NO861451L - Baerekonstruksjon for regulerbar lampe. - Google Patents

Abstract

En justerbar lysarmatur, såsom en stillbar lampe, omfatter en støttearra (2, 4) med to parallelle deler (30,. 31) som glir i lengderetningen i forhold til hverandre under justering av armen for å endre stillingen av lampeholderen (6). De to delene, og derfor armen, blir holdt i innstilt posisjon på grunn av en langstrakt magnet (38) festet til én del, og i kontakt med hvilken den andre delen blir tvunget ved magnetisk tiltrekning.

Description

Denne oppfinnelsen angår stillbare lysarmaturer, og mer spesielt en form for lysarmatur som omfatter en støtteenhet som bærer en lampeholder og som omfatter en justerbar arm som gjør det mulig å variere lampens stilling i rommet i forhold til en struktur på hvilken lysarmaturen er montert.

Kjente lysarmaturer av den ovennevnte type omfatter lamper med dreibart, justerbare støttearmer. En tradisjonell form

for stillbar lampe har f.eks. en base som er innrettet til å hvile på et bord eller til å bli fastklemt til en passende struktur, en første arm som er dreibar med én ende mot basen

og med den andre enden mot en andre arm, og en lampeholder

som er dreibar på den andre enden av den andre armen. Dreiepunktenes akser er parallelle, og sikrer dermed et bredt juste-ringsområde for lampeholderstillingen i forhold til basen.

For å holde lampeholderen i sin innstilte posisjon har mange innretninger vært brukt, så som motvekter eller fjærer for

å balansere ut kreftene i armen, og anordninger for å øke friksjonen i dreiepunktene for å motvirke uønskede dreiebeve-gelser av armene, f.eks. systemer som kan bli manuelt til-strammet. Fjærer og motvekter har den ulempen at de forringer lampens utseende, og fordi de til en viss grad avhenger av friksjon, ikke virker tilfredsstillende over lengre tids bruk. Det kjente friksjonssystemet har en tendens til å lide under slitasje slik at friksjonskreftene avtar og lampeholderen blir ustabil i den innstilte posisjon, eller hyppig ettersyn er nødvendig for å justere friksjonen ved dreiepunktene.

Nyere forsøk har vært gjort for å unngå disse ulempene

ved å montere lampeholderen på et fleksibelt metallrør. Lamper av denne typen har imidlertid et begrenset innstillingsområde.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det anordnet en justerbar lysarmatur som opprinnelig beskrevet, ogkarakterisertved at støttearmen omfatter to i hovedsak parallelle, langstrakte deler innrettet til å bevege seg i forhold til hverandre i armenes lengderetning under innstilling av støttearmen, idet én arm omfatter en permanent magnetanordning anbragt over en betydelig del av dens lengde, og den andre delen omfatter en langstrakt del som er magnetisk tiltrukket av magnetanordningen for å holde de to delene i friksjonskontakt for å holde støttearmen i sin innstilte posisjon.

Med en lysarmatur ifølge oppfinnelsen blir friksjons-flatene holdt sammen av de magnetiske kreftene slik at slitasje av disse overflatene ikke er et problem, og armen blir holdt sikkert i sin innstilte posisjon selv etter at armaturen har vært brukt i lang tid. Med den magnetiske anordningen spredt langs én av delene er en stor magnetkraft mulig, slik

at tilleggsinnretninger så som motvekter og fjærer for å holde armen i stilling er unødvendige.

Det er mest beleilig at den magnetiske anordningen omfatter en kontinuerlig, langstrakt, permanent magnet, skjønt en serie individuelle magneter fordelt langs delen kunne brukes.

I en foretrukket konstruksjon blir de delene som tiltrekkes av magnetanordningen tvunget inn i direkte kontakt med magnetanordningen, slik at friksjonskreftene som motvirker relativ bevegelse av de to delene bestemmes hovedsakelig av magnetkreftene. Dette letter kontroll av friksjonskreftene under fremstilling, og stabiliteten over lang tids bruk av lampen.

Støttearmen kan være strekkbar, idet de to delene beveger seg i forhold til hverandre i en teleskopanordning. Alterna-tivt kan støttearmene være dreibart justerbare idet de to delene av støttearmen er forbundet med en videre del av støtte-enheten ved respektive dreiepunkter som har parallelle akser. En avstand som skiller de to dreieaksene sikrer at de to delene beveger seg i forhold til hverandre i lengderetningen når armen blir dreiet for å endre lampeholderens stilling. I

en foretrukket konstruksjon som benytter en dreiearm, er dreiepunktene innrettet til å hindre sidelengs bevegelse av delene i forhold til hverandre, og holder således delene i friksjonskontakt.

Støttearmen ifølge oppfinnelsen kan med fordel brukes

i en stillbar lampe, og i en foretrukket utførelse av lampen av denne type er det anordnet to slike armer. Armene er forbundet ende-mot-ende ved en koblingsdel, og én arm er dreibart montert på en base mens den andre arm bærer lampeholderen.

En full forståelse av oppfinnelsen kan oppnås fra den følgende beskrivelse under henvisning til tegningene, hvor

figur 1 viser et sideriss av en stillbar lampe ifølge oppfinnelsen,

figur 2 viser et vertikalt snitt gjennom lampen,

figur 3 viser et tverrsnitt tatt langs linjen III-III

på figur 1,

figur 4 viser et sideriss av en modifisert stillbar lampe som benytter oppfinnelsen,

figur 5 viser et perspektivriss, delvis i utsnitt, av lampen på figur 4,

figur 6 viser et forstørret snitt tatt langs linjen

VI-VI på figur 4, og

figur 7 viser et sideriss av en annen form av lampen ifølge oppfinnelsen.

Lampen som er avbildet på figurene 1 til 3 på tegningene omfatter en base 1 som er innrettet til å hvile på en støtte-flate, skjønt den også kunne bli utformet i form av en klemme på en kjent måte, en nedre arm 2 som er dreibart montert med én ende til basen 1, en koblingsdel 3 forbundet dreibart med den andre enden av den nedre arm 2, en øvre arm 4 som har én ende forbundet dreibart med delen 3 og den andre ende forbundet dreibart med en annen koblingsdel 5, og en lampeholder 6 som omfatter en sokkel, en skjerm og en trykknappbryter, dreibart montert på delen 5. Dreiepunktenes akser er parallelle med hverandre, og i rett vinkel med planet for armene 2

og 4, slik at stillingen for lampeholderen 6 kan innstilles innenfor et vidt område av posisjoner i det nevnte plan. Lampeholderen kan omfatte en roterbar kobling for å tillate justering rundt en akse i rett vinkel med aksene for den drei-bare forbindelse med delen 5.

Den nedre arm 2 er utformet av to langstrakte deler 10,

11 av kanalformet tverrsnitt, hvor den innvendige bredde av den første kanaldelen 10 er tilpasset den ytre bredde av den andre kanaldelen 11, og de to delene er sammenfestet med overlappende sidevegger som vist på figur 3. Ved de nedre ender er kanaldelene 10, 11 dreibart festet med respektive pinner 12, 13 mellom et par oppstående braketter 14 som er anordnet på basen. Aksene for pinnene 12, 13 er parallelle og i det samme horisontale plan. De øvre ender av kanaldelene er på lignende måte dreibart montert til koblingsdelen 3 ved pinnene 15, 16 hvis akser også er parallelle og plassert i samme horisontale plan. Avstanden som skiller pinnene 15, 16 er lik avstanden mellom pinnene 12, 13, slik at de to kanaldelene, brakettene 14 og koblingsdelen 3 utgjør et parallellogram, slik at kanaldelene 10, 11 alltid holdes parallelle under dreieinnstilling av armen 2 i forhold til basen 1. Under slik bevegelse av armen blir kanaldelene forskjøvet i lengderetningen i forhold til hverandre, og gjennomgår også en liten sidelengs bevegelse.

Fastmontert på innsiden av kanaldelen 11 er det en langstrakt permanent magnet 20 som strekker seg over en betydelig del av lengden til armen 2. Den andre kanaldelen 10 bærer en metallstang 22 som blir tiltrukket til friksjonsforbindelse med magneten 20 under påvirkning av magnetkraften. Endene av stangen 22 er bendt 90°, og strekker seg gjennom hull som er anordnet i kanaldelen 10, slik at stangen er fri til å bevege seg sidelengs mot og bort fra magneten, men blir holdt fast for bevegelse i lengderetningen med kanaldelen 10. Når armen 2 blir dreiet i forhold til basen 1, f.eks. mellom de stillinger som er illustrert i hele og brutte linjer på figur 1, glir stangen 22 langs magneten 20. Videre, på grunn av den betydelige kontaktflate mellom stangen og magneten og magnetkraften som genereres langs magneten og tvinger dem i kontakt, er det tilstrekkelig friksjon mellom stangen og magneten til å sikre at armen blir holdt fast i sin innstilte posisjon. Det skal også nevnes at friksjonsholdekraften ikke lider under slitasje fordi stangen er fri til å bevege seg og å holde kontakt under magnetkraften.

Lampens øvre arm 4 er av samme konstruksjon som den nedre arm, og videre detaljbeskrivelse er derfor unødvendig. Dreiepinnene 24, 25 som holder kanaldelene til koblingsdelen 3,

er plassert i et vertikalt plan og det samme er dreiepinnene 26, 27 som forbinder kanaldelene med koblingsdelen 5.

Den beskrevne stillbare lampen har den fordel at lampeholderen alltid vil bli holdt i den innstilte posisjon, selv etter betydelig bruk over en lang tid. I tillegg er den ut-seendemessig forbedret sammenlignet med tradisjonelle lamper som er utstyrt med motvekter og/eller fjærer. I sistnevnte forbindelse skal det bemerkes at den elektriske kabel kan gå gjennom de hule armene 2, 4 og koblingsdelene 3, 5 slik at de er skjult for øyet. For enkelhets skyld er kabelen

utelatt i figurene 2 og 3.

Modifikasjoner er selvsagt mulige uten å avvike fra oppfinnelsen og det brede konsept som ligger i støttearmene for lampen. Magneten 20 kunne for eksempel også være understøttet på kanaldelen 11 for bevegelse i sideretningen mot kanaldelen 10. Ved å lage kanaldelen 10 av et passende materiale, f.eks. et jernholdig metall, er behovet for stangen 22 eliminert siden magneten kunne komme i direkte kontakt med delen 10.

I tillegg kunne relativ sidebevegelse mellom kanaldelene 10

og 11 under dreiejustering av armene 2, 4 bli unngått om ønsket ved å anordne dreiepinnene for én kanaldel slik at de er beve-gelige, f.eks. i spor, i en retning på linje med dreiepinnene av den andre delen. For eksempel kunne pinnene 13 og 16 i den nedre arm 2 bli styrt i spor som er på linje med pinnene 12 og 15. I en slik modifisert konstruksjon ville delene 10 og 11 bli forbundet på en måte som bare tillater lineær forskyvning mellom dem.

Den stillbare lampen som er vist på figurene 4 til 6

er av generelt lignende konstruksjon som den første utførelse idet den omfatter en base 1, i dette tilfelle utformet som en blokk, en nedre arm 2 med én ende dreibart montert til basen og den andre enden dreibart montert til en koblingsdel 3, en øvre arm 4 dreibart montert med én ende til koblingsdelen 3 og den andre enden til en annen koblingsdel 5, og en lampeholder 6 som omfatter en skjerm og en sokkel festet til delen 5. Videre er de to armene 2, 4 av identisk konstruksjon, og hver omfatter et par langstrakte, parallelle deler 30, 31. Delen 30 er av ekstrudert plast eller metall, og omfatter et sentralt spor eller kanal 32, flankert på hver side av smalere spor 33. Endene av delen 30 er montert med hengsler til basen 1 og til koblingsdelen 3 ved dreiepinnene 35, 36. En langstrakt permanent magnet 38 er festet til den ekstruderte delen inne i kanalen 32 slik at den strekker seg over et område av delen 30 og stikker ut fra kanalen med kon-tinuerlige polflater. Den andre delen 31 består av en kanal av ferromagnetisk materiale med forbindelsestunger 39 festet på hver ende. Sideveggene av kanalen går inn i sporene 33

av delen 30 slik at bunnveggen av kanalen er i kontakt med polflåtene på magneten 38. Tungene 39 er forbundet med basen

1 og med koblingsdelen 3 ved dreiepinnene 40, 41. Dreiepunktene 35, 36, 40 og 41 er alle parallelle, slik at når armen 2 blir dreiet i forhold til basen 1, blir delene 30

og 31 forskjøvet i forhold til hverandre i lengderetningen. For å sikre at magneten og den ferromagnetiske kanal forblir 1 kontakt under denne forskyvningen, har tungene 39 spor (ikke vist) gjennom hvilke pinnene 40, 41 passerer og langs hvilke disse pinnene kan bevege seg. Magneten og den ferromagnetiske kanalen sikrer at delene blir holdt i sikker friksjonskontakt og med tilstrekkelig kraft til å holde armen 2 i sikker posisjon mellom justeringer av lampen.

Delene 30, 31 av armen 4 er forbundet ved dreiepinner

42 - 45 med koblingsdelene 3 og 5. Aksene for pinnene 42 - 45 er parallelle med aksene for pinnene 35, 36, 40 og 41 på armen 2 slik at armene 2 og 4 er justerbare i samme plan.

Lysarmaturen som er vist på figur 7 er forskjellig fra de tidligere beskrevne. Lampeholderen 60 blir båret av en støttearm 61 av en i det vesentlige teleskopisk konstruksjon. Armen består av en første del 62 som er bestemt for å festes på passende måte til en støttekonstruksjon, og en annen del 63 som består av en stang eller et rør av jernholdig metall. Lampeholderen 61 er festet til én ende av delen 63 som er

noe lengre enn den første delen 62. En kontinuerlig permanent magnet 64 er festet til delen 62 og strekker seg over en stor del av dennes lengde, slik at den har siderettede polstykker mot hvilke delen 63 blir holdt av magnetkreftene som oppstår mellom dem. Delen 63, og derfor lampeholderen 61, er justerbare i armens lengderetning, og delen blir holdt fast i den innstilte posisjon av magnet- og friksjonskrefter som oppstår mellom delen 63 og magneten 64. Om ønsket kan en styreinnret-ning såsom et rør eller lignende ligge rundt de to armdelene 62, 63 til å styre delen 63 for bevegelse i lengderetningen og for å hindre at den trekkes bort fra magneten 64. Delene 62, 63 kunne også bli utformet som kanaler med overlappende sidevegger, og med magneten liggende mellom dem.

Claims (12)

1. Stillbar lysarmatur omfattende en støtteenhet (1 - 5) som bærer en lampeholder (6, 60) og som omfatter en stillbar arm (2, 4; 61) som gjør det mulig å variere lampens posisjon i rommet i forhold til en struktur på hvilken lysarmaturen er montert, karakterisert ved at støtte-armene (2, 4; 61) omfatter to i hovedsak parallelle langstrakte deler (10, 11; 30, 31; 62, 63) anordnet for å bevege seg i forhold til hverandre i armens lengderetning under justering av armen, hvor én del (11; 30; 62) omfatter permanente magneter (20; 38; 64) plassert over en betydelig del av armens lengde, og den andre delen (10; 31; 63) omfatter en lngstrakt del (22; 31; 63) som tiltrekkes magnetisk av magneten for å bringe de to delene i friksjonskontakt for å holde støtte-armen i sin innstilte posisjon.

2. Lysarmatur ifølge krav 1, karakterisert ved at magnetanordningen omfatter en langstrakt permanent magnet (20; 38; 64).

3. Lysarmatur ifølge krav 2, karakterisert ved at magneten har kontinuer-lige polflater i lengderetningen.

4. Lysarmatur ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at delene (22; 32; 63) av de andre delene blir tvunget til direkte kontakt med magnetanordningen (20; 38; 64) av magnetkreftene som oppstår mellom dem.

5. Lysarmatur ifølge ett av kravene 1 til 4, karakterisert ved at delene (10, 11; 30,

31; 62, 63) omfatter kanaler som er plassert sammen med overlappende sidevegger, og at magnetanordningen ligger mellom kanalene.

6. Lysarmatur ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at støttearmen (61) er utstrekkbar i lengderetningen, idet armdelene (62, 63) glir i forhold til hverandre under innstilling av armlengden.

7. Lysarmatur ifølge ett av kravene 1 til 5, karakterisert ved at støttearmen (2, 4) er dreibart justerbar i forhold til en videre del (1, 3, 5) i støtteenheten, at de to delene (10, 11; 30, 31) er forbundet med den videre del (1, 3, 5) ved respektive dreiepunkter (12,

13, 15, 16, 24 - 27; 35, 36, 40, 41, 42 - 45) med adskilte, parallelle akser.

8. Lysarmatur ifølge krav 7, karakterisert ved at dreiepunktene er anordnet slik at delene (30, 31) beveger seg bare i lengderetningen i forhold til hverandre under dreieinnstilling av armen.

9. Lysarmatur ifølge krav 7, karakterisert ved at den nevnte del (22) av den andre delen (10) er understøttet på denne for sideveis bevegelse i forhold til den i retning mot og bort fra magnetanordningen (20) og/eller magnetanordningen er understøttet på den nevnte delen for sideveis bevegelse i retning mot og bort fra den nevnte del som er tiltrukket av magnetanordningen.

10. Lysarmatur ifølge ett av kravene 1 til 8, karakterisert ved at den nevnte andre del (31, 63) er laget av ferromagnetisk materiale og blir magnetisk tiltrukket til kontakt med magnetanordningen.

11. Lysarmatur ifølge krav 7, 8 eller 9, karakterisert ved at støtteenheten omfatter en første og en annen støttearm (2, 4) av i det vesentlige identisk konstruksjon, hvor den første arm (2) har én ende forbundet ved dreiepunkter (12, 13; 35, 40) med en base (1) og den andre enden forbundet ved dreiepunkter (15, 16; 36, 41) med en første koblingsdel (3), og hvor den andre armen (4) har én ende forbundet ved dreiepunkter (24, 25; 42, 44) med den første koblingsenhet (3) og den andre enden forbundet ved dreiepunkter (26, 27; 43, 45) med en annen koblingsdel (5), hvor lampeholderen (6) blir båret av den andre koblingsdelen .

12. Lysarmatur ifølge krav 11, karakterisert ved at dreiepunktene ved de motsatte ender av hver arm (2, 4) ligger i parallelle plan, og at dreieplanene for den første armen er i rett vinkel med dreieplanene for den andre armen.