NO791505L - Oljegjenvinningsprosess. - Google Patents

Description

01jegjenvinningsprosess.

Foreliggende oppfinnelse angår en prosess for gjenvinning av olje fra en underjordisk oljeholdig formasjon med et grunnvann med høyt salthétsgrad, ved bruk av en vandig plugg inneholdende en kommersielt tilgjengelig petroleumsulfonat, et medvirkende overflateaktivt middel og en monoumettet sekundæralkohol.

Primærproduksjon av olje fra underjordiske oljeholdige formasjoner oppnås vanligvis ved å utnytte den naturlige energi i formasjonen i form av vannutdrivning, gassutdrivning, oppløsningr-gassutdrivning eller kombinasjoner av disse. På grunn av at slik "primærgjenvinnings"-teknikker etterlater vesentlige mengder olje i formasjonen, benyttes det sekundære gjenvinningsmetoder hvorved ytterligere olje gjenvinnes etter åt de primære energikilder er uttømt. En av de mer hyppig benyttede sekundære metoder er vann-gjennomstrømning. Ved denne fremgangsmåte blir gjennomstrømnings-vann injisert inn i reservoaret via en eller 'flere injeksjonsbrønner som går gjennom den oljeholdige formasjon. Man forskyver oljen i formasjonen og beveger denne gjennom formasjonen mot en eller flere produksjonsbrønner hvorfra oljen fremstilles. Fordi imidlertid vann og olje er ublandbare og fordi det foreligger en høy grenseflatespenning mellom vann og olje, vil denne vanngjen-nomstrømning ikke fortrenge olje med høy effektivitet. Som en konsekvens kan vanngjennomstrømning eller vannskylling kun gjenvinne ytterligere 30-50% av oljen som er tilbake etter primær-produksjonen.

For å gjenvinne ytterligere olje, er det utviklet terti-ære gjenvinningsmetoder som er forbedringer av den konvensjonelle vannskylling. Hvis f. eks . ~ råoljen inneholder naturlige emulger-ingsmidler, kan ytterligere olje gjenvinnes ved innsprøyting av alkalisk vann, hvorved det forårsakes emulgering med en derav følgende reduksjon av grenseflatespenningen mellom vann og olje. Andre metoder inkluderer injeksjon i formasjonen av en plugg av olje inneholdende et emulgeringsmiddel og deretter inn-sprøyting av alkalisk vann for å fremme emulgering. I mange tilfelle blir imidlertid emulgeringen forsinket eller retar-dert på grunn av nærværet av alkalimetallsalter slik som natriumklorid, i grunnvannet. Som et resultat er prosesser av emulgeringstypen generelt begrenset til formasjoner med friskt grunnvann eller grunnvann med lave saltkonsentrasjoner.

En tilnærmelse til problemet i forbindelse med høyt saltinnhold eller høyt salthétsgrad i grunnvannet er beskrevet i US patent nr. 3.865.187, hvori emulgering av råolje i nærvær av saltvann økes og hvorved således gjen-vinningen økes, ved innsprøyting av en hydrokarbonplugg inneholdende en monoumettet, sekundær alkohol slik som kolesterol, fulgt av en saltoppløsning inneholdende et sulfatsalt av en fettalkohol slik som natriumdodecylsulfat. Den monoumettede sekundære alkohol er effektiv som oljegjenvinningsmiddel idet den spontant emulgeres ved kontakt med sulfatsaltet av fett-alkoholen.

Kjent teknikk lærer også bruken av overflateaktive midler for å øke oljegjenvinningen. Det overflateaktive middel blir vanligvis sprøytet inn i en vandig eller ikke vandig plugg før skyllevannet. Disse midler bevirker øket gjenvinning av olje ved å øke fuktbarheten av reservoar-matriksen med vann, og ved å redusere grenseflatespenningen mellom olje- og vannfasen.

Mens de overflateaktive midler kan være anioniske, kationiske eller ikke-ioniske eller blandinger av slike, er de hyppigst brukte de anioniske petroleumsulfonater. Disse sulfonater er generelt tilfredsstillende for overflateaktive vannskylling kun hvis konsentrasjonen av de polyvalente ioner slik som magnesium eller kalsium i grunnvannet er mindre enn 500 ppm. Hvis formasjonsgrunnvannet inneholder mere enn denne mengde, faller petroleumsulfonatene hurtig ut som kalsium-eller magnesiumsalter. Når utfelling inntrer, går ikke bare den ønskede overflateaktive fordel tapt, men det kan også opptre plugging av formasjonen.

Fordi det er kjent mange underjordiske oljeholdige formasjoner som inneholder polyvalente ioner i konsen- trasjoner utover 500 ppm, er det fremmet flere forslag for å unngå problemet med utfelling. I US patent nr. 3.508.612 beskrives det en oljegjenvinningsmetode som benytter en blanding av et anionisk og en sulfatert etoksylert alkohol,

noe som resulterer i forbedret gjenvinning i nærvær av høye kalsiumkonsentrasjoner.

Andre fordeler i teknikken inkluderer anvendelse av vissekokombinasjoner av anioniske og ikke-ioniske overflateaktive midler i formasjoner med hårdt vann, slik som i de" amerikanske patenter nr. 3.811.505 og 3.811.507 som beskriver bruken av blandinger av et anionisk, overflateaktivt middel og et ikke-ionisk, overflateaktivt middel. De anioniske, overflateaktive midler er f.eks. et vannoppløselig, alkyl--eller alkylarylsulfonat, og det ikke-ioniske overflateaktive middel er en polyetoksylert alkylfenol.

Det er antatt at de ikke-ioniske overflateaktive midler slik som polyetoksylerte, alifatiske alkoholer og polyetoksylerte alkylfenoler har en noe høyere toleranse for polyvalente ioner enn de mere vanlige anioniske overflateaktive midler, selv om de ikke er så effektive på vektenhets-basis.

Andre forbedringer ved vannskylling som er beskrevet angår bruken av vannoppløselige polymerer i skyllevannet, hvorved viskositeten i dette økes. Dette "fortykkede" vann resulterer i et gunstigere mobilitetsforhold og fører til forbedret oljegjenvinning. Polymerforbindelsene kan inn-arbeides i en plugg som noen ganger kalles en "mobilitets-regulerings"-plugg som sprøytes inn før innsprøyting av skyllevannet. I et driftsskjerna blir en mobilitetsreguleringsplugg innsprøytet etter innsprøyting av den overflateaktive plugg og før innsprøyting av skyllevannet. Blant de stoffer som benyttes er vannoppløselige, hydrolyserte eller partielt hydrolyserte akrylamidpolymerer, slik som "Dow Pusher 700",

og polysakkarider slik som "Xanflood".

Med fordelene i den kjente teknikk i forbindelse

■med overflateaktiv skylling benytter dagens metoder innsprøyt-ing i formasjonen av en første plugg av et overflateaktivt middel inneholdt i en vandig eller en hydrokarbonbærer. Pluggen kan også inneholde uorganiske salter, f.eks. natriumklorid,

for å forbedre foreneligheten av pluggen med formasjons-væskene. Den første plugg følges deretter eventuelt av en mobilitetsreguleringsplugg inneholdende et mobilitetsregu-leringsmiddeljhvoretter denne plugg i sin tur følges av skyllevannet. Fra den kombinerte bruk av en oppløsning av et overflateaktivt middel for å redusere grenseflatespenningen mellom vannet og oljen i formasjonen og en oppløsning av polymermaterialet for å forbedre mobilitetsforholdet og for-trengningseffektiviteten, resulterer for_delene av begge stoffene i en øket gjenvinning.

Variasjoner i det generelle skjema kan omfatte innarbeiding av overflateaktivt middel og polymermateriale eller fortykningsmiddel i en plugg og prekondisjonering av formasjonen ved innsprøyting av "forbehandling"-plugger inneholdende generelt uorganiske oppløselige salter som bevirker å gjøre reservoaret og fluidene deri mere forenelige med de derpå følgende innsprøytede overflateaktive plugger og mobili-tetsreguleringsplugger. Variasjonene dikteres av formasjons-karakteristika, type og sammensetning av oljen og type og sammensetning av grunnvannet.

De hyppigst benyttede overflateaktive stoffer er de anioniske sulfonater og spesielt petroleumsulfonatene som er blandinger av sulfonerte hydrokarboner. Petroleumsulfonatene oppnås fra sulfonering av petroleumråstoff med et gitt temperaturområde og inneholdende aromatiske bestanddeler. US patent nr. 3-302.713 beskriver en overflateaktiv vannskyllingsprosess som benytter et overflateaktivt middel oppnådd ved sulfonering av i det minste en porsjon av de sulfonaterbare bestanddeler av et petroleumråstoff med et temperaturområde fra 370 til 600°C. US patent nr. 3.468.377 beskriver bruken av en blanding av petroleumsulfonater med spesifisert molekylvekt, nemlig med en midlere molekylvekt fra 375 til 430.

De sulfonaterbare bestanddeler i råstoffet er primært aromatiske hydrokarboner, inkludert både alkylerte benzener og de kondenserte alkylerte aromatiske hydrokarboner. Den ikke-aromatiske del av råstoff r: f raks j onen omfattende prinsipielt mineralolje, er ikke sulfonaterbar og forblir uomsatt. I kommersielt tilgjengelige petroleumsulfonater er denne ikke omsatte karbonandel generelt tilstede i mengder fra 5 til 20%. Omkostningene for fremstilling av disse stoffer bestemmes ^hovedsakelig av aktiviteten (% petroleumsulfonat) i blandingen. For å øke aktiviteten er et rensetrinn nødven-dig for å fjerne ikke omsatte hydrokarbonandeler, noe som imidlertid øker omkostningene. De fleste kommersielt tilgjengelige petroleumsulfonater inneholder olje og vann. Olje-innholdet kan være opptil 50%. Når det benyttes et kommersielt petroleumsulfonat i praksis, resulterer_fortynning med vann i en konsentrasjon på 0, 1% til 1, 0% for ikke sulfonert hydrokarbon. Dette fortynnede sulfonat kalles vanligvis et vandig overflateaktivt system. I "Improved Oil Recovery by Surfactant Polymer Flooding" av D.O. Shah og R.S. Schechter i "Academic Press Inc.", s. 393, beskrives et vandig overflateaktivt skyllesystem som et som ikke har olje i det innsprøytede stoff bortsett fra det som ikke er omsatt og som ikke er separert fra det overflateaktive middel under fremstilling.

Søkeren har nu funnet at øket gjenvinning kan oppnås når en mono-umettet sekundær alkohol, f.eks. kolesterol, benyttes i den vandige plugg som inneholder det kommersielt tilgjengelige petroleumsulfonatet. Videre har søkeren fast-slått at den ikke omåatte hydrokarbonandel av det kommersielt tilgjengelige petroleumsulfat effektivt kan utnyttes som oppløsningsmiddelbærer for den monoumettet sekundære alkohol.

Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte

for forbedret gjenvinning av olje fra en underjordisk oljeholdig formasjon der en vandig plugg av et kommersielt tilgjengelig petroleumsulfonat benyttes sammen med et medoverflateaktivt middel og en mono-umettet sekundær alkohol, hvorved ikke omsatt hydrokarbon i sulfonatet benyttes som bærer for den mono-umettete alkohol. Figur 1 viser virkningen av kolesterol i den vandige petroleumsulfonat-overflateaktive plugg for å øke oljegjenvinningen og Figur 2 viser virkningen av kolesterol i en petroleumsulfonat-overflateaktiv oppløsning med henblikk på

å redusere grenseflatespenningen.

Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte

for gjenvinning av olje fra en oljeholdig formasjon med et

sterkt salt grunnvann, der formasjonen gjennomtrenges av minst to fra hverandre adskilte brønner, og fremgangsmåten omfatter innsprøyting via en av disse brønner av en vandig plugg inneholdende et kommersielt tilgjengelig petroleum-sulf onat , fulgt av innsprøyting av et vandig drivmiddel for å fortrenge pluggen og formasjonsoljen mot den andre av brønnene der den vandige plugg som inneholder det kommersielt tilgjengelige petroleumsulfonat også inneholder et medvirkende overflateaktivt middel og en mono-umettet sekundær alkohol. Ifølge oppfinnelsen trekker man fordel av det faktum at den ikke omsatte hydrokarbonandel i et kommersielt tilgjengelig petroleumsulfonat benyttes som oppløsnings-middel for den mono-umettede sekundære alkohol for å øke gj envinningen.

Ifølge oppfinnelsen vil således en mono-umettet sekundær alkohol som er oppløselig i olje tilsettes til pluggen av overflateaktivt middel, hvorved alkoholen fordeles i den ikke omsatte oljefase som er tilstede i et kommersielt tilgjengelig petroleumsulfonat. Oljefasen virker således som bærer for alkoholen og blir derved effektivt utnyttet for oljegjenvinningsformål. Videre resulterer nærværet av den mono-umettede sekundære alkohol i en vesentlig forbedring av olj egj envinningen.

Oppfinnelsen kan illustreres ved en serie labo-ratorieprøver der følgende prosedyre ble benyttet. En sand-stenskjerne ble festet i et stålrør ved hjelp av epoksy-harpiks og deretter maskinbearbeidet på endene. Denne kjerne, montert på egnet måte, ble evakuert og deretter fylt med et syntetisk saltvann med følgende sammensetning:

Etter at kjernevolumet, V , i kjernen ble bestemt, ble en råolje med en API-gravitet på 36^ (dvs. en spesifikk vekt på 0,845) sprøytet inn for flere porevolumer. Kjernen ble deretter skylt med vann til en ikke reduserbar olje-metning ved hjelp av det ovenfor nevnte syntetiske grunnvann. Prøven på overflateaktiv utskylling ble deretter foretatt ved innsprøyting av en første plugg med den ønskede sammensetning, hvoretter en polymerplugg ble sprøytet inn fulgt av vannskylling ved bruk av det syntetiske grunnvann. Strømnings-hastigheten for de forskjellige plugger ble regulert ved en positiv kvikksølv-fortrengningspumpe. En typisk injeksjons-hastighet var ca. 18-20 cm^/time (tilsvarende en Darcy-hastig-het på ca. 1,2 m/dag).

Det ble gjennomført åtte fortrengningsprøver

og resultatene uttrykt i gjenvinningseffektivitet er gjengitt i den følgende tabell. Gjenvinningseffektiviteten er definert som forholdet mellom olje som var tilstede i kjernen etter prøven og olje som var tilstede før prøven, uttrykt i m^ pr.

Prøve nr. 1 benyttet et vandig overflateaktivt fluid inneholdende en blanding av kommersielt tilgjengelige sulfonater. Testen som tjente som sammenligningsstandard resulterte i en gjenvinningseffektivitet på 0,29 m^/m^ for injiserte 0,39 porevolumer. Prøve nr. 2 til 4 benyttet et anionisk medoverflateaktivt middel (et etoksylert sulfonert nonylfenol) sammen med petroleumsulfonatblandingen. Resultatene viser at det ble oppnådd sammenlignbare gjenvinnings-effektiviteter, nemlig 0,23 - 0,31 m 3 /m_3.. I prøve nr. 5 ble en anionisk medoverflateaktiv alkohol (en etoksylert sulfatert tridecylalkohol) tilsatt til pluggsammensetningen. Resultatene viser en økning i gjenvinningseffektiviteten i forhold til de tidligere prøver, nemlig 0,38 - 0,4l m^/m^.

I prøvene nr. 6 og 7 ble det benyttet en medoverflateaktiv blanding av en ikke-ioniske og en anionisk alkohol. Resultatene viser at gjenvinningseffektiviteten ikke vesentlig ble øket ved denne blanding, nemlig 0,40 - 0,4l m 3 /m 3.

I forsøk nr. 8 som viser oppfinnelsen ble en mono-umettet sekundær alkohol, nemlig kolesterol, tilsatt sammen med det anioniske medoverflateaktive middel, nemlig etoksylert, sulfatert tridecylalkohol. Resultatene viser at det ble oppnådd en vesentlig økning i gjenvinningseffektiviteten, nemlig 0,54 m 3 /irr 3.

Resultatene av kjernefortrengningsprøvene for forsøk nr. 5 og 8 er også angitt i figur 1, der kurven A angir vannskylling med syntetisk grunnvann; B antyder inn-sprøyting av den overflateaktive plugg; C injeksjon av polymerpluggen og D en ytterligere vannskylling. Abscissen uttrykkes som en ikke dimensjonen enhet som antyder frak-sjonen av porevolum for den benyttede kjerne. Prøvene viser at i forsøk 8, vist ved heltrukken linje, øker tilsetningen til den overf lateaktive plugg av 0,04 kg/irr eller 0,004 vekt-% kolesterol gjenvinningseffektiviteten fra 38% for prøven uten kolesterol, forsøk 5, vist i stikplet linje, til 54%, den faste linje'.

Ytterligere prøver ble foretatt der grenseflate-spenninger ble bestemt ved den såkalte "Sessile Drop Method" for vandige overflateaktive blandinger inneholdende et petroleumsulfonat og et medoverflateaktivt middel, i dette til felle "Sipes EST-75" med og uten nærvær av kolesterol. Denne metode medfører fylling av en kvadratisk kvarts kuvette med en overflateaktiv oppløsning, hvoretter en oljedråpe sprøytes inn i cellen og systemet bringes til likevekt. Oljedråpen hviler på en horisontal plan overflate. Det tas et fotoopptak

■av den hvilende dråpe og grenseflatespenningen mellom oljen

og det overflateaktive middel bestemmes ut fra profilens geometri.

Resultatene av disse prøver- er gitt i figur~~~2 der grenseflatespenningen i md/cm er anført mot konsentrasjonen av medoverflateaktivt middel i kg/m^. Det fremgår at nærværet av kolesterol i den vandige petroleumsulfonatoppløs-ning inneholdende et medoverflateaktivt middel, er vist i heltrukken linje, resulterer i en lavere grenseflatespenning sammenlignet med den prøve der det ikke var tilstede noe kolesterol, vist i stiplet linje.

Det ligger innen oppfinnelsens ramme å benytte en mono-umettet sekundær alkohol i en vandig overflateaktiv plugg inneholdende et petroleumsulfonat og et medoverflateaktivt middel i et hvilket som helst generelt skjema for å gjennomføre en vannskylling, der variasjoner i innsprøytings-skjemaet og i sammensetningene slik de er angitt i de kjente teknikker kan innbefattes. I en utførelsesform blir ved gjenvinning av olje fra et oljeholdig reservoar med et sterkt saltholdig grunnvann, den vandige overflateaktive plugg inneholdende et kommersielt tilgjengelig petroleumsulfonat, et medoverflateaktivt middel og en mono-umettet sekundær alkohol sprøytet inn i formasjonen. Den vandige fase i pluggen kan være saltvann, grunnvann eller ferskvann og kan også inneholde vannoppløselige organiske salter slik som saltet av et alkalimetall slik som f.eks. natriumklorid. Det spesielle vandige system som velges for et gitt reservoar avhenger av reservoaregenskapene og foreneligheten for pluggen med formasjonsfluidene.

Etter at den vandige overflateaktive plugg er sprøytet inn, kan en vandig mobilitetsreguleringsplugg inneholdende et polymermateriale sprøytes. Polymermaterialet kan være et polyakrylamid eller et polysakkarid og er vanligvis tilstede i mengder fra 0,01 til 0,5 vekt-%. Denne mobilitetsreguleringsplugg kan deretter følges av et vandig drivmiddel.

Ved gjennomføring av oppfinnelsen er det å anbe-fale at den overflateaktive plugg inneholdende det kommersielt tilgjengelig petroleumsulfonat og det medoverflateaktive middel samt det mono-umettede sekundære alkohol sprøytes inn i en mengde av 5 til 50%\åv reservoarporevolumet.

Det medoverflateaktive middel som er tilstede for å øke foreneligheten for den overflateaktive plugg med formasjonsfluidene er tilstede i mengder fra 0,3 til 3S0 vekt-%. Det medoverflateaktive middel kan være en etoksylert fenol, etoksylert alkylfenol, etoksylert alkohol eller et sulfatert eller sulfonert derivat av en ovenfor nevnt fenol eller alkohol. To eksempler på spesielle medoverflateaktive midler som er brukt er en etoksylert sulfonert nonylfenol og en etoksylert sulfatert tridecylalkohol.

Konsentrasjonen av den mono-umettede sekundære alkohol villblant annet anhenge av arten av den spesifikke alkohol som bepyttes og mengden av de ikke-omsatte olje i det kommersielt tilgjengelige petroleumsulfonat. Genei?elt

bør konsentrasjonen ligge innen området 0,001 til 1,0 vekt-%, med et foretrukket område innen 0,002 til 0,006 vekt-%. Et vidt spektrum av mono-umettede sekundære alkoholer kan benyttes forutsatt at de er oppløselige i hydrokarbon eller olje. F.eks. kan den mono-umettede sekundære alkohol være en cyklisk sekundær alkohol slik som cykloheksenol eller et alkylderivat derav slik som f.eks. metylcykloheksenol, propylcykloheksenol eller pentacykloheksenol. I tillegg kan alkoholen være et dialkylderivat slik som dimetylcykloheksenol eller trialkyl-derivater av cykloheksenol.

En andre gruppe alkoholer som er egnet for gjennomføring av oppfinnelsen er terpenalkoholer som er alkoholer avledet fra enkle terpenhydrokarboner slik som pulegol, isoborneol, mentol og piperitol.

Andre mono-umettede sekundære alkoholer som er egnet der de som har en kondensert ringstruktur slik som en polyalicyklisk alkohol, f.eks. kolesterol og derivater derav.

Oppfinnelsen kan anvendes på oljeutvinnings-operasjoner der brønnen er i produksjon etter et spesielt mønster, slik som f.eks. et mønster der en sentral brønn kan tjene som produksjonsbrønn og andre brønner som injeksjons-brønner. En av de mere vanlige mønsterarrangementene er 5-punktsmønsteret der fire brønner danner hjørnene i et kva-drat og den femte er anbragt sentralt.i kvadratet. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan også anvendes på en linje-konfigurasjon, der en linje brønner utgjør injeksjonsbrønnene og de to nærliggende linjer av brønner tjener som produksjons-brønner.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for gjenvinning av olje fra en oljeholdig formasjon med et sterkt saltholdig grunnvann, der formasjonen er gjennomtrengt av minst to i avstand fra hverandre anordnede brønner og omfattende innsprøyting via en av brønnene av en vandig plugg inneholdende et kommersielt tilgjengelig petroleumsulfonat fulgt av injeksjon av et vandig drivmiddel for å fortrenge pluggen og formasjonsoljen mot den andre av brønnene, karakterisert ved at den vandige pluggeinneholder det kommersielt tilgjengelige petroleumsulfonat og også inneholder et medoverflateaktivt middel og en mono-umettet sekundær alkohol.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at- den vandige plugg sprøytes inn i en mengde av fra 5 til 50% av reservoarporevolumet.

3- Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den vandige plugg inneholder fra 0,3 til 3S 0 vekt-% medoverflateaktivt middel.

4. Fremgangsmåte ifølge kravene 1 til 3, karakterisert ved at det medoverflateaktive middel er en etoksylert fenol, en etoksylert alkylfenol, en etoksylert alkohol, et sulfatert derivat av en ovenfor nevnt fenol eller alkohol, et sulfonert derivat av en ovenfor nevnt fenol eller alkohol eller en blanding derav.

5. Fremgangsmåte ifølge kravene 1 til 4, karakterisert ved at den vandige plugg inneholder fra 0,001 til 1,0 ve kt-52 av den mono-umettede sekundære alkohol.

6. Fremgangsmåte ifølge kravene 1 til 5, karakterisert ved at den mono-umettede sekundære alkohol er en cyklisk sekundær alkohol, et alkylderivat av en cyklisk sekundær alkohol, en terpenalkohol eller et derivat derav, eller en polyalicyklisk alkohol eller derivater derav.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at den mono-umettede sekundære alkohol er kolesterol, et derivat av kolesterol eller en blanding derav.

8. Fremgangsmåte ifølge kravene 1 til 7, karakterisert ved at den vandige plugg inneholder saltvann, grunnvann eller ferskvann.

9. Fremgangsmåte ifølge kravene 1 til 8, karakterisert ved at den vandige plugg inneholder et vannoppløselig uorganisk salt av et alkalimetall.

10. Fremgangsmåte ifølge kravene 1 til 9, karakterisert ved at innsprøytingen av den vandige plugg av petroleumsulfonat følges av innsprøyting av en vandig plugg inneholdende et polymermateriale, før innsprøyting av det vandige drivmiddel.