NO863303L - Fleksibel beholder. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fleksible bulk- eller masse-beholdere, slik som vanligvis brukes for transport og lagring av frittstrømmende bulkmateriale.

Slike beholdere er ofte i form av store sekker eller såkalte storsekker som ofte må frakte laster på opptil et tonn eller mer med betraktelige sikkerhetsmarginer over denne nyttelast. Beholderne er vanligvis tilvirket av vevet tøy, særlig vevet polypropylen eller annet egnet syntetisk materiale. Det har tidligere vært mange forslag for tilvirkning av slike beholder,

og særlig for å utruste beholderne med løftesløyfer ved den øvre del av beholderen og for å tilveiebringe en basisstruktur ved den nedre del av beholderen. Mange beholdere er konstruert for engangs bruk, etter hvilke de kastes, og pris har klart en hovedbetydning for beholdere av denne type. Imidlertid kan sikkerhet ikke ofres for pris, og selv om det nå er et antall rimelig tilfredsstillende, forholdsvis lavprisede løsninger for løftesløyfene representerer basiskonstruksjonen fortsatt et problem.

Britisk patent nr. 1.580.576 beskriver en fleksibel beholder

som innbefatter et vevet stoff formet til en hylse som har en lukket ende ved basisen. Den lukkede ende er formet ved lengder av vevet stoff som forløper fra motstående veggpartier av hylsen for å danne et antall basisbaner som passerer hverandre over enden. Hver av banene er sammensatt av to rektangulære stoff-lengder, hvor hver lengde er en integrert forlengelse av en respektiv en av motstående seksjoner av hylsestrukturen, og de to fliker forbindes ved sammensying langs deres frikanter langs en sømlinje som er i hovedsak parallell med forbindelseslinjen mellom fliken og dens tilhørende hylseseksjon.

For en beholder med firkantet basis blir det således dannet en basis med dobbelt tykkelse som fører til styrkeforbedring over-for andre beholdere på dette område.

Selv om det tas i bruk denne konstruksjon, vil styrken av basisen imidlertid ikke være så høy som det er nødvendig for mange anvendelser, og den foreliggende oppfinnelse søker å tilveiebringe en konstruksjon ved hjelp av hvilke en sterkere basis kan oppnå.

Ifølge oppfinnelsen innbefatter en fleksibel bulkbeholder en hylseformet glideveggstruktur av vevet stoff, løfteinnretninger ved en øvre ende av sideveggstrukturen, og en basis som lukker den nedre ende av sideveggstrukturen, hvor basisen er i form av et polygon som har et partall sider som innbefatter et antall tykkelser av nevnte vevede stoff, hvor hver tykkelse er formet ved to forbundne fliker av vevet stoff som danner integrerte forlengelser av sideveggstrukturen og hver forløper fra en side av polygonet mot den motsatte side, i hvilke, i hver tykkelse av basisen, hver klaff er av i hovedsak rettvinklet triangelform som har en første tilstøtende side som ligger langs en side av polygonet og en andre tilstøtende side som forløper ved rette vinkler fra nevnte ene side til den motsatte side av polygonet, og de to fliker sikres sammen i hovedsak langs hypotinusen av denne. Det vil ses at den resulterende struktur avviker fra den vist i GB 1.580.576 ved at forbindelseslinjene for flikene forløper diagonalt med hensyn til de motstående sider av polygonet istedenfor ortogonalt med hensyn til disse sider. En søm anordnet langs en diagonal linje kan gjøres sterkere enn den langs en ortogonal linje.

Fleksible bulkbeholdere er, som allerede konstatert, vanligvis tilvirket av vevet polypropylenbånd, og det er vanlig å anvende en firkantvevning, ved varpetråder som forløper fra overkant til nederkant av sideveggstrukturen og vefttråder som forløper rundt-sideveggstrukturen. Dersom en beholder ifølge oppfinnelsen er av denne konstruksjon så vil det ses at kuttene som kreves for å danne hypotinusen for flikene er kutt lagd på skrå i forhold til stoffet, og den resulterende søm er derfor en skråsøm. Dette er en svært mye sterkere sømkonstruksjon enn en ortogonal søm,

og føres således til en signifikant forbedret basis. Videre til-later en sydd søm,på skrå hver tykkelse å strekke seg mer enn hva som er tilfelle med en ortogonal søm. De to tykkelser kan derfor strekke seg og arbeide sammen slik at hver av disse rea-

gerer på den tilførte last på en optimal måte. Dette er en mot-setning til basistykkelser som har ortogonalt sydde sømmer, hvor en tykkelse tenderer til å bli mye høyere belastet enn den andre og bidrar således til tidligere svikt av beholderen.

I en type av fleksible bulkbeholdere som nå er tilgjengelige innbefatter det vevede stoff et basisstoff og et antall parallelle forsterkende bånd vevet integrert med basisstoffet og som forløper parallelt med aksene til den hylseformede sideveggstruktur. Løftesløyfene kan enten være integrert med eller forbundet til slike forsterkende bånd ved den øvre ende av sideveggstrukturen, f.eks. som beskrevet i foreliggende søkers søknad 8420600. Denne oppfinnelse er av særlig anvendelse for beholdere tilvirket av slike stoffer, og i en foretrukken utførelse av oppfinnelsen i i det minste en tykkelse av basisen har hver flik et forsterkende bånd som er en integrert forlengelse av et forsterkende bånd i det område av sideveggstrukturen fra hvilke denne flikt er en integrert forlengelse, og de forsterkende bånd i de to flikene forbindes ende mot ende. Således istedenfor å danne beholderbasisen kun ved å forbinde to seksjoner av et forholdsvist svakt basistøy, innbefatter basisen også forbundne seksjoner av et forsterkende bånd som forløper inn i de motstående seksjoner av sideveggstrukturen.

Det er således en kontinuerlig forsterkning gjennom en del av sideveggstrukturen, basisen og den'motstående del av sideveggstrukturen .

Som konstatert er beholderen anvendelige for beholdere som har

en basis formet som et polygon med et liketall sider og antallet tykkelser av vevet stoff i basisen vil være likt med halve antallet sider. Det er foretrukket at polygonet er et rektangel,

og særlig en kvadrat, og det vil da være to stofftykkelser i basisen. Basisformen definerer den totale omtrentlige tverrsnitts-form for beholderen, og dersom basisen er kvadratisk så kan sideveggstrukturen også være i hovedsak kvadratisk. Dersom, i en slik struktur, hver av de fire individuelle sidevegger innbefatter to parallelle forsterkende bånd så vil de øvre ender

av båndene inntil en sideveggovergang kunne forbindes for å danne en løftesløyfe som forløper over dette hjørne av beholderen. Dersom dette gjøres ved hver av de fire hjørnene så vil beholderen ha fire løftesløyfer. I denne struktur vil hver basisflik ha to forsterkende bånd som forløper deri, og båndene er fortrinnsvis plassert slik at deres ender støter mot hverandre og forbindes når flikene festes sammen langs deres hypotinuser.

Fortrinnsvis er beholderen formet av en enkelt lengde av rundvevet stoff for å oppnå maksimal styrke uten behov av sømmer. Andre oppbygninger er imidlertid mulig. Dannelsen av et rundvevet stoff som har integrerte forsterkende bånd som forløper parallelt med aksen av hylsteret kan ekelt oppnås ved konvensjonelle veveteknikker. De forsterkende bånd kan anordnes, f.eks. ved stopping av varpetråder i området av det forsterkende bånd, dvs. ved å gjøre varpene pr. cm i forsterkningsbåndområdene større enn antallet varp pr. cm i basisstoffet av hylsen. Alternativt kan de forsterkende bånd innbefatte varpetråder av en høyere strekkstyrke enn varpetrådene av basisstoffet. Disse tråder med høyere styrke kan erstatte i sin helhet varpetrådene brukt for basisstoffet, eller de kan anvendes i tillegg til disse varpetråder slik at hvert forsterkede bånd vil innbefatte både basisstoff varpetråder og høyfaste varpetråder. I et foretrukket arr-angement kan hylsematerialet være vevet stoff som har varpe- og veftetråder av polypropylen sammenvevet i et hvert passende vevemønster, vanligvis firkantvevet som allerede forklart, selv om diagonal-, kurve- og ribbevevinger også kan brukes. Innvevet med veftetrådene av polypropylen i områdene av de forsterkende bånd er ytterligere varpetråder med en høyere strekkfasthet enn basispolypropylen-varpetrådene. De forsterkende tråder kan til-virkes av et hvert egnet naturfiber eller av tråder av syntetisk eller halvsyntetisk polymer, slik som polyester, polyamid, poly-olefin eller polyakryl. Varpetrådene av høyere styrke kan alternativt også være av polypropylen, hvilke kan være av en høyere nummerering enn basis polypropylentrådene eller kan være en tråd i likhet med basiætråden som kan ha blitt behhandlet, f.eks.

ved fibrillasjon, for å øke dens strekkstyrke. De foreslåtte materialer gitt i dette avsnitt utgjør ikke en uttømmende liste

og andre materialer som kan anvendes vil være nærliggende for fagmannen.

Bruk av rundvevet stoff gir også kostnadsfordeler og styrken av basisen kan være slik at et lettere stoff kan anvendes, og således ytterligere redusere konstnaden.

Toppen av beholderen kan være åpen eller, mer å foretrekke kan lukkes ved en topp sydd til sideveggstrukturen og inntil løfte-sløyfene. Toppen kan formes med en hver egnet åpning og/eller skjørtarrangement, og om ønsket et utslipssarrangement kan formes i basisen av beholderen selv om dette kan svekke basisen noe. Beholderen kan også være anordnet med et indre, ugjennom-trengelig lag i hvilke lasten rommes, for å gi ytterligere be-skyttelse mot inntrengning av fuktighet, og også å forhindre fint materiale fra å slippe ut av beholderen.

For at oppfinnelsen skal bedre forstås vil en beholder i samsvar med oppfinnelsen nå bli beskrevet i nærmere detalj, og kun som et eksempel og med henvisning til de vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1 er en perspektivskisse av beholderen;

fig. 2 viser et tilvirkningstrinn av beholderen i fig. 1 av

en lengde rundvevet stoff; og

fig. 3 viser et ytterligere tilvirkningstrinn av beholderen i

fig. 1.

Det vises til fig. 1 som viser en fleksibel bulkbeholder som innbefatter en sideveggstruktur som har et.første par motstående sidevegger 1 og 2, og et andre par motstående sidevegger 3 og 4, hvor sideveggstrukturen er formet av en enkelt lengde rundvevet stoff. Stoffet innbefatter et basisstoff og åtte parallelle forsterkende bånd 5-12 vevet integrert med basisstoffet og som forløper parallelt med aksen til hylsen. Ved hver av de fire øvre hjørner av sekken forløper forlengelser av de respektive forsterkende, bånd over sideveggene og er forbundet til å forme fire løftesløyfer 13. Søknad 8420 600 beskriver i nærmere detalj en måte på hvilke slike løftesløyfer kan anordnes. Beholderen har en basis 14, hvilke oppbygning vil best forstås ved å ta i betraktning også tilvirkningsmetoden, med henvisning til fig. 2 og 3. Den viste beholder dannes av en enkelt lengde 15 av rundvevet stoff som brettes slik at de forsterkende bånd 5,6,10 og 9 er lagt på hverandre på forsterkende bånd 12,11,8

og 7 henholdsvis. Stoffet er firkantvevet, med varpetrådene forløpende parallelt med de forsterkende bånd og veftetrådene ved rette vinkler til disse. De forsterkende bånd er formet ved ytterligere varpetråder eller sterkere varpetråder eller sterkere varpetråder på en av de måter som allerede er beskrevet.

For å forme basisstrukturen for beholderen gjøres et V-formet kutt tvers over stoffet, hvor hver av de to kuttsnitt 16,17

(og 16a,17a i det underste tøylag) gjør en vinkel på 45° til hylseaksen.

I tillegg tilveiebringes et sentralt kutt 18 fra toppunktet av det V-formede kutt en avstand X som er lik med halve bredden W av det brettede stoff. Det kan ses at kuttet effektivt danner fire triangulære stoffliker, hver integrert med hovedlegemet av stoffet, hvor slikene 19 og 20 ligger på motsatte sider av kuttet 18 og flikene 21 og 22 ligger straks under de respektive

fliker 19 og 20. Hver flik er i form av et likebenet rettvinklet triangel som har tilstøtende sider som er lik med lengden av kuttet 18 og således halve den brettede bredde av stoffet.

Stoffet kuttes også tvers over dens bredde ved et sted i avstand fra basisstrukturen slik at den øvre del av beholderen kan formes. Enten før eller etter dannelsen av den øvre del ferdigstill-es basisstrukturen som vist med henvisning til fig. 3. Med det hylseformede stoff brettet til.firkantform kan det ses at det innbefatter fire sidevegger med hver sin integrerte triangulære flik forløpende fra denne. Flikene 19 og 22 av motstående sidevegger brettes slik at deres kuttekanter 17a og 16 danner hypotinusene for den triangulære flik som ligger inntil eller noe overlapper hverandre og de to kanter forbindes så ved sying av en egnet søm 23. Det kan ses at sømmen ikke bare forbinder basis stoffet på skrå, men også at det forbinder innrettede forsterkende båndseksjoner 9 og 11 og de innrettede forsterkende båndseksjoner 10 og 12.

Fig. 3 viser de triangulære fliker 20 og 21 av det andre par motstående sidevegger brettet utad fra beholderbasisen, og for å ferdigstille basisen brettes disse to fliker innad som indi-kert med pilene og kuttekantene 16a og 17, som danner hypotinusene av trianglene, forbindes ved en ytterligere egnet søm.

Nok en gang kan det ses at dette forbinder basisstoffet av de respektive fliker på skrå og også at det forbinder de innrettede forsterkende bånd 5 og 7 og de innrettede forsterkende bånd 6 og 8. Resultatet er således den tolags basisstruktur vist i fig. 1.

Det kan ses at selv om hver av de triangulære fliker 19-22 er

en integrert forlengelse av dens tilhørende sidevegg, er den ikke som til nå beskrevet festet direkte til noen annen sidevegg. Det er ikke nødvendig å gjøre slike forbindelser, særlig dersom beholderen skal anvendes med et indre lag. Imidlertid dersom det kreves kan kantene 18a og 18b til flikene 19 og 22, dannes ved kuttet 18, heftes til de nedre kanter av sideveggene fra hvilke flikene 21 og 22 forløper. Alternativt kan kantene 18b og 18d til flikene 20 og 21 heftes til de nedre kanter av sideveggene fra hvilke flikene 19 og 22 forløper. I en annen ut-førelse kan alle fire kanter 18a-18d heftes til de respektive sidevegger for å danne en særlig sikker struktur.

Det kan legges merke til i fig. 2 at det V-formede kutt etter-later en tilstøtende lengde av stoff 30 med.et inverst kutt.

Ved ganske enkelt å ta denne lengde og brette det tilbake til

et plan vinkelrett til papirplanet kan det ses at enden vil så korrespondere med den til hovedstofflengden. Et kutt likt med kuttet 18 kan så gjøres og en beholderbasis formet ved enden av stofflengden 30, og en øvre deloppbygning formes ved den motsatte ende av denne lengde. Således går ikke noe stoff til spille. Det skal forstås at mange modifikasjoner kan gjøres, og særlig ved at beholderen ikke trenger å være av kvadratisk utseende,

at utseende av de forsterkende bånd i stoffet kan være ulikt fra det viste, og også at stoffet til og med kan være fritt for forsterkende bånd.

Claims (6)

1. Fleksibel bulkbeholder innbefattende en hylseformet sideveggstruktur av vevet stoff,karakterisert vedat den innbefatter løfteinnretninger ved den øvre ende av sideveggstrukturen, og en basis som lukker den nedre ende av sideveggstrukturen, hvis basis er i form av et polygon som hår et liketall sider og innbefatter et antall tykkelser av vevet stoff, hvor hver tykkelse er formet ved to forbundne fliker av vevet stoff som danner integrerte forlengelser av sideveggstrukturen og hvor hver forløper fra en side av polygonet mot den motstående side av dette, i hvilke, i hver tykkelse av basisen, hver flik er av hovedsakelig rettvinklet triangelform som har en første tilstøtende side liggende langs en side av polygonet og en andre tilstøtende side som forløper ved rette vinkler fra nevnte ene side til den motstående side av polygonet, og at de to fliker er festet sammen i hovedsak langs disses hypotinus. •

2. Fleksibel bulkbeholder ifølge krav 1,karakterisert vedat det vevede stoff er et firkantvevet polypropylenbånd, med varpetråder som forløper fra overdelen til nederdelen av sideveggstrukturen og veftetråder som forløper rundt sideveggstrukturen, hvor kuttene som kreves for å forme hypotinusene til flikene er kutt tilveiebragt på skrå med hensyn til stoffet, og den resulterende søm er en skråsøm.

3. Fleksibel bulkbeholder ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat det vevede stoff innbefatter et basisstoff og et antall parallelle forsterkende bånd vevet integrert med basisstoffet og som forløper parallelt med aksen av den hylseformede sideveggstruktur, og at i det minste en tykkelse av basisen har hver flik et forsterkende bånd deri som er en integrert forlengelse av et forsterkende bånd i det område av sideveggstrukturen fra hvilke denne flik er en integrert forlengelse, og at de forsterkende bånd i de to fliker forbindes ende mot ende.

4. Fleksibel bulkbeholder ifølge et eller flere av de fore-gående krav,karakterisert vedat beholderen hart en rektangulær basis, med to tøytykkelser i basisen.

5. Fleksibel bulkbeholder ifølge krav 4,karakterisert vedat basisen er kvadratisk, at sideveggstrukturen er i hovedsak kvadratisk, at hver av de fire individuelle sidevegger innbefatter to parallelle forsterkende bånd, at de øvre ender av båndene inntil hver sideveggforbindelse blir forbundet for å danne en løftesløyfe som forløper over dette hjørne av beholderen, at basisfliken har to forsterkende bånd som for-løper deri og at båndene er plassert slik at deres ender støter mot hverandre og forbindes når flikene festes sammen langs deres hypotinuser.

6. Fleksibel bulkbeholder ifølge et eller flere av de fore-gående krav,karakterisert vedat det er dannet av en enkelt lengde av rundvevet stoff.