NO852347L - Fremgangsmaate for beskyttelse av infraroed-straalende angrepsmaal. - Google Patents

Description

Det er allerede kjent at infrarødt-strålende mål, slik som skip, kan beskyttes mot flyvelegemer med infrarødt-søkehoder ved at man ved siden av eller over målet, men innenfor infra-rødt-søkehodets optikkområde, anbringer et infrarødt-strålende narremål som oppviser en høyere utstrålt effekt enn det truede mål innenfor det infrarøde område. For dette formål egner seg særlig infrarødt-strålende narreskyer, som dannes ved utskytning av et kastelegeme ladet med et brennbart utkastmiddel, nemlig det såkalte pyrotekniske bluss, i vanlige kastebeholdere, idet vedkommende kastelegeme brytes ned i en bestemt avstand fra målet samtidig som utkastmiddelet antennes og fordeles i brennende tilstand. Ved siden av disse narremålskyer finnes også infrarødt-fakler. Disse utgjør imidlertid bare punktformede strålingskilder og er derfor i mindre grad egnet for villedning enn nevnte narreskyer, som utgjør strålingskilder med stort volum og strålingsflate, og som har stor strålingseffekt samt bare synker langsomt. De sistnevnte foretrekkes derfor ved igangsetning av forstyrrelsetiltak.

Dannelse av en enkelt infrarødt-strålende narresky er vanligvis fullstendig tilstrekkelig som villedningstiltak i forbindelse med mindre mål, slik som for eksempel S-båter, men har i forbindelse med større angrepsmål, for eksempel fregatter, iboende ulemper og usikkerhetsfaktorer, som i det minste delvis kan tilbakeføres til infrarødt-søkehodenes virkemåte.

Disse søkehoder har en optikk som i begynnelsen av den såkalte søkefase, som vanligvis innledes i en avstand på ca. 10 - 15 km fra angrepsmålet, har en forholdsvis stor åpningsvinkel, således at den for eksempel kan omfatte et søkeområde på

ca. 3000 - 5000 meter i asimut, og ca. 300 til 500 meter i elevasjon. Etter påvisning av målet kobler søkehodet i løpet av den videre innflyvning av flyvelegemet mot målet over til det man kaller "innlåsning", og under denne prosess forminskes i høy grad synsvinkelen for søkehodets optikk såvel i asimut

som også i elevasjon. I en avstand på 5 - 8 km, hvor vanligvis innrettingen på målet finner sted, utgjør det område som omfattes av søkehodets optiske vindu bare ca. 100 m i asimut og ca. 50 m i elevasjon. Dette område forminskes stadig i løpet av den videre innflyvning av flyvelegemet frem til anslag. Den infrarødt-strålende narresky som skal dannes for bortledning av flyvelegemet bør derfor bare ligge 40 50 meter til siden for målets strålningstyngdepunkt, samt bare 25 - 30 meter over vedkommende båt, for at skyen fremdeles skal ligge innenfor den allerede nedsatte synsvinkel for infrarødt-søkehodets optikk. Ved en S-båt ligger i et sådant tilfelle det nye strålingstyngdepunkt som dannes av kombina-sjonen av infrarødt-strålende narresky og vedkommende S-båt knapt utenfor båten, og det forskyver seg i løpet av den tiltagende nærhet av flyvelegemet stadig mer i retning av narremålet, da skyen som utgjør narremål oppviser en vesentlig høyere infrarød utstrålingseffekt enn det egentlige mål. Ved mindre skip, slik som S-båter, villedes således flyvelegemet vanligvis tilstrekkelig effektivt ved dannelse av en sådan eneste narresky.

Ved større skip, slik som for eksempel en fregatt, som normalt har en lengde på ca. 120 meter, er imidlertid forholdene annerledes. Her må det narremål som dannes fremdeles ligge i skipsområdet, for at det skal kunne oppfattes av søkehodets optikk som allerede er rettet mot målet. Flyvelegemet bortledes da av det dannede narremål i gunstigste tilfelle bare i sådan grad at det med mer eller mindre knapp marginal flyver over det truede skip. I et sådant tilfelle foreligger det imidlertid fare for at flyvelegemet ved sitt nærhetsbrannrør bringes til å eksplodere, således at følsomt frittstående dekkutstyr, slik som antenner, følere o.l. kan ødelegges.

Dette kan" ha til følge en sterk nedsettelse eller til og med fullstendig ødeleggelse av skipets innsatsevne.

Med tiltagende størrelse av et skip nedsettes dets bevegelig-het. Således kan for eksempel S-båter som følge av sin lett- het og sin manøvrerbarhet selv etter dannelsen av det infra-rødt-strålende narremål gjennomføre visse avvikmanøvrer, således at avstanden til narremåletøkes. For et større skip kan imidlertid ingen sådanne manøvrer lenger gjennomføres i den korte tid som står til disposisjon, således at disse praktisk alene er henvist til de utsatte narremål som beskyttelsetiltak. Dette gjelder vanligvis allerede for skip med en vannfortrengning på ca. 600 tonn, og således også for korvetter.

Denne redegjørelse viser at det ved tidligere kjent dannelse av infrarødt-strålende narreskyer eventuelt kan oppnås tilstrekkelig beskyttelse for mindre mål, for eksempel S-båter, mot flyvelegemer utrustet med infrarødt-søkende hoder. Dette er derimot ikke tilfelle for større mål, for eksempel skip som korvetter og fremfor alt fregatter.

Med utgangspunkt fra den kjente dannelse av infrarødt-strålende narremål i form av skyer for beskyttelse av infra-rødt-strålende angrepsmål, særlig skip, er det et formål for foreliggende oppfinnelse å frembringe en ny.fremgangsmåte av denne art og som gir en bedre og sikrere beskyttelse av vedkommende mål samt fremfor alt også tilstrekkelig beskyttelse av større mål, særlig større skip. Dette formål oppnås i henhold til oppfinnelsen ved en fremgangsmåten som fremgår av etterfølgende patentkrav 1. Foretrukkede utførelseformer av denne fremgangsmåte fremgår av underkravene 2 - 6.

Det vesentligste element ved foreliggende oppfinnelse består således i en sådan anvendelse av en strålingskilde med flate-utstrekning og av kjent art, at det i begynnelsen av villed-ningsmanøvren mest mulig nær målet, for eksempel ved det skip som skal beskyttes, dannes en første infrarødt-strålende narresky som kan registreres av infrarødt-søkehodets optikk, hvorpå man med sådan innbyrdes tids- og romforskyvning danner en påfølgende ny narresky på sådan måte at i det minste den umiddelbart forutgående narresky har beholdt sin strålings ytelse inntil den nye narresky har utviklet sin strålingsytelse fullt ut, hvorved det i det minste over et kortere tidsrom oppnås en virkningsfull sammenhengende overgang eller nærmere bestemt en overlapping mellom de to innbyrdes på-følgende narremål i form av infrarødt-strålende skyer. Herved fremkommer således en kjedevirkning som forplanter seg fra kjedeledd (forutgående narremålsky) til kjedeledd (etterføl-gende narremålsky) og som stadig tilføres ytterligere nye narreskyer som fortløpende registreres av vedkommende infra-rødt-søkehodets optikk, således at flyvelegemet i tiltagende grad dirigeres bort fra det truede angrepsmål. Alt etter tidsrekkefølgen og antallet av utskutte kastelegemer kan således på denne måte også større skip beskyttes mot flyvelegemer utrustet med infrarødt-søkende hoder. Overlappings-tidene kan naturligvis også gjøres lengere, således at eventuelt ikke bare to, men flere narreskyer brenner samtidig og øker sin virkning som narremål.

Foreliggende fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen kan gjennomføres på sådan måte at de kastelegemer som er nødven-dige for å danne den stadig forlengede kjede av infrarødt-strålende narremål skytes ut fra flere utskytningsrør som er ladet med hvert sitt kastelegeme, som i rekkefølge under kommandostyring skytes ut stadig større avstander, mens det imidlertid fortrinnsvis anvendes et og samme kommandostyrte utskytningsrør som er ladet med flere kastelegemer i rekke-følge. Anvendelse av et eneste sådant utskytningsrør, hvor de enkelte kastelegemer er anordnet i stabel etter hinannen, har blant annet den fordel at det oppnås en vesentlig innsparing med hensyn til vekt og plass for det nødvendige utskytningsanlegg, hvilket er særlig viktig da krigsskip vanligvis med hensyn til tilgjengelig plass- og vektkapasitet er meget begrenset og vanligvis på forhånd er utlastet til sin ytterste grense. Den vesentlige fordel ved anvendelse av et eneste utskytningsrør ligger imidlertid i at etterhvert som utskytningen avvikles får det enkelte kastelegeme en tiltagende lengere føringsbane i utskytningsrøret. Følgene av en sådan lengere føring er såvel en høyere treffnøyaktighet som en kraftigere aksellerasjon og dermed sammenhengende økende utskytningsavstand.

Ved sådan utskytning fra ett og samme utskytningsrør oppnås således hovedsakelig to formål. Den stadig tiltagende aksellerasjon ved utskytning av de enkelte kastelegemer i rekkefølge tillater således for det første i betraktelig grad en utligning av den ellers nødvendige større drivladnings-mengde for den tiltagende større utskytningsavstand. Dette betyr en nedsettelse av rekylstøtet og således også en redu-sert belastning av våpen og ammunisjon, hvilket ved siden av den derved oppnådde vektbesparelse også er forbundet med konstruktive og økonomiske fordeler. For det annet utlignes den tiltagende spredning ved økende utskytningsavstand ved den likeledes tiltagende treffnøyaktighet som følge av den lengre føring i utskytningsrøret. Ved dette er det således på optimal måte mulig å oppnå en stadig lengere kjede av på-følgende narremål i form av infrarødt-strålende skyer, som under virkningsfull inngrep i hverandre med forholdsvis kort innbyrdes avstand, danner en forholdsvis ren uttrukket rett linj e.

For beskyttelse av større skip, slik som fregatter, er det vanligvis tilstrekkelig om man i henhold til oppfinnelsens fremgangsmåte i rekkefølge skyter ut fem til ni, fortrinnsvis syv kastelegemer, idet man herunder fortrinnsvis anvender et eneste utskytningsrør som er ladet med et sådant antall kastelegemer. Hvis man for utskytning av den tilsiktede rekke enkelte kastelegemer ikke utnytter et sådant eneste utskyt-ningsrør, oppnås naturligvis heller ikke de ovenfor omtalte tilleggsfordeler. I et sådant tilfelle, nemlig ved utnyttelse av flere enkeltstående utskytningsrør, må man da ved hjelp av passende konstruktive tiltak sørge for at den tilsiktede rene kjede av påfølgende ytterligere nye narremål av infrarødt-strålende skyer oppnås, hvilket er vesentlig for en heldig utførelse av oppfinnelsens fremgangsmåte.

De kastelegemer som skal anvendes, kan med sitt innhold av utkastmiddel og det nødvendige rør for deres utskytning være konstruert på vanlig måte. Vesentlig er det imidlertid herunder at kastelegemenes innhold av utkastmiddel etter antenning danner en infrarødt-strålende narresky med en strålingsytelse som er høyere enn strålingen fra det truede mål, samt at det utkastmiddel som skal sørge for denne strålingsytelse har en forholdsvis lang og definert brenntid, såvel som en lav synkehastighet. For å oppnå den tilsiktede gunstige virkning ved hjelp av en stadig utvidet kjede av påfølgende ytterligere infrarødt-strålende narremål, må man danne de stadig nye infrarødt-strålende skyer i løpet av et tidsrom som gir tilstrekkelig brenntidoverlapping med de tidligere dannede infrarødt-strålende narremål. Uten en sådan brenntidoverlapping kan det nemlig inntreffe at det angripende flyvelegemets søkehode som allerede er innstilt på narremålet, enten rettes tilbake på det truede mål, i tilfelle dette fremdeles befinner seg innenfor søkehodets synsvinkel, eller at hele flyvelegemets manøvrering stilles tilbake til fornyet søkefase.

Av de ovenfor angitte grunner bør de ytterligere nydannede infrarødt-strålende narremål derfor dannes i løpet av et tidsavsnitt som overlapper brenntiden for de tidligere dannede infrarøde skyer med minst 1 til 2 sekunder. Lengere over-lappingstider skader imidlertid ikke. Som en regel bør imidlertid to tredjedeler av brenntiden for de enkelte narremålskyer ikke overskrides, da ellers mer enn tre narreskyer vil stråle samtidig og derved utviske inntrykket av bortvandrende narremål.

Den optimale brenntid og således varighet av et enkelt narremål ligger i betraktning av en tilsiktet tilstrekkelig varighet av villedningstiltaket som helhet og nevnte nødvendige overlappingstid hensiktsmessig mellom 9 og 15 sekunder. Brenntiden for vedkommende utkastmiddel må derfor beløpe seg til minst 9 sekunder og ikke overskride 15 sekunder. Utover dette må middelets synkehastighet være meget lav, da ellers avstanden til den nærmeste påfølgende narresky eventuelt kan bli så stor at den etterfølgende sky ikke lenger kan oppfattes av vedkommende infrarødt-søkende søkehode, eller i det minste to skyer ligger så langt fra hinannen at de ikke lenger danner et enhetlig narremål. Disse betingelser oppfylles av et brennbart utkastmiddel som er beskrevet i BE-PS 874.835.

Varigheten av det tidsavsnitt hvor man skyter ut de enkelte kastelegemer, er ikke bare avhengig av brenntiden for de enkelte narremål, men også av hastigheten av og avstanden til det flyvelegeme som skal bortledes, såvel som størrelsen, fartsretningen og hastigheten av den gjenstand som skal beskyttes. Normalt velges dette tidsavsnitt slik at det tidligst hvert tredje og senest hvert trettende sekund skytes ut en ny infrarødt-strålende narresky som del av den stadig vekkvandrende kjede av nye infrarødt-strålende narreskyer.

I unntagelsetilfeller er imidlertid et lavere tidsintervall mulig, for eksempel ned til ett sekund eller mindre. Så korte mellomrom kan være nødvendig når et innflyvende flyvelegeme oppdages så sent at lengere utskytningsmellomrom ikke lenger er mulig. I ytterste tilfelle skytes da alle kastelegemer umiddelbart etter hverandre, hvorved det da riktignok oppstår en langstrakt bane av kort påfølgende oppflammende narreskyer, og således i praksis ikke lenger noe bortvandrende narremål. Da imidlertid flyvelegemet styrer mot det strålingstyngepunkt som dannes av det egentlige mål og narremålet i kombinasjon, vil det imidlertid fremdeles bli avbøyet i sådan grad at angrepsmålet selv i dette tilfellet bare vil bli skadet i liten grad eller slett ikke.

I henhold til det som er angitt ovenfor ligger således det vesentlige trekk ved oppfinnelsens fremgangsmåte i at man i motsetning til den tidligere kjente fremgangsmåte for beskyttelse av et infrarødt-strålende mål mot flyvelegemer utstyrt med infrarødt-søkehoder, ikke bare danner en eneste infrarødt-strålende sky som narremål, men flere sådanne skyer, som imidlertid ikke danner virkningsmessig sammenhengende narremål, men etterhvert frembringer en rekke av påfølgende og effektivt sammenhengende infrarødt-strålende narremålskyer med sådan innbyrdes forskyvning i tid og rom at det dannes et narremål som forplanter seg stadig lenger bort fra det egentlige angrepsmål. For dette formål kan det anvendes vanlige kastelegemer, utskytningsanlegg og/eller tilhørende innret-ninger, som imidlertid eventuelt må ombygges i den grad dette er nødvendig. En innretning som særlig er egnet for dette formål vil fremgå av norsk ansøkning nr. 85.2348 med samme prioritet som foreliggende ansøkning.

Begynnelsen av den villedningsprosess som skal innledes i henhold til oppfinnelsens fremgangsmåte samt også tids-avstanden mellom de enkelte utskytninger, bestemmes vanligvis av en regnemaskin som er programmert i samsvar med de ovenfor omtalte data. Alt dette må planlegges slik at de forskjellige forutgående narremålskyer i det minste fremdeles brenner en viss tid og således opprettholder sin virkning, mens den nærmest påfølgende ytterligere infrarødt-strålende sky når sin maksimale virkning. Mellom de to skyer fordres da i alle fall en korttidig virkningsmessig overlapping, som i det minste må være ca. 1-2 sekunder. Påfølgende infrarødt-strålende narreskyer ligger med sitt virkningstyngdepunkt vanligvis 15 - 25 meter fra hinannen.' For hvert utskudt kastelegeme vandrer således narremålet ca. 15 - 25 meter bort fra det truede skip. En forutsetning for en virksom beskyttelse er at det dannede narremål under de påkrevede beskyttelsetiltak ved intet tids-punkt slukkes ut og naturligvis ikke ligger for langt fra det forut opprettede narremål, da det ellers ikke lenger vil befinne seg innenfor synsfeltet av det infrarødt-søkende søke-hode i vedkommende flyvelegeme og således ikke lenger kan oppfattes av dette. Ved eventuell utslukning av narremålet vil da det infrarødt-søkende søkerhode atter svinge tilbake til det egentlige mål, i tilfelle dette fremdeles ligger innenfor hodets foreliggende synsfelt. Det samme kan inntreffe hvis det opptrer en luke i villedningsprosessens for- løp. Et for sent oppflammende narremål kan da allerede befinne seg utenfor synsvinkelen for søkerhodets optikk, således at avledningsmanøvren som helhet vil miste sin virkning. Naturligvis bør ved anvendelse av et enkelt, nemlig ikke stil-lingsstabilisert utskytningsrør, de enkelte kastelegemer alltid skytes ut fra eksakt samme stilling av skipet, da det jo må dannes en nøyaktig forløpende linje av påfølgende narremål, hvilket ikke kan oppnås uten tilsvarende styring. Alt etter skipets størrelse og graden av sjøgang kan det således ved et rullende skip også av denne grunn fremkomme forskjellige utskytningstider for de enkelte kastelegemer. Ved styring av utskytningen fra en regnemaskin vil det imidlertid som regel være mulig å oppnå automatisk utligning av sådanne uregelmessigheter.

Claims (6)

1. Fremgangsmåtemåte for beskyttelse av infrarødt-strålende angrepsmål, særlig skip, mot flyvelegemer med infrarødt-søkehoder, idet man ved målet og innenfor søkehodets optiske område ved utskytning av et kastelegeme ladet med brennbart utkastmiddel fra et utskytningsrør installert på angrepsmålet, samt oppdeling av kastelegemet og samtidig tenning og fordeling av utkastmiddelet, danner en infrarødt-strålende narresky med høyere utstrålt effekt i det infrarøde område enn det truede angrepsmål, karakterisert ved at man i rekkefølge skyter ut flere kastelegemer samt bryter ned disse legemer ved påtenning og fordeling av legemenes innhold av kastemiddel, med sådan innbyrdes forskyvning i tid og rom at'det oppstår en kjede av innbyrdes påfølgende ytterligere infrarødt-strålende narreskyer som forplanter seg ut i fra enhver forutgående narresky, således at det dannes et narremål som stadig vandrer lenger bort fra det truede angrepsmål.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det for utskytningen anvendes et eneste utskytningsrør som er ladet med flere kastelegemer i rekkefølge.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at man i rekkefølge skyter ut fem til ni, fortrinnsvis syv kastelegemer, og for utskytningen benytter et eneste utskytningsrør som er ladet med tilsvarende antall kastelegemer.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at hver ytterligere infrarødt-strålende narresky dannes med sådant tidsmellomrom at det oppnås en brenntidoverlapping med den umiddelbart forutgående narresky på minst 1-2 sekunder.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-4, karakterisert ved at det anvendes kastelegemer hvis innhold av utkastmiddel etter antenning av en infrarødt-strålende narresky oppnår en brenntid på minst 9 til høyst 15 sekunder.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at kastelegemene skytes ut med sådant innbyrdes mellomrom og nedbrytes under tenning og fordeling av det foreliggende utkastmiddel på sådan måte at det tidligst etter 3 sekunder og senest etter 13 sekunder dannes en ny infrarø dt-strålende narresky som del av den for-plantende kjede av ytterligere infrarødt-strålende narremål.