NO872977L - Inn- og utkoblingsforsinkelse av en viftemotor ved motoruavhengig kjoeretoeyoppvarming. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en inn- og utkoblingsforsinkelse av en viftemotor ved motoruavhengig kjøretøyopp-varming av den art som angitt i innledningen til kravet.

Ved motoruavhenglge kjøretøyoppvarminger er det vanlig å koble inn etter oppstartingen kun glødepluggen for å tilveiebringe en sikker tenning av brennstoff-luft-blandingen i startfasen. Dersom glødetråden har nådd arbeidstemperaturen blir vlftemotoren såvel som brennstoffpumpen tilkoblet tidsforsinket, og brennstoff-luft-blandingen tenner ved den varme glødetråden.

Ved utkobling av oppvarmingen er det nødvendig at etter avbruddet av brennstofftilførselen avkjøles brennkammeret og varmeveksleren over en viss tid. Utover dette kan koblings-anordningen bli anvendt over alt hvor bestemte prosesser skal bli styrt inn- og utkoblingsforsinket.

Det er vanlig ved motoruavhenglge kjøretøyoppvarminger å realisere en inn- og utkoblingsforsinkelse med diskrete komponenter i en tidskrets, som arbeider etter prinsippet med kondensatoroppladning. Det blir imidlertid også anvendt tidskretser med integrerte bryterkretser.

En slik løsning er beskrevet i DE-AS 2809 994 og DE-OS 2710 940. I begge tilfellene blir imidlertid tilveiebragt kun en forsinkelsestid pr. krets. Det er også kjent en løsning hvor det kan bli realisert to forsinkelsestider i en krets. Fra DD-WP 218 865 blir for dette formål anvendt en programmerbar tidskrets med faste integrerte deltrinn og flanketrigget tilbakestilling, idet en delerutgang forsinker motorreléet og en høyere delerutgang kobler glødepluggreléet via en transistor i forbindelse med tidsområdeinngangen og lasteutgangen. En ulempe er det her at det alltid foreligger en inn- og utkoblingsforsinkelse som står i et bestemt delerforhold på 1:6. Det er imidlertid ofte nødvendig å øke forglødevarig-heten uten at totalglødevarigheten henholdsvis forsinkelses tiden økes. En ulempe herved er også at systemet er et digitalt system, hvor feilsøking på komponentene i produksjonsprosessen henholdsvis ved reparasjon kun kan bli utført med eksakte og dyre måleinstrumenter. Det blir også stilt store krav til servicepersonalet.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en krets med en inn- samt utkoblingsforsinkelse som bygger på prinsippet med analog kretsteknikk og har frie valgbare forhold av tidene med enkle midler.

Oppgaven til oppfinnelsen er å tilveiebringe en tidskrets med en takter, som arbeider etter kondensatoroppladningsprinsippet, og som er således utformet at tiden for innkoblings-og utkoblingsforsinkelsen og dets forhold i forhold til hverandre kan velges fritt.

Ovenfornevnte blir tilveiebragt ved hjelp av en krets av den art som angitt i innledningen og hvis karakteristiske trekk fremgår av kravet. Ifølge oppfinnelsen blir den tilveiebringbare utkoblingsforsinkelsen vesentlig øket, idet parallelt til styrespenningsinngangen til takteren blir koblet en ytterligere motstand over en transistor. Derved kan den interne bryterterskelen varieres i området fra 2/3 Ug til 1/3 UtB og dermed tilveiebringes en vesentlig lengre utkoblingsforsinkelse .

For å tilveiebringe innkoblingsforsinkelse med en ladekondensator blir en ladekondensator ladet opp over en diode og en lademotstand ved hjelp av tilførsel av spenning på i og for seg kjent måte. Når kondensatorspenningen 2/3 Ug, så blir den påfølgende takteren trigget. Utgangen til takteren veksler fra et H-signal og et L-signal slik at den etterkoblede npn-transistoren sperres. Dette medfører at i det følgende blir npn-transistoren ledende og releet kobles. Releet kobler så vlftemotoren inn.

For å bevirke utkoblingsforsinkelse blir driftspenningen koblet til dioden. Utladningsforløpet via lade- og utladningsmotstanden kan finne sted da den forankoblede dioden er koblet i sperreretningen for dette forløpet. Ladningen til kondensatoren flyter via lade- og utladningsmotstanden til jorden. Da imidlertid takteren ved 2/3 Ug igjen tilbakekobles ved sin styreinngang er den tiden som er til rådighet svært liten. Den tilveiebringbare utkoblingsforsinkelsen kan imidlertid bli vesentlig forlenget, idet det parallelt til den interne spenningsdeleren til takteren kobles en ytterligere motstand over en transistor. Koblingsterskelen til takteren kan avhengig av størrelsen på motstanden bli satt ned til 1/3 Ug. Forholdet til forsinkelsestiden er dermed fritt velgbar. Er ladekondensatoren utladet så mye at koblingsterskelen er nådd, så blir takteren internt trigget, og ved utgangen fremkommer igjen et H-signal. Dermed er utkoblingsforsinkelsen avsluttet, reléet faller av, og vlftemotoren blir utkoblet.

Prinsippet med kondensatoroppladning tillater å kontrollere med enkle målemidler denne opp- utladningsprosessen ved produksjonsprosessen og også ved reparasjonstilfeller.

I det påfølgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere med henvisning til tegningen, hvor: Fig. 1 viser en løsning hvor det er mulig ved motoruavhengig kjøretøyoppvarming å koble vlftemotoren forsinket inn og koble ut tldsforslnket i nødvendig grad. Dette tiltaket tjener til sikker tenning av brennstoff-luft-blandingen, avkjøling av brennkammeret samt varmeveksleren etter avbrudd av brennstofftilførselen.

Ved tilkoblingen av driftspenningen Ug^og Ug£utgjør spenningen over ladekondensatoren null volt. Terskelspenningsinngangen 6 til takteren IS1 ligger dermed på null volt. Derved blir takteren IS1 internt trigget slik at ved sin utgang 3 ligger et H-signal. Via motstanden R3 blir transistoren Tl styrt til ledende tilstand, og transistoren T2 sperres dermed. Reléet KRI kobler ikke. Parallelt i forhold til reléet KRI befinner seg en friløpsdiode D2. Via dioden Dl og lademotstanden R2 blir kondensatoren Cl ladet inntil terskel spenningen ved terskelspenningsinngangen til takteren IS1 er steget til 2/3 UB. Takteren IS1 blir nå internt trigget slik at et L-signal fremkommer ved sin utgang 3. Dette L-signalet har via motstanden R3 til følge at transistoren Tl sperres, og transistoren T2 kobler reléet KRI. Motstanden R5 er kollektormotstanden for transistoren Tl og samtidig basismotstanden for transistoren T2. Reléet KRI kobler med sin ikke viste arbeidskontakt en ikke vist viftemotor i en oppvarmingsanordning.

Ved hjelp av et H-signal, som blir opptatt av en innkoblet, men ikke vist viftemotor, foregår via motstanden R6 og transistoren T3 en parallellkobling av motstanden R4 til styrespenningsinngangen 5 til takteren IS1. Derved blir koblingsterskelen til terskelspenningsinngangen redusert, avhengig av størrelsen på motstanden R4 inntil 1/3 Ug.

Gjennom utladningsmotstanden RI flyter en delstrøm, men som imidlertid er uten betydning i denne driftsfasen. Kondensatoren C2 tjener til støyspenningsundertrykning. Parallelt i forhold til ladekondensatoren Cl befinner seg en kjent restspenningsslukkeinnretning LV i form av en relékontakt eller en transistor.

Med avbrudd av brennstofftilførselen blir nå driftsspenningen Ugikoblet ut. Dermed blir ladekondensatoren Cl utladet over lademotstanden R2 og utladningsmotstanden RI. Er dermed den reduserte terskelspenningsgrensen nådd, så blir taktene IS1 igjen internt trigget, utgangen 3 fører igjen H-potensial, og transistoren Tl blir ledende og sperrer transistoren T2. Reléet KRI kobles ut, og den ikke viste vlftemotoren blir utkoblet, og dermed avbrytes også parallellkoblingen av motstanden R4 over transistoren T3. Den resterende rest-spenningen på ladekondensatoren Cl blir slukket ved hjelp av den parallellkoblede slukkeinnretningen LV, slik at ved en fornyet oppstart av kjøretøyoppvarmingen står igjen den fulle forsinkelsestiden til rådighet.

Claims (1)

1. Inn- og utkoblingsforsinkelse av en viftemotor ved en motoruavhengig kjøretøyoppvarming med en tidskrets, som arbeider ifølge kondensatoroppladningsprinsippet, karakterisert ved at over den over vlftemotoren liggende spenning er koblet med en motstand (R6) og en transistor (T3), en motstand (R4) parallelt med en takters (IS1) styrespenningsinngang (5) og en ladekondensator (Cl),

   en lademotstand (R2) i serie med en diode (Dl) og med en utladningsmotstand (RI) parallelt med ladekondensatoren (Cl) og lademotstanden (R2).