NO862229L - Forbedringer ved moduloppbygninger av prefabrikerte bygninger. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse som uttrykt i tittel-en, angår en serie forbedringer innført i den modulære konstruksjon av prefabrikerte bygninger som gir optimal sammenstilling av modulene, både mellom modulene som utgjør de utvendige vegger, mellom de som omfatter den innvendige oppdeling og de som utgjør taket, for derved å oppnå en enkelt blokk-konstruksjon med tett kopling mellom modulene og sikre perfekt tilpasning og lufttett forsegling i tillegg til en større konstruksjonsmessig stivhet uten å svek-ke den modulære konstruksjonen, noe som muliggjør større tilpasning til de spesifikke krav i hvert enkelt tilfelle.

Som kjent finnes det mange løsninger for modulkonstruksjon av prefabrikerte bygninger, med forskjellige typer paneler for utvendige vegger, nemlig paneler laget av forskjellige materialer som danner forskjellige lag som gir tilstrekkelig lufttett og termisk isolering og likeledes et stort antall løsninger for konstruksjon av takpaneler og for de gjenværende typer av komplementære moduler som kreves for å fullføre bygningen.

Prefabrikerte bygninger av denne type er generelt bygget på et fundament av armert betong, og dette er det eneste ikke prefabrikerte element, det vil si det blir konstruert på stedet, hvorpå det er festet en profil eller hvor det er forsynt med en avtrapping som samsvarer med omkretsen av bygningen og som er forsynt med et spor eller kanal for feste av den nedre kant av de utvendige veggpaneler og hvor den øvre kant av panelene er festet sammen med et tilstrekkelig antall av båndmoduler eller liknende elementer, og likeledes forsynt med et spor eller kanal for å feste panelene sammen sidelengs, hvor båndet i sin tur danner støtteelementet for takmodulene.

Bruken av lufttette sammenføyninger eller forseg-linger, i forbindelseskantene mellom panelene eller modulene er likeledes kjent, idet hensikten med de nevnte sam-menføyninger er å få dem lufttett.

Imidlertid vil den konstruksjonsmessige utførelse av disse bygninger åpenbart resuletere i en mangelfull sideveis tilpasning mellom modulene idet det ikke er skaffet til veie noen anordning for å holde hver modul tett opp mot den nærliggende modul, noe som fører til at skjøt-enes effektivitet bare blir nominell og gjør det nødvendig med bruk av svalehaleskjøter, selv om dette ikke gir en helt tilfredsstillende løsning på problemet.

I et forsøk på å løse det ovennevnte problem finnes det likeledes kjente modulpaneler for prefabrikerte bygninger som har en metallramme forsynt med hull slik at hvert panel kan festes solid til nærliggende paneler ved hjelp av gjengete stenger eller bolter og tilhørende muttere som, selv om de gir en løsning på problemet, kan gi et annet problem, nemlig at modulene bare delvis kan pre-fabrikeres ettersom de nevnte skruer må skrues i fra innsiden hvorved en endelig fullførelse bare kan oppnåes etter sammenstilling og hvor demontering av den sammenstilte bygning videre blir umulig uten først a fjerne de sammenstilte elementer nevnt ovenfor.

Forbedringene i oppfinnelsen gir en helt tilfredsstillende løsning på dette problem og muliggjør prefabrik-ering av helt ferdige paneler eller moduler og som ikke behøver videre behandling etter sammenstilling, idet modulene kan koples perfekt til hverandre, ikke bare vertikalt som hjulpet av konstruksjonens vekt, men også sideveis idet nevnte moduler er lett å håndtere og kan sammenstilles og demonteres raskt.

Ifølge forbedringene i oppfinnelsen er konstruksjonen basert på et gitter av metallprofiler for nivellering og justering, anbragt på en betongplate for eksempel når bygningen skal konstrueres direkte på jorden, men hvor denne grunnplate kan etableres ved forskjellige høyder for å bygge prefabrikerte enheter i forskjellige nivåer.

Panelene er laget av armert betong med et indre hulrom fylt med termisk isolasjonsmateriale slik som polystyren eller hvilket som helst annet passende materiale for termisk og akustisk isolasjon.

Ifølge en fundamental egenskap av oppfinnelsen, er de nevnte paneler forsynt med et flertall blindhull passende fordelt langs kantene som skal koples til andre paneler eller moduler, som er åpne i retning mot kantene og er loddrett på disse, og som nær bunnen er åpne enten mot innerflaten av panelet eller mot begge overflater, idet nevnte hull er utformet for å romme spesielle beslag som heretter vil bli beskrevet og som muliggjør kopling av to utvendige veggpaneler, av utvendig panel til søyler, av utvendige veggpaneler til innvendige paneler, av utvendige paneler til takmoduler etc.

Alle disse elementer, paneler eller moduler har på koplingskantene eller overflatene minst et sammenhengende langsgående spor idet sporet eller sporene i hver modul står mot den som er anbragt i komplementærmodulene eller koplingene mellom dem idet sporene er utformet slik at de danner lufttette skjøter som også vil bli beskrevet heretter.

Panelene eller platene skal generelt alle ha samme dimensjoner og noen av modulene vil bli forsynt med et vindu, andre med en dør, og andre vil være helt tette, naturligvis for å kunne tilpasses konstruksjonen i et spesifikt prosjekt.

Festeanordningene som brukes mellom modulene, som allerede er blitt nevnt tidligere og som muliggjør kopling mellom paneler og søyler, mellom to paneler og mellom paneler og tak, består av stålbolter og endene er ekspandert til hoder gjennom utspredende avkortete kjeglesektorer, hvor hver av de nevnte bolter er utformet for å passe samtidig inn i motstående hull i to nærliggende moduler slik at hodene blir plassert i samsvar med hullene som er vinkelrett på det generelle plan av de respektive moduler hvor settskruer som er passende montert inn i nevnte hull og som likeledes har en avkortet kjeglefront, er tilpasset koplingsboltenes avkortete kjeglesektor på hodene gjennom de nevnte hull og sikrer derved en tett kopling mellom de aktuelle to moduler. I spesielle tilfeller slik som for eksempel i tilfellet søyler som inneholder stenger, er endene gjenget og blir festet ved hjelp av muttere som hviler inn i søylene og som er tilpasset de tidligere nevnte stålbolter idet boltene bare har ett ekspandert hode med en gjenget sektor i den andre enden for feste til mutteren i søylene.

I en standard sammenstilling blir et lag betong og en plate av armert betong lagt på jorden, hvor platen danner fundamentet for sammenstilling av en spesifikk bygning. De gjengete ender av bolter som er støpt inn i betongen stiger opp fra nevnte fundamentplate for å feste metallgitteret for nivellering og justering ved hjelp av mutter og låsmutter. Gitteret for nivellering og justering er sammensatt av metallplater som danner forbindelsene, og hvor de "U"-formete og "T"-formete profiler, avhengig av om de skal nivellere og justere henholdsvis utvendige eller innvendige vegger, er montert på nevnte plater. Slike "U"-og "T"-formete profiler er plassert på de nevnte plater og sveiset til disse og gir en løsning for skjøting av profilene med platene, og utgjør således det 'nevnte metallgitter for nivellering og justering.

I de nevnte profiler vender åpningen av "U" og foten av "T" oppover, selv om de kan arrangeres på annen måte for å oppfylle de enkelte bygningskrav.

Som nevnt tidligere er panelene forsynt med minst et sammenhengende spor langs kantene i hensikt først og fremst å holde oppe eller å støtte nevnte panel på for eksempel en langsgående profil i underlagsgitteret på en slik måte at de ledige endene av grenene på "U"-profilen rommes inn i to spor på den nederste kant av panelet eller enden av foten av en "T"-profil rommes inn i det ene spor på den nederste kanten av panelet. I begge tilfeller vil en eller to neoprenskjøter bli etablert mellom panelet og den langsgående profil for å sikre en lufttett og en riktig kopling mellom panelet og nevnte profil, og likeledes å absorbere bevegelse forårsaket av ekspansjoner eller andre årsaker. Således danner gitteret av "u"- og "T"-formete profiler støtte for alle panelene og søylene som utgjør bygningens vegger.

Det må fremheves at søylene naturligvis må bli festet til veggene ved hjelp av spesielle koplingsanordninger som nevnt tidligere og sideveis koplingsanordninger er derfor etablert mellom hvert par nærliggende paneler og den mellomstående søyle i bygningens hjørner, mellom tre paneler og en søyle i tilfelle av en mellomskjøte når en viss innvendig eller utvendig vegg skal bygges, mellom fire paneler og en søyle etc.

Som nevnt tidligere er to kryssende hull laget i koplingskanten i hver modul eller panel, hvor ett er i panelets plan og med åpning mot den tilsvarende kant og det andre er vinkelrett på nevnte panel og går gjennom ytterflaten til innerflaten, idet sistnevnte hull ikke vil nå en av overflatene av modulen og at det derfor bare vil bli en gjenget bøssing og en settskrue som angripselementer for det tilsvarende hode på stålbolten som danner broforbind-elsen mellom modulene og således danner en effektiv løsning og unngår behovet for hull-som åpner mot en av overflatene av panelene slik som for eksempel 'mot ytterflaten og behovet for å stenge slike åpninger etterpå.

I alle tilfelle består sporene ved kanten av modulene av kanaler som likeledes rommer neoprenskjøter lik de som er tidligere nevnt for nedre kant og ettersom trykket mellom modulene kan bli justert ved hjelp av de tidligere nevnte stålbolter og settskruer, blir lufttetthet mellom de koplete elementer sikret og skjøteseksjonen som først var sirkelformet blir omdannet til en firkantet form. For å unngå termiske broer, er hjelpespor anordnet på modulenes kanter likeledes for å danne lukkete fordypninger som er fylt med isolasjonsmateriale tilført under trykk når modulene er blitt koplet sammen. Disse hjelpespor som er fylt med isolasjonsmateriale er anbragt ved skjøtene av delene eller modulene som utgjør bygningen. For å skjøte veggmodulene sammen eller til de respektive søyler, blir de tilhørende deler plassert med kantene mot hverandre og hvor de tidligere er blitt bearbeidet på følgende måte: plassering av koplingsboltene eller stengerne i de motstående langsgående hull; plassering av neoprenskjøtene i sporene i hvert annet tilliggende panel; tilstramming av skruene i koplingsbøssingene; fylling av hulrommene som er dannet av sporene som står mot hverandre ved sammenkopling av de

forskjellige komponenter, med isolasjonsmateriale.

Under tilstramming av skruene, og på grunn av deres koniske form, vil modulene forflyttes litt mot hverandre når skruene butter mot de avkortete kjeglesektorer som kopler boltene til endehodene og derved holder neoprenskjø-tene mellom kantene tett sammen og sikrer lufttett kopling.

Med hensyn til koplingen mellom panelene og søyl-ene, bør det fremheves at sistnevnte må inkludere spesielle elementer som allerede har blitt nevnt tidligere og som er lik de som ble brukt for feste mellom panelene unntatt at boltene i dette tilfelle har gjengete ender for feste med mutteren inn i søylen og hvor mutteren er festet til tilsvarende mutter eller muttere for å kunne feste et annet panel eller paneler ved hjelp av bolter eller stenger som har gjengete ender og som, avhengig av om de skal føye sammen en søyle til to vegger i samme plan, en søyle til to rettvinklete vegger, en søyle til tre vegger eller en søyle til fire vegger, hvor de henholdsvis kan være rette, "L"-formet, "T"-formet eller kryss-formet.

Som også har vært nevnt tidligere er nevnte kopl-ings- eller festeelementer bakt inn i søylene og skrues inn i de respektive muttere gjennom deres gjenger, idet nevnte muttere likeledes er bakt inn i søylen og er konstruert for å festes mot stålboltene eller stengerne for kopling mellom panelene, som i dette tilfelle bare har et avkortet kjegleformet hode ved enden som samsvarer med panelet, og en gjenget del ved enden som samsvarer med søylen for å kom-plementere nevnte mutter og således oppnå en tett kopling av hvert panel til søylen identisk med koplingen mellom panelene idet disse favoriseres nær søylen og holder neo-prenskjøten tett sammen for ytterligere å sikre lufttett forsegling. Som i det ovennevnte tilfellet med sammenkopling mellom veggpanelene og søylene er kanalene dannet av sporene i både veggpanelene og søylen likeledes fylt med isolasjonsmateriale som blir innsprøytet etter sammenstilling av de respektive elementer.

På den annen side må takpanelet naturligvis bli festet til parapeten, det vil si til alle ytterveggene. Etter sammenstilling av alle panelene i en etasje, er de øvre kantene på nevnte paneler i samme nivå og blir festet til nevnte takpaneler ved hjelp av festeelementer identisk med dem som brukes for å sammenkople veggpaneler eller moduler.

Slike takpaneler eller plater har et "H"-formet tverrsnitt hvor den midtre del har en skråkant eller avtrapping. De er forsynt med sidearmer eller flenser som stikker frem både opp og ned og på begge sider av den midtre del og som har langsgående kanaler eller spor både utvendig og sidelengs for å huse neoprenskjøter som i tidligere tilfelle og å sikre lufttetthet av et panel mot det nærliggende ved hjelp av et passende trykk som regu-leres ved gjennomgående skruer med hensikt å sikre stiv-heten som en enkelt blokk, av panelene som utgjør taket.

Lufttetthet ved toppen av kanten' langs forbindelsen av hver av takets to skråkanter er forsterket ved hjelp av et omvendt "U"-formet metallelement. På den nedre del av hvert takpanel og ved området som skal hvile på ytterveggen er det et overheng som sikrer vinkelrett støtte ved feste mot nevnte vegg.

Likeledes er det etablert forhøyninger på den øvre del av hver takpanelkant og motstående hver side av kantens spiss og som kan festes ved hjelp av passende gjennomgående skruer. Kantdekselet er laget av en metallplate av en spesiell utførelse.

Takpanelet bærer opphengte agglomerte tak på deres nedre kant, og disse tak er festet til platenes kanter ved hjelp av metallprofiler, og et isolasjonslag med glassfiber eller annet passende materiale er videre lagt over slike tak.

Ifølge en annen mulig egenskap av oppfinnelsen har man forutsett konstruksjon av en ny type modul for å frembringe et bånd som kan innsettes mellom ytterveggenes øvre kant og takpanelenes nedre hæl, skille eller fremspring, hvor nevnte båndmodul videre omfatter, i tillegg til sporene, som er likt de andre modulene i konstruksjonen anordnet på de øvre og nedre kanter for å romme de respek tive lufttette skjøter, en rett avtrapping på innerflaten som danner en ytre flens som bærer konstruksjonsmodulene i den ferdige flate.

Disse ferdige moduler har især et flatt legeme av begrenset tykkelse og en jevn innvendig overflate med en variabel modulær bredde og lengde for at de kan tilpasses spesielle behov i hvert enkelt tilfelle og hvor oversiden omfatter en avdeling ved kanten og flere korte mellomliggende sideskiller som avstiver konstruksjonen av modulen og som muliggjør sideveis kopling mellom modulene ved hjelp av gjennomgående skruer og muttere liksom i den sideveis sammenkopling av takmodulene.

Ifølge en annen egenskap av oppfinnelsen og især når nevnte båndmoduler blir brukt vil takpanelene danne samme form som de ferdige moduler, det vil si de har en flat, jevn overflate i motsetning til den avtrappete profil på takpanelene i det forannevnte tilfellet, hvor den eneste forskjell i forhold til de ferdige paneler er hælen på den nedre overflate, som gjør at nevnte takpaneler kan hvile på båndmodulene som i sin tur hviler på den øvre kant av de utvendige veggpaneler.

For feste av de ovennevnte elementer er den nedre kant av hælen på takpanelene eller platene forsynt med et spor, fortrinnsvis trekantet og med en smal åpning i dette, hvor det er etablert med mulighet for forflytting i lengde-retningen, muttere eller respektive festeskruer som krysser båndmodulene ved passende steder, fortrinnsvis nær endeom-rådene og hvor skruene har et ekspandert hode nederst gjennom en avkortet kjeglesektor, slik som boltene som ble brukt for sammenkopling av ytterveggmodulene, slik at nevnte skruers lengde gjør det mulig for de ekspanderte hoder å ligge på samme nivå som de tidligere nevnte settskruer anbragt i ytterveggmodulene for sammenkopling og etterfølgende tilstramming ved hjelp av nevnte bolt eller skrue gjennom den avkortete kjeglesektor nær hodet. Således er sammenkopling av takmodulene til ytterveggmodulene opp-nådd ved hjelp av nevnte skruer ved innsettelse av båndmodulene mellom dem.

Det må likeledes bli fremhevet som en annen karakteristikk av oppfinnelsen, at båndmodulene kan enten være rette eller bøyet i 90° avhengig av om de skal plasseres i midten av en vegg i bygningen eller i et hjørne og at de videre er forsynt med en liten forhøyning på oversiden som danner et forhøyet utvendig område tilpasset hælen på takmodulene, hvor kanten av en slik forhøyelse av en liten kanal som virker som oppsamling for mulig fuktig-het og drenerer mot det nedre området av båndmodulene mot utsiden av ytterveggene av bygningen, gjennom kommunika-sjonshull laget mellom nevnte kanal på oversiden av båndmodulene og det nedre utvendige området, hvor nevnte hull passende er fordelt langs båndet. Båndmodulene kan også koples sammen gjennom deres nærliggende ender på samme måte som den sideveis kopling mellom panelene selv om en slik kopling ikke er nødvendig av den enkle grunn at båndmodulene er festet til ytterveggpanelene og disse er festet til hverandre, og hvor båndmodulene likeledes, skjønt indirekte, er avstivet.

For å fullføre beskrivelsen og for bedre å forstå oppfinnelsens egenskaper, er et sett med tegninger festet til spesifikasjonene som en integrert del av denne hvor det følgende er blitt vist på en illustrerende og ikke-begrensende måte: Figur 1 viser et generelt perspektivriss av en prefabrikert bygning basert på en modulkonstruksjon ifølge forbedringene ifølge foreliggende oppfinnelse, figurene 2 og 3 viser respektive planriss av profilene som utgjør del av gitteret for nivellering og justering, figurene 4 til 12 viser plan, side- og tverrsnitt av platene som tjener til å bære de langsgående profiler vist i de to foregående figurer og som virker som forbindelser for nivellerings- og justeringsgitteret, figur 13 til 15 viser respektive moduler som tilsvarer ytterveggene av bygningen og især et vinduspanel, et dørpanel og et blindpanel henholdsvis i front-, side- og tverrsnitt, figur 16 er et tverrsnitt av bygningen som viser del av et takpanel, et vinduspanel, et falsk eller opphengt tak, en innvendig skillevegg, nivellerings- og justeringsgitteret og betongfundamentet, figur 17 er et langsgående snitt av samme bygning som viser metallbjelkene som bærer takpanelet ved kanten og søylene som holder oppe nevnte bjelker ved midten av sammenstillingen i tillegg til de tidligere nevnte elementer, figur 18 er en forstørret detalj som nøyaktig viser anordning for sammenstilling av et takpanel til et utvendig veggpanel, figur 19 • viser en forstørret detalj av sammenkopling av to takpaneler ved kanten, figur 20 viser en detalj i tverrsnitt av et veggpanels sete mot fundamentplaten, figur 21 viser likeledes avskårete detaljer av sammenkopling mellom to paneler og især mellom to ytterveggspaneler i bygningen, figur 22 viser samme sammenkopling som i den foregående figur, men i dette tilfelle mellom to innvendige skillepan-eler, figur 23 viser en detalj i perspektiv av to nærliggende takpaneler og et er delvis i snitt for å vise konstruksjonen, figur 24 viser et tverrsnitt i detalj av skjø-ten og sammenkopling av en søyle og tre veggpaneler, figur 25 er en liknende detalj som ovenstående og som viser sammenkopling i en vinkel, av en søyle og to veggpaneler, figur 6 er lik foregående figur, men viser i dette tilfellet sammenkopling av en søyle og to veggpaneler i samme plan, figur 27 viser en endedetalj av et veggpanel eller modul hvor det tverrgående hull som mottar festeanordningen for nevnte panel til et annet panel eller til en søyle ikke kan sees fra utsiden, figur 28, 29, 30 og,31 viser detaljer av forskjellige elementer som rommes inn i søylene for sammenkopling til henholdsvis fire, tre og to veggmoduler, hvor det i tilfelle av to veggmoduler, kan disse enten være i samme plan eller vinkelrett på hverandre, figur 32 viser

. stålbolten eller stangen som brukes sammen med elementene vist i de fire foregående figurer, for sammenkopling av respektive veggpaneler til vedkommende søyle, figur 33 viser en stålbolt eller stang lik den i den foregående figur, men som i dette tilfellet har to endehoder for sammenkopling av et panel til et annet ifølge figurene 18, 21 og 22, figur 34 viser en diametral del av en an mutterne som er bakt inn i søylene og som skal gripe de gjengte ender av elementene viser i figurene 28 til 31, figurene 35

og 36 viser henholdsvis en diametral del og sideriss av en av mutterne som er rommet inn i panelets huller vinkelrett på disse, og som krysser hullene som skal motta boltene vist i figurene 32 og 33, figur 37 viser et perspektivriss av mutteren i figurene 35 og 36 med en kontinuerlig linje når nevnte mutter er enkelt og avbrutt når den samme er dobbel, og som utgjør en sammenstilling i et stykke med en metallbøssing som danner hullet som huset bolten vist i figurene 32 og 33, hvor nevnte sammenstilling likeledes er innbakt inn i panelet eller modulen som utgjør den sist-nevntes faktiske konstruksjon, figurene 38 og 39 viser et side- og profilriss av en hjørnesøyle, figur 40 og 41 viser samme søyle som i figur 38 i et sideriss 90° i forhold til dette, og i et tverrsnitt langs linjen A-A' i figur 40, figur 42 er et liknende snitt som figur 41 langs samme linje A-A', og som viser en spesiell sammenkopling av veggpanelene til søylen og især til den første eller siste søylen i bygningene, figurene 43, 44, 45 og 46 viser henholdsvis et sideriss av en søyle for sammenføyning av tre veggpaneler, en profil av nevnte søyle, enda et sideriss 90° i forhold til figur 43 og et tverrsnitt langs linjen B-B' i figur 45, figur 47 til 58 viser sideriss med tilhør-ende profiler eller seksjoner som hører til andre søyler brukt i bygningen ifølge forbedringene i oppfinnelsen, figur 59 og 60 viser et delvis sideriss og planriss av gavlendene som kompletterer bygningens konstruksjon, figur 61 viser et planriss av båndmodulen som inneholder en av forbedringene ifølge oppfinnelsen, figur 62 viser likeledes et planriss av en båndmodul som samsvarer i dette tilfellet til et hjørne av bygningen, figur 63 er et tverrsnitt av hvilket som helst av modulene vist i de foregående figurer tatt langs linjen A-B, figur 64 viser et delvis sideriss og tverrsnitt av en detalj i en bygning ved sammenføyningen av tak, ferdig element og vegger ved hjelp av båndmodulen vist i de foregående figurer. Fra disse figurer og især fra figur 1 vil det fremgå hvordan det på et fundament 1 i en modulbygning ifølge oppfinnelsen er anordnet en serie veggpaneler eller moduler 2, et dørpanel 4 forsynt med en dør 3 og et vinduspanel 5 likeledes forsynt med tilsvarende vindu 6, hvor veggpanelet er komplettert med moduler 8 som danner gavlendene og hvor sammenstillingen er lukket av et tak dannet av paneler 7.

Denne modulbygning kan sees i detalj på figurene 16 og 17 som viser fundamentet 1 av modulsammenstillingen laget av et lag betong, ikke markert, og en plate armert betong 32 hvorfra der står opp elementer 33 delvis støpt inn i betongmassen. Denne fundamentplate er forsynt både innvendig og utvendig av et dekke 34 og 34' som er lagt etter fullførelsen av reisverket på en måte som ikke omfattes av foreliggende oppfinnelse, og hvor det er mulig å bruke en hvilken som helst kjent teknikk.

Plater, slik som de som er merket 14 på figur 20, nivellert og anbrakt på plass ved hjelp av muttere og låsemuttere 61 og 62 er sammenføyet ved hjelp av kjente metoder til de oppadstående fremspringende elementer 33, enten til de som er vist på figurene 16 og 17 eller til de som er merket 33 på figur 20 idet denne forskjell ikke innbefatter en modifikasjon av oppfinnelsen. Fremspringene 33-63 er anordnet over hele fundamentplaten 1 på bestemte steder avhengig av type av modulkonstruksjon som skal bygges for at de forskjellige plater slik som den tidligere nevnte plate 14 kan hvile på denne, hvor nevnte plater virker som fundament for hele bygningen. De nevnte plater vist i detalj på figurene 4-12 kan være av en type merket 14 med hull 15 for sammenkopling og feste til fremspringene 63 på fundamentet 1, og hullene 15a og 15b for feste på oversiden til profilene hvor de forskjellige paneler hviler.

Den øvre overflate av platen 14 er forsynt med en forhøyning 16 som omfatter en "U"-formet profil med armer som peker oppover og en sideforhøyning 17 som er dannet av en "T"-formet profil med stammen pekende oppover. En anner-ledes plate som kan brukes er en som er merket 14a og vist på figurene 7 og 8 hvor hullene 15 og 15b likeledes tjener til å feste platen til elementene 63 på fundamentet 1 og til de langsgående profiler. I dette tilfellet har forhøy- ningen 18 en liggende "L"-form og et omvendt "T"-formet tverrsnitt.

På liknende måte har platen 19 på figurene 9 og 10, hull 15 og hull 20 og forhøyningen 21 har en omvendt "U"-form. Platen 19a på figurene 11 og 12 er likeledes forsynt med hull 15 og 20 og en vinkelformet forhøyning 22 med et "U"-formet tverrsnitt.

Alle de nevnte plater 14, 14a, 19 og 19a brukes for å plassere de prefabrikerte søyler på enten direkte via langsgående profiler slik som de som er vist på figurene 2 og 3 som virker som sete eller bærer for de forskjellige paneler 2, 4 og 5, både innvendig og utvendig, og- andre innvendige søyler slik som de som er merket M på figur 16.

Profilene som utgjør gitteret på platene er vist på figurene 2 og 3, merket 9 og 11; som nevnt tidligere har profilen 9 en "U"-formet del og profilen 11 har en "T"-formet del, hvor grenene på førstnevnte og stammen på sistnevnte peker oppover. I begge tilfeller er foten av U 9 og armene på T 11 plassert i nedre stilling, hvor profilen herved danner et underlag som vil hvile på platene 14, 14a, 19 og 19a avhengig av forholdene ved sammenkoplingen. Platene 9 og 11 er forsynt med endehull 12 og 13 og mellomliggende bæreelementer med avlange hull, ikke vist, gjennom hvilke de nevnte profiler er festet til de forskjellige plater 14, 14a, 19, 19a hvor platene og profilene utgjør et helt plant gitter hvor alle de innvendige og utvendige søyler og veggpaneler eller moduler i bygningen er anordnet .

Det må fremheves at platene 14, 14A, 19 og 19a som vist, dekker alle mulige løsninger for å bære søyler og paneler og de kan derfor passende kombineres for å imøte-komme alle mulige løsninger. Således holder platen 14 en søyle på forhøyningen 16, et panel på forhøyningen 17 og profiler 9 ved endene av 16 som kan festes ved 15a. Plate 14a for eksempel kan motta to profiler 11 festet til 15b og en sentersøyle. Plate 19 kan motta enten en rett profil 9 eller 11 eller profiler 9 og 11 i hver ende og en søyle i midten. Plate 9a kan motta en sentrumsøyle og respektive

sideprofiler.

Når profilene og platene en gang er blitt montert ifølge bygningens konstruksjon, blir søylene og panelene eller modulene plassert på det resulterende gitter av profiler og plater.

De innvendige og/eller utvendige veggpaneler er vist i figurene 13, 14 og 15. Panelene er laget av en blanding av armert og prefabrikert betong med et indre hulrom fylt med et passende isolasjonsmateriale. Dette er tilfelle med veggpanelene 2, dørpanelet 4 og vinduspanelet 5. Alle nevnte paneler har minst ett langsgående spor 27 langs kantene for å romme neoprenskjøter plassert mellom hvert panel og dets tilliggende elementer for å oppnå en passende kopling og enda viktigere, å oppnå perfekt lufttetthet. I tillegg til ovenstående har hvert panel huller på fremsiden 25 og 26 i det minste pa en av overflatene sammen med ytterligere hull eller kanaler som strekker seg inn fra kantene mot midten for å krysse de tidligere nevnte hull. Disse sistnevnte hull er ikke markert på figurene 13,14 og 15, men kan sees klart på figurene 18, 21, 22, 24, 25, 26 og 27. Hvert par samsvarende hull krysser hverandre inn i panelet som vist.på de nevnte figurer.

Søylene som vist i forskjellige varianter på figurene 38 til 58 er likeledes prefabrikert og har side-liggende spor 82, 86, 68a, etc. spesielt på flatene som skal koples til en av de platene som er nevnt tidligere slik som for eksempel dem som er merket 4.

Videre er festeelementer bakt inn i massen av armert betong i søylene og som omfatter stenger slik som vist på figurene 28 til 31 og er merket 71, 76, 77 og 71' og kan være enten rette, bøyet i 90°, "T"-formet eller kryss-formet, hvor de i alle tilfeller har gjengete ender 78 og hvor nevnte festeelementer er plassert i søylene i samme høyde som hullene 25 og 26 i de forskjellige veggpaneler slik som for eksempel de som er merket 2.

Søylene omfatter videre muttere 72 inn i betongmassen og i forbindelse med elementenes gjengete ender 71, 76, 77 og 71' nevnt ovenfor, for å feste endene av nevnte ele menter, med den særegenhet at nevnte mutter 72 er dobbelt så lang som den gjengete ende 78 på elementene, og hvor den ytre åpning på mutterne 72 således er fullstendig på nivå med søylens sideveggsflate som de er bakt inn i.

Søylene er forsterket og kan omfatte et langsgående hulrom i midten fylt med isolasjonsmateriale 73 for å hindre mulig termisk ledning mellom utsiden og innsiden av bygningen. Denne egenskap fremgår klart på figurene 24, 25 og 26 for eksempel.

Hver søyle har videre en rekke langsgående spor på siden og ved endene som vist på figurene 38 til 58. Formål-et med de langsgående spor, merket 84 og 85 på figurene 24, 25, 26 og 27 for eksempel, er å romme skjøter 50 og 50a som virker sammen med skjøtene i veggpanelene eller modulene. Nevnte skjøter har ikke blitt merket på de forskjellige deler av figurene 41, 42, 46, 50, 54 og 56, for å gjøre tegningen enkel.

Andre langsgående spor slik som de som er merket 82 på figurene 41 og 42 og 86 på figur 46 kan romme isolasjonsmateriale for eksempel ekspanderende materiale for å øke effektiviteten av den termiske nedbrytning sammen med andre spor i nærliggende paneler (se figurene 24, 25, 26 og 27).

Andre spor på fremsiden ved endene av søylene slik som vist ved 83, 86, 87 og 88 er laget slik at forhøyning-ene på justeringsfundamentplatene kan passe inn i disse. Se for eksempel figurene 20 og 56 som viser hvordan den "Ut<->formete forhøyning 21 passer inn i sporene 88 i endene av et panel eller søyle. På samme måte rommer sporene 87 på figur 48 forhøyningen 18 på platen 14a vist på figurene 6 og 7. Sporene 89 på figur 52 rommer forhøyningen 16-17 på platen 14 vist på figurene 4, 5 og 6 etc.

Det ovennevnte innebærer at hver søyle er båret på forhøyningen av en av platene på figurene 4, 7, 9 og 11 og at sporene er anordnet på motsvarende overflate av søylen for å romme de øvre kanter av forhøyningen gjennom isoler-ende skjøter.

Panelene er vist skjematisk på figurene 13 til 15 og er merket 2, 3 og 4. De er laget av armert betong hvor det indre hulrom er fylt med isolasjonsmateriale 28. Panelenes kanter er forsynt med et spor for sammenkopling med forhøyningene på platene, til profilene som hviler på nevnte plater, til nærliggende paneler, til søyler, takpaneler og eventuelt til de nedre fremspring på platene som utgjør et øvre gitter i modulbygninger som har flere enn en etasje.

Figurene 16 og 17 viser to riss av en spesiell an-vendelse av oppfinnelsen. Et panel 5 som bærer et vindu 6 hviler for eksempel på profil 9 og er festet til et takpanel 7 langs den øvre kant ved hjelp av element 44. Et inner-panel (M) er likeledes vist, og hviler for eksempel på en profil 11 og på takpanel 7 ved kantområdene 35-36-37. Panel 2 hviler likeledes på profil 9.

Panelene er. forsynt med hull 25-26 som er vinkelrett på disse og plassert nær kantene og danner tverrliggende kanaler som trenger inn i panelet. Nevnte kanaler er plassert i forutbestemte stillinger og samsvarer med elementene 71, 71', 76 og 77 på søylene 68, 74, 75 etc, og kan enten være gjennomgående kanaler, det vil si åpen i begge ender av panelet, eller åpen bare på den ene side.

I tillegg til slike tverrliggende hull er det også hull merket 69 og vist tydelig på figurene 18, 21, 22 og 24 til 27 vinkelrett på de førstnevnte og i samme plan som panelet og som er åpen mot kanten av nevnte panel og krysser og passerer de nevnte tverrliggende kanaler.

For å beskrive spesifikasjonen skikkelig, vil det først henvises til figurene 21 og 22 som viser sideveiskop-lingen av respektive ytre og indre paneler.

Figur 21 viser to nærliggende ytterpaneler 2 og 2' og hullene 25 og 26 som fører til de tverrliggende kanaler 47. Kanaler 69 fra panelets kant som krysser og passerer kanalene 47 kan også sees. De motstående kanter av de to paneler 2 og 2' og de motsvarende langsgående spor 84, 85 og 90, spor 84, 85 som rommer skjøtene 50 og 50a og spor 90 som rommer det ekspanderende materiale 66 for termisk nedbrytning mellom yttersiden og innsiden av den prefabrikerte

bygning er også vist.

Bygningens innvendige paneler vist på figur 22 behøver naturligvis ikke noe ekspanderende materiale og kan derfor være av mindre tykkelse enn ytterpanelene selv om isolasjonskoeffisienten også vil bli mindre, men de innvendige kanaler vil være de samme.

Figurene 24, 25 og 26 viser sammenkopling mellom paneler og søyler sammen med detaljen på figur 27 som viser kanel 47 lukket mot ytterflaten av panel 2.

Disse figurer viser tverrseksjoner av sammenkopling mellom en søyle og tre paneler, mellom to hjørnepaneler og mellom to paneler i samme plan. En søyle 68 (figur 24), det "T"-formete element 71 og muttere 72 som er bakt inn i denne, er koplet til hvert panel 2 ved hjelp av skjøtene 50 og 50a mellom hvert panel og søylen 68, i tillegg til sporene 86 i begge elementer for å romme det ekspanderende materiale 73. Elementene 71 strekker seg rett mot kanalene 69 som krysses av det tverrgående hull 47. Det samme opp-står i koplingene vist i figurene 25 og 26 og som derfor ikke behøver å bli forklart ytterligere.

Figur 23 som viser to takpanel 7, viser hvordan nevnte paneler danner et nedre fremspring eller hæl 44, og figur 18 viser sammenkopling mellom et panel 2 og nevnte hæl 44 hvor hælen 44 er likeledes forsynt med spor 67 i samsvar med dem som er anbrakt i panel 2 for å romme skjøter 50, hullene 47 og 69 som likeledes er vist i begge panelene.

Et panel 2 som hviler på de nedre plater og profiler som er nevnt tidligere er koplet til andre paneler, til søylene og til takpanelet 7 gjennom dens øvre kant ved hjelp av alle sporene, skjøtene, ekspanderende materiale og kanaler som krysser hverandre i panelene og i hælen 44 på takpanelene 7.

Den samme grunnleggende teknikk er brukt for å etablere forbindelse mellom flere elementer sammen med de kryssende kanaler nevnt tidligere og som utgjør en vesentlig egenskap av oppfinnelsen. Figurene 18, 21 og 22 viser innretningen 45 i detalj på figur 32, den dobbeltgjengete mutter 49 vist i detalj på figurene 35 og 36 og skruene 48 er vesentlige elementer. Innretningen 45 omfatter en stålbolt eller stang, hodene 46 og 46' ekspanderer inn i avkortete kjeglesektorer 46a og 46'a hvor bolten er konstruert for å trenge inn i hullene 69 inntil endene 46 plas-serer det tverrgående hull på mutteren 49. Likeledes har skruer 48 avkortete kjegleformete ender slik at etter sammensetning av innretningen og tilstramming av skruene vil de innvendige avkortete kjegleformete ender på nevnte skruer feste mot de avkortete kjegleformete sektorer 46a og 46'a på hodene 46 og 46' ved endene av bolt 45, og panelene 2 blir presset mot hverandre med leddene 50 mellom seg som i panelene 65 på figur 22, mens vekten av taket i tilfellet på figur 18 tjener samme formål.

Med referanse til figurene 24, 25 og 26 er en annen utførelse vist for bolten eller festeinnretningen vist på figur 32 og merket 70, idet nevnte bolt har et enkelt ekspanderende hode 71 lik et av hodene 46' på bolt 45, mens den andre ende omfatter en gjenget del 79 som passer inn i søylemutter 72 for feste av et panel til nevnte søyle.

Søylemuttere 49 er bakt inn i selve panelet og er allerede montert under fremstillingsprosessen. Som vist i detalj i perspektivet på figur 37 er det derfor forutsatt at nevnte muttere 49 er integrert med en bøssing 69' som utgjør det aktuelle hull 69 for bolten 45 eller eventuelt bolt 70 og som vist for eksempel på figurene 21 og 22, strekker seg fra hullene 25 og 26 vinkelrett på panelet mot en tilsvarende kant av nevnte panel.

Festeinnretningene eller boltene 45 og 70 kan være standardisert for å utgjøre en enkelt enhet for alminnelig bruk. Således kan det bare fremstilles bolter lik den som er merket 70, og disse kan brukes forkjellig for feste av et panel til en søyle eller for sammenkopling av to paneler, idet to bolter 70 koplet sammen i endene 79 ved hjelp av en mutter for eksempel til mutter 72 brukt for å feste bolten 70 til en av elementene eller stengerne 71, 71', 76 eller 77 bakt inn i søylen og som utgjør festeen-heten 45.

Mutteren 72 er vist på figur 34, og mutter 49 med kanal 80 for bolten 45 eller 70 er i sin tur vist på figurene 35 og 36.

Takpanelene 7 fremgår tydelig på figur 23 som viser to takpaneler festet til hverandre og på figurene 16 til 19. Hvert takpanel omfatter en midtre, avtrappet del 29 hvor avtrappingene har runde kanter og to endeflenser 8a i forbindelse med de langsgående kanter. Den nedre overflate av del 29 er forsynt med en hæl 44 nevnt tidligere, for kopling til den øvre kant av et ytre veggpanel, og sidene på flensene 8a er forsynt med spor 67 for å romme ledd 50 som gir en lufttett sammenkopling mellom takpanelene. Panelene 7 som på figur 23 er skåret langs den øvre linje, strekker seg på den nevnte avtrappete måte mot kantområdet som vist på figurene 16 og 17. Figur 18 viser anordning av en av de tverrgående hull i veggene 41 på hver panel 7, som huser gjennomgående skruer og muttere 40 for sideveis feste. Liknende hull kan sees på figur 19 som viser kantområdet 36 på takpanelene 7, hvor forhøyningene eller avtrappingene 3 5 og 37 likeledes er forsynt med tverrgående hull og festet ved hjelp av bolt 52a-54 og mutter 55 gjennom et mellomliggende elastisk element 56 som alle er passende dekket av toppdelen 53 hvor vingene på nevnte toppdel 53a hviler på de midtre sektorer 29 etablert mellom flensene 8a på hver modul.

Nevnte toppdel er sammenhengende og kan kombineres med deksel, ikke vist, for annen hver flens 8a for eksempel for kantdelene.

Figurene 59 og 60 viser henholdsvis et sideriss og øvre planriss av gavlene.

Navnte gavler omfatter en rekke moduler 8 som vist på figur 1, figurene 59 og 60 viser tre moduler som i den foretrukne utførelse av oppfinnelsen, utgjør gavlen for en av skråningene for taket, idet naturligvis antallet moduler vil avhenge av størrelsen av bygningen.

På figur 59 er hver av modulene 8 som utgjør gavlen vist i forbindelse med en sentral kryssdel langs linjene IV-IV, V-V og VI-VI, slik at modulens innerflate som viser sporene 100 for lufttett sammenkopling til takmodulene er til venstre for linjene og et tverrsnitt av modulene langs det sentrale plan er til høyre. Ytterflaten er jevn og sidekantene er forsynt med spor 91-92 for å huse leddene mellom hver gavl og den neste. Sporene 91 og 92 vist til venstre på figur 60 etablerer lufttett kontakt ved hjelp av de respektive neoprenskjøter i forhold til den sentrale søyle M. Hver modulgavl 8 har et indre hulrom fylt med termoisolerende materiale 28 hvor den resulterende tykkel-sen på veggen 101 på hver side er minimal.

Gavlmodulene er sammenkoplet til takpanelene 7 gjennom de tidligere nevnte spor 100 på innerflaten av hver gavlmodul. Især gjennom leddene som er etablert i disse. Gavlmodulene 8 er forsynt med innvendige fremspring 97-98 som gjør at de kan festes sideveis til hverandre idet det indre fremspring 95 festes til den sentrale søyle M og de indre fremspring 96 på den nedre kant festes til de utvendige veggpaneler på bygningen. Alle de nevnte fremspring 95-96-97-98 har en konstruksjon basert på kryssende hull som er identisk med de som er på panelene og søylen, idet sammenkopling av gavlmodulene til panelene og til den sentrale søyle derfor er den samme som beskrevet for veggpanelene til søylene og takpanelene.

Gavlmodulen lengst til høyre på figur 59, det vil si den nedre del av taket, er forsynt med en koplingsinn-retning 96a som brukes til sammenkopling av hver gavl til hver av hjørnesøylene. I dette tilfellet er hjørnesøylene forsynt med et øvre hull som strekker seg fra den øvre overflate til et horisontalt gjennomgående hull på samme måte som i panelene, og som muliggjør kopling mellom gavl og søyle. Alle panelene 2, 4, 5 (veggpaneler, dørpaneler og vinduspaneler) har tverrgående hull 47, blinde eller ikke, hull 69 og sidekanten og hull 69 på den øvre ende som vist for eksempel på figur 18. Et standardpanel har fire gjennomgående hull 25-26 som derved danner hullene på sidekantene som fester søylene eller andre paneler. To andre hull (ikke vist på figur 15) hvor nevnte hull likeledes er enten gjennomgående hull eller blindhull og som er i forbindelse med andre to hull som kommer fra den øvre kant av panel 2. Alle disse hull muliggjør sammenkopling av veggpanelene til hælene 44 på takpanelene 7 og til gavlmodulene 8 vist på figurene 1, 59 og 60.

Et standardpanel har fire hull 25-26 som nevnt ovenfor, i en avstand av 1 meter fra hverandre og 30 cm fra de øvre og nedre kanter, på . et panel med en høyde på 2,6 meter. Dessuten er det to umerkete hull hvor avstanden mellom dem er 1 meter og hver av dem er 30 cm fra panelets hjørner.

Disse umerkete hull er anbrakt bare på panelenes øvre overflater og kanter, selv om de i en annen utførelse også kunne anbringes på de nedre overflater og kanter.

Figurene 1, 17 og 19 viser den sentrale søyle M som krysser det opphengte tak 30-31 på modulbygningen for å holde takryggen 35-37. Det opphengte tak 30-31 er montert på vanlig måte og henger fra de øvre takpaneler 7 og danner et øvre kammer ved hjelp av bjelke 38. Dette øvre kammer er studert, skjønt ikke krevet av oppfinnelsen i måten det heretter vil bli beskrevet på.

I standardutførelsen på figurene 1, 17 og 19 kan de sentrale søyler eller søyle M omfatte enten en enkelt enhet som krysser det opphengte tak frem til takryggen eller ved to atskilte enheter plassert på toppen av hverandre og sammenkoplet ' for eksempel ved hjelp av øvre og nedre plater og fremspring. I dette tilfellet (figur 19) er det anbrakt en søyle M som er festet til en "T"-formet profil 58, hvis ben peker nedover, i dens øvre kant idet profilen 58 mottar skjøte 57 som er koplet til bjelke 38 under stedet hvor takryggen eller dens åpning møtes og nøyaktig hvor skjøten 56 er plassert.

Generelt hviler alle de utvendige paneler og søyler på plateforhøyninger og/eller på underlagsprofiler som har en "U"-formet del for å kunne øke lufttettheten i disse viktige områder (se figur 20). En dobbeltskjøt 60 er således etablert på hver av de to grener av profilen 21 som vist i figuren. I dette spesielle tilfellet vil hjørnesøy-len være av en type merket 74 og vist på figurene 38-41 og veggsøylene ville være av en type merket 75a og som vist på figurene 55-58. Likeledes ville yttersøylen som er koplet til et innvendig panel være av en type merket 68 på figurene 43-46 og 68a på figurene 51-54.

På den annen side hviler de innvendige søyler og paneler 65 fortrinnsvis på plateforhøyninger og profiler som har en "T"-formet del 11, hvor stammen peker oppover ettersom lufttetthet er sikret med en enkel skjøt siden panelene er på innsiden av bygningen (se figurene 16 og 17) .

Imidlertid bør det understrekes at dette er et valgfritt arrangement siden alle profilene som brukes kan være av samme type med enten en "U"-formet eller en "om<->formet del, eller modifisert med hensyn til utførelsen som er beskrevet her.

Panelene kan være av samme eller av forskellig tykkelse. Bruken av identiske paneler resulterer i en perfekt modulær bygning. Imidlertid vil bruken av tynnere innvendige paneler sammenliknet med ytterpanelene resultere i vesentlig reduksjon av bygningens kostnader.

Generelt og som allerede nevnt tidligere, har panelene en blindflate (se figur 27), det vil si kanal 47 behøver ikke å trenge gjennom til den utvendige flate.

Når dette ikke er tilfelle, det vil si når kanel 47 er en gjennomgående kanal, må ytre stengeelementer bli anbrakt, men disse er ikke vist siden hvilken som helst passende tilgjengelige innretning kan anvendes. En annen fordel med oppfinnelsen som fremgår fra konstruksjonen som er beskrevet, er at vannrør, rør for elektrisk installasjon og TV-kabler etc, kan anbringes i panelenes hulrom for eksempel i de aktuelle kanaler mellom panelene. Disse hjelpekaneler gjør at panelene ikke behøver å flyttes.

Alle slike rør og kanaler kunne naturligvis plasseres på utsiden av panelene om ønskelig. Med hensyn til referansen 50a på figurene 24-26, bør det understrekes at dette refererer til en spesifikk skjøt som tjener et dobbelt formål og som omfatter en langsgående plate i sporene 85 som bøyer seg under trykk mellom panelene eller

mellom et panel og en søyle.

En av formålene med nevnte skjøt 50a er å beskytte innerskjøten 50, og dessuten for å tillate en viss ventilasjon for nevnte skjøt og for å underlette ventilering.

Med referanse til figur 42 bør det fremheves at den spesielle del som er vist samsvarer med den første, og naturligvis endesøylen langs kanten av modulbygningen. Ved å lukke nevnte omkrets ville panelet som skal koples til nevnte søyle, hindre festeinnretningen 70 å trenge gjennom både panelet og søylen. Gjennomgående hullende er derfor anbrakt for å muliggjøre innsetning av nevnte innretning fra utsiden og etterpå forsegle sammenstillingen. Endelig angår en egenskap av oppfinnelsen ventilasjon av bygningen, det vil si luftkanaler og passasjer som gjør det mulig å bo i bygningen. Spesielle skjøter 50a mellom panelene, som nevnt tidligere, er anbrakt i de minste delvis, for dette formål. Luften fra gulvet i modulkonstruksjonen i figur 1 løftes naturligvis mot taket, som innvendig må være forsynt med en passende ventilasjonsanordning.

Figur 19 viser en sentral separasjon mellom endene av takriggen 35 og 37. Figur 23 viser videre en åpning mellom vingen 39 på takpanelet 7 og hælen 44 hvor det er festet et veggpanel 2, 4 eller 6. Hælen 44 er forsynt med et umerket hull som krysser denne, og derved etablerer en passasje hvor luft fra utsiden kan nå det øvre kammer. Luften i kammeret passerer gjennom de ovennevnte åpninger, ut og gjennom åpningene mellom skjøtene 57 på bjelkene 38 på figur 17 og derfra til utsiden under del 53 vist på figur 19.

Ifølge en mulig utførelse av oppfinnelsen, er et båndelement 103 av armert betong anbrakt mellom ytterveggene på bygningen, og som omfatter paneler 2, 4 og 5 og taket omfattet av modulene 7, idet båndet kan være rett som på figur 61 eller "L"-formet 103' som vist på figur 62, og har en hul kanal 134 av rektangulær form på dens nedre side, hvor bredden av hver kanel er lik den som er på ytterveggmodulene 2, 4 og 5, idet øvre kanten passer inn i kanal 104 som vist i detalj på figur 64 idet nevnte kanal 104 videre omfatter små spor 105 som samsvarer med dem som er anbrakt på øvre kant av de aktuelle veggpaneler 2, 4 og 5 og er beregnet til å romme og deformere de tilsvarende lufttette skjøter 106 etter sammenkopling.

Båndet 103 hadde på innerflaten og som en ytterligere vesentlig egenskap, en stor avtrapping 107 hovedsakelig mot dens høyde og som danner en avsats for sammenkoplingen og spesielt for å støtte modulenes endeområder 108 som utgjør et ferdig element etablert i bygningen, i nivå med tak 7.

Hver båndmodul 103 omfatter dessuten ytterligere en avtrapping 109 på dens øvre underlag lik den nedre kanal 104, men åpen innvendig, og som likeledes er forsynt med spor 110 idet avtrappingen er utført for å motta hælen 111

på takmodulene 7 på en slik måte at sporene 110 på båndet står mot de som er anbrakt på den nedre ledige kant på hælen 111, og derved tillater kopling og deformering av skjøtene 112, som er lik den som er nevnt tidligere og merket 106.

Sammenkopling av båndmodulene 103 til de utvendige veggmoduler 2, 4, 5 er utført samtidig med sammenkopling av takmodulene 7 hvor de sistnevnte omfatter nederst, en fortrinnsvis omvendt "V"-formet metallprofil 113 med en betydelig avsmalet åpning som vist i detalj på figur 64 idet nevnte profil er beregnet til å romme, med mulighet for langsgående forflytting, mutter 114 som griper den gjengete ende 115 på en skrue eller bolt 116 som krysser båndmodulen 103 gjennom hull 117 og som gjennomtrenger veggpanelet 2-4-5 gjennom hullet 117 i samme plan, som er anbrakt i nevnte modul i forbindelse med hvert av hullene 107 i båndmodulen, som krysser det tverrgående hull 118 med dets settskrue 119 som har en avkortet kjegleformet front og som ved aktivering, påvirker den likeledes avkortete kjegleformete sektor 120 på det ekspanderte hode 121 på bolten 116 lik den laterale sammenkopling mellom veggpanelene eller mellom et panel og en søyle i konstruksjonen beskrevet tidligere.

Med henvisning enda en gang til de ferdige moduler 108, omfatter disse et tynt laminert legeme 108 forsynt med en kort perimetrisk kant 122 som er vertikal og stigende, noe som avstiver konstruksjonen sammen med mellomliggende og tverrgående vegger 123 som likeledes er vist i figur 64, med den særegenhet at den perimetriske kant 122 er betydelig høyere enn avtrappingen 107 i båndmodulene, hvorfor nevnte ferdige moduler 108 samarbeider med båndmodulene for å lukke avtrappingen 109 innover og å danne en kanal lik den som er anbrakt på den nedre basis, merket 104, idet dette er viktig i bygninger som har mer enn en etasje hvor de ferdige moduler bidrar til riktig sammenkopling av ytterveggpanelene i den øvre etasje.

Den perimetriske kant 122 på nevnte ferdige elementer 108 er fortrinnsvis anbrakt mellom de to avstivningsvegger 123 med hull 124 for sideveis sammenkopling mellom nevnte moduler ved hjelp av gjennomgående skruer og muttere idet de ferdige elementer videre er forsynt med endehull 125 for sammenkopling til båndmodulene 103 ved hjelp av skruer 126 og muttere 127 hvor de sistnevnte er innbakt i båndmodulene.

Det bør fremheves til slutt at takpanelene 7 er praktisk talt identisk i konstruksjon til de ferdige moduler 108, idet den eneste forskjell er hælen 111 hvor takpanelene hviler på, og er koplet og festet til ytterveggmodulene 2-4-5 med innsettelse av båndmodul 103 mellom dem. Til slutt, og med referanse enda en gang til båndmodul 103, bør det også fremheves at nevnte moduler inkluderer et lite spor 128 som vist på figur 63 ved kanten av kanalen eller avtrappingen 109 som rommer hælene 111 på takmodulene 7 eller de utvendige vegger i en øvre etasje idet sporet virker som en oppsamler for regnvann, eller kondensvann etc. og er i kommunikasjon med den fremre nedre del av båndmodulen 103 via kanaler 129 som er passende fordelt langs båndmodulene og som naturligvis drenerer nevnte vann til utsiden av ytterveggpanelene 2-4-5. Anordning for å arrangere ferdige elementer er således mulig i modulkonstruksjonen, spesielt ved hjelp av båndmodulene 103 i tillegg til en endelig utsmykning som vil forbedre bygning ens estetiske utseende. Det er ikke ansett å være nødvendig å strekke beskrivelsen videre for en fagmann, for å kunne forstå omfanget og fordelene.

Materialene, utformingen, størrelsen og innretningen av elementene kan variere forutsatt at de ikke medfører en vesentlig modifikasjon av oppfinnelsen.

Uttrykkene brukt i spesifikasjonen er ment å ha en vid og ikke-begrensende betydning.

Claims (15)

1. Forbedringer ved modulkonstruksjoner av prefabrik-kerte bygninger som er anvendbare for konstruksjoner omfattende utvendige veggpaneler hvor noen er tette, noen forsynt med vindu og noen med en dør, utvendige og innvendige søyler og takmoduler som er anordnet på et fundament eller en plattform hvorpå det er tilveiebragt innstillbare innretninger for støtte av panelene og søylene, karakterisert ved at modulene er forsynt med et stort antall passende fordelte boringer som står vinkelrett på modulens hovedplan og krysser andre boringer i dens hovedplan, har åpning mot den korresponderende kant, og som strekker seg innover en større strekning enn den foregående, idet det er forutsett at boringene som åpner seg til kanten av en av modulene er koaksialt motstående ved kobling til den andre moduls boringer, og huser en festebolt omfattende en stang med endene derav ekspandert til hoder, gjennom utspredende avkortede kjeglesektorer, som ubetydelig overskrider de korresponderende vinkelrette boringers akser i de respektive moduler, og som igjen huser muttere som innkobler sikringsskruer med en på samme måte avkortet kjeglefront og utformet til å støte mot den begynnende avkortede kjeglesektor på boltehodene, slik at hver modul drives tett mot den neste på grunn av deres sam-mentrekning i samme plan gjennom deres inngrepskanter, med den særegenhet at de utvendige og innvendige åpninger av boringene etter festing av modulene er vinkelrett dertil og forseglet med ethvert passende tettende element.

2. Forbedringer ved modulkonstruksjoner ifølge krav 1, karakterisert ved at boringene som er vinkelrett med hovedplanet i hver modul valgfritt kan være blinde med hensyn til den ytre overflate av panelet, hvorfor en enkelt sikringsskrue, med en avkortet kjeglefront, virker på den avkortede kjeglesektor som adskiller boltens hoder fra dens legeme.

3. Forbedringer ved modulkonstruksjoner ifølge krav 1-2, karakterisert ved at elementer som har en eller flere armer og gjengende ender er innesluttet i søylen i den samme høyde som de tidligere nevnte festeinnret- retninger, hvilke elementer innkobler respektive muttere, på samme måte innesluttet og tilpasset innenfor materialet som omfatter søylen, den ytre munning av nevnte muttere er på et nivå med den tilsvarende overflate av søylen, idet det er forutsett at de gjengede ender av de nevnte elementer innkobler bare halvparten av nevnte muttere, til hvilke det på samme måte er innkoblet de gjengede ender av spesielle bolter utformet til å koble utvendige veggpaneler og søyler, med bare ett ekspandert hode, gjennom en avkortet kjeglesektor på enden derav som skal festes til panelet, den andre ende omfatter den nevnte gjengede sektor for kobling til mutteren tilveiebragt i søylen, med den særegenhet at de nevnte elementer innesluttet i søylen har to armer i samme plan når de skal koble to paneler i samme plan til en mellomliggende søyle, to vinkelrette armer for festing av to vinkelrette veggpaneler til en søyle, en T-formet konfigurasjon for forbindelse av tre paneler til en søyle, og en kryssformet konfigurasjon for kobling av fire veggpaneler til en søyle.

4. Forbedringer ved modulkonstruksjoner ifølge krav 1-3, karakterisert ved at den enkle eller doble mutter dannet i hver av boringene i en modul, hvor boringene er vinkelrett med hovedplanet derav, er i ett stykke med en metallbøssing som er vinkelrett dertil og setter sammen den aktuelle boringsåpning mot den tilsvarende kant av modulen, idet elementene utgjør et enkelt-blokkstykke som hjelper til med inneslutningen i modulen under dens frem-stillingsprosess.

5. Forbedringer ved modulkonstruksjoner ifølge krav 1-4, karakterisert , ved at takmodulene, som strekker seg fra ryggen opp til og over de utvendige veggpaneler, omfatter en nedre hæl, korresponderende med nevnte veggpaneler, utformet for å hvile på den øvre kant av de utvendige veggpaneler, i hvilke hælen er dannet av en vertikal blindboring åpen mot bunnen, og en ytterligere hori- —sontal boring på samme måte blind og åpen innover, som krysser sistnevnte, utformet for å romme en fesebolt, idet de ligner på de tidligere nevnte, ved hjelp av sikringsskruer med en avkortet kjeglefront.

6. Forbedringer ved modulkonstruksjoner ifølge krav 5, karakterisert ved at de nevnte takmoduler har en avtrappet seksjon, omfattende sideflenser, både innvendig og utvendig, som virker som plane flater for tverr-kobling derimellom, idet deres befestigelse utøves ved hjelp av gjennomgående skruer og respektive muttere.

7. Forbedringer ved modulkonstruksjoner ifølge krav 5 og 6, karakterisert ved at takpanelene er forsynt med hevede kanter på ryggområdet for kobling til modulene på den andre helling, idet festing på ryggområdet på samme måte utøves ved hjelp av gjennomgående skruer og respektive muttere, med den særegenhet at det er avgrenset et mellomrom derimellom og dekket av en øvre topp som løper fra en gavl på bygningen til en annen.

8. Forbedringer ved modulkonstruksjoner ifølge krav 1-7, karakterisert yed at det er tilveiebragt ytterligere moduler sammen med sideveggene, korresponderende med bygningens gavler, og er festet til hverandre, til takmodulene og til sideveggmodulene via festeinnretnin-ger identiske med de brukt for festing av takmodulene.

9. Forbedringer ved modulkonstruksjoner ifølge krav 1, karakterisert ved at det på bygningens fundament er anordnet metallplater forsynt med nivellerings-innretninger og i ett stykke med U- eller speilvendt T-formet sporprofiler som enten er i samme plan eller L-formet, er anordnet på bygningens fundament, idet det er forutsett at profilene som på samme måte er U- eller T-formet er anbragt mellom platene, for derved å utgjøre et perfekt horisontalt steg som virker som støtte for søylene og utvendige veggpaneler, særlig på de frie ender av den stigende forgrening eller forgreninger på de nevnte profiler.

10. Forbedringer ved modulkonstruksjoner ifølge krav 9, karakterisert ved at modulene av både de utvendige veggpaneler og søylene er forsynt med spor på deres nedre kant eller fundament i samsvar med de tidligere nevnte frie ender av profilenes forgreninger, for å hvile derpå ved hjelp av respektive forbindelser.

11. Forbedringer ved modulkonstruksjoner ifølge krav 1-8, karakterisert ved at alle modulene er forsynt med virksomme motstående spor på sine koblings-kanter eller overflater for å romme respektive forbindelser som er deformert på grunn av virkningen av trykket ved festing av modulene, idet det er forutsett at det er tilveiebragt dypere spor mellom utvendige veggmoduler og mellom slike moduler og utvendige søyler, hvilke spor ved kobling utgjør vertikale kanaler som er fylt med ekspanderende isolasjonsmateriale etter sammenstilling.

12. Forbedringer ved modulkonstruksjoner ifølge krav 1-11, karakterisert ved at et likeens modulbåndelement er tilveiebragt mellom den øvre kant av de utvendige veggmoduler og hælen eller nedre fremspring av takmodulene, hælen er virksomt motstående til den nevnte øvre kant av de utvendige veggpaneler, hvilke båndmoduler likeens er laget av forsterket betong og er forsynt med en grunn kanal hvor dens bredde er lik den for de utvendige veggmoduler, hvor den øvre kant av modulene må passe nøy-aktig deri, og omfatter videre en liten avtrapning på sin øvre overflate for å motta hælen av takmodulene, med den særegenhet at den innvendige overflate av nevnte båndmoduler har en stor avtrapning som påvirker det hovedsakelig med hensyn til dets høyde og som avgrenser en avsats for kobling av fullførte moduler dannet mellom den nevnte båndmodul og modulen motstående dertil i oppbygningen.

13. Forbedringer ved modulkonstruksjoner ifølge krav 12, karakterisert ved at hver båndmodul, har en rett eller L-formet konfigurasjon, den sistnevnte omfatter, når den er anbragt over et hjørne av bygningen, minst to vertikale boringer for å romme en bolt som har et ekspandert hode, gjennom en avkortet kjeglesektor, for feste til det korresponderende utvendige veggpanel ved hjelp av enten en eller to sikringsskruer på en lignende måte som tverrkoblingen mellom to paneler, og en gjenget øvre ende som rommes på innsiden av en metallprofil innbefattet langsgående med den nedre frie kant av hælen på takmodulene og er fortrinnsvis V-formet, med sin konkavitet pekende nedover og med en smal munning for å romme mutrene som korres-ponderer med de nevnte bolter, idet det videre er forutsatt at hver båndmodul omfatter respektive spor i sine øvre og nedre overflater, lignende på de tilveiebragt i koblings-kantene eller overflatene av veggmodulene og er virksomt motstående de tilveiebragt i hælen av takmodulen og på den øvre kant av de utvendige veggmoduler, for å romme respektive lufttette forbindelser.

14. Forbedringer ved modulkonstruksjoner ifølge krav 12 og 13, karakterisert ved at både takmodulene og de fullførende moduler omfattes av en tynn lami-nær plate, idet en av dens overflater er plan og den andre er forsynt med en kort periferisk flens som avstiver dens oppbygning ved hjelp av to tverrgående vegger, idet den eneste forskjell er at de fullfø rende paneler eller moduler tydelig ikke er forsynt med takmodulenes støttehæl, og begge moduler er på sin periferiske flens og fortrinnsvis mellom hvert par av avstivningsvegger forsynt med en gjennomgående boring som modulene er sideveis tilkoblet ved hjelp av gjennomgående skruer hjulpet av respektive muttere og av lufttette forbindelser anbragt derimellom, rommet inne i de virksomt lagde kanaler på den ytre overflate av den nevnte periferiske flens idet det er videre forutsett at de fullførende moduler er forsynt med endeboringer på den periferiske flens, gjennom hvilken nevnte moduler er koblet til båndmodulene ved hjelp av skruer som krysser nevnte boringer og innkobler mutrene som er innesluttet og festet innenfor de nevnte båndmoduler .

15. Forbedringer ved modulkonstruksjoner ifølge krav 12, 13 og 14, karakterisert ved at den periferiske flens av de fullfø rende moduler er hø yere enn avtrappingen tilveiebragt på båndmodulene og på hvilken nevnte fullfø rende moduler hviler, idet disse moduler derved avgrenser en kanal for å motta takmodulene og, særlig de utvendige veggmoduler av et øvre gulv, i bygninger som har mer enn ett gulv, idet det videre er forutsett at kanten av av-trapningen på den øvre side av båndmodulen er forsynt med et smalt spor som virker som vannoppsamler og står i forbindelse med det • fremre ,—nedre~-område av båndmodulen gjennom boringer passende fordelt langs med denne.