NO840714L - Lavprofil-tastebryter - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår generelt elektriske tastebrytere og nærmere bestemt trykknappbrytere for elektroniske anordninger, slik som datamaskinterminaler, elektroniske skrivemaskiner og kalkulatorer. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen passive, elektroniske tastebrytere.

Datamaskinterminaler og elektroniske skrivemaskiner har i alminnelighet flere taster montert i en ramme. Ordinære taster har i alminnelighet et hus, et stempel glidbart inne i huset og en returfjær for å forspenne stempelet bort fra huset slik at tasten vanligvis er i åpen posisjon. Returfjæren er vanligvis en langstrakt spiralfjær med en diameter på omkring 1 cm eller mindre. Et par tynne metalliske bryterkontakter har sin øvre del inne i returfjæren og sin nedre del strekkende gjennom huset for montering i tilsvarende hull i det trykte kretskortet. Ved en passiv taste virker de øvre delene av bryterkontaktene som bladfjærer og enden er forspent mot en spredestang når bryteren er åpen. De eneste kreftene som virker for å bringe bryterkontaktene sammen er fjærforspenningskrefter. En aktiv taste har i motsetning kontakter brakt sammen ved hjelp av en kraft avhengig av kraften tilført tastetoppen.

Nedpressing av stempelet inn i huset beveger spredestenge-ne bort fra endene av kontaktene mot huset slik at fjær-forspenningen på kontaktene bringer endene i elektrisk kontakt. Den nedre delen av bryterkontaktene kan være kun 2-3 mm fra hverandre. De øvre delene kan være omkring 2 cm lange og en typisk spredestang har en tykkelse på omkring 1 mm. For å sikre at de øvre kontaktdelene ikke berører returfjæren er de øvre kontaktdelene omkring 1-2 mm brede og returfjæren har en diameter på omkring 5-10 mm.

Tastaturspesifikasjoner for elektroniske utstyr for salg i mange industrielle land krever tastehusutragning ikke mer enn 17 mm fra det dertil festede, trykte kretskort. En taste som møter ovenfornevnte spesifikasjoner er generelt

betegnet som en "taste med lav profil".

Dannelsen av en lavprofiltaste med ovenfor beskrevne st-ruktur nødvendiggjør anvendelsen av bryterkontakter som er kun omkring 5-10 mm lange. Den gjentagende bøyningen av slike korte kontakter når sprederstangen beveges opp og ned bevirker tidlige feil ved tastebryteren som skulle kunne utgjør flere millioner tastetrykk ved ordinær bruk.

Den konvesjonelle tastekonstruksjonen har dessuten metall-returfjæren så tett opptil bryterkontaktene at slitasje-rester generert ved frem- og tilbakegående bevegelse av stempelet relativt i forhold til huset kan klebe til bryterkontaktene og påvirke den riktige driften av bryteren.

Økonomisk konstruksjon av et tastatur krever anvendelse av et trykt kretskort som har elektriske ledere anbrakt på kun ene siden. Et slikt ensidet kretskort koster omkring en tredjedel så mye som tosidede kretskort. Det er ofte nødvendig å forbinde en bryterkontakt med mer enn en leder på det trykte kretskortet. Størrelsen på ordinære bryterkontakter krever anvendelse av tverrforbindelsesledninger for å forbinde en bryterkontakt med mer enn en leder. In-stallasjonen av tverrforbindelser tar lang tid og er dyrt, som trekkes fra kostnadsfordelene med ensidede kretskort.

Det er således behov for en varig, lav profiltaste som har bryterkontakter isolert fra returfjæren og som kan bli anvendt på ensidede, trykte kretskort uten nødvendige tverrforbindelsesledninger for forbindelse av en bryterkontakt med flere enn en leder på kretskortet.

Foreliggende oppfinnelse er følgelig rettet mot en taste med lav profil som overvinner vanskelighetene forbundet med tidligere kjente taster.

Tasten ifølge foreliggende oppfinnelse innbefatter et hus, et stempel fastholdt i huset og innretning for å forbinde første og andre bryterkontakt med huset. Oppfinnelsen innbefatter dessuten innretning sidemessig forskjøvet fra bryterkontaktene for styring av bevegelsen av stempelet relativt i forhold til huset. Styreinnretningen er for-skjøvet fra senteret til stempellegemet og fra husets senter. Første og andre bryterkontakt er også forskjøvet anbrakt i forhold til senteret til stempellegemet i huset mot siden motsatt den ved hvilken styreinnretningen er anbrakt. Oppfinnelsen tillater derfor isolasjon av returfjæren fra bryterkontaktene, som således forhindrer metalliske barter som gror fra fjæren over en lang tidsperiode og slitasjeavfall generert ved drift av tastene fra å inter-ferere med bryteroperasjonene. Med denne monteringsinnret-ningen sideveis forskjøvet fra bryterkontaktene tillates anvendelse av en relativt kort returfjær og bryterkontaktene kan bli montert i huset uten plassbegrensninger bestemt av diameteren på returfjæren.

Med bryterkontaktene isolert fra returfjæren kan bryterkontaktene også være store nok slik at hver bryterkontakt har to tinder som strekker seg gjennom huset for montering til et trykt kretskort. Tindene til en enkel bryterkontakt er adskilt med avstand tilstrekkelig for å tillate passasje av en eller flere ledere på kretskortet derimellom uten å ha elektriske ledende kontakter med dem. Foreliggende oppfinnelse eliminerer nødvendigheten av tverrforbindelsesledninger på ensidede kretskort.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere med henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et perspektivriss av en taste ifølge foreliggende oppfinnelse anbrakt for innsetting på en tasteramme og et trykt kretskort. Fig. 2 viser et perspektivriss av tasten på fig. 1 med

en del skåret bort.

Fig. 3 viser et eksplosjonsperspektivriss av tasten på

fig. 1.

Fig. 4 viser et perspektivriss med en del kuttet bort

med en del av tastehuset ved tasten på fig. 1.

Fig. 5 viser et delvis tverrsnitt langs linjen 5-5 på

fig. 2 med tasten i åpen posisjon.

Fig. 6 viser et delvis tverrsnitt langs linjen 5-5 med

tasten i lukket posisjon.

Fig. 7 viser et delvis tverrsnitt langs linjen 7-7 på

fig. 3.

Fig. 8 viser et delvis perspektivriss av en andre utfø-relsesform av en del av tastehuset. Fig. 9 viser et riss av huset til tasten på fig. 3 sett

ovenfra.

Fig. 10 viser et riss av stempelet til tasten på fig. 3

sett undenfra.

Fig. 11 viser et tverrsnitt langs linjen 11-11 på fig. 5.

Fig. 12 viser et riss av det trykte kretskortet på fig.

1 sett undenfra.

Med henvisning til fig. 1 og 3 innbefatter en taste 10 for et hus 12, et stempellegeme 14 glidbart montert i huset 12 og en tastetopp 16 festet til stempellegemet 14. En returfjær 18 anbrakt mellom huset 12 og stempellegemet 14 til veiebringer innretning for forspenning av stempellegemet 14 bort fra huset 12. Huset 12, stempellegemet 14 og tastetoppen 16 er fortrinnsvis dannet av ethvert egnet injek-sjonsstøpt termoplastmateriale. Returfjæren 18 er fortrinnsvis dannet av ethvert egnet fjærstål eller lignende materiale.

Som vist på fig. 1 er huset 12 gitt en dimensjon for å passe i en tasteåpning 13 i en tastaturramme 15. Med henvisning til fig. 1, 3 og 7 er det vist at huset 12 innbefatter et par festeinnretninger 20 og 21 av sneppert typen anordnet for fastholdelse av huset 12 i tasteåpningen 13. Fig. 3 og 7 viser at huset 12 videre innbefatter en veggdel 22, en bunn 23 som har en indre bunnflate 24 og en ytre bunnflate 26.

Som det fremgår av fig. 7 har festeinnretningene 20, som er av sneppert typen, en buet del 25 som rager nedfra og forløper buet under tilliggende veggdeler 22 for feste med den ytre bunnflaten 26 slik at f esteinnretningen 20 er lengre enn en festeinnretning som kun strekker seg fra veggdelen 22. Festeinnretningen 20 må bli deformert for å fastholde huset 12 til tastaturrammen 15 og ytterligere lengde av festeinnretningen 20 tilveiebrakt av den buede delen 25 fordeler kreftene generert ved den nødvendige de-formasjonen over en lengde tilstrekkelig for å redusere muligheten for brekkasje i løpet av forbindelsen av tasten 10 med tastaturrammen 15. Festeinnretningen 20, som er av sneppert typen, er hovedsakelig identisk med festeinnretningen 20.

Huset 12 innbefatter dessuten en utragning 28 som strekker seg perpendikulært fra den indre bunnflaten 24. Utragningen 28 har en sylindrisk boring 30 og har flere ribber 32-35 som strekker seg radialt utover fra denne.

Med henvisning til fig. 2 og 3 er vist et par parallelle langstrakte, rektangulære utragninger 38 og 40 som strekker seg fra den ytre bunnflaten 26. Utragningene 38 og 40 strekker seg fra en veggdel 42 i huset 12 til en posisjon nær ribbene 33 og 35. Som vist på fig. 2, 3, 4 og 9 strekker en spalte 44 seg gjennom gulvet 23 og utragningen 38. Et par parallelle fastholdelsesstenger 46 og 48 (fig. 9) strekker seg over spalten 44 for å definere et par åpninger 50 og 51 gjennom bunnen 23. En spalte 54 går likeledes gjennom bunnen 23 og et par parallelle fastholdelsesstenger 56 og 58 danner et par åpninger 60 og 61 gjennom bu-nen 23. Som det best fremgår av fig. 4 er fastholdelsesstengene 56 og 58 i flukt med den ytre delen av utragningen 40 og strekker seg tilnærmet halve avstanden mellom den ytre delen av utragningen 40 og den indre bunnflaten 24. Fastholdelsesstengene 46 og 48 anbrakt inne i spalten

44 er hovedsakelig identiske med konstruksjonen av fastholdelsesstengene 56 og 58. En utragning 67 strekker seg inn i spalten 44 og en lignende utragning 77 strekker seg inn i spalten 54. Utragningene 38 og 40 tilveiebringer innretningen for anbringelse av huset 12 på et trykt kretskort 62 (fig. 1). Som vist på fig. 2 og 7 har de rektangulære utragningene 38 og 40 utovervendte rektangulære overflate som er tilnærmet i flukt med de buede delene av festeinnretningene 20 og 21.

Med henvisning til fig. 3 er det vist en bryterkontakt 64 med et par tinder 66 og 68 som strekker seg gjennom åp-ningene 50 og 51 hhv. Med henvisning til fig. 1 og når huset 12 er montert på det trykte kretskortet 62 strekker seg tindene 66 og 68 gjennom et par åpninger 70 og 72 gjennom det trykte kretskortet 62 for anbringelse i elektrisk kontakt med ledere (ikke vist).

Med henvisning til fig. 1 og 3 er vist en bryterkontakt 78 med et par tinder 80 og 82 som strekker seg gjennom åpninger hhv. 60 og 61 i huset 12. Tindene 80 og 82 er anbrakt i det trykte kretskortet 62 lignende tindene 66 og 68. Parene med tinder 66, 68 og 80, 82 spenner over en avstand tilstrekkelig til å tillate flere ledere, slik som lederne 74 og 76 på fig. 12 (vist med fantomlinjer på fig. 1) å passere derimellom mens tindene 66 og 68 er forbundet med et par ledere 134, 134a og 136, 136a hhv. Tindene 66, 68 og 80, 82 eliminerer således nødvendigheten av tverrforbindelser (ikke vist) for å forbinde mer enn en leder med kretskortet 62 til hhv. bryterkontaktene 64 og 78.

Som det fremgår av fig. 3 og 5 har bryterkontakten 78 en basisdel 79 som strekker seg inn i spalten 54 for montering av bryterkontakten 78 til huset 12. Basisdelen 79 innbefatter en stang 71 som strekker seg mellom tindene 80 og 82. Stangen 71 har en første del 73 som er mellom fastholdelsesstengene 56 og 58 når basisen 79 er montert i spalten 54 og et par deler 75a og 75b som hviler på fastholdelsesstengene 56 og 58 hhv. Fastholdelsesstengene 56 og 58 danner derfor en sadellignende konfigurasjon for anbringelse av basisen 79 i spalten 54. Utragninger 77 de-formerer tilliggende deler av basisen 79 for å tilveiebringe en kraft for fastholdelse av bryterkontakten 78 i spalten 54. Som vist på fig. 5 går basisdelen 79 fortrinnsvis ikke fullstendig gjennom utragningen 40 på grunn av at det er generelt ønskelig at kun tindene 80 og 82 til bryterkontakten 78 kommer i kontakt med kretskortet 62. Fastholdelsesstengene 56 og 58 og utragningen 77 innretter og fastholder bryterkontakten 78 slik at tindene 80 og 82 er tilnærmet perpendikulært på husbunnen 23 når tasten 10 er anbrakt på plass.

Som det best fremgår av fig. 3 har bryterkontakten 64 en basisdel 65 som strekker seg inn i spalten 44 for montering av bryterkontakten 64 til huset 12. Fastholdelsesstengene 46," 48 og utragningene 67 innretter og fastholder bryterkontakten 64 i spalten 44 på en måte lik den ved hvilken fastholdelsesstengene 56, 58 og utragningene 77 innretter og fastholder bryterkontakten 78 i spalten 54.

Med henvisning til fig. 10 er det vist at stempellegemet 14 innbefatter et generelt sylindrisk hulrom 88 dannet av utragningen 89 som strekker seg langs høyden av stempellegemet 14, utragningen og hulrommet definert derved har flere nøyaktig med avstand anbrakte spalter 90-93 som strekker seg radialt derfra. Spaltene 90-93 er konfigurert for å motta ribber hhv. 32-35 deri når stempellegemet 14 er montert til huset 12 for å styre bevegelsen av stempellegemet 14 relativt i forhold til huset 12. Hulrommet 88 har et endedeksel 96, som fortrinnsvis innbefatter en utragning 98 som strekker seg derfra i aksial innretning med hulrommet 88.

Med henvisning til fig. 9, 10 og 11 er størrelsen på utragningen 28 og hulrommet 88 fortrinnsvis slik at stempellegemet 14 glir på sidene av ribbene 32-35 med ingen glidende kontakt forekommende mellom mothverandre bueformede deler av utragningene 28 og hulrommet 88. Klaringen mellom sidene på ribbene 32-35 og motvendte vegger av spalten er fortrinnsvis styrt for å være innenfor et område på 0,025-0,05 mm. Glidebevegelsen til de to tett sammenpassende, konsentriske sylinderne blir forenklet ved å ha et lengde-til-diameterforhold av kontaktflatene til å være så stort som mulig. Et stort lengde-til-diameterforhold forhindrer binding av variable friksjonskrefter bevirket av lett aksial feilinnretting av slike sylindere. Den eneste kontakten mellom stempellegemet 14 og huset 12 forekommer mellom ribbene 32-35 og korresponderende spalter 90-93. Fig. 11 viser de overlappende delene av ribben 34 og spal ten 92 som er i kontakt når bryteren 10 er i åpen posisjon på fig. 5. Lengden av de overlappende delene er fortrinnsvis store relativt i forhold til tykkelsen på ribben 34. Kontaktforholdslengden med ribbetykkelsen er fortrinnsvis minst 2,0. Foreliggende oppfinnelse er egnet som en taste med lav profil på grunn av at alle spaltene 90-93 og korresponderende ribber 32-35 kan konvensjonelt ha bredder som er små i forhold til lengdene ved kontakten når tasten 10 er i åpen posisjon. Ribbene 32-35 og spaltene 90-93 samvirker derfor for å gi virkningen av et relativt stort lengde-til-diameter forhold selv om lengden og diameter-størrelsen kan være tilnærmet den samme. Ved å ha virkningen av et stort lengde-til-diameter forhold er spesielle fordeler ved foreliggende oppfinnelse på grunn av at utragningen 28 og hulrommet 88 ikke er sentrert i huset 12 og stempellegemet 14 hhv. som kunne ha en tendens til å sperre fri glidebevegelse mellom stempellegemet 14 og huset 12.

Fjæren 18 har fortrinnsvis en langstrakt spiralform og en første ende av fjæren 18 passer i den sylindriske boringen 30 hvor en del av den indre bunndelen 24 fastholder fjæren 18 mot aksial bevegelse relativt i forhold til huset 12.

Når stempellegemet 14 blir beveget til huset 12 med fjæren

18 anbrakt i boringen 30 går en andre ende av fjæren 18

rundt utragningen 98. Diameteren til hulrommet 88 må være tilstrekkelig stort for å tilpasse seg glidebevegelsen til utragningen 28 deri. Diameteren på hulrommet 88 er derfor generelt større enn diameteren på fjæren 18. Utragningen 98 fastholder enden av fjæren 18 mot radial bevegelse i

hulrommet 88 for å sikre lineær sammentrekning og utvidel-se av fjæren 18 når stempellegemet 14 beveger seg relativt i forhold til huset 12. Enhver tydelig bøying av fjæren 18, i stedet for en ønsket lineær sammentrekning, ved bevegelse av utragningen 28 i hulrommet 88 kunne bevirke at fjæren 18 glir mot den indre veggen av hulrommet 88 og frembringer derved uønskede slitasjeavfall og bevirker at

tasten 10 har en uriktig "følelse" for en operatør.

Med henvisning til fig. 2, 3 og 10 strekker en spredestang 104 seg mellom en veggdel 106 i hulrommet 88 og en veggdel 108 i stempellegemet 14. Som best vist på fig. 3 innbefatter bryterkontakten 64 en generelt trapesformet del 110 som strekker seg fra basisområdet 65 inn i stempellegemet 14. En generelt rektangulær del 112 til bryterkontakten 64 strekker seg fra den trapesformede delen 110 og ligger an mot spredestangen 104. En generelt halvsylindrisk, enhet-lig kontaktdel 114 strekker seg fra den rektangulære delen 112 bak spredestangen 104 når bryterkontaktene 64 og 78 er i en åpen posisjon på fig. 2.

Som vist på fig. 2, 5 og 6 innbefatter bryterkontakten 78 en generelt trapesformet del 116 og en generelt rektangulær del 118, som er lik den trapesformede delen 110 og den rektangulære delen 112 hhv. Bryterkontakten 78 innbefatter en fortrinnsvis tregrenet, generelt halvsylindrisk kontaktdel 120 som strekker seg bak spredestangen 104 når tasten 10 er i åpen stilling som vist på fig. 2. Spredestangen 104 adskiller kontaktdelene 114 og 120 når tasten 10 er i den åpne posisjonen med stempellegemet 14 trukket ut fra huset 12 som best vist på fig. 2 og 5. De trapesformede delene 110 og 116 og de rektangulære delene 112 og 120 virker som bladfjærer for å tvinge de rektangulære delen 112 og 118 mot spredestangen 104 når tasten 10 er åpen og for å tvinge kontaktdelene 114 og 120 i kontakt når tasten 10 er lukket.

Nedtrykning av stempellegemet 14 mot huset 12 til posisjonen vist på fig. 6 beveger spredestangen 104 fra mellom rektangulære deler 112 og 118 inn i området mellom trapesformede deler 110 og 116. Avstanden mellom spaltene 44 og 54 til hvilken basisdelene 65 og 79 for bryterkontaktene

44 og 54 hhv. er festet er større enn tykkelsen på spredestangen 64 som adskiller de rektangulære delene 112 og 118

når tasten 10 er åpen.

Med henvisning til fig. 5 og 6 har den halvsylindriske, tregrenede delen 120 en kontaktdel 121 fortrinnsvis belagt eller innlagt med en godt ledende substans, slik som gull. Den halvsylindriske delen 114 kan være likeledes gullbe-lagt for å tilveiebringe maksimal ledeeyne når tasten 10 er lukket. De øvrige bryterkontaktene 64 og 68 er fortrinnsvis av kobber. Den tregrenede kontaktdelen 120 sikrer pålitelig bryterfunksjon selv om en liten del av et frem-med materiale, slik som støv eller slitasjeavfall skulle bli fasthengende på en av kontaktdelene 114 og 120. Kontaktdelen 120 er tilstrekkelig fleksibel slik at bryter-funksjonen kan bli tilveiebrakt selv om en eller to av de tre delene av kontaktdelen 120 er isolert fra kontaktdelen 114.

Fjæren 18 og kontaktdelene 114 og 120 er anbrakt med avstand i sideretningen med fjæren 18 fortrinnsvis helt anbrakt i hulrommet 88 og boringen 33, som best fremgår av fig. 5, selv når tasten 10 er i åpen posisjon. Det er vel-kjent at ved langtidsbruk fremviser metallfjærer groing av metallbarter fra metalloverflaten. Slike metallbarter kan bli adskilt fra fjæren og påvirkede det ledende materialet med slitasjeavfall, som vil bevirke uønsket ledning mellom kontaktdelene 114 og 120. Glidekontakt av plastdeler på tasten 10 fordeler ikke-ledende materiale til slitasjeav-fallet som vil bevirke isolasjon av kontaktdelene 114 og 120 fra hverandre. Bryterkontaktdelene 114 og 120 er derfor fortrinnsvis skjermet fra slitasjeavfall fra fjæren 18 og tilliggende deler av stempellegemet 14 og huset 12 som er i glidende kontakt.

Med basisene 65 og 79 til bryterkontaktene 64 og 78 hhv. montert lengre fra hverandre enn tykkelsen på sprederstangen 104, som vist på fig. 2, øker varigheten til tasten 10. Ordinært har passive taster (ikke vist) bryterkontak ter montert tett sammen inn i en generelt sylindrisk returf jær. Kontakten til slike brytere er mer utsatt for tretthetsinduserte brudd ved monteringspunktene enn bryterkontakter 64 og 78 montert som beskrevet her med spre-dekraften på kontaktene langs hhv. lengden av spaltene 44 og 54.

De trapesformede delene 110 og 116 er vinkelmessig fra hhv. spaltene 44 og 54 mot sprederstangen 104 som tillater at bryterkontaktene 64 og 78 kan bli gjort lengre enn hva som ville vært mulig dersom de strakk seg bort fra sprederstangen i en hovedsakelig parallell innretning. Bøye-momentene påført bryterkontaktene 64 og 78 øker fra de rektangulære posisjonene 112 og 118 til basisene hhv. 65 og 79. De trapesformede delene 110 og 116 fordeler således krefter tilført bryterkontaktene 65 og 79 over lengder som øker når bøyemomentet øker. Fjærkreftene på bryterkontaktene 64 og 78 blir derfor fordelt over lengde tilstrekkelig til å tilveiebringe adekvat fjærforspenningskrefter uten overspenning av materialet som innbefatter bryterkontaktene 64 og 78.

En annen fordel tilveiebrakt ved å ha fjæren 18 montert med avstand fra bryterkontaktene 64 og 78 er eliminerin-gen av risikoen for ødeleggelse av bryterkontaktene 64 og 78 i løpet av sammensetning av tasten 10. Sammensetningen av vanlige taster krever kompress jon av langstrakt retur-fjærer rundt bryterkontaktene og det er mulig at spiralen til returfjæren blir sammenfloket med bryterkontakten i løpet av sammenpressingen. Tasteenheten 10 ifølge oppfinnelsen krever innretning av spredestangen 104 mellom halvsylindriske kontaktdeler 114 og 120. Det rektangulære tverrsnittet til sprederstangen 104 (fig. 2) forenkler slik innretning og minimaliserer risikoen for ødeleggelse på bryterkontaktene 64 og 78.

Som vist på fig. 3 og 10 innbefatter stempellegemet 114 dessuten flere utsparinger 122-125 for å tilveiebringe innretning for montering av tastetoppen 16 til stempellegemet. Stempellegemet 14 kan fortrinnsvis ha et rektangu-lært eller firkantet tverrsnitt med utsparinger 122-125 dannet i dets hjørner. Tastetoppen 16 har korresponderende utragninger (ikke vist) som samvirker med utsparingene 122-125 for å fastholde tastetoppen 16 i forbindelse med stempellegemet 14.

Med henvisning til fig. 5 og 6 rager en fastholder 130 fra stempellegemet 14 for å samvirke med en skulder 132 inn i veggdelen 42. Fjæren 18 presser fastholderen 130 mot skulderen 132 når tasten 10 er i den åpne stillingen. Skulderen 132 rager fra veggdelen 42 som har blitt underskåret slik at fastholderen 130 fortrinnsvis ikke kommer i kontakt med veggdelen 42 når stempellegemet 14 beveges mot fjærens 18 forspenning inn i huset 12. Fastholderen 130 og skulderen 102 samvirker med fastholding av stempellegemet 14 mot huset 12 uten å bevirke uønsket friksjonskrefter og unødvendig frembringelse av slitasjeavfall i løpet av nor-mal drift av tasten 10.

Fig. 8 viser en utførelsesform av utragningen 28 som innbefatter tre ribber 81, 83 og 85 som strekker seg derfra for å føre i glidende bevegelse stempellegemet 14 relativt i forhold til huset 12. Når utragningen 28 har tre ribber 81, 83 og 85 må hulrommet 88 ha tre korresponderende spalter (ikke vist) for å passe med ribbene 81, 83 og 85. De tre ribbene tillater som vist stempellegemet å ha flere fastholdningsfliker (ikke vist) slik som fastholdelses-fliken 130.

Stempellegemet 14 har et bevegelsesområde mellom skulderen 132 og husbunnen 23 adekvat for sprederstangen 104 å be-vege seg mellom de trapesformede seksjonene 110 og 116 for å tillate fjærkreftene i bryterkontaktene 64 og 78 å beve- ge enhetsdelen 114 og den tregrenede delen 120 i elektrisk kontakt. Der er således en kammende virkning mellom spredestangen 104 og kontaktene 64 og 78 når spredestangen beveger seg mellom den åpne og lukkede posisjonen.

Claims (11)

1. Taste med lav profil for flere elektriske koplinger i en trykt krets, karakterisert ved at den innbefatter et hus med en husutragning som strekker seg derfra, en returf jaer som samvirker med husutragningen, første og andre bryterkontakter montert i huset forskjøvet fra husutragningen og forspent for kontakt med hverandre, og et stempellegeme tilpasset for ført ver-tikal bevegelse relativt i forhold til huset, idet stempellegemet innbefatter en stempellegemeutragning tilpasset for samvirke med returf jæren og for glidbart å samvirke med husutragningen slik at fjæren er fullstendig omhyllet av i det minste en av husutragningene og stempel-legemeutragningene, idet tasten er karakterisert ved at stempellegemets utragning er forskjøvet fra stempellegemets senter.

2. Taste ifølge krav 1, karakterisert ved at stempellegemet innbefatter en andre utragning inne i stempellegemeutragningen, idet den andre utragningen samvirker med ene enden av returfjæren for å fastholde enden av returfjæren mot sidebevegelsen inne i stempellegemeutragningen.

3. Taste ifølge krav 1,, karakterisert ved at den innbefatter flere ribber som strekker seg radialt fra husutragningen, idet stempellegemet innbefatter flere spalter for å motta ribbene deri, idet ribbene er glidbart inne i spaltene for å tillate bevegelse av stempellegemet relativt i forhold til huset.

4. Taste ifølge krav 1^ karakterisert ved at bryterkontakten innbefatter en første basisdel og den andre bryterkontakten innbefatter en andre basisdel og at i det minste en av de første og andre bryterkontaktene innbefatter et par i sideretning med avstand anordnede tinder som strekker seg fra korresponderende basisdel gjennom huset og tilpasset for forbindelse med et trykt kretskort, idet tindene er separert med en avstand tilstrekkelig for å tillate at i det minste en elektrisk leder passerer derimellom uten å gi elektrisk kontakt med et av tinene.

5. Taste ifølge krav 4, karakterisert ved at huset har en første spalte deri for å motta den første basisdelen og den andre spalten for å motta den andre basisdelen, idet den første og andre spalten hver har korresponderende fastholdelsesinnretning for å fastholde den første og andre basisdelen hhv., og for å forhindre at den første og andre basisdelen trenger fullstendig gjennom huset.

6. Taste ifølge krav 5, karakterisert ved at spalten og ribben innbefatter motstående overflatedeler som danner alene friksjonsflater mellom huset og stempellegemet.

7. Taste ifølge krav li karakterisert ved at den første og andre bryterkontakten er anbrakt i sideretningen med avstand fra husutragningen.

8. Taste ifølge krav 1, karakterisert ved at den første og andre bryterkontakten er forskjøvet i sideretningen fra husets senter mot siden motsatt husets utragning.

9. Taste ifølge krav 1, karakterisert ved at husutragningen danner et hult, generelt sylindrisk element .

10. Taste ifølge krav 9, karakterisert ved at stempelutragningen danner et hult, generelt sylindrisk element.

11. Taste ifølge krav 10," karakterisert ved at husutragningen er tilpasset for å passe inn i stempelutragningen.