NO960065L - Fremgangsmåte og anordning for tilveiebringelse av overgang mellom netteierside og nettbrukerside i et telekommunikasjonsnett - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og anordning for tilveiebringelse av en overgang mellom netteierside og nettbrukers ide i et telekommunikasjonsnett for telefoni og data.

Det er idag vanlig å koble netteierkabelen til en koblingsplint og la nettbrukerkabelen strekke seg fra utgangsterminalene derav. Slike koblingsplinter har kontakter der visse partier av disse er utsatt for korrosjon og forringelse, hvilket i visse tilfeller kan føre til galvanisk brudd og tap av signalforbindelse, eller at motstanden i kabelforbindelsen økes. Det har derfor lenge vært et stort ønske, ikke minst fra netteiere å kunne unngå disse problemer.

Videre er det kjent at den høy-ohmige motstandsavslutning av netteierkabelen oftest blir utført ved første bruker-apparat hos nett brukeren. Dette er særlig tilfellet i forbindelse med installasjon i private husstander.

Dette betyr at det er forholdsvis lett å foreta tapping av telefonlinjer ved at den som utfører dette kobler seg inn på nett-eierens koblingsbokser ett eller annet sted på linje-nettet, fortrinnsvis relativt nær nett-eierens eiendom. I praksis betyr dette at det blir relativt vanskelig på en automatisk måte å oppdage slik manipulering eller tapping, og nett-brukeren som er uvitende om denne tapping får overraskende og for ham uforståelige regninger for medgått bruk.

Ettersom teknikken og tendensen til denne type tappingssvindel har tiltatt, særlig i forbindelse med utvidede teletjenester, er antallet av klager vedrørende uforståelige "tellerskritt" og mistanker om tapping økt i betydelig grad.

For nett-eierne er dette et betydelig problem, ettersom undersøkelser er både tid-krevende og kompliserte, samt at det ikke alltid er like enkelt å oppdage hvor telekabelen er blitt tappet.

Det oppstår også til stadighet diskusjoner m.h.t. hvem som er reelt ansvarlig for tappingen av telekabelen, og nett-brukeren blir ofte en tapende part.

Den foreliggende oppfinnelse tilsikter derfor på en enkel måte å tilveiebringe en fremgangsmåte og anordning av den innledningsvis nevnte type, og der de nevnte problemer løses på en uhyre enkel måte ved i realiteten å tilveiebringe et veldefinert grensesnitt (ansvarsområde) mellom nett-eier og nett-bruker, enten nett-brukeren er en privatkunde eller en bedriftskunde.

Fremgangsmåten og anordningen kjennetegnes slik det fremgår av de vedlagte patentkrav.

Oppfinnelsen skal nå nærmere beskrives under henvisning til de vedlagte tegninger, der: Fig. 1 viser skjematisk et typisk telekommunikasjonsnett mellom en sentral og abonnenter, Fig. 2 viser en typisk koblingsplint der anordningen, ifølge oppfinnelsen er inkorporert. Fig. 3 viser i forstørret tverrsnitt en koblingsplint utformet i henhold til prinsippene for foreliggende oppfinnelse.

På fig. 1 er vist en sentral 1 der det, som eksempel er vist ut fra sentralen en kabel 2 bestående av to ledningspar 3, 3' og 4, 4'. I det viste eksempel er disse ledningspar

ført gjennom koblingsskap 5 og 6 før forgrening skjer i et ytterligere koblingsskap 7. Ledningsparet 3,3' avgrenes fra skapet 7 ved hjelp av et ytterligere ledningspar 8, 8' og føres inn til inngangen 9' på en netteierkoblingsplint 9, og der utgangen 9" danner grensesnitt for en privatkunde. Ledningsparet 8, 8' avsluttes på siden 9' av grensesnittet 9 ved hjelp av en høy-ohmig motstandskomponent 10. Koblings-forbindelser 11 og 11' mellom inngangssiden 9' og utganssiden 9" symboliserer i realitet de mulige koblingsmuligheter som er til stede i en koblingsplint, dvs. fast, permanent forbindelse, forbindelse via skillebryter eller via en koblingskomponent, f.eks. strømsikring. Utgående side 9" danner videre forbindelse via et ledningspar 12, 12' med en normaltilkobling N, angitt med henvisningstallet 13, f.eks. et telefonapparat.

Fra ledningsparet 4, 4' er det ført en avgrening til en koblingsplint 14 ved hjelp av et ledningspar 15, 15'. Ledningsparet 15, 15' avsluttes på inngangssiden 14' av koblingsplinten 14. Koblingsplintens utgangsside 14' fungerer som grensesnitt mellom nett-eier og nett-bruker, og der i det valgte eksempel nett-brukeren er en bedriftskunde. Ledningsparet 15, 15' avsluttes på koblingsplintens utgangsside 14" med en høy-ohmig motstandskomponent 16. Fra ledningsparet 15, 15' er det forbindelse over til nett-brukersiden 17 ved hjelp av forbindelser 17, 17' for videre forbindelse med eksempelvis et vanlig teleforbindelsebruksapparat N angitt med henvisningstallet 18, idet forbindelsen mellom brukersiden 17 (f.eks. en hussentral) og bruksapparatet 18, f.eks. et telefonapparat, tilveiebringes ved hjelp av ledningspar 19, 19'. Ved at brukersiden 17 f.eks. er en nettbrukersentral, kan biapparater B tilkobles ved hjelp av ledningspar 21, 21'.

Selv om det er vist ledningsforbindelser bestående av typiske ledningspar, skal det umiddelbart forstås at det er tenkelig å anvende kabelforbindelser som inneholder mer enn to ledninger til hver nettbruker, dvs. at forbindelsen til netteiersiden av en koblingsplint likeledes kan ha flere ledninger eller ledningspar pr. brukskurs.

Fig. 1 skal således kun tjene til å belyse oppfinnelsestanken uten på noen måte å ansees å være begrensende for denne.

Videre vil det forstås at det i tillegg til motstandskomponentene 10, 16 eventuelt kan tilkobles andre elektroniske eller elektriske komponenter, alt avhengig av det aktuelle behov.

På fig. 2 er vist, sett fra siden, en typisk koblingsplint, her for enkelhets skyld benevnt med henvisningstallet 22. Koblingsplinten i fig. 2 er sett fra utgangssiden. Koblingsplinten består av en boksdel 22' og en lokkdel 22", idet lokkdelen kan føres ned over boksdelen 22' og der sneppes på plass eller fastgjøres på annen måte. Koblingsplinten er forsynt med knivkontakter 23 og 23' for hver ledningsstrekning, slik det tydeligere fremgår av fig. 3. I eksemplet i fig. 3 går knivkontaktene 23 og 23' nederst over i respektive krysskoblingselementer 24 og 24'. Den type av koblingsplint som er vist i fig. 3 er en typisk "bryteplint", f.eks. laget av Krone AS, Oslo under betegnelsen LSA-PLUS®.

Krysskoblingsdelene 24, 24' bevirker at de to knivkontaktene 23 og 23' er galvanisk i kontakt med hverandre, og krysskoblingsdelene 24, 24' representerer således f.eks. forbindelsen 11 på fig. 1.

Krysskoblingskontaktene 24, 24' kan eventuelt tvinges fra hverandre ved hjelp av bryteplugg (ikke vist) som kan innføres gjennom et hull 25 i dekslet 22'. Dersom

krysskoblingsdelene 24 og 24' er i avstand fra hverandre, betegnes plinten 22 som en "skilleplint". Dersom delene 24 og 24' eventuelt utgjøres av en enhetlig del, dvs. at også knivene 23 og 23' er enhetlige, benevnes plinten som en "koblingsplint". Slike

ytterligere varianter er i og for seg kjente for fagmannen og markedsføres blant annet av firmaet Krone AS, Oslo.

Det krysskraverte området i fig. 3 betegnet med henvisningstallet 26 er normalt beregnet for fastgjøring til holdeskinner eller lignende.

Som vist på fig. 2 er f.eks. to ledningspar på koblingsplinten 22, f.eks. lednings-parene IA, B og 2A, B avsluttet i en motstandskomponent, henholdsvis 27 og 28. Dersom det er lite tilgjengelig plass i plintboksen 22', kan motstandskomponentene 27, 28 eventuelt være såkalte overflatemonterte innretninger (SMD). En vesentlig høyde av den boksformede delen 22' av plinten 22 fylles med et støpemateriale 29, f.eks. en epoksy, som utfyller en vesentlig del av det tilgjengelige hulrom i boksen 22', idet særlig nedre parti av knivkontaktene 23, 23' dekkes av dette støpematerialet i tillegg til at en del av kontaktdelen 24, 24' blir nederst dekket. I tillegg blir, som vist i fig. 3 og som antydet med skraveringen i fig. 2 også motstandskomponenten 27 (og 28) dekket av dette støpematerialet 29. Dette gir for det første den fordel at plinten 22 får elektriske komponenter som ved innstøpningen er beskyttet mot ytre påkjenninger, slik som f.eks. kondens, fuktighet, vibrasjoner, støv, smuss eller forurensninger, men ikke minst viktig er det at slike komponenter ikke vil kunne fjernes, slik som komponenten 27 (og eventuelt 28).

Selv om det her er vist og beskrevet at støpematerialet fortrinnsvis tilføres koblingsplintens boksdel som en etterforsegling, er det allikevel tenkelig at det ved hjelp av passende teknikk kunne skje en direkte innstøpning i selve boksens 22' legeme.

Innstøpningen har også den fordel at den på en effektiv måte beskytter det ombøyde partiet nederst på knivkontaktene 23, 23' mot typisk korrosjon.

Etter at ledninger er montert på plinten, vil man fra sentralen via f.eks. ledningspar 3, 3' kunne foreta en innmåling på linjen for å definere dens karakteristiske motstands-verdi, hvorved man senere lett kan se hvorvidt det foregår en tapping eller manipulering av telelinjen. Slik etterkontrollering av telelinjens impedans kan skje eventuelt automatisk eller på annen regelmessig måte, slik at eventuell forringelse eller manipulering av kabelen ut fra sentralen 1 lett blir oppdaget. På denne måte vil netteieren få en god mulighet til å rette opp eventuelle feil eller forsøk på svindling lenge før kunden eventuelt merker noe. Eventuell tapping av linjen på bruker-siden vil få liten betydning for telelinjens impedans slik den sees fra netteierens sentral 1, mens tapping på netteier-siden av grensesnittet gir umiddelbar og lett registrerbar endring av impedansen.

På denne måte vil netteieren kunne tilby sine kunder maksimal service, et sikkert nett og det oppnås derved en større tillit hos kundene.

Et viktig poeng ved den foreliggende oppfinnelse er at netteieren vil kunne få en total overvåkning av sine linjer frem til grensesnittet mot brukeren, idet det på nettbruker-siden av grensesnittet i realitet er fri konkurranse og man kan operere med mange forskjellige leverandører, selv hos en og samme kunde.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for tilveiebringelse av en overgang mellom netteierside og nettbrukers ide i et telekommunikasjonsnett for telefoni og data, karakterisert ved at overgangen tilveiebringes i en koblingsplint, der utgående side av netteier delen i koblingsplinten definerer et grensesnitt mellom netteier og nettbruker i telekommunikasjonsnettet, og at det på nevnte utgående side av koblingsplinten anbringes i det minste mellom ett sett av ledningspar-kontakter en elektrisk eller elektronisk komponent, f.eks. høy-ohmig motstandskomponent, o g/ eller koblingsplinten forsynes med en forsegling, der forseglingen fortrinnsvis utføres ved å anbringe et støpemateriale i koblingsplintens boks eller la støpematerialet utgjøre enhetlig del av boksen, slik at støpematerialet delvis omgir kontaktene i plinten og fullstendig inneslutter eventuelt anbragt komponent.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, der koblingsplinten har minst to ledningskurser, karakterisert ved at noen, men ikke alle av settene forsynes med en elektrisk eller elektronisk komponent.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert v e d at den forseglede, eventuelt komponentforsynte, koblingsplinten anbringes i tilknytning til kabel inntaket for nettbrukerens eiendom.

4. Anordning for tilveiebringelse av en overgang mellom netteierside og nettbrukerside i et telekommunikasjonsnett for telefoni og data, karakterisert ved at overgangen utgjøres av en koblingsplint, der utgående side av netteier delen i koblingsplinten definerer et grensesnitt mellom netteier og nettbruker i telekommunikasjonsnettet, og at det på nevnte utgående side av koblingsplinten er anbragt i det minste mellom ett sett av ledningspar-kontakter en elektrisk eller elektronisk komponent, f.eks. høy- ohmig motstandskomponent, o g/ eller koblingsplinten er forsynt med en forsegling, der forseglingen fortrinnsvis utgjøres av et støpemateriale som er anbragt i koblingsplintens boks eller som utgjør enhetlig del av boksen, slik at støpematerialet delvis omgir kontaktene i plinten og fullstendig inneslutter eventuelt anbragt komponent.

5. Anordning som angitt i krav 4, der koblingsplinten har minst to kabelkurs-sett, karakterisert ved at noen, men ikke alle av settene forsynes med en elektrisk eller elektronisk komponent.

6. Anordning som angitt i krav 4 eller 5, karakterisert v e d at den forseglede, eventuelt komponentforsynte koblingsplinten er anbragt i tilknytning til kabelinntaket for nettbrukerens eiendom.

7. Anordning som angitt i et eller flere av kravene 4-6, karakterisert ved at koblingsplintens kontakter fortrinnsvis er av knivkontakttypen, og at kontaktene i hver ledningskurs , dvs. henholdsvis på plintens kabelside (inn-siden) og på krysskoblingssiden (ut-side), enten er permanent forbundet, eller er atskillbare, f.eks. ved hjelp av bryteplugg, eller er i kontakt med hverandre via en sammenkoblingsdel, f.eks. en strømsikring .

8. Anordning som angitt i et eller flere av kravene 4-7, karakterisert ved at det nevnte støpematerialet er et herdbart plastmateriale.