NO850801L - Fremgangsmaate for aa varmeisolere og energibesparende aa klimatisere bygninger for jordbruksformaal. - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte for å varmeisolere omhyIlingen for landbruksbygninger og for energibesparende å. klimatisere det tildekkede, Innvendige rom ved å forandre tilstanden for vann som holdes strømmende, varmen og luften. Ved fremgangsmåten blir varmeinnholdet i et varmelsolerende rom som befinner seg mellom minst to omhylllngsskikt, øket ved hjelp av varmestråling som har en retning som ligger i samme plan som omhyllingen. I det omhyllede, varmeisolerende rom blir fuktighet som kommer fra den frie væskeoverflate, oppløst i luftrommet, og den oppløste vanndamp absorberer varmestrålene.Luftskiktet med denkede enthalpi avgir eller tar opp energi i avhengighet av en ytre faktor, ved utfelling av damp og trking, mens klimaet for det tildekkede rom helt eller delvis beskyttes mot ytre temperatursvingninger og andre faktorer. Ved klimatisering av de tildekkede rom i landbruksbygninger blir fortrinnsvis beluftningsluft bragt til å strømme langs en tvungen bane og i berøring med den frie væskeoverflate. Lufttemperaturen bringes da til å tilpasse seg til væsketemperaturen ved kon-veks jonsvarmetilf ørsel , mens den relative luftfuktighet vil nærme seg den maksimale verdi.

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte spesielt for klimatisering av flerbruksbygninger innen landbruket.

Til tross for den lave varmetreghet for tynnveggede, stive hhv. elastiske og/eller hylselignende, flerlags lysgjennomslippelige eller lystette innhyllingsskikt, kan ved anvendelse av den foreliggende fremgangsmåte, sammenlignet med teknikkens stand, tilstanden for den tildekkede flates luftrom ved en varmere eller kaldere temperatur som avviker fra omgivelsene, reguleres med langt bedre resultat ved hjelp av mindre energiforbruk og i den ønskede grad. Dessuten kan luftens nødvendige relative fuktighetsinnhold og\omhyllingsoverflåtenes renhet reguleres hhv. opprettholdes.

Under bruk av ett- eller fler-skipsveksthus, i rom

for dyrkning åv sopp eller for husdyrhold, utsettes de innvendige luftrom ved forandring av innvirkningen fra omgivelsene eller som følge av de teknologiske forskrifter for dyrkningen for forskjellige tilstandsforandringer som følger på hverandre eller skjer samtidig. Som slike skal her nevnes oppvarming, avkjøling, overrisling, fuktning, tørking, lufting, blanding eller belysningsforhold etc. Disse kjens-gjerninger førte til ønsket om å utvikle en enkel metode som ved lavt behov for investeringskapital og som efter behov vil kunne automatiseres, energieffektivt vil være i stand til helt eller delvis å løse klimatiseringen av bygningen.

Hittil har ingen løsning eksistert ved hjelp av hvilken disse oppgaver, som ofte oppviser motstridende hensikter og still-er motstridende krav, kunne løses.

Som et resultat av forsknings- og utviklingsvirksomhet er tallrike løsninger blitt utviklet som så har funnet anvendelse i praksis, men ulempene ved disse løsninger har imidlertid hindret at de har vunnet almen utbredelse. Dels var investeringsomkostningene for høye, og dels var anvend-barheten for ensidig.

Ved de hittidige løsninger ble det tatt sikte på å virkeliggjøre en viss målsetting som for forbedring av ønskede parametere bare kunne utføres på bekostning av en annen funksjonell faktor. Disse løsninger førte til motstridende tilstander som f.eks, for at varmeenergi i veksthus skulle kunne reduseres eller spares, påvirket belysningsfor-holdene. Saltene som ble utfelt fra væske som ble ledet langs bygningens omhyllende skikt eller på en tvungen bane som var utformet på denne eller sprøytet mellom to skikt, eller de der vedheftende alger tilsmusset overflaten til de lysgjennomslippelige omhyllinger, hvorved også i den lys-fattige vintertid dekningen av et av de viktigste behov for veksthus, fysikalsk og biologisk, ble begrenset på grunn av denne avskjermning. Når omhyllingsskiktet blir be-skadiget, kan den gjennomstrømmende væske (vann) flyte inn i dyrkningsrommet.

I de bygninger som er bygget på lett måte og som anvendes for dyrkning av sopp, blir uteluft stadig suget inn fordi soppene krever en betydelig luftutveksling og kan tåle carbondioxyd dårlig. For å kunne nå den ønskede produktivitet må nøyaktig overholdt lufttemperatur og en forskriftsmessig luftfuktighet overholdes. Disse parametere som berører lufttilstanden, virker motsatt hverandre og kan bare sikres på kunstig måte og til høye omkostninger ved hjelp av separate klimaanlegg, eller dyrkningen må begrenses til en periode som også under de ytre omgivende forhold muliggjør dyrkningen/men derved blir dyrkningsmulighetene uønsket begrenset.

For bygninger som anvendes for småhusdyrhold hvor an-tallet av individer pr. flateenhet er høyt, er det likeledes nødvendig nøyaktig å opprettholde luftfuktigheten og den nødvendige innvendige lufttemperatur, og i dette tilfelle er en enkel klimatisering av den største viktighet. En tilsvarende luftrenhet og et tilfredsstillende fuktighetsinnhold kan bare oppnås ved hjelp av beluftning, hvorved temperer-ingen av friskluften igjen er forbundet med høyt energiforbruk.

Likeledes foreligger et krav om å redusere den høye relative luftfuktighet i veksthus, og dette har hittil ute-lukkende kunnet løses ved hjelp av ventilasjon. Under be-luftningen unnviker den varme luft om vinteren, og om sommeren strømmer den avkjølte luft ut, og i begge tilfeller er det nødvendig med en plussenergitilførsel, eller den nøy- aktige klimatisering som overensstemmer med de teknologiske forskrifter for dyrkningen, må sløyfes.

Det tas ved oppfinnelsen sikte på å overvinne de ovennevnte mangler og å tilveiebringe en ny, enkel, pålitelig, energibesparende fremgangsmåte som kan realiseres med lave investeringsomkostninger.

Den spesielle fordel ved den foreliggende fremgangsmåte beror på at i løpet av anvendelsen av fremgangsmåten kan bygningens parametere holdes på den tilsiktede verdi og på

at det ikke er å frykte at parameterne skal forandre seg.

Ved anvendelsen blir energimessige og klimamessige karakter-istika for bygningen forbedret.

Den foreliggende fremgangsmåte kan anvendes i forbindelse med alle bygningsobjekter hvor vann og luft,adskilt eller sammen, kan strømme i kanaler med fri vannoverflate som er utformet spesielt for dette formål og hvor kanalen som tjener for gjennomstrømningen, er bygget på et (eller i et) rammeverk og hvor rammeverket dessuten er i stand til å bære et dekkskikt som består av minst to skikt. Dekkskiktet kan være lysgjennomslippelig eller lystett og kan med fordel bestå av omhyllende elementer av glass, folie eller forskjellige plaster.

På denne måte er en bygning som er egnet for å rea-lisere den foreliggende fremgangsmåte, slik utformet som f.eks. beskrevet i ungarsk patentsøknad GA-1136 med tittelen "Energibesparende, klimatiserbar landbruksbygning med<g>n-eller' flerskipsutformning".

I denne patentsøknad er imidlertid den fremgangsmåte ved hjelp av hvilken energi kan spares, ikke omtalt, men bare en fordelaktig utførelsesmetode og de konstruksjonsmessige betingelser er der spesifisert.

Den foreliggende oppfinnelse eliminerer derimot mang-lene og bidrar til at en fullkommen ny virkningsmekanisme kan anvendes. Metoden kan anvendes selvstendig eller som en supplerende energibesparende metode i forbindelse med allerede eksisterende oppvarmings- og kjølesystemer hhv. klimaanlegg i bygninger med den ovennevnte eller en lignende karakter. I dette tilfelle blir ytelsesbehovet for basis-klimaet gunstig påvirket. Når det må velges mellom to mulig-heter, blir valget alltid bestemt av varmebærerens energinivå, den krevede temperatur i det tildekkede luftrom og de agronomiske forskrifter. I forbindelse med den foreliggende oppfinnelse er "veksthusvirkningen" som melder seg i forbindelse med tildekkede rom, blitt betraktet og vurdert som kjent ..

Den foreliggende fremgangsmåte beror på en lang rekke uventede erkjennelser, hvorav de viktigste er nærmere angitt nedenfor: En av erkjennelsene ifølge oppfinnelsen beror på at et innvendig rom (II) kan avgrenses formålstjenlig fra omgivelsene ved hjelp av et tynt, omhyllende materiale med lav varmetreghet, idet avstanden mellom de to omhyllende materi-aler er mindre enn den oppdriftskraft som skriver seg fra luftskiktet (I) som befinner seg mellom disse og oppviser forskjellige temperaturforhold, hhv. idet de små luftdelers friksjonstreghet stadig skal være høyere enn kraften som for-årsaker luftbevegelsen og som er et resultat av tettheten av de små deler med forskjellig temperatur.

En forholdsvis stasjonær tilstand vil nu utvikle seg mellom de omhyllende skikt. På denne måte fås et utmerket varmeisolerende skikt fordi en konveksjonsvarmeovergang ikke på noen måte kan oppstå. Hovedsakelig vil bare en molekylær varmebevegelse oppstå.

En ytterligere erkjennelse består i at et rom (I) som er avgrenset av to folier, bare kan oppvarmes ved hjelp av utstrålt, langbølget varme først når strålingen som tjener til oppvarmingen, er avvikende orientert fra folieplanenes flate som forøvrig er gjennomslippbar for varmestrålene, fordi disse da ikke kan trenge gjennom folien som ellers slipper strålene igjennom. Problemet kan gunstig løses ved at strålingsretningen forløper parallelt med folieomhyllingene, og dette kan først realiseres når den varmeovergivende flate ligger loddrett mot foliens plan.

Størrelsen for strålerens rammeverk skal utgjøre 3-6% av det tildekkede rom. På grunn av sin orientering øker denne strålende enhet som har liten størrelse, det samlede dekkskikts varmeisolasjonsevne i betydelig grad, reduserer varmeforskjellen mellom omgivelsen og det tildekkede rom II og nedsetter rommets II varmeutstråling.

En ytterligere erkjennelse består i at det naturlige varmeinnhold og enthalpi for forskjellige medier anvendes

slik for klimatiseringen av det tildekkede rom at varmeutvekslingen finner sted på mediene og tilstandsforandringene gunstig finner sted på elementene for den statiske konstruk-sjon. Energien som er nødvendig for at mediene skal strømme, blir sikret ved hjelp av tilførselen av en energi med den beste virkningsgrad, ved omvandling av den elektriske strøm til mekanisk arbeid.

Dessuten er det ifølge oppfinnelsen blitt erkjent at luftskiktet først kan oppvarmes med godt resultat med de langbølgede utstrålte varmestråler når luften inneholder lys-absorberende, energilagrende små deler i tilstrekkelig mengde. Som medium for dette formål tjener vanndamp som er oppløst i luften. Enthalpien for luften som er mettet med vanndamp, vil ved innvirkning av strålevarmen, ved den samme energitilførsel, være høyere enn hva som vil kunne oppnås i en tørr lufttilstand.

Det er likeledes blitt erkjent ifølge oppfinnelsen at den gunstig anvendte vanndamp på enkleste måte kan innføres fra den frie væskeoverflate og inn i det omhyllede luftrom (I) ved at den frie væskeoverflate som står i berøring med luftrommet, samtidig utgjør varmebærermediumet, og når væsken får strømme i rammeverkets kanal, blir de varmeutstrålende flatedeler holdt på det nødvendige energinivå.

En ytterligere erkjennelse viser seg ved at forand-ringene av lufttilstanden er selvregulerende og gjør seg sterkere gjeldende ved ekstreme omgivelsesforhold. Av denne grunn blir toppene ved ekstreme værforhold dempet i retning av det tildekkede luftrom, hvorved temperaturforholdene blir jevnere.

På grunn av de inngrep som er basert på de ovenfor beskrevne erkjennelser, blir luftrommet (I) mellom de to omhyllinger varmere enn i omgivelsene, eller hva som var å for- vente, slik at luftrommet blir i stand til å oppløse mer damp. Ved kuldeinnslag blir denne overskuddsmengde av damp utfelt på de tildekkende omhyllingers innvendige flate, og resultatet av dette er at dampskiktet øker omhyllingens isoleringsevne og i betydelig grad hindrer hhv. reduserer varmeutstrålingen fra det tildekkede innvendige rom II. Den utfelte vanndamp og forandringen av dens tilstand sikrer at en eksoterm prosess finner sted på omhyllingens overflate.

Ved tungt regn eller snefall hindrer den utstrålte eller bortledede overskuddsenergimengde at nedbøren utfelles på den ytre omhylling.

Når de normale temperaturforhold nu innstiller seg,

går luftrommet I mellom omhyllingene tilbake til likevekts-tilstanden, og dampen blir igjen oppløst i luften hhv. strømmer bort fra overflaten.

Det er dessuten blitt erkjent ifølge oppfinnelsen ved anvendelse av den foreliggende fremgangsmåte at det tildekkede luftrom II kan isoleres slik mot den uønskede temperaturøkning ved at vann får strømme i kanalen med den frie overflate, idet vannet er kaldere enn omgivelsestemperaturen, hvorved varmeuttrekket ved oppvarmingen av vannet såvel som fordampningsvarmen avkjøler det tildekkede rom.

Fra det for høye dampinnhold i luften utfelles fuktig-heten på de to innvendige flater av omhyllingen, hvorved en varmeisolasjon mot strålingen som er rettet innad, tilveie-bringes hhv. at lysstrålene spres av den lysgjennomslippelige omhylling, absorberes og at varme blir ledet bort på grunn av den gjentatte fordampning på overflaten, hvilket represen-terer den endoterme prosess ved fremgangsmåten.

Det oppvarmede, tildekkede rom (II) blir avkjølt ved at den varme luft som fra det høyere punkt i rommet strømmer bort i form av en tvungen strøm i rammekonstruksjonens kanal, avgir sin enthalpi, direkte eller indirekte, til den kalde væske som strømmer i den samme kanal.

Denne prosess er reversibel.

Til andre tider på døgnet kan oppvarming foretas på den beskrevne måte med det lagrede varmtvann, men med en varme-strøm med motsatt retning. Denne varmelagring utgjør

den yarmeakkumulerende prosess av fremgangsmåten.

Det er en ytterligere erkjennelse ved den foreliggende oppfinnelse at fuktighetsinnholdet i det tildekkede rom (II) kan reduseres til den ønskede verdi ved at vann som er kaldere enn omgivelsestemperaturen (f.eks. for et veksthus det vann som anvendes for overrislingen) får strømme i strømningskanalen med fri overflate, og at den fuktige, varme luft på den annen side av den avkjølte metallflate settes i en tvungen strøm, og i løpet av dette blir luften avkjølt.

Den relative luftfuktighet vil være høyere, hvorved fuktig-heten vil bli utfelt. Det oppfangede kondensatvann kan blandes med overrislingsvannet, hvorved vannbesparelse oppnås. Denne prosess er kondensasjonsprosessen ved fremgangsmåten.

Dersom det tas sikte på å forsyne det tildekkede rom (II) _ med anriket friskluft, blir luften blåst inn via en strøm-ningskanal på hvis bunn vann strømmer med en fri overflate, idet vannet i overensstemmelse med klimatiseringskravet til det tildekkede rom er varmere eller kaldere enn omgivelsestemperaturen. Når den strømmende luft kommer i berøring med vannet, blir den nødvendige vanndampmengde oppløst av luften, hvorved luftens temperatur blir forandret til den ønskede verdi på grunn av konveksjonsvarmetilførsel fra vannet og den avgrensende kanalflate. Det er mulig i vannstrømmen å absorbere det uønskede carbondioxyd og ammoniakk fra luften, hvorved også problemet med luftrensing blir løst. Denne del utgjør den luftrensende og fordampende del av fremgangsmåten. . Dersom kanalen som er utformet i rammekonstruksjonen, blir forlenget med en luftkanal som er dannet av folie eller "Molino", kan luften som strømmer tvunget og er blitt regulert til den tilsvarende lufttilstand, ledes umiddelbart i nærheten av den kultur som dyrkes. Denne erkjennelse er av største viktighet ved opprettelse av klimaet for sopp-dyrkningsrom fordi hjørner hvor ingen luftutveksling finner sted, blir eliminert.

Da de klimatiserende medier strømmer i en egen kanal, vil disse ikke forurense omhyllingenes overflate. Dersom lysgjennomslippelige omhyllinger anvendes, sikres gjennom-slipping av en maksimal lysmengde i løpet av dyrkningsperioden. Ved å regulere lufttilstanden for luftrommet som er omhyllet av de to dekkskikt, kan kvaliteten for det utstrålte lys på-virkes, og dette utøver en gunstig virkning på de agronomiske resultater. Denne del utgjør den lysregulerende del av fremgangsmå ten.

Den foreliggende fremgangsmåte og dens virkningsmekanisme er nærmere beskrevet ved hjelp av de vedføyede tegn-inger. Av disse viser

figur 1 en utførelsesform av den foreliggende fremgangsmåte, hvor omhyllingen og utstrålingens retning er vist,

figur 2 en ytterligere utførelsesform, hvor omhyllingen, varmeutstrålingen, vannføringen og dampdannelsen er vist skjematisk,

figur 3 en ytterligere utførelsesform, hvor damputfellingen, tørkingen og varmetilførselen er vist skjematisk,

figur 4 kondensasjonsprosessen,

figur 5 vannstrømmen, kontakten med luften og dampopptaket vist skjematisk, og

figur 6 skjemaet for varmeakkumuleringen.

På figur 1 er to utførelsesformer av den foreliggende fremgangsmåte vist, og på figuren er nærmere bestemt en ytre omhylling 1, en innvendig omhylling 2, en flatedel 3 hvor-fra varme stråler ut, og luftrommet I som er avgrenset av komponentene 1, 2 og 3, vist. Varmeutstrålingens retning 4 forløper parallelt med planene for den ytre omhylling 1 og den innvendige omhylling 2. Ved valget av høyden X for den varmeutstrålende flatedel 3 skal med fordel størrelsen av gjénnombøyningen av den ytre folleomhylling 1 i luftrommet og den termiske ytelse av den varmeutstrålende flatedel 3

tas hensyn til. For å oppnå en øket varmeutstråling synes det gunstig å farve den varmeutstrålende flatedels 3 overflate sort.

Figur 2 viser en ytterligere utførelsesform, og på denne betegner 1 den ytre omhylling, 2 den innvendige omhylling, 3 den varmeutstrålende flatedel og I det tildekkede luftrom. I luftrommet I finner tilstandsforandringene sted. Varmeutstrålingens retning er angitt med 4, og vann 5 strømmer i en strømningskanal 8. Fra væskens frie overflate 5a for-

Den samme prosess kan også finne sted i motsatt retning når det tildekkede rom II er kaldere enn omgivelsestemperaturen. I dette tilfelle finner den ovenfor beskrevne virkningsmekanisme sted i motsatt retning.

På lignende måte som ved den ovenfor beskrevne prosess kan omhyllingene 1, 2 avkjøles når fordampningsvarme tas fra overflaten for å tørke dampskiktet (damppartikler 10).

Da en ordnet syklonlignende strømning ikke blir opp-rettet i luftrommet I, utøver damppartiklene som er oppløst i luften, en vekselvirkning på hverandre. De styrte enthalpiforandringer som finner sted i luftrommet I, nivellerer toppene for de utvendige ekstreme temperaturfor-andringer .

På figur 4 er en ytterligere mulig utførelsesform av foreliggende fremgangsmåte vist. Også på denne figur finnes den utvendige omhylling 1, den innvendige omhylling 2, flaten 3a som absorberer varmeutstråling, varmestrålenes 4a strømningsretning, det strømmende vann 5, væskens frie overflate 5a, strømningskanalen 8 og damppartiklene 7 som absorberer varmebølgen.

Som vist ved pilen 16 strømmer den tilsvarende oppvarmede luft med høyt fuktighetsinnhold i kanalen som er begrenset av de varmeabsorberende flatedeler 3a. Temperaturen for vannet 5 som strømmer i kanalen, er lavere enn omgivelsestemperaturen. Også flatene 3a blir avkjølt av det kalde vann, og den fuktige, varme luft som strømmer i pilretningen 16, avgir sitt varmeinnhold ved konveksjon og varmeutstråling til flatedelene 3a, mens varmen avgis til det strømmende vann 5 ved varmeledning og kondensasjon, hvorved vannets temperatur øker. På grunn av den reduserte enthalpi vil den avkjølende luft avgi sitt overskudd av fuktighetsinnhold 15 til flaten 3a, og dette fuktighetsinnhold vil i form av kondensert vann 18 strømme bort i avløpskanalen 19 i pilretningen 17. Det strømmende vann 5 blir oppvarmet på grunn av varmeutvekslingen, og derved blir damppartiklene 7 fordampet inn i luftrommet I fra den frie overflate 5a.

På grunn av denne løsning kan den uønsket høye lufttemperatur i det tildekkede rom II reduseres. Den ugunstig damper små damppartikler 7 inn i luftrommet I i den viste pilretning 6, og i luftrommet absorberer de små damppartikler varmestråler og øker luftrommets I enthalpi. På høyre side av figuren er virkningsmekanismen vist, som følger: et sneskikt 9 eller et isskikt 9a hefter til den ytre omhylling 1. Damppartikkelen hvis energiinnhold 11 kan økes med varmestrålenes 4 energi, avgir sitt varmeinnhold og smelter bort sne 9 eller den islignende nedbør 9a som faller ned på omhyllingen 1.

Denne virkningsmekanisme finner sted kontinuerlig. Damppartikkelen 11 som har et energiinnhold, avgir sin fordampningsvarme til omhyllingen 1, og denne fordampningsvarme er større enn smeltevarmen for sneen 9 eller isskiktet 9a. Partikkelen 11 slår seg ned på overflaten av omhyllingen 1 og strømmer bort fra omhyllingen. Som erstatning strømmer fra væskens frie overflate 5a ytterligere damppartikler 7 som absorberer varmebølgen, inn i luftrommet I, og damppartiklene 7 blir aktivert av varmeutstrålingen 4, hvorved prosessen gjentar seg.

Figur 3 viser en ytterligere utførelsesform, og også her er den ytre omhylling 1, den innvendige omhylling 2 og den varmeutstrålende flate 3 vist. Ved hjelp av den utstrålte varme 4 blir damppartiklene 7 omvandlet til damppartikler som forføyer over et energiinnhold. På grunn av denne prosess blir temperaturen i luftrommet I høyere enn omgivelsestemperaturen. Luftrommet I kan av denne grunn oppta en høyere luftfuktighet. For avkjøling langs den ytre omhylling 1 eller den innvendige omhylling 2 blir damppartiklene 10 fra luftrommet I utfelt som dugg på omhyllingene 1, 2. Fuktighetsskiktet som på denne måte er blitt utfelt,

øker dekkskiktets isolasjonsevne, det hindrer varmestrål-

ene 13 fra å forlate det tildekkede rom II, og det reflek-terer varmestrålene med spredning på stedet 13a. Damppartiklene 10 beskytter mot kulde som kommer fra omgivelsene. Varmeutstrålingen fra det tildekkede rom II blir redusert, hvorved det virkelige varmetap blir mindre enn varmestrålenes 13 energi.

høye luftfuktighet kan reguleres til det ønskede nivå uten lufting, hvorved energi spares. Det kondenserte vann 18 som dannes på grunn av tilbakekjølingen, kan anvendes for overrislingen. Dersom det strømmende vann 5 som tar del i til-bakekjølingen av luften er overrislingsvann, blir også dette oppvarmet.

Figur 5 viser den ytre omhylling 1, den innvendige omhylling 2 og en varmeutstrålende, absorberende konveksjons-flate 3b. Henvisningstallene 4a og 4b angir retningen for inn- hhv. utstrålingen. Vannet 5 med den frie væskeoverflate 5a strømmer i strømningskanalen 8. Denne og luft-kanalen 16 danner et felles rom som på begge sider er avgrenset av flatedelene 3b. Fra den frie væskeoverflate 5a kommer damppartiklene 7 inn i luftstrømmen 16 i den viste pilretning 6, mens den relative luftfuktighet øker. Varmeutvekslingen som bevirker reguleringen av den nødvendige lufttemperatur og som lar seg regulere ved hjelp av temperaturen for det strømmende vann 5, finner sted på den frie væske-overf late 5a og på flatedelene 3a, og nærmere bestemt i pilretningen 4a hhv. 4b i avhengighet av om den strømmende luft 16 avkjøles eller oppvarmes.

Den frie væskeoverflate 5a står langs en lang bane i berøring med luften 16. Væskeoverflaten 5a er derved i stand til å fjerne støv fra luften og til å befri denne for luft-forurensninger som er oppløselige i vann, og for uønskede anrikninger (f.eks. av C02).

'Strømningskanalen mellom den ytre omhylling 1 og flate-delen 3b tappes, hvorved damppartiklene som forføyer over energiinnholdet 11, sammen med luften 16a kommer inn i luftrommet I og sikrer reguleringen av lufttemperaturen på den beskrevne måte.

Det er også mulig å gjennomspyle luftrommet I med luft-strømmen 16a, og dette er en fordelaktig løsning i forbindelse med de lystette omhyllinger 1, 2.

Det fremgår av figur 6 at det tildekkede rom II holdes på den ønskede temperatur ved at luften 24 får strømme i nærheten av dette eller via en luftkanal 20 som er anordnet i en tilsvarende høyde, og ved at luften 24 periodevis bringes i berøring med en av oppløsningene ifølge figur 4 og 5, nærmere bestemt ved kontakt med det kalde eller varme vann i overensstemmelse med den viste pilretning 25, hvorved varmeinnholdet går tapt eller økes på grunn av varmeutvekslingen mellom vann og luft.

Efter at varmeutvekslingen har funnet sted, strømmer luften med den ønskede parameter i den viste pilretning 16 inn i det tildekkede rom II. Efter temperaturforandringen avgir det strømmende vann 5 sitt kuldeinnhold hhv. varmeinnhold til et bunnakkumuleringsrom 27 via en varme veksler 22 som er koblet inn i et kanalsystem 28 under en bunn 26. Rommet 27 som avkjøles eller oppvarmes, sikrer den senere nødvendige varmekapasitet. Ved et lufttemperaturbehov av motsatt art blir luftens tilstand bragt til den ønskede verdi ved hjelp av det gjentatt gjennomstrømmende vann 5 og 25.

Akkumuleringen i bunnen er ytterst gunstig fordi varmekapasitet av ønsket størrelsesorden kan akkumuleres i bunnen. Luftens 16 varmeinnhold som akkumuleres midt på dagen og

om eftermiddagen, blir anvendt for å utligne kulden om natten og tidlig om morgenen, mens kulden som akkumuleres om natten og tidlig om morgenen, demper varmen midt på dagen og om eftermiddagen. Luften holder seg ren, det lukkede system som befinner seg i bunnen, vasker ikke bunnen ut, og vannet blir hverken forurenset eller anriket. Det er en spesiell fordel at vannstrømmen 5, 25 som virker som varmebærer, kan anvendes i liten mengde for lukket sirkulasjon, også for flerskipsbygninger og ved anvendelse av hvilke som helst ønskede omhyllinger.

Anvendelsesmulighetene for den foreliggende oppfinnelse er som følger: - for frostfrie kaldhus, ved skiktvann, ved anvendelse av den foreliggende fremgangsmåte alene, - ved utnyttelse av avfallsvarme, termalvann for drivhus og hus med middeltemperatur, ved anvendelse av.den foreliggende fremgangsmåte, - med supplerende toppoppvarming eller vegetasjonsoppvarming for å holde veksthus i drift, - for klimatisering av hus med lettkonstruksjon for dyrkning av sopp, - for klimatisering av luftrommet i hus for hold av små hus-dyr, - for å holde ett- eller flerskipsbygninger i drift for klimatisering av flater med ubegrenset størrelse, - for kombinert anvendelse, i forbindelse med annen varme-tilførsel, på en hvilken som helst ønsket driftsmåte, med varmeenergibesparelse.

Fordelene ved den foreliggende fremgangsmåte er som følger:

- utøvelsen av denne krever lave omkostninger,

- energi kan spares (overrislingsvannet oppvarmes, og kon-dens a tvannet utvinnes),

- en god lysstabilitet kan oppnås,

- fremgangsmåten kan automatiseres,

- ved fremgangsmåten fås beskyttelse mot is- og snebelastning,

- fremgangsmåten korrigerer ekstreme klimatopper,

- fremgangsmåten er egnet for energiakkumulering i overensstemmelse med skiftende tider av døgnet,

- fremgangsmåten har mange anvendelser.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for å varmeisolere omhyllingen for landbruksbygninger og for energibesparende å klimatisere det tildekkede, innvendige rom ved å forandre tilstanden for vannet som holdes strømmende, varmen og luften, karakterisert ved at varmeinnholdet i et varmeisolerende rom som foreligger mellom minst to omhyll-ingsskikt, økes ved hjelp av varmestråler med en retning som ligger i samme plan som omhyllingen, mens fuktighet fra den frie væskeoverflate oppløses i luftrommet i det omhyllede, varmeisolerende rom og den oppløste vanndamp bringes til å absorbere varmestrålene, og at dessuten luftskiktet med den økede enthalpi i avhengighet av en ytre faktor avgir eller tar opp energi ved utfelling av damp og tørking, mens klimaet i det tildekkede rom helt eller delvis beskyttes mot ytre temperatursvingninger og andre faktorer.

2. Fremgangsmåte ved klimatisering av det tildekkede rom i landbruksbygninger, ifølge krav 1, karakterisert ved at beluftningsluften langs en tvungen bane bringes til å strømme i berøring med den frie væskeoverflate og at lufttemperaturen bringes til å tilpasse seg til væsketemperaturen ved hjelp av konvek-sjonsvarmetilførsel, mens den relative luftfuktighet nærmer seg den maksimale verdi.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at overskuddet av og det forholdsvis høye fuktighetsinnhold i det tildekkede rom bringes til å strømme langs flaten av den tilbakekjølte kanal i rammekonstruksjonen, hvorved fuktighetsoverskuddet kon-denseres ut, at overrislingsvannet fortrinnsvis oppvarmes, og at overrislingsvann på denne måte utvinnes fra dampen.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at når overoppvarming eller intensivt solskinn foreligger, blir væsken, fortrinnsvis vann, som strømmer gjennom rammekonstruksjonen, oppvarmet med den varme luft som har samlet seg på mønenivået for bygningen, mens den tilbakekjølte luft ledes til omgivelsene for vegetasjonen og det oppvarmede vanns varmeinnhold lagres og under den kaldere tid av døgnet anvendes for å erstatte den manglende varmekapasitet.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 2-4, karakterisert ved at varmebæreren, f.eks. vann, får strømme i adskilte strømningskanaler for å opprettholde omhyllingsskiktets lysgjennomslippelighet, idet kanalene renses i løpet av de perioder hvor dyrkning ikke finner sted.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 2-5, karakterisert ved at temperaturen og enthalpien for den naturlige varmebærer økes hhv. reduseres ved hjelp av direkte eller indirekte vekselvirkning mellom de to medier, og nærmere bestemt ved hjelp av utstråling, ledning eller blanding, mens disse bringes til å strømme tvunget.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 2-6, karakterisert ved at varmetilførselen for det omhyllende luftrom sikres helt eller delvis ved hjelp av varmestrålende flater og for det tildekkede dyrkningsrom ved hjelp av varmeoverførende konveksjonsflater, idet for-holdet mellom stråleflåtene og konveksjonsflaten fortrinnsvis holdes på 1:3 og idet det anvendes strålende flatedeler som svarer til 3 - 6% av den omhyllede flate.