NO854739L - Fluidumtrykk-desarmerbar borehull-innretning. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører utstyr for bruk nede i borehull, såsom olje- og/eller gassbrønner.

Eksplosive innretninger nede i et brønnhull aktiveres vanlig-vis ved"hjelp av tiltak utført fra overflaten. Slike tiltak innbéfatter eksempelvis nedslipping av en detoneringsstang i borehullet, for anslag mot et avfyringshode, overføring av et elektrisk signal til et vaierbetjent eksplosiv nede i hullet, trykksetting fra overflaten, for derved å aktivere en eksplosiv innretning, og manipulering av en rørstreng eller en verktøystreng fra overflaten. Fordi slike tiltak må gjennom-føres på et sted som er fjerntliggende relativt det sted nede i det med fluidum fyllte borehull, hvor eksplosivene befinner seg, kan man ikke være absolutt sikker på at eksplosivene er aktivert, selv om man har truffet de dertil egnede tiltak.

Det foreligger derfor et behov for å sikre seg at den eksplosive innretning er desarmert før den trekkes opp fra borehullet og kommer opp til overflaten.

I samsvar med et aspekt av oppfinnelsen er det derfor tilveiebragt en anordning for aktivering av en eksplosiv innretning nede i et borehull. Anordningen innbefatter midler for aktivering av den eksplosive innretning i samsvar med en stimulanse, og midler for desarmering av aktiveringsmidlene i samsvar med utøvelsen av et fluidumtrykk derpå.

I samsvar med et annet aspekt av oppfinnelsen tilveiebringes det en fremgangsmåte for desarmering av en perforeringskanon nede i et brønnhull, hvilken perforeringskanon har en på trykk reagerende desarmeringsinnretning. Fremgangsmåten innbefatter følgende trekk: utøvelse av øket fluidumtrykk på desarmerings-innretningen over et bestemt nivå, og aktivering av desarmer-ingsinnretningen i samsvar med det økede fluidumtrykk.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. IA og IB viser snitt gjennom et trykkbetjent perforer ingskanon-avfyringshode med desarmeringsplugg, fig. 1C viser desarmeringspluggen og

fig. 2 viser et skjematisk riss av et borehull, hvor rørtransporterte perforeringskanoner er plassert for perforering av foringen i en bestemt dybde, og hvor det benyttes et avfyringshode som vist i fig. 1.

I fig. 1 er det vist et fluidumtrykk-betjent avfyringshode for pérforeringskanoner som benyttes i olje- og/eller gassbrønner. I fig. IA er det vist en i hovedsaken sylindrisk desarmeringsstubb 12 som er forsynt med en gjengetapp 14 i en første ende av avfyringshodet 10. Med denne gjengetapp kan avfyringshodet skrus sammen med et annet verktøy eller settes inn i en rør-streng. Stubbens 12 andre ende har gjenger og er skrudd sammen med et rørelement 15. En O-ring 18 gir fluidumtetning mellom stubben 12 og rørelementet 15. To settskruer 20 sikrer forbindelsen mellom stubben 12 og rørelementet 15.

I rørelementets 15 andre ende er det skrudd sammen med en stempelkammer-stubb 22. I denne gjengeforbindelsen er det lagt inn en O-ring 24, og forbindelsen sikres med et par settskruer 26. En mellomstubb 23 er skrudd på stubben 22. Også i denne forbindelsen er det lagt inn en tettende O-ring 25, og forhind-re ls e n .e r sikret med et _par . s e 11 s_k rue r .27. Som vist i fig. lb er stubben 23 skrudd inn i et rørformet hus 2.8. Også her er

."■.det lagt inn en tettende O-ring 30, og forbindelsen sikres med lito settskruer 32. Husets 28 andre ende er iorsynt med en . .gjengemuffe 36, beregnet .for fluidumtett forbindelse med husetVt.il en perf oreringskanon.. -.l^.;—.. .'Som vist i fig. IA er et desarmeringsstempel 40 glidbart an. ; ordnet inne i desarmerings-stubben 12. Desarmeringsstempelet er fluidumtett avtettet mot innerveggen i stubben 12 ved hjelp av en O-ring 42. I stempelet ■ 40 er det utformet fire tverr-porter 44 som i utgangsstillingen flukter med tilsvarende port-,er .46 i desarmeringsstubben 12. Desarmeringsstempelet 40 har len gjennomgående sentral aksial boring 48 som står i forbindelse med portene 44, slik at yttersiden av desarmeringsstubben 12 og avfyringshodet 10 har fluidumtrykkforbindelse med innerrommet i desarmeringsstubben 12 og derved også, til å begynne med, med innerrommet i verktøyet eller rørseksjonen som er koplet til avfyringshodet 10 ved tappenden 14. Flere skjærpinner 50 holder desarmeringsstempelet 40 fast i aksialret-ningen relativt desarmeringsstubben 12.

I fig. 1C er det vist en desarmeringsplugg 54. Denne er utformet med et nedre, i hovedsaken sylindrisk parti 56 beregnet for plassering i boringen 48 i stempelet 40. Tetning tilveiebringes ved hjelp av en mansjett-tetning 58 som er plassert på det nedre avsnitt 56. Desarmeringspluggen 54 er også forsynt med en oppfiskingshals 60 som muliggjør en opptaging av pluggen 54, om så ønskes.

På utsiden av rørelementet 15 og desarmeringsstubben 12 er det glidbart montert en desarmeringshylse 64. Desarmeringsstubben 12 er forsynt med fire aksielle spor 66 (bare to er vist i fig. IA) som går gjennom stubbveggen i området ved desarmeringshyls-ens 64 hosliggende ende. Fire skruer 70 (bare to er vist i fig. IA) er skrudd inn i desarmeringsstempelet 40 og går radielt

ut gjennom sporene 66 og inn i fire sirkulære boringer i desarmeringshylsen 64. En glidebevegelse av stempelet 40 innover i fra tappenden 14 vil således bevirke at hylsen 64 glir over stubben 12 og rørelementet 15, med begrensning av den aksiale glidebevegelse som bestemt av sporlengden. En skulder 72 i mel-,lomstubben 23 tjener til å hindre en ytterligere aksialbeveg-• else av hylsen 64 med avskjæring av skruene 70, hvorved man eventuelt ville miste kontrollen over hylsen 64.

I fig. IB er vist hvordan en detonerings-initiator 80 er plassert inne i en sentral boring i et holdeelement 82. Dette holdeelement er plassert inne i huset 28 ved husets muffeende 36, slik at når en perforeringskanon skrus inn i muffen vil dens ende få anlegg mot initiatoren 80 og holdedelen 82, hvorved disse komponenters bevegelse ut av huset 28 hindres. Mellom holdedelen 82 og innerveggen i huset 28 er det lagt inn to 0-ringer 84 .

Detonerings-initiatoren 80 er en slagdetonator som vil gi

en detoneringseffekt til perforeringskanonen når initiatoren treffes av en tennbolt 86. Mellom initiatoren 80 og innerveggen i holdedelen 82 er det lagt inn flere O-ringer 90. Initiatoren 80 kan eksempelvis benytte en perkusjonsfenghette som vist og

beskrevet i US-patentsøknad 587,344 av 8.3.1984. En egnet feng-hetteblanding kan innbefatte 41 vekt-% titan og 59 vekt-% kalimperklorat som er komprimert til en tetthet på fra 2,3

til 2,5 gm/cc under utnyttelse av et komprimeringstrykk på

fra 1050 til 3500 kg/cm3 .

Tennbolten 86 bæres av et plungerstempel 94 som er glidbart anordnet i en sentral boring i et plungerhus 96 som ligger an

mot holdedelen 82. Plungerstempelets 94 ytterflate er avtettet mot boringen i huset 96 med et^par-O-ringer 98. Plungerhuset

96 holdes mellom holdedelen 82 og en skulder 100 i huset 28, slik at"plungerhuset ikke kan bevege seg i forhold til huset 28. En ringformet støtdemper 101 er lagt inn mellom holdedelen 82 og plungerhuset 96 og tjener til å.hindre skader på plungerstempelet 94 ved avfyringen. Huset 96 er~avtettet mot huset 28 ved hjelp av to O-ringér 102. Plungerhuset 96 har et avsnitt 106bmed redusert:diameter og her ér'det r tatt ut fire radielle sirkulære boringer ,(bare to.-er\vist- i -fig. IB) hvor det er

■ 'plassert en respektiv stålkule 108. Hver slik stålkule ligger rålet halvsirkulært omkretsspor i plungerstempelet 94 og holdes på,plass av en begerformet kulefrigjøringsdel 110 som er plass v. ert over plungerhusets 96 avsmalnede parti 106 og er løsbart festet til dette ved hjelp av flere skjærpinner 112. Skjærpinnene 112 holdes på plass ved hjelp av en i hovedsaken sylindrisk 'pinneholder 114 som er skrudd på kulefrigjøringsdelen 110 og hindrer skjærpinnene 112 i å gli ut.

Kulefrigjøringsdelen 110 er skrudd sammen med en stang 120. Stangen 120 går fra frigjøringsdelen 110 og aksialt gjennom huset 28, mellomstubben 23 og stempelkammer-stubben 22 (fig. IA). Et første stempel 122 er skrudd sammen med stangen 120 og er plassert i en sentral boring i stempelkammer-stubben 22. Stempelet 122 er fluidumavtettet mot den sentrale boring i stubben 22 ved hjelp av to O-ringer 130.

Stempelet 122 er utformet med en første, relativ stor boring 123 som går fra stempelendene 124 i retning mot avfyringshodet 10 muffeende 36 og avsluttes mot en ringskulder 125 inne i stempelet 122. En andre, med mindre diameter utført boring 126 går fra ringskulderen 125 og videre inn i stempelet 122. Denne andre boring 126 ender i en innervegg 127 i stempelet 122. Fra denne innervegg eller bunn 127 går det flere fluidumpassasjer 128 ut til stempelenden, idet de altså munner i stempelendef laten 129.......

Et andre stempel 132 er utformet med et første avsnitt 133 som går delvist inn i boringen 126 i stempelet 122, med glidepas-ning i boringen 126. Mellom stempelavsnittet 133 og boringen 126 er det lagt inn en O-ring 134. Stempelpartiet 133 strekker seg ut fra boringen 12 6 i retning mot avfyringshodets tappende 14 og går over i et andre stempelavsnitt 135, som har større diameter og er glideinnpasset i boringen 123 i stempelet 122. Også her er det lagt inn en O-ring 136. Mellom stempelavsnitt-ets 133 ytterflate og veggen i boringen 123 i stempelet 122 er det dannet et ringformet luftkammer 13 7.

En skjærpinnering 138 ligger an mot skulderen 125 og er løs-bart fastgjort til stempelet 132 ved hjelp av flere skjærpinner 139. Skjærpinnene 139 og skjærpinneringen 138 holder således stempelet 132 igjen mot en bevegelse innover i stempelet 122, helt til det utøves en stor nok innskyningskra.ft til å skjære av pinnene 139. En skiveformet stempelstopper 140 ligger an mot boringsbunnen 127 i stempelet 122 og er forsynt med flere fluidumpassasjer som siker fluidumforbindelsen mellom boringen 126 og passajene 128. Stempelstopperen 140 tjener til å dempe støtet mellom stempelavsnittet 133 og stempelborings-bunnen 127.

I stempelets 132 avsnitt 135 er det tatt ut en radiell port

141 som har fluidumforbindelse med volumrommet 177 inne i rør-elementet 15. En langsgående port 142 har fluidumforbindelse med porten 141 og går gjennom stempelet 132. Denne port 142

har fluidumforbindelse med det volumrom som ligger mellom stempelavsnittet 133, boringen 126 i stempelet 122 og stopperen 140. Når således stempelet 132 er holdt i den stilling som er vist i fig. IA, vil det være fluidumforbindelse mellom volum-rommene 177 og yttersiden av stempelet 122 på den ene side og fluidumvolumet ved stempelsiden 129 på den andre siden. Dette volumrom er fyllt med et rent fluidum, såsom olje eller disel-olje, slik at de trange passasjene gjennom stopperen 140 og passasjene 128 i stempelet 122 ikke tilstoppes av partikler som forefinnes i brønnfluidet på utsiden av avfyringshodet 10.

Det er lagt inn to O-ringer 146 i stempelet 132. Disse O-ringer tetter mellom porten 141 og volumrommet .177^i .rørelementet 15 når stempelet 132 er skjøvet helt inn i.stempelets 122.

Inne i rørelementet 15 er det anordnet et løst stempel 170. Dette er glidbart:inne i rørelementet 15 og er avtettet mot rør-elementets.innervegg ved hjelp av to O-ringer.172..Dette løse stempel. 170 avgrenser således en del av volumet inne i rørele-mentet 15 >-..mot ^tappenden 14.. Stempelet 170 påvirkes av brønn-- fluidum som kommer inn gjennom portene 4 6 og portene 44. Rom-met på denne siden av stempelet 170 står også i forbindelse med /det.indre..løp. i-røret eller et verktøy som-er skrudd på tappenden.14, idet porten eller boringen 48 gir slik forbindelse gjennom,stempelet 40. I det frie stempel 170 er det uttatt .flere porter 173 som er lukket av en brytbar membran 174. Bruk av membranen 174 hindrer en oppbygging av et trykkdifferensial mellom volumrommet 177 og utsiden av avfyringshodet 10. , Volumet mellom stempelet 170 og desarmeringsstubben 12 er beteg-net med 175.

Nok et, fritt-stempel 176 er anordnet på den andre siden av stemplet 122 og gir glidetetning mot innerveggen i mellomstubben 23 ved hjelp av to O-ringer 178. Mot stangen 120 er dette frie stempel 176 avtettet ved hjelp av to O-ringer 180. Stempelet 176 avgrenser et kammer 181 som er fyllt med nitrogen gjennom en enveis ventil 182 (fig. IB). I enden av mellomstubben 23 er det som vist uttatt en aksial boring med mindre diameter, og her dannes det fludiumtetning mot stangen 120 ved hjelp av to O-ringer 186 (fig. IB).

Ved denne enden av mellomstubben 23 er det i huset 28 uttatt fire radielle porter 190 (bare to er vist i fig. IB). Gjennom disse radielle porter kan fluidumtrykket på utsiden av avfyringshodet 20 forplante seg inn i kammeret som.dannes mellom 0-ringene 186 og nok et fritt stempel 192 som er forsynt med O-ringer 194 og 196 som tetter henholdsvis mot innerveggen i huset 28 og stangen 120. Volumrommet 200, som begrenses av innerveggen i huset 28, stangen 120, det frie stempel 192 og holdedelen 96, er fyllt med et rent fluidum, eksempelvis olje eller dieselolje. Stempelet 192 er forsynt med flere porter som er lukket med en membran 193. Som membranen 174 i stempelet 170 tjener membranen 193 til å hindre en oppbygging av et trykkdifferensiale mellom volumet 200 og utsiden av avfyringshodet 10. En bruddskiveholder 201 innbefatter en gjennomgående port som holdes lukket av en brytbar skive 202 som er skrudd inn i ytterveggen i huset 28. Skiven 202 utsettes for trykket i volumet 200 på innsiden og utsettes for borehulltrykket på utsiden. Skiven 202 er valgt slik at den vil briste spontant når trykkdifferensialet overskrider 35 kg/cm2 . Det dannes her således en anordning for avlasting av trykket i volumet 200 når avfyringshodet 10 trekkes opp fra borehullet.

Et mulig nede i hullet arrangement hvor man benytter avfyringshodet i fig. 1 er vist i fig. 2, som viser et avsnitt av et borehull forsynt med en foring 210. en rørstreng 214 er ved sin nedre ende sammenkoplet med tappenden 14 til avfyringshodets desarmeringsstubb 12. Avfyringshodets muffeende 36 er skrudd sammen med en streng av perforeringskanoner 218 som er plassert i et foringsavsnitt 220 som man ønsker å perforere ve3d hjelp av kanonene 218. Nederst er det montert en detekter-ingsanordning 222. Hensikten med denne er at den skal sende et signal opp gjennom rørstrengen 214 til brønnhodet etter en viss tidsforsinkelse som tilveiebringes av et forbrennings-tid-forsinkelseselement som er inkorporert i detekteringsinnretningen 222. Detekteringsinnretningen 222 kan f.eks. være av en type som er vist og beskrevet i US-patentsøknad 505,911 av 20.6.1983.

Så snart kanonene 218 er plassert i det ønskede avsnitt 220 settes en pakning 226 over avfyringshodet 10, hvorved man iso-lerer foringsringrommet under pakningen mot ringrommet over pakningen. I det i fig. 2 viste arrangement aktiveres afyr- ingshodet 10 for avfyring av perforeringskanonene 218 ved hjelp av en totrinns-prosedyre, idet først rørtrykket som virker gjennom porten 48 i desarmeringsstempelet 12, økes over en første bestemt verdi over det hydrostatiske trykk, for således å armere avfyringshodet 10, hvoretter avfyringshodet. bringes -til -avfyring ved at trykket i rørstrengen senkes til-ét^åndré-trykknivå;1Rørledningstrykket tilføres gjennom porten eller boringen 48 som går gjennom tappenden 14. Trykket i volumet 175 økes tilsvarende. Dette trykk overføres

i hovedsaken fullt ut via stempelet 170 til fluidet i -volumet 177 på den andre siden av stempelet, trykket kan forplante seg fra volumet 177 gjennom portene 141, 142 og 122 mot det

frie stempel 176, og nitrogengassen i volumet 181 vil derfor være i likevekt med trykket i volumene 177 og 175.

Når trykket i volumet 177 øker, vil kraften som virker på stempelet 132 øke, helt til skjærpinnene 139 avskjæres, hvoretter stempelet 132 glir inn i stempelet 122, til anslag mot stempelstopperen 140. O-ringene 146 gir fluidumtetning mellom stempelavsnittet 135 og stempelboringen 123 og stenger av porten 141 mot volumet 177. Det følger herav at fluidumtrykket i nitrogenkammeret 181, såvel som det fluidumtrykk som virker mot bunnen 129 i boringen i stempelet 122, vil være avstengt. Det er ikke nødvendig å kjenne det hydrostatiske trykk helt eksakt når man på denne måten benytter rørled-ningstrykket for armering av avfyringshodet 10, fordi det bare kreves at man øker rørledningstrykket tilstrekkelig til at man er relativ sikker på at skjærpinnene 139 er av-skårne. Dersom avfyringshodet av en eller annen grunn ikke armeres på denne måten, kan man gjenta prosedyren relativt lett og raskt. Den kraft hvormed stempelet 132 slår an mot bunnen 127 vil i stor grad absorberes av stempelstopperen 140. Derved hindres skader på utstyret og man hiunder også en for tidlig avfyring av avfyringshodet 10 fordi støtbe- - lastningen på skjærpinnene 112 reduseres ved at stempelet 132 slår mot stopperen 140.

Av fig. IB ser man at trykket i det nedre ringrom kan forplante seg inn i huset 28 gjennom portene 190 og således virke på fluidet i volumet 200 via det frie stempel 192. Fluidumtrykket i volumet 200 vil virke mot overflaten til plungerstempelet 94. Plungerstempelet hindres i å bevege seg, med tilhørende bevegelse av tennbolten 86, så lenge kulen 108 holdes på plass i sperrestillingen. Når rørledningtrykket reduseres etter trykk-økningen, som tjente til å armere avfyringshodet som beskrevet foran, vil den kraft som virker på stempelet 122 og som tilveiebringes av trykket som virker mot bunnen 129 og det reduserte trykk på den andre siden av stempelet 122, koples til frigjør-ingsdelen 110 gjennom stangen 120. Når denne kraft blir stor nok vil skjærpinnene 112 svikte og stempelet 122 vil da drives i retning mot tappenden 14 og trekke med seg kulefrigjørings-delen 110 slik at kulene 108 frigjøres og plungerstempelet 94 blir fritt. Tennbolten 86 vil da drives inn i initiatoren 80 under påvirkning av det hydrostatiske trykk som virker på plungerstempelet 94. Initiatoren 80 gir en detoneringseffekt som utnyttes for avfyring av kanonene 218.

Avfyringshodet 10 kan utføres for armering og avfyring under utnyttelse av et bredt fluidumtrykk-verdiområde som bestemmes fra gang til gang, idet man helt enkelt velger egnede skjærpinner 112 og 139. Det er således mulig å tilveiebringe et avfyringshode, eller en annen eksplosjonsinitiator, som kan avfyres enten ved, over eller under det hydrostatiske trykk. Avfyringshodet i foreliggende utførelseseksempel er særlig egnet i de tilfeller hvor det er ønskelig å perforere foringen i et borehull med en underbalansert tilstand, og krever bare en regulering av rørledningstrykket for utførelse av avfyrings-sekvensen.

Ved en eksempelvis gjennomføring av fremgangsmåten blir kanonene 218 og avfyringshodet 10 kjørt ned i brønnen ved hjelp av rørstrengen 214. Før pakningen 226 settes pumpes et lett fluidum ned gjennom rørstrengen for derved å sirkulere bore- slam ut av rørstrengen 214 gjennom portene 46 i desarmerings-stubben 12. Dersom det dermed oppnås en tilstrekkelig under-balanse, så settes pakningen 226. Dersom det er nødvendig å redusere trykket i avsnittet 220 til en enda lavere verdi på perforeringstidspunktet, så kan fluidet i rørstrengen 214 sir-kuleres ut ved at man pumper nitrogen ned gjennom rørstrengen og så setter pakningen 226, eller ved at man setter pakningen og så trekker ut en ønsket mengde fluidum fra rørstrengen 214. Hvis det da foreligger en full søyle med lett fluidum i rør-strengen 214 så kan pumpetrykket økes, slik at trykket i porten 48 økes tilstrekkelig til armering av avfyringshodet. Foreligger det ikke en full fluidumsøyle i rørstrengen 214 så kan nitrogen pumpes ned på toppen av en delsøyle for derved å opp-nå det nødvendige armeringstrykk. Deretter reduseres enten pumpetrykket eller nitrogen slippes av, helt til det forutbe-stemte avfyringstrykk er nådd, hvoretter kanonene 218 avfyres ved hjelp av avfyringshodet 10.

Når man ønsker å desarmere avfyringshodet 10 kan dette primært skje ved hjelp av desarmeringsmidler som reagerer på en øking av trykket som virker på desarmeringsstempelet 40, f.eks. til-ført gjennom rørstrengen, hvorved stempelet 40 tvinges til å forskyve seg og således effektivt hindrer en etterfølgende aktivering av avfyringshodet. Under henvisning til fig. IA vil en desarmeringssekvens for utførelsen i fig. 1 innbefatte at man først slipper desarmeringspluggen 54 (fig. 1C) ned gjennom rørstrengen og til anlegg i porten eller boringen 48 i desarmeringsstempelet 40. Mansjetten 58 på desarmeringspluggen 54 vil tette mot veggen i porten 48, slik at rørstrengtrykket kan økes slik at det tilveiebringes et trykkdifferensiale over desarmeringsstempelet 40. Når dette trykkdifferensiale når en bestemt verdi vil skjærpinnene 50, som holder desarmeringsstempelet stille i forhold til desarmeringsstubben 12, brytes og stempelet 40 vil da bevege seg innover i retning fra tappenden 14. Fordi desarmeringshylsen 64 er koplet til stempelet ved hjelp av skruene 70 vil også desarmeringshylsen bevege seg nedover, dvs. i retning fra tappenden 14.

I desarmeringshylsen 64 er det uttatt åtte porter 230 (bare to er vist i fig. IA). I mellomstubben 23 er det tatt ut fire porter 232 som gir forbindelse fra utsiden og inn til det flu-idumvolum som befinner seg på den siden av stempelet 122 som vender fra tappenden 14. Så lenge desarmeringshylsen 64 er i den_,i.fig. IA viste stilling vil portene 232 være stengt ved hjelp av de to 6-ringer 234,_en på hver side av raden av porter 232, hvilke O-ringer tetter mellom stubben 23 og hylsen 64. Når imidlertid hylsen 64 er beveget langt nok i retning fra tappenden 14 som følge av - stempelets 40 bevegelse vil portene 230^.i jiyIsen 64 komme til flukt med portene 232 i stubben .23. Da vil fluidvolumet.på den siden av stempelet 122 som vender fra tappenden 14 få forbindelse med fluidumtrykket som hersker på utsiden av avfyringshodet 10. Samtidig holdes fluidumtrykket i volumet 175 i forbindelse med trykket på utsiden av avfyringshodet 10, gjennom portene 44 i stempelet 40 og sporene

76 i desarmeringsstubben 12. Som nevnt foran vil utlignings-stempelet 170 holde trykket i volumet 177 likt trykket i volumet 175. Trykket over stempelet 122 utlignes derfor, slik at

dersom avfyringshodet ikke ennå er avfyrt vil det nå ikke lenger kunne avfyres. Når stempelet 40 beveger seg under påvirkningen av trykket for desarmering av avfyringshodet, vil O-ringen 42 på stempelet 40 gå forbi portene 46. Dermed tilveiebringes det en forbindelse mellom utsiden av avfyringshodet 10 og løpet i rørstrengen. Når dette skjer vil det således skje et trykkfall i rørstrengen. Dette trykkfall kan man registrere ved overflaten. Det er således mulig positivt å kunne fastslå hvorvidt avfyringshodet 10 er desarmert. Dette er særlig fordelaktig eksempelvis ved borestangprøver, hvor det er vanlig praksis å trekke verktøystrengen opp fra brønn-en etter at arbeidet er ferdig, fordi perforeringskanonene kan bringes opp til overflaten med visshet om at avfyringshodet er desarmert.

De her benyttede termer og uttrykk er ikke ment å skulle være uttømmende eller innsnevrende.

Claims (10)

1. Anordning for aktivering av en eksplosiv innretning nede i et borehull, karakterisert ved at den innbefatter midler for aktivering av den eksplosive innretning i samsvar med en stimulans, og midler for desarmering av aktiveringsmidlene i samsvar med utøvelsen av et fluidumtrykk derpå .

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at aktiveringsmidlene innbefatter en avfyringsinnretning for en perforeringskanon.

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert v e d at aktiveringsmidlene er i form av på et fluidumtrykk reagerende avfyringsmidler.

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert v e d at desarmeringsmidlene innbefatter et stempel med en van-ligvis åpen port som går gjennom stempelet, idet desarmeringsmidlene er inoperative så lenge porten er åpen, og en tetnings-innretning beregnet for lukking av porten slik at desarmeringsmidlene holdes operative, idet porten virker til å slippe inn et aktiverende fluidumtrykk på aktiveringsmidlene når porten er åpen og virker til å hindre utøvelsen av et aktiverings-fluidumtrykk på aktiveringsmidlene når porten er lukket med tetningsinnretningen.

5. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at de på trykk reagerende avfyringsmidler innbefatter et første stempel som reagerer på et kraftdifferensiale over stempelet som tilveiebragt av fluidumtrykk for aktivering av avfyringsmidlene, og at desarmeringsmidlene innbefatter midler som reagerer på et kraftdifferensial derover som tilveiebragt av fluidumtrykk for utligning av kraften over det første stempel.

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at desarmeringsmidlene innbefatter et_andre stempel som virker til å åpne en fluidumtrykkport i anordningen for således, å eksponere i det minste en del av det første stempel for et utlignende fluidumtrykk.

7. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at desarmeringsmidlene innbefatter et første stempel som virker til å skifte stilling i samsvar med utøvelsen av et fluidumtrykk derpå, hvilket første stempel er mekanisk koplet med aktiveringsmidlene for å holde dem inoperative når det første stempel forskyves i samsvar med fluidumtrykket.

8. Anordning ifølge krav 7, kara kt e^r.i s e r t ved at aktiveringsmidlene innbefatter et andre stempel som reagerer på fluidumtrykk for aktivering av den eksplosive innretning, og ved at det første stempel virker til å forskyve et element i aktiveringsmidlene når det første stempel for-skyver seg i samsvar med fluidumtrykk-påvirkningen, slik at elementet åpner en fluidumtrykkport i aktiveringsmidlene for derved å eksponere i det minste en del av det andre stempel for et utlignende fluidumtrykk.

9. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved midler for tilveiebringelse av et signal som kan detek-teres ved overflaten i samsvar med aktiveringen av desarmeringsmidlene.

10. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at desarmeringsmidlene reagerer på en trykkøkning som virker på i det minste en del derav , for desarmering av aktiveringsmidlene.