NO852351L

NO852351L - Fremgangsmaate og innretning for omforming av et foerste deltamodulert signal med en foerste bithastighet til et andre deltamodulert signal med en andre bithastighet.

Info

Publication number: NO852351L
Application number: NO852351A
Authority: NO
Inventors: Roger Lagadec
Original assignee: Dolby Lab Licensing Corp
Priority date: 1984-06-12
Filing date: 1985-06-11
Publication date: 1985-12-13
Also published as: ES8703068A1; ES544048A0; CA1240798A; US4630007A; EP0165014A3; KR860000753A; AU4360385A; DK263885D0; DK263885A; ES557013A0; JPS6112126A; EP0165014A2; BR8502770A; AU576591B2; ES8800535A1

Abstract

Ved omforming av et første deltamodulert. signal med en første bithastighet til et andre deltamodulert signal med en andre bithastighet blir et første og et andre digitalt signal som er avledet henholdsvis fra de første og andre deltamodulerte signaler, sammenliknet med hverandre i en addisjonskrets (58) som er etterfulgt av en integrasjonskrets (55) . På denne måte kan et analogt mellomsignal unngås, og kretskom-. pleksiteten er liten.

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og en innretning for omforming av et første deltamodulert signal med en første bithastighet til et andre deltamodulert signal med en andre bithastighet.

Metoder og innretninger for omforming av analoge signaler til deltamodulerte signaler er velkjente. Det er imidlertid ikke i drift noen store systemer som er basert på deltamodulasjon, bortsett fra begrensede anvendelser,

som for eksempel ved militær kommunikasjon. Dessuten er det blitt fremsatt flere forslag for benyttelse av deltamodulerte signaler ved digital lyd (audio). Inntil nå

har digital lyd alltid vært basert på pulskodemodulasjon (PCM) med sin forholdsvis høye maskinvarekompleksitet. Når det dreier seg om PCM-systemer, har problemer med omforming av signaler med én samplingstakt eller samplingshastighet til signaler med en annen samplingshastighet vært løst og har ført til mer eller mindre komplekse løs-ninger. (Ved deltamodulasjon snakker man om bithastighet i stedet for samplingshastighet.) Løsningene er særlig komplekse når begge samplingshastigheter ikke danner et heltallig og konstant forhold. Endelig er omforming av signaler i deltamodulert form til PCM-signaler og tilbake kjent idag, men begrenset til tilfellet med meget enkle relasjoner mellom de to frekvenser.

Inntil nå finnes det ikke noe forslag til en

krets som omformer deltamodulerte signaler fra én vilkårlig bithastighet til en annen vilkårlig bithastighet. Naturligvis finnes alltid muligheten for å realisere omforming fra deltamodulert form til deltamodulert form med vilkårlige bithastigheter, såvel som omforming mellom deltamodulasjonform og PCM-form og omvendt via det analoge område. Sådanne løsninger fører imidlertid til komplekse kretser og er ikke økonomiske. Slik som beskrevet nedenfor, kan kretser ifølge den kjente teknikk som realiserer omformingen via det analoge område, kreve benyttelse av to integratorer med identisk eller nesten identisk frekvensrespons, hvilket er kostbart. Omforming som realiseres via det analoge område, tilbyr dessuten ikke reproduser-

barheten ved rent digitale metoder.

Den foreliggende oppfinnelse løser problemet med å tilbye en økonomisk kretsanordning for omforming av et første deltamodulert signal til et andre deltamodulert signal med vilkårlige bithastigheter. Den foretrukne ut-førelse av oppfinnelsen er fullstendig digital og krever ikke noe analogt mellomsignal.

Systemet ifølge oppfinnelsen omformer et første deltamodulert signal med en første bithastighet til et andre deltamodulert signal med en andre bithastighet. Systemet omfatter en addisjonskrets for tilveiebringelse av differansesignalet mellom et første og et andre digitalt signal som er, eller er avledet fra, henholdsvis de første og de andre deltamodulerte signaler. Systemet omfatter også en anordning for avledning av det andre deltamodulerte signal ut fra differansesignalet. I den foretrukne utførelse integrerer og kvantiserer avlednings-anordningen differansesignalet for å tilveiebringe det andre deltamodulerte signal som deretter mates tilbake til addisjonskretsen via en negativtilbakekoplingssløyfe.

I den foretrukne utførelse blir det første deltamodulerte signal først veid i overensstemmelse med den andre bithastighet og omformes til et deltamodulert signal med den andre bithastighet før det tilføres til addisjonskretsen som fra dette signal subtraherer det andre deltamodulerte signal for å tilveiebringe det delte-modulerte differansesignal. Alternativt kan de første og andre deltamodulerte signaler tilføres direkte til addisjonskretsen som veier og subtraherer de to deltamodulerte signaler med forskjellige bithastigheter.

I den foretrukne utførelse integreres differansesignalet av en digital integrator og kvantiseres for å tilveiebringe det andre deltamodulerte signal med den andre bithastighet. Alternativt kan differansesignalet integreres av en analog integrator for å tilveiebringe et analogt mellomsignal som sammenliknes med et forinnstilt signalnivå og samples med den andre bithastighet for å tilveiebringe det andre deltamodulerte signal med

den andre bithastighet.

En av hovedfordelene med den foreliggende oppfinnelse er at omformingen av deltamodulerte signaler forblir enkel selv i de tilfeller hvor bithastighetsfor-holdene ikke er heltallige. Kretser basert på denne oppfinnelse kan også benyttes for omforming mellom et deltamodulert signal og et PCM-signal og omvendt, med vilkårlige relasjoner mellom klokkepulsene. Omformingen skjer via et deltamodulert signal med en bithastighet i en enkel, heltallig relasjon til samplingshastigheten for PCM-signalet.

Ved andre typer av signalrepresentasjoner, som for eksempel beskrevet i avhandlingen av C. Todd og K. Gundry: "A Digital Audio System for Broadcast and Pre-Recorded Media", fortrykk nr. 2071 (C7), Audio Engineering Society, er signaler som opprinnelig var i asnalog form eller PCM-form, representert ved et antall deltamodulerte signaler. Bithastighetsomformingen og den fleksible omforming fra et vilkårlig PCM-signal er særlig innviklet i disse sammensatte, deltamodulerte signaler, men kan forenkles ved å gjøre bruk av den foreliggende oppfinnelse.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et blokkskjema av en krets for omforming av et analogt signal til et deltamodulert signal, og en innretning for omforming av et deltamodulert signal med én bithastighet til et annet signal med en forskjellig bithastighet ifølge den kjente teknikk, fig. 2 viser et blokkskjema av en innretning for omforming av et deltamodulert signal med én bithastighet til et annet signal med en forskjellig bithastighet, og viser en første alternativ utførelse av oppfinnelsen, fig. 3 viser et blokkskjema av en innretning for omforming av et deltamodulert signal med en bithastighet til et annet signal med en forskjellig bithastighet, og viser en andre, alternativ utførelse av oppfinnelsen, fig. 4 viser et blokkskjema av en innretning for omforming av et deltamodulert signal med én bithastig-

het til et annet signal med en forskjellig bithastighet,

og viser den foretrukne utførelse av oppfinnelsen, og fig. 5 og 6 viser skjematiske fremstillinger av omformingen av deltamodulerte signaler.

Den på fig. 1 viste krets, selv om den ikke nød-vendigvis svarer til en eksisterende utførelse, er nærlig-gende, basert på den kjente teknikk og tilveiebringer omforming av et analogt signal med et første deltamodulert signal med en første bithastighet, såvel som den påfølgende omforming tilbake til et analogt signal og den påfølgende omforming til et andre deltamodulert signal med en andre bithastighet. I den første del av kretsen på venstre side av en delelinje 1, omformes et analogt signal til et før-ste deltamodulert signal.

I den høyre del av kretsen til høyre for delelinjen 1, blir det første deltamodulerte signal med den første samplingshastighet omformet til et andre deltamodulert signal med en andre samplingshastighet.

Et analogt signal på en ledning 2 går til den ene av de to innganger 3 og 4 til en sammenliknerkrets 5. Denne sammenliknerkrets sammenlikner signalene på begge innganger ved å beregne forskjellen mellom signalene på inngangene 4 og 3, og avgir et én-bit signal på utgangen 6. Avhengig av om differansen er positiv eller negativ, er verdien av utgangssignalet på utgangen 6 lik +1 eller -1. Dette signal går inn i et samplings- og lagringselement 7 ved gitte tidspunkter og forblir der inntil den neste verdi av signalet innføres, hvilket betyr at elementet 7 har et konstant utgangssignal ved 8 mellom forekomsten av fortløpende verdier av dets inngangssignal.

På ledningen 8 er det til stede et deltamodulert signal i form av en én-bits sekvens. Dette signal mater en integrator 10 via en ledning 9, og integratoren omformer én-bit-sekvensen til et analogt signal som er likt inngangens analoge signal, idet dette opptrer på ledning 11. Dette analoge signal blir i sammenliknerkretsen 5 sammenliknet med det analoge inngangssignal som fører til korrigerende betingelser på ledningen 6, slik som ovenfor omtalt. For denne omforming til et deltamodulert signal benyttes en gitt, men valgbar bithastighet. Bithastigheten styrer også på velkjent måte samplingshastigheten av samplings- og lagringselementet 7 og definerer det tids-punkt ved hvilket differansen mellom signaler på inngangene 3 og 4 samples og deretter lagres i elementet 7. Elementet 7 bygges normalt i form av en flip-flop eller vippe. Vippen klokkes deretter med den valgte bithastighet.

Det deltamodulerte signal på ledningen 8 mater deretter en integrator 12. Integratoren er et velkjent, analogt lavpassfilter. På integratorens utgang på en ledning 13 finnes på nytt et analogt signal. Dersom kretsen er av god kvalitet, er signalene på ledningene 2 og 13 meget like hverandre. Etter dette virker en sammenlikner 14, et lagringselement 15 og en integrator 16 på samme måte som foran beskrevet.

For at man på utgangen 17 skal oppnå et delta-modulsert signal med en forskjellig bithastighet i forhold til bithastigheten på ledningen 8, må sammenliknerens 14 utgang samples med en bithastighet som er forskjellig fra den som ble benyttet ved sampling av sammenliknerens 5 utgang. Begge integratorer eller analoge filtre 12 og 16 må ha samme frekvensrespons for å frembringe like signaler på ledningene 18 og 13. Dette krav til disse integratorer forårsaker at samplingshastighetsomformeren på fig. 1 blir kostbar og uøkonomisk.

Fig. 2 viser en signalbehandlingsenhet 20 som svarer til den andre del av kretsen på fig. 1 på høyre side av delelinjen 1 hva angår inngangs- og utgangssigna-lene, for å illustrere en første alternativ utførelse av oppfinnelsen. En ledning 21 mater et første deltamodulert signal med en første bithastighet til en addisjonskrets 23, og en ledning 22 leder et andre deltamodulert signal med en andre bithastighet til den samme addisjonskrets 23.

I denne addisjonskrets 23 må det finne sted en avveiningsoperasjon da de inkrementer som presenteres ved hjelp av den deltamodulerte puls, er omvendt proporsjonale med bithastigheten, slik det er kjent fra den grunnleggende teori for deltamodulasjon. Uten avveining ville omforming frembringe også en forskjellig signalamplitude, avhengig av de nøyaktige detaljer ved integrasjonskretsen, og en modifikasjon av frekvensresponsen. Addisjonskretsen 23

må derfor være bygget på en slik måte at den kan subtrahere signalet på ledningen 22 fra signalet på ledningen 21 og på en ledning 24 avgi et signal som har en høyere frekvens og antar opp til ni forskjellige, mulige verdier.

Den høyere frekvens forårsakes av det faktum at to signaler med forskjellige bithastigheter sammensmeltes. Den nødvendige avveining er meget enkel og kan for eksempel realiseres med motstander i et gitt forhold, slik det er vanlig ved analoge teknikker.

Addisjonskretsen 23 kan også være bygget i en omkoplingsmodus og forbinde ledningen 24 vekselvis og i tidsmultipleks med det ene eller det andre inngangssignal på ledningene 21, 22.

Et analogt filter 25 mates av ledningen 24. I dette filter 25 blir det i addisjonskretsen 23 summerte signal omformet til et kontinuerlig, analogt signal som gjenfinnes på en ledning 26.

Det analoge signal på ledningen 26 mater en sammenlikner 27 hvor signalet sammenliknes med en gitt eller forinnstilt verdi, for eksempel null, slik at det på en ledning 28 frembringes et signal som mater et samplings-og lagringselement 29 hvis utgangssignal er et andre deltamodulert signal på ledningen 22. Dette deltamodulerte signal har en bithastighet som svarer til den bithastighet som styrer samplings- og lagringselementet 29.

En ytterligere, rent digital utførelsesform av en samplingshastighetsomformerenhet 30 fremgår av fig. 3 som viser en andre alternativ utførelse av oppfinnelsen.

Et første deltamodulert signal på en inngang 31 mater et digitalt arbeidende integrasjonsfilter 32. I dette filter omformes det første signal til et første PCM-signal med en PCM-samplingshastighet som er lik bithastigheten av delta-modulasjonen eller står i et enkelt, heltallig forhold til denne. Sådanne filtre, som ofte kalles sigma-delta- filtre, er velkjente fra den tekniske litteratur og har i det digitale område en liknende funksjon som funksjonen til analoge integrasjonsfiltre. Etter filteret 32 mater PCM-signalet på en ledning 33 en samplingsfrekvensomformer (SFC) 34. Sådanne samplingshastighetsomformere er kjente, for eksempel fra europeisk patentsøknad nr. 0052847 eller fra CH-patentsøknad nr. 5427830 som innlemmes i foreliggende beskrivelse ved referanse. Samplingsfrekensomformeren 34 omformer PCM-signalet med den første samplingshastighet fra filteret 32 til et PCM-signal med en andre samplingshastighet. Denne andre hastighet svarer til samplingshastigheten til et andre, digitalt integrasjonsfilter 41 for omforming av et deltamodulert signal med bithastigheten til det deltamodulerte utgangssignal til et tilsvarende PCM-signal.

Via en ledning 35 mater PCM-signalet som svarer til det første deltamodulerte signal, en addisjonskrets 36 som også mottar det PCM-signal som svarer til det andre deltamodulerte signal (det deltamodulerte utgangssignal) via en ledning 37. Differansen mellom de to PCM-signaler som arbeider med den samme samplingsfrekvens, beregnes på en ledning 38 og går til et samplings- og lagringselement 39 hvis utgang 40 avgir et deltamodulert signal med den andre bithastighet. Elementet 39 har form av en én-bits kvantisator. Utgangen 40 er også forbundet med det andre digitale behandlingsfilter 41 som omformer det andre deltamodulerte signal til et PCM-signal med den samme eller en relatert bithastighet.

Samplingshastighetsomformerenheten kan også bygges på en slik måte at samplingshastighetsomformeren 34 følger etter filteret 41 i stedet for filteret 32.

Samplingshastighetsomformerenheten 30 kan trans-formeres til en ekvivalent krets i hvilken samplingsfre-kvensomformingen ikke skjer basert på PCM-signaler, men basert på deltamodulerte signaler. I dette tilfelle, slik det allerede er vist på fig. 2 i det analoge område, kan de to integrasjonsfiltre 32 og 41 som arbeider på den samme samplings- eller bithastighet, erstattes av to digitale filtre 52a, 52b som vist på fig. 4.

Fig. 4 viser en siste utførelse av en samplings-hastighetsomf ormerenhet 50 som illustrerer en foretrukken utførelse av oppfinnelsen. Et første deltamodulert signal tilføres på en ledning 51 til synkroniserings- og avveiningskretsen 52a. I denne enhet evalueres signalpulser (dette betyr positive eller negative inkrementer som kommer inn med en første bithastighet) i et tidsområdenett (engelsk: time domain grid) svarende til den andre bithastighet, og deres amplituder normaliseres i overensstemmelse med forholdet mellom bithastighetene av det innmatede, deltamodulerte signal og den andre bithastighet. Resultatet på en ledning 53 er et noe forvrengt signal hvis lang-tidsintegral er lik integralet av det første deltamodulerte signal. Utgangssignalet eller det andre deltamodulerte signal på enhetens 50 utgang 54 normaliseres også på liknende måte ved hjelp av avveiningskretsen 52b og tilføres deretter til en addisjonskrets 58.

Det er mulig å eliminere filteret 52b dersom filteret 52a modifiseres for å utføre den nedenfor beskrev-ne funksjon. Det eneste filter 52a som benyttes, evaluerer inkrementene av det første (innmatede) deltamodulerte signal på et tidsnett som svarer til bithastigheten av det andre (utmatede) deltamodulerte signal, og avveier også amplituden av det første deltamodulerte signal i overensstemmelse med forholdet mellom bithastighetene av de første og andre deltamodulerte signaler.

Når det dreier seg om bithastigheter hvis forhold kan representeres som forholdet mellom to hele tall, kan addisjonskretsen 58 arbeide i synkronisme med den frekvens som representerer det minste felles multiplum. Det er vik-tig å merke seg at de inkrementer som er representert ved de deltamodulerte pulser med forskjellige pulshastigheter, må være representert i denne addisjonsoperasjon omvendt proporsjonalt med deres tilsvarende bithastigheter. Dette garanterer en omforming med enhetsforsterkning slik det kan utledes fra teorien for deltamodulasjon. Utgangssig- nalene fra addisjonskretsen 58 på ledningen 59 har derfor verdiene 0, 1/B^,-1/BP^, 1/BR2, -1/BR2, 1/ BR1 + 1/BR2, 1/BR1- 1/BR2, -1/BR1+ 1/BR2, -l/BR^^- 1/BR2, hvor representerer den første bithastighet og BR2den andre bithastighet. Begge størrelser 1/BR^og 1/BR2kan normaliseres til enhetsverdi.

Når det dreier seg om bithastigheter med vilkårlige, ukjente eller varierende forhold mellom bithastighetene, er en felles-multiplum-frekvens ukjent og kan bare avledes med komplekse kretser. Det er imidlertid mulig å drive addisjonskretsen 58 med utgangsbithastigheten og å plassere de innkommende deltamodulasjonspulser med inn-gangsbithastigheten på utgangsbithastighetens tidsnett (time grid) slik som vist på fig. 5 og 6. Signalet på ledningen 59 mater et digitalt filter 55 hvor det integreres og via en ledning 56 mater et samplings- og lagringselement 57 som på sin utgang frembringer det deltamodulerte signal med en andre bithastighet. Også i dette tilfelle er samplings- og lagringselementet 57 en én-bits kvantisator.

I konvensjonelle addisjonskretser hvor subtrak-sjon utføres i stedet for addisjon, blir den størrelse som skal subtraheres, multiplisert med "-1" og deretter addert til den andre størrelse fra hvilken den skal subtraheres. Fig. 5 og 6 viser addisjonskretsens 23 funksjon ved addisjon av de innmatede, deltamodulerte signaler til tilbakekoplingssignalet etter at tilbakekoplingssignalet er blitt multiplisert med "-1". Det er klart at også andre typer av addisjonskretser kan benyttes til å utføre sub-traksjoner og også ligger innenfor rammen av oppfinnelsen.

Fig. 5 viser funksjonen av addisjonskretsen 23 (fig. 2) for to forskjellige bithastigheter hvis forhold kan representeres som det aritmetiske forhold mellom to hele tall. De viste linjer 60 definerer den tidsenhet dt som avstanden mellom to fortløpende linjer 60 som svarer til den minste felles-multiplum-frekvens av et første deltamodulert signal 61 og et andre deltamodulert signal 62. Inkrementene som er representert ved en pil 63 for det første signal 61, og ved en pil 64 for det andre signal

62, har amplituder som er omvendt proporsjonale med sine tilsvarende bithastigheter. Signalet 61 har en bithastighet som svarer til tre tidsenheter dt og inkrementer som er representert ved lengden av pilene 63 som for eksempel er blitt normalisert til én. Signalet 62 har en lavere bithastighet svarende til fire tidsenheter dt og derfor inkrementer på fire tredjedeler. Under addisjon, etter hvert intervall dt, vil summen av de inkrementer som har oppstått under dette intervall dt på begge signaler 61 og 62, bli beregnet. Dette er illustrert ved hjelp av den sekvens av tall 65 som representerer signalet på ledningen 24 på fig. 2.

På fig. 6 er addisjonskretsens 23 funksjon for to forskjellige bithastigheter i et vilkårlig forhold representert på et tidsnett som er definert ved linjer 70 som svarer til bithastigheten eller samplingshastigheten av utgangssignalet (det andre deltamodulerte signal). Et inngangssignal (det første deltamodulerte signal) 71 som er representert ved en pil 72, har en amplitude som er gitt ved "m" og ved +-retninger. Sekvensen av målte verdier 73 bærer de målte verdier ved slutten av hvert tidsintervall dt. Et utgangssignal 74 med normalisert amplitude av inkrementene som er gitt ved piler 75, svarer til et deltamodulert signal som opererer med en frekvens som svarer til tidsnettet. Addisjonen av begge signaler 71 og 74 er representert ved sekvensen av verdier 76 og ved pulsene 78

av et signal 77. Signalet 77 kan gjenfinnes på ledningen 24.

Prinsippet for denne omforming i addisjonskretsen 23 består derfor i at inngangsbiten registreres under ut-gangstidsintervallet. Dersom det ikke har forekommet noen inngangsbit eller inkrement under dette invervall, vil et signal med verdien "0" bli avgitt synkront med utgangsbithastigheten. Dette frembringer både en justering av bithastigheten og en bevaring av spektralinnholdet av signalene ved lave frekvenser, slik det kreves ved deltamodulasjon. Det signal som er behandlet på denne måte, er ikke lenger et deltamodulert signal i den strenge betydning, da det kan anta en rekke verdier i stedet for bare to. Dette er imidlertid ikke av noen betydning for den tekniske realisering av kretsanordningen.

Virkemåten av addisjonskretsene 36 og 58 er enk-lere da de begge arbeider med signaler med den samme bithastighet. Når et deltamodulert signal 71, som vist på fig. 6, går inn i synkroniseringskretsen 52a (modifisert for å evaluere det innmatede deltamodulerte signal i tids-områdenettet fer det utmatede deltamodulerte signals bithastighet, og avveie inngangssignalets amplitude tilsvarende) , vil det på utgangen, på ledningen 53, være til stede et signal som svarer til sekvensen av verdier 73 med numerisk verdi "0", "m" og "-m" synkront med utgangsbithastigheten. Utgangssignalet 74 (på ledningen 54) vil derfor bli addert til sekvensen av verdier 73 (uten å være filtrert av filteret 52b) i addisjonskretsen 58, hvilket på ledningen 59 fører til en sekvens av verdier 76 eller et signal 77.

Ut fra den foregående beskrivelse vil det være klart at addisjonskretsen 23 på fig. 2 er ekvivalent med addisjonskretsen 58 sammen med filtrene 52a, 52b på fig. 4, og med addisjonskretsen 58 med bare filteret 52a, men ikke filteret 52b der hvor filteret 52a er blitt modifisert for å evaluere i overensstemmelse med bithastigheten av det utmatede, deltamodulerte signal. Utgangssignalet på ledningen 24 likner signalet på ledningen 59 forutsatt samme deltamodulerte inngangssignal ved 21, 51 og den samme bithastighet for det deltamodulerte utgangssignal. Det vil også være klart at det digitale filter 55 på fig. 4 er ekvivalent med det analoge filter 25 sammen med sammenlikneren 27 på fig. 2, idet den eneste forskjell er at benyttelse av et digitalt filter 55 eliminerer ethvert mellomliggende, analogt signal, slik at hele samplings-hastighetsomf ormerkretsen på fig. 4 er digital, med alle de medfølgende fordeler som er beskrevet foran.

Claims

1. Fremgangsmåte for omforming av et første deltamodulert signal (61, 71) med en første bithastighet til et andre deltamodulert signal (62, 74) med en andre bithastighet, karakterisert ved at den omfatter det trinn å tilveiebringe differansesignalet mellom et første og et andre digitalt signal, hvor det første digitale signal er, eller er avledet fra, det første deltamodulerte signal, og hvor det andre digitale signal er, eller er avledet fra, det andre deltamodulerte signal.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter det trinn å integrere differansesignalet for å frembringe et integrert signal.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at integrasjonstrinnet utføres ved hjelp av en analog anordning (25).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at den omfatter de trinn å sammenlikne det integrerte signal med et forinnstilt signalnivå, og å sample og lagre resultatet av sammenlikningen for å tilveiebringe det andre deltamodulerte signal.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at integrasjonstrinnet ut-føres digitalt.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at den omfatter det trinn å kvantisere det integrerte signal for å frembringe det andre deltamodulerte signal.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at pulskodemodulerte signaler som avledes fra de første og andre deltamodulerte signaler, benyttes som første og andre digitale signaler.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at differansesignalet har minst tre forskjellige verdier (65, 76, 77).

9. Innretning for omforming av et første deltamodulert signal (61, 71) med en første bithastighet til et andre deltamodulert signal (62, 74) med en andre bithastighet, karakterisert ved at den omfatter en addisjonskrets (23, 36, 58) for tilveiebringelse av differansesignalet mellom et første digitalt signal som er avledet fra det første deltamodulerte signal, og et andre digitalt signal som er avledet fra det andre- deltamodulerte signal.

10. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved at addisjonskretsen (23, 58) er etterfulgt av en integrasjonskrets (25, 55).

11. Innretning ifølge krav 10, karakterisert ved at integrasjonskretsen (25) er analog.

12. Innretning ifølge krav 11, karakterisert ved at integrasjonskretsen er etterfulgt av en sammenlikner (27) og en samplings- og lagringskrets 29.

13. Innretning ifølge krav 12, karakterisert ved at sammenlikneren sammenlikner utgangssignalet fra integratorkretsen (25) med et forinnstilt nivå.

14. Innretning ifølge krav 10, karakterisert ved at integrasjonskretsen (55) er digital.

15. Innretning ifølge krav 14, karakterisert ved at integrasjonskretsen (55) er etterfulgt av en én-bits kvantiseringskrets (57).

16. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved at det andre digitale signal er eller er avledet fra det andre deltamodulerte signal som tilføres i en negativ tilbakekoplingssløyfe til addisjonskretsen (23; 36; 58).

17. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved at det foran addisjonskretsen (36) for det første og andre deltamodulerte signal er anordnet integras jonsf iltre (32, 41) og samp.lingshastighets-omformeren (34) .

18. Innretning ifølge krav 9, 10 eller 13, karakterisert ved at det foran addisjonskretsen (58) er anordnet en synkroniserings- og avveiningskrets (52a) som evaluerer inkrementene av det første deltamodulerte signal på et tidsnett som svarer til bithastigheten av det andre deltamodulerte signal, og avveier det første deltamodulerte signals amplitude i overensstemmelse med bithastigheten av det andre deltamodulerte signal.

19. Innretning ifølge krav 9, 10, 11 eller 13, karakterisert ved at den omfatter en første og en andre synkroniserings- og avveiningskrets (52a, 52b) som normaliserer inkrementene av henholdsvis de første og andre deltamodulerte signaler på et tidsnett som svarer til den andre bithastighet, og avveier amplituden av det første og andre deltamodulerte signal i overensstemmelse med den andre bithastighet, for å tilveiebringe normaliserte, første og andre digitale signaler til addisjonskretsen (58).

20. Innretning ifølge krav 18 eller 19, karakterisert ved at addisjonskretsen er inn-rettet til å lagre det første digitale signal inntil den mottar det andre digitale signal.