NO852422L - Tyveriforhindrende tenningssystem, og dertil egnet sole-noide-anordning - Google Patents

Description

Tyveriforhindrende tenningssystem, og dertil egnet solenoide-anordning.

Den foreliggende oppfinnelses bakgrunn skal omtales i to deler .

Oppfinnelsen angår tenningssystemer, og mer spesielt en solenoide-anordning med innebygde tyveriforhindrende tenningskretser til bruk i et kjøretøy eller lignende.

Uautorisert lån og tyveri av biler eller andre motorkjøre-tøyer har medført vesentlige økonomiske tap for kjøretøy-enes eiere. Selv om det er frembrakt tyveriforhindrende anordninger, har både profesjonelle og amatører blitt meget dyktige når det gjelder å overvinne slike anordninger, og til å "tyvkople" kjøretøyet for å kunne stjele det.

I vanlige kjøretøyer er to av anordningene som trenger elektrisk energi for å virke startsolenoiden og fordeleren. Elektrisk energi som tilføres til startsolenoidens vikling påvirker solenoidestiften til å lukke kretsen fra batteriet til startmotoren, mens solenoidestiften samtidig bevirker en koplingsarm til å tvinge et tannhjul til inngrep med svinghjulet for derved å dreie motoren mekanisk, og sette igang tenningen. Deretter påvirker elektrisk energi, som tilføres fordeleren, tenningsrekkefølgen for tennpluggene og gjør motoren i stand til å fortsette å gå. En tyv omgår tenningsbryteren til en av disse anordningene for å tyvkople kjøretøyet, og med motoren igang kan kjøretøyet f j ernes.

Det er gjort forsøk på å sikre kjøretøyet ved å tilveiebringe panserlåser som er tilgjengelige bare fra innsiden av bilen, og ytterligere anstrengelser er gjort for å sikre bilens indre ved å utforme vindusåpningene spesielt for å beskytte mot gjennomføring av tråder for å åpne dørlåsen. Allikevel har en person som går inn for å ta en bil vanligvis små problemer med å oppnå adgang til bilkupeén. Med én gang slik adgang er oppnådd, kan panserlåsens åpnemekanisme påvirkes for å få adgang til motorrommet, hvor tyvkopling kan foretas.

Det er gjort forsøk på å tilveiebringe forsterket isolasjon på visse elektriske ledere inne i motorrommet for å forhindre tyvkopling, men slike anordninger har ikke vært spesielt vellykkede.

Elektroniske tenningskretser for sikkerhetsformål er også blitt frembragt. Slike kretser er f.eks. vist og beskrevet i US patentene 2.295.178, 2.620.387, 3.524.989, 3.543.040, 3.619.633, 3.675.444, 3.784.839, 3.829.828, 3.956.732 og 3.973.641.

I disse tidligere kjente anordningene er ledninger eller komponenter utstyrt med forsterket isolasjon eller omhyll-ninger. I andre kretser er det tilveiebragt ekstra ledninger til bilkupeén i samband med installeringen. P.g.a. ledningene, omhyllningene eller de ekstra ledningene, vil en tyv eller tyvlåner enkelt legge merke til at anordningen er installert, hvilket muligens gjør personen i stand til å desarmere eller fjerne slike anordninger.

Tenningsledningene på biler av nyere årgang er strukket ned gjennom rattstammen, hvilket vanligvis gjør dem utilgjenge-lige for enkle endringer. Dessuten, når tenningsbryteren er montert på rattstammen, kan bryterne og låsmontasjene meget raskt ødelegges og fjernes et par tenger.

I US patent 4.209.709, som holdes av Arnold L. Betton, opp-finneren i foreliggende søknad, er det vist og beskrevet et elektronisk tenningssystem hvor elektroniske kretser befinner seg i et ekstra metallhus som er utformet for å omgi

både solenoiden og kjøretøyets startmotor. Den elektriske forbindelsen mellom kretsene og solenoiden oppnås innenfor beskyttelsen som utgjøres av det ekstra huset, med én eneste ledning som går fra huset til et punkt i de elek-

triske kretsene for avføling av nærvær av spenning fra vekselstrømsgeneratoren.

Systemet sørger for at kretsen har en forutbestemt kode innkodet i seg, med en rekkefølge av korte aktiveringer av tenningsbryteren til startstillingen med mellomliggende pauser som tilveiebringer et pulstog som avføles av kretsen som en kodet sifferrekke, hvor hver rekke representerer et tall. Dersom sifrene som frembringes av pulstoget tilsvarer den innkodede informasjonen, settes kretsen i stand til å forsyne solenoidens spole med energi. Imidlertid varierer utformingen av solenoiden og startmotoren hos de forskjellige bilfabrikantene. I noen tilfeller varierer også utformingen for samme bilmodell fra år til år. Det er således nødvendig å fabrikere et uforholdsmessig stort antall forskjellige hus, hvilket forhindrer full kommersiell utnytt-else av systemet.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et nytt og forbedret elektronisk tenningssystem til forhindrelse av tyveri.

Det er et annet formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en ny og forbedret solenoide-anordning til bruk i et elektronisk tenningssystem til forhindrelse av tyveri.

Et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en ny og forbedret elektronisk krets som innelukkes i et solenoide-hus med anordninger for å forhindre aktivering av solenoiden når en forutbestemt kode fra kjøretøyets tenningsbryter ikke innløper.

Et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et nytt og forbedret elektronisk tenningssystem for et motorkjøretøy, hvor systemet har kretsanord-ninger som trekker minimal tomgangsstrøm.

Enda et formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en ny og forbedret krets for deteksjon av at motoren går ved å avføle vekselstrømskomponenten til batterispenningen.

De ovennevnte og andre formål ved oppfinnelsen oppnås ved å tilveiebringe en solenoide med et boks-formet metallhus som inneholder minst en spole i seg, idet spolen har skiveformede tetningsdeler på sine motstående ender, hvor én av de nevnte tetningsdelene er utformet for at en mikrokrets kan festes til den, hvilken mikrokrets har forbindelser med én eller flere viklinger på spolen, med behandlingsanordninger i mikrokretsen som er tilpasset til å motta et sekvensielt pulstog som er forårsaket av kortvarige aktiveringer av tenningsbryteren med kodeanordninger i kretsen som sammenlignes med de mottatte pulsene, og ved sammenfall forårsaker energitilførsel til solenoiden for å starte kjøretøyets motor.

For å oppnå deteksjon av at motoren går er det tilveiebragt en spesiell krets som overvåker batterispenningens veksel-strømskomponent, som forårsakes av spenningspulsene som opptrer når tennpluggene avfyres. Signalet som angir at motoren går brukes av kretsene i solenoiden som en betingelse for å stille systemet.

Andre formål, trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av beskrivelsen når den sees i sammenheng med tegningene, hvor de samme referansetallene henviser til de samme ele-mentene i forskjellige figurer. Figur 1 er en skjematisk tegning av antityveri-tenningssystemet i samsvar med oppfinnelsen. Figur 2 er et mer detaljert skjematisk riss av tenningssystemet som er vist i figur 1. Figur 3 er et tverrsnitt fra siden av solenoide-anordningen i samsvar med oppfinnelsen. Figur 4 er et planriss av den øvre tetningsmontasjen for solenoide-anordningen på figur 3, sett hovedsakelig langs linjen 4-4. Figur 5 er et modifisert skjema for kretsene i figur 2. Figur 6 er et skjema over en krets som kan benyttes i sys-temene vist på figurene 2 og 5, når det gjelder avføling av om motoren går. Figur 7 er et logikkskjema som viser en digitalfrekvens-diskriminator som brukes sammen med kretsen i figur 6.

Med henvisning til tegningene, og særlig til figur 1, vises i diagramform et elektronisk tenningssystem 10 for forhindrelse av tyveri, med en startmotor 12 som energiseres via en solenoide-anordning 14 (vist med prikkede linjer), hvori inngår en første spole 16 og en andre spole 18.

På figur 1 vises spolene 16 og 18 ved siden av hverandre med en solenoide-stift 20 illustrert skjematisk mellom dem. Aktivering av stiften 20 lukker gapet mellom de elektriske kontaktene 22 og 24, og lukker derved en krets som går til terminalen 26 på startmotoren 12, hvis andre terminal 28 vanligvis er forbundet med karosseri-jord 30. Solenoiden 14 har første, andre og tredje gjengede boltterminaler 32, 34 og 36, vist på den prikkede blokkens 14 øvre omkrets, med terminal 32 forbundet med kontakt 22 i solenoidens indre, og terminalforbindelse 36 forbundet med kontakt 24 og ut gjennom solenoidens 14 hus for forbindelse via ledning 25 til terminal 26 på startmotoren 12.

Terminalen 32, som er kraftterminalen, er på samme vis forbundet med en kraftkilde betegnet +12V, ved hjelp av for-bindelsesledningen 35. Solenoidens 14 andre terminal 34 er "start"-terminalen, som er forbundet via ledning 33 med en kontakt på tenningsbryteren 40, hvis andre kontakt er forbundet med kjøretøyets kraftkilde, slik som batteriet 42 (betegnet + 12V).

Inne i det boksformede metallhuset til solenoiden 14 finnes en mikrokrets 44, som er en hybrid LSI-brikke med en mikro-prosessor-anordning og en silisium-styrt likeretter (SCR). Brikken er en anordning med fire terminaler, som betegnes med 46, 48, 50 og 52. Terminal 46 er inngangsterminalen, terminal 48 er terminal for forbindelse til en spenningskilde, terminal 50 er jordingsterminal og terminal 52 er utgangsterminalen .

For å beskrive komponentene kort, refereres spolen 16 i solenoiden 14 til som en "holdespole", og spolen 18 omtales som en "inntrekkingsspole". Holdespolen 16 er innkoplet mellom "startterminalen" 34 og jord, hvilket medfører at den øyeblikkelig energiseres så snart bryteren 40 lukkes. Med hensyn til inntrekkingsspolen 18 er det i konvensjon-elle solenoider mekaniske anordninger som bevirker at inntrekkingsspolen energiseres samtidig med holdespolen, men avbrytes med en gang stiften aktiveres.

I foreliggende oppfinnelse er inntrekkingsspolen 18 forbundet fra en terminal 52 for mikrokretsen 44 og videre i serie med startmotoren 12, idet startmotoren 12 typisk har svært lav resistens. Mikrokretsen 44 virker som en på- og avslagbar styreenhet for å energisere inntrekkingsspolen 18 bare når korrekt pulsrekkefølge er gått inn. Samtidig nærmer utgangsterminalen 52 seg kraftforsyningens +12V.

I funksjon, etter at et utgangssignal fremkommer på mikro-kretsens 44 utgangsterminal 52, og med tenningsbryteren 40 stengt (dvs. dreiet til startposisjonen), vil begge spolene 16 og 18 bli energisert, hvilket medfører aktivering av stiften 20, som forårsaker at kontaktene 22 og 24 lukkes,

og derved gir en lukket krets mellom batteriet 42 og terminalen 26 på startmotoren 12. Når kraft således tilføres vil startmotoren 12 settes i stand til å dreie seg. Som det skal omtales nærmere heretter, deaktiverer mikrokretsen 44

i solenoiden 14 inntrekkingsspolen 18 etter at stiften 20 er aktiv<?~t. I en konvensjonell solenoide med to spoler slik som spolene 16 og 18 er enheten utformet slik at begge

spoler må energiseres for å aktivere stiften, slik som stiften 20. Energisering av holdespolen 16 alene vil ikke aktivere stiften. Så snart stiften er aktivert trenger imidlertid bare holdespolen 18 å være energisert deretter for å holde stiften i dens aktiverte stilling, dvs. i den stillingen som lukker startkontaktene, slik som kontaktene 22 og 24.

Mikrokretsen 44 i foreliggende oppfinnelse er en forbedret utgave av kretsen i det foran nevnte US patent 4.209.709, som holdes av Arnold L. Betton, hvilket patentskrift inntas her som en referanse. I nevnte patentskrift er det tilveiebragt en krets med anordninger for å etablere en forutbestemt kode, med organer for å motta et sekvensielt pulstog fra tenningsbryteren og å sammenligne de mottatte pulsene med koden, idet et sammenfall medfører åpning av en SCR som er anordnet i serie med solenoidens spole. I nevnte patentskrift er det laget en forbindelse fra kretsen til kjøretøyets vekselstrømsgenerator for å tilveiebringe et signal om at motoren går. Denne forbindelsen forutsetter at en ledning trekkes fra kretsen til et punkt like ved generatoren for å bestemme dette forholdet.

Så lenge tenningsbryteren i det forannevnte patentets krets befinner seg i startstilling, går det strøm gjennom den silisium-styrte likeretteren (SCR) og gjennom holdespolen til solenoiden, hvilket belaster SCR-likeretteren. Skjønt det finnes en SCR i kretsen i foreliggende oppfinnelse, slik det skal beskrives senere, er SCR forbundet i serie med inntrekkingsspolen 18, som bare energiseres kortvarig, med solenoidens 14 hovedstrøm deretter passerende gjennom holdespolen 16.

Detaljer som angår kretsen skal nå beskrives med henvisning til figur 2.

I figur 2 er noen av detaljene som inngår i mikrokretsen 44 utelatt av forenklingshensyn, og det er nødvendig med henvisning til beskrivelsen av oppfinnelsen i det forannevnte US patent 4.209.709. En detaljert forklaring av den kretsen er ikke nødvendig for å oppnå full forståelse for foreliggende oppfinnelse, og arbeidsprinsippene er de samme fra en brukers synspunkt. Dvs., dersom systemet i foreliggende oppfinnelse installeres i et kjøretøy, og systemet i det forannevnte patentet installeres i et annet kjøretøy, vil begge systemer fungere på samme måte for en som betjener dem.

I figur 2 er det forstørrede rektangelet med referansetall 14 solenoiden, med komponentene innenfor den prikkede linjen de komponentene som inneholdes i solenoiden ifølge foreliggende oppfinnelse. En mindre boks med prikkede linjer er vist i det øvre høyre hjørne på figuren, for å vise tenningsbryteren 40, mens batteriet 42 og startmotoren 12 vises like under.

På den høyre enden av solenoiden 14 finnes markeringer ved punkter hvor elektriske ledninger går ut. Disse punktene har betegnelsene 34, 32 og 36 for å svare til de tre bolt-terminalene på figur 1. Inne i det stiplede rektangelet som viser solenoiden 14 befinner det seg en heltrukket rektan-gulær blokk, med henvisningstall 60, som representerer en brikke med en storskalaintegrert krets (LSI) som har for-anderlig, ikke-flyktig datalagring. Denne typen lagring er kjent som "electrically erasable programmable read only memory" (EEPROM), eller "non-volatile ramdom access read/- write memory" (NVRAM).

LSI-brikken 60 er en del av mikrokretsen 44, og inneholder behandlingsanordninger og lagerplass for å tilveiebringe logiske funksjoner, styring, klokkefunksjoner og hukomm-else. Inne i LSI-brikken 60 er det vist et lite antall elektroniske symboler som tilsvarer enkelte av funksjonene som befinner seg på brikken. En mer detaljert forklaring av mikroprosessordetaljene kan finnes i det forannevnte US patentet. Komponentene som er vist inne i LSI-brikken 60 er bare de som er nødvendige for en forklaring av foreliggende oppfinnelse. Hybrid-mikrokretsen 44 på figur 1 inneholder alle de elektriske komponentene som vises symbolsk i solenoide-blokken 14 på figur 2, med unntak bare av spolene 16 og 18, dioden 62 som står i parallell med spolen 16, stiften 20 og kontaktene 22 og 24.

Inne i LSI-brikken 60 er de forskjellige terminalene merket med betegnelser og tolkninger som følger:

Forbundet mellom OSC og +V-terminalene finnes en parallell-RC-krets som består av motstanden 64 og kondensatoren 66. Dette nettverket bestemmer operasjons- eller klokke-frek-vensen for LSI-brikken 60. +V-terminalen er på samme måte forbundet til batteriet 42 via ledningen 68 og bolten 32. For å regulere krafttilførselen til LSI-brikken 60 inkluderer mikrokretsen 44 en Zener-diode 70 som står i parallell med en kondensator 72, idet komponentene er forbundet i serie med en motstand 74 som befinner seg mellom ledningen 68 og karosseri-jord 30. Punktet mellom motstanden 74 og de parallellkoplede komponentene er forbundet via ledningen 76 til G-terminalen på LSI-brikken 60. Komponentverdiene velges slik at den nødvendige regulering tilveiebringes for korrekt funksjon av LSI-brikken 60. En kondensator 78 er forbundet mellom +V- og D-terminalene på LSI-brikken 60. For slike LSI-EEPROM- eller NVRAM-brikker er det nødvendig med en spenning som er høyere enn battteri-spenningen for å kunne utføre holdbare skrive- og stryke-funksjoner. Brikken 60 er utstyrt med en krets for spen-ningsdobling, med kondensatoren 78 tilknyttet denne kretsen for å tilveiebringe den nødvendige høyere spenningen.

Som beskrevet i det forannevnte US patent 4.209.709 benyt ter systemet et signal for at motoren går, og dette er realisert i systemet ved å strekke en ledning fra kretsen inne i huset til vekselstrømsgeneratoren for å avføle om en spenning finnes på generatorterminalen eller ikke. I foreliggende oppfinnelse er det også tilveiebragt et signal for at motoren går, men det detekteres på en annen måte. I stedet for å strekke en separat ledning til generatoren, avføler det foreliggende systemet små spenningsvariasjoner ("ripple") på kjøretøyets forsyningsspenning, som forårsakes av en vekselkomponent som overlagres kjøretøyets batterispenning når motoren går. Når motoren ikke går er batterispenningen konstant. Følgelig, dersom man anbragte ledningene fra et oscilloskop over batteripolene med motoren stående stille, ville det tegnes en rett linje på oscilloskopskjermen. Med motoren i gang vil imidlertid en "ripple"-spenning vise seg på linjen, p.g.a. vekselkomponenten som forårsakes av at tennpluggene avfyres.

Selv om kretsen for deteksjon av at motoren går skal beskrives i detalj senere, i samband med figurene 3-7, inneholder LSI-brikken 60 kort fortalt en operasjonsforsterker med terminalene AI og AO som henholdsvis inngang og utgang. Et parallell-RC-nettverk med motstanden 80 og kondensatoren 82 er forbundet mellom terminalene AI og AO, med en kondensator 84 forbundet mellom terminalen AI og karosseri-jord 30 via ledningen 86. Denne kretsen avføler betingelsen om at motoren går, hvilken betingelse benyttes av LSI-brikken 60. Komponentverdiene velges slik at forholdet mellom kapasitansverdiene til kondensator 82 og kondensator 84 bestemmer forsterkningen til operasjonsforsterkningen, mens produktet av resistensverdien til motstanden 80 og kapasi-tansverdien til kondensatoren 84 bestemmer lavfrekvens-responsen.

Bevegelsen av tenningsbryteren 40 detekteres ved hjelp av at bryteren 40 er forbundet med bolt-terminalen 34 på solenoiden 14 og innvendig til ledningene 88 og 90 til K-eller nøkkel-terminalen på LSI-brikken 60. Inne i LSI-brikken 60 er K-terminalen forbundet i serie med motstanden 92 som har høy resistensverdi, og hvis andre ende er forbundet med G- eller jordingsterminalen. K-terminalen er også forbundet innvendig med kollektor på en transistor-anordning 94, hvis emitter er forbundet med OUT- eller utgangs-terminalen på LSI-brikken 60.

Inne i LSI-brikken er transistoranordningen 94 i ledende tilstand når alle betingelser er oppfylt, dvs. f.eks. når den korrekte koden har gått inn, hvilket medfører at batterispenningen minus et neglisjerbart tap gjennom transistoranordningen 94 fremkommer på OUT-terminalen til LSI-brikken 60 når bryteren 40 aktiveres til startposisjonen, dvs. når bryteren 40 er lukket.

I samsvar med foreliggende oppfinnelse har SCR 100 sin anode forbundet med ledningen 88 for at batterispenningen skal kunne legges på den når tenningsbryteren 40 lukkes. Katoden er forbundet for det første til en ende av inntrekkingsspolen 18, og for det andre til katoden på dioden 102, hvis anode er forbundet med karosseri-jord 30. OUT-terminalen til LSI-brikken 60 er forbundet med anoden til en annen diode 104 og videre gjennom seriemotstandene 106 og 108 til forbindelsespunktet mellom de to katodene på SCR 100 og dioden 102. En kondensator 110 er forbundet i parallell med motstanden 108. Motstandene 106 og 108 virker som en spenningsdeler, med et sammenknytningspunkt som styrer portelektroden på SCR 100 via ledning 112. Verdiene for og forbindelsene mellom de forskjellige komponentene slik som diodene 102 og 104, motstandene 106 og 108 og kondensatoren 110 velges slik at den nødvendige styring gjennom SCR 100 tilveiebringes. Dioden 62 som står i parallell med holdespolen 16 har sin anode og katode koplet slik at den virker som en utladningsvei for energien som lagres i spolen 16 etter at den er energisert.

Før virkemåten til kretsen i figur 2 beskrives, skal virkemåten av systemet som er mer fullstendig fremlagt i det forannevnte US patentet, beskrives kort. Dersom systemet ikke er slått på, vil tenningssystemet oppføre seg som et vanlig tenningssystem, dvs. at solenoiden vil bli aktivert ved bevegelse av tenningsbryteren til startposisjonen. For å sette systemet i funksjon må motoren gå, og tenningsbryteren må aktiveres kortvarig et forutbestemt antall ganger til sin startposisjon. Antallet aktiveringer som er nødvendig bestemmes av passordet eller koden som systemet reagerer på.

F.eks., i samsvar med beskrivelsen i det forannevnte pat-entskriftet, dersom de første to sifrene i det firesifrede passordet eller koden er 7 og 2, blir systemet satt i funksjon, med motoren i gang, ved kortvarig aktivering av tenningsbryteren syv ganger, fulgt av en pause, og deretter kortvarig aktivering av bryteren to ganger, hvoretter tenningsbryteren kan dreies til sin avslåtte stilling. Denne handlingen slår på en systemlås som setter anordningen ute av stand til å tilveiebringe et utgangssignal før det korrekte passordet er kommet inn via bryteren.

Dersom, som beskrevet i patentet, den fullstendige koden eller passordet er representert ved sifferfølgen 7222, må, for å oppnå starting av kjøretøyet, syv pulser føres inn i systemet ved aktivering av tenningsbryteren syv ganger til startposisjonen, fulgt av en pause på omtrent ett sekund. Dersom man antar at intervallene mellom aktiveringene er mindre enn ett sekund, vil systemet gjenkjenne denne serien av pulser som det første "ord" eller siffer, med pausen på ett sekund til å skille mellom ord. Bilføreren entrer så de neste to pulsene for ord eller siffer nummer to, fulgt av en andre pause, o.s.v., til alle fire sifre er ført inn, og etter en pause på ett sekund kan bryteren beveges til startposisjonen og holdes for energisering av solenoiden.

For den som skal betjene et motorkjøretøy med tenningssystemet som er vist på figur 2, vil virkemåten være den samme. Føreren har et passord, har midler for å slå på systemet ved aktivering av tenningsbryteren mens motoren går, og har midler for å aktivere systemet når det er slått på ved å entre passordet som beskrevet. Som tidligere oppfinnelse seg fra det ovennevnte i vesentlige henseender, som nå skal beskrives.

Idet vi antar at systemet som er vist på figur 2 ikke er slått på, vil transistoren 94 være i ledende tilstand. Systemlåsen det er henvist til ovenfor vil være inneholdt i LSI-brikken 60, og vil effektivt styre transistoranord-ningens 94 basis, dvs., med låsen slått på, vil transistoranordningen 94 være i avslått tilstand, og omvendt, dersom systemlåsen ikke er slått på, vil transistoranordningen 94 være i ledende tilstand.

I denne modus vil systemet virke som et konvensjonelt tenningssystem, dvs. når føreren beveger tenningsbryteren 40 til startposisjonen, sluttes en krets fra batteriet 42 gjennom bryteren 40 over ledningene 88 og 90 for å tilveiebringe en spenning til K-terminalen på LSI-brikken 60. Med transistoranordningen 94 i ledende tilstand fremkommer denne spenningen på OUT-terminalen og føres via dioden 104 og motstanden 106 til portelektroden på SCR 100, og gjør derved SCR 100 ledende.

Ved den første bevegelsen av bryteren 40 til startposisjonen energiseres øyeblikkelig holdespolen 16 fra ledningen 88 til karosseri-jord 30, og med SCR 100 i ledende tilstand energiseres inntrekkingsspolen 18 med strøm som går gjennom SCR 100, gjennom spolen 18 som står i serie med denne, gjennom solenoide-terminal 36 og deretter gjennom viklingene i startmotoren 12 til karosseri-jord 30. Resistensen i viklingene til motoren 12 er lav sammenlignet med resistensen til inntrekkingsspolen 18, hvilket medfører at omtrent full spenning påtrykkes på inntrekkingsspolen 18.

Når begge spolene 16 og 18 således er energisert, vil den sammensatte felstyrken som er skapt, bevege solenoide-stiften 20 nedover, som vist på figur 2, for å slutte kontaktene 22 og 24, og derved tilveiebringe en direkte forbindelse fra batteriet 42 til startmotoren 12.

Denne forbindelsen er fra batteriets 42 positive pol, gjennom solenoide-terminalen 32, over ledning 37, gjennom kontaktene 22 og 24, gjennom solenoide-terminalen 36, til startmotoren 12 og til karosseri-jord 30. Så snart kontaktene 22 og 24 er sluttet, er spenningen som forekommer på dette punktet den samme som batteriets 42 kildespenning. Samtidig, p.g.a. tilstanden til SCR 100, er også spenningen som ligger på dens katode batteriets kildespenning.

Siden inntrekkingsspolen 18 er forbundet mellom disse to punktene, dvs. anoden på SCR 100 og kontakten 24, og siden spenningen på disse to punktene er den samme, er det ingen spenning over inntrekkingsspolen, og således trekkes ikke noe strøm gjennom SCR 100. Når man tar hensyn til begiven-hetenes normale rekkefølge, leder SCR 100 strøm i maksimalt omtrent 3-5 millisekunder for hver gang starteren aktiveres, uansett hvor lenge bryteren 40 holdes i startposisjonen. Dette tilsvarer et gjennomsnittlig effektforbruk i SCR 100 på mindre enn 100 milliwatt for hver starter-aktivering. Følgelig er det ikke nødvendig å ta noen spesielle forholdsregler når det gjelder kjøling, hvilket gjør at systemet kan lages kompakt.

Når kjøretøyets motor går, vil denne tilstanden bli avfølt av "gang"-deteksjonssystemet ved AI og AO på LSI-brikken 60 ved hjelp av "ripple"-deteksjonen via kondensatorene 82 og 84 og motstanden 80. Med motoren gående og med bryteren 40 aktivert kortvarig det nødvendige antall ganger som bestemt av passordet, vil operasjonsforsterkeren inne i LSI-brikken 60 foreta påslag av systemlåsen, som i sin tur styrer transistoranordningen 94 til en ikke-ledende tilstand. Med anordningen 94 i ikke-ledende tilstand ligger det ingen spenning på portelektroden til SCR 100, hvilket forhindrer energisering av inntrekkingsspolen 18.

Når systemet er slått på, vil systemlåsen være slått på, og transistoranordningen 94 vil være ikke-ledende. Ettersom pulsene som tilsvarer sifrene i passordet føres inn, av-føles aktiveringene av bryteren 40 ved K-terminalen på LSI- brikken 60. Skjønt brikkens 60 innvendige konstruksjon ikke er vist i detalj, vil kretsene tilsvare dem som er vist i det forannevnte US patentet. Etter at den korrekte puls-følgen er entret, vil systemlåsen aktiveres til sin andre tilstand, og derved gjøre transistoranordningen 94 ledende, hvorpå etterfølgende aktivering og holding av tenningsbryteren 40 vil tilføre energi til de to spolene 16 og 18 som beskrevet tidligere.

Idet det henvises til figurene 3 og 4, skal detaljene som angir konstruksjonen av solenoide-anordningen beskrives. Solenoiden 14 omfatter et hus 120 og en hettedel 122, idet huset 120 er et boksformet metallhus, og hetten 122 er støpt av et passende fenolplaststoff. Bolt-terminalene 32, 34 og 36 er festet på passende måte til det isolerende materialet i hetten 122 under dannelsen av denne for å tilveiebringe elektrisk forbindelse til solenoide-komponentene med elektrisk isolasjon. Bolt-terminalene 32 og 36 er av større diameter enn terminalen 34, siden bolt-terminalene 32 og 36 er utformet for å føre startmotorstrømmen, som typisk kan være på 50-150 ampere. Terminalen 34 fører bare strømmen som er nødvendig for spolene 16 og 18, som i sammenligning typisk er svært liten. Den lukkede enden 124 av huset 120 er forsynt med passende åpninger som stort sett er innrettet med åpningene 126 og 128 i den øvre tetningsskiven 136 for å tilveiebringe passasje derigjennom for ledningene som er nødvendige for forbindelse til terminalene 32, 34 og 36 på hetten 122. I tillegg omfatter den lukkede enden 124 første og andre diametralt motsatte åpninger 130 og 132, gjennom hvilke gjengede tapper 140 og 142 er ført for festing av delene.

Spolene 16 og 18 er dannet av isolert tråd som er viklet over en snelle 134, hvorpå snellen 134 er klemt inn mellom to skiveformede tetningsdeler 136 og 138, med en kompre-sjonsmuffe 137 mellom dem. En ende av holdespolen 16 er passende forbundet med metallsnellen 134 for å bevirke jordingen av denne spolen (se også figur 1). Den øvre tetningsskiven 136 (se figurene 4 og 5) har festet til seg de to tappene 140 og 142, som har åpninger med innvendige gjenger for å motta skruene som går gjennom hetten 122 for å sette sammen enheten. Snellen 134 er laget av metall for å hjelpe til ved dannelsen av det elektromagnetiske feltet, og har en sentral åpning 135 som solenoide-stiften 20 (av hvilken bare en del er vist) settes inn i. Selv om denne stiften 20 har blitt illustrert symbolsk som ett stykke som gir kontakt mellom kontaktpunktene 22 og 24 i figurene 1 og 2, er det faktisk to komponenter, hovedstiften, med betegn-elsen 20a, og brokontaktdelen som er kalt 20b. Brokontaktdelen 20b er dannet av ledende materiale slik som messing, og ligner en sopp med en skivetopp 144 (som faktisk danner bro mellom kontaktene 22 og 24) og en stammedel 146 som beveges mot kraften fra spiralfjæren 148 når hovedstiften 20a trekkes inn i åpningen 135 i snellen 134 ved energisering av spolene 16 og 18. Skivetoppen 144 er festet til stammedelen 146 slik at det er tilveiebragt isolasjon mellom dem.

Som illustrert i figur 4 er åpningen 126 i den øvre tet-ningsdelen 136 utvidet tilstrekkelig for å kunne motta mikrokretsen 44, idet kretsen 44 er pakket med en tykkelse som er mindre enn tykkelsen av tetningsskiven 136 (se også figur 3). Brikken 44 er utformet slik at dens jordledning leder til en metalloverflate på brikken, som så er elektrisk festet, slik som ved lodding, til tetningsskiven 136 for å tilveiebringe den nødvendige forbindelsen til karosseri-jord. Med henvisning til figur 1 ville denne forbindelsen tilsvare forbindelsen fra terminal 50 på mikrokretsen 44 .

En andre forbindelse fra mikrokretsen 44 betegnes av ledningen 150, og strekker seg til en stiplet sirkel med be-tegnelse 34, og dette tilsvarer forbindelsen fra terminal 46 på figur 1 til bolt- eller start-terminalen 34. En annen ledning 151 gir forbindelse mellom terminalen 34 og en tråd fra spolene som strekker seg ut av åpningen 126. En tredje forbindelse fra mikrokretsen 44 på figur 4 utgjøres av ledningen 152 som er forbundet med bolt-terminalen 32, idet dette tilsvarer forbindelsen fra terminal 48 på mikrokretsen i figur 1. Den fjerde forbindelsen fra mikrokretsen 44 oppnås ved hjelp av ledningen 154, som er forbundet med en av ledningene som kommer ut av åpningen 126, idet denne spesielle tråden betegnes med 18b og tilsvarer en ende av viklingen til spolen 18.

De to trådendende i åpningen 126 i tetningsskiven 136 er betegnet med 16a og 18b, og tilsvarer en ende av viklingen på spolen 16 og en ende av viklingen på spolen 18 henholdsvis. Trådenden som strekker seg ut av åpningen 128 betegnes med 18a, og tilsvarer den andre enden av spolen 18, idet denne enden er forbundet ved hjelp av ledningen 156 til bolt-terminalen 36.

Ved konstruksjonen av solenoiden festes mikrokretsen 44 i den utvidede delen av åpningen 126, og blir fastheftet elektrisk på passende måte for å tilveiebringe en jordfor-bindelse for anordningen ved fire terminaler. De tre gjen-værende ledningene bøyes på passende måte for å kunne føres ut gjennom åpningene i den lukkede ende 124 av boksen eller huset 120, idet disse åpningene er de samme åpningene som trådendene 16a, 18a og 18b passerer gjennom. Tetningsskiven 136 blir så montert på toppen av snellen 134 med sine viklinger, kompresjonsmuffen 137 blir lagt rundt denne og den nedre tetningsskiven 138 plasseres på bunnen av snellen 134. De samlede delene føres så inn i boksen eller huset 120, med de forskjellige ledningene fra mikrokretsen 44 og spoleendene 16a, 18a og 18b stikkende ut gjennom åpningene i den lukkede enden 124 av huset 120.

Tappene 140 og 142 stikker ut gjennom innrettede åpninger i den lukkede enden 124 av huset 120 under denne operasjonen, og tjener til å rette inn montasjen inne i huset 120.

Det anvendes så trykk på den nedre tetningsskiven 138, og sidene av huset 120 krympes som vist ved 160 for å fast-holde delene inne i huset. På denne måten inneholdes ikke bare kretsdelene inne i solenoiden 14, men inneholdes også på en sikker måte inne i solenoidens metallhus 120. De forskjellige ledningene fra mikrokretsen og de to spolene blir så festet elektrisk på passende måte, slik som ved lodding, til innerendene av bolt-terminalene 32, 34 og 36, og til

hverandre slik det fremgår av koplingsdiagrammet i figur 1.

Toppdekslet 122 festes så f.eks. ved hjelp av skruer 164 og 166 som går gjennom åpninger i dekslet og inn i gjengets inngrep med tappene 140 og 142 for å feste dekslet 122 til huset 120. Den samlede solenoide-anordningen 14, komplett med innebygget tyveriforhindrende beskyttelse av tenningssystemet, er så klart for installering i et motorkjøretøy uten noen nødvendig ytre kledningstrékking, hvilket derved forhindrer synlig indikasjon for en tyv eller tyvlåner om eksistensen av systemet.

Med henvisning til figurene 5-7 skal detaljene som angår detektoren for at motoren går, nå beskrives. Selv om beskrivelsen som her gis vil fortsette med henvisning til tenningssystemet i den foreliggende oppfinnelsen, skal det forstås at kretsen som beskrives kan benyttes i et hvilket som helst system som benytter en likestrømskilde, slik som et batteri, med en selektivt overlagret vekselkomponent, slik som i et batteriladesystem ved bruk av en forbrenningsmotor, hvor det erønskelig å avføle sistnevnte tilstand med vekselstrømkomponenten.

Figur 5 viser en modifisert versjon av skjemaet i figur 2, hvor Zener-dioden 70, motstanden 74 og kondensatoren 72 tilsvarer de som er vist i figur 2. Den forstørrede blokken 60 tilsvarer LSI-brikken 60 på figur 2. Kondensatoren 84 tilsvarer kondensatoren 84 ved AI-inngangen på LSI-brikken 60 i figur 2, og en motstand 85 i serie med denne har ikke noe motstykke i figur 2. Kondensatoren 84 er en del av en avfølingskrets som benyttes som vekselstrømsinngang for batteriets vekselspenningskomponent. Motstanden 85 er ikke viktig ved normal kretsfunksjon, men tjener til å begrense strømmen under transiente høyspenningsforhold, som kan forekomme under bruk av kjøretøyet.

Figur 6 viser kretser som er inneholdt i LSI-brikken 60, og omfatter operasjonsforsterkeren 180 som er nevnt tidligere. Operasjonsforsterkeren 180 har en ikke-inverterende inngang (betegnet med a+) og en inverterende inngang (betegnet med a-), og forsterkerens utgang er forbundet med seriemessig anordnede inverterere 182 og 184, som brukes for å forbedre utgangsimpedansen for forsterkeren 180.

Operasjonsforsterkerens ikke-inverterende inngang er forbundet med inngangen AI, dvs. den er elektrisk forbundet med kondensatoren 84 for avføling av spenningsaktiviteten ved kondensatoren 84. For å gi korrekt forspenning er det tilveiebragt en spenningsbro som består av motstandene 186, 188 og 190 på brikken 60, og koplet mellom brikkens positive spenningskilde og brikkens jord. Fra punktet mellom motstandene 186 og 188 er en motstand 192 forbundet til den ikke-inverterende inngangen på forsterkeren 180. Punktet mellom motstandene 188 og 190 er direkte koplet til den inverterende inngangen på forsterkeren 180. Disse forspen-ningspunktene blir henholdsvis kalt V, og V^, med liggende omtrent 150 millivolt lavere enn forspenningen ^ 2' sPennin(3sforskjellen mellom V^0(3 v^0<3 kopl-

ingene som er vist ved inngangen til forsterkeren 180 får forsterkeren til å fungere som en negativ terskeldiskrimi-nator.

Derimot er tenningsstøyen, dvs. perturbasjoner på batterispenningen når kjøretøyet er i drift, positiv i forhold til kjøretøyets jord, når den måles på den positive batteri-polen. Kraftforsyningskretsene som er vist i figur 5 gir LSI-brikken 60 et positivt jordpotensial, så tilleggsspen-ningen fremkommer som en negativ puls. Bare dersom veksel-inngangssignalet raskt blir mer negativt enn forskjellen mellom V~og vil forsterkerens utgang bli negativ. Således ignoreres alle inngangssignaler med utilstrekkelig amplitude som avføles ved kondensatoren 84. Dertil velges kapasitanseverdien for kondensatoren 84 og resistensverdien for motstanden 192 slik at de utgjør et høyppassfilter, som ignorerer langsomme signaler slik som de som er forårsaket av elektriske motorer eller av overgangen til en ny spen-ningslikevekt etter at en likestrømsbelastning er koplet inn eller ut. Dersom en hurtig negativ puls med en amplitude som er større enn forskjellen mellom V^ og fremkommer på den ikke-inverterende inngangen på forsterkeren 180, blir utgangen negativ.

Det er tilveiebragt en positiv tilbakekoplingssløyfe med kondensatoren 194 innkoplet mellom utgangen av den andre invertereren 184 og den ikke-inverterende inngangen, hvor denne positive tilbakekoplingen sørger for å trekke spenningen på den ikke-inverterende inngangen ytterligere i negativ retning. Denne foranstaltningen hindrer erkjennelse av en ny puls i en tid som er det dobbelte av tiden det tar for et innsving tilbake til spenningen V^. I rekkefølge vil først spenningen på den ikke-inverterende inngangen svinge tilbake til V^, deretter vil forsterkeren 180 skifte tilstand, og kondensatoren 194 trekke spenningen på den ikke-inverterende inngangen til å bli mer positiv enn verdien av spenningen V^, deretter vil verdien av spenningen som fremkommer på den ikke-inverterende inngangen få et innsving tilbake til verdien av spenningen V^. Denne siden av kretsen begrenser utgangsfrekvensen på forsterkeren 180 og detektoren eller avfølingskretsen. Som resultat av dette kan ikke en tilnærmet balansert inngangstilstand medføre noe utbrudd av pulser med frekvens som er høyere enn kildesignalet. Med den beskrevne avfølingskretsen av-føles spenningspulsen som opptrer når en tennplugg avfyres, og ignorerer annen batteristøy som oppstår fra driften av vekselstrømsgeneratoren og forskjellig tilbehør. De spesielle kjennetegnene ved en avfyringspuls fra en tennplugg er dens amplitude, frekvens, polaritet og stige-/falletid. Kretsen som er beskrevet sørger for at disse spesielle kjennetegnene avføles, for å tilveiebringe et digitalsignal med fullt utslag på punkt 196 (utgangen fra invertereren 184), klart for ytterligere digitalprosessering for å frem-bringe "gang"-signalet som er nødvendig for at systemet skal fungere.

Med henvisning til figur 7, blir signalet som fremkommer på punkt 196 ført til en digitalteller for å bestemme om frek-vensen til den raske negative pulsen er høy nok til å være forårsaket av en motor som er igang. Telleren er hovedsakelig et fem-trinns gjenutløsbart vippe-arrangement som består av vippene 198-202, som teller pulsene under en periode på ett sekund. De logiske kretsene på figur 7 inneholdes i LSI-brikken 60 som er beskrevet tidligere. Punktet 196 er forbundet til en inngang på en tre-inngangers NELLER-port, hvis andre inngang er forbundet med utgangen på en to-inngangers NELLER-port 206. En inngang på NELLER-porten 206 mottar et 1 Hz-signal som genereres på LSI-brikken 60, og dette inngangspunktet betegnes som 208. Dette signalet i punkt 208 inverteres ved hjelp av invertereren 210 for å tilveiebringe et andre inngangssignal til NELLER-porten 206, med en kondensator 212 forbundet mellom inngangen og jord for å opprettholde inngangssignalet i en gitt tid etterpå.

Utgangen fra NELLER-porten 206 gir et nullstillings-signal til vippene 198-202 via ledningen 214. Utgangen fra NELLER-porten 204 er forbundet via ledningen 216 til inngangen på den første vippen 198, hvis "Q"-utgang gir en inngang til neste vippe 199, hvis utgang gir inngang til neste vippe 200, o.s.v. gjennom de neste to vippene 201 og 202. Utgangen fra den siste vippen i telleren er koplet til den tredje inngangen på NELLER-porten 204 via ledningen 218, og via ledningen 220 til "D"-inngangen på den første bistabile vippen 222 i et to-bits skiftregister, som også inkluderer en andre bistabil vippe 224. Den inverse av dette inngangssignalet forsynes til "D<*>"-inngangen på vippen 222, som har sine "Q"- og "Q<*>"-utganger koplet til "D"- og "D<*>"-inngangene på vippen 224.

Nullstillingsinngangen for begge vippene er forbundet via ledningen 226 til punktet 227, som mottar et digitalsignal som indikerer en tilstand med oppstarting av motoren, hvis formål skal omtales lenger ned. "Q"-utgangene på de to vippene 222 og 224 tjener som to innganger på en OG-port 228, og samtidig som to innganger på en NELLER-port 230. Utgangen fra OG-porten 228 gir en første inngang på NELLER-porten 232, mens utgangen fra NELLER-porten 230 tilveiebringer en første inngang på en NELLER-port 234, idet ut-gangene på NELLER-portene 232 og 234 er krysskoplet tilbake til inngangen av den andre NELLER-porten. Utgangen fraNELLER-porten 234 gir et signal ved punktet 236, som er signalet som indikerer at motoren går.

Under drift vil, kort fortalt, teller-arrangementet som består av vippene 198-202 telle pulser i løpet av en periode på ett sekund, som utmålt ved hjelp av 1 Hz klarsignalet ved punkt 208, og i løpet av denne tiden klarstilles ut-gangene på de suksessive vippene, inntil den siste vippen 202 inntar "høyt" nivå, og denne tilstanden avføles via ledningen 218 for å hindre NELLER-porten 204 fra å slippe gjennom ytterligere pulser fra punkt 196, og derved stoppe tellingen. Etter ett sekund føres tilstanden til "□"-utgangen på vippen 202 inn i to-bits låsen, og telleren null-stilles via ledningen 214. Dersom skiftregisteret har begge utgangssignaler like, blir disse utgangssignalene overført via ledningene 223 og 225 til inngangene på både OG-porten 228 og NELLER-porten 230, idet NELLER-portene 232 og 234 mottar de passende utgangssignaler for å tilveiebringe et "høyt" signal ved punkt 236, og derved indikerer at motoren går .

Dersom motoren er under oppstarting, dvs. dersom startmotoren er aktivert, er det ønskelig, men ikke helt nød-vendig, å tilveiebringe et stengesignal til kretsene som er vist på figur 7, for å ignorere uønskede pulser eller transientsignaler som er frembragt ved aktiveringen av startmotoren. Dette signalet fremskaffes til punktet 227, og tilveiebringer et nullstillings-inngangssignal til begge vippene 222 og 224 i det to-bits skiftregisteret via ledningen 226. Fremdeles med henvisning til figur 2 kan dette signalet med fordel utledes fra portspenningen som fremkommer på ledningen 112 ved katoden til SCR 100, som er i ledende tilstand bare når solenoidens inntrekkingsspole 18 har strøm som går gjennom seg. På denne måten får skift-registerets vipper 222 og 224 sine utganger satt i "lav" tilstand, med den følge at signalet om at motoren går som fremkommer på punkt 236 blir holdt "lavt".

Selv om det ikke er vist på noen figur, kan frekvens-diskrimineringen av pulsene som fremkommer på punkt 196 ut-føres ved bruk av analoge teknikker, dersom det er ønskelig. Imidlertid foretrekkes den digitale teknikk som er vist og beskrevet i den foretrukne utførelsen, i samsvar med fremstillingsteknikken som er anvendt for brikken.

Selv om kretsene som er vist i figurene 5-7 er beskrevet i sammenheng med det tyveriforhindrende tenningssystemet ifølge foreliggende oppfinnelse, skal det forstås at kretsene kan finne anvendelse uavhengig av det spesielle systemet, og kan brukes i sammenheng med andre eksisterende tenningssystemer, eller som et styringssystem for valgbart styrbare anordninger i et kjøretøy eller lignende, hvis aktivering bare erønskelig mens motoren går.

Claims (19)

1. Solenoide-anordning for bruk i et motorkjøretøy med en kraftkilde, en tenningsbryter og en startmotor, karakterisert ved : et solenoidehus, en snelle inne i nevnte hus med en første og en andre spole viklet på seg, en kretsanordning inne i nevnte hus, hvor nevnte kretsanordning har en styrbar halvlederanordning og et styringsmiddel , en første terminalanordning på nevnte solenoidehus for forbindelse til nevnte kjøretøys kraftkilde, en andre terminalanordning på nevnte solenoidehus for forbindelse til startmotoren til det nevnte kjøretøy, og en tredje terminalanordning på nevnte solenoidehus for forbindelse til tenningsbryteren på det nevnte kjøretøy, en stiftinnretning som i det minste delvis kan innføres i nevnte snelle for aksial bevegelse som reaksjon på elektrisk energisering av både nevnte første og andre spole, kontaktanordninger som aktiveres ved aktivering av nevnte stiftinnretning for å gi elektrisk sammenkopling mellom nevnte første og andre terminalanordning for å slutte en krets fra kjøretøyets kraftkilde til startmotoren, middel anbragt inne i nevnte hus for å forbinde nevnte styringsmiddel tilhørende nevnte kretsanordning med den nevnte terminalanordning, middel inne i nevnte hus for å innkople den nevnte første spole mellom nevnte tredje terminalanordning og jord, middel inne i nevnte hus for å forbinde inngangen til nevnte kretsanordning med nevnte tredje terminalanordning for å avføle at den nevnte tenningsbryteren lukkes, idet nevnte styringsmiddel reagerer på en forutbestemt rekke-følge av lukninger for å klarstille nevnte styrbare halvlederanordning, og middel for å forbinde nevnte styrbare halvlederanordning med en ende av nevnte andre spole, idet den andre enden av nevnte andre spole er forbundet med nevnte tredje terminalanordning for avenergisering av nevnte andre spole som reaksjon på aktivering av nevnte stift.

2. Solenoide-anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte hus omfatter en del som er av metall, og at nevnte kretsanordning inneholdes i nevnte del av metall.

3. Solenoide-anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at nevnte kretsanordning er anbragt på en signal-brikke.

4. Solenoide-anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at nevnte del av metall er en metall-boks, at en første og en andre tetningsdel er plas-sert på motstående ender av nevnte snelle, og at komponentene holdes fast inne i nevnte boks ved at dens overflate krympes...

5. Solenoide-anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at nevnte kretsanordning er montert på en av de nevnte tetningsdelene.

6. Solenoide-anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte styrbare halvlederanordning er en silisium-styrt likeretter.

7. Solenoide-anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte kretsanordning omfatter middel for å slå på nevnte kretsanordning for valgbar drift av kretsanordningen, idet nevnte middel for påslag reagerer på aktiveringer av nevnte tenningsbryter mens motorkjøre-tøyets motor går, og idet nevnte kretsanordning videre omfatter middel for deteksjon av at motoren går.

8. Anordning for bruk ved et kjøretøy eller lignende ved en likestrømskraftkilde for oppstarting av en forbrenningsmotor, karakterisert ved : en styrbar anordning på nevnte kjøretøy som bare kan styres når nevnte motor går, og avfølingsmidler for å avføle en vekselstrømskomponent som er overlagret likestrømskilden når nevnte motor går, for å tilveiebringe et signal til nevnte styrbare anordning for å oppnå aktivering av denne.

9. Anordning som angitt i krav 8, karakterisert ved at nevnte styrbare anordning er et elektronisk tenningssystem som kan instilles for å forhindre starting av motoren.

10. Anordning som angitt i krav 8, karakterisert ved åt nevnte avfølingsmidler omfatter frekvens-diskrimineringsmiddel for avfø ling av pulsene som er over-lagret den nevnte likestrømskilden p.g.a. avfyringen av motorens tennplugg.

11. Anordning som angitt i krav 10, karakterisert ved at nevnte avfølingsmidler videre omfatter en anordning for å telle nevnte pulser i en forutbestemt tidsperiode.

12. Anordning som angitt i krav 9, karakterisert ved at nevnte forbrenningsmotor omfatter en likestrømsdrevet startmotor, og at nevnte avfølingsmidler videre omfatter en anordning for å hindre et utgangssignal fra nevnte avfø lingsmidler så lenge nevnte startmotor går.

13. Anordning som angitt i krav 12, karakterisert ved at nevnte elektroniske tenningssystem omfatter en innretning for å detektere påfø lgende aktiveringer av en tenningsbryteranordning som indikerer en forutbestemt kode, idet korrekt mottatt kode medfører aktivering av en solenoide for å oppnå aktivering av den nevnte startmotoren .

14. Anordning som angitt i krav 13, karakterisert ved at nevnte tenningssystem omfatter en anordning for å slå på systemet bare som reaksjon på nærvær av nevnte signal fra nevnte avfølingsmidler.

15. Anordning som angitt i krav 8, karakterisert ved at nevnte avfølingsmidler omfatter middel for diskriminering mellom pulser, og middel for å telle bare de pulsene som har korte stige- og falle-tider, hvilket indikerer tennplugger som avfyres.

16. Anordning som angitt i krav 8, hvor nevnte kjøretøy har en tenningsbryter som kan betjenes til en lukket stilling for å aktivere en solenoide med en stift og en første og en andre spole inne i seg, idet det er nødvendig med energisering av begge spoler for at nevnte stift kan aktiveres, karakterisert ved : middel for å kople inn en av nevnte spoler mellom tenningsbryteren og kjøretøyets jord, at nevnte styrbare anordning er tilpasset for å motta pulser fra aktiveringer av nevnte tenningsbryter, at nevnte styrbare anordning har en halvlederanordning som fungerer som reaksjon på mottaking fra nevnte styrbare anordning av en forutbestemt rekkefølge av aktiveringer av nevnte tenningsbryter, idet nevnte halvlederanordning er forbundet elektrisk med den andre av de nevnte spolene for energisering av denne, og at nevnte styrbare anordning er utstyrt med middel for avenergisering av nevnte andre spole etter aktivering av nevnte stift i solenoiden, hvorved nevnte halvlederanordning bare kan fungere med kort varighet under oppstarting av det nevnte kjøretøyet.

17. Anordning som angitt i krav 16, karakterisert ved at nevnte solenoide har et hus og at nevnte styrbare anordning inneholdes i solenoidens hus.

18. Anordning som angitt i krav 16, karakterisert ved at nevnte halvlederanordning er en silisium-styrt likeretter.

19. Anordning som angitt i krav 16, karakterisert ved at nevnte styrbare anordning videre omfatter middel for valgbart å slå på nevnte styrbare anordning som reaksjon på aktivering av nevnte tenningsbryter mens motoren i det nevnte kjøretøyet går.