NO850558L - Sentrifugalstoepeovn. - Google Patents

Description

Sentrifugalstøping har vært brukt i mange år, særlig innenfor smykkeindustrien hvor man, eksempelvis ved bruk av tapt voks-prosessen kan fremstille en enkel form i stuk gips eller av andre egnede gipsprodukter. En barre av edelt metall eller et annet metall plasseres i en muffel på den ene enden av en horisontal stang som er montert på den øvre enden av en vertikal aksel, idet denne aksel kan roteres ved hjelp av en egnet motor. Muffelen er vanligvis elektrisk oppvarmet for derved å kunne smelte barren. Når barren er smeltet overføres materialet til formhulrommet i en form og sentrifugalvirkningen vil bevirke at alt smeltet materiale går inn i formen. Dersom denne teknikk utnyttes riktig så vil det i det ferdige produkt ikke forefinnes hulrom eller groper som skyldes restluft. I den andre enden av den horisontale stang plasseres det vanligvis en motvekt for derved å unngå behovet for en sikker forankring av den roterbare aksel ved egnet innstøping av den nedre ende i en tung masse, eksempelvis fremstilt av Portland sement eller lignende.

Sentrifugalstøping av den type som her er nevnt benyttes

også innenfor tannteknikken for fremstilling av kroner, innlegg og visse andre relaterte typer av metallgjenstander som benyttes innenfor tannteknikken. Voks-prosessen benyttes også ofte for fremstilling av den form som skal benyttes. En enkel støpemetode for dentalgjenstander av metall er vist og be-skrevet i US-PS 1.563.151. Det skal også vises til US-PS 2.235.443. I begge disse publikasjoner benyttes det en muffel som roterer i et vertikalplan om en horisontal aksel, og i begge tilfeller er det plassert motvekter på den andre enden av den roterbare arm eller stang.

Andre typer av sentrifugalstøpemaskiner for fremstilling av dentalgjenstander, hvor muffel-armen er roterbar om en vertikal akse, dvs. i et horisontalplan, finnes i US-PS 2.749.585, 4.077.060 og 4.134.445. I disse publikasjoner dreier det seg særlig om egnede anordninger av motvekter for minimalisering av vibrasjon, og det dreier seg således om sentrifugalstøpe-maskiner av benktypen, dvs. maskiner som ikke krever vesentlig forankring, nettopp fordi muffelene og motvektene utbalanserer hverandre.

Fra US-PS 4.280.551 er det kjent et noe mer avansert sentrifugal-støpeutstur til bruk innen tannteknikken. Det beskrives og vises der en roterbar aksel for en tverrgående arm, idet en muffel er plassert i den ene armenden, mens en motvekt er plassert med en vinkel på ca. 45° i forhold til horisontalen.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en sentrifugalstøpeovn,

særlig beregnet til bruk innenfor det tanntekniske område, hvilken ovn innbefatter en tverrgående arm som bæres av den øvre enden av en vertikal, roterbar aksel. En elektrisk oppvarmet muffel er montert ved den ene armenden, mens en mot-

vekt er plassert ved den andre armenden. Motvekten kan innstilles på en måte som adskiller seg fra tidligere kjent teknikk, og oppfinnelsen oppviser også andre fordelaktige trekk og .egenskaper som ikke finnes ved de tidligere kjente ovner. Oppfinnelsen er særlig rettet'.mot en keramisk sentrifugal-støpeovn beregnet for støping av dentalproteser av glass.

En hovedhensikt med oppfinnelsen er på den ene enden av

den roterbare, tverrgående arm å kunne plassere en motvekt på en slik måte at dens masse kan innstilles vertikalt på

en slik måte i forhold til muffelmassen at motvekt og muffel vil være dynamiske utbalansert i den statiske tilstand, og også er utbalansert i horisontalplanet ved den roterbare aksels øvre ende, hvorved det oppnås en vesentlig vibrasjonsfrihet, særlig når armen roterer med støpehastighet.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det videre å utbalansere muffel-

en ved hjelp av et par relativt tunge, sirkulære vekter, idet en av disse har en sentral boring med gjenger, mens den andre har en eksentrisk gjengeboring, idet begge vekter er beregnet

til innstillbar plassering på armenden. Armen utføres fortrinnsvis som et rør og med et ytre gjengeparti for påskru-ing av vektene, for derved å oppnå en statisk utbalansering. Ved å skru de to vektene tett sammen oppnås en mutterlåsing som bidrar til å holde vektene i den ønskede stilling, i hvilken stilling massen til den eksentriske vekt befinner seg øverst, for derved å bidra til en dynamisk utbalansering av muffelen på den andre armenden, hvilken muffel er plassert over armen.

Den nevnte arm kan fordelaktig fremstilles av et røremne

slik at den kan oppta en i lengderetningen bevegbar skyvestang. Armen utformes også fordelaktig med langsgående, av-standsplasserte spor for å muliggjøre en forbindelse mellom en ende av skyvestangen og muffelen , henholdsvis en forbindelse mellom skyvestangen og et betjeningshåndtak ved den andre enden av skyvestangen. På denne måten kan muffelen beveges i armens lengderetning i en viss utstrekning. Dette er ønskelig fordi en støpering plasseres på den roterbare arm, utenfor muffelens ytre ende. For opptak av en slik støpe-ring foreslås det ifølge oppfinnelsen å feste en i hovedsaken U-formet vugge på armens ytterende, utenfor muffelen. Vuggens sidevegger er forsynt med oppad åpne spor for derved å gi plass for en tang som benyttes for plassering og uttak av støperinger i vuggen.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å muliggjøre en i det minste statisk utbalansering av armen i forhold til den øvre enden av den roterbare aksel som armen er opplagret på. Dette skjer ved at akselens øvre ende utføres med en tverrgående åpning som har en større vertikal dimensjon enn armens diameter.

En tverrgående tapp går gjennom akselen og rager delvist

opp over tverråpningens nedre vegg. Armen er forsynt med et innhakk på sin underside, og dette innhakk bringes til hvile mot tverrtappen. Man kan da foreta en statisk utbalansering av armen ved å stille inn motvekten i forhold til muffelen.

Muffelen er også forsynt med et gjengeparti ved sin øvre ende. På dette gjengeparti skrus det på et klemdeksel som med sin nedre kant vil virke mot armens overside og ved tilskruing vil klemme armen fast mot tverrtappen. Slik fastklemming foretas etter at den statiske utbalansering er foretatt.

Fordelaktig kan klemdekselet være begerformet og innbefatte

en fra begerbunnen utragende tapp som avsmalner mot ytterenden, samtidig som armen på sin overside har en åpning for sampassing med tappspissen, hvorved det kan tilveiebringes en låsfastklemming av armen i forhold til akselens øvre ende. Rundt akselens øvre ende kan det også ved behov legges en klemring inn mellom dekselet og armens overside. I denne rings nedre endeflate kan det være utformet diametrale innhakk eller utsparinger for samvirke med armen.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en muffel som er innrettet i forhold til og er forsynt med oppvarmings-midler som omgir et sentralt, aksialt muffelrom. Dette rom er åpent i begge ender og er beregnet for opptak av en digel hvor materialet som skal smeltes plasseres. Materialet kan være i form av pellets eller små barrer av metall eller keramisk materiale, glass og lignende, som skal smeltes i muffelen. Muffelens to åpne ender er lukkbare ved hjelp av lokk som fortrinnsvis er utformet slik at de kan stikkes litt inn i muffelen. Hvert lokk er montert på en avlang bærer som er svingbart montert på en akselanordning som bæres av muffelen parallelt med muffelaksen og innbyrdes koaksialt. De avlange bærerne kan derved svinges mellom en lukkestilling for det respektive lokk og en stilling i hvilket det respektive lokk er fjernet fra åpningen, slik at man får adgang til muffelen.

På de nevnte akselanordninger kan det fordelaktig anordnes kammer som kan betjenes ved hjelp av manuelle spaker. Derved kan det oppnås en bevegelse for lokkene i forhold til muffel-endene, slik at lokkene først beveger seg en viss strekning aksialt og derved kan trekkes ut fra samvirket med den respektive muffelende, hvoretter lokket enten kan svinges vekk fra åpningen eller settes på plass igjen. Kammene betjenes av spaker for oppnåelse av aksialbevegelsen til lokkene.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det også en innstillbar montering for støpering-vuggen på enden av armen slik at det derved kan benyttes støperinger med ulike diametre, innenfor visse grenser. Innstillingsanordningen innbefatter en dreibar skive-lignende kant som kan svinge om et svingepunkt i armen, plassert i et spor i den aksel som bærer vuggen, hvorved vuggen kan beveges i forhold til armen, idet arrangementet også innbefatter en løsgjørbar faststillingsmekanisme.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 viser et frontriss av en sentrifugalstøpemaskin

eller ovn ifølge oppfinnelsen, idet en del av frontveggen er gjennombrutt for derved å vise detaljer av konstruksjonen, og idet en del av et frontdeksel er vist i åpnet stilling,

fig. 2 viser et grunnriss av maskinen i fig. 1, med åpnet

deksel,

fig. 3 viser et forstørret snitt gjennom maskinens støpe-mekanisme, i hovedsaken etter linjen 3-3 i fig. 2,

fig. 4 viser et forstørret planriss av muffelovnen i støpe-maskinen i fig. 1-3, idet figuren viser lokkene i de to muffeiendene i henholdsvis lukket og åpen tilstand, fig. 5 viser et enderiss av muffelen i fig. 4, med en av lukke-anordningene vist i lukket tilstand (fullt oppstrukne linjer), og med en annen vist i helt åpen tilstand (strekpunkterte linjer),

fig. 6 viser et snitt etter linjen 6-6 i fig. 3, og fig. 7 viser et utsnitt av en innstillbar opplagring for støpering-vuggen, etter linjen 7-7 i fig. 3.

I det etterfølgende beskrevne utførelseseksempel er en sentri-fugalstøpemaskin av benktypenv, hvilken maskin er i hovedsaken vibrasjonsfri.

Av fig. 1 og 2 vil det gå frem at maskinen innbefatter et hus 10 som inneholder to rom 12 og 14. Huset står på en fundament ramme 16. Rommet 12 har et hengslet deksel 18. Dette deksel kan fjernes helt ved å trekke ut enkeltboltene 20. Det er ikke vist på tegningen, men dekselet 18 har L-form i tverrsnitt, slik at dekselet altså både danner en toppvegg og en frontvegg,

idet frontveggen strekker seg ned til den øvre del av fundament-rammen 16.

I rommet 14 er det plassert en elektrisk motor 22. En driv-aksel 24 fra motoren er forsynt med en remskive 26. En ende-løs rem 2 8 går rundt remskiven og også rundt en dreven remskive 3 0 som er montert på den nedre enden til en roterbar aksel 32. Denne aksel er opplagret i et solid lager 34 som er innfestet

i en horisontal bunnvegg 36 som utgjør en øvre vegg i fundament-rammen 16. Bunnen 36 går også inn i rommet 14 og tjener til montering av motoren 22 der. En ikke vist skjerm beskytter den frie enden til lageret 34 for å hindre skader på dette.

Akselen 32 er hul, se fig. 3, og opptar elektriske ledninger

38. Disse kommer fra en egnet elektrisk strømkilde og går til et termoelement og til et oppvarmingselement i muffelovnen 40, se fig. 3.

I virkeligheten innbefatter den elektriske ledning 38 flere ledningspar. Et par går mellom en temperaturindikator 4 4 på husets 14 frontvegg og et termoelement 45 som er innlagt i et hus som er festet til muffelovnen 40. Et andre par innbefatter en strømledning til et varmeelement 4 6 inne i muffelovnen, idet ledningen i dette par er tilknyttet den nevnte strømkilde. Begge ledningspar er forbundne med og går ut i fra en kvikksølvkontakt-slippring 42. Temperaturen inne i muffelen kan avleses på temperaturindikatoren 44 under sentri-

fugeringen.

På den øvre ende til akselen 32 er det montert en tverrarm

48. Den er som vist fordelaktig hul, og dens ene ende 50

har et utvendig gjengeparti. Inne i armen er en skyvestang 52 plassert. Denne går fordelaktig i selvsmørende lagre 54. I armveggen er det uttatt i lengderetningen av armen avstands-plasserte spor 54 og 56. Sporet 54 tjener til opptak av et manuelt betjenbart håndtak 58. I en avstand fra sporet 54

er det to diametralt motliggende spor 56. I disse sporene er det ført inn en tverrtapp 60. Denne tverrtappen går også gjennom en bærehylse 62 og gjennom skyvestangen 52. Også hylsen 62 er opplagret ved hjelp av selvsmørende lagre 64

for derved å lette bevegelsen av muffelovnen 4 0 frem og tilbake i armens 48 lengderetning. Muffelen 40 er festet til hylsen 62 ved hjelp av en vertikal stang 66. Denne stang går opp fra hylsen 62 og er ved sin øvre ende festet til muffelen.

I den andre enden 66 av armen 4 8 er det montert en støpering-vugge 68. Denne vuggen er montert på den øvre enden av en aksel 70 som går i hovedsaken perpendikulært på armen 48. Armen er forsynt med en egnet åpning som har en form som er komplementær til akselen 70 for styring av denne. Armen 48

er dessuten utformet med en åpning eller et spor 72 for opptak av et dreibart kamelement 74, fortrinnsvis i form av en relativ tynn skive. Denne skiven er festet til en tverrtapp 76 som går gjennom egnede lageråpninger (ikke vist) i armen 48. Akselen 70 har et smalt spor 78 med en lengde som er lik diameteren til kamelementet 74. Kamelementet er opptatt i dette sporet, se fig. 7. På ytterenden til tappen 76 er det en betjeningsknapp 80.

Når man dreier tappen 76 vil vuggen 68 kunne svinges mot og fra åpningen 82 i muffelen 40 for plassering av en støpering 84 koaksialt utfor åpningen. Støperingene benyttes for opptak av et egnet formmateriale 86, eksempelvis gips eller lignende. I gipsen utformes det et formhulrom 88, eksempelvis ved hjelp av voks. Dette formhulrommet er beregnet for mottak av smeltet materiale som smeltes inne i muffelen 40. Ved en foretrukken prosedyre forvarmes støperingene 84 i en egen ovn slik at det ikke foreligger noen vesentlig trykkforskjell mellom formhulrommet 88 og det smeltede materiale.

For å lette plasseringen av den hvitglødende støpering 84 i vuggen 68 er vuggen i hovedsaken U-formet i tverrsnitt,og vuggens motstående sidevegger er forsynt med utsparinger 9 0 som gir plass for en tang som benyttes for håndtering av støperingene og de deri plasserte former. Dessuten er den ytt-erste enden av vuggen forsynt med en fast endevegg 92, for å lette posisjoneringen av støperingene i vuggen. For å kunne holde vuggen 68 innrettet i forhold til kammeret 82 i muffelen er armen 48 på den ene siden forsynt med et boss 94. Her er det montert en fjærbelastet tapp 96 som rager inn i en av flere inntrykninger 98 i akselen 70, se fig. 3 og 7. For å forenkle systemet er det bare utformet et antall inntrykninger 98 i samsvar med et begrenset antall mulige diametre for støpe-ringene som skal plasseres i vuggen 68. Armen 48 går gjennom en åpning 100 i akselen 32, og denne åpning 100 er større diameteren til armen 48, i hvertfall i vertikalretningen.

Om så ønskes kan åpningen være sirkulær. Tvers gjennom den øvre endedel av akselen 32 går det en tapp 102 som i det minste med sin øvre del ligger over de nedre veggen i åpningen 100. Derved kan tappen tjene som et svingepunkt for statisk utbalansering av armen 48. Dette skyldes åpningens 100 større vertikaldimensjon, sammenlignet med armens 48 vertikaldimensjon, og den nevnte plassering av tappen 102

i åpningen. I fig. 3 er armen vist fastspent idet det beger-formede deksel 104 er skrudd til og klemmer mot armen. Når dekselet 104 skrus løs vil den innvendige spisse tapp 106

gå ut av den tilsvarende åpning 108 i armen 48, slik at armen frigjøres.

Etter at armen er utbalansert fastklemmes den. Dette skjer

ved at dekselet 104 skrus til. Spissen på den innvendige tappen 106 i dekselet går da inn i den komplementære åpning 108 i armen 48. Samtidig presses armen 48 nedover og til fast anlegg mot tverrtappen 102. På undersiden av armen 48 kan det fordelaktig være utformet en grunn utsparing 110 for samvirke med tappen 102. Et slikt samvirke tjener også til en viss grad som en sikring mot en langsgående bevegelse av armen 48 i tilfelle dekselet 104 ikke skullre være skrudd skikkelig til. I fig. 3 er det også vist en klemring 112. Dekselet 104 ligger med sin kant an mot denne-, klemringen. På undersiden er klemringen 112 fortrinnsvis forsynt med to diametralt motliggende innhakk beregnet for samvirke med oversiden av armen 48.

Når det er ønskelig med statisk og dynamisk utbalansering av armen 48 beveges muffelen 40 til anslag mot vuggen 68, etter at det bakre lokk 144 først er ført til den i fig. 5 med strek-punkter te linjer viste åpne stilling. Den ytre enden av muffelen 40 vil således bringes til anlegg mot munningen til formhulrommet 88. Muffelen er forsynt med en digel 116, plassert i den stilling den vil innta under oppvarmingen til smelte-temperatur. Når sentrifugalstøpingen finner sted vil digelen presse utover, til anlegg mot munningen eller innløpet i formhulningen 88.

Utbalanseringen skjer ved hjelp av vekter som skurs på gjenge-partiet 50. Det sørges først for en statisk utbalansering av muffelen 40 og vuggen 68. Denne utbalansering skjer ved at man løsner dekselet 104 og eventuelt også fjerner klemringen 112, idet spissen av tappen 106 trekkes ut av åpningen 10 8 i armen 48. Armen kan nå vippe fritt om tappen 102. Den statiske utbalansering er en relativ enkel operasjon, idet man bare skrus vektene 118 og 120 på akselen helt til man har funnet balansepunktet. For den dynamiske utbalansering i den statiske tilstand må tyngdepunktene til belastningene i de to armender i hovedsaken ligge i samme horisontalplan, parallelt med lengde-aksen til armen 48. Dette oppnår man ved at i dette tilfelle cien ene metallvekt 12 0 er forsynt med en eksentrisk plassert gjengeboring 122, se fig. 3 og 6. Når armen er dynamisk utbalansert vil en større andel av massen til vekten 120 være plassert over armen slik at man får en utbalansering av mass-enes tyngdepunkter. Dersom man ikke sørger for en i det minste noenlunde dynamisk utbalansering, så vil støpemaskinen ha en tendens til å vibrere og det vil oppstå sirkulære bevegelser ved de to armendene, ute av fase med hverandre. Det er således vesentlig å eliminere slike vibrasjoner så langt som mulig,

og man har funnet at vektarrangementet i fig. 3 og 6 kan gi en slik dynamisk utbalansering på en tilfredsstillende måte.

Den dynamiske utbalansering forutsetter at man først foretar

en statisk utbalansering av armen 48 og deretter setter maskinen i drift for å bestemme om man har fått skikkelig statisk utbalansering. Dersom så ikke er tilfelle så foretar man ytterligere reguleringer ved hjelp av vektene 118 og 12 0, helt til man har eliminert vibrasjon så langt som mulig. Dette kan kreve flere forsøk. En fordel med vektene 118 og 120 er at når den endelige innregulering er foretatt låses vektene slik at tyngdepunktet ligger over stangen. Vektene låses sammen under utnyttelse av mutterlåsevirkningen. Når man således har oppnådd såvel statisk som dynamisk utbalansering vil driften av maskinen vanligvis ikke kreve ytterligere innreguleringer. Ved enden av armen 48 kan det anbringes en sikkerhetstapp

som hindrer vektene 118 og 12 0 i å fly av dersom vektene skulle løsne.

Som vist særlig i fig. 3 og 4 har muffelen 4 0 et bakre lokk

114 og et fremre lokk 124. Når støping skal foretas plasseres en digel som inneholder metall, glass eller keramisk materiale 126 i muffelen 4 0 og begge lokkene 114 og 124 settes på plass, slik det er vist i fig. 3. Hvert lokk har en metall-man tel rundt en varmeisolerende plugg 128. Hvert lokk er utformet med et neseparti som kan gå litt inn i kammeret 82

og tette mot åpningen. Egnede, konvensjonelle brytere er eks-

empelvis anordnet i rommet 14, her vist i form av trykknapper 13 0. Ved hjelp av disse kan motoren 22 startes og stoppes og varmespiralen 46 i muffelen kan også tilføres strøm.

Etter at digelen 116 med innhold er satt inn i muffelen 40 tilføres oppvarmingselementet 46 strøm. Strømtilførselen opprettholdes helt til innholdet i digelen er smeltet. Nå plasseres en forvarmet støpering 84 i vuggen 68. Man åpner raskt det bakre lokk 114, og ved hjelp av håndtaket 5 8 beveges så muffelen 40 bakover og til anlegg mot munningen av formen 86 i støperingen. Om nødvendig kan man også åpne lokket 124 for eventuelt å skyve digelen 116 bakover til anlegg mot munningen i formhulningen 88. Samtlige av disse arbeidstrinn gjennomføres så raskt som mulig. Motoren 22 aktiveres og sentrifugalstøpingen starter. Sentrifugalstøpingen fortsetter i samsvar med kjent praksis for å sikre en skikkelig overfør-ing av materialet til formhulrommet 88, med fjerning av luft-inklusjoner og lignende. Så snart støpingen er ferdig beveges muffelen mot akselen 32 og den varme støpering med den støpte gjenstand tas ut fra vuggen 68 og behandles videre på konven-sjonell måte for uttaging av den støpte gjenstand.

Lokkene 114 og 124 åpnes og lukkes ved hjelp av en spesiell mekanisme som er utformet under hensyntagen til lokkenes neser som går inn i muffelen. Betjeningen av lokkene innbefatter således en bevegelse av et lokk fra den i fig. 5 med fullt opptrukne linjer viste stilling, og til den med strekpunkterte linjer viste stilling. Hvert lokk er som vist i fig. 4 og 5 montert å enden av en bærer 132. Bæreren er svingbart opplagret på en respektiv aksel 134. Akselen 134 er på sin side montert i et lager 136 og kan utføre en begrenset aksialbevegelse i dette. Lageret 136 er festet til muffelovnen.

På hver aksel 134 er det som vist festet en betjeningsbakk 138 med en betjsningskule på enden. Hver bærer 132 er utformet med en lagerboring som akselen 134 går inn i. Hvcer bærer er så ledes fritt opplagret og kan svinge eller falle ned av seg selv fra den med fullt uttrukne linjer viste stilling i fig. 5 og til den med strekpunkterte linjer viste stilling. En liten tapp 140 har inngrep i et krummet spor 142 utformet i bæreren 132.

Denne lille tappen 140 er festet til et kamelement 144. Kamelementet er forsynt med en kamflate 146 som samvirker med en egnet flate på et fast element 148, her festet til lageret 136. Kamelementet 144 kan være fast forbundet med akselen 134 på egnet måte, eksempelvis ved hjelp av skruer, slik det er vist i fig. 4.

I fig. 4 er lokket 124 satt på plass i muffelen. Når man vil åpne denne enden av muffelen betjener man tilsvarende spak 138. Ved hjelp av spaken beveges bæreren 132 først slik at kamflaten 146 samvirker med den faste del 148. Lokket 124 beveges aksialt og kommer altså til en stilling som er vist i den venstre siden av fig. 4 (lokket 114). Ved en fortsatt bevegelse av spaken til den øverste, med strekpunkterte linjer viste stilling i fig. 5, vil lokket og dets bærer kunne falle ned av seg selv, delvis under påvirkning av egen tyngde.

Den innerste enden av kamelementet 144 vil da ligge an mot den faste del 148 og holde lokket i åpen stilling.

Omvendt, når det er ønskelig å lukke muffelen 40, beveges spaken 138 fra den med strekpunkterte linjer viste stilling i fig. 5. Ved en begynnende bevegelse vil kamflaten 146 bevirke en aksial bevegelse av bæreren 132, hvorved lokket 114 bringes til den med fullt opptrukne linjer viste stilling i fig. 4. Fortsatt bevegelse vil bringe den lille tappen 140 opp til den øvre enden av det krummede spor 142, som vist i fig. 5, og deretter vil bæreren 132 og lokket 114 gå til lukkestilling. Kamflaten 146 vil nå være fri i forhold til den faste del 148. Fjæren 150, som går mellom de to akslene 134 (fig. 4) virker nå til å trekke lokket 114 inn i muffelåpningen. Over fjæren 150 er det plassert et ikke vist keramisk rør som særger for

å beskytte fjæren mot varmen. Fjæren er festet til akslene ved hjelp av ikke viste svivler for å hindre snoing av fjæren.

Av fig. 1 vil det gå frem at den totale høyden til sentrifugal-støpeovnen er redusert, med bibehold av utmerkede styrepara-metre. Den horisontale støpearm 48 sitter på den øvre enden av en vertikalt orientert, roterbar aksel 32. Drivmotoren 22, som driver akselen 32, er montert horisontalt og i en avstand fra akselen 32, men omtrent i samme nivå som denne. Med dette menes at motoren 22 og akselen 32 har i hovedsaken samme avstand fra bunnen av huset 10. Motoren 22 har drivforbindelse med akselen 32 ved hjelp av en drivrem 28, fortrinnsvis en tannrem.

Av det foregående vil det gå frem at man med oppfinnelsen har tilveiebragt en relativ enkel, men allikevel meget effektiv sentralstøpeovn som er lett å betjen og i hovedsaken er fri for vibrasjoner, slik at den egner seg som en benkmaskin. Dette skyldes særlig det spesielle motvektsarrangement og innstillingsmulighetene for motvektene med hensyn til ikke bare statisk, men også dynamisk utbalansering av armen 48 i den statiske tilstand.

I en foretrukken støpeprosess, hvor det dreier seg om støping av keramiske dentalproteser, eksempelvis en tannkrone, forvarmes muffelen 40 til 1100°C. Et glassemne eller en barre 126 legges i digelen 116. Lokket eller døre 124 åpnes og digelen med innhold settes inn i muffelen, hvoretter lokket settes på plass igjen. Muffelen oppvarmes så til en temperatur på 1360°C, og denne temperatur holdes i 6 min. Oppvarmingen skjer ved hjelp av elektrisk oppvarming, idet strømmen tilføres gjennom ledningene 38. Ledningene går gjennom den hule^aksel 32, kvikksølvkontakt-slippringen 42 og ledningene 38 fra strømkild-en. Den inkuberings- eller smeltefase skjer fortrinnsvis mens digelen er stasjonær, dvs. at akselen 32 ikke roterer. Støperingen 84 som er forvarmet i en ikke vist ovn til en temperatur på 900°C, plasseres så i vuggen 68. Lokket eller døren 114 åpnes og muffelen 40 beveges slik at de får anslag mot støperingen 84. Deretter skyves digelen 116 manuelt til anlegg mot formmaterialet 86.

Dekselet 18 lukkes og motoren 22 settes igang, motorens turtall ligger på rundt 1790 omdreininger/min. Dette gir et turtall på ca. 500 omdreininger/min. for akselen 32, via den endeløse drivrem 28. Drivremmen 28 er som nevnt fordelaktig en tannrem, slik at man har kontroll med overføringsforholdet. Motoren 22 går med konstant hastighet. Akselen 32 roterer således med en i hovedsaken konstant hastighet. Rotasjonstiden settes til ca. 4h min. Rotasjonen stopper ganske raskt, innenfor et tids-rom på 4-20 sek., fortrinnsvis 4-10 sek., og mest fordelaktig ca. 6 sek., avhengig av den interne friksjon. Deretter tas støperingen og digelen ut. Støperingen 84 og det støpte emne settes til side og kjøles. Lokket 114 lukkes og det øvre lokk 124 åpnes slik at man kan sette inn en ny digel med innhold, hvoretter ny støping kan foretas.

Claims (12)

1. Sentrifugalstøpeovn, karakterisert ved at den i kombinasjon innbefatter a) en vertikal, roterbar aksel (32) opplagret på et fundament, b) en tverrgående arm (48) båret av akselens (32) øvre ende, c) en elektrisk oppvarmbar muffel (40) båret av armens (48) ene ende i en avstand over armen og utført med midler for opptak av materiale som skal støpes, d) en drivanordning (22) som er drivforbundet med akselen (32) for rotering av akselen med en bestemt hastighet, og e) en motvektanordning (118,120) som kan innstilles såvel vertikalt som i armens lengderetning og plassert på armens andre ende, hvilken motvektanordning innbefatter et par sirkulære flate vekter (118,120), hvorav den ene vekt (118) har en i hovedsaken sentral gjengeboring mens den andre vekt (120) har en eksentrisk plassert gjengeboring og armen har et tilsvarende gjengeparti (50) ved den nevnte andre ende, slik at vektene (118,120) kan skrus på armen for utbalansering av vektene og muffeen statisk i forhold til den vertikale aksel (32), idet de to vekter kan mutter-låses i forhold til hverandre og hovedandelen av den eksentriske vekts (120) masse kan plasseres over armen for derved å oppnå en dynamisk utbalansering av armen (48), slik at armen kan rotere vibrasjonsfritt.

2. Ovn ifølge krav 1, karakterisert ved at armen (48) er hul og opptar en skyvestang (52), idet den hule arm (48) er utformet med i aksial avstand plasserte langsgående spor (56) i rørveggen, for opptak av forbindelsesorganer (60, 58) mellom skyvestangen og muffelen (40) henholdsvis en betjen-ingsspak (58).

3. Ovn ifølge krav 1 eller 23, karakterisert ved at en vugge (68) er opplagret på en stangaksel (70) som er montert på tvers av armen (48) og er ført gjennom en tverrgående styreåpning (72) i armen, idet et kamorgan (74) er bevegbart montert på armen (48) og samvirker med stangakselen (70) for derved å muliggjøre en bevegelse av denne for plassering av vuggen (68) i ønsket stilling i vertikalretningen, for tilpassing til de i vuggen plasserte støperinger (84), som kan ha ulike diametre.

4. Ovn ifølge krav 3, karakterisert ved at kamanordningen innbefatter en eksentrisk skive (74) som er lagt inn i sampassende spor (72,78) i henholdsvis armen (48) og stangakselen (70), samt en stang (76) som går gjennom og er innfestet i en eksentrisk åpning i skiven, idet denne stang er sreibart opplagret i lageråpninger i armen (48) på begge sider av åpningen (72) i armen, samt løsgjørbare stillingsholde-organer (96,98) på henholdsvis armen og kamskiven, og en manuell betjeningsknapp (80) på enden av stangen (76), for påvirkning av stangen og dermed for påvirkning av kamskiven.

5. Ovn ifølge krav 1-4, karakterisert ved at muffelens (40) ytre ende er forsynt med en tømmeåping, og at muffelen videre innbefatter et lokk (114) med et plugglignende fremspring (128) som har begrenset lengde og er beregnet til å opptas i tømmeåpningen, midler (132,134,136) for bæring av lokket (114) for svingebevegelse om en akse som er sideveis forskjøvet fra og går parallelt med muffelens akse, og bevege-lig mot og fra muffelens nevnte åpning i et plan mellom muffelens ende og en utfor denne anordnet vugge (68), og på tvers av muffelens akse, idet lokket (114) også kan beveges aksialt for derved å bringe lokkets fremspring (128) inn i åpningen for tett avstenging av denne.

6. Ovn ifølge krav 5, karakterisert ved at muffelen (40) er åpen i begge ender og innbefatter lokk (114, 124) som er opplagret ved en respektiv muffelende, idet begge lokk har plugglignende fremspring (128) utformet for innføring i den hosliggende åpne muffelende for derved å avtette og stenge åpningen, midler for bæring av lokkene med mulighet for aksial bevegelse og svingebevegelse i forhold til en akse som går parallelt med og sideveis forskutt i forhold til muffelens akse, og videre innbefattende midler som kan påvirkes for å bevirke en slik bevegelse av lokkene, innbefattende et par manuelt betjenbare spaker (138) som er forbundne med en respektiv av to koaksiale, bevegbare aksler (134) som danner svingelagre for lokkene (114,124), idet det på hver av de nevnte aksler (134) er montert en kam (144) som samvirker med en fast del

(148) på muffelen, slik at ved en rotasjonsbevegelse i en retning vil akslene beveges i aksialretningen i retning fra muffelenden, slik at lokket åpnes, idet en bevegelse av spakene i den motsatte retning først vil bringe lokkene på linje med muffelenden og deretter gi en aksial bevegelse av lokkfrem-springet inn i muffelen.

7. Ovn ifølge krav 6, karakterisert ved at de nevnte spaker (138) er festet til de endene av de nevnte koaksiale aksler (134) som liger nærmest hverandre, idet en strekkfjær (150) er innspent mellom disse ender for derved å gi en innoverrettet aksial, bevegelse av lokkene (114,124) og deres fremspring når spakene beveges i en retning som muliggjør en innadrettet bevegelse av lokkene i forhold til muffelens ender.

8. Ovn ifølge krav 7, karakterisert ved at lokkene (114,124) er montert på en respektiv avlang bærer (132) som er forbundet med lokket ved den ene enden og ved sin andre ende er svingbart montert på ytterenden til den respektive av de nevnte koaksiale, bevegbare aksler (124), idet hver slik bærer (132) er utformet med et krummet spor (142), og hver av de nevnte kammer hver er forsynt med en liten tapp (14 0) som går inn i og kan bevege seg i sporet, slik at når en spak (138) beveges i en retning for derved å bevege det tilhørende lokk til lukkestilling vil den begynnende spakbevegelse medføre at den lilletappen (14 0) beveger seg mot den ene enden av sporet (142) og derved bevirker en svingebevegelse av bæreren (132) slik at lokket bringes til aksial flukt med åpningen i muffelenden, hvoretter kammen frigjøres fra den nevnte faste del (148) på muffelen for derved å muliggjøre en aksialbevegelse av akselen (134) og tilhørende lokk under påvirkning av fjæren (150), slik at fremspringet på lokket bringes til tettende samvirke med muffelåpningen.

9. Ovn ifølge krav 1, karakterisert ved at den nevnte vertikale aksel (32) er hul og har en tverrgående åpning ved sin øvre ende, hvilken tverrgående åpning (100) har en diameter som er større enn diameteren til den horisontale arm (48), idet armen (48) går gjennom denne åpning, idet det i den vertikale aksel (32) er anordnet en tverrgående tapp (102) som delvis strekker seg opp over den nedre veggen i den tverrgående åpning (100), og idet armen (48) er utformet med et innhakk på sin underside, beregnet for anlegg mot den nevnte tapp (102) for derved å muliggjøre statisk utbalansering av armen (48) ved hjelp av de på armen monterte motvekter (118, 120), samt at et klemdeksel (104) er skrudd på akselens (32) øvre ende og med sin kant kan klempåvirke armens overside for derved å klemme armen godt mot den tverrgående tapp (102) etter at den statiske utbalansering er gjennomført.

10. Ovn ifølge krav 9, karakterisert ved at klemdekselet har begerform og innvendig har en fra begerbunnen utragende, mot enden tilspisset tapp (106), idet armen på sin overside har en åpning som er komplementær med tappspissen og opptar denne for derved å gi en positiv låsing av armen, og ved at det ytterligere mellom dekselet og armens overside er innlagt en klemring (112) som på sin mot armen vendte side har diametralt motliggende innhakk tilpasset armen, for derved å lette og bedre klemvirkningen og fastsettingen av armen.

11. Ovn ifølge krav 1, karakterisert ved at en støpering-vugge (68) er montert på den ene enden av armen (48) utenfor muffelen (40), og at muffelen kan beveges aksialt langs armen (48) over en begrenset strekning, mot og fra vuggen (68), idet vuggen (68) og muffelen (40) strekker seg koaksialt etter en akse som danner en spiss vinkel med og strekker seg opp i fra armen, samt ved at en begerlignende digel (116) kan plasseres inne i muffelen (40), idet denne digel har en liten utløpsåpning sentralt i sin bunn, hvorved digelens vinkelstill-ing muliggjør at den kan inneholde en begrenset mengde av smeltet materiale uten at dette renner ut gjennom bunnåpningen, før sentrifugering finner sted.

12. Sentrifugalstøpeovn for keramiske materialer, innbefattende en horisontal plassert støpearm, en vertikalt plassert, roterbar aksel som bærer støpearmen ved sin øvre ende, en driv-motor for drift av akselen, hvilken motor er montert i en horisontal avstand fra, men vertikalt i hovedsaken i samme høyde som akselen, karakterisert ved at drivforbind-elsen mellom motoren og akselen utgjøres av en tannrem (28).