NO863090L - Stridshode. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder et stridshode i samsvar med innledningen til patentkrav l.

Et slikt stridshode er kjent fra DE-OS 2.242.930. Det kjente stridshodet omfatter et hus for opptak av ei hulladning samt en anslagstenner som omfatter ei tennål som er opplagret aksialt bevegbar. Slike stridshoder blir i stort antall transportert over et. målområde av et fly eller et boereprosjektil, og der kastet ut. Ved anslag mot målet presses tennåla framover på grunn av sin treghet og antenner en detonator, som i sin tur utløser stridshodets ladning, fortrinnsvis ei hulladning.

Oppfinnelsens hovedformål er å gi det kjente stridshodet en ytterligere mulighet for selvutløsning.

Dette kan i samsvar med oppfinnelsen oppnås med et stridshode som er utformet som angitt i patentkrav 1.

Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen er angitt i underkravene.

Oppfinnelsen gir den fordel at blindgjengere som eventuelt kunne skade egne tropper unngås, siden selvutløsningen utløser hovedladninga i tilfelle at anslagstenneren svikter og dermed gjør hovedladninga uskadelig. I tillegg til dette oppnås en økning i stridshodets pålitelighet, da selvutløsningen selv ved svikt i anslagstenningen fremdeles kan utløse stridsladninga og dermed gjøre stridshodet målvirksomt.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningen, hvor

fig. 1 viser et skjematisk sideriss av et stridshode av det aktuelle slaget, mens

fig. 2 viser et forstørret snitt av stridshodets tennerdel.

Fig. 1 viser i skjematisk gjengivelse et stridshode 10 i sideriss. Stridshodet 10 omfatter et hus 11 for opptak av ei stridsladning, fortrinnsvis ei hulladning. Med stridshodehuset 11 er det ved bakenden forbundet et tennerhus 12, som inneholder en anslagstenner. På tennerhuset er det festet ei rotasjonsbremse 13, som etter utkasting av stridshodet 10 av et rotasjonsstabilisert bæreprosjektil reduserer rotasjonstallet og øker stridshodets 10 banestabilitet ved landing mot målområdet.

Anslagstenneren (fig. 2) omfatter ei tennål 1 som er anordnet faststående i sikret stilling, men som i usikret stilling er aksialt bevegelig og samvirker med en detonator 8, som eventuelt med ei overføringsladning 9 utløser stridsladninga 10a. I samsvar med oppfinnelsen er tennåla 1 hul og inneholder i sitt indre følgende elementer i rekkefølge fra bakenden: en utløsetennsats la, et pyroteknisk forsinkelseselement lb samt en utgangstennsats lc. Permanent plassert i tennerhuset 12 er det dessuten anordnet ei nål 7 som samvirker med utløsetennsatsen la.

Virkemåten til selvutløse- og tennanordningen er følgende: Utgangspunktet er den sikringsstillingen som er vist i fig. 2, hvori tennåla 1 holdes fast av et radialt forskyvbart, sleideformet sikringsorgan 5, og derfor ikke kan forskyves i aksialretning ved støtpåkjenning. Spissen lb til tennåla 1 ligger da i ei blindboring i en detonatorboerer 8c som påvirkes av ei trykkfjør 8d og kan forskyves i radialretning, og forhindrer derved at denne forskyves radialt. Etter utløsning av sikringen, det vil si fjerning av sikringsorganet 5, i radial retning, trykker den aksialt virkende trykkfjøra 6 tennåla 1 bakover slik at den fasstående nåla 7 aktiverer utløsetennsatsen la, som i sin tur setter det pyrotekniske forsinkelseselementet lb i funksjon. Samtidig er spissen ld glidd ut av blindboringa 8b og har gitt fri detonatorbæreren 8c, som nå føres fjørbelastet i radialretning, slik at detonatoren 8 blir liggende under spissen ld av tennåla 1 og dermed flukter med

overføringsladninga 9 og på den måten danner en pyroteknisk

tennkjede fram til hovedladninga 10a. Spissen ld av tennåla 1 vil inntil anslag mot målet befinne seg i beredskapsstilling over detonatoren 8. Ved anslag mot målet vil tennåla 1 på grunn av sin massetreghet støtes framover i sin akseretning mot trykkfjøra 6, og utløser dermed detonatoren 8 som i sin tur ved hjelp av overføringsladninga 9 detonerer stridsladninga

10a. I tilfelle tennsvikt i denne tennkjeden vil selvutløsningen virke kompletterende. I mellomtida er nemlig det pyrotekniske forsinkelseselementet lb gjennombrent til utgangstennsatsen lc og aktiverer denne, hvorved en flammefront går gjennom boringene le i området ved nåla ld og påvirker den sviktende detonatoren 8 med en slik høy temperatur at den likevel utløses. Dermed sikres at det ved svikt i hovedtennkjeden i det minste skjer en selvutløsning av stridshodet. Vanligvis vil denne utløsemekanismen også sørge for at stridsladninga 10a blir rettidig utløst selv ved svikt i hovedtennkjeden, slik at stridshodet 10 blir målvirksomt som forutsatt.

Ved et ytterligere utførelseseksmpel av oppfinnelsen er utgangstennsatsen lc fordelaktig utformet for å detonere, slik at det oppnås en større sikkerhet for utløsning av hovedladninga 10a.

Ved et utførelseseksempel av oppfinnelsen blir brenntida for forsinkelseselementet lb dimensjonert til 8-10 sekunder. I dette tilfelle besto den av en i og for seg kjent pyroteknisk sammensetning med en diameter på omtrent 3 mm og et hylster med en tykkelse på omtrent 1,5 mm samt med en lengde på omtrent 18 mm.

Claims (3)

1. Stridshode med et hus for opptak av ei stridsladning, særlig ei hulladning, og med et med stridshodet forbundet tennerhus, som gir plass for en anslagstenner, idet anslagstenneren på sin side omfatter ei tennål som samvirker med en detonator, karakterisert ved at tennåla (1) er hul og at den i sitt indre omfatter følgende elementer i rekkefølge fra bakenden: en utløsetennsats (la), et pyroteknisk forsinkelseselement (lb) og en utgangstennsats (lc), hvilke kan beveges aksialt sammen med tennåla (1), og at det faststående i tennerhuset 812) er anordnet ei nål (7) som samvirker med utløsetennsatsen (la).

2. Stridshode i samsvar med krav 1, karakteri s e r e t ved at det i området ved spissen (ld) av tennåla (1) er anordnet åpninger (le) for flammegjennomgang.

3. Stridshode i samsvar med krav 1 eller 2, k a r a k terisert ved at utgangstennsatsen (lc) er detonerende.