NO851102L - Aksial, elektrisk induksjonsmotor. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en aksial, elektrisk induksjonsmotor og en aksial, induktiv elektrisk maskin ifølge innledningen til de etterfølgende krav 1 og 2.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebrakt en aksial, elektrisk induksjonsmotor som omfatter en kappe, en feltkjerne som er montert i kappen, og en rotorkjerne som er koaksial med feltkjernen og er roterbart lagret i kappen, idet begge kjerner er dannet av en metallstrimmel som er utstanset slik at den har et antall hull som er adskilt og beliggende i forutbestemte posisjoner langs strimmelen, slik at når strimmelen er viklet om en sentral akse, er de utstansede hull beliggende slik at de danner radialt forløpende slisser på en endeflate av hver av kjernene, minst én feltvikling som er montert på feltkjernen og strekker seg gjennom slissene som er dannet i denne, slik at den er i stand til å indusere et aksialt magnetfelt, idet rotorkjernen har radialt indre og ytre, langsgående, i hovedsaken sylindriske flater som begge er dekket av en ledende ring, og et ledende bånd som er beliggende i hver av slissene og er ledende innkoplet mellom de radialt indre og ytre, ledende ringer, og en aksel som er roterbart understøttet av kappen og understøtter rotoren slik at den drives av denne.

Det er videre tilveiebrakt en aksial, induktiv elektrisk maskin som omfatter en kappe, en viklet primærkjerne og en viklet sekundærkjerne som er koaksialt montert i kappen, idet begge kjerner er dannet av en metallstrimmel som er utstanset slik at den har et antall hull som er innbyrdes adskilt for å være beliggende i de forutbestemte posisjoner langs strimmelen, slik at hullene, når de er beliggende på kjernene, kombineres for å danne radialt forløpende slisser i den ene av endeflatene av hver av kjernene, minst én primærvikling som er montert på primærkjernen og strekker seg gjennom slissene slik at den er i stand til å indusere et aksialt magnetfelt, og minst én sekundærvikling som er montert på sekundærkjernen og strekker seg gjennom de nevnte slisser, slik at det av magnetfeltet induseres en strøm i viklingen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med foretrukne utførelseseksernpler under henvisning til tegningene, der fig. 1^iser et skjematisk perspektivriss av en stanse- og viklemaskin, fig. 2 viser et skjematisk perspektivriss av en ytterligere stanse- og viklemaskin i forhold til maskinen på fig. 1, fig. 3 viser et skjematisk riss av en drivmekanisme for maskinene på fig. 1 og 2, fig. 4 viser et skjematisk riss av vikietappen og drivanordningen i drivmekanismen på fig. 3, fig. 5 illustrerer skjematisk en stanse-styrekrets' for maskinene på fig.

1 og 2, fig. 6 viser et perspektivriss av en utførelse av en induksjonsmotorrotor ifølge oppfinnelsen, fig. 7 viser et perspektivriss av en foretrukket utførelse av en stator eller synkron-motorrotor ifølge oppfinnelsen, fig. 8 viser et perspektivriss av baksiden av en likestrømsmotorrotor ifølge oppfinnelsen, fic. 9 viser et radialt tve.rrsnitt av rotoren på fig. 8, fig. 10 viser et perspektivriss av en utførelse av statoren i en kortsluttet motor ifølge oppfinnelsen, fig. 11 viser et perspektivisk, utspilt bilde av den ene side av en foretrukket utførelse av et toviklings-transformatorarrangement i overensstemmelse med oppfinnelsen, og fig. 12 viser en annen utførelse av den viklingsløse transformator-halvdel på fig. 11, hvilken utførelse tillater justerbar magnetisk kopling; fig. 13 viser et perspektivriss av en konusformet rotor eller stator i en ytterligere utførelse av oppfinnelsen, fig. 14 viser et langsgående tverrsnittsbilde av en konusformet induksjonsmotor i en ytterligere utførelse av oppfinnelsen, fig. 15 er et skjematisk planriss som illustrerer en ytterligere konstruk-sjonsside ved oppfinnelsen, fig. 16 viser et skjematisk perspektivriss av en rotor med skråttstilte slisser eller spor, fig. 17 viser et skjematisk perspektivriss av en rotor og et skovlhjul som er dannet i ett stykke, fig. 18 viser et skjematisk perspektivriss av et viklet skovlhjul, fig. 19 viser et skjematisk, utspilt perspektivriss av en aksial, elektrisk induksjonsmotor, fig. 20 viser et skjematisk perspektivriss av statoren og endeplaten i motoren på fig. 19, fig. 21 viser et skjematisk perspektivriss av en alternativ befestigelse av statoren og endeplaten i motoren på fig. 19, fig. 22 viser et skjematisk perspektivriss av en alternativ befestigelse av statoren og endeplaten i motoren på fig. 19, fig. 23 illustrerer skjematisk en firkantet, viklet

transformator, fig. 24 illustrerer skjematisk en variabel trefase-transformator, fig. 25 illustrerer skjematisk en utstanset strimmel som benyttes for å danne kjernen i transformatoren på fig. 23, og fig. 26 illustrerer skjematisk en utstanset trimmel for benyttelse ved vikling av en dobbeltsidet stator eller rotor.

Maskinen 101 er tilpasset for fremstilling av en rull 102 som dannes ved lagvis anbringelse av en utstanset strimmel 103 ved oppvikling av strimmelen på en tapp 104. Med henblikk på den foreliggende beskrivelse skal maskinen 101 inndeles i hoved-montasjer av hvilke den første montasje er stansemontasjen 105 og den andre er viklingsmontasjen 106. Stansemontasjen er innrettet for å stanse et antall hull 107 i den rene metallstrimmel 108 for å danne den utstansede strimmel 103. Viklingsmontasjen 106 er innrettet til å oppvikle den utstansede strimmel 103 for å danne rullen 102.

Stansemontasjen 105 omfatter en hunn-senkedel 109 og en hann-senkedel 110 som er innrettet til å stanse hullene 107 ved bevegelse av deler av hann-senkedelen 110 inn i hunn-senkedelen 109. Hann- og hunn-senkedelene 109 og 110 er montert på en ramme 111 som er glidbart understøttet av en hovedramme 112. Rammen 111 er styrt i sin bevegelse på hovedrammen 112 ved hjelp av V-formede slisser 113 i hvilke det er opptatt fremspring ^ bir2: av tilsvarende form. Rammen 111 er ved hjelp av en fjær (ikke vist) forspent for å bevege seg i retning mot høyre i forhold til hovedrammen 112. Hann-senkedelen 110 bringes til å beveges frem og tilbake vertikalt ved inngrep med en veivarm 114. Veivarmen 114 er svingbart festet til en plate 134 og bringer platen 148 til å bevege seg frem og tilbake vertikalt. Armen 114 beveges frem og tilbake ved hjelp av en roterbart drevet veiv som ikke er vist i denne spesielle utførelse.

Idet oppmerksomheten nå rettes mot viklingsmontasjen 106, viser figuren tappen 104 til hvilken begynnelsen av strimmelen 103 er festet. Tappen 104 drives ved hjelp av en tannhjulsutveksling (ikke vist) som er koordinert med den frem- og tilbakegående bevegelse av den nevnte veivarm 114. Nærmere bestemt drives tappen 114 ved hjelp av et palhjul 115 som påvirkes ved hjelp av en resiprokerbar bevegelig pal som bringes til å beveges frem og tilbake ved forbindelse med ovennevnte veiv slik at palhjulet 115 beveger seg intermitterende i retning med urviseren. Palhjulet 115 er videre forbundet med tappen 104 ved hjelp av en tannhjulsutveksling (ikke vist). Tappen 104 bringes følgelig til å bevege seg intermitterende som reaksjon på den frem- og tilbakegående bevegelse av veivarmen 114. Den intermitterende rotasjon av tappen 104 forårsaker intermitterende, langsgående bevegelse av strimmelen 103 i forhold til senkedelene 109 og 110, for derved å bevirke mellomrom mellom hullene 107. Palhjulet 115 er fastkilt til en aksel \ 2rx til hvilken det er festet en anordning for å begrense rotasjon av akselen slik at den bare vil rotere i retning med urviseren. En sådan bevegelsesbegrensende anordning kunne være hvilken som helst kjent énveiskopling. Denne skal mot-virke trekket i strimmelen 103 som ville forsøke å bevirke rotasjon mot urviseren av rullen 102 under dannelse av denne. Tappen eller spindelen 104 er roterbart understøttet av en ramme 116 av hvilken det er skjematisk vist maljer eller hylser 118 som opptar vertikale føringer 117. Rammen 116 tillates å bevege seg vertikalt som reaksjon på økningen i diameter av rullen 102. Dette gjøres for å holde posisjonen for anbringelse av strimmelen 103 på rullen 102 forholdsvis konstant. Ved å holde denne posisjon konstant, elimineres eventuelle uønskede variasjoner i matehas-tighet som følge av en økende avstand mellom posisjonen for anbringelse av strimmelen 103 på rullen 102 og senkedelene 109 og 110. Man bør imidlertid være klar over at rammen 116 er forspent for å beveges i vertikal retning ved hjelp av en motvekt eller et hydraulisk drevet eller trykkluftdrevet trykkstempel som bringer den ytre omkrets av rullen 102 til å ligge an mot en rull 119. Ved tilveiebringelsen av disse midler er det viktig å forspenne rullen 102 slik at den beveger seg i en vertikal retning slik at vertikal kraft som utøves på tappen 104, er forholdsvis konstant og dermed ikke øker strekket i strimmelen 103. En vesentlig variasjon i stramming ville forårsake deformasjon og strekking av strimmelen og tap av kontroll med innrettingen av hullene 107 for å danne slissene 120.

Avstanden mellom hullene 107 bestemmer beliggenheten av hullene 107 på rullen 102, for dersom hullene 107 skal innrettes for å danne radialt forløpende slisser 120, må avstanden mellom hullene 107 øke etter hvert som rullens 102 diameter øker, under forutsetning av et forutbestemt antall hull 107 på rullens 102 omkrets. Dersom således stansefrekvensen er konstant, er det nødvendig å gradvis øke matehastigheten, hvilken økning oppnås ved den gradvis økende diameter av rullen 102 og den konstante, midlere vinkelhastighet av tappen 104. Matehastigheten av emne-strimmelen 108 til stansemontasjen 105 bestemmes av to faktorer. Hovedandelen av matehastigheten skriver seg fra den intermitterende rotasjon av drivtappen 104. Etter hvert som rullen 102 øker i størrelse, forårsaker den enøkning i matehastigheten, og dette svarer for hovedandelen avøkningen i avstand mellom de utstansede hull 107. Som følge av at strimmelen 103 ikke danner en nøyaktig spiral på rullen 102, og nærmere bestemt bare nærmer seg et antall konsentriske sirkler som er forenet ved et trinn, har det imidlertid vist seg at matehastigheten måøkes inkremen-talt i tillegg til denøkning som skyldes den varierende diameter av rullen 102. I denne spesielle utførelse oppnås denne trinnvise økning ved å bevege rammen 111 i forhold til tappen 104. Man har også funnet at den trinnviseøkning må være proporsjonal med rullens 102 diameter, og det er således tilveiebragt en kamflate 121 og en rull 122. Rullen 122 er understøttet av en arm 123 som er festet til rammen 116. Etter hvert som rammen 116 beveger seg nedover som reaksjon på den økende diameter av rullen 102, beveger rullen 122 seg nedover og hviler mot kamflaten 121. Dette forårsaker på sin side bevegelse mot høyre av rammen 111. Kamflaten 121 er definert ved en flate av en del 124 som er stillbart festet til rammen 111 til en dreietapp 125. Til delen

'2*s

^t-fh? er festet en kalibrert innstillingsplate 126 som påvirkes

av en settskrue 127 for å fiksere stillingen av delen 124 og dermed kamflatens 121 vinkel i forhold til rullen 122.

En ytterligere fordel ved å benytte en bevegelig ramme 111 er å understøtte senkedelene 109 og 110 slik at kamflatens 121 helling kan varieres. Dette tillater hullene 107 å anbringes slik at slissene eller sporene 120 forløper i vinkel såvel som radialt, slik det kan ses på fig. 17.

Ved dannelsen av rullene 102 av utstanset strimmel 103 har det vist seg at det også erønskelig å forsyne rullen 102 med en konisk konfigurasjon som frembringes ved en glidende bevegelse av tappen 104 på den aksel 191 som driver og bærer tappen 104. Denne drevne aksel 191 er i stadig drivende kontakt med tappen 104 ved hjelp av en rille. Tappen 104 er forsynt med en forlen-geise som er i inngrep med en kamf late ^^2-/ f or å bevirke bevegelsen av tappen 104. Kamflate<n>"W er definert ved en flate av en del 128 som er svingbart montert på hovedrammen 112. Kam-f latens vinkel er bestemt ved hjelp av en innstillingsplate 129 som påvirkes av en settskrue 130 for å fiksere stillingen av delen 128 og dermed bestemme rullens 102 koniske'konfigurasjon.

I det foreliggende arrangement drives hann-senkedelen 110 selektivt ved hjelp av en sleid eller glider 133 som er selektivt innrettet til å påvirke den vertikalt frem- og tilbakegående plate 134. I en første stilling forårsakser glideren 133 vertikal bevegelse av hann-senkedelen 110 ved anbringelse av fremspring eller anleggsdeler 135 mellom hann-senkedelen 132 og den vertikalt vandrende plate 134. I en andre stilling er anleggs-delene 135 beliggende i spor 136 slik at hann-senkedelen 110 dermed frigjøres fra den vertikalt vandrende plate 134. Bevegelse av glideren 133 mellom de to beskrevne stillinger oppnås ved hjelp av en solenoid 137 som kan styres enten elektronisk eller ved hjelp av en mekanisk kam og en av denne aktivert mikrobryter.

Idet det nå henvises til fig. 5, vil den mekaniske kam 137 som er nevnt ovenfor, være synkronisert med viklingsmontasjen 106 .

Idet det fortsatt henvises til fig. 5, bringes kammen 137 til å rotere i synkronisme med tappen 104 og til å aktivere bryteren 138. Bryteren 138 fordeler da signaler til et vilkårlig antall solenoider 139 for å aktivere en glider eller glidere 140 ved hjelp av en pulsfordeler 147. Denne modifikasjon omfatter en vertikalt frem- og tilbakegående plate 141. Glideren 140 har en fordypning 142 i hvilken den øvre ende av hann-senkedelen 143 er beliggende dersom den ikke skal aktiveres. Når glideren 140 beveges slik at hann-senkedelen 143 ikke lenger går inn i fordypningen 142, men ligger an mot en flate 144, bringes imidlertid hann-senkedelen 143 til å utstanse en strimmel som passerer under denne. Glideren 140 bringes til å beveges mellom ovennevnte to stillinger ved at solenoiden 139 virker mot en fjær 145. Utgangene 146 fra pulsfordeleren 147 kan være forbundet med andre solenoider 139 for å aktivere vekslende hann-senkedeler.

På fig. 2 og 3 er vist en alternativ maskin 151 i forhold til utførelsen på fig. 1. Maskinen 151 omfatter både et stansearrangement 152 og et viklingsarrangement 153. Stanse-arrangementet 152 omfatter et antall hann-senkedeler 154 og et antall hunn-senkedeler 155 som er sammenkoplet ved hjelp av førings- eller styrestenger 156 for å muliggjøre vertikal, frem-og tilbakegående bevegelse av hann-senkedelene 155 i forhold til hunn-senkedelene 155. Både hann- og hunn-senkedelene 154 og 155 er montert slik at de er glidbare i forhold til hovedrammen 158, slik at de er bevegelige i retning langs strimmelen 159. Bevegelsen av hann- og hunn-senkedelene 154 og 155 styres ved hjelp av stillbare kamflater 160 som påvirkes av kamruller 161 som beveges som reaksjon på vertikal bevegelse av en arm 162. Hann-senkedelene 154 kan fikseres individuelt til rammen 158 ved hjelp av en respektiv settskrue 190. Hann-senkedelene 154 er koplet til en vertikalt frem og tilbake bevegelig del 163 som er glidbart styrt i hovedrammen 158 og beveges verrikalt frem og tilbake ved hjelp av en veiv 164 og en forbindelses- eller veiv-stang 166. Veivstangen 166 er eksentrisk svingbart montert på veiven 164 ved en dreietapp 165. Veiven 164 drives ved hjelp av et svinghjul 167 som på sin side drives ved hjelp av belter 168 som strekker seg til en elektrisk motor.

Viklingsanordningen 153 omfatter en ramme 169 som tillates å bevege seg vertikalt ved inngrep med stenger 170 som er glidbare i føringer 171. Viklingsanordningen 153 som omfatter rammen 169, sørger for roterbar understøttelse av tappen 192.

Føringene 171 utgjør en del av en underramme 173 som er glidbart understøttet av stenger 174 som er festet til hovedrammen 158. Stengene 174 er også selektivt og glidbart opptatt i føringer 171 for å muliggjøre horisontal bevegelse av underrammen 173 i forhold til hovedrammen 158. Underrammen 173 er ved hjelp av en fjær 175 forspent for å beveges i retning mot venstre. Underrammen 173 er selektivt fikserbar til hovedrammen 158 ved hjelp av settskruer 172. Rammen 169 er forspent for å beveges vertikalt ved hjelp av en motvektarm 176 som er dreibar ved en tapp 177 og har vekter 178 festet til den ene ende.

Ved hjelp av en tapp 179 er armen 176 i inngrep med en sliss 180 i et ledd 181 som er festet til rammen 169. Alternativt kan armen 176 være forspent for å beveges vertikalt ved hjelp av et dobbeltvirkende trykkstempel 182. Man bør være klar over at den kraft som utøves på rammen 169 ved hjelp av armen 176, må være i hovedsaken konstant for å holde strekket i strimmelen 159 forholdsvis konstant. Den eneste variasjon ved benyttelse av en motvektarm 176 og vekter 158 er økningen i vekt av den oppviklede rull 183.

Slik som omtalt i forbindelse med maskinen 101 på fig. 1, er det for å styre innrettingen av utstansede hull, bortsett fra økning av matehastigheten ved hjelp avøkning av diameteren av den oppviklede rull 183, nødvendig å øke matehastigheten ved å bevege tappen 192 bort fra hann- og hunn-senkedelene 154 og 155. Denne relative bevegelse kan oppnås ved hjelp av en bevegelsesstyreanordning 184 og/eller en bevegelsesstyreanordning 185. Den ene eller den andre av disse styreanordninger 184 og 185 kan frakoples eller benyttes i kombinasjon med den andre styreanordning for å samarbeide for å bevirke den relative bevegelse av tappen 192 i forhold til hann- og hunn-senkedelene 154 og 154. Styreanordningen 184 omfatter en arm 186 som strekker seg fra rammen 169 og til hvilken det er festet en rull 187 for å påvirke en kamflate 188 som kan justeres i helling for å bevirke varierende grader av horisontal bevegelse av rammen 169 som reaksjon på vertikal bevegelse av rammen 169 som skriver seg fra den økende diameter av den oppviklede rull 183. Styreanordningen 185 omfatter en arm 189 som er festet til stangen 162 for å bevege seg med denne. Rullene 161 er festet til enden av armen 189. Rullene 161 er i inngrep med kamflåtene 160 for å bevirke relativ bevegelse mellom tappen 192 og hann- og hunn-senkedelene 154 og 155. Man bør være klar over at de to styreanordninger 184 og 185 er blitt anordnet slik at maskinen 151

kan benyttes til å vikle ruller 183 med store diametre. Ved at maskinen 101 på fig. 1 bare er forsynt med den ene styreanordning, er den bare egnet for å vikle ruller med forholdsvis liten diameter. Man bør videre være klar over at ved manipulering av de forskjellige settskruer 172 og 190 sammen med kamflatene 188 og 160 og disses respektive ruller 187 og 161, kan maskinen 151 tilpasses til å utstanse et stort utvalg av hull i varierende beliggenheter.

I tillegg til ovenstående kunne maskinen 151 tilpasses til å ha et gliderarrangement av liknende type som arrangementet på fig. 1, og en styremekanisme ifølge fig. 5 for ytterligere å øke dens driftsområde.

Idet det nå henvises til fig. 3 og 4, har maskinen 151 en oppviklings-drivmekanisme 500 som omfatter en vippearm 501 som er svingbart montert på hovedrammen 158 ved hjelp av en tapp 502. Den ene ende av armen 501 er ved hjelp av en rull 504 i inngrep med en kam 503 slik at den vinkelmessig kan beveges frem og tilbake. Armens 501 andre ende har en rull 505 som er i inngrep med en vertikalt bevegelig del 506 for å bevirke vertikal, frem-og tilbakegående bevegelse av rullen. Delen 506 er imidlertid svingbart festet til en basisdel 507 ved hjelp av ledd 508, slik at delen 506 ved sin vertikale bevegelse også beveges horisontalt. Delen 506 er begrenset i sin bevegelse ved hjelp av en stillskrue 509. Delen 506 er festet til underrammen 173 for å være horisontalt bevegelig sammen med denne. Horisontal bevegelse av delen 506 overføres til roterende bevegelse av en aksel 510 ved hjelp av et palhjul 501 og en pal 512. Palen 512 roteres om akselen 510 ved resiprokerende vinkelbevegelse av en arm 513 som ved hjelp av en rull 514 bringes til å beveges frem og tilbake ved hjelp av delen 506. Palhjulet 511 er sammen med dreietappen 192 fastkilt på akselen 510.

Tappen 19 2 kan være én av mange tapper som er montert på et roterbart tårn eller revolverhode 515 som har armer 516 for understøttelse av tappene. På denne måte kan fremstillingen av ruller gjøres raskere.

Ifølge en ytterligere side angår den foreliggende oppfinnelse, aksiale elektriske maskiner, både roterende maskiner og transformatorer. På fig. 6 er vist en rotor av en veksel-strøms-induksjonsmaskin ifølge én utførelse av oppfinnelsen. Rotoren 201 omfatter to konsentriske, ledende bånd 202 og 203 mellom hvilke det er anbragt en spiral 204 av laminert, gjennomtrengelig materiale. Spiralen 204 er viklet ved hjelp av strim-mellaminering slik som foran omtalt, og er utstanset forut for oppvikling for å frembringe et antall radialt folløpende åpninger 205 som passerer gjennom spiralen 204. I hver åpning 205 er anbragt en ledende stang 206 som er solid festet i elektrisk forbindelse med båndene 202 og 203 ved hjelp av f.eks. lodding, som vist ved 207.

Utstansingen av lamineringsmaterialet forut for oppvikling av spiralen 204 kan innstilles slik som beskrevet foran,

for å frembringe en buet åpning 208 eller 209, idet krumningsret-ningen og krumningsgraden innstilles for å ta hensyn til den for-vrengning av motorens magnetfelter som forårsakes ved rotasjon av rotoren. En del av det ytre ledende bånd 202 er ikke vist på

fig. 3 for tydeligere å vise den radiale natur av åpningene 205.

Fig. 7 viser en kjerne 211 som kunne være statoren i en vekselstrøms-induksjonsmotor, en vekselstrøms-synkronmotor eller en likestrømsmotor. Dessuten kunne fig. 7 vise den viklede rotor av en synkronmotor ifølge én utførelse av oppfinnelsen. Spiralen 204 i kjernen på fig. 7 er utstanset og viklet som før for å tilveiebringe et antall åpenendede slisser eller spor 212 av hvilke noen er vist med viklinger 213 på plass. Slissene 212 er åpne mot kjernens 211 luftgap, og på fig. 7 er det derfor den fremre overflate av kjernen 211 som er vist.

På fig. 8 er det imidlertid den bakre overflate av rotoren av en likestrømsmotor ifølge en utførelse av oppfinnelsen som er vist. Den fremre overflate av likestrømsrotoren 215 som vender mot maskinens luftgap, inneholder et antall slisser 212 slik som beskrevet foran i forbindelse med fig. 7. Den bakre overflate av rotoren 215 opptar imidlertid et antall kommutator-segmenter 216 som er isolert fra hverandre ved hjelp av isolasjon 217. En isolasjon 219 isolerer også de indre flater av kommutatorsegmentene 216.

Slik det fremgår av fig. 9, er bredden av laminerings-strimmelen som danner spiralen 204, redusert for små radier i spiralen 204, slik at det er dannet en ringformet fordypning i hvilken kommutatorsegmentene 216 kan fastholdes. For store radier i spiralen 204 er det imidlertid benyttet en strimmellami-nering med full breddé., slik at omkretsene av kommutatorsegmentene 216 fastholdes ved hjelp av i det minste flere lag av strim-mellamiering. Når rotoren 215 roterer, er følgelig den sentri-fugalkraft som utøves på kommutatorsegmentene, ikke tilstrekke-lig til å bevirke noen bevegelse av kommutatorsegmentene da de holdes på plass ved hjelp av omkretslagene av spiralen 204.

Rotoren 215 kan derfor rotere med meget høy hastighet uten at kommutatoren faller fra hverandre slik det er tilfellet i konensjonelle likestrømsmaskiner. Dersom enda høyere rota-sjonshastigheter er nødvendige, kan en forsterkende ring 218 av et materiale med høy styrke, såsom stål, varmekrympes rundt spi-ralens 204 omkrets for ytterligere å fastholde kommutatorsegmentene 216. Det vil være åpenbart for fagfolk på området at evnen til å rotere en kommutatorbærende rotor med høye hastigheter uten at rotoren utsettes for sønderdeling på grunn av de sentrifugal-krefter som rotoren utsettes for, representerer et vesentlig av-vik fra den kjente teknikk.

Statoren 220 i den foretrukne utførelse av en kortslut-ningsmotor ifølge oppfinnelsen er vist på fig. 10. Statoren 220 omfatter et antall slisser 212 som er dannet i spiralen 204 slik som foran angitt, men imidlertid er bare én sliss 212 vist på fig. 10. Viklinger 213 (ikke vist på fig. 10) er anordnet i hver av slissene 212 på den måte som er vist på fig. 4. Nær hver sliss 212 er anordnet et spor 221 som bærer en kortsluttende vikling 222 som på fig. 10 er vist umiddelbart før innføring i sporet 221. En endring i fluks som passerer gjennom kortslutningsviklingen 222, induserer en strøm i kortslutningsviklingen 222 med en retning som motvirker enhver endring i fluks som passerer gjennom kortslutningsviklingen 222. Det opptrer derfor både en romlig og en tidsbestemt endring i den magnetiske fluks som passerer gjennom motorens radiale luftgap, hvilken fluksendring tilveiebringer det startende dreiemoment på kjent måte.

Den foreliggende oppfinnelse angår også transformatorer da en vekselstrøms-induksjonsmotor kan betraktes som en transformator hvis sekundærvikling er i hovedsaken kortsluttet og også roterbar i forhold til primærviklingen som er inneholdt på statoren. På fig. 11 er vist de to halvdeler 225 og 226 av en én-fasetransformator. Halvdelen 225 er som før dannet av en spiral 204 og omfatter fire slisser 227 - 230. For hver fase må primærviklingen være inndelt i to viklinger, idet den ene vikling er beliggende i slissene 227 og 228, mens den andre vikling er beliggende i slissene 229 og 230. De to viklinger som er koplet i serie for å danne primærviklingen, har fortrinnsvis likt antall vindinger, men er viklet i motsatte retninger for å indusere et fluksmønster som passerer fra den ene halvdel 225 til den andre halvdel 226 av transformatoren. Sekundærviklingen kan vikles som en eneste vikling som er beliggende i bare ett av de to par av slisser. Der hvor en sentertappet sekundærvikling er nødvendig, er det imidlertid spesielt ønskelig å vikle den ene halvdel av sekundærviklingen' i slissene 227 og 228 og å vikle den andre halvdel av sekundærviklingen i slissene 229 og 230. På denne måte oppnås lettvint fysisk og elektrisk ballanse.

Den andre halvdel 226 av transformatoren fremstilles lettvint av en ustanset strimmel av lamineringsmateriale som er viklet som en spiral 204 slik som foran angitt, men som vanligvis har mindre bredde enn den som er nødvendig for halvdelen 225.

De to halvdeler 225 og 226 av transformatoren kan plaseres sammen uten noe særlig luftgap, eller være faktisk adskilt fra hverandre for å tilveiebringe et ringformet luftgap dersom et luftgap skulle være nødvendig. De to halvdeler 225 og 256 av transformatoren kan holdes sammen ved hjelp av sådanne midler som én eller flere knaster eller klakker på den ene halvdel som med presspas-ning passer inn i tilsvarende slisser på den andre halvdel.

Det vil være åpenbart for fagfolk på området at den foran beskrevne transformatorkonstruksjon tilveiebringer særlig god beskyttelse mot lekkasjefluks da i hovedsaken alle viklinger er innelukket av gjennomtrengelig materiale med unntagelse av de avdekkede indre og ytre ender av viklingene. Transformatorkon-struksjonen ifølge oppfinnelsen finner derfor særlig anvendelse for høyfrekvens-isolasjonstransformatorer og andre høyfrekvens- transformatorer som kreves for kommunikasjonsutstyr, da lekkasje av magnetisk fluks ved høye frekvenser er et alvorlig problem på grunn av den derved forårsakede forstyrrelse.

En variasjon av det foran beskrevne transformatorarran-gement er vist på fig. 12 som viser en annen form for den andre halvdel 231 av transformatoren ifølge den beskrevne utførelse. Den andre halvdel 231 er dannet av en spiral 204 slik som foran angitt, men hvor spiralen er utstanset for å tilveiebringe to utsparinger 232 og 233 som fortrinnsvis er segmentformet slik som vist.

Mens den andre halvdel 226 på fig. 11 er fiksert eller stasjonær i forhold til halvdelen 225, er transformatorhalvdelen 231 på fig. 12 montert for rotasjon i forhold til transformatorhalvdelen 225 på fig. 11 ved hjelp av hvilken som helst passende anordning for å tilveiebringe variabel kopling mellom halvdelens 225 viklinger. Når således utsparingene 232 og 233 er beliggende over halvdelens 225 viklinger, vil det være forholdsvis lav kopling mellom de to viklinger, mens det vil være i hovedsaken ensartet kopling når utsparingene 232 og 233 er beliggende mellom de to viklinger.

Denne utførelse av oppfinnelsen kommer følgelig til anvendelse i sveiseutstyr, for eksempel der hvor sekundærviklingens utgangssignal må kunne justeres for å passe for forskjellige be-skaffenheter av de arbeidsstykker som skal sveises. En endring av reluktansen av den fluksbane som forbinder primær- og sekundær-viklingene, justerer også den energimengde som kan overføres mellom de to viklinger og justerer derfor sveiseapparatets utgangssignal etter behov.

I en ytterligere modifikasjon kan en transformator i overensstemmelse med utførelsen på fig. 11 konstrueres slik at den har et justerbart utgangssignal ved å montere den andre halvdel 226 for å tillate aksial bevegelse bort fra og i retning mot halvdelen 225 for å justere det i hovedsaken ensartede luftgap mellom null og et forutbestemt maksimum. Aksial bevegelse kan oppnås ved at den andre halvdel 226 er innvendig gjenget og montert på en gjenget, aksial understøttelse. Alternativt kan de sentrale deler av de to halvdeler være utformet til sirkulære, hellende flater hvor halvdelen 226 er roterbar i forhold til halv delen 225. Rotasjonen frembringer således en kamvirkning mellom de hellende flater hvilket øker luftgapavstanden.

En konusformet rotor eller stator i overensstemmelse med en ytterligere utførelse av oppfinnelsen er vist på fig. 13. Den gjennomtrengelige kjerne 240 som er vist på fig. 13, kan være beregnet for statoren i en vekselstrøms-induksjonsmotor, en vek-selstrøms-synkronmotor eller en likestrømsmotor, og den kunne også være beregnet for rotoren i en vekselstrøms-induksjonsmotor eller en vekselstrøms-synkronmotor. Kjernen 240 er som før viklet av en spiral 204, men hvert lag av spiralen 204 er beveget en liten avstand til den ene side i forhold til det umiddelbart foregående lag, slik at det er frembragt en i hovedsaken konusformet kjerne. Det vil innses at den overflate av kjernen 240 som vender mot det eventuelle luftap av maskinen, i stedet for å omfatte en plan ring som på fig. 7, nå omfatter en avkortet kj egle.

Den egentlige luftgapflate omfatter et antall små trinn som er dannet ved den sideveis forskyvning av hvert lag av lamineringsmaterialet i spiralen 204. Denne forskyvning er fortrinnsvis dannet ved å presse en flat spiral 204 til konusform etter at spiralen 204 er blitt viklet. Liknende slisser 212 som på fig. 7 er også dannet i kjernen 240. Det vil innses av fagfolk på området at slissene 212 kan være dannet i den ene eller den andre koniske overflate av kjernen 240.

Fig. 14 illustrerer et langsgående tverrsnitt gjennom en utførelse av en elektrisk motor ifølge oppfinnelsen hvor det benyttes en konusformet stator og rotor som er i hovedsaken lik den som er vist på fig. 13. En sådan motor 242 er fortrinnsvis en induksjonsmotor og omfatter en aksel 243 ved hvilken det er forbundet en rotor 244. Den ene ende av akselen 243 bæres i et lager 245 som er montert i statoren 246. Den andre ende av akselen 243 kan være enten ikke-opplagret eller understøttet ved hjelp av et ytterligere lager (ikke vist).

Både rotoren 244 og statoren 246 er dannet av en spiral 204 som er deformert ved sideveis forskyvning av hver suksessivt lag av spiralen på den måte som er vist på fig'. 13 . Både roto-rens 244 og statorens 246 konusvinkel A er identisk slik at det frembringes et ensartet luftgap G mellom rotoren 244 og statoren 24 6. Lagene i den deformerte spiral 204 kan holdes i stilling ved hjelp av hvilken som helst passende anordning, f.eks. svei sing, langs den flate av hver konus som ikke danner en flate, av luftgapet G. Det i hovedsaken ringformede volum 247 som er inneholdt i den konus som er dannet av rotoren 244, er tilgjen-gelig for benyttelse av hjelpeutstyr, f.eks. en sentrifugalbryter når det gjelder en kondensatorstart-induksjonsmotor.

Det vil være åpenbart for fagfolk på området at den "radiale" lengde X av luftgapet er mye lengre enn radien R av det tilsvarende luftgap av en motor som har et aksialt luftgap og identisk diameter. Det totale volum av luftgapet G av motoren på fig. 14 er derfor øket i forhold til volumet av luftgapet av en motor som har en stator som f.eks. vist på fig. 7, og som har samme ytre diameter. Som et resultat av dette kan en motor med øket effekt fremstilles ved benyttelse av i hovedsaken samme materiale og bibeholdt innenfor den samme ytterdiameter. Der hvor aksial lengde L ikke er noen viktig faktor, kan derfor store besparelser med hensyn til vekt og materialomkostninger oppnås ved utnyttelse av den konusformede motorkonfigurasjon som er vist på fig. 13 og 14. Økningen i aksial lengde L trenger videre ikke å resultere i større total lengde for hele motoren, da det kan gjøres bruk av den tilgjengelige plass, som angitt ved volumet 24 7, for å romme hjelpeutstyr, brytere, startkondensatorer, sen-tr ifugalbrytere og liknende.

På fig. 15 er trinn ved én utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen vist i skjematisk planriss for å illustrere trinn ved en foretrukket fremgangsmåte for dannelse av induksjons-motorrotoren på fig. 6.

En strimmel 250 av lamineringsstål, som er noe bredere enn den tilsiktede tykkelse av rotoren, utstanses slik som beskrevet foran, om nødvendig ved benyttelse av to eller flere stanser og senker, for i hovedsaken samtidig å danne en vifte-sliss 251 med i hovedsaken rektangulær form og en ledersliss 252.

Vifteslissene 251 dannes på den flate av den ferdige rotor som ligger motsatt av luftgapflaten, og danner et i hovedsaken radialt mønster av rygger og slisser som kan formes på liknende måte som viftebladene for en konvensjonell støpt rotor.

På denne måte blir en vifte for rotoren og motoren samtidig dan-

net under trinnene for rotorfremstilling.

Lederslissene 252 utformes hver med to ører 253 som åpner seg utover fra resten av lederslissen 252. Resten av hver ledersliss 252 omfatter et i hovedsaken halvsirkulært parti 254 og et rombeformet parti 255.

Når strimmelen 250 er blitt utstanset og vikles til spiralen 204, innrettes de åpne lederslisser 252 for å danne radialt forløpende spor eller slisser. En på forhånd formet, ledende del, såsom ledende bånd 202 og 203 og stenger 206, inn-føres deretter i slissene 252 slik at stengene 206 anbringes i det halvsirkulære parti 254 av slissene 252 og de ledende bånd 202 og 203 anbringes som vist på fig. 6.

For å holde den ledende del på plass i slissene 252, presses rotoren for å bringe ørene 254 til anlegg ende-mot-ende og lukke det rombeformede parti 255 som vist på fig. 15. Ved dette tidspunkt kan rotoren også presses til den konusform som er vist på fig. 13 og 14.

Den på forhånd formede, ledende del kan prefabrikeres av bånd 202 og 203 til hvilke stengene 206 fastloddes, støpes som en eneste enhet eller dannes av ett eller flere lag som hvert utstanses av platemateriale. Alternativt kan den på forhånd dan-nede, ledende del være dannet av på forhånd viklede spoler, eller av trykte kretser.

På fig. 16 er vist en kjerne 301 som er viklet på maskinen 101 eller 151 på fig. 1 og 2. Kjernen 301 har i hovedsaken sylindrisk form og er forsynt med et antall radialt og i vinkel forløpende slisser 302. Slissene 302 er dannet ved innrettingen av hull 303 som er utstanset i strimmelen 304 som er viklet for å danne kjernen 301. Dessuten er det i strimmelen 304 utstanset et antall hull 305 som er innrettet for å tilveiebringe en radialt forløpende passasje for å oppta tapper 306. Tappene 306 er anordnet for å holde kjernen 301 i en viklet tilstand. Kjernen 301 er tilpasset til å benyttes i en aksial, elektrisk maskin og er spesielt tilpasset for å benyttes for feltviklingene i en maksimal induksjonsmotor. Rundt kjernen 301 støpes da en kappe 307 som vil inneholde metall strimler som er beliggende i slissene 302. Kappen 307 ville ikke dekke overflaten 308 av kjernen 301.

På fig. 17 er vist en viklet kjerne 321 som er tilpasset for å benyttes som rotor i en aksial induksjonsmaskin, hvilken rotor er dannet i ett stykke med et skovlhjul 324 for en fluidumpumpe. I dette spesielle tilfelle er kjernen 321 dannet ved vikling av en strimmel 322 som er utstanset og viklet på maskinen 101 eller 151 på fig. 1 og 2. Kjernen 321 er forsynt med radialt forløpende slisser 323 for å oppta ledende bånd for derved å danne en rotor i forbindelse med kjernen 321. Kjernen 321 er også forsynt med et antall radialt og i vinkel forløpende slisser 325 som er tilpasset til å akselerere et fluiudm i et hus for derved å tilveiebringe skovlhjulet 324 for en fluidumpumpe.

På fig. 18 er vist et skovlhjul 331 med komplisert form og fasong og som kan formes ved å vikle en utstanset strimmel 332 på maskinen 101 eller 151 på fig. 1 hhv. 2. I forbindelse med fig. 17 og 18 vil det innses at dersom skovlhjulene er dannet i ett stykke med rotorene, kan sådanne skovlhjul være beliggende inne i et fluidumreservoar uten noen direkte kommunikasjon bortsett fra et elektrisk felt til statoren i den aksiale elektriske motor. Følelig kan skovlhjulet være beliggende i det indre av væskereservoaret og statoren på den ytre. Arrangementet ville virke effektivt forutsatt at den beholder som avgrenser væskereservoaret, ikke var av stålmateriale.

På fig. 19 er vist en aksial, elektrisk induksjonsmotor 350 som har en rotor 351 og en stator 352 som har viklede kjerner 363 og 369 som er dannet ved hjelp av maskinen 101 eller 151 på fig. 1 hhv. 2. Mororen 350 omfatter endeplater 353 og 354 som har i hovedsaken plan form og har radialt forløpende ører 355 som er i inngrep med en kappe 356 for å danne et innelukke for motoren 350. Endeplatene omfatter sylindriske partier 357 som er anordnet for å oppta lagerdeksler 358 som opptar lagre 359. Lagrene 359 understøtter roterbart en aksel 360 på hvilken rotoren 351 er montert. Lagerdekslene 358 er forsynt med radialt forløpende ører 361 for å begrense bevegelse av lagerdekslene 358 i aksial retning inn i de sylindriske partier 357. Ved anbringelse av lagrene 359 i lagerdekslene 358 kan disse dessuten deformeres delvis radialt innover for å hindre lett fjerning av lagrene fra dekslene. Kappen 367 er forsynt med slisser 361 som opptar ørene 355 som vist i detaljen A på fig. 19. Som vist i rlpt-aHpn A. V^n dÉ>f na»rmprp hpcl-pmt1 innqps at sl isspnp 361 er forsynt med radialt nedbøyelige deler 362 som kan bøyes radialt innover for inngrep med den ytre, plane overflate av endeplatene 353 og 354 for å feste endeplatene 353 og 354 til kappen 356.

På fig. 20 er vist endeplaten 353 til hvilken statoren 352 skal festes. Statoren 352 omfatter en feltkjerne 363 som er dannet ved den foran beskrevne vikleprosess. Kjernen 363 holdes i stilling ved at den er montert på endeplaten 353 ved hjelp av radialt forløpende tapper 364 som er anbragt i hullene 365 i den oppviklede strimmel. Hullene 365 er innbyrdes innrettet slik at de avgrenser en radialt forløpende passasje for opptagelse av tappene 364. Tappene 364 er innkoplet ved deformasjon av ører 366 rundt tappene 364, slik det kan innses i detaljen B på fig. 19. Statoren 352 er dannet ved anbringelse av feltviklingene 367 i sløyfer gjennom slissene 368 som er dannet feltkjernen 363.

Rotoren 351 omfatter en rotorkjerne 369 som er dannet av en oppviklet, utstanset metallstrimmel og er fremstilt ved hjelp av maskinen og metoden som er beskrevet foran. Til .kjernen 369 er festet en ytre ledende ring 370 og en indre ledende ring 371 som er forenet ved hjelp av radiale, ledende bånd 372. Båndene 372 er beliggende i slisser som er dannet i kjernen 369. Rundt den ytre ledende ring 370 er anbragt et vifteelement 373 som omfatter radialt forløpende finner 374 for avkjøling ved at de bevirker luftbevegelse i kappen 356. Motorens 350 kappe 356 er dannet av en metallplate som er bøyd tilbake på seg selv slik at dens langsgående kanter er forenet for derved å danne en sylin-der. De langsgående kanter kan være forsynt med et antall svale-haletapper som er låst til hverandre for derved å eliminere anvendelse av eventuelle gjengede festeanordninger. Ved forming av kappen 356 overlappes de svalehaleforsynte lengdekanter og blir senere presset for derved å deformere metallet i dette områ-de for å danne en sikker befestigelse.

Fig. 21 viser kjernen 363 i statoren 352 på fig. 19. Festeanordningen for denne spesielle utførelse er imidlertid en-dret. Kjernen 363 er dannet av den stansede strimmel 376 i hvilken det er utstanset et antall hull 377 for å danne de radialt forløpende slisser 378. I strimmelen 376 er også utstanset et antall hull 379 som er innrettet for å danne radialt forløpende slisser 380. Slissene 380 har svalehaleformet tverrsnitt og er tilpasset til å sammenkoples med et svalehaleparti 381 på festeanordningene 382 som ved hjelp av gjenger er sammenkoplet med bolter 383 for å fastgjøre festeanordningene 382 og følgelig kjernen 363 til endeplaten 353.

På fig. 22 er vist en ytterligere alternativ festean-ordning. Endeplaten 390 er tilpasset for å sammenkoples med tapper 391 for å feste statoren 392 til platen 390. Platen 390 har deformerbare deler 393 for inngrep med tappene 391.

Idet det nå henvises til fig. 23, delene A, B og C,

er det der vist en firkantet eller rektangulær transformator 400 som er viklet av en utstanset metallstrimmel. I delen A er vist primærkjernen 401 og primærviklingen 402. Kjernen 401 er viklet om passasjens 403 lengdeakse som strekker seg normalt på tegnin-gens plan. Strimmelen som danner kjernen 401, er utstanset slik at den har et antall hull som er innbyrdes innrettet for å danne passasjer 404 gjennom hvilke viklingen 402 passerer. I delen B på fig. 23 er vist sekundærkjernen 405 og sekundærviklingen 406. Kjernen 405 er identisk med kjernen 401. De to kjerner 401 og 405 er anbragt i et hus 407 i delen C på fig. 23 og ligger an mot hverandre slik at de har en felles lengdeakse. Mellom de to kjerner 401 og 405 er anbragt en isolasjonsplate 407 for å hindre en eventuelt kortslutning dersom en sådan skulle inntreffe. Det vil innses at den fluks som genereres av primærspolen 402, passerer som en sløyfe i den retning som er vist med pilene 409. Utgangsspenningen fra sekundærviklingen 4 06 kan reduseres ved å forskyve sekundærkjernen 405 fra den stilling som er vist i delen C, med 90° om kjernenes 401 og 405 lengdeakser. Dette reduserer på effektiv måte den fluks som passerer gjennom sekundærspolen.

På fig. 24 er vist primærviklingen i en trefasetrans-formator. Primærkjernen 420 er dannet av en metallstrimmel som er viklet rundt kjernens 420 lengdeakse. Strimmelen er viklet slik at den har et antall hull som er innrettet slik at de danner<1>radialt forløpende slisser 421 gjennom hvilke viklingen 422 passerer. Sekundærkjernen vil være av identisk konstruksjon og vil ligge an mot endeflaten av den viste primærkjerne 420, slik at den er koaksial med denne. Utgangsspenningen fra sekundærviklingen kan varieres mellom null og et maksimum ved å rotere primærkjernen 420 i forhold til sekundærkjernen om disses felles lengdeakse. Fig. 25 viser en utstanset strimmel 430 som benyttes for å danne transformatoren på fig. 24. Strimmelen er forsynt med utstansede hull 431 som innrettes for å danne slissene 421. Hullene 431 utstanses og innrettes for å danne en passasje for å oppta en festetapp. Fig. 26 viser en utstanset strimmel 440 som benyttes for å danne en dobbeltsidet rotor eller stator. Strimmelen 440 har to sett hull 441 og 442 som innrettes når statoren eller rotoren vikles for å danne radialt forløpende slisser. Hullene 443 utstanses og innrettes for å oppta en festetapp for å holde den viklede stator eller rotor i en oppviklet tilstand.

Ved produksjonen av induksjonsmotorer kan de benyttede viklinger i tillegg til ovenstående være åkviklinger eller alternativt vikles separat og anbringes på den viklede kjerne. Moto-rene kan dessuten utformes med et vilkårlig antall poler, og spesielt store polmotorer som har av størrelsesorden 700 poler. Sådanne motorer med et stort antall poler vil være særlig fordel-aktig ved fremstilling av dreieskiver eller platetallerkener for rotasjon av plater ved lydgjengivelse.

Claims (3)

1. Aksial, elektrisk induksjonsmotor, omfattende en kappe, en feltkjerne som er montert i kappen, og en rotorkjerne som er koaksial med feltkjernen og er roterbart lagret i kappen, karakterisert ved at begge kjerner er dannet av en metallstrimmel som er utstanset slik at den har et antall hull som er adskilt og beliggende i forutbestemte posisjoner langs strimmelen, slik at når strimmelen er viklet om en sentral akse, er de utstansede hull beliggende slik at de danner radialt for-løpende slisser på en endeflate av hver av kjernene, og at motoren videre omfatter én feltvikling som er montert på feltkjernen og strekker seg gjennom slissene som er dannet i denne, slik at den er i stand til å indusere et aksialt magnetfelt, idet rotorkjernen har radialt indre og ytre, langsgående, i hovedsaken sylindriske flater som begge er dekket av en ledende ring, og et ledende bånd som er beliggende i hver av slissene og er ledende innkoplet mellom de radialt indre og ytre, ledende ringer, og en aksel som er roterbart understøttet av kappen og understøtter rotoren slik at den drives av denne.

2. Aksial, induktiv elektrisk maskin, omfattende en kappe, en viklet primærkjerne og en viklet sekundærkjerne som er koaksialt montert i kappen, karakterisert ved at begge kjerner er dannet av en metallstrimmel som er utstanset slik at den har et antall hull som er innbyrdes adskilt for å være beliggende i forutbestemte posisjoner langs strimmelen, slik at hullene, når de er beliggende på kjernene, kombineres for å danne radialt forløpende slisser i den ene av endeflatene av hver av kjernene, og at det er anordnet minst én primærvikling som er montert på primærkjernen og strekker seg gjennom slissene slik at den er i stand til å indusere et aksialt magnetfelt, og minst én sekundærvikling som er montert på sekundærkjernen og strekker seg gjennom de nevnte slisser, slik at det av magnetfeltet induseres en strøm i viklingen.

3. Aksial, elektrisk maskin ifølge krav 2, karakterisert ved at den er utformet som en transformator som har trefaseprimærviklinger og trefasesekundærviklinger, og at kjernene er montert i den nevnte kappe for å muliggjøre relativ rotasjon mellom kjernene om disses felles akse.