NO881024L - Oljeutvinningsprosess under anvendelse av tyngdekraften. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen er rettet mot en forbedret fremgangsmåte for utvinning av olje fra underjordiske, relativt tykke oljefor-masjoner. Oppfinnelsen vedrører spesielt utvinning av oljeolje fra slike formasjoner hvori et overflateaktivt middel og et bevegelighetskontrollmiddel, alene eller sammen med flere valgfrie midler, blir injisert inn i formasjonen ved forutbestemt, vertikalt delte deler av oljeformasjonen.

Ved utvinning av olje fra underjordiske formasjoner, blir oljen vanligvis først ekstrahert ved primærutvinningsteknik-ker som baserer seg på naturlig forekommende reservoar-trykkrefter for å tilveiebringe det trykket som er nødvendig for å utvinne olje. Når primærutvinningsteknikkene er fullførte, kan en vesentlig mengde olje være tilstede i reservoaret, avhengig av reservoarbetingelsene. For å utvinne denne oljen, har det tidligere vært benyttet sekundærut-vinningsteknikker. En slik sekundærutvinningsteknikk innbefatter overfylling, hvorpå vannet blir injisert inn i den porøse stenen, som dermed fortrenger saltvannet og deler av oljen i de deler av formasjonen som er i kontakt med overfyl-lingen. Når det injiserte vannet invaderer den porøse stenen, dannes en olje-vann overgangssone hvori den økende mettingen med vannet forårsaker ødeleggelse av de uavbrutte oljefila-mentene. Hvis sten-olje-vannsystemet fortrinnsvis er vann-vått, er den gjenværende oljen i form av avbrutte globuler eller ganglia omgitt av sten og isolert av vann. Denne oljen er fanget av kapillærkrefter og blir vanligvis referert til som "gjenværende olje". Den gjenværende oljen kommuniserer direkte med vann-mettede flytekanaler. Det er kjent at porer som inneholder gjenværende olje inneholder veldig lite vann. Dannelsen av de gjenværende oljeglobulene i løpet av over-fyllingsprosessen er avhengig av et stort antall kriterier, såsom olje-vann interfasetensjoner og poregeometri. Tertiære oljeutvinningsteknikker er blitt utviklet for å utvinne denne gjenværende oljen.

I tærtiær oljeutvinning er det essensielt at vannet i de vann-mettede flytekanalene blir erstattet med et annet fluid som reagerer med oljen i de fangede ganglia og forårsaker at i hvert fall en del derav blir fortrengt og flyttet sammen med andre lignende-fortrengte oljeglobuler for å danne en kontinuerlig oljestrøm som blir tvunget til å flyte i formasjonen og som dermed blir utvunnet ved overflaten derav, f.eks. gjennom en egnet brønn.

Forskjellige overflateaktive midler er tidligere blitt brukt i de tertiære oljeutvinningsteknikkene for å forårsake at de gjenværende oljeglobulene blir fortrengt og deretter flyter sammen med andre lignende-fortrengte oljeglobuler for dannelsen av et kontinuerlig oljeflyt, som beskrevet f.eks. av Reed et al, i "Some Physiochemical Aspects of Microemulsion Flooding: A Review", sidene 383-437 i "Improved Recovery By Surfactant and Polymer Flooding", AMERICAN INSTITUTE OF

CHEMICAL ENGINEER SYMPOSIUM ON IMPROVED OIL RECOVERY BY

SURFACTANT AND POLYMER FLOODING, Kansas City, Kansas, 1976, Published by Academic Press, Inc., New York, 1977.

Petroleumsulfonater, som vanligvis tilveiebringes ved utsetting av hydrokarboner, såsom råolje eller delvis raffinert olje, for sulfoneringsbetingelser er kjent som effektive overflateaktive midler brukt i assistert oljeutvinning (EOR). Forskjellige sulfonater og deres bruk som overflateaktive midler i assisterte oljeutvinninger er beskrevet av Ahearn et al, U.S. patentnummer 3,302,713, Patton, U.S. patentnummer 3,373,808, Jones, U.S. patentnummer 3,506,071, Gale, U.S. patentnummer 3,861,466, og Aude et al, U.S. patentnummer 4,290,973. Andre kjente materialer innenfor fagområdet kan også bli brukt som overflateaktive midler for å befri oljen og la disse fortrengte globulene flyte sammen til en kontinuerlig strøm. Slike egnede overflateaktive midler innbefatter, men er ikke begrenset til syntetiske alkylarylsulfonater, som beskrevet i U.S. patentnummer 3,994,342; indre olefin og alfa-olefinsulfonater beskrevet i U.S. patentnummer 4,549,607; propoksylert etoksylert alkohol eller alkylfenoletersulfater og sulfonater beskrevet 1 U.S. patentnummer 3,977,471; allfatlske og aromatiske karboksyla-ter beskrevet i U.S. patentnummer 4,556,495; og ikke-ionlske overflateaktive midler, som beskrevet av Graciaa et al 1 publikasjonen "Criteria for Structuring Surfactants to Maximize Solubilization of Oil and Water: Part 1 - Commercial Nonionics", som ble publisert i Soc of Petr Eng Journal (oet, 1982), 22, 743-749.

De overflateaktive midlene som i store volumer blir brukt for å utvinne en betraktelig del av den gjenværende oljen medfører en vesentlig økning i kostnadene til oljeutvin-ningen. Det er derfor viktig å minimalisere mengden av overflateaktivt middel som blir brukt for å utvinne den gjenværende oljen fra en bestemt formasjon. På lignende måte føler bevegelighetskontrollpolymerene, som også tidligere ble brukt for å kontrollere flyten av drivfluidet og/eller overfyllingsfluidene inn i oljeformasjonen til vesentlig merkostnader for oljeutvinningsoperasjonen. Det er derfor også viktig å minimalisere mengden av slike bevegelighets-kontrollpolymerer brukt i tærtiære utvinningsoperasjoner.

Det er derfor nødvendig å tilveiebringe en forbedret fremgangsmåte for utvinning av olje for underjordiske formasjoner hvori mengden av overflateaktive midler og bevegelighets-kontrollpolymerer som blir brukt I oljeutvinningsprosessen i vesentlig grad er redusert.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for utvinning av olje fra en underjordisk oljeformasjon med en vertikaltykkelse på minst 12 m som benytter minst en injek-sjonsbrønn og minst en produksjonsbrønn beliggende bort fra injeksjonsbrønn. Fremgangsmåten innbefatter følgende steg: (1) Injisering av overflateaktivmiddelvæske inn i den lavere 50-75$ vertikaltykkelse av oljekolonnen; (2) lnjlserlng av en bevegelseskontrollpolymervæske inn i den øvre 50-75$ delen av den vertikale tykkelse av oljekolonnen; (3) lnjlserlng av en drivfluid gjennom vesentlig 100$ av den vertikale tykkelse av oljekolonnen; og

(4) utvinning av oljen fra produksjonsbrønnen.

Injeksjon av overflateaktivt middel og bevegelighetskontrollpolymervæsken inne i oljekolonnen i de vertikale tykkelsereg-ionene spesifisert heri fremmer maksimal utnyttelseseffektiv-itet av det overflateaktive middelet og bevegelighetskontrollpolymeren på grunn av at tyngdekraften som virker på de respektive væskene av disse materialene maksimaliserer utvinning av oljen ved injeksjon av en begrenset mengde av kjemikaliene inn i den underjordiske formasjonen. Det overflateaktive middelet danner en ønskelig midtfase mikroemulsjon med reservoarets saltløsning og olje. Tettheten til mikroemulsjonen er høyere enn til oljen i formasjonen, men lavere enn tettheten til vannet; dette medfører at mikroemulsjon og olje frigjort fra mikroemulsjonen beveger seg oppover i den vertikale oljeformasjonen.

Polymervæsken blir injisert etter overflateaktivmiddelvæsken inn i den øvre 50-70 $ delen av den vertikale tykkelse til oljekolonnen, fordi når injeksjonen av polymervæsken foretas, er mesteparten av oljen i formasjonen enten lokalisert i den øvre delen av oljekolonnen eller så vandrer den i den retningen. Injeksjonen av polymervæsken inn i øvre region av oljekolonnen maksimaliserer dermed effektiviteten av polymeren. Injeksjon av eventuelle, tilleggsvæsker bestående av forskjellige materialer, diskutert nedenfor, inn I oljekolonnen ved de relative vertikale høydene, spesifisert nedenfor, av oljekolonnen gjøres også for å oppnå maksimale fordeler fra tyngdekraften som virker på slike væsker, som dermed maksimaliserer effektiviteten av injeksjonen derav. Betegnel-sen "vertikaltykkelse av oljekolonnen", som brukt heri, betegner tykkelsen av den delen av formasjonen som inneholder oljen, målt i en vertikal retning fra toppen til bunnet av den delen av formasjonen. For fullt ut å utnytte de fordel-aktige effektene av tyngdekraften på oljeutvinning i fremgangsmåten i denne oppfinnelsen, må den underjordiske oljekolonnen ha en vertikaltykkelse på minst omtrent 12 m fortrinnsvis minst omtrent 30 m. 01jeformasjonen som inneholder oljekolonnen må i tillegg ha følgende karaktertrekk: signifikant vertikal permeabilitet, helst minst en-tiendedel eller mer av den horisontale permeabiliteten, og bør ikke inneholde store leirskifer-lagdannelser eller andre barrierer for vertikal fluidbevegelse.

Overflateaktive midler brukt i foreliggende oppfinnelse er hvilke som helst av de velkjente overflateaktive midlene som før er brukt i assisterte oljeutvinninger. Sulfonater fremstilt av sulfonerende hydrokarboner kan dermed bli brukt som overflateaktive midler. Egnde sulfonater er de som blir brukt i Aude et al, U.S. patentnummer 4,290,973, Ahearn et al, U.S. patentnummer 3,302,713, Gale, U.S. patentnummer 3,861,466 og Ahearn et al, U.S. patentnummer 3,283,812. Egnede sulfonater brukt i oppfinnelsen er de som har et oppløselighetsforhold på omtrent tre eller høyere. Oppløse-lighetsforholdet er definert som V0/Vs, hvor VG er volum av oljen som blir oppløst av et enhetsvolum petroleumsulfonat-reaktant, Vs, i en midtfasemikroemulsjon ved "midtpunkt" eller "optimal saltholdighet". Oppløsningsforholdet og fremgangsmåten for beregningen derav er beskrevet av Reed et al i den førnevnte artikkelen med tittelen "Some Physiochemical Aspects of Microemulsion Flooding: A Review".

Andre materialer kan også bli brukt som overflate aktive midler. For eksempel,

syntetiske alkylarylsulfonater, såsom alkylbenzen-, alkyltol-uen-eller alkylxylen-sulfonater, f.eks. Enordet LXS (lineær alkyl orto-xylen sulfonater) fra Shell Chemical Company; indre olefin eller alfa-olefinsulfonater, som f.eks. Enordet IOS eller AOS serieoverflateaktive midler fra Shell Chemical

Company; etoksylerte alkoholetersulfåter eller sulfonater, såsom Shell Chemical Neodol 25-3S og Ethyl Corporation EOR 100, respektivt; etoksylert alkyl-fenol eter-sulfater eller sulfonater, såsom Alipal CO 436 fra GAF Corporation of Dodiflood V3620 fra Hoechst Chemical Co., respektivt; propoksylert etoksylert alkohol og alkylfenol etersulfater og sulfonater, såsom de som er beskrevet i U.S. patentnummer 3,977,471, som enda ikke er kommersielle overflateaktive midler; og etoksylert alkohol og alkylfenolkarboksylater, såsom synperonic A3C og synperonic NP5C overflateaktive midler, respektivt, fra Imperial Chemical Industries. Disse og andre overflateaktive midler foreslått for bruk i assistert oljeutvinningsprosesser kan bli benyttet i tyngde-assistert kjemisk flytfremgangsmåte beskrevet heri.

Det overflateaktive middelet blir vanligvis brukt som et vanntilsetningsstoff i en vannholdig oppløsning, men kan bli injisert som ytre vannmikroemulsjon, eller som en ytre oljemikroemulsjon. Egnede konsentrasjoner på de overflateaktive midlene i den overflateaktive middelvæsken varierer fra 0,01 vekt-prosent til 12 vekt-prosent, fortrinnsvis 0,1 til 2,0 vekt-prosent. Den øvre grensen for dette området blir vanligvis bestemt av oppløseligheten av det overflateaktive middelet i en felt-saltoppløsning, og av det faktum at bruk av større konsentrasjoner kan øke kostnadene for oljeutvinningsoperasjonen. Den vannholdige oppløsningen av det overflateaktive middelet kan bli fremstilt før injeksjonen av oppløsningen inn i formasjonen eller det kan fremstilt in situ ved injeksjon av en separat strøm av det overflateaktive middelet i den vannholdige vannvæsken eller væskene som separat injisert i formasjonen. Tilsetning av det overflate-aktive middelet til den vannholdige vannvæsken kan være kontinuerlig eller diskontinuerlig uten å fravike rammebetingelsene ifølge oppfinnelsen, hvis de gjennomsnittlige konsentrasjonene av det overflateaktive middelet i de overflateaktive middelvæskene som blir injisert inn i formasjonen blir opprettholdt 1 det før nevnte området.

Den overflateaktive karakteren og oljefortrengningseffektivi-teten til den vannholdige overflateaktive middeloppløsningen blir vesentlig forsterket ved inkorporering av små mengder av vann-oppløselige salter, såsom natrium kalium eller ammonium-salter. Så lite som 0,1 vekt-prosent av natriumklorid, for eksempel, kan for å bedre overflateaktiviteten til petroleum eller syntetisk alkylarylsulfonatblandinger. Foretrukne konsentrasjoner av natriumklorid for disse overflateaktive midlene som eventuelt kan bli brukt heri er mellom 0,3 vekt-prosent til 5 vekt-prosent, fortrinnsvis 0,4 vekt-prosent til 2 vekt-prosent. Saltkonsentrasjoner over 5 vekt-prosent er ugunstig, da de "salter ut" disse overflateaktive midler fra det vannholdige mediumet, som dermed reduserer den effektive konsentrasjonen av de overflateaktive midlene ved strømnings-fronten og gjør dem mindre effektive. Ønskelige salthets-grader for overflateaktive midler, som Ikke Innbefatter de syntetiske eller alkylaryl overflateaktive midlene, som kan bli benyttet i denne fremgangsmåten kan variere opp til 10 til 20$, avhengig av den optimale salthetsgraden av de overflateaktive middelstoffene. Injeksjonen av overflate-aktive middelvæsken fortsettes vanligvis inntil 5 til 50 prosent av reservoar-porevolumet (PV) er blitt injisert. Volumet av det overflateaktive middelet injisert vil avhenge av overflateaktive middel-konsentrasjonen. Det totale overflateaktive middelet som blir injisert, betegnet i form av produktet til overflateaktivt middelkonsentrasjonen ($) og væskestørrelse ($ PV), er vanligvis i et område på 10 til 100, fortrinnsvis 10 til 50. Nærværet av polyvalente loner, såsom kalsium, i vann-overflateaktiv-middel blandingen ifølge oppfinnelsen er uønskelig (hvis et petroleum eller syntetisk alkylarylsulfonat overflateaktivt middel blir benyttet) og bør generelt minimaliseres. Når dette ikke er mulig, bør den vannholdige oppløsningen av det overflateaktive middelet bli hensiktsmessig behandlet for å redusere konsentrasjonen av polyvalente loner.

Bevegelighetskontrollpolymeren injisert i det andre steget ifølge fremgangsmåten i foreliggende oppfinnelsen kan innbefatte et hvilket som helst eller en kombinasjon av velkjente polymerer for kontrollering av bevegeligheten av drivfluidvæsken, og blir injisert i formasjonen etter at injeksjonen av den overflateaktive middel-væsken er fullført. Bevegelighetskontrollpolymervæsken forhindrer, eller i hvert fall minimaliserer, berøring av drivfluidet inn i den overflateaktive-middelvæsken og ledning av fluidene inn i de mere permeable regionene i formasjonen, som dermed leder mesteparten av drivfluidet til kontakt med oljen og utvinning av en vesentlig del av oljen. Egnede polymerer brukt som bevegelighetskontrollmidler innbefatter, men er ikke begrenset til, xantan gummi eller naturlig polysakkarid-polymerer, såsom Xanflood polymer fra Kelco, eller polyakrylamid syntetiske polymerer, såsom Dow Pusher polymerer fra Dow Chemical Company. Foretrukne polymerer er delvis hydrolysert polyakrylamid xantan-polysakkarid-polymerer. Konsentrasjonen til polymeren i det andre steget av oppfinnelsen er vanligvis 100 til 3000 ppm, fortrinnsvis 300 til 1000 ppm. Konsentrasjonen vil vanligvis være tilstrekkelig for å tilveiebringe en polymer-oppløsningsbevegel ighet (k/jj) mindre enn den minimale bevegeligheten til olje/vannbredden som blir fortrengt. I dette henseende, er k den effektive permeabiliteten av oljekolonnen til polymeroppløsningen med viskositet jj . Injeksjonen av bevegelighetskontroll polymervæsken fortsettes helt til omtrent 10$ til omtrent 100$, fortrinnsvis omtrent 10$ til omtrent 50$ av reservoarporevolumet er inj isert.

Saltholdigheten til bevegelighetskontrollpolymervæsken bør være lavere enn den kritiske saltholdigheten for opprettelse av en type III fase omgivelse av overflateaktivt middel/salt-oppløsning/oljesystemet til reservoaret. Når det gjelder petroleumsulfonat eller alkylarylsulfonat overflateaktive midler, er saltholdigheten til polymerdrivoppløsningen vanligvis innenfor området på 0,05 til 2,0 $, fortrinnsvis innenfor et område på 0,2 til 1,0$.

Etter at injeksjonen av bevegelighetskontrollpolymervæsken er fullført, blir en væske bestående av drivfluid injisert inn i hele den vertikale tykkelsen til oljekolonnen. Drivfluidet er en hvilken som helst drivfluid som blir brukt i assisterte oljeutvinninger. Drivfluidet kan dermed være en gass eller vann som fortrenger oljen, nylig befridd av overflateaktivt-middel-injeksjon, mot produksjonsbrønnen. Drivfluidet er vanligvis vann, eller saltløsning som kan inneholde tilset-ningsstoffer, såsom alkohol eller midler som blir brukt for å minimalisere retensjon av overflateaktivt middel og polymerer. Injeksjon av drivfluidet blir fortsat for å tilveiebringe fortrengning av formasjonsolje gjennom produksjonssbrønnen helt til enten all oljen er blitt fortrengt fra formasjonen eller helt til den økonomiske grensen av forholdet mellom drivfluid og formasjonsoljen er blitt oppnådd. I en foretrukket fremstilling, ved bruk av petroleum eller syntetisk sulfonatoverflate-aktive midler, består drivfluidet av vann med lavt saltholdighet, med en saltholdighet, dvs., saltkon-sentrasjonen på 0,05$ til 2,0$, fortrinnsvis omtrent 0,2 til 1,0$.

Hvis fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse benytter en petroleum eller alkylarylsulfonat for utvinning av olje fra en oljeformasjon inneholdende høy saltholdig saltløsning (3$ eller mere), er det nødvendig å injisere en pre-spylevæske med lav saltholdighet, før injeksjonen av det overflateaktive middelet, vesentlig inn i hele den vertikale tykkelse av oljekolonnen og, hvis oljekolonnen ligger på toppen av et underliggende vannførende lag med høy saltholdighet som er i kommunikasjon med oljekolonnen, i en del av det vannførende laget som ligger rett under linjen mellom olje-vann kontakten. Hensikten med pre-spylevæsken med lav saltholdighet er å fortrenge vannet med høy saltholdighet i formasjonen bort fra nærheten av injeksjonsbrønnene, slik at det injiserte overflateaktive middelet i den overflate-aktive middelvaesken ikke blir presipitert av vannet med høy saltholdighet. Sammensetningen av pre-spylevæske med lav saltholdighet er slik at det etablerer et optimalt saltholdighets-nivå innenfor oljekolonnen for operasjonen av det overflate-aktive middelet som blir injisert deretter. Pre-spylevæsken inneholder vann med lav saltholdighet, vanligvis friskt vann hvorpå natriumklorid er tilsatt, eller et bløtgjort felt brakkvann. Saltholdigheten til pre-spylevaesken er vanligvis 0,1 til 5,0 vekt-prosent, men for petroleum eller alkylarylsulfonater er det fortrinnsvis 0,4 til 2,0 vekt-prosent. Mengden pre-spylevæske med lav saltholdighet som blir injisert er 0,1 til 1,0 porevolumer av oljereservoaret, avhengig av reservoarkaraktertrekkene, fortrinnsvis 0,2 til 0,5 av oljereservoar-porevolumet. Den fraksjonelle høyden til det vannførende laget innbefattet i pre-spyleinjeksjonen avhenger av reservoarfaktorer som spesifikk permeabilitet til stenen, forholdet mellom vertikal og horisontal permeabilitet, definert som permeabilitet målt mellom den vertikale retning og permeabilitet målt horisontalt til reservoarlagene (strata), reservoartykkelse, brønnavstand, saltholdighet til det vannførende lag, fraksjon av olje-bærende reservoarvolum som skal bli overfylt med overf lateaktive midler og andre faktorer som er spesielle for hvert oljereservoar, som er klart for en fagmann, og som vil diktere dybden av det vannførende lag hvorpå pre-spylevæsken må bli injisert. Den vertikale delen av det vannførende laget, tilstøtende til oljekolonnen, som skal bli pre-spylt er vanligvis minst 10$ og ikke mer enn 50$ av oljekolonne-høyden. Pre-spylevæske med lav saltholdighet er heri betegnet som steg (A) og, hvis benyttet, blir det injisert i fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse rett før steg 1 eller steg Al, alkalisk pre-behandlet oppløsningsinjeksjon, hvis det siste blir benyttet.

Konsentrasjonen av divalente ioner som er innenfor reservoaret etter pre-spyling med væsken kan reduseres ved lnjlserlng av en væske bestående av en alkalisk for-behandlet oppløsning inn i formasjonen. En slik alkalisk for-behandlet oppløsning kan inneholde hvilke som helst velkjente midler, som tidligere er blitt brukt for å fjerne eller nøytralisere divalente ioner, løst opp i en vannholdig base. Egnede midler er natriumkarbonater eller natriumortosilikat, og konsentrasjonen av slike midler i pre-behandlet oppløsning er generelt i området 0,1 til 1,0$, fortrinnsvis i området 0,2 til 0,5$. De alkaliske midlene kan bli supplementert ved tilsetting av NaCl for å justere den totale saltholdigheten av den for-behandlede væsken for å oppnå optimal saltholdighet av det overflateaktive middelet som blir benyttet i fremgangsmåten. Alkalisk for-behandlet oppløsning kan bli injisert inn i formasjonen normal opp til 5 til 50$ av porevolumet (10 til 20$ PV er ønskelig) er blitt injisert. Alkalisk for-behandlet oppløsning injeksjonssteg er referert til heri som steg (Al) og blir utført rett før steg (1) ifølge fremgangsmåten i foreliggende oppfinnelse. Den alkaliske forbehandlede oppløsningen blir injisert inn i hele den vertikale tykkelse av oljeformasjonen.

Hvis fremgangsmåten i oppfinnelsen blir brukt til å utvinne olje fra en oljeformasjon som ligger på toppen av det vannførende laget, injiseres den alkalisk for-behandlede oppløsningen inn i det vannførende laget.

Saltholdigheten til pre-spyleoppløsningen med lav saltholdighet, overflateaktive middel-væsken, og polymerdrivet blir vanligvis selektert slik at det overflateaktive middelet opprettholdes i et Type III fase miljø i et så langt område er praktisk mulig. De midtre og øvre fase mikroemulsjonene fremstilt innenfor Type III fase-miljø har mindre tetthet enn saltløsning og har større tetthet enn olje. De vil dermed migrere oppover mot den eksisterende olje-vann grensen 1 reservoaret, og frigjøre olje som de nylig er fanget av kapillærkrefter i den lavere delen av oljekolonnen når den blir kontaktet. Den frigjorte oljen vil også migrere oppover til toppen av reservoaret. I denne sammenhengen blir betegn-elsen "Type III fase-miljø" brukt heri for å betegne salthol-dighets-intervallet hvori et trefase-system bestående av saltløsning, en midtre fase mikroemulsjon, og olje kan bli dannet ved blanding av det overflateaktive middelet, oljen og saltløsningen med reservoaret.

For å eksemplifisere er det nedenfor beskrevet konsentrasjonen og saltholdighetsgrensene, i vekt-prosent, for de forskjellige væskene brukt i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen som benytter petroleum eller alkylaryl-sulfonat overflateaktive midler.

I en foretrukket fremstilling, utføres foreliggende fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen i en oljeformasjon perforert av minst en injeksjonsbrønn og minst en produksjonsbrønn som ligger bort fra injeksjonsbrønnen, hvori de to brønnene er kommunikasjon med hverandre.

Det er for fagmannen innlysende at de spesifikke frem-stillingene diskutert ovenfor kan bli gjentatt med ingredien-ser ekvivalent til de som generes eller spesifikt er beskrevet ovenfor og under variable fremgangsmåtebetingelser.

Fra foregående spesifikasjon, kan en fagmann lett statere de essensielle trekkene i foreliggende oppfinnelse og uten å fravike rammebetingelsene ifølge oppfinnelsen tilpasset til forskjellige bruksområder.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte for utvinning av olje fra en underjordisk ol jeformasjon som har en vertikal tykkelse på minst 12 m og som innbefatter en oljekolonne som er en del av formasjonen som inneholder oljen, formasjonen inneholder minst en injeksjonsbrønn og minst en produksjonsbrønn som ligger i en avstand fra nevnte injeksjonsbrønn, karakterisert ved at man: (1) injiserer en ol jeoverf latemiddel-vaeske inn i den lavere 50 til 75$ vertikale tykkelse av oljekolonnen; (2) Injiserer en bevegelseskontrollpolymervæske inn i den øvre 50 til 70$ delen av den vertikale tykkelse til oljekolonnen; (3) injiserer en drivfluidvæske over vesentlig hele den vertikale tykkelse til oljekolonnen; og (4) utvinner olje fra produksjonsbrønnen.

2. Fremgangsmåte for utvinning av olje 1 henhold til krav 2, karakterisert ved at man før nevnte steg (1), utfører følgende steg: (A) injiserer en pre-spylevæske bestående av vann med relativt lavt saltholdighet inn i hele den vertikale tykkelse av oljekolonnen.

3. Fremgangsmåte for oljeutvinning i henhold til krav 2, karakterisert ved at pre-spylevæsken innbefatter en natriumkloridoppløsning eller bløtgjort feltvann og har en saltholdighet på 0,1 til 5,0$.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at den overflateaktive middelvæsken innbe fatter en vannholdig oppløsning av petroleum eller alkylaryl-sulfonat overflateaktive midler.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2, 3 eller 4, karakterisert ved at bevegelighetskontrollpolymeren innbefatter en vannholdig oppløsning av delvis hydrolysert polyakrylamid eller xantan polysakkaridpolymerer.

6. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 2, 3, 4 eller 5, karakterisert ved at man etter nevnte steg (A), men før steg (1), utfører følgende steg: (Al) injiserer en alkalisk pre-behandlingsoppløsningsvæske vesentlig inn i hele den vertikale tykkelse av oljekolonnen.

7. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 2, 3, 4,

5 eller 6, karakterisert ved at den alkalisk pre-behandlingsoppløsningsvæsken innbefatter en vannholdig oppløsning av natriumkarbonat eller natriumortosilikat.

8. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 2, 3, 4, 5, 6 eller 7, karakterisert ved at drivfluidet er en feltsaltløsning, friskt vann eller en blanding derav med saltholdighet som er mindre enn nødvendig for å danne et Type III fase-miljø for overf lateaktivt-middel/saltløsning/oljesystemet til reservoaret.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at saltholdigheten til pre-spylevæsken er 0,4 til 2,0$.

10. Fremgangsmåte Ifølge krav 9, karakterisert ved at saltholdigheten til den overflateaktive middel-væsken er 0,4 til 2,0$.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at saltholdigheten til bevegelseskontrollpolymer-væsken er 0,2 til 1,0$.

12. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 2 til 11, karakterisert ved at oljekolonnen er i kontakt med en underliggende vannmengde, og hvori pre-spylevæsken blir injisert inn i minst en del av den underliggende vannmengden.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at man injiserer pre-spylevæsken inn i en vertikal tykkelsedel av den underliggende vannmengden som er minst 10$ av den vertikale tykkelse av oljekolonnen.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at man injiserer pre-spylevæsken inn I en vertikal tykkelsedel av den underliggende vannmengden som er minst 10$ av den vertikale tykkelse av oljekolonnen.