NO872384L - Styreventil. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en ventil for styring av fluidstrøm. En funksjon ved ventilen er å tillate injeksjon av fluid fra en kilde utenfor-ventilen til ventilens indre.

De utføringsformer av foreliggende oppfinnelse sem er vist i søknaden er særlig egnet for bruk i en vaier-snøreinnretning for betjening av olje- og gassbrønner. US-patent 3 831 676 omhandler en pakkboks for befestigelse til en smøreinnretning for tetning rundt en vaier. US-patent 3 762 725 omhandler en pakkboks og en tetningsgland som bruker hydraulikkfluid for regulering av kraften hvormed tetningsglanden danner inngrep med en i glanden anordnet vaier. Begge patenter angir detaljer vedrørende bruken av vaier-smøreinnretninger.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en ventil som omfatter et hus med en første i lengderetningen gjennomgående kanal, et ventilorgan som er forskyvbart anordnet i den første langsgående kanal, hvilket ventilorgan har en langsgående boring som strekker seg i det minste delvis gjennom ventilorganet, et første tetningsorgan for blokkering av fluidumstrøm mellom ventilorganets utside og innsiden av den første langsgående kanal, et andre tetningsorgan for blokkering av fluid-strøm mellom ventilorganets utside og innsiden av den første langsgående kanal, idet det første og andre tetningsorgan. er anordnet i avstand fra hverandre og delvis avgrenser et fluidkammer i den første langsgående kanal, porter for kommunisering av fluid fra husets utside til fluidkammeret, idet ventil-erganet har en første stilling der det første tetningsorgan blokkerer fluidkommunikasjon mellom kammeret og andre deler av den første langsgående kanal, og en andre stilling der det første tetningsorgan tillater fluidkommunikasjon mellom kammeret og andre deler av den første langsgående kanal, en innret-ning for å spenne ventilorganet mot dens første stilling, en gjennom ventilorganet utformet åpning som kommuniserer mellom den langsgående boring og den første langsgående kanal, og det første tetningsorgan beliggende mellom åpningen og fluidkammeret.

Et trekk ved ventilen tillater fluidinjeksjon i ventilens indre fra en utvendig kilde, og tillater kontrollert utstrøm-ning eller tømming av fluid fra ventilens indre.

Et ytterligere trekk er at ventilen kan styres ved økende fluidtrykk fra en kilde på ventilens utside over en forutvalgt verdi og/eller ved manøvrering av en vaier som strekker seg gjennom ventilen.

Et ventilorgan er forskyvbart anordnet i ventilhuset for innbyrdes inngrep slik at der dannes en metall-til-metall-tetning. Ventilorganet har fortrinnsvis et konisk utvendig diameterparti som danner inngrep med en rett, ringformet ansats eller ring i huset for å danne en skarp linjekontakt.

Ventilen tilpasses lett for bruk i en vaier-smøreinnret-ning. Ventilen kan brukes for injisering av fluider fra en utvendig kilde inn i smøreinnretningen eller føre fluider ut fra smøreinnretningen.

I tegningene er fig. 1 et skjematisk oppriss av en vaier-smøreinnretning montert på et brønnhode. Fig. 2A og 2B viser i større målestokk riss delvis i oppriss og delvis i snitt, av øvre del av en vaier-smøreinnretning med partier som er fjernet for å vise en rense- og injeksjonsstyreventil. Fig. 3 er et horisontalt snitt langs linjen 3-3 på fig. 2B. Fig. 4 viser delvis i snitt og delvis i oppriss med fjer-nede partier, en alternativ utføringsform opptatt i en rense-og injeksjonsstyreventil i et parti av en vaier-smøreinnret-ning. Fig. 5 er et lengdesnitt som viser et hus beregnet på å oppta ventilen'og utgjøre en del av en vaier-smøreinnretning.

Fig. 6 er et enderiss av huset vist i fig. 5.

Fig. 7 viser i større målestokk et lengdesnitt av ventilorganet som kan være forskyvbart anordnet i huset Vist i fig. 5. Fig. 8 viser et lengdesnitt av en annen alternativ utfø-ringsf orm opptatt i en injeksjonsstyreventil. Fig. 9 viser delvis i snitt og delvis i oppriss en del av en vaier-smøreinnretning som kan oppta injeksjonsstyreventilen på fig. 8.

I fig. 1 er vist en smøreinnretning 40 festet til et standard brønnhode 41. Boringen i smøreinnretningen 40 ér aksielt innrettet på linje med brønnhodet 41 slik at når ventilen 42 åpnes, kan en vaier-verktøystreng (ikke vist) nedsenkes gjennom brønnhullet (ikke vist) ved konvensjonell vaierteknikk til et sted nede i borehullet og tilbakeføres til brønnens overflate. Smøreinnretningen 40 innbefatter en skive 43 for styring av en vaier 45 og en pakkboks 44 for tetning rundt vaieren 45, der den går inn i smøreinnretningen 40. En manuell avløpsventil 46 er anordnet for å muliggjøre.trykkavlastning av smøreinnret-ningen 40 etter at ventilen 42 er stengt. Standard driftsru-tiner krever av åpning av avløpsventilen 46 før smøreinnret-ningen 40 frakobles brønnhodet 41.

Under visse brønnforhold, som f.eks. sterk forurensning

av hydrogensulfid i brønnf luidene., er det nødvendig å injisere en kjemisk inhibitor i smøreinnretningen for å beskytte vaieren mot kjemisk korrosjon. Videre er det ved brønner med høyt trykk av og til ønskelig å avlaste trykket i smøreinnretningen 40 fra et fjerntliggende sted før den manuelle avløpsventil 46 åpnes. Utføringsformene av foreliggende oppfinnelse vist i ventilene på fig. 2B og fig. 4 kan brukes både til å styre injeksjonen av fluid i smøreinnretningen 40 og til å slippe fluider ut fra denne. Utføringsformen ifølge foreliggende oppfinnelse vist i fig. 8 styrer bare injeksjonen av fluid i smøreinnret-ningen.

I fig. 1 danner ventilen 20 en del av den øvre seksjon av smøreinnretningen 40. Fig. 2A og 2B viser den øvre seksjon i større detalj. Ventilen 20 innbefatter et hus 21 med gjenger 25 i den ene ende og en hurtigkobling 26 i den andre ende, som organ for befestigelse av huset 21 til smøreinnretningen 40.

Huset 21 har en første i lengderetningen gjennomgående kanal 22. Kanalen 22 er innrettet koaksialt på linje med boringen i smøreinnretningen 40 når gjengene 25 og koblingen 26 er satt sammen med de andre seksjoner av smøreinnretningen 40. En første port 23 strekker seg radielt gjennom huset 21 og kommuniserer fluid mellom utsiden av huset 21 og den første langsgående kanal 22. For utføringsformen vist i fig. 2B er der også anordnet en annen port 27. Begge porter 23 og 27 er utformet med innvendige gjenger for tilkobling av fluidledninger 47 og 48.

Som best vist -i fig. 1 kan ventiler V-l, V-2 og V-3 påvirkes til å lede fluidtrykk fra en pumpe P til portene 23 og/eller 27. Ventilene V-l, V-2 og V-3 kan også påvirkes til å tømme fluider ut gjennom portene 23 og/eller 27 inn i en tank T. Forskjellige konstruksjoner av ventiler, pumper og tanker utenfor smøreinnretningen 40 kan velges i avhengighet av de fluider som skal injiseres gjennom eller strømme ut gjennom ventilen 20.

De tre utføringsformer av foreliggende oppfinnelse vist i fig. 2B, 4 og 8 skiller seg hovedsakelig fra hverandre ved ut-formingen av ventilorganet som er forskyvbart anordnet i den første langsgående kanal i hver ventil. I hver utføringsform er ventilorganet stort sett sylindrisk med en langsgående boring som strekker seg i det minste delvis gjennom ventilorganet. Videre har hvert ventilorgan 30, 130 og 230 et konisk utvendig diameterparti dimensjonert for anlegg mot et metall-sete som er utformet i de respektive første langsgående kana-ler.

I fig. 2B er ventilorganet 30 vist forskyvbart anordnet

i den første langsgående kanal 22. En langsgående boring 34 strekker seg gjennom ventilorganet 30 med gjennomløpende vaier 45. Den ene ende 35 av ventilorganet 30 har en fjær 51 anordnet rundt sin utvendige diameter. En ende av fjæren 51 ligger an mot en ansats 52 i innretningen 40, og den andre ende av fjæren 51 ligger an mot en flens 36 på utsiden av ventilorganet 30.

Den første langsgående kanal 22 har et innsnevret innvendig diameterparti 28 med en skarp kant eller ring 29 utformet ved den innvendige diameterovergang. Ventilorganet 30 har et konisk utvendig diameterparti 37 som er dimensjonert for inngrep med ringen 29.. Inngrep mellom konuspartiet 37 og ringen 29 danner et første tetningsorgan for blokkering a,v fluidstrøm mellom ventilorganets 30 utside og innsiden av den første langsgående kanal 22. Dette inngrep mellom konuspartiet 37 og ringen 29 bestemmer også ventilorganets 30 første stilling som vist i fig. 2B. Fjæren 51 tvinger ventilorganet 30 mot dets første stilling. Ventilorganet 30 har en annen stilling (ikke vist) der konuspartiet 37' befinner seg i langsgående avstand fra ringen.29 for derved å tillate fluidkommunikasjon derimel-lom.

Ring 19 i huset 21 kan erstattes av elastomerisk materiale og/eller avfases for. tilpasning til konuspartiet 37 for å danne det første tetningsorgan. Fortrinnsvis oppviser ringen 29 en skarp kant mot konuspartiet 37 slik at der opprettes en meget smal "metall/metall-linjekontakt når ventilorganet 30 er i sin første stilling. Et vesentlig trekk ved denne oppfinnelse er at hver utføringsform oppviser denne smale metall/metall-linjekontakt for det første tetningsorgan.

Det innsnevrede diameterparti 28 bærer også en elastomerisk tetningsring 60 i en passende utsparing i langsgående avstand fra ringen 29. Ventilorganets 30 utvendige diameter nær elastomer-tetningsringen 60 er jevnt sylindrisk og holder kon-stant tetningskontakt mot ringen 60, idet ventilorganet 30 omstilles mellom dets første og andre stilling. Anlegget mellom tetningsringen 60 og ventilorganet 30 danner et annet tetningsorgan for blokkering av fluidstrøm mellom utsiden av ventilorganet 30 og innsiden av den første langsgående kanal 22. En filtavskraper 61 er opptatt i en passende utsparing i det innsnevrede innvendige diameterparti 28, i langsgående avstand fra elastomer-tetningsringen 60. Filtavskraperen 61 beskytter ringen 60 ved at den hindrer sand, slipekorn eller andre småpartik-ler på ventilorganets 30 utside fra kontakt med ringen 60. Det første og andre tetningsorgan avgrenser delvis et fluidkammer 65 mellom metallringen 29 og elastomerringen 60. Fluidkammeret 65 avgrenses også av en utsparing 66 på utsiden av ventilorganet 30. Porten 23 kommuniserer også med kammeret 65.

En åpning 33 er boret radielt gjennom ventilorganet 30 for kommunisering av fluid mellom den langsgående boring 34 og den første langsgående kanal 22. En avstrykerenhet er anordnet rundt vaieren 45 nær den andre ende av den langsgående boring 34. Avstrykerenheten består av distansestykker 67'og 68 som plasserer f Utringer 69 i boring 34. En låsering 70 anvendes for å holde distansestykkene 67 og 68 samt filtringene 69 på plass. Denne avstrykerenhet fjerner sand, slipekorn eller annet partikkelformet materiale fra vaieren 45, og minsker derved skade på komponentene i smøreenheten 40 over ventilen 20.

Huset 21 innbefatter en annen langsgående kanal 72 i ra-diell avstand fra den første xangsgående kanal 22. Kanalen 72 kommuniserer med første langsgående kanal 22 på hver ende av fluidkammeret 65.

Flensen 36 på ventilorganets 30 ende 35 bærer en stempel- tetning 73 for derved å danne en glidetetning med den tilgrensende første langsgående kanal 22. En stasjonær tetning 74

er anordnet i den første langsgående kanal 22 for inngrep med utsiden av ventilorganet 30. Tetningen 74 er i lengderetningen anordnet i avstand fra stempeltetningen 73. En tredje langsgående kanal 75 er anordnet for kommunikasjon mellom porten 27

og den del av den første langsgående kanal 22 som ligger mellom stempeltetningen 73 og den stasjonære tetning 74. Stempel-tetningens 73 diameter er større enn tetningens 74 diameter. Derfor vil øking av fluidtrykk fra porten 27 skape en kraft på flensen 36 motsatt fjæren 51. Når fluidtrykket som virker på stempeltetningen 73 overskrider en forutvalgt verdi, vil fjæren 51 bli sammentrykket, for derved å tillate omstilling av ventilorganet 30 til dets andre stilling.

En åpning 33 er utformet i lengderetningen mellom den stasjonære tetning 74 og den del av konuspartiet 37 som ligger an mot ringen 29. Når derfor ventilorganet 30 er i sin første stilling, blokkerer den første tetningsinnretning fluidkommunikasjon mellom kammeret 65 og andre deler av den første langsgående kanal 22. Når ventilorganet 30 er i sin andre stilling, kan fluid kommunisere fra den del av den.første langsgående kanal 22 som ligger under fluidkammerét 65 gjennom den andre langsgående kanaj. 72 forbi konuspartiet 37 og ringen 29 inn- i fluidkammeret 65 og porten 23. Med ventilorganet 30 i dets andre stilling, kan fluid også kommunisere fra porten 23 og kammeret 65 forbi konuspartiet 37 og ringen 29 gjennom åpningen 33 og inn i den langsgående boring 34. Omstilling av ventilorganet 30 til dets andre stilling, tillater således avlastning av fluidtrykk fra smøreinnretningen 40 eller injisering av fluid i den langsgående boring 34 for belegging av vaieren 45.

Ventilorganet 30 i ventilen 20 kan omstilles til sin andre stilling på tre forskjellige måter.

For det første kan fluidtrykk fra pumpe P ledes mot stempeltetningen 73 for å overvinne fjæren 51 og eventuelt fluidtrykk som virker på konuspartiet 37 for å holde ventilorganet 30 i dets første stilling. Etter at ventilorganet 30 har be-veget seg til sin ,andre stilling, kan fluid enten innføres gjennom porten 23 eller uttømmes fra porten 23 avhengig av stillingen til ventilene V-l, V-2 og V-3. Når fluidtrykk fra pumpen P synker til under en forutvalgt verdi, vil fjæren 51 og/eller fluidtrykk i smøreinnretningen 40 føre ventilorganet 30 tilbake til dets første stilling.

For det andre kan fluidtrykk injiseres ved hjelp av pum-

pen P gjennom porten 23 inntil det injiserte trykk overskrider kraften fra fjæren 51 og eventuelt fluidtrykk som virker på'motsatt side av det første tetningsorgan. Denne metode er sær-

lig anvendbar for injisering av små mengder fluid i den langsgående boring 34.

For det tredje kan vaieren 45 trekkes tilbake eller hales

opp inntil lineplugg 80 kommer til anlegg mot den andre ende av ventilorganet 30. Fortsatt trekk i vaieren 45 vil overvinne fjæren 51 og omstille ventilorganet 30 til dets andre stilling. Denne metode er særlig anvendbar for fjernstyrt avlastning av

trykk i smøreinnretningen 40 forut for åpning av den manuelle ventil 46.

Ventilen 120 og dens forskjellige komponenter vist i fig.

4, 5 og 6 utgjør en alternativ utføringsform av foreliggende oppfinnelse. Ventilen 120 har samme virkemåte som den tidli-

gere beskrevne ventil 20, bortsett fra at ventilen 120 bare har to måter hvorved ventilorganet 130 kan omstilles fra dets første til dets andre stilling.

Ventilen 120 innbefatter et hus 121 som er lik det tidli-

gere beskrevne hus 21. Huset 121 har gjenger 25'i sin ene ende for befestigelse til en smøreinnretning. En ytre flens 119 er anordnet nær den andre ende av huset 121 for inngrep med kob-

ling 26. En første langsgående kanal 122 som strekker seg-

gjennom huset 121 er koaksialt innrettet på linje med boringen

i smøreinnretningen når ventilen 120 er installert..

Fig. 5 viser en utsparing 117 i hvilken en elastomerisk tetningsring 60 er anordnet, og en utsparing 118 i hvilken en filtavstryker 61 er anordnet. Huset 121 har en port 23 som kommuniserer mellom ventilens 120 utside og en første langsgående kanal 122. Porten 27 og en tredje langsgående kanal 75 er imid-lertid ikke anordnet i huset 121. En annen langsgående kanal 72 er utformet i huset 121 og har samme oppgave som tidligere beskrevet for ventilen 20. Kanten eller ringen 29 er bedre vist i fig. 5. Ringen 29 har fortrinnsvis en meget skarp kant eller hjørne for å danne en smal linjekontakt med konusflaten 37 på ventilorganet 130.

Ventilorganet 130 som kan være forskyvbart anordnet i den første langsgående kanal 122 er best vist i fig. 7. En langsgående boring 134 strekker seg gjennom ventilorganet 130 med åpningen 133 kommuniserende mellom boringen 134 og utsiden av ventilorganet 130. Hovedforskjellen mellom ventilorganet 30 og ventilorganet 130 er at en ende 135 av ventilorganet 130 bærer ikke en flens 36 og stempel tetning 73. Som vist' i fig.

4 er et spennorgan eller en fjær 151 anordnet i det utvidede parti i den langsgående boring 134 som omfatter enden 175 av ventilorganet 130. Spennorganet eller fjæren 51 i ventilen 20 er anordnet rundt utsiden av enden 35 på ventilorganet 30. Eri ' utsparing 115 er utformet i den andre ende av den langsgående boring 134 og er dimensjonert til å oppta distansestykker 67

og 68 og filtringer 69 som vist i fig. 7. Et spor 114 som danner inngrep med låsering 70 for befestigelse av avstrykerenheten i utsparingen 115 er også vist.

Ventilorganet 130 i ventilen 120 kan omstilles til sin

andre stilling på to forskjellige måter.

Ventilorganet 130 er vist i sin første stilling i fig. 4.

Fluidtrykk fra en passende kilde på utsiden av ventilen 120 kan injiseres gjennom porten 23 inn i fluidkammeret 65. Fluidkammeret 65 avgrenses delvis ved en utsparing 66 på utsiden av ventilorganet 130, tetningskontakt mellom konuspartiet 37 og ringen 29 for å danne det første tetningsorgan, og tetningskontakt mellom elastomerisk tetningsring 60 og utsiden av ventilorganet 130 for å danne det andre tetningsorgan. Når kraften fra fluidtrykket i kammeret 65 som virker på den ene side ay det første tetningsorgan overskrider kraften fra fjæren 151 pluss fluidtrykk i den første langsgående kanal 122 som virker på den andre side av det første tetningsorgan, vil ventilorganet 130 forflyttes i en lengderetning slik at der dannes en spalte eller et mellomrom mellom konuspartiet 37 og ringen 29. Dette betegnes som den andre stilling av ventilorganet 130. Fluid fra kammeret 65 kan så strømme inn i boringen 134 gjennom åpningen 133 og/eller kommunisere med andre deler av den første langsgående kanal 122. Elastomerringen 60 og den tilgrensende utside av ventilorganet 130 er dimensjonert til å opprettholde en fluidsperre, idet ventilorganet 130 omstilles mellom sin første og andre stilling.

En vaier strekker seg gjennom den langsgående boring 13 4 under normale operasjoner. Vaieren kan trekkes tilbake eller hales opp inntil en lineplugg som f.eks. vist i fig. 2B, stø-ter mot den andre ende av ventilorganet 130 og omstiller ventilorganet 130 mot dets andre stilling. Mekanisk omstilling av ventilorganet 130 ved hjelp av vaieren oppretter en avlast-nings- eller utstrømningsbane fra den første langsgående kanal 122 under fluidkammeret 65 gjennom den andre langsgående kanal 72, forbi spalten mellom konuspartiet 37 og ringen 29, inn i fluidkammeret 65, og ut gjennom porten 23. Som tidligere be-merket for ventilen 20 er omstilling av ventilorganet 130 til dets andre stilling ved hjelp av vaierbevegelse fra et fjernt sted en foretrukket metode for avlastning av en smøreinnret-ning før åpning av en manuell tømmeventil på smøreinnretningen.

En alternativ utføringsform av foreliggende oppfinnelse er vist i fig. 8 og 9. I fig. 9 er vist en seksjon 200 av en vaier-smøreinnretning bestående av to sammenskrudde delseksjo-ner 201 og 202. Delseksjonen 201 bærer gjenger 25 i sin ene ende, og delseksjonen 202 bærer en kobling 26 som muliggjør montering av seksjonen 200 som en del av en vaier-smøreinnret-ning. En boring 204 strekker seg i lengderetningen gjennom delseksjonen 201 og kommuniserer med en innsnevret åpning 206 gjennom delseksjonen 202. Under normal bruk løper en vaier (ikke vist) gjennom boringen 204 og åpningen 206. Fortrinnsvis er et distansestykke 268 og filtringer 269 anordnet i åpningen 206 og omslutter vaieren. En mutter 290 er innskrudd i åpningen 206 for å muliggjøre regulering av filtringenes 269 sammentrykning. Mutteren 290 , f Utringene 269 og dis tansestyk-ket 268 utgjør en avstrykerenhet for å hindre sand, slipekorn og annet partikkelmateriale fra å komme inn i boringen 204 under vaieroperasjoner.

En port 210 er utformet gjennom delseksjonens 201 utside for kommunisering med boringen 204. Under normale brønnforhold er en plugg 211 innført i porten 210 for å hindre fluidkommunikasjon gjennom porten 210. For visse brønnforhold som f.eks. t^S-forurensning av brønnfluidene, kan det være nødvendig å injisere en kjemisk inhibitor i boringen 204 for å beskytte vai eren. I dette tilfelle kan pluggen 211 fjernes og en ventil 220, vist i fig. 8, innføres i porten 210. Gjenger 212 på huset 221 er dimensjonert for i-nngrep med portens 210 innvendige gjenger.

Ventilen 220 innbefatter et hus 221'med en i lengderetningen gjennomgående kanal 222. Kanalens 222 innvendige diameter nær en ende 281 er utvidet for å kunne oppta ventilorganet 230. En plugg 280 er innskrudd i en ende 281 for avtecting av kanalen 222 etter montering -av ventilorganet 230. En skarp kant eller ring 229 er utformet i den første langsgående kanal 222 ved endringen i innvendig diameter. En konisk overflate 237

på utsiden av ventilorganet 230 danner inngrep med ringen 229 for å danne det første tetningsorgan. Ventilorganet 230 har også en T-tetning på sin utside for å danne en fluidtett sperre med den første langsgående kanals 222 innvendige diameter.

Ventilorganets 230 første stilling er vist i fig. 8. I den første stilling skyver fjæren 251 konusflaten 237 til anlegg mot ringen 229. Det første tetningsorgan som dannes ved kontakt mellom konusflaten 237 og ringen 229 og det andre tetningsorgan som dannes ved kontakt mellom T-tetningen 260 og kanalen 222 hindrer fluidkommunikasjon mellom den langsgående kanal 222 og porten 223.

Porten 223 kommuniserer med et fluidkammer 265 som delvis avgrenses av det første og andre tetningsorgan. Ventilorganet 230 har en langsgående boring 234 som er delvis gjennomgående. En annen boring 275 er boret radielt gjennom ventilorganet 230 og skjærer boringen 234. Den radielle boring 275 danner åpnin-ger for- utligning av fluidtrykk på motsatte sider av fluidkammeret 265 i den første langsgående kanal 222 gjennom boringen - 234 .

Ventilen 220 er konstruert til bare å styre injisering av fluid i en vaier-smøreinnretning. Etter fjerning av pluggen 211 og montering av ventilen 220 i smøreseksjonens 200 sidevegg, monteres en passende slange- eller rørforbindelse fra en utvendig fluidkilde som f .eks. en pumpe P i porten 2-23. Fluid blir så injisert gjennom porten 223 inn i fluidkammeret 265 inntil fluidtrykket i kammeret 265 er tilstrekkelig til å overvinne kraften fra fjæren 251 og fluidtrykk i kanalen 222 som virker på' det første tetningsorgan. Diameteren til linjekontakten mel lom konusflaten 237 og ringen 229 er valgt slik at den er større enn diameteren til kontakten mellom tetningen 260 cg . kanalen 222. Denne forskjell*i diameter fører til at. fluidtrykket i den første langsgående kanal 222 tvinger ventilorganet 230 mot dens andre stilling. Når fluidtrykket i kammeret 265 overskrider en forutvalgt verdi, vil ventilorganet 230 omstilles til'sin andre stilling"(ikke vist) hvorved fluid til-lates å strømme fra kammeret 265 gjennom åpningene 275, boringen 234 og den første langsgående kanal 222 inn i boringen 204 i smøreseksjonen 200.

Claims (1)

1. Fluidinjeksjons-styreventil (220) innrettet for en vaierinstallasjon med et brønnhode eller liknende, omfattende et hus (221) med en langsgående, gjennomgående kanal (222), gjenger (212) som er utformet på huset for å muliggjøre befestigelse til annet vaierutstyr (200) og fluidkommunikasjon med dette gjennom den langsgående kanal (222), ventilorgan (230) som er forskyvbart anordnet i den langsgående kanal mellom en første stilling som blokkerer fluidkommunikasjon gjennom den langsgående kanal og en andre stilling som tillater fluidkommunikasjon gjennom denne og en plugg (280) for avtetting av en ende av den langsgående kanal etter at ventilorganet er montert, karakterisert ved at ventilorganet (230) har et avsmalnende parti (237) som kan danne inngrep med et ventiltetningsorgan (229) på husets innside for å danne en metallisk tetning, en fjærinnretning (251) for å spenne ventilorganet mot dets første stilling, og en portinnretning (223) som strekker seg radielt gjennom huset for å tillate injisering av fluider i den langsgående kanal og omstilling av ventilorganet til dets andre stilling.