NO873119L - Anordning for overflatefjerning. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en overflate-fjerningsanordning. Selv om den primært er beregnet for fjerning av veggbekledning, så som tapet, ser man for seg at anordningen kan ha mange forskjellige anvendelser, så som for fjerning av maling eller beis, fjerning av gulv-belegg, så som vinylfliser, generell fjerning av avset-ninger i industrien, fjerning av veibanebelegg før på-legning av nytt belegg og ved fjerning av groe på båter.

Ifølge oppfinnelsen omfatter anordningen et blad i form av en hovedsakelig sikulaer skive som har én eller flere skjærekanter langs sin periferi, sammen med midler for å bevirke at skiven foretar en banebevegelse i et plan hovedsakelig parallelt med skivens hovedplan.

Bladet kan være sirkulært slik at det dannes en enkelt sirkulær skjærekant, eller fleresidet (f.eks. tolvsidet), slik at det defineres en flerhet rette skjærekanter. Skjærevirkningen kan forsterkes ved spesiell be-handling av kanten: F.eks. ved å forsyne den med opprif-ling eller ved å danne en grad på den, eller begge deler.

Bladet monteres for bruk på en drivenhet som kan gi den forønskede banebevegelse. Slike enheter er allerede kjent og er i bruk, f.eks. for å drive baneslipere. Stort sett omfatter slike enheter en elektrisk motor i et hovedsakelig sylindrisk hus som har et håndtak som i bruk gripes av brukeren. Et gear benyttes til å omdanne den roterende kraft fra motoren til en banebevegelse, som vanligvis involverer en dreining på 90°. Således er bladets hovedplan parallelt med aksen av det sylindriske hus .

Bladet kan være stivt montert på drivenheten, men i praksis er det fortrinnsvis fleksibelt montert fordi dette hjelper brukeren til ikke å trenge gjennom overflaten under behandlingen, noe som kan skje dersom bladet ikke holdes parallelt med overflaten. Bladet kan således strammes mot en skive av gummi e.l. fleksibelt materiale, eller drivanordningen kan inneholde en fleksibel over-føring av gummi som både reduserer vibrasjoner og mulig-gjør en betydelig grad av bladbevegelse i forhold til kraftenheten. F jaer mon ter ing vil også kunne benyttes ved bruk av en skruefjaer til å overføre drivkraften.

Problemet med å trenge gjennom overflaten under fjerningsoperasjonen kan også reduseres ved å dele bladene i segmenter fordi dette øker fleksibiliteten i selve bladet. Denne segmentering kan oppnås ved å danne en flerhet radiale slisser som strekker seg mot sentrum av bladet fra periferien. I et flersidet blad kan hvert segment være adskilt fra de øvrige ved hjelp av en slik spalte. Spaltene er typisk 1 mm brede.

Bladene kan være laget av stål, f.eks. rustfritt stål, eller plastmateriale. Den generelle fleksibilitet i bladene kan imidlertid forbedres ved å fremstille dem av fleksibelt materiale, så som fjærstål, eller til og med hårde plastmaterialer, så som polycarbonater. Periferien av bladet kan være herdet for å forbedre slitestyrken, eller det kan være belagt med carbid for å gi en skjærekant som har lang levetid.

Bruken av fleksible blad gjør det mulig å gi bladet en frem- og tilbakegående bevegelse, så vel som banebevegelsen beskrevet ovenfor. Slik frem- og tilbakegående bevegelse vil være i en retning i rett vinkel med skivens hovedplan. Dette betyr i realiteten at banebevegelsen, istendenfor å foregå i ett enkelt plan, skjer i et plan som beveger seg bakover og forover mot og bort fra vegg-flaten som behandles. Fleksible blad kan oppta denne bevegelse og vil dessuten dra fordel av ytterligere skjærevirkning fordi det skjer en radial bevegelse av bladets periferi .

Til bedre forståelse av oppfinnelsen skal flere ut-førelser av denne nå beskrives som eksempler og med henvisning til vedføyede tegninger, hvor

fig. 1 er et skjematisk sideriss av en fjerneanordning ifølge oppfinnelsen;

fig. 2, 3 og 4 er hhv. grunnriss, sidesnitt og ut-snitt av en første utførelse av et blad for bruk i fjerneanordningen ifølge oppfinnelsen;

fig. 5, 6 og 7 er riss tilsvarende fig. 2, 3 og 4

og viser en andre utførelse;

fig. 8, 9 og 10 er riss tilsvarende fig. 2, 3 og 4 og viser en tredje utførelse;

fig. 11 er et grunnriss av en fjerde-utførelse av et blad for bruk i fjerneanordningen ifølge oppfinnelsen;

fig. 12 og 13 er sidesnitt av bladet på fig. 11 og viser den fremstilte profil av bladet (fig. 12) og arbeidsprofilen av bladet (fig. 13);

fig. 14, 15 og 16 er riss tilsvarende fig. 11, 12 og 13 og viser en femte utførelse;

fig. 17, 18 og 19 er riss tilsvarende fig. 11, 12 og 13 og viser en sjette utførelse;

fig. 20 og 21 er riss tilsvarende fig. 11 og 12 og viser en syvende utførelse;

fig. 22 er et snitt i større målestokk av skjærekanten i utførelsen på fig. 20 og 21;

fig. 23 er et sprengbilde i sidesnitt av et kombinasjonsblad for bruk i fjerneanordningen ifølge foreliggende oppfinnelse;

fig. 24 er et sprengbilde av et sidesnitt av et stivt montert ringformet blad for bruk i fjerneanordningen ifølge foreliggende oppfinnelse;

fig. 25 er et sidesnitt av det ringformede bladsystem på fig. 24; og

fig. 26 er et riss, sett fra undersiden, av en del av holdeanordningen for det ringformede blad på fig. 24.

På fig. 1 er det vist en typisk fjerneanordning ut-ført i henhold til foreliggende oppfinnelse. Anordningen omfatter et hovedsakelig sylindrisk hus 1 som inneholder en elektromotor og gir drivkraft til et gear 2. Gearet snur drivkraften 90° og omdanner motorens roterende kraft til en banebevegelse i et plan i rett vinkel med tegningsplanet. Slike gear er vel kjent og vil ikke bli beskrevet i detalj. Det skulle være tilstrekkelig å angi at med motoren koblet inn, vil utgangsnavet 3 utføre en banebevegelse i et plan i rett vinkel med tegningsplanet. En bryterinnretning (ikke vist) er anordnet for å koble motoren inn og ut. Ved bruk kan brukeren gripe om huset 1, eller hvor det dreier seg om større størrelser, kan et håndtak være anordnet.

Til navet 3 er det festet et blad 4 i form av en hovedsakelig sylindrisk skive som har én eller flere

skjærekanter ved sin periferi. Forskjellige utformninger av bladet skal beskrives i detalj i det følgende. Skiven har en sentral åpning for anbringelse av denne på navet 3 ved hjelp av en bolt 5.

Når motoren går, utfører skiven en banebevegelse i et plan i rett vinkel med tegningsplanet. For å kunne be-nytte anordningen, plasserer brukeren bladet flatt mot overflaten som skal behandles og bladets banebevegelse i veggens plan fjerner raskt bekledningen. Anordningen kan benyttes både på vått og tørt underlag.

Det vil ses at en viss grad av fleksibilitet i bladet er fordelaktig når det gjelder å redusere mulig-heten for inngravning i overflaten. Noen utførelser av fleksible blad skal beskrives i det følgende. Alternativt eller i tillegg kan bladet være montert fleksibelt i forhold til drivenheten. Dette kan oppnås ved å utføre navet 3 av et sterkt fleksibelt materiale, så som gummi, for å gi fleksibel drivoverføring, eller ved ganske enkelt å lage navet av stål, aluminium e.l. og montere en skive av fleksibelt materiale, så som plast eller gummi mellom bladet og navet.

En konisk beskytter 6, laget f.eks. av plastmateriale, er festet til gearhuset og beskytter brukeren mot bladet. Beskytterens tilstedeværelse tjener også til å forhindre at bladet bikkes for langt bort fra sin forønskede bruksstilling parallell med overflaten og virker således til å forhindre overflateskade ved uforsiktig bruk av anordningen.

Banebevegelsen som bladet foretar når anordningen er i bruk tilveiebringes av en konvensjonell mekanisme som ikke vil bli beskrevet i detalj. Noen typer av slike mekanismer bringer bladet til å rotere eller presesere så vel som å bevege seg i bane, og denne virkning kan være ønskelig i noen tilfeller. For å forhindre denne rota sjon, spesielt ved oppstarting, kan det være anordnet midler som hindrer rotasjon av bladet, og en måte å oppnå dette på er vist på fig. 1. Mekanismen omfatter en skruefjær 7 som er festet med sin ene ende til huset 1 og strekker seg parallelt med bladets akse gjennom en åpning 8 i beskyttelsen 6 og ender umiddelbart bak bladet 4. En arm 9 er festet bak bladet og har en liten knast 10 som trenger inn i enden av fjæren. En lignende effekt kan oppnås ved å stanse ut knasten 10 av materialet i bladet.

Effekten av dette arrangement er å la bladets banebevegelse fortsette uhindret, men å hindre rotasjon av bladet. På grunn av fjærens fleksibilitet kan bladet rotere i en liten bue, men kan ikke rotere kontinuerlig. En frem- og tilbakegående roterende bevegelse i en liten bue blir således resultatet, hvilken bevegelse blir over-lagret den hovedsakelige banebevegelse.

Det skal nå beskrives forskjellige utførelser av bladet 4 som kan benyttes i fjerneanordningen nevnt ovenfor. De første tre blad som skal beskrives under henvisning til fig. 2 - 10, er laget av relativt stivt materiale, så som stålplate (22 gauge) eller hårdt plastmateriale. De som er beskrevet under henvisning til fig. 11 - 16 er laget av fleksibelt materiale, så som fjærstål. Fig. 17 viser et kombinasjonsblad, og fig. 18 og 19 viser et

bladsystem som omfatter en holder og et ringformet blad.

Det skal først henvises til fig. 2, 3 og 4, hvor det er vist et tolvsidet blad 4 som har en hovedsakelig konkav profil utformet som vist på fig. 3. En sentral åpning 11 benyttes til å montere bladet på navet 3 som beskrevet ovenfor. Bladet har typisk en diameter på omtrent 150 mm. Hver rette skjærekant 12 er adskilt fra sin nabo ved hjelp av en radialt innadrettet spalte 13, som typisk er 1 mm bred.

Fig. 4 viser en forstørret detalj av skjærekanten innenfor sirkelen A på fig. 3. Det vil ses at kanten er slipt eller på annen måte utformet med en 15° skjærevinkel og er utformet med en kontinuerlig grad 14. Typisk kan graden rage nedad omtrent 0,254 mm. Umiddelbart bak bladet befinner det seg en rundtgående stripe 15 av hovedsakelig ringformet fasong og typisk med en bredde på 10 mm. Denne stripe er viktig i bruk fordi den represen-terer en flat overflate av noen størrelse som kan presses relativt fast mot veggen uten frykt for å skade veggen. Stripen forhindrer at bladet trenger inn i eller gjennom overflaten som behandles på grunn av sitt overflateareal, mens graden som er betydelig mindre enn stripen vil trenge gjennom overflatekledningen og muliggjøre fjerning av denne idet inntrengningsdybden er begrenset av den tilstøtende stripe.

Ved å dele bladet i segmenter ved hjelp av spaltene 13 blir det mulig for segmentene å virke uavhengig av hverandre på en ujevn overflate.

Fig. 5, 6 og 7 viser et blad i likhet med det som nettopp er beskrevet, men som er sirkulært med en grad-forsynt skjærekant 12 rundt sin omkrets på en måte som er beskrevet tidligere.

Dette er et allbruksblad som er nyttig for fjerning av forskjellige typer veggbekledning, så som tapet, maling e.l. fra vanlige plane vegg- eller takflater.

Fig. 8, 9 og 10 viser et annet blad i likhet med det på fig. 1, 2 og 3, men hvor den rundtgående kant er oppriflet. Antall riflinger 16 kan varieres, men er typisk 64. Som vist har hver sikulær rifling 16 sin egen grad .

Dette blad er primært beregnet for pusslignende veggbekledning, men er også nyttig for oppskrapning eller gjennomhulling av tapet før fjerning dersom uvanlige vanskeligheter påstøtes.

De to blad vist på fig. 11 - 13 og 14 - 16 skal beskrives samlet fordi de er meget like. Begge blad er ment å skulle være meget fleksible, og for dette formål er de laget av fjærstål e.l. og er utformet med 16 radiale spalter 13, som hver er 2 mm brede. Den eneste forskjell mellom de to blad er at det første (fig. 11 - 13) er full-stendig sirkulært, mens det andre (fig. 14 - 16) er utformet med 16 rette skjærekanter.

Fleksibiliteten av bladene er vist på fig- 12/13 og 15/16. I hvert tilfelle viser disse den fremstilte profil (fig. 12 og 15) og den sammentrykkede arbeidsprofil (fig. 13 og 16). Disse blad er typisk 120 mm i diameter. Som før er skjærekantene utformet med en 15° skjærevinkel og en kontinuerlig grad. Et spesielt trekk ved disse fleksible blad er at diameteren øker når de skyves mot vegg-flaten - dette er angitt med den brutte kontur 28 på fig. 13 og 16. Denneøkning i diameter muliggjør forbedret skjærevirkning når bladet beveges bakover og forover mot overflaten for derved å bevirke at diameteren øker og minker.

Bladet vist på fig. 17 - 19 er meget likt det som er beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 11 - 13. Hovedforskjellen er en litt forskjellig tverrsnittsform (se fig. 18 og 19) og et litt forskjellig arrangement for utformning av skjærekanten, noe som er vist på det for-størrede snitt på fig. 18. I dette tilfelle ender den rundtgående stripe 15 ved periferien i et nedadragende neseparti 30 som strekker seg rundt omkretsen. Den nedre flate (dvs. som vender mot overflaten) av nesepartiet 30 er utformet til å gi en underskåret kant 31 som danner en vinkel ol med bladets hovedplan. Vinkelen oL avhenger av den spesielle kledning som skal fjernes. Således vil den nøyaktige verdi av vinkelen x variere i henhold til de antatte bruksbetingelser, men vinkler i området 16°- 34° har vist seg å være spesielt nyttige for det normale veggbekledningsområde.

Bladet vist på fig. 20 - 22 er også likt det som er beskrevet under henvisning til fig. 11 - 13, men har en dobbeltslipt skjærekant som er vist i detalj på fig. 22. Skjærekanten er i realiteten utformet av to slipte flater 32, 33 som hhv. danner vinklene X og Y, som vist. Vinklene X og Y kan variere i området mellom 0° og 60°,

men et typisk praktisk område er mellom 26° og 40° for vinkelen X og mellom 24° og 40° for vinkelen Y. Man har funnet atøkning av vinkelen X resulterer i raskere skjærehastighet, men bladet er mindre i stand til å

behandle sterkt materiale. Den firkantede profil vist på fig. 21 og i kontur på fig. 22 viser bladet før sliping. Det vil også se at helningen av den rundtgående stripe 15 er null i denne utførelse. I praksis har det vist seg at helningen av stripen 15 kan variere mellom 0° og 45°.

Bladet vist på fig. 23 er et kombinasjonsblad som omfatter et øvre blad 17 lik bladet på fig. 5 beskrevet ovenfor, og et nedre blad 18 lik bladet på fig. 14 beskrevet ovenfor. En avstandsskive 19 adskiller de to.

Bladet vist på fig. 24 - 26 er i realiteten et "bladsystem" som omfatter selve bladet (henvisningstal1 4) og en todelt holder for bladet, idet sistnevnte er festet til navet 3 på den måte som er beskrevet ovenfor. Bladet 4 er fremstilt med en ringformet utformning og er plant, som vist på fig. 24. Når de to deler 20, 21 av holderen skrus sammen ved hjelp av skruen 22 blir bladet vunget over i en konisk profil for skjæring.

Undersiden av den øvre del 22 av holderen er vist på fig. 26 og vil ses å bestå av en segmentert sirkulær rygg 23 som ved montering passer inn i et tilsvarende utformet spor 24 i den nedre del 21. Den indre diameter av bladet 4 er slik at det passer inn på ytterkanten av ryggen 23. Radialt utenfor ryggen 23 er undersiden 25 av den øvre del 22 konisk og tilsvarer en ekvivalent konisk toppflate 26 på den nedre del 21. Når de to deler 20, 21 bringes sammen med bladet 4 mellom, blir bladet således tvunget over i en konisk form fordi det presses mellom de motstående flater 25 og 26 - se fig. 25.

Den ytre diameter av bladet 4 er slik at når delene 22 og 21 er helt sammenskrudd, vil periferien av bladet rage ned under undersiden 2 7 av den nedre del 21 og således innta samme plass som graden i de foregående ut-førelser. Den rundtgående kant av bladet kan være kvesset til barberknivskarphet, eller den kan være utformet på samme måte som periferien av bladet på fig. 2 med en 15° slipt kant eller grad, eller på samme måte som bladet på fig. 17 eller 20.

Forskjellige modifikasjoner kan gjøres i anordningen beskrevet ovenfor. F.eks. kan en låsemeka-nisme av bajonettypen benyttes for å feste bladene til navet 3 for å muliggjøre rask utskiftning av bladene.

Claims (19)

1. Anordning for fjerning av materiale fra en overflate, hvilken anordning omfatter et blad i form av en stort sett sirkulær skive som har én eller flere skjærekanter langs sin periferi, midler for å montere skiven og drivmidler for å bevirke at skiven foretar en banebevegelse i et plan hovedsakelig parallelt med skivens hovedplan.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at drivmidlene omfatter en elektromotor og et gear, hvilket gear tjener til å omdanne motorens roterende bevegelse til en banebevegelse.

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den har form av et portabelt motordrevet verktøy som omfatter et hus som har et håndtak, og at bladet er montert for banebevegelse på huset.

4. Anordning ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at den videre omfatter midler for å hindre eller undertrykke roterende bevegelse av bladet når anordningen er i bruk.

5. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at bladet har hovedsakelig konkav profil.

6. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at skiven er sirkulær og har en enkelt skjærekant rundt sin periferi.

7. Anordning ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at skiven er mangekantet, idet hver rett kant er forsynt med en skjærekant.

8. Anordning ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at skiven er utformet med en flerhet spalter som strekker seg radialt innad fra periferien for å øke skivens fleksibilitet.

9. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at skiven er laget av fleksibelt materiale.

10. Anordning ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at den rundtgående kant av bladet er oppriflet og at hver rifling er utformet med en skjærekant .

11. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at hver skjærekant er utformet med en grad som strekker seg nedad (dvs. i retning mot den flate som skal behandles).

12. Anordning ifølge et av kravene 1 - 10, karakterisert ved at skjærekanten er kvesset på en slik måte at det dannes en vinklet underskåret kant som danner en vinkel /\. i forhold til bladets hovedplan.

13. Anordning ifølge krav 12, karakterisert ved at vinkelen ^ yL ligger i området , r o . o

16 - 34 .

14. Anordning ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at skiven er ringformet og holdes fast mellom et par stive plater på en slik måte at skiven får en konisk profil.

15. Blad for en fjerneanordning av den type som er angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at bladet omfatter en hovedsakelig sirkulær skive som har én eller flere skjærekanter langs sin periferi.

16. Blad ifølge krav 15, karakterisert ved at skiven har hovedsakelig konkav profil.

17. Blad ifølge krav 16, karakterisert ved at skiven er utformet med en flerhet spalter som strekker seg radialt innad fra periferien for å øke skivens fleksibilitet.

18. Blad ifølge krav 16 eller 17, karakterisert ved at skiven er laget av fleksibelt materiale.

19. Blad ifølge et av kravene 15 - 18, karakterisert ved at hver skjærekant er utformet med en grad som strekker seg nedad i retning mot den flate som skal behandles i bruk.