NO870309L - Prefabrikert dentalprotese og fremgangsmaate for brooppbygging. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en prefabrikert dentalprotese for en dentalbro og en fremgangsmåte for oppbygging av dentalbro fra en prefabrikert brobue uten støping.

Krone- og brooppbygging benyttes for restaurering av en eller flere tenner og erstatting av en eller flere naturlige tenner med en kunstig gjenstand. En bro benyttes for å erstatte i det minste en manglende tann og bæres av naturlige tenner. Broen innbefatter en brobue som utfyller det tannløse rom og en skjøt som tjener som forbindelse mellom brobuen og et holdelement, eksempelvis en krone utformet på en hosliggende tann.

Hovedhensikten med en dentalbro er å kunne oppta bittkrefter og overføre disse gjennom hosliggende tenner slik at pasi-enten gjenvinner tyggemuligheten. Broen skal også bidra til å opprettholde pasientens uttaleevne og holde de motliggende tenner på plass. Den teknikk som i dag benyttes for oppbygging av en dentalbro er en tidskrevende og komplisert prosess som krever mange uavhengige arbeidstrinn, herunder: voksmodellering , stigeløpdannelse , kledning, støping, rensing, trimming, kutting og sliping. Denne metodikk, slik den vanligvis gjennomføres, er en voks-støpemetode, og er den som i dag stort sett anvendes. I hvert enkelt arbeidstrinn må man være meget nøyaktig og tannteknikeren må hele tiden passe på at produktet utføres nøyaktig og innpasses skikkelig. Det er først etter at de foran nevnte arbeidstrinn er ferdige at porselenet eller et annet beleggmateriale kan brennes på, for fullstendiggjøring av broen.

De prefabrikerte proteser ifølge foreliggende oppfinnelse eliminerer voksformingen og hele støpeoperasjonen. Det eneste arbeidstrinn som bli igjen er trimming og sliping, og selv disse arbeidstrinn vil være begrenset til kantområdene. En modifisert protese ifølge foreliggende oppfinnelse kan også benyttes for tilforming av en splint for støtting av to eller flere tenner.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for oppbygging av en dentalbro med utgangspunkt i enn prefabrikert brobue. Den prefabrikerte brobue forbindes med et bro-holdeelement ved hver hosliggende tann ved hjelp av en sveiseoperasjon. Sveiseoperasjonen utføres fordelaktig under utnyttelse av en metallinnsats for å hindre smelting av holdeelementet under sveisingen. Sveising benyttes vanligvis ikk ved oppbygging av en krone og en bro, fordi sveiestrømmen har en tendens til å smelte basismetallet, mens man ved lodding bare smelter loddemater ialet. En loddeforbindelse er imidlertid relativ svak og er utsatt for brudd, mens en sveiseforbindelse er meget bedre og kan utføres slik at den har samme bruddmot-stand som de materialer som skal forbindes med hverandre.

En dentalprotese ifølge foreliggende oppfinnelse innbefatter en brobue for utfylling av det tannløse rom mellom hosliggende tenner under fremstillingen av en dentalbro, idet brobuen er prefabrikert av metall og har armer som strekker seg ut fra motliggende ender og er beregnet for forbindelse med hver respektiv hosliggende tann. Det som særpreger dent al protesen er at brobuen har en arm som strekker seg i fra hver interproksimal ende for fastgjøring til en hosliggende tann, idet hver slik arm er separat regulerbar til en ønsket stasjonær stilling uavhengig av stillingen til den andre armen.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for oppbygging av en dentalbro til en hosliggende tann eller mellom hosliggende tenner hvor det er montert metall-holdeelementer, innbefatter følgende trinn: prefabrikering av en brobue med innstillbare armer som strekker seg ut i fra motliggende ender og utfyller det tannløse rom mellom de hosliggende tenner,

opphenging av brobuen mellom holdelementene slik at armene bærer brobuen, og

innstilling av hver arm til en fiksert stilling i fysisk kontakt med hvert holdeelement slik at brobuen er innrettet

mellom de hosliggende tenner, hvoretter det føres en sveise-strøm gjennom hver arm og hvert holdeelement for derved

å danne en punktsveisforbindelse. Punktsveisingen kan utføres under innføring av et metall-avstandselement mellom hver arm og hvert holdeelement, slik det vil bli nærmere forklart nedenfor.

Det er en hovedhensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en prefabrikert protese for fremstilling av en dentalbro uten støping. Nok en hovedhensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte for oppbygging av en detalbro med utgangspunkt i en prefabrikert brobue, uten støping.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. IA og IB viser henholdsvis sideriss og toppriss av en utførelse av en prefabrikert protese for

en bakre tann,

fig. 2 viser et sideriss av den prefabrikerte protese i fig. 1 på plass mellom hosliggende kapper på hosliggende tenner,

fig. 3A og 3B viser henholdsvis sideriss og toppriss av en annen utførelse av en prefabrikert

protese for en bakre tann,

fig. 3C viser et toppriss av en utførelse som i

fig. 3B, men med modifiserte armer,

fig. 3D viser et toppriss av nok en utførelse som i

fig. 3B, men med modifiserte armer,

fig. 4A og 4B viser sideriss og toppriss av nok en utførelsesform av en prefabrikert protese

for en bakre tann,

fig. 4C viser et sideriss av en utførelse som i fig. 4, men med massive metallarmer,

fig. 5A og 5B viser sideriss og toppriss av prefabrikert protese som i fig. 1, med en modifisert brobueutførelse, for tilforming av en

fremre bro,

fig. 6 viser et riss av en prefabrikert protese for tilforming av en splint for plassering

mellom nabotenner,

fig. 7 viser et sideriss av protesen i fig. 6

montert på tennene for dannelse av splint-forbindelsen,

fig. 8A viser et eksplosjonsriss av en protese for oppbygging av en dentalbro i samsvar med

fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen,

fig. 8B viser et perspektivriss av protesen i fig.

8A, klar for punktsveising,

fig. 8C viser et perspektivriss av en ferdig

dentalbro,

fig. 8D viser et forstørret tverrsnitt av metallavstandselementet i fig. 8A-8C,

fig. 9 viser et sideriss av dentalbroen i fig. 8B

før punktsveisingen,

fig. 10 viser et grunnriss av broen i fig. 9,

fig. 11 viser et perspektivriss av den prefabrikerte brobue i fig. 1,

fig. 12 er et perpskrivriss av en prefabrikert fremre brobue for bruk ved oppbygging av en

dentalbro, og

fig. 13 viser et sideriss av nok en utførelse

ifølge oppfinnelsen.

De i fig. 1-7 viste prefabrikerte proteser er utførelseseks-empler av oppfinnelsen. Utførelsen i fig. 1-5 viser en på forhånd tilformet brobue i en foretrukken form for restaurering av bakre eller fremre tenner, og viser ulike utfør-elser av armene som benyttes for festing av brobuen til holdelementene på de hosliggende tenner, dvs. bæretennene. Ifølge oppfinnelsen kan en hvilken som helst brobueutførelse benyttes i kombinasjon med en hvilken som helst av armfor-bindelsene. I realiteten kan brobuen være et massivt legeme og kan ha varierende oppbygging og form avhengig av hvervidt det dreier seg om en av de bakre eller en av de fremre tenner. De prefabrikerte utførelser i fig. 1-7 kan være fremstilt av et hvilet som helst egnet metall eller en metallegering, idet utvalget av metall eller metallegeringer må tilfredsstille kompat ibil i tetskravene i munnhulen. Det foretrekkes derfor edle eller halvedle metaller, metallegeringer eller sammensetninger, fortrinnsvis innbefattende gull. Hertil kommer at man kan benytte en hvilken som helst vanlig fremstillingsmetode for fremstilling av protesen ifølge oppfinnelsen, herunder også formstøping og stansing.

Den protese som er vist i fig. IA og IB innbefatter en brobue 10, armer 12,13,14,15,16 og 17. Selv om brobuens 10 geometri ikke er kritisk, foretrekkes det at den er uført med en vuggelignende form i samsvar med det som er vist og beskrevet i US-PS 4.231.740. Brobuen 10 innbefatter flere metallelementer 20,21,22 og 23 som er forbundne med hverandre og danner en vuggelignende struktur med en stor tygge-konkavitet. Brobuen 10 har åpne rom 25 mellom metal 1 egemene, både på buccal-og lingualflåtene, slik at brobuen fremstår som et rammeverk. Metallegemet 21 er bøyet okklusalt-cirvikalt fra de interproksimale ender 26 og 27, slik at det danner en bue. Mellomelementene 22 og 23 strekker seg mellom elementene 20 og 21 og virker som stagelementer. Elementet 20 foreligger som et ovalt eller elliptisk legeme anordnet i okklusal-planet mellom de interproksimale ender 26 og 27. Elementet 20 er nedtrykket slik at det danner en flatekonkavitet mot tyggesiden. Selv om utførelsen av brobuen 10 fortrinnsvis bør være som anvist i US-PS 4.231.740, er dette ingen betingelse. Man kan benytte en hvilken som helst egnet brobueutførelse i forbindelse med de nedenfor beskrevne armer for fremstilling av en protese ifølge foreliggende oppfinnelse.

Brobuen 10 har et sett armer 12,13 og 14 som rager ut fra den interproksimale ende 26 og har et andre armsett 15,16 og 17 som rager ut fra den interproksimale ende 27. Selv om det her er vist flere armer, så kreves det bare to armer, med en arm ragende ut fra brobuen, slik det er vist i fig. 8,11 og 12. Armene forbinder brobuen 10 med de hosliggende tenner for dannelse av en konvensjonell bro bestående av tre enheter. Man kan også tilveiebringe en cantilever-bro bestående av en brobue og bare et sett av armer. En multippel-bro kan også utformes, med to brobuer og et sett av armer ragende ut fra ende til de sammenføyede brobuer. Samtlige av utførelsene i fig. 1-5 er eksempler på en prefabrikert protese for en bro bestående av tre deler.

Armene 12,13,14,15,16 og 17 bør være relativt tynne og relativt fleksible, slik at de kan innreguleres til en ønsket stilling ved og i fysisk kontakt med de hosliggende tenner. Det kritiske krav for hver arm er at den kan innreguleres til en hvilken som helst stasjonær stilling uavhengig av stillingen til den andre arm. På denne måten vil brobuen kunne innstilles i ønsket innretting relativt bæretennene, for opptak av spatial-forskjeller i både stilling og avstand mellom bæretennene.

Fig. 2 er et eksempel på et arrangement for festing av protesen i fig. 1 til et par metallkronekapper 30 og 31, under oppbyggingen av en bro. Metallkronekappene 30 og 31 kan være fremstilt på konvensjonell måte, herunder støping. Det foretrekkes imidlertid at kappene 30 og 31 er prefabrikert som anvist i US-PS 4.459.112. Ifølge dette blir kappene 30 og 31 tilformet av metallfolier. Foliene monteres på preparerte former 32 og 33 av bæretennene for broen og tilpasses hver form ved vanlig slagformverktøy. De tilpassede kapper 30 og 31 og formene 32 og 33 hvorpå de er tilpasset, returneres til modellen, som vist i fig. 2.

Prepareringen av bæretennene krever ikke nødvendigvis metallkapper og prepareringen er heller ikke begrenset til oppbyggingen av en dentalkrone for hver bæretann. Således kan armene ifølge oppfinnelsen festes til en hvilken som helst konvensjonell bæretann-preparasjon eller restaureringstype, herunder en delvis krone og et metallinnlegg.

Armene 12,13 og 14 er montert på kappen 30, med armen 12 presses til en stasjonær stilling mot buccalflaten. Armen 14 presses til en stasjonær stilling over lingualflaten og armen 13 presses til en stasjonær stilling over okklusalflaten. Hver arm 12,13 og 14 må ha en lengde tilstrekkelig til å oppnå egnet flatearealkontakt med de respektive flater, for dannelse av en god kontakt. Det andre sett av armer 15,16 og 17 innstilles mot kappen 31 på lignende måte. Det skal her fremheves at det ikke er kritisk for foreliggende oppfinnelse å benytte en brobue med flere armer. Armene 13 og 16 kan eventuelt benyttes alene, dvs.at armene 12,14 og 15,17 utelates.

En binding mellom hver arm 12-17 og den holdeflate hvortil den er fysisk tilknyttet, kan tilveiebringes på hvilken som helst konvensjonell måte, under utnyttelse av konvensjonelle sammenføyings- eller loddekomposisjoner. Det foretrekkes imidlertid å punktsveise eller punktsammensmelte hver arm med den respektive kappeflate hvorimot armen er plassert, slik det vil bli nærmere omtalt nedenfor i forbindelse med fig. 8-12.

Fig. 3A og 3B viser en alternativ protese under utnyttelse av den samme brobue 10 som i fig. 1. I denne utførelsesform benyttes ringlignende armer 34 og 35 istedenfor de individu-elle armer 12,14 og 15,17 i fig. 1. Hver slik ringformet arm 34,35 tres over holdeelementet på en bæretann og fastgjøres eller punktsveises til holdeelementet slik det er beskrevet foran i forbindelse med fig. 2. Det foretrekkes å benytte en armforbindelse mot okklusal-flaten, men denne er ikke vist.

Armene 12,14 og 15,17 i fig. IB kan også erstattes av armer som vist i fig. 3C og 3D. I fig. 3C er armene 36,37 ring-formede legemer, som i fig. 3B, men de er forsynt med åpninger 38 og 39. Disse åpningene 38 og 39 gir en viss ekspanderingsmulighet for armene 36,37, for tilpassing til ulike holdekappestørrelser. I fig. 3D er armene 40 og 41 gitt en bølgeformet eller korrugert geometrisk form som gir mulighet for ekspansjon for tilpassing til ulike holde-legemedimensjoner. I alle tilfeller kan en arm tilsvarende armen 13 og 16 i fig. 1 benyttesfor samvirke med okklusal-flaten, og en slik, ikke vist utførelse foretrekkes. De ringlignende armer 36,37 i fig. 3C og i fig. 3D monteres ved at de tres over et korresponderende holdeelement på en bæretann og forbindes eller punktsveises til dette som beskrevet foran i forbindelse med fig. 2. Det skal her nevnes at armene er fleksible og uavhengig innstillbare, slik at hver av dem kan innstilles i en separat stilling for tilpassing eller utligning av manglende innretting mellom bæretennene.

Fig. 4A og 4B viser nok en mulig utførelse av de benyttede armer. Her er det forutsatt bruk av samme brobue 10 som i fig. 1,2 og 3. Hver arm 42,43,44 og 45 er utført som et metallgitter, med åpne rom 45. I denne utførelsesform vil armen 42,43,44 og 45 kunne ha større flatearealer enn de tilsvarende armer i fig.l og 3, selv om den metallmengde som benyttes for armene i fig. 4, i hovedsaken kan være lik den metallmengde som benyttes for tilveiebringelse av armene i fig. 1,2 og 3. FIg.4C er en alternativ utførelse av fig. 4A. Der benyttes det den samme "sommerfugl"form som for armene 43 og 45 i fig. 4B, men armene er her av massivt metall og altså ikke i form av metallgitter.

I samtlige utførelsesformer i fig. 1,3 og 4 er armene vist innbyrdes symmetriske. Det sier seg selv at i en gitt situasjon kan det være ønskelig eller nødvendig å benytte en armtype på den ene siden av brobuen og en annen armtype på den andre siden, eventuelt bare et sett av armer. Armene for okklusal-flåtene kan også benyttes alene, dvs. uten noen av de andre armene.

Brobuen 10 er her fortrinnsvis forutsattbrukt for oppbygging av en bro i den bakre del av tanngarden. Fig. 5A og 5B viser en proteseutførelse beregnet for det fremre tannområde.

Utførelsen av armene 47,48,49,51 og 52 og 53 er identiske med utførelsen av armene i fig. 1, selv om man like godt kunne ha benyttet armutførelsene i fra fig. 3 og 4. Utførelsen av brobuen 50 i fig. 5A og 5B er en foretrukken brobueutførelse for en fremre tann i US-PS 4.318.697. Hovedforskjellen med hensyn til utførelsen av brobuen 50 og brobuen 10 er bruk av en øvre bueformet flate 54 som strekker seg opp mot restau-reringens incisalkant. Brobueutførelsen 50 danner også åpne rom 58 som danner et åpent rammeverk mellom de forbindende metallelementer 60 og 61 for brobuen 50. Disse forbundne elementer danner en sentral okklusal-konkavitet svarende til det åpne rom 58.

Proteseutførelsen ifølge foreliggende oppfinnelse kan også benyttes for dannelse av en splint 70 under utnyttelse av en kombinasjon av armer uten en brobue, se fig. 6 og 7. Splinten 70 kan benytte et hvilket som helst av de armarrangementer som er vist i fig. 1-5. For enkelthets skyld har man her valgt armene 71,7,73,74,75 og 76 i fig. 6 i samsvar med armene 12,13,14,15,16 og 17 i fig. IB. Armene er forbundne med holdekapper 78 og 79 på hosliggende tannformer 80 og 81 på en måte svarende til utførelsen i fig. IB i forbindelse med kronekappene 30 og 31 i fig. 2. Settet av armer 71,72 og 73 går sammen med settet av armer 74,75 og 76 på det interproksimale sted 82 som ligger mellom de hosliggende tenner som skal restaureres. Okklusalarmene 73 og 76 er foretrukne og kan benyttes alene, dvs. uten de andre armene, eller i en hvilken som helst kombinasjon med disse.

Den metode som benyttes for oppbygging av en dentalbro under

utnyttelse av en prefabrikert brobue i samsvar med foreliggende oppfinnelse, er vist i fig. 8A-8C. Metall-brobuen 100 har et tilformet legeme 101 og to armer 102 og 103. Metall-brobuen kan også ha armer for feste rundt buccal- og lingualflåtene,slik det er forklart foran. Armene 102 og 103 tillater at brobuer 100 kan henge mellom metallholderne 104 og 105 ved oppbyggingen av en dentalbro. Armene 102 og 103 er innstillbare som forklart foran, for posisjonering og innretting av brobuen 100 mellom de her ikke viste nabotenner hvorpå holdeelementene 104 og 105 er plassert.

Metall-holdeelementene 104 og 105 beskytter de hosliggende tenner og tjener som konstruksjonsbærere. Under oppbyggingen av en krone, særlig en hel krone, benevnes metallholderne som metallkapper. Utførelsen av metallholderen er ikke kritisk i forbindelse med foreliggende oppfinnelse, og det samme gjelder for formgivingen eller fremstillingsmåten. Er imidlertid en metallholder prefabrikert av en metallfolie som eksempelvis beskrevet i US-.PS 4.273.580, 4.459.112 og

4.492.579, så bør metallholderen være relativt tynn og vanligvis ligge under 150 mikron, med en okklusalflate på vanligvis mellombare 30 og 100 mikron. Her holdeelementene meget tynne, så kan de allikevel sveises under utnyttelse av foreliggende oppfinnelse, ved bruk av de respektive metallavstandselementer 106 og 107.

Metallavstandselementene 106 og 107 er fortrinnsvis i form av metallstrimler som virker til å forsterke okklusalflåtene på metallholdeelementene for derved å muliggjøre en punktsveising av armene 102 og 103 til de tynne metallholdeelementer 104 og 105 uten hensyn til at det vil dannes hull i metallholderne under sveisingen. Selv om en meget flikt sveiser kan kunne innstille sveisestrømmen og sveisespenn-ingen slik at han unngår behovet for metallavstandselementer, vil operasjonen være altfor krevende for en gjennomsnittlig dental-tekniker. Er imidlertid metallholderne 104 og 105 utført av tykk metallfolie eller som støpelegemer, så trenger man ikke avstandselementene 106 og 107.

Metallavstandselementene 106 og 107 føres inn mellom armene 102 og 103 på brobuen 10 henholdsvis mellom okklusalflåtene 108 og 109 på metallholdeelementene 104 og 105. Hvert av metallavstandselementene 106 og 107 kan være sammensatt av en edelmetall-gullegering med en relativ høy smeltetemperatur på minst ca. 1200°C, fortrinnsvis over 1250°C. En foretrukken oppbygging for hvert metallavstandselement 106 og 107 er i form av et laminert legeme som vist i fig. 8D. I fig. 8D er vist hvordan hvert avstandselement har et sentralt lag 110 bestående av et høytsmeltende edelmetall, eksempelvis palladium og/eller platina eller en legering. På begge sider ligger det et gull-eller gullegeringslag 111 og 112. Hvert metallavstandselement 106 og 107 er fortrinnsvis bøyet for dannelse av en albue 113 og 114 svarende tilbøyen i holdeelementene 104 og 105 mellom henholdsvis okklusal- og proksimalflaten. Dette forenkler monteringen av avstandselementene på holdeelementene og gir et nedhengende parti 115 og 116 som ligger på holdeelementenes proksimalside. De nedhengende partier 115 og 116 av hvert avstandselement gir en flate for lett dannelse av interproksimale loddeforbindelser 120 henholdsvis 121.

Avstandselementene 106 og 107 har en bestemt tykkelse basert på tykkelsen til armene 102 og 103, for dervedå gi entotal-tykkelse av metall målt okklusalt fra anleggstannen lik mer enn 500 mikron. En egnet tykkelse for hvert metallavstandselement 106 og 107 liggermellom 80-150 mikron, med en optimalverdi på rundt 120 mikron. Avstandselementenes totaldimensjoner er ikke kritiske i forbindelse med oppfinnelsen. Lengde- og breddedimensjoner for avstandselementene 106 og 107 behøver bare være tilpasset slik at elementene dekker en relativ liten overflatedel av okklusalflåtene 107 og 109, som vist i fig. 8C og 11. Det overflate areal som begrenses av avstandselementene 106 og 107 bør imidlertid være litt større enn det areal som dekkes av armene 102 og 103, for derved å danne en kant 123, som vist i fig. 8b,8c og fig. 11. Denne kant 123 letter monteringen av armene 102 og 103 uten dannelse av et overheng. Dessuten, og det er mer vesentlig, oppnås en øking i kreftefordelingen gjennom hver arm over et større okklusalflate-areal.

Brobuen 100 er en prefabrikert struktur som kan utføres som forklart foran under utnyttelse av en konvensjonell frem-st i 11 ingsteknikk, her under støping, selv om stansing foretrekkes. Foreliggende oppfinnelse kan utnyttes i forbindelse med en hvilken som helst egnet brobueutførelse eller- form med hensyn til legemet 101, med armene 102 og 104 utført som innstillbare forlengelser beregnet til å bli plassert over okklusalf låtene 108 og 109 på metallholderne 104 og 105. Armene 102 og 103 må være fleksible nok til at hver av dem kan innstilles uavhengig til en stilling over holdeelementet, for etablering av perfekt innretting mellom anslagstannen og brobuen 100. Armene bør kunne bøyes enten manuelt, eller fortrinnsvis under bruk av et verktøy såsom en tang. Selv om de skal være bøybare, må armene 102 og 103 også gi tilstrekkelig struktur og styrke. En tykkelse på mellom 200 til 300 mikron bør kunne gi tilfredsstillende styrke og fleksibilitet. Armene bør også ha en bredde større enn tykkelsen og fortrinnsvis mellom 1-3 mm. Armtykkelsen, avstandselementtykkelsen og holdeelementtykkelsen bør ikke overskride ca. 500 mikron.

Selvom geometrien til legemet 101 ikke er kritisk i forbindelse med foreliggende oppfinnelse, så foretrekkes det at brobuelegeemt 101 gis en vuggelignende form for en bakre tann, slik det er vist i fig. 8-11. Den vuggelignende geometri for legemet 101 vil gi en stor okklusal-konkavitet 125 som kan fylles med et beleggmateriale, eksempelvis porselen, etter at broen er ferdig oppbygget. Legemet 101 bør også ha åpne rom 127, slikat derved legemet kan virke som en forsterkningsstruktur for porselenet.

Brobuen 100 for en fremre tann er fortrinnsvis utført som vist i fig. 12. Prinsippene i forbindelse med oppbyggingen av en fremre brobue er de samme som for en bakre brobue. Åpne rom 127 dannes mellom metallelementene 129 og 130 både på buccal- og lingualsiden, slik at det dannes et åpen rammeverk. Elementet 129 går i form av en "U" på buccalsiden og går ned gingivalt fra et relativt bueformet element 131 som vil ligge i et mesialt distalplan i den ferdige gjenopp-bygging. Elementet 130 forbinder elementet 124 med det bueformede elementet 131 okkluso-cirvikalt. elementet 131 gir en overflatekonkavitet som er rettet mot okklusalflaten. Et ekstra metallelement 132 strekker seg opp fra elementet 131 og danner en løkke med et rom 133. Rommet 133 danner en porselenlomme etter at beleggmaterialet er påført og brent fast, slik at således porselenet vil befinne seg under kompresjon. Det oppragende element 132 virker som en bøyle som gir motstand mot slag rettet mot fortannens incisalkant. Oppbyggingsprlnsippene for den fremre brobue finnes i US-PS 4.318.697.

Brobuen 100 kan være fremstilt av en egnet metallblanding som tilfredsstiller standardkravene til kompatibilitet for bruk i munnhulen. Således kan man benytte et hvilket som helst vanlig edelmetall eller halvedelt metall eller en av de kjente legeringer for utformingen aven brobue, selv om en gullegering foretrekkes.

Ved oppbyggingen av en dentalbro monteres metallelementene 106 og 107, dersom de benyttes, over broholdeelementene 104 og 105, slik det er vist i fig. 8A og 8B. Brobuearmene 102 og 103 plasseres så på avstandselementene 106 og 107 over okklusalf låtene 108 og 109 på holdeelementene 104 og 105, idet det fortrinnsvis sørges for at det blir igjen en liten kant 123 rundt omkretsen til armene 102,103. Hver arm 102,103 kan nå punkt svei ses til holdeelementene 104,105. Det foretrekkes at under punktsveisingen av en av armene holdes den andre arm fast til det holdeelement som det skal ligge på, under utnyttelse av jigg eller en skrustikke, slik at man bibeholder innrettingen av brobuen under punktsveisingen. Det skal nevnes at punktsveisingen skjer på arbeidsmodellen med broholdeelementene 104 og 105 på plass på de respektive former 136 og 137 til anleggstennene, slik det er vist i fig. 9.

Punkt sve isingen skjer ved bruk av to elektroder 138 og 139 som holdes mot armen 102 relativt tett inntil hverandre. Elektrodene forbindes med en ikke vist sveiestrømkilde. elektrisk strøm vil strømme fra den ene elektroden og til den andre gjennom eksempelvis armen 102, avstandselementet 106 og holdeelementet 104. Derved tilveiebringes det en lokal smelting som muliggjør at delene kan flyttes sammen og danne en sveiseskjøt 140. Punktsveising er en velkjent sveise-prosess i forbindelse med relativt tynnemetallplater, under utnyttelse av godt ledende elektroder som holdes i kontakt med metallet som skal forbindes. Elektrodene gir varme i kontaktpunktet helt til motstandsvarmen i kontaktpunktet bevirker at platene smelter sammen. Avstandselementene 106 og 107 muliggjør en fusjon med basismetallet i hvert holdeelement 104 og 105 uten hensyn til hulldannelser i holdeelementene. Den høye fusjonstemperatur-legering i metallavstandselementene smelter sammen med basismetallet slik at sveiseforbindelsene 140 og 141 ikke vil åpne seg igjen under lodding eller porselensbrenning. Etter at armene 102 er sveiset til holdeelementene 104 foretas punktsveising mellom armen 103 og holdeelementet 105, for dannelse av sveisefor-bindelsen 141.

For oppnåelse av maksimal styrke og stivhet bør brobuen 100 også loddes til holdeelementene 104 og 105 etter punktsveis ingen, slik at det dannes loddeforbindelser 120 og 121. Disse loddef orbindel ser 120,121 bør utformes i det Interproksimale rom mellom brobuen 100 og hvert holdeelement 104 og 105 ved hver arm 102 og 103. Loddingen skjer direkte på arbeidsmodellen ved at loddematerialet legges inn i hvert område direkte under hver arm 102 og 103, mellom hvert nedragende parti 10<15 og 116 og brobuens 100 proksimalside. Tilveiebringelsen av en loddeskjøt i forbindelse med sveie-skjøten foretrekkes for derved å oppnå en kreftefordeling til int erpr oks imal s i den . Bruk av slik loddef orbindelse er imidlertid ikke kritisk i forbindelse med foreliggende oppfinnelse.

Den fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen som er vist i fig. 1-3, benyttes for oppbygging av en typisk bro bestående av tre deler, hvor brobuen på begge sider holdes av et metallholde-element. Oppfinnelsen kan like bra anvendes for en utragende bro, med bare et holdeelement (ikke vist) og i forbindelse med broer bestående av fire eller flere deler, med flere brobuer seriekoplet. En bro med fire deler er vist i fig. 13 hvor to brobuer 150 og 151 er forbundne med hverandre ved overlapping av armene 152 og 153, som er sveiset sammen. De to brobuer 150 og 151 kan også være utformet som en enhet, med armene 152 og 153 utformet som et massivt element. Armene 102 og 103 er gitt samme benevnelse som tilsvarende deler i fig. 1-3, for å vise den ekvivalente utførelse. Dersom armene 152 og 153 er sveiset sammen, så foretrekkes det ogå å lodde i svei seskj øten ved interproksimalen. Når brobuer skal forbindes med hverandre bør de overlappende armer 152 og 153 fortrinnsvis avkortes, ved at endene kappes, for derved å gjøre forbindelsen mellom brobuene sterkere.

Den metode som benyttes for oppbygging av en slik bro er i utgangspunktet den samme som den som benyttes for den bro med tre deler som er vist i fig. 8, så snart brobuene 150 og 151 er forbundne med hverandre. Hvert brobuelegeme er identisk med brobue legemet 101 i brobuen 100. Forskjellen er bare at man nå har en ekstra brobue.

Som tidligere nevnt er hovedhensikten med metallavstandselementene 106 og 107 å gi en forsterkning av okklusalflåtene 108 og 109 på holdeelementene 104 og 105 for derved å lette punktsveisingen av armene 102 og 103 til holdeelementene, som er fremstilt av meget tynn metallfolie. Avstandselementene kan naturligvis også separat bindes eller loddes til okklusalflaten på holdeelementet etter at det er tilformet tannformen for dannelse av en kappe med forsterket okklusalflate. I et slikt tilfelle kan armene sveises direkte til det forsterkede holdeelement. I begge tilfeller dekker oppfinnelsen i sin videste forstand en opphenging av en brobue med bøybare armer mellom okklusalflåtene på holdeelementer, innstilling av armene for innretting av brobuen til nabo-tennene eller anleggstennene og med fastsaveising av hver armm til et holdeelement med eller uten et avstandselement i mellom, med en foretrukken lodding av interproksimalrommet mellom brobuen og hvert holdeelement. Protesen ifølge oppfinnelsen er i sin videste forstand en prefabrikert brobue med ikke-stive og bøybare armer som strekker seg ut i fra brobuen for fastgjøring til de hosliggende tenner.

Claims (12)

1. Prefabrikert dentalprotese for fremstilling av en dentalbro innbefattende en metall-brobue for fylling av det tannløse rom mellom hosliggende tenner og med minst en arm som rager ut i fra hver motsatt interproksimale ende av brobuen, karakterisert ved at hver arm er bøybar og separat innstillbar uavhengig av den andre, for innstilling til en stasjonær posisjon i fysisk kontakt med anleggstennene hvortil den skal festes, for derved å gi riktig innretting av den prefabrikerte brobue mellom anleggstennene.

2. Dentalprotese ifølge krav 1, karakterisert ved at minst en ekstra arm strekker seg fra hver motsatt interproksimal ende av brobuen, hver ekstra arm strekker seg mesialt distalt på hver motsatt side av brobuen, med hver slik ekstra arm uavhengig innstillbar.

3. Dentalprotese ifølge krav 2, karakterisert ved at den nevnte ekstra arm er i form av en ring.

4. Dentalprotese ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at en arm på hver motsatt ende av brobuen har en åpen nettform.

5. Dentalprotese ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at brobuen har et åpent rammeverk av metallelementer.

6. Fremgangsmåte ved fremstilling av en dentalbro til en anleggstann eller anleggstenner hvorpå metallholdeelementer er montert, innbefattende prefabrikering av en brobue med en arm ragende ut fra hver motsatte interproksimale ende, og at brobuen henges opp mellom metallholdeelementene slik at armene bærer brobuen, karakterisert ved at hver arm prefabrikeres slik at den kan bøyes, idet hver arm er separat innstillbar til en stasjonær prosisjon i fysisk kontakt med hvert holdeelement, slik at brobuen er riktig innrettet mellom anleggstennene, og introdusering av en sveisestrøm gjennom hver arm og hvert holdeelement for derved å punktsveise disse sammen.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at det legges inn et metallavstandselement mellom hver arm og hvert holdeelement før punktsveisingen.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at brobuen loddes til hvert holdeelement ved hver interproksimale ende.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at metal lavstandselementet bygges opp av flere metallag.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 7 eller 9, karakterisert ved at metallavstandselementet bøyes for dekking av metallholdeelementets okklusalflate og den proksimale flate.

11. Fremgangsmåteifølge krav 10, karakterisert ved at tykkelsen til hver arm, metallavstandselementet og metallholdeelementet velges mindre enn ca. 500 mikron, målt okklusalt fra anleggstennene.

12. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at brobuen har flere armer som rager ut fra hver interproksimale ende.