NO900961L - Fottoey. - Google Patents

Abstract

'Fottøy med såleinnleggsdel laget av fleksibelt materiale og dannet med et dobbeltlag slik som et evre lag (2) og et nedre lag (). Mellom de to lag er det et rom som utgjør et lukket hulrom (4) som er fylt med et materiale i flytende tilstand.obbeltsålen (1) av fottøyet danner et lukket ikke oppdelt hulrom (4) som strekker seg over hele lengden av sålen (1) mens minst ett av dobbeltlagene har et tykkere og/eller hardere lag på trykkpunktene som oppstår i løpet av statisk og/eller dynamisk belastning av sålen (1) fra foten,. spesielt i området ved helen, den tverrstripete muskulator og tåputene, hvor i tillegg minst ett av dobbeltlagene delvis eller fullstendig omfatter avbøyningsribbex- (8) og spor () som fremmer eller eller forhindrer strømmen av det innelukkete ufleksible materiale av flytende fase på på forhånd bestemt måte.

Description

FOTTØY

Foreliggende oppfinnelse angår fottøy med to såler som ligger over hverandre, hvor to lag innelukker et hulrom som inneholder et på forhånd bestemt medium.

Friske mennesker står i mesteparten av sin arbeidstid, desto mer i løpet av sin fritid, og ved forandring av posisjonen overføres vekt som oppstår i sin helhet til føttene, og som en følge ligger svært viktige krav i at foten bør ha et fottøy som støtter optimalt de spesielle trekk hos foten i enhver gitt posisjon.

Et passende utformet fottøy behandler ikke bare foten i seg selv forsiktig, men har også en fordelaktig innvirkning på ankel, knær, leddbelastning, ryggsøyle og nakke, samt tilhørende muskler. I teknisk litteratur som angår hel-setilstander er mange data til disposisjon som forklarer grunnene til bevegelseslidelser som kan føres tilbake til bæring av uriktig fottøy, slik som f.eks. at bæring av uriktig fottøy også kan forårsake vaskulære lidelser.

Foten hos mennesker, i hovedsak hele benet, er underkastet vesentlig dynamisk belastning i løpet av løping, og spesielt under enhver sportlig aktivitet.

Belastningsstørrelsen som blir pålagt foten respektive benet avhenger i hovedsak av belastningsoverføringsproses-ser. Dersom belastningen overføres til foten over en kort tid på sjokklignende måte kan effekten være skadelig for foten, benet og leddene. En slik belastningsoverføringspro-sess finner sted når man løper på hard bakke eller bærer fottøy med harde såler og løper med uforholdsmessig høy hastighet. Medisinsk praksis fører plutselig inntreffen av vaskulære lidelser tilbake til dynamiske belastinger av ovenfor nevnte karakter.

Til en viss grad kan en bedre situasjon fremskaffes dersom belastning overføres gradvis til fot og ledd. En slik tilstand inntreffer dersom man løper på et mykere underlag, f.eks. et teppe, eller fint gress.

Belastning som virker på foten og på leddene vil imidlertid bli påvirket i vesentlig grad av hvilken del av sålen som belastes og i hvilken grad den virker inn på de enkelte faser av belastningsoverføring. Fra dette synspunkt kan betingelser som nærmer seg ideelle observeres dersom man går, løper eller spaserer på mykt sand, barbent og med forskjellige intensiteter.

For å oppsummere hva som er blitt sagt, vil den minste belastning tilføres henholdsvis foten, leddene og ryggsøylen og musklene dersom belastning overføres til sålen gradvis og ikke på sjokklignende måte, og det tas hensyn til at den størst mulige overflate av sålen bør motta belastningen, og delene bør alltid utsettes for belastninger over passende tid.

Uheldigvis kan man ikke velge kvalitet av den mark man går eller løper på, og følgelig må konstruksjonen av fottøyet som man bærer ha den utformning som synes å være mest egnet for å tilfredsstille nevnte krav. Det kan nevnes at generelt tilfredsstiller kjente fottøy ikke disse krav.

Fottøy har vært kjent hvor sålen er laget av et eller annet elastisk materiale, så som gummi eller et eller annet syntetisk materiale. En såle laget av slikt elastisk materiale reduserer graden av sjokklignende belastning på foten, men ulempen ved en slik utforming ligger i at den ikke passende tilpasser seg formen til såleoverflaten. Fottøy pleier å produseres i store serier med karakter av masseproduksjon, slik at ingen mulighet blir gitt for å sikre tilpasning til individuelle forskjeller. Fottøy pleide å bli gjennomsnittlig utformet på basis av serielt foretatte målinger, og det er umulig å vurdere ytterligere individuelle forskjeller innen et størrelsesområde som er blitt oppnådd ved gjennomsnittsvurdering i løpet av produksjon på fabrikksnivå.

Det er blitt forsøkt å fremstille såledelen av fottøyet fra overlagte deler som er bygget sammen og lagt over hverandre. En slik løsning er beskrevet i tysk patent DE-AS 2 924 716. Enkelte deler er laget av harde og/eller fleksible materialer, eller én av delene kan plasseres om en innersåle på den andre. Grunnet den vesentlige variasjon av såler for mennesker var løsningen ikke i stand til å sikre ideell posisjon av sålen, og som en konsekvens kunne løsningen ikke bli utført i stort omfang.

Såler for fottøy har også vært kjent med hvilke et lukket hulrom er dannet mellom to elastiske materialer og et fluidum er inneholdt i nevnte hulrom.

Et eksempel for denne løsning er gitt i patent US-PS 4,342,157, som beskriver et hult rom i sålen. Med denne løsning inneholder hulrommet en pute som er blitt delvis fylt med en væske. Faktisk er dette intet annet enn en slange med tynne fleksible og elastiske, ikke-porøse vegger som støttes av sidene til hulrommet. Således er ca. 70 - 95 % av puten fylt med væske under trykk, og eventuelt kan gass under trykk innføres over væskelaget. Ulempen med denne løsning ligger i at gangen blir ustabil.

I Patentet US-PS 4,445,284 er det beskrevet en sko hvor såledelen inneholder forlengete celler. Cellene inneholder væske, luft eller et annet egnet fluidum, hvor strømmen kontrolleres ved hjelp av stoppventiler. I tillegg til den kompliserte utførelsesform viser den samme ulemper som den tidligere, idet bæring fører til en usikker og ustø gange.

US-PS 4,472,890 beskriver en løsning, hvor hulrommet dannet i skosålen har en pute fylt delvis med en væske, hvor puten er fremstilt av et elastisk, ikke-porøst materiale og har tynne vegger. Slangen inneholder væske under trykk. Denne løsning er imidlertid meget bedre for å overføre kraftpå-virkninger enn de tidligere, men man konfronteres med vanskeligheter i løpet av produksjon og bruk, og disse problemer kunne til nå ikke løses.

Britisk patent GB-PS 1 525 476 beskriver en innersåle som består av to deler laget av et eller annet fleksibelt materiale og mellom disse er det en eller annnen væske, som f.eks. vann. Innersålen er delt i fire deler adskilt fra hverandre, hvor de enkelte områder ikke står i kontakt med hverandre. Vanntrykk kan justeres til den ønskete størrelse. Problemene er identiske med de tidligere beskrevne.

Tysk patentbeskrivelse DE-OS 2809 011 beskriver sportssko utstyrt med en luftcelle med en stoppventil. Men hensyn til hele såleoverflaten kan løsningen med luftcellen ikke bli ansett som en fullverdig løsning, og manglene behøver ingen forklaring.

I EPA-patent 0 122 985 er det beskrevet en sko som krysses av en kanal inneholdende luft under trykk, og mangelen ved denne løsning ligger i at med hensyn til hele sålen er mulighet for sikker gange ikke gitt.

Patentbeskrivelse US-PS 4,392,104 og US-PS 4,462,171 vedrører fottøy med dobbeltvegget såle. Med begge løsninger er det luft i kanalene mellom den nedre og øvre såledel, hvor lufttrykket reguleres ved hjelp av ventiler. Disse løsninger krever meget kompliserte fremstillingsforhold, og de gir ikke stabilitet, følelse av sikkerhet under bevegel-se, og følgelig er de ikke utbredt i stort omfang.

Av kjente typer fottøy gir de nevnte løsninger mer eller mindre ideell støtte, men de har flere ufordelaktige trekk som forhindrer generell anvendelse. En vanlig svakhet ligger i at laget som omslutter hulrommet på toppen er av samme tykkelse som såleoverflaten, elastisitet tilfredsstiller ikke kravene, den er ikke i stand til å ta opp formen av

såleoverflaten med den ønskete raskhet og fullstendighet.

En annen mangel ligger i med hensyn til at overflatedelene, at de to lag som ligger mot hverandre, lett glir på hverandre ved innvirkning av glidekraftkomponenter og som en følge av dette får personen som bruker fottøyet en følelse av usikkerhet. Koblingen mellom de to lag som er blitt festet til hverandre blir revet opp etter kort bruk idet de to lag som ligger på hverandre ofte glir og i relativt stor utstrekning er underkastet vesentlig belastning, og som en følge blir sammenlimte materialdeler revet fra hverandre. Dersom nå i dette tilfelle luft blir brukt som fluidum, forlater luftmassen under overtrykk hulrommene. En ytterligere ulempe ligger i at ved øke belastningen blir luften sammenpresset og ofte i en slik grad at det mål som er satt ikke lenger kan erholdes.

Et videre felles ufordelaktig trekk ved kjent fottøy av den angitte karakter ligger i at både i belastet og ubelastet tilstand holder de foten enten for stramt eller umotivert løst. I tilfelle med løs innelukning, i hovedsak under sportsaktiviteter, blir foten ikke i det hele tatt støttet skikkelig av fottøyet og på bakken, mens i stram tilstand struper fottøyet arteriene i foten, selv i ubelastet tilstand. Det kan bli ansett som en ideell tilstand dersom blodsirkulasjonen i venene i den ubelastete tilstand er uhindret og dersom arbeide blir utført kan blodet alltid sirkulere fritt i årene dersom foten f.eks. kommer i en ubelastet tilstand under gange eller løp.

Formålet med oppfinnelsen er å utvikle et fottøy som tillater at såleoverflaten hos foten holdes oppe mot såledelen av fottøyet på en ideell måte i løpet av belastning resp. bruk, hvor personen som bærer skoen alltid bør føle stabil støtte for foten, og hvor årene i de omliggende kroppsdeler i værste fall kan presses sammen i de begrensete belastningsperioder.

Følgelig angår oppfinnelsen et fottøy med en såledel laget av et elastisk materiale formet som et dobblet lag - et nedre og et øvre lag -, mens det mellom de to lag er et rom som danner et hulrom som er blitt fylt med et materiale i flytende fase, og hvor løsningen kan karakteriseres ved at den dobbelte såle til fottøyet danner ett enkelt udelt lukket rom som strekker seg over den fulle lengde av sålen. Minst ett av dobbeltlagene er formet slik at på kraftpunktene som oppstår under statisk eller dynamisk belastning av fotsålen, så som i området til helene, den tverrstripete muskulator og dessuten i området til tåballene, er det et fortykket og/eller herdet lag, samt at det minst på en del eller hele av ett dobbeltlag foreligger styreribber og utsparinger som er dannet for å danne og/eller hemme strømmen av det innelukkete ufleksible materiale av flytende fase i henhold til en på forhånd bestemt systematisk størrelsesorden.

Med en foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen er føreribbene og/eller utsparingene i fottøyet kurver som gjentar seg selv og/eller labyrintkurver og/eller enhver annen avledende anordning, hvor den gjensidige avstand mellom belastningspunktene er den minst mulige.

Ved en ytterligere foretrukken utførelsesform av fottøyet ifølge oppfinnelsen, dersom fluidumsrommet til fottøysålen er blitt dannet som et dobbeltlag, blir dette forbundet med koppdelen av skoen, og også utformet med et dobbeltlag, passende med skolegemet.

Det er ansett som fordelaktig om den lukkete romdel som er blitt dannet i skolegemet, dannes som et rørsystem av et kanalsystem, adskilt delvis eller fullstendig, og står i kontakt med det flytende rom av fottøysålen dannet som et dobbeltlag.

Det er også ansett som fordelaktig, at fottøyet ifølge oppfinnelsen er utformet slik at minst én av dobbelt-lag-sålen til fottøyet er delvist eller fullstendig forbundet med et elastisk syntetisk materiale, eventuelt med lukkete celler, eller med ethvert lignende materiale.

I henhold til oppfinnelsen kan en ytterligere utførelsesform av fottøyet karakteriseres ved at ribbene dannet på én av sålene i fottøyet er utformet for å passe inn i utsparingene.

Utførelsesformen er også betraktet som fordelaktig hvor tråoverflaten til sålen av fottøyet er dannet med et eller annet mønster, i hovedsak på belastningspunktene, og laget av et eller annet slitebestandig materiale med holderibber og festeribber som er egnet for å utøve reaktive krefter mot kraftretningseffekter.

Til slutt er utførelsesformen regnet som fordelaktig hvor materialet av flytende fase brukt for dette formål er et fluidum med tetthet 0,5-2g/cm<3>, med en viskositet som er mindre avhengig av temperatur, så som f.eks. silikonolje eller en blanding derav, eller enhver annen molekylær flytende substans.

Oppfinnelsen vil bli beskrevet i detalj ved hjelp av foretrukne utførelsesformer som her virker som eksempler ved hjelp av de medfølgende tegninger, hvor:

Figur 1 gir et skjematisk tverrsnitt,

Figur 2 tverrsnittet av en annen utførelsesform,

Figur 3 et skjematisk tverrsnitt av en ytterligere foretruk-ket utførelsesform,

Figur 4 er også et tverrsnitt, mens

Figur 5, 6 og 7 gir eksempler på detaljer som er egnet for

enhver av utførelsesformene ifølge oppfinnelsen.

Som det kan observeres i figur 1 består sålen 1 av fottøyet av et øvre lag 2 og et nedre lag 3, laget av ethvert egnet fleksibelt materiale, elastisk syntetisk materiale eller gummi, eller ethvert annet materiale med lignende særtrekk. Det øvre lag 2 og det nedre lag 3 er festet til hverandre - f.eks. limt - på i og for seg kjent måte, slik at det mellom disse dannes et lukket hulrom 4. Sammenkobling mellom det øvre lag 2 og det nedre lag 3 kan sikkert løses ved å bruke et eller annet legeme med klemmekarakter og på en slik måte at det danner et bånd 5 eller enhver annen lignende anordning som omgir hele omkretsen av sålen 1 til fottøyet. Sålen 1 av fottøyet kan festes til de øvre deler på enhver kjent måte.

Det øvre lag 2 som begrenser et hulrom 4 kan være dannet med en langsgående endret tykkelse, samt eventuelt også tvers-gående. På de nedre deler av tærne og under midtre del er det øvre lag 2 vesentlig tynnere enn på de andre deler. Passende spalting av øvre lag 2 på de tidligere nevnte steder kan utføres ved å danne utsparinger 7, hvor det ved siden av utsparinger 7 kan finnes ribber 8.

Det er selvsagt at utsparingene 7 ikke strekker seg utover kanten av det øvre lag 2 for å oppnå at kantene av det øvre lag 2 og det nedre lag 3, som har til hensikt å være koblet sammen, kan ligge mot hverandre med en glatt overflate.

Hulrom 4 inneholder en væske med en viskositet som er høyere enn viskositeten til vann, og materialet avhenger mindre av forandringer i temperatur, og tettheten er lik 0,5-2 g/cm<3>. På en slik måte kan f.eks. silikonoljer, blandinger derav eller enhver annen substans som er molekylært flytende bli brukt for dette formål. I dette tilfelle, dersom fottøyet er i ubelastet tilstand, er overflaten av øvre lag 2 dekket med en innersåleforing 9 plan, mens nevnte plane overflate er parallell med overflaten dannet med mønstret som utgjør tråoverflaten av nedre lag 3. Såsnart fottøyet belastes med vekten av brukeren beveger øvre del 2 seg mot nedre del 3 og under tærne i delen mellom tåputene og den tverrstripete muskulatur, såvel som under helene som støtter opp mot det nedre lag 3, mens delen av det øvre lag 2 buler seg oppad, nemlig den del som ligger under henholdsvis tåputene, den tverrstripete muskulatur og helene. Som en følge av dette, i løpet av bevegelsen av øvre lag 2 og nedre lag 3 mot hverandre, vil væske som har vært opprinnelig fordelt jevnt i hu<1>rommet 4 bli samlet opp under de tynnere deler av det øvre lag 2 og presser disse tynne lag oppad. Som et resultat vil sålen bli støttet som om man gikk på et materiale av teppe- eller sandkarakter. Dersom, om formen til foten i denne tilstand forandret seg mens man gikk eller sprang, vil samtidig formen av det øvre lag 2 også forandres og den passer fullstendig til såleoverflaten av foten. Når belastningen minker inntar sålen 1 av fottøyet sin opprinnelige posisjon.

Utsparinger 7 kan være rette eller buet eller kurver som griper inn i seg selv eller labyrintkurver.

Under henvisning til figur 2 er utførelsesformen av fottøyet som kan observeres her forskjellig med hensyn til utførel-sesformen ifølge figur 1 ved at det på den indre overflate av det nedre lag 3 er dannet utsparinger 7 og ribber 8. Nevnte ribber 8 er passende formet i full lengde av fottøyet og de må oppfylle en dobbelt rolle. Én av oppgavene ligger i å forhindre utglidning av de to lag på hverandre når det øvre lag 2 ligger på det nedre lag 3 i belastet tilstand under virkningen av kraftkomponenten som er overført av foten fra det øvre lag 2 som er parallell med den langsgående retning eller tverr-retningen av skoen. Hvis langs omkretsen av det øvre lag 2 og det nedre lag 3 forsterknin-gen, sammenkoblingen av sålen 1 av fottøyet ble revet i stykker, sprukket, kan glidning inntreffe. Den andre oppgave ligger i at med lik tykkelse som sålen 1 av fottøyet kan en større masse av væske bli anbragt i hulrommet 4, idet utsparingene 7 mellom ribbene 8 også lagrer væsken.

Med utførelsesformene som kan observeres i figurene 1 og 2, er utsparingene 7 og ribbene8i det øvre lag 2 anbragt bare i den del som ligger under tærne og fotbuen.

Med utførelsesformen ifølge figur 3 finnes under såleforingen 9 av det øvre lag profiler 7a, og i tillegg blir, i delene som ligger ved siden av rillene på det øvre lag 2 som inneholder profilene 7a, på den del som ligger mot det lukkete hulrom 4, utsparinger 7 og ribber 8 dannet. Ribbene 8 som er dannet og omsluttet av utsparingene 7 forhindrer glidning av overflatene av det øvre- lag 2 og det nedre lag 3 som ligger på hverandre.

Med utførelsesformen som vist i figur 3, er under delene av såleoverflaten til foten, på hvilken - i ubelastet tilstand av foten - det øvre lag 2 ligger opp mot såleforingen 9, i overflaten av det nedre lag 3, profiler 10 utformet som tillater at i løpet av deformeringen av øvre lag 2 kan hver enkelt del av materialet underkastes strekkbelastning, og som en følge av dette vil materialdelen som er blitt utsatt for den største belastning bli utsatt for en mindre forlen-gelse enn utførelsesformen ifølge fig.l og 2, noe som betyr at materialet av øvre lag 2 belastes proporsjonalt med strekkspenningen.

Som det går tydelig frem fra utførelsesformen ifølge figur 4, er langs omkretsen av hulrommet 4 åpninger 15 dannet, gjennom hvilke røret 11 strekker seg inn i den øvre del6av fottøyet, og står i kontakt med hulrommet 4. Essensielt er rørene 11 anbragt langs sålen 1 av fottøyet og den øvre del 6, dvs. langs pereferien derav. Rør 11 er dannet med elastiske vegger som strekker seg ved økningen av det indre trykk. Eventuelt kan rørene 11 være koblet sammen med horisontalt anordnete sammenkoblingsrør 12 og følgelig danner hulrom 4, de oppstikkende rør 11 og sammenkob-lingsrørene 12 et kontinuerlig rom som er fullstendig fylt med væsken. Dersom nå ved belastningen overført av foten det øvre lag 2 av sålen 1 av fottøyet nærmer seg nedre lag 3, vil volumet av hulrommet 4 bli redusert, en del av væsken strømmer fra hulrommet 4 inn i rørene 11 og de sammenkoblende rør 12, disse strekkes som en følge derav, den øvre del 6 vil forme seg nærmere til foten og anklen enn tidligere og foten støttes på en sikker måte. Såsnart belastningen på foten minker tar hulrommet igjen opp sin opprinnelige form, delen av væsken som er blitt presset inn rørene 11 og de sammenkoblende rør 12 strømmer tilbake til hulrommet 4, den øvre del 6 omslutter foten og anklen på en løsere måte, og som en konsenkvens kan blod strømme fritt i årene.

Figurene 5, 6 og 7 illustrerer tverrsnittet av såleelemen-tene til fottøyet. Som det er tydelig fra figurene blir holderibber 13 og festeribber 14 dannet på tråoverflaten. Mønstret forandrer seg avhengig av belastning.

Fordelene ved fottøyet ifølge oppfinnelsen er som følger:

I enhver bruksform passer sålen 1 av fottøyet fullstendig til hele overflaten av sålen i enhver bruksfase, den støtter foten likt, uavhengig av formen av sålen til foten.

På såleoverflaten øker belastningen for en viss periode og starter fra null til den høyeste verdi, og følgelig vil hverken foten eller anklen, kneet, ryggsøylen eller mu-skulaturen bli utsatt for sjokklignende belastninger som er skadelige for helsen. Enkelte belastningspunkter blir regulert avhengig av den påførte belastning. Rullende trykkfordeling som følger belastningen er fullstendig sikret, samt fleksibilitet av sålen til fottøyet er godt regulert.

En ytterligere fordel ligger i at fottøyet inneslutter foten, anklen og benet tett dersom disse underkastes belastning og i ubelastet tilstand er omslutningen løs hvor fri blodstrømning forhindres kun i kort tid. Under periodene uten mellomliggende belastning inntreffer ingen belastning.

Ved å bruke en ikke-sammenpressbar væskefylling med en høyere viskositet enn vann, har personen som bruker fottøyet alltid følelsen av at foten er sikkert og stødig støttet opp. Væskefyllingen har ikke en tendens til å diffusere fra det lukkete rom eller forlate hulrommet, f.eks. via porene.

Claims (8)

1. Fottøy laget av et elastisk materiale som er blitt dannet med et dobbeltlag - et øvre lag og et nedre lag - som danner sålen av fottøyet, hvor det mellom de to lag er et rom som danner et hulrom som er fylt med et materiale i flytende fase, karakterisert ved at dobbeltsålen (1) av fottøyet danner et lukket, ikke oppdelt hulrom (4) som strekker seg over hele lengden av sålen, mens minst ett av dobbeltlagene har et tykkere og/eller hardere lag på kraftpunktene som oppstår i løpet av statisk og/eller dynamisk belastning av fotsålen spesielt i området omkring helen, den tverrstripete muskulatur og tåballene, og i tillegg på minst ett av dobbeltlagene er det delvis eller fullstendig avbøyende ribber (8) eller utsparinger (7) som fremmer eller forhindrer strømmen av det innelukkete ufleksible materiale av flytende fase i en på forhånd bestemt grad.

2. Fottøy ifølge krav 1, karakterisert ved at ribbene (8) og/eller utsparingene (7) er kurver som går inn i seg selv og/eller labyrintkurver eller ethvert annet avbøyende legeme, hvor gjensidig avstand mellom belastningspunktene er minst.

3. Fottøy ifølge krav 1, karakterisert ved at væskerommet av fottøysålen (1) som er blitt dannet som et dobbeltlag er forbundet med den øvre del (6) av fottøyet som også er dannet som et dobbeltlag, i det minste på visse steder av skolegemet.

4. Fottøy ifølge krav 3, karakterisert ved at det i den øvre del (6) av fottøyet er fullstendig eller delvis adskilte rør (11) med elastiske vegger samt eventuelt sammenbindende rør (12) som står i kontaKt med væskerommet av fottøysålen (1) som danner et system eller et kanalsystem.

5. Fottøy ifølge ethvert av kravene 1- 4, karakterisert ved at minst én av den dobbelt-sjiktete fottøysåle (1) er forbundet delvis eller fullstendig med et elastisk materiale eller syntetisk materiale med lukkete celler eller ethvert annet egnet materiale.

6. Fottøy ifølge ethvert av kravene 1-5, karakterisert ved at ribbene (8) som er blitt dannet på én av sålene av fottøyet passer inn i utsparinger (7) på den andre fottøysåle (1).

7. Fottøy ifølge ethvert av kravene 1-6, karakterisert ved at tråoverflaten av fottøysålen (1) er utformet med i og for seg kjente mønstre eller det finnes holderibber (13) eller festeribber (14) laget av slitasjebestandig materiale for å utøve reaktive krefter for å motvirke retningene av krafteffekten.

8. Fottøy ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at materialet av den flytende fase er et fluidum med en tetthet på 0,5-2g/cm <3> , hvilken viskositet avhenger lite av temperaturen, så som f.eks. silikonolje eller blandinger derav, eller ethvert annet lignende, molekylært, flytende materiale som kan brukes for dette formål.