NO863672L - Fluidinnretning for dataoverfoering. - Google Patents

Description

Foreliggende apparat er rettet mot en innretning for å overføre registrerte data via et fluidmedium og nærmere bestemt en innretning for å overføre registrerte data fra et instrument beliggende under overflaten i en oljebrønn-borestreng, til en registreringsinnretning på overflaten, idet overføringen skjer via sirkulasjons-fluidmediet som anvendes til hjelp ved boring av brønnen. Ved boring av oljebrønner er det ønskelig å logge de forskjellige jordformasjoner, brønn-temperatur, borehull-avvik, etc., etterhvert som brønn-ene bores. Forskjellige registreringsinstrumenter er således plassert i borestrengen vanligvis nær borkronen, for å logge disse forskjellige data. Det er også ønskelig å overføre disse data til overflaten mens brønnen bores. Denne data-overføring til overflaten under boring er en vanskelig pro-sess ettersom mange overføringsproblemer må løses. Den mest vellykkede metode for overføring av disse signaler til overflaten går i dag ut på å forstørre de loggede data ved hjelp av batterier eller andre midler, og anvende disse data til å skape trykkpulser i det sirkulerende bore-fluidmedium, idet pulsene vanligvis dannes ved hjelp av ventilinnretninger som enten midlertidig innsnevrer borefluidstrømmen eller midlertidig slipper ut en del av borefluidstrømmen. Trykkpulsene forplantes i sin tur gjennom borefluidet til overflaten der de mottas av et registreringsinstrument.

Der foreligger mange problemer i forbindelse med over-føringen av trykkpulser gjennom borefluidet innbefattende de mange og varierte pulseringer som overføres til det samme fluid fra borefluidpumpen. Systemet ifølge denne oppfinnelse anvender teknikken med å holde borefluidtrykket forholdsvis konstant idet borefluidets strømningsvolum pr. tidsenhet (volumstrømmen) varieres og de forskjellige volumstrømmer registreres ved overflaten. Ved min teknikk anvendes samme type loggeverktøy og signalinnretninger nede i borehullet, bortsett fra at signalinnretningen i sin tur vil endre volum-strømmen av borefluidet som i sin tur registreres ved overflaten, hvorved elimineres behovet for å sende trykkpulser gjennom fluidmediet.

Figur 1 er en skjematisk tegning som viser arrangementet av de forskjellige deler som utgjør signal-overførings-innretningen ifølge denne oppfinnelse. Figur 2 er et enderiss av en drivfluid-fordelingsventil som anvendes i den skjematiske tegning på figur 1.

Figur 3 er et snitt langs linjene 3-3 på figur 2.

Figur 4 er et snitt langs linjene 4-4 på figur 3.

Det vises først til figur 1 der henvisningstallet 10 generelt betegner en hydraulisk drevet pumpe som er istand til å skape og opprettholde et pumpet væskesystem under konstant trykk. Henvisningstallet 11 betegner generelt et borefluid-sirkulasjonssystem som sirkulerer boreslam gjennom en pumpesylinder 12, en borestreng 13, en loggeinnretning 14 nede i borehullet, en borkrone 15, et borehull 16, og et slamreservoar 17.

Pumpesylinderen 12 er én av generelt tre pumpesylindre i pumpen betegnet med henvisningstallet 10. Sirkulasjonsfluidet, som generelt er et tynget boreslam, suges fra reservoaret 17 gjennom en ledning 18 og inn i pumpekammeret ved 19. Et frem og tilbake bevegelig stempel 20 som drives av en stang 21 ut-støter fluid fra et kammer 23 gjennom en tilbakeslags-utløpsventil 22 idet stempelet 20 beveges i en retning ved sitt drivslag. Samtidig suges fluid inn i et kammer 24 bak stempelet 20. Stempelet 20 beveger seg deretter på sitt returslag ved hvilket tidspunkt fluidet overføres fra kammeret 24 til kammeret 23 idet det strømmer gjennom én eller flere til-bakeslagsventiler 25 som bæres i bevegelse av stempelet 20.

En liten mengde fluid med volum lik stangens 21 areal, vil suges inn i kammeret 23 fra reservoaret 17 når stempelet 20 foretar returslaget.

Pumpen 10 kan virke med to eller flere sylindre 12 for å gi konstant trykkpumping, men den foretrukne utføringsform anvender tre eller flere sylindre 12. Innløpsledningen 18 er koplet i parallell til alle sylindre 12 og borestrengen 13 er koplet i parallell til utløpet fra alle sylindre 12. Stempelet 20 i alle sylindre 12 drives i sekvensiell orden og overlappende drivbevegelse slik at den totale utstrømning fra alle sylindre 12 er ensartet med konstant volumstrøm for en gitt fluidfortrengning. Hver stempelstang 21 drives i pumpebeveg- else med en konstant kraft som i sin tur skaper et konstant trykk i kammeret 23 og i sirkulasjonsfluidet som strømmer gjennom borestrengen 13. Innretningen for drift av stempelstangen 21 med en konstant kraft vil bli omtalt nedenfor.

Loggeinnretningen 14 kan være hvilket som helst borehull-overvåkingssystem, den kan være en innretning for å overvåke eller logge de forskjellige jordformasjoner, temperaturen nede i borehullet, borkrone-rotasjonen, borkrone-vinkelen, etc. Disse innretninger anvender generelt meget avanserte og kompli-serte midler for å oppfange et signal, forstørre signalet og så omdanne signalet til bevegelse av én eller annen type plunger- eller ventilinnretning såsom plungerstempel 26 for å innsnevre en typisk åpning eller dyse 27 gjennom hvilken sirku-las jonsf luidet strømmer. Denne teknikk er velkjent blant fag-folk. Ifølge teknikkens stand anvendes dette eller lignende midler for å skape trykkpulser i sirkulasjonsfluid for over-føring av data til overflaten.

Den samme loggeteknikk kan anvendes ved mitt dataover-føringssystem, men i konstant trykk-sirkulasjonsfluidsystemet ifølge denne oppfinnelse bevirker den samme innsnevring eller åpning av åpningen 27 en endring i sirkulasjonsfluidets volum-strøm. Denne volumstrøm-endring utgjør så midlene for over-føring av logge-signalet til overflaten. Dersom åpningen 27 f.eks. har et strømningsareal på én kvadrattomme (6,45 cm^) så kan et fluid med konstant trykk strømme med en konstant volum-strøm på 100 gallons pr. minutt (375,5 l/min.) gjennom åpningen. Men dersom åpningens strømningsareal økes til 1,5 kvadrattomme (9,68 cm 2 ), så o vil det samme konstante trykk gi en øket volumstrøm gjennom åpningen. Likeledes vil vblum-strømmen gjennom åpningen minske dersom åpningens 27 strøm-ningsareal minskes.

Ved således å registrere volumstrømmen til det pumpede sirkulasjonsfluid på et sted ved overflaten såsom 28 og sam-menholde endringen i volumstrøm med de kjente karakteristika til det signalavgivende loggeinstrument, kan signalet som av-gis fra loggeinnretningen straks tolkes på overflatestedet.

Ved boring av brønner roteres borkronen vanligvis ved hjelp av én eller annen type senkemotor (downhole-motor) be liggende nær borkronen f.eks. ved 29, eller hele borestrengen roteres fra et rotasjonsbor på overflaten, hvilket selvsagt krever en svivel av én eller annen type i borestrengen over rotasjonsboret. I den skjematiske figur 1 er rotasjonsboret og svivelen utelatt for tydelighetens skyld, idet deres funksjoner selvsagt ikke har noen betydning for denne dataover-førings innretning .

Senkemotoren 29 er vist som beliggende i en posisjon over loggeinstrumentet 14. Motoren 29 kunne også vært anordnet ved et punkt under instrumentet 14 om ønskelig. Det er generelt ønskelig å ha loggeinstrumentet beliggende så nær borkronen som mulig. Dersom instrumentet f.eks. logger en potensielt oljebærende formasjon er det ønskelig å få data overført til overflaten så snart som mulig etter at borkronen har trengt inn i formasjonen. Det er således fordelaktig å kunne plas-sere loggeinstrumentet under motoren og likevel overføre signaler .

Motoren 29 er generelt en motor som drives av sirkulasjonsfluidet. Således vil det ved den kjente teknikk man i dag benytter for overføring av signaler ved dannelse av trykkpulser være innlysende for en fagmann på området at vanskelig-heter vil oppstå på grunn av signalforstyrrelser på grunn av motoren, dersom signalinnretningen er plassert under motoren. Ved systemet ifølge denne oppfinnelse vil signaloverføringen bevirke en endring i hastigheten til en senkemotor som drives av sirkulasjonsfluidet, men der vil ikke være noen merkbar forstyrrelse av signaloverføringen enten motoren er plassert over eller under loggeinnretningen. Av ovenstående redegjør-else vil det være klart at loggeinnretningen 14 kan anvendes til å øke eller minske senkemotorens 29 rotasjonshastighet ved å øke eller minske volumstrømmen til sirkulasjonsfluidet som strømmer gjennom motoren 29. Teknikkens stand for typisk loggeinstrument 14 tillater instrumentet å fange opp dets signaler fra mange og forskjellige kilder, slik at hvilken som helst av disse forskjellige kilder i sin tur kan anvendes til å styre rotasjonshastigheten til motoren 29 som drives av sirkulasjonsfluidet. F.eks. kan instrumentet 14 være programmert til å stenge åpningen 27 ved en gitt temperatur eller trykk slik at motoren 29 stoppes, eller instrumentet 14 kan være programmert til å utvide åpningen 27 for derved å øke motorens 29 borehastighet når en spesiell type jordformasjon påtreffes.

Av ovenstående redegjørelse vil det være klart at konstant trykk-sirkulasjonsfluidsystemet for overføring av signaler også kan gi mulighet for automatisk hastighetskontroll av senkemotoren, eller overføring av signaler fra en første til en annen eller flere instrumenter nede i borehullet.

På figur 1 betegner henvisningstallet 10 generelt den hydraulisk drevne pumpe som anvendes til å skape konstant trykk-sirkulasjonsfluidsystemet betegnet med henvisningstallet 11. Tallet 10 illustrerer generelt en hydraulisk drevet sylinder 30 med et frem og tilbake bevegelig drivstempel 31 som på én side er driftsmessig forbundet med stempelstangen 21 og som på sin andre side har en stang 32 som tettende strekker seg gjennom enden av sylinderen 30. Hver pumpesylinder 12 drives av en sylinder 30. Stangen 32 har større tverrsnittsareal enn én stang 21 slik at det samme trykk på begge sider av stempelet 31 vil bevege stempelet 31 i retning av stangen 32. Stangen 32 og stempelet 31 danner et ekspanderbart drivfluidkammer 33 på én side av stempelet 31, og stangen 21 og stempelet 31 danner en del av et ekspanderbart returfluidkammer 34 på den andre side av stempelet 31. En fluidport ved 37 står i fluidfor-bindelse med kamrene 34 i alle de andre drivsylindre 30 for å danne et sammenkoplet kammer 34 felles for alle sylindre 30.

Stempelets 31 drivbevegelse utgjør drivmidlene som skaper tidligere omtalte konstanttrykk-borefluidsystem. Hydraulisk drivfluid under konstant trykk settes i forbindelse med hvert drivkammer 33 i overlappende rekkefølge eller tur og orden for å bevege eller for ikke å bevege stempelet 31 i trykksatt sir-kulas jonsfluidforskyvning eller ikke-forskyvning - idet sirku-las jonsfluidforskyvningen er avhengig av åpningens 27 størrelse. Med andre ord, dersom åpningen 27 tillater fluid å sirkulere

så vil borefluidet sirkulere med en volumstrøm i forhold til åpningens strømningsareal. Dersom åpningen 27 ikke tillater gjennomstrømning så vil sirkulasjonsfluidet være i statisk bevegelse med et konstant påført trykk.

Det skal på dette punkt bemerkes at en lekkasje i konstant trykk-sirkulasjonssystemet kan detekteres hver gang åpningen 27 er stengt ved overvåking av volumstrømmen ved typisk plan 28, idet eventuell fluidstrøm gjennom dette plan indikerer en lekkasje av tilsvarende størrelse. Dette forhold kan være av særlig betydning for kontroll av lekkasje av gjengene i de forskjellige borerørkoplinger som anvendes i borestrengen. Dette kan også benyttes til å kontrollere gjengene på hver rørlengde etterhvert som borestrengen nedsenkes i hullet, ved å ha åpningen 27 i en stengt stilling og kontrollere hver rørlengde etter at rørlengden er tilkoplet borestrengen. En typisk åpning 27 kan være programmert til permanent frigjøring etter at borkronen når bunnen og deretter fortsette annen transmisjon.

Konstant trykk-sirkulasjonsfluidet kan også anvendes til

å kontrollere lekkasje i tilkoplete rørlengdegjenger under bore-operasjoner ved å registrere fluid-volumstrømmen gjennom planet 28 umiddelbart før sirkulasjonstrykket senkes for tilkopling av den neste rørlengde. Etter at rørlengden er tilkoplet og trykket gjenopprettet, vil en øking i den registrerte volum-strøm indikere en lekkasje av de nylig tilkoplete gjenger - forutsatt at åpningens 27 størrelse ikke endres.

Idet det igjen henvises til tallet 10 på figur 1, skal det bemerkes at etterhvert som drivsylinderens 30 kamre 33 etter tur forbindes med et konstant hydraulisk drivfluidtrykk for derved å opprettholde det konstante trykk på sirkulasjonsfluidet, blir hvert kammer 33 som ikke er forbundet med det hydrauliske drivfluid forbundet med kammeret 34 og med et hydraulisk lavtrykk-fluidtilførselssystem vil en hydraulisk drivpumpe 3 5 som leverer det hydrauliske konstanttrykk-drivfluid. Den sekvensielle og fortløpende forbindelse mellom kamrene 34 og hvert kammer 33 avstedkommes ved hjelp av en ventilinnretning 36 som skal forklares senere, idet denne forbindelse leverer det samme lavtrykksfluid på begge sider av stempelet 31, slik at på grunn av forskjellen i stempelets 31 endeflate-arealer som følge av stang 32 og stang 21, så vil stempelet 31 beveges i retur-bevegelsesretningen.

Primærkilden til stempelets 31 returbevegelse leveres ved at én eller flere drivstempler 31 beveger seg i drivretningen hvorved fluid fortrenges fra ett eller flere kamre 34 gjennom de sammenkoplete porter 37. Ett eller flere stempler 31 som beveger seg i drivbevegelse vil i sin tur drive andre stempler 31 i returbevegelse gjennom de sammenkoplete fluidkamre 34.

En sekundær kilde for stempel-returbevegelse leveres av en system-ladepumpe 3 8 som står i forbindelse med kamrene 34 og innløpet til den hydrauliske pumpe 3 5 for å holde kamrene 34 og innløpsledningen til pumpen 35 i en forladet trykktilstand.

En trykkbegrensningsventil 39 er også forbundet med kamrene 34 og innløpsledningen til pumpen 35. Ventilen 39 slipper ut overskytende fluid til et hydraulisk reservoar 40. Begrensningsventilen 39 er justert til å slippe gjennom fluid til reservoaret 40 hver gang fluidet i kamrene 34 når et trykk noe høyere enn det nødvendige trykk for å drive stempelet 31 i returbevegelsen. Denne innstilling kan ikke beregnes nøyaktig og bør bestemmes etter sammensetning av sylinder 12 og 30. Hver enhet bestående av sylindrene 12 og 30 vil kreve noe forskjellig kammer 34 - stempel 31 - returtrykk hovedsake-lig på grunn av forskjellen i friksjonsmotstand, slik at ventilen 39 må innstilles til å avlaste fluid ved et trykk som er høyere enn returtrykket på stempelet 31 i alle enhetene bestående av sylindrene 12 og 30.

Under drift vil det kombinerte totale volum av kamrene 34 kontinuerlig ekspandere og trekke seg sammen. Volumet vil ekspandere så lenge som ett av stemplene 31 fritt kan bevege seg uhindret i returretningen. Volumet vil trekke seg sammen når alle de tilbakegående stempler når enden av sitt slag og et drivstempel 31 hever trykket i kammeret 3 4 til begrensnings-ventilens 39 innstilling for utslipp av overskytende fluid. Denne utslippingsprosess skjer normalt etter returslaget til hvert stempel 31, bortsett fra når stempelets 31 slaglengde er avkortet. Når slaglengden til stempelet 31 er avkortet under pumpeoperasjon, så vil alle stemplene 31 bevege seg mot returretningen i avkortet slaglengde. Uttømming av overskytende fluid skjer ikke under denne bevegelse idet alle kamrene 34 er under ekspansjon.

Alle stemplene 31 vil således gå frem og tilbake uendelig nær den fullt returnerte ende av sylinderen 3 0 når stemplene drives i uendelig kort slaglengde og alle kamrene 34 kommer uendelig nær maksimalt fylt kapasitet. Under forsøk ble det påvist at ekspansjonen av kamrene 34 var den eneste praktiske måte å oppnå endring av stempelets 31 slaglengde uten avbryt-else av den konstante pumpevirkning for å opprettholde den pumpede sirkulasjonsvæskes konstante trykktilstand. Dersom f.eks. kamrene 34 holdes ved en gitt fylt volumkapasitet som er nødvendig for å holde stemplene 31 frem og tilbakegående med full slaglengde, som tidligere vist i US patent nr.+3.295.451 tilhørende Smith for en annen, men lignende type pumpe, så vil hvert stempel 31, når stemplene 31 går frem og tilbake med avkortet slag, innta en frem og tilbakegående posisjon i forhold til dette stempels totale driv-bevegelsesmotstand. Et stempel 31 kan innta en posisjon av frem og tilbakebevegelse nær sylinderens 30 drivendeslag, et annet stempel 31 kan innta en posisjon av frem og tilbakebevegelse nær sylinderens 30 retur-ende, og tredje stempel 31 kan bevege seg frem og tilbake ved et punkt hvor som helst langs lengden av sylinderen 30. Ettersom dette skjer, betyr det at så snart stemplene har inntatt usymmetriske posisjoner av relativ frem og tilbakebevegelse er det umulig igjen å øke slaglengden uten at minst ett drivstempel 31 treffer enden av sitt slag for tidlig, og derved av-bryter kontinuiteten ved stemplenes 31 konstante drivvirkning. Ved anordningen vist i Smith ville usymmetrisk stempelposisjon låse fast det viste system fordi den viste ventilbevegelse er tidsinnstilt i forhold til og avhengig av stempelbevegelse.

Videre kan anordningen vist i Smith karakteriseres ved prohibitive og destruktive trykksjokkbølger både i det hydrauliske drivfluid og det pumpede sirkulasjonsfluid på et stempel 31 som når enden av sitt slag for tidlig. Dessuten vil de ovenfor beskrevne usymmetriske stempelposisjoner normalt hindre starting av stoppede stempler 31 uten å møte den samme for tid-lige blokkering av stemplene 31. Av ovennevnte redegjørelse vil det være klart at den fortsatte ekspansjon av kamrene 34

er nødvendig for å oppnå en uavbrutt konstant trykk-pumpevirkning.

Under sitt returslag vil stemplene 31 alltid bevege seg tilbake med en hastighet som er større enn den hastighet hvor med de forskyves under drivslagene, på grunn av ladepumpen 38. Ved at stemplenes tilbakebevegelse skjer med større hastighet vil det være umulig for driv-stempelbevegelsen og retur-stempelbevegelsen å være i den samme tidsinnstilte bevegelse som tidligere er vist av Smith. Drivstempelets 31 normale bevegelse er i sekvensiell orden og overlappende bevegelse med konstant forskyvning for å gi den samme bevegelse til pumpe-stempelet 20. Dette innebærer at returstemplenes 31 normale bevegelse vil være en sekvensielt avbrutt total bevegelse, dersom der er en overlapping i returstemplenes bevegelse vil den for alle praktiske formål være av en ikke-eksisterende stør-relse. For alle praktiske formål vil pumpestemplenes 20 returbevegelse således være ikke-overlappende i total bevegelse.

Med hensyn til pumpesylinderen 12 skal det bemerkes at enveis- eller tilbakeslagsventilene 25 som medføres i bevegelse av pumpestemplene 20 danner et arrangement hvorved hoveddelen av det pumpede sirkulasjonsfluid suges til sylinderen 12 under bevegelsen av stempelets 20 fortrengningsslag. Som ovenfor omtalt er fortrengningsbevegelsen overlappende og totalt sett konstant når stemplene 20 går frem og tilbake. Ved således å anvende den bevegelige ventil 25 er der vist organer for sylinderen 12 til både å motta en vesentlig konstant strømning av innkommende fluid og å avgi en konstant strøm av pumpet fluid. For å illustrere betydningen av dette arrangement kan man se på hva som ville hende dersom fluid ble suget til sylinderen 12 når stempelet 20 beveges i sitt returslag hvilket er det normale arrangement for fluidpumper, såsom den som er vist i Smith. I dette tilfelle ville innsugningsstrømmen bli stoppet etter hver returslagbevegelse da returslagene har stort sett null overlapp. Denne gjentatte stopping av innstrømmende fluid ville skape for stor pulsering i den innkommende strøm. Ekspe-rimenter utført med returstempel-sugearrangementer viste at disse pulseringer i den innkommende strøm var vanlig selv ved lave volumstrømmer og at de var uakseptable i praksis ved volumstrømmer på«563,25 l/min. eller mer, under anvendelse av frittflytende stempler.

Det henvises igjen til figur 1 hvor tallet 10 viser et lukket hydraulisk system eller krets kombinert med et uavhengig sekvensstyrt ventilsystem for drift av sylinderen 30 som tidligere omtalt.

Den hydrauliske pumpe 3 5 med variabelt volum drives av en motor 41 for å levere hydraulikkfluid under trykk gjennom en ledning 42 til en fordelingsventil 36. Ventilen 36 drives av en motor 43 for å fordele hydraulikkfluid under trykk gjennom ledninger 45 på en kontinuerlig, uavbrutt måte i sekvensiell og overlappende tur og orden til drivsylindrenes 31 kamre 33. Ventilen 36 tilbakefører også forbrukt trykkfluid i sekvensiell orden fra kamrene 33 til lavtrykks-returledning 44 som er forbundet med kamrene 3 4 og innløpet til pumpen 35. Trykk-fluidet fordeles av ventilen 36 til et enkelt kammer 33 for en vesentlig del av stempelets 31 drivbevegelse, og deretter,

nær enden av stempelets 31 slag, omdirigeres fluidet for å starte et annet stempel 31 i overlappende drivbevegelse. Ventilens 36 returparti forbinder samtidig alle kamre 33 som ikke mottar drivfluid med returledningen 44 for returstempelets 31 bevegelse.Ladepumpen 38, som drives av motoren 41, holder den lukkede krets forladet med trykkfluid gjennom tilbakeslags-ventiler 46 eller 47.

Ved drift holdes det pumpede sirkulasjonsfluid i borestrengen 13 i en tilstand av konstant trykk ved å opprettholde et konstant drivfluidtrykk mot drivstemplene 31. Dette oppnås ved hjelp av en trykkbegrensningventil 48, en tilbakeslagsventil 49, en liten åpning eller dyse 50, og en lås-ventil 51. Trykk-begrensningsventilen 48 har flere forskjellige funksjoner. Hovedfunksjonen er å begrense maksimaltrykket på ledningen 42, hvilket er en vesentlig funksjon ettersom hydraulikkpumpen 3 5 er av typen positiv fortrengningspumpe. Trykk avlastes fra ledningen 42 til en ledning 52, deretter over tilbakeslagsventil 49 til lavtrykksledningen 44. Ventilen 48 kan være hvilken som helst type trykkbegrensningsventil, men den er fortrinnsvis av en type som kan fjernstyres fra en trykkledning 53 slik at ventilen 48 avlaster strømning til ledningen 52 ved det trykk som holdes på styreledning 53. Denne type hydraulisk trykkbegrensningsventil er velkjent i faget slik at en nærmere forklaring av dens virkemåte er unødvendig. Denne type ventil kan også generelt styres av et manuelt innstilt maksimaltrykk og styres hvor som helst under denne maksimalinnstilling ved hjelp av trykket i styreledningen 53.

Pumpen 3 5 er fortrinnsvis av stempeltype og anvender en bevegelig skråskive som styres av to skråskivestempler. En typisk pumpe 3 5 vil således ha null pumpefortrengning når skråskiven holdes i et vertikalt plan i forhold til stempelbevegelsen, idet skråskiven beveges fra vertikalplanet for pumpefortrengning ved to skråskivestempler. En fjernstyrt momentarm av én eller annen type styrer skråskivestemplene til å innstille skråskiven for pumpevirkning hvor som helst fra null til maksimum fortrengning. En typisk pumpe av denne type er en pumpe som anvendes som pumpedelen av en typisk hydraulisk hydrostatisk drivenhet. Disse pumper er velkjent i faget og en nærmere forklaring av deres virkemåte er derfor ikke nødvendig.

Idet det fremdeles vises til figur 1 forbinder en ledning 54 et skråskivestempel i pumpen 35 med ledningen 52 gjennom en lås-ventil 51. Det andre skråskivestempel er ved hjelp av en ledning 55 forbundet med reservoaret 40 gjennom lås-ventilen 51. Skråskivestempelet som er forbundet med ledningen 55 må være det stempel som står under trykk for å holde skråskiven pumpeforskjøvet.

Drivfluidledningen 42 holdes i konstant drivtrykk på følgende måte: ventilen 48 innstilles for avlasting av fluid ved det valgte konstante drivtrykk, pumpen 3 5 beordres til å pumpe maksimal strømning, slik at når det valgte trykk er nådd vil en omløpstrøm krysse ventilen 48 og strømme inn i ledningen 52. Tilbakeslagsventilen 49 har en fjær-strekkraft for å opprettholde et trykkdifferensial på generelt ca. 3,5 kp/cm på ledningen 52 eller som nødvendig for å bevege pumpens 35 skråskivestempel. Dette trykkfluid i ledningen 52 strømmer gjennom lås-ventilen 51 og deretter gjennom ledningen 54 og til skråskivestempelet for å redusere pumpens 35 fortrengningsvolum. Når trykk påføres ledningen 54 for å redusere pumpens 3 5 slagvolum blir dette trykk også utnyttet av låseventilen 51 for å tillate tømming av fluid fra ledningen 55 som er forbundet med pumpens 3 5 andre skråskivestempel, hvorved begge stempler generelt må tillates å bevege seg for å redusere pumpens 3 5 slagvolum. Dysen 50 er en liten dyse som tillater en liten utstrømning av trykkfluid fra ledningen 52.Pumpen 3 5 beordres således til å oppheve sin opprinnelige fortrengningspumping og til å pumpe med et fortrengningsvolum som bevirker en meget liten fluidstrøm gjennom ventilen 48, hvilket tillater trykkstrømmen inn i ventilen 36 å være ved konstant valgt trykk og strømmen til å være hvor som helst fra null til maksimum fortrengningsvolum i pumpen 3 5 mens systemets virkningsgrad nærmer seg 100% for alle strømningsområder.

Det skal bemerkes at de angitte komponenter, som styrer pumpens 35 automatiske fortrengning er bare typiske. Der er et stort antall metoder for utførelse av denne teknikk som er kjent av fagmenn på området, men de fleste metoder anvender en trykk-begrensnings-ventilinnretning såsom 48 for å starte og opprettholde slagvolum-reduseringsoperasjonen.

En strømningsmåler 56 som er plassert på pumpens 35 skygge-side måler strømmen av hydraulikkolje som pumpes gjennom pumpen 35. Denne strømningsmåler kan også benyttes for å måle strøm-men av pumpet, sirkulerende fluid under konstant trykk, som strømmer gjennom pumpesylindrene 12 ettersom strømmen av pumpet sirkulerende fluid er direkte proporsjonal med strømmen av hydraulikk-drivfluid som strømmer gjennom pumpen 35.

Idet det igjen henvises til pumpesylinderen 12 skal det bemerkes at dersom av én eller annen grunn énveisventilen 25 til én eller flere sylindre 12 låser seg i åpen stilling, så vil denne sylinder, ved sin sekvensbevegelse under pumpesyklus-en, plutselig bevirke at drivfluid-trykket i drivkammeret 33 nærmer seg null. Denne åpne pumpeventil 25 ville således for-årsake uønskede sjokkbølger i det pumpede fluid også innen det hydrauliske drivfluidsystem idet trykk-sjokkbølgene varierer syklisk fra maksimum til nær null.

For effektivt å eliminere ovennevnte potensielt skadelige forhold anvendes et unikt system ved regulering av hydraulisk strømning, bestående av en akkumulator 57 fylt med komprimerbar gass, en åpning eller dyse 58 med variabelt volum, og en tilbakeslagsventil 59. Ved drift innstilles dysen 58 til å slippe en liten strøm til akkumulatoren 57 fra ledningen 42. Ledningen som forbinder akkumulatoren 57, dysen 58 og tilbakeslagsventilen 59 er forbundet med ventilens 48 fjernstyrings- ledning 53. Tilbakeslagsventilen 59 er slik plassert at den sperrer for strømning til akkumulatoren 57, men hurtig slipper ut strømning fra akkumulatoren 57. Når således drivfluidtrykk i ledningen 42 heves vil der skje en tilsvarende sakte trykk-øking i akkumulatoren 57, slik at dersom en hurtig trykkbølge forekommer i ledningen 42 vil ventilen 48 tillate omløp av fluid på grunn av fjernstyringsforbindelsen 53 som er forbundet med akkumulatoren 57 med lavere trykk - idet trykket i akkumulatoren 57 ikke har steget så hurtig som ledningen 42 på grunn av dysen 58. Denne omløpstrømning gjennom ventilen 48 vil i sin tur minske pumpens 35 slagvolum som tidligere omtalt. Tilbakeslagsventilen 59 gjør at trykk innesluttet i akkumulatoren 57 hurtig avlastes og utlignes med trykket i ledningen 42 og således kompensere for gjentatte sjokkbølger. Reduksjon av dysens 58 størrelse minsker størrelsen av den maksimale sjokk-bølge. Dersom der ikke forekommer noen store sjokkbølger i ledningen 42, så vil akkumulatoren 57 bygge opp trykk og ventilen 48 kan virke med en normal topptrykk-innstilling som tidligere omtalt.

Med styringen illustrert ved 57, 58 og 59 vil pumpens 35 slagvolum automatisk reduseres slik at den pumper med et fortrengningsvolum som gir en maksimal trykk-sjokkbølge som forutvalgt. Den maksimale sjokkbølge forutvelges ved regulering av ventilen 58. Denne styring vil være automatisk og vil bare tre i virksomhet når ledningen 42 erfarer en trykkbølge eller et fall i trykk lik den forutvalgte størrelse. En annen nyt-tig anvendelse av denne styring er når fluid som pumpes av kammeret 12 bærer faste stoffer i suspensjon, hvorved de faste stoffer har en tendens til å holde ventilene 25 i åpen stilling .

Det vises nå til figur 2, 3 og 4, der detaljer ved den uavhengig drevne ventil 36 er vist. Særlig vises til figur 3 der en dreiespole 60 er dreibart og tett omkapslet i et hus 61. Huset 61 har innløpsport 62 som fører innad til et spor

63 rundt spolens 60 omkrets. Sporet 63 er via porter 64 forbundet med en tverrport 65 som fører gjennom spolen 60. Tverrporten 65 er utformet for å samvirke i rotasjonsbevegelse og i suksessiv overlappende tur og orden med et antall porter 66 som er utformet rundt husets 61 omkrets. Fra hver port 66 fører en forbindelsesport 67 som fortløpende settes i forbindelse med en annen tverrport 68 som fører gjennom spolen 60. Tverrporten 68 er beliggende i 90° avstand fra tverrporten 65 og har en slik størrelse at tverrporten 68 og tverrporten 65 aldri overlapper for direkte fluidstrøm mellom disse. Tverrporten 68 er forbundet med en utløpsport 69 via en port 90.

Idet det vises til kretsen betegnet med tallet 10 på figur 1, strømmer driv-trykkfluid fra ledningen 42 inn i ventilen 36 ved innløpsporten 62. Derfra strømmer det gjennom sporet 63, portene 64 og leveres så i sekvensiell og overlappende orden til ledningene 4 5 gjennom portene 66 for å drive stempelet 31 forskjøvet i dets drivslag. Samtidig settes tverrporten 68 i fortløpende rekkefølge i forbindelse med alle porter 66 som ikke mottar drivfluid for utslipp av forbrukt drivfluid til returledningene 44 med lavere trykk og til kamrene 34, for derved å drive andre stempler i returbevegelse.

Spolen 60 er tettende og roterbart opptatt i huset 61 ved hjelp av endeplater 70 og 71. Endeplaten 70 er festet til huset 61 ved hjelp av bolter 72 og har en tetning ved 73 og bærer et trykklager 74 som begrenser spolens 60 endebevegelse i én retning. Endeplaten 71 er festet til huset 61 ved hjelp av bolter 95 og bærer en tetning ved 76 og et trykklager 77 som begrenser spolens 60 endebevegelse i den andre retning. Endeplaten 71 har en sentral åpning 78 gjennom hvilken en drivaksel 79 på spolen 60 strekker seg. Drivakselen 79 er avtettet i statisk og rotasjonsmessig bevegelse ved hjelp av en tetning 80. Spolen 60 er finslipt for i statisk og rotasjonsmessig bevegelse å samvirke med den indre boring i huset 61, idet ytterligere omkretstetninger er anordnet ved 81 på hver ende av spolen 60.

Det skal bemerkes at konstant trykk-pumpesystemet kan opprettes bare når den typiske åpning 27 har tilstrekkelig lite strømningsareal til at pumpens 3 5 maksimale volumstrøm bygger opp et trykk i ledningen 42 som er lik trykkbegrensningsventilens 48 innstilling. Når åpningen 27 er større enn dette vil den hydraulisk drevne pumpe som er vist ved tallet 10 arbeide som en pumpe med konstant fortrengningsvolum, hvor en reduksjon av åpningens 27 størrelse vil bevirke en heving av sirkulasjonsfluid-pumpetrykket. Disse trekk utgjør midlene hvorved signaler kan overføres fra instrumentet 14 ved hjelp av to separate og særskilte kanaler eller ved hjelp av utallige kombinasjoner av de separate kanaler. De to separate kanaler opererer gjennom trykkpulser og ved endringer i sirku-las j onsfluidets volumstrøm.

Idet det igjen henvises til hydraulikk-kretsen vist på figur 1, kan en fjerntliggende trykkbegrensningsventil 75 være forbundet med trykkbegrensningsventilens 48 avløpsledning 53, hvorved ventilens 48 trykkfluid-omløpsinnstilling ved fjern-styring kan endres ved å endre ventilens 75 maksimale be-grensningsinnstilling. Dette er velkjent for fagmenn på området slik at det ikke er nødvendig med større forklaring. Ventilen 75 er generelt plassert i én eller annen form for styrepanel og kan utgjøre et middel for lettvint regulering av trykket i drivkretsen 42, hvorved den hydraulisk drevne sirku-las jonsfluidpumpe selektivt kan virke for pumpeutgang med konstant strømning.

Pumpetilstandene med konstant strømning eller konstant trykk kan også automatisk velges ved hjelp av loggeinstrumentet 14 nede i borehullet. F.eks. kan man anvende to eller flere åpninger eller dyser 27, hvorved det totale areal av alle åpningene gir et totalt strømningsareal som er tilstrekkelig stort til at pumpens 35 maksimale volumstrøm ikke vil etablere ventilens 48 omløpstrykkinnstilling. Den hydraulisk drevne pumpe vil derfor pumpe fluid i konstant strøm-tilstariden, hvorved signaler kan overføres ved hjelp av trykkpulser. Instrumentet 14 kan imidlertid programmeres til å stenge noen av åpningene 27 når den mottar et gitt signal, hvorved åpningene lukket da åpningens 27 totale areal er tilstrekkelig lite slik at den hydraulisk drevne pumpe automatisk vil arbeide i konstant trykk-pumpetilstanden. Av ovenstående er det innlysende at de mange forskjellige pumpe- og signalarrangementer er for utallige til at de kan forklares fullstendig hver for seg. Denne oppfinnelse er ment å dekke alle endringer og modi- fikasjoner av eksemplet på oppfinnelsen som her er valgt med henblikk på forklaring, som ikke utgjør avvik fra tanken bak og omfanget av denne oppfinnelse.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for måling av endring i volumet av innesperret strømmende fluid karakterisert ved at den omfatter følgende trinn: innesperring av et fluid i en lukket beholder med et lekkasjeutløp som begrenser strømmen av utslippende fluid, påtrykking av et konstant trykk på det innesperrede fluid, tilsetting av et fluidvolum til det innesperrede fluid i en mengde der tidsenhet lik fluid-volumstrømmen som tillates å unnslippe fra beholderen gjennom lekkasjeutløpet, og måling av eventuell endring i volumstrømmen til fluidet som tilsettes det innesperrede fluid, for derved å måle nevnte endring i volumet av det innesperrede fluid.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter mottakelse av et signal ved å måle en endring i det tilsatte fluids volumstrøm, hvorved signalet overføres ved å variere størrelsen av den lukkede beholders lekkasjeutløp.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter påtrykking av nevnte konstante trykk på det innesperrede fluid ved hjelp av flere pumpestempler som drives av et drivfluid under konstant trykk, idet drivfluidets volumstrøm er direkte proporsjonal med volumstrømmen til fluidet som tilsettes det innesperrede fluid.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved måling av endring i volumet av innesluttet fluid ved å måle endring i drivfluidets volumstrøm.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 3, innbefattende mottakelse av et signal ved å måle endring i drivfluidets volumstrøm, karakterisert ved at signalet overføres ved å variere størrelsen av den lukkede beholders lekkasjeutløp.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at den omfatter tilførsel av det tilsatte fluid ved hjelp av flere pumpestempler som drives av et drivfluid under konstant trykk, idet drivfluidets volumstrøm er direkte pro-porsjonalt med volumstrømmen av fluidet som tilsettes det innesperrede fluid.

7.F remgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved endring av volumstrømmen til fluidet som tilsettes det innesperrede fluid som reaksjon på signaler som overføres ved å variere størrelsen av den lukkede beholders lekkasjeutløp.

8. Fremgangsmåte for overføring av signaler gjennom et strøm-mende fluid karakterisert ved at den omfatter følgende trinn: innesperring av fluid i en lukket beholder med et inn-snevret strømningsutløp, påtrykking av et konstant trykk på det innesperrede fluid hvorved et første signal, som indikerer en endring i størrelsen av strømningsutløpet bevirker en endring i volumstrømmen til fluidet som unnslipper fra beholderen, og tilsetting av fluid til beholderen i en mengde pr. tidsenhet lik volumstrømmen til fluidet som unnslipper fra beholderen, hvorved endring i volumstrømmen til fluidet som unnslipper fra beholderen og fluidet som tilsettes beholderen utgjør midlene for overføring av signalet.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved mottagelse av et første signal ved måling av endring i volumstrømmen til fluidet som tilsettes beholderen.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, under anvendelse av en bore-rørlengde som beholderen, karakterisert ved at det innsnevrede strømningsutløp plasseres et sted nede i et borehull, idet endringen i volumstrømmen til fluidet som tilsettes beholderen måles ved et sted på overflaten.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved overføring av det første signal fra et første instrument til et annet instrument ved en endring i volumstrømmen til det strømmende fluid i forhold til et indusert signal.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved mottagelse av det induserte signal ved måling av endringen i det strømmende fluids volumstrøm som reaksjon på det induserte signal.

14.F remgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved anvendelse av flere pumpesylindre for å påføre det konstante trykk og frembringe det strømmende fluid.

15. Hydraulisk drivmotor innrettet for bruk i en fluidpumpe, karakterisert ved at den omfatter: et antall fluiddrevne stempler som hvert er anordnet i en separat sylinder, idet hvert stempel og hver sylinder har en første ende og en annen ende, en styreventil som er istand til å fordele i overlappende tidsintervaller en kontinuerlig strøm av trykkfluid for å omdanne fluidstrømmen til stort sett uavbrutt lineær stempel-forskyvning i en første drivretning i hver sylinder, idet hvert stempel forskyves av fluidstrømmen, i den første retning i den respektive sylinder, med en første lineær hastighet, hvor hvert stempel også kan gjennomgå frem og tilbake-forskyvning i en returretning i hver sylinder når et annet trykkfluid virker på den andre ende av hvert stempel, og en separat forbindelsesstang som er festet til hvert stempel og strekker seg ut av en av den første eller andre ende av hver sylinder, for overføring av frem og tilbake-forskyvning-en til et pumpe-element.

16. Motor ifølge krav 15, karakterisert ved at drivmotoren omfatter: minst to sylindre som hver har en første ende og en annen ende, et separat stempel anordnet i hver sylinder, hvilket stempel avgrenser et første og et annet kammer i hver sylinder, idet hvert stempel er forskyvbart og tettende istand til frem og tilbake-forskyvning i hver sylinder, en styreventil for styring av strømmen av et første trykkfluid som leveres til minst én av hver av de første kamre i hver sylinder uavhengig av nevnte stempelposisjon i sylindrene eller stempelbevegelse, hvilket første trykkfluid tilføres sekvensielt til hver sylinder, samt for å styre strømmen av det første fluid fra andre av de første kamre i sylindrene for sekvensielt å utslippe det første fluid fra de andre første kamre, hvor den første styreventil styrer strømmen av det første fluid som leveres til og slippes ut fra hvert av de første kamre i hver sylinder for å forskyve stemplene sekvensielt i en første retning, første rørledninger som forbinder hvert første kammer i hver sylidner med styreventilen, andre rørledninger som innbyrdes forbinder hvert andre kammer i hver sylinder, for derved å skape en ekspansjons-fluidkrets, et annet trykkfluid i hvert av de andre kamre i hver sylinder for å forskyve minst ett av stemplene i en annen returretning i dens respektive sylinder når det første fluid forskyver minst ett av de andre stempler i den første retning, midler for å tilføre og fjerne det andre trykkfluid i ekspansjons-fluidkretsen, og det andre trykkfluid tilsettes ekspansjons-fluidkretsen for å forskyve stemplene i den andre returretning med større hastighet enn den hvormed stemplene forskyves i den første retning, idet det andre trykkfluid fjernes fra ekspansjons-fluidkretsen når minst ett av stemplene er forskjøvet av det første trykkfluid i den første retning og det annet fluid settes under trykk til et bestemt trykk.

17. Motor ifølge krav 16, karakterisert ved at den omfatter midler for drift av styreventilen, uavhengig av stempelposisjon og -bevegelse, for å variere den strekning som hvert av stemplene forskyves under sin frem og tilbakebevegelse, for derved å variere volumet av fluid i ekspansjons-fluidkretsen, og at midlene for å tilføre og fjerne det annet trykkfluid i ekspansjonsfluidkretsen automatisk kompenserer for endringen i det annet fluidvolum i ekspansjonsfluidkretsen.

18. Motor ifølge krav 16, karakterisert ved at den omfatter en fluidpumpe for tilførsel av en kontinuerlig strøm av det første trykkfluid til styreventilen fra et første fluidreservoar, og at en tredje rørledning forbinder styreventilen med det første fluidreservoar for overføring av det første fluid som slippes ut fra sylindrenes første kamre til det første fluidreservoar.

19. Motor ifølge krav 18, karakterisert ved at den omfatter midler for å variere den kontinuerlige strøm av det første trykkfluid for derved å variere den lineære hastighet til hvert stempel i den første retning.

20. Motor ifølge krav 19, karakterisert ved at hvert stempel i hver sylinder via en separat forbindelsesstang er forbundet med en frem og tilbake-gående positiv for-trengningspumpeinnretning.

21. Motor ifølge krav 19, karakterisert ved at den omfatter midler for å variere strømmen av det annet trykkfluid som leveres til det andre kammer i hver sylinder for derved å variere den lineære hastighet til hvert stempel som forskyves i den annen returretning.

22. Frem og tilbakegående hydraulisk motor, innrettet for bruk til å drive en frem og tilbakegående hydraulisk pumpe, karakterisert ved at den omfatter et antall sylindre som hver har en første ende og en annen ende, et separat stempel anordnet i hver sylinder, idet hvert stempel kan forskyves frem og tilbake i sin respektive sylinder, idet hvert stempel avgrenser et første kammer og et annet kammer i sin respektive sylinder, en første trykkfluidkilde med et trykkfluidinnløp og et trykkfluidutløp, en styreventil for styring av strømmen av det første trykkfluid fra utløpet av den første fluidkilde til hvert første kammer i hver sylinder, hvilken styreventil opereres uavhengig av stempelposisjon og -bevegelse, hvilken styreventil også styrer strømmen av det første fluid fra hvert første kammer til fluidkildens fluidinnløp når det første fluid slippes ut fra de første kamre av stemplene som forskyves i den andre returretning, første rørledninger som forbinder det første kammer med styreventilen, en annen rørledning som forbinder styreventilen med trykkfluidutløpet til den første trykkfluidkilde, en tredje rørledning som forbinder styreventilen med trykkfluidinnløpet til den første trykkfluidkilde for overføring av det utslupne første fluid til fluidinnløpet, fjerde rørledninger som forbinder trykkfluidinnløpet med hvert av de andre kamre i hver sylinder, for derved å skape en ekspansjons-fluidkrets felles for fluidinnløpet og hvert av de andre kamre, et annet trykkfluid opptatt i andre kamre i hver sylinder for derved å skape en ekspansjonsfluid-krets, hvor hvert stempel sekvensielt forskyves i en annen returretning ved hjelp av det andre trykkfluid som er innesperret i ekspansjonsfluidkretsen, idet forskyvning av ett eller flere stempler i den første retning derved forskyver det annet trykkfluid fra respektive andre kamre gjennom de fjerde rørledninger inn i andre av de andre kamre for derved å forskyve andre stempler i den andre returretning, midler for kontinuerlig å tilsette og fjerne det andre trykkfluid i ekspansjonsfluid-kretsen slik at volumet av den andre trykkfluid-krets varierer når hvert stempel forskyves i en syklus, hvilken syklus defineres ved at ett stempel forskyves i både en første og annen retning, hvor det andre trykkfluid fjernes fra ekspansjonskretsen når minst ett av stemplene er forskjøvet i den første retning av det første trykkfluid for derved å øke trykket i det andre trykkfluid som er innesperret i ekspansjonsfluid-kretsen til et gitt trykk, hvor det andre trykkfluid tilsettes ekspansjonsfluid-kretsen når styreventilen tillater det første trykkfluid å slippe ut fra i det minste ett av kamrene i sylindrene, og hvor det tilsatte andre trykkfluid i ekspansjonsfluid-kretsen bevirker øyeblikkelig samtidig bevegelsesbegrensning av alle stempler som forskyves i den annen returretning, for derved å bevirke nevnte trykkøking i det annet trykkfluid.

23. Motor ifølge krav 22, karakterisert ved at den omfatter midler for å variere volumet av det første trykkfluid som leveres til styreventilen for derved å variere den strekning hvormed hvert stempel forskyves i sin respektive sylinder i den første retning.

24. Motor ifølge krav 22, karakterisert ved at den omfatter midler for å variere styreventilens operasjons-hastighet for å variere den strekning hvormed stempelet forskyves i den første retning og omfatter midler for å tilsette eller fjerne det annet trykkfluid i ekspansjonsfluidkretsen for å kompensere for nevnte endring i det annet fluidvolum forårsaket av endringen i forskyvningsstrekning.

25. Motor ifølge krav 22, karakterisert ved at ekspansjonsfluid-kretsen er forbundet med den tredje rør-ledning som overfører det utstrømmende første fluid fra styreventilen .

26. Motor ifølge krav 22, karakterisert ved at fluid tilsettes ekspansjonsfluid-kretsen ved hjelp av den første trykkfluidkilde.

27. Motor ifølge krav 22, karakterisert ved at hvert stempel er forbundet med en frem og tilbakegående positiv fortrengnings-fluidpumpeinnretning, via en separat forbindelsesstang som har en første ende og en annen ende, idet den første ende av hver stang er forbundet med et separat stempel, idet forbindelsesstangens andre ende er forbundet med pumpeinnretningen, og omfatter midler for å drive styreventilen uavhengig av stempelposisjon og -bevegelse.

28. Motor ifølge krav 27, karakterisert ved at fluidpumpeinnretningen omfatter enveisventiler og frem og tilbakegående pumpestempelorganer hvorved pumpeinnretningen fortrenger fluid og mottar fluid når motorens stempler forskyves i den første retning for derved å skape en stort sett uavbrutt pumpevirkning av fluid gjennom pumpeinnretningen.

29. Motor ifølge krav 28, karakterisert ved at de frem og tilbakegående pumpestempelorganer er forskyvbart og tett innesluttet i et pumpekammer ved hjelp av en utskift-bar foring.

30. Apparat for overføring av frem og tilbakebevegelse til et drevet element, karakterisert ved at det omfatter minst to sylindre som hver opptar et stempel for langs-gående bevegelse i en retning under dets drivslag og i den andre retning under dens returslag, idet der til hvert stempel er forbundet en stang som strekker seg ut av en ende av sylinderen for overføring av stempelets bevegelse til et drevet element, rørledningsmidler som forbinder sylindrene i en lukket krets for at fluid i rørledningsmidlene skal virke på den ene side av stemplene for å bevege ett eller flere stempler i deres returslag når fluid fortrenges fra én eller flere sylindre når stemplene i sylindrene beveger seg under sitt drivslag, midler for sekvensiell tilføring av fluid under trykk til sylindrene under overlappende tidsintervaller slik at minst to stempler beveger seg samtidig under sitt drivslag for en del av sitt slag og midler for kontinuerlig å tilføre erstatningsfluid til den lukkede krets i en mengde pr. tidsenhet som er tilstrekkelig til å bevege stemplene under deres returslag hurtigere enn stemplene under drivslagbevegelsen for å sikre at alle stempler fullfører sin totalt tillate sylinder-returbevegelse og stopper før de igjen beveger seg under drivslaget, og midler for å frigjøre fluid fra den lukkede krets for å opprettholde trykket under en forutvalgt størrelse.

31. Kombinasjonen ifølge krav 30, karakterisert ved at apparatet for overføring av frem og tilbakebevegelse til et drevet element omfatter minst tre sylindre.