NO865137L - Barriereanordning og fremgangsmaate for dens fremstilling. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en barriereanordning for å

sperre en vannpassasje eller -kanal mot adkomst for ukjente eller fremmede gjenstander, slik som undervannsfar tøyer, froskemenn og lignende. Barrierenettet har betydelig strekkstyrke, og er beregnet til å strekkes over vannpassasjen eller

-kanalen som skal voktes, og nettet består av liner som omfatter elektriske ledere som er isolert fra omgivelsene og beregnet til å lede strøm i en lukket krets. Oppfinnelsen

angår også en fremgangsmåte til bruk for å fremstille den nevnte anordning.

Det finnes flere tilfeller der det erønskelig å hindre

adkomst for fremmede eller ukjente gjenstander til en bestemt vannpassasje. Når det gjelder nasjonalt forsvar kan slik hindring angå adkomst for undervannsfartøyer, froskemenn og lignende til forbudte områder. Tilsvarende forhåndsregler vil noen ganger også gjelde i tilfellet av sivile aktiviteter. Et problem med barrierer av denne type er at de ikke kan bli stående permanent oppsatt, ettersom vedkommende, vannkanal vanligvis må være åpen for yrkestrafikk og forlystelsestra-fikk. Det må imidlertid være mulig å sette opp eller anbringe slike barrierer hurtig når behovet oppstår. Dette problem er løst med en anordning som angitt ovenfor, idet den nedre kant av nettet er festet til sjøbunnen, og nettet er innrettet til å aktiveres fra en passiv tilstand der nettet kan ligge mot sjøbunnen, til en aktiv sperretilstand. For dette formål er den øvre kant av nettet forbundet med en oppblåsbar og tømbar heveslange, som når den er tom er hovedsakelig flat, og som når den er blåst opp er i stand til å heve den øvre kant av nettet mot vannoverflaten, for å strekke ut nettet mellom sjø-bunnen og nevnte overflate.

Et annet problem er at nettet som benyttes i anordningen må

være i stand til å oppta og tåle meget store strekkstyrker, f.eks. for å hindre at ubåter trenger gjennom nettet. For å oppfylle dette vilkår må nettet omfatte, blant annet, tau eller liner med en slik tykkelse at det vil være umulig å

knyte nettet på konvensjonell måte. Følgelig er tauene sammenføyd i sine krysningspunkter ved hjelp av elementer som er formet av et termoplastmaterial.

I barriereanordninger av den nevnte type er det vesentlig at nettet, som vanligvis ikke voktes eller overvåkes, ikke kan løsgjøres fra sine festepunkter uten at dette merkes.

Dette problem er løst i henhold til oppfinnelsen ved å knyte de øvre og nedre kanter til nettet sammen med festeelementer som befinner seg på sjøbunnen og med den nevnte heveslange, ved hjelp av liner som omfatter elektriske ledere som er isolert mot kontakt med omgivelsene, og gjennom hvilke en strøm er beregnet til å gå i en lukket krets, og ved at de nevnte ledere er koblet til en alarminnretning, til hvilken lederne som inngår i tauene eller linene som nettet består av også er koblet, og ved at alarmenheten er innrettet til å aktiveres i tilfelle av en jordfeil eller en kortslutning i hvilken som helst av de tilkoblede ledere.

Den nedre kant av nettet er fortrinnsvis festet til et langstrakt festeelement som tilpasser seg nøyaktig til profilen til sjøbunnen.

I henhold til en utførelse er sidekantene til nettet forskyvbart forbundet med vertikale stolper eller stendere.

Nettet består fortrinnsvis av seksjoner som er knyttet sammen ved hjelp av en line som omfatter en signalbaerer forbundet med alarminnretningen.

En således konstruert barriereanordning kan hensiktsmessig anbringes på tvers av vannpassasjer eller -kanaler der det erønskelig å sperre passasjen eller kanalen under visse omstendigheter, etter som nettet i sin passive tilstand ikke hindrer passasje av vanlig sjøtrafikk og kan bringes til sin aktive sperretilstand innen et tidsrom på 1 eller 2 minutter. Det kan være anordnet midler som muliggjør at barrieren kan bringes til aktiv tilstand ved fjernstyring, f.eks. via tele-fonen. Alarmsignalet som frembringes av alarminnretningen kan også overføres via telefonnettet. For å hindre froskemenn og lignende i å passere under nettet er det nødvendig at den nedre ende av nettet ligger meget nær sjøbunnen og følger profilen til denne. Dette oppnås ved hjelp av en fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen, beregnet til bruk for å fremstille en barriereanordning i henhold til det ovenstående. Følgelig, for å danne et festeelement for nettet som tilpasser seg nøyaktig profilen til sjøbunnen anbringes en fleksibel slange på sjøbunnen og fylles deretter med flytende betong, som tillates å herde i slangen for å danne et langstrakt festeelement som er godt tilpasset profilen til sjøbunnen, hvoretter nettet festes til festeelementet på bestemte steder langs dette.

Disse festesteder er fortrinnsvis dannet ved innføring av festeanordninger gjennom slangeveggen og inn i betongen i denne, før herdingen av betongen.

Denne fremgangsmåte for å feste nettet sikrer at bunnen av nettet tilpasser seg til å holdes nær sjøbunnen, slik at det blir umulig for gjenstander å passere under nettet, og det gjøres også vanskelig å bevege nettet. Festeelementet kan fremstilles enkelt, ved enkelt å fylle en slange som anbringes på sjøbunnen med flytende betong fra en ende av slangen. Festemidlene for nettet kan deretter drives gjennom slangeveggen og inn i den fremdeles flytende betong, av en froskemann eller dykker osv. Dette eliminerer behovet for å anordne kompliserte former på sjøbunnen og deretter støpe festestedene i disse.

Oppfinnelsen skal beskrives mere detaljert under henvisning til de vedføyde tegninger.

Fig. 1 er et perspektivisk snitt som viser en barriereanordning i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 illustrerer skjematisk barriereanordningen i dens passive tilstand. Fig. 3 illustrerer en bestemt utførelse av en barriereanordning i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 4 illustrerer dannelsen av nettet i seksjoner.

Fig. 5 illustrerer midler for å feste en side av nettet.

Barriereanordningen illustrert i fig. 1 omfatter et signal-nett 1 som er festet langs sin nedre kant til et langstrakt festeelement 2 anordnet på sjøbunnen. Den øvre kant av nettet 1 er festet til en oppblåsbar og tømbar heveslange 3 som blåses opp med trykkluft, og som når den er blåst opp holder nettet vertikalt strukket mellom sjøbunnen og vannoverflaten.

For å sperre fertsel med undervannsfartøyer i den viste sammenheng må- nettet kunne tåle meget høye strekkstyrker. Følgelig er linene eller tauene 4 for dette formål utstyrt med en kjerne som inneholder doble signalledere 5 som er isolert fra hverandre og anbragt inne i en vanntett strømpe 6, idet kjernen er dekket med polyester/silke 7. Det kan nevnes som et eksempel at en line med denne oppbygning som har en diameter på 13,5 mm kan tåle en strekkbelastning på 2100 kp.

Et problem med en line 4 av denne type er imidlertid at den ikke kan knytes på den måte som trengs i konvensjonelle prosesser for nettfremstilling. Dette problem er løst i henhold til den foreliggende oppfinnelse ved å sammenføye de vertikalt og horisontalt ragende liner 4 i deres krysningspunkter på en ikke løsbar måte ved hjelp av plastelementer som er støpt direkte i de nevnte krysningspunkter. Plastmaterial-et kan være polyuretan. Polyuretan gir god adhesjon mot poly-estertauet eller linen og er meget slitesterkt. Polyuretan-elementet kan ikke sages av eller fjernes på annen måte fra det tilhørende krysningspunkt på nettet uten å ødelegge linene. Det vil imidlertid forstås at andre materialer som er egnet for dette formål kan benyttes.

Signallederne 5 som inngår i linene eller tauene er koblet til

en signalgiver som gjør det mulig for en liten strøm i en lukket krets å passere gjennom lederne og som avgir et alarm-signal når det skjer en jordfeil eller et brudd i kretsen.

Slike signalgivende innretninger kan konstrueres på forskjel-lige måter som vil være kjent for fagfolk på det elektroniske området, og følgelig utgjør den signalgivende innretning ingen del av den foreliggende oppfinnelse og blir her ikke beskrevet i detalj .

For fullstendig å hindre passering av gjenstander under nettet

1 må dette festes til sjøbunnen med korte mellomrom langs bunnen av nettet, på en måte som sikrer at bunnen av nettet tett følger profilen til sjøbunnen. Dette oppnås i henhold til oppfinnelsen ved hjelp av et langstrakt festeelement som fremstilles ved først å anbringe en fleksibel slange 9 på sjø-bunnen, ved å fylle slangen fra en ende med flytende betong 10

og ved å tillate betongen å herde inne i slangen for således å danne et langstrakt festeelement som tilpasser seg profilen til sjøbunnen. Før betongen herder i slangen drives festemidler 11 gjennom slangeveggen og inn i betongen 10 som befinner seg i slangen 9. Dette kan enkelt utføres av en froskemann.

Ekstremt lange festeelementer som tilpasser seg alle uregel-messigheter i sjøbunnen kan fremstilles på den ovenfor beskrevne måte uten noe konvensjonelt formeutstyr, hvilket er vanskelig å anordne på sjøbunnen. Slike festeelementer kan anbringes som reserve med forholdsvis lave omkostninger på steder der det senere kan finnes nødvendig å sette opp et barrierenett. Alternativet med å fremstille former som er klare til bruk og å senke formene til sjøbunnen er vesentlig mere kostbart og gir ikke noen mulighet til at bunnen av nettet kan fremstilles slik at den følger konturene til sjø- bunnen. Om ønskelig, eller når det finnes nødvendig, kan slangen fylles med betong fra et antall fyllesteder fordelt langs denne, enten samtidig eller i henhold til en gitt rekke-følge. Slangen 9 kan ha hvilken som helst ønsket diameter, fortrinnsvis innen området 20-50 cm, avhengig av vedkommende anvendelse.

Som det vil forstås kan det ovenfor beskrevne festeelement som er konstruert i henhold til oppfinnelsen for fastgjøring av et barrierenett til sjøbunnen benyttes like fordelaktig for å feste andre gjenstander, slik som f.eks. flytende landings-plasser. Teknikken kan også anvendes på land, for å danne en tett sammenkobling mellom et nett eller et gjerde og bakken som dette settes opp på. I dette tilfelle kan slanger som har lengder som utgjør flere titalls meter fylles, f.eks. med betong fra et og samme innløp.

Når det-gjelder- den utførelse som er illustrert i fig. 1 er nettet 1 knyttet fast tiløyedeler anordnet på festemidlene 11 som er drevet inn i festeelementet 9, ved hjelp av en line 12 som er koblet til en signalgivende innretning og virker som en signalleder på en slik måte at den bevirker at det gis alarm i tilfelle av en jordfeil eller et brudd i kretsen. På lignende måte er den øvre kant av nettet knyttet fast til heveslangen 3 ved hjelp av en line 13, som også virker som signalleder.

For å gjøre det mulig å fjerne barrieren, slik at normal sjø-trafikk kan komme inn i den voktede vannpassasje eller -kanal i tider når barrieren ikke trengs, er heveslangen 3 utstyrt med midler som gjør det mulig å tømme slangen slik at den faller sammen. Når slangen 3 har falt sammen vil nettet falle ned på sjøbunnen og ligge der i forberedt tilstand, vist i fig. 2, for etterfølgende aktivering til sin aktive sperrestilling, og denne aktivering av nettet skjer ved å koble en kompressor til slangen 3. Kompressoren kan også benyttes for å utføre etterfølgende tømning av slangen ved virkningen av en ejektor, ved hjelp av en passende kompressorkobling. Alterna- tivt kan slangen evakueres ved hjelp av en vakuumtank. For å tåle de høye trykk som vanligvis kreves i denne forbindelse er heveslangen hensiktsmessig konstruert på samme måte som en konvensjonell brannslange og har en diameter som tilsvarer de nødvendige hevekrefter.

Fig. 3 illustrerer et særskilt arrangement som kan benyttes når en vannpassasje eller -kanal normalt holdes sperret, og som allikevel muliggjør at yrkesfartøyer kan passere gjennom når det er nødvendig. I dette tilfelle holdes vannpassasjen sperret ved hjelp av et nett 1 som er festet til et sjøbunn-feste i henhold til fig. 1, og som holdes vertikalt strukket ved hjelp av flytende bøyer 14 og flytende pongtonger 15. Tallhenvisningen 16 angir to pongtonger som hver holder et vertikalt rør 17, og disse rør virker som føringer for en hev-bar og senkbar seksjon 18 av et nett som er konstruert i henhold til fig. 1. Den øvre kant av nettseksjonen 18 er festet til en heveslange 3, og kan heves og senkes ved å blåse opp og å tømme slangen.

Som vist i fig. 4 er nettet 1 vist i fig. 1 bygget opp av seksjoner, som hver omfatter to kontinuerlige liner, dvs. en line 19 som danner de vertikale snorer i nettet og en line 20 som danner de horisontale nettsnorer. Disse liner brukes også til å knyte nettseksjonene sammen langs hele høyden av nettet, slik som vist i fig. 4. Omønskelig kan signallederne som inngår i de respektive nettseksjoner være slik koblet at dersom nettet angripes vil den signalgivende innretning indikere den nettseksjon som angrepet er rettet mot.

Fig. 5 illustrerer en fremgangsmåte for å feste et nett 1 i henhold til fig. 1 til et brofundament 20. I denne utførelse er nettet festet til en rørformet stolpe 21 festet til bro-fundamentet 20 og også festet til sjøbunnen, og nettet kan

heves og senkes langs stolpen. Sjøbunnforankringen kan oppnås ved å omgi den nedre ende av stolpen 21 med en plastpose 22 og ved å fylle posen med flytende betong 23 som tilføres gjennom

den rørformede stolpen 21. Dette muliggjør at stolpen kan festes pålitelig på sjøbunnen, særlig dersom den nedre ende av stolpen ligger i en utsparing eller et hulrom i sjøbunnen.

Selv om anordningen i henhold til oppfinnelsen er beskrevet hovedsakelig i forbindelse med sperring av vannpassasjer eller

-kanaler, kan også en lignende teknikk brukes på tørt land, f.eks. for inngjerding av et gitt område. I de tilfeller nett-tauene eller- linene ikke trenger å ha høy strekkstyrke

kan tauene gis dimensjoner som muliggjør at nettet kan knytes av en maskin. For å sikre knutene på en pålitelig måte kan de varmsveises eller smeltelimes. Det vil forstås at oppfinnelsen også kan modifiseres på mange andre måter innen rammen av de etterfølgende patentkrav.

Claims (6)

1. Barriereanordning for sperring av en vannpassasje eller -kanal mot adkomst for fremmede eller ukjente gjenstander, slik som undervannsfartøyer, froskemenn og lignende, omfatt-ende et nett (10 av meget høy strekkstyrke, beregnet til å strekkes over passasjen eller kanalen, og i hvilken anordning nettet omfatter liner (4) som inneholder elektriske ledere (5) som er isolert fra omgivelsene og gjennom hvilke en strøm er beregnet til å gå i en lukket krets, og den nedre kant av nettet (1) er festet til sjøbunnen og nettet er innrettet til å aktiveres fra en passiv tilstand, idet nettet kan ligge mot sjøbunnen, til en aktiv sperretilstand, for hvilket formål nettet (1) langs sin øvre kant er festet til en oppblåsbar og tømbar heveslange (3) som i tom tilstand er hovedsakelig flat og som når den blåses opp er i stand til å heve den øvre kant av nettet til vannoverflaten, for derved å strekke nettet mellom sjøbunnen og nevnte overflate, karakterisert ved at de øvre og nedre kanter til nettet (1) er festet til festeelementer (9) som befinner seg på sjøbunnen og til heveslangen (3) ved hjelp av liner (12; 13) som inneholder elektriske ledere som er isolert fra omgivelsene og gjennom hvilken en strøm er beregnet til å gå i en lukket krets, og ved at lederne er koblet til en alarminnretning, til hvilken lederne (5) som inngår i linene (4) som danner nettet også er koblet, og ved at alarmenheten er innrettet til å aktiveres når det skjer en jordfeil eller en kortslutning i hvilken som helst av de tilkoblede ledere.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den nedre kant av nettet (1) er festet til et kontinuerlig, langstrakt element (9) som tilpasser seg nøyaktig profilen til sjøbunnen.

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at sidekantene til nettet (1) er forskyvbart forbundet med vertikale stolper eller stendere (17, 21).

4. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at nettet (1) består av flere seksjoner som er innbyrdes sammenføyd ved hjelp av en line som omfatter en signalleder koblet til alarminnretningen.

5. Fremgangsmåte for å fremstille en anordning i henhold til krav 1, for sperring av en vannpassasje eller -kanal mot adkomst for fremmede eller ukjente gjenstander, slik som undervannsfartøyer, froskemenn og lignende, hvilken anordning omfatter et nett med meget høy strekkstyrke, beregnet til å festes til sjøbunnen og til å heves til en aktiv sperrestilling ved hjelp av en oppblåsbar slange, karakterisert ved at en fleksibel slange anbringes på sjøbunnen for å danne et nettfeste som nøyaktig tilpasser seg profilen til sjøbunnen, hvoretter slangen fylles med flytende betong og betongen tillates å herde i slangen, for å danne et langstrakt festeelement som er tilpasset profilen til sjøbunnen, og at nettet festes til det langstrakte element.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at festemidler drives inn gjennom slangeveggen og inn i betongen som inneholdes i slangen før betongen herder.