NO834015L - Innretning for automatisk opphevelse av elektriske forstyrrelser - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår innretninger for opphevelse av elektriske forstyrrelser, og særlig et filter for automatisk, elektrisk forstyrrelsesopphevelse for en LORAN C mottaker.

Tidligere har sådanne innretninger som mottakere, prøveutstyr og liknende lidt av en rekke forskjellige inter-ferens- eller forstyrrelsessignaler som vil forringe innret-ningenes oppførsel og i noen tilfeller fullstendig hindre drift. Forsøk på å overvinne dette problem har omfattet benyttelse av forstyrrelsesopphevelsesfiltre som er dannet som en integrert del av innretningen og som styres av den interne systemdatamaskin. Ulempene med eksisterende forstyrrelses-opphevelsesf iltre er at sådanne integrerte filtre ikke kan benyttes til å ettertilpasse eksisterende utstyr, og at de er kostbare og komplekse. De er dessuten begrenset med hensyn til det antall "forstyrrere" (engelsk: interferers) som de kan spore, deres område er begrenset, og de forstyrrer eller generer iblant deønskede signaler. Den interne datamaskin har videre en langsom reaksjonstid og er ikke i stand til å utelukke på/av-nøklingsforstyrrelse ved kontinuerlige bølger.

Det er følgelig et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en automatisk forstyrrelsesopphevelsesinnretning som er et "stand alone" system, dvs. en innretning som kan til-føyes til eksisterende utrustning og ikke krever noen informasjon fra utrustningen for operasjon.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe

en automatisk forstyrrelsesopphevelsesinnretning som er i stand til å avstemme og spore et antall forstyrrere i et på forhånd valgt frekvensområde.

Enda et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en automatisk forstyrrelsesopphevelsesinnretning som har et stort dynamikkområde.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en automatisk forstyrrelsesopphevelsesinnretning som er uimottakelig for signaler av pulstype.

Enda et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en automatisk forstyrrelsesopphevelsesinnretning med forbedret evne til måling av forstyrreramplitude.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en automatisk forstyrrelsesopphevelsesinnretning som er i stand til å virke ved nærvær av på/av-nøklingsforstyrrelse ved kontinuerlige bølger (morsekode).

Kort angitt omfatter oppfinnelsen en filteranordning for elektroniske innretninger, såsom radiomottakere og prøve-instrumenter, for utfiltrering av forstyrrere under og over en på forhånd valgt båndbredde, hvor filteranordningen omfatter en anordning for avstemning av hakkene (engelsk: notches) for oppnåelse av stort dynamikkområde, en detektoranordning for i vesentlig grad å redusere deteksjon av signaler av pulstype i en på forhånd valgt båndbredde, og en digital behandlingsanordning for å detektere og måle amplituden av forstyrrere ved samtidig tilstedeværelse av på/av-nøkling ved kontinuerlige bølger (continuous wave on/off key).

Ytterligere formål og særtrekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende nærmere beskrivelse når denne leses i forbindelse med tegningene der like henvisningstall angir like deler i alle figurer, og der fig. 0 er et blokkdiagram som viser arrangementet av figurene, fig. 1 viser et blokkdiagram av en LORAN C mottaker omfattende en utførelse av den automatiske forstyrrelsesopphevelsesinnretning, fig. 2a-2c utgjør et koplingsskjema av LORAN C mottakerkretsen som fører til den automatiske forstyrrelsesopphevelsesinnretning, fig. 3a-3c utgjør et koplingsskjerna av LORAN C mottakerkretsen som er forbundet med utgangen av den automatiske forstyrrelsesopphevelsesinnretning, fig. 4a-4i utgjør et koplingsskjerna av den automatiske forstyrrelsesopphevelsesinnretning, fig. 5a-

5j utgjør et koplingsskjema av styreanordningen for den automatiske forstyrrelsesopphevelsesinnretning, og fig. 6a-6h viser flytskjemaer av programvaren som behersker maskinvare-funksjonene.

Bare for beskrivelsesformål og ikke som en begrens-ning vil den automatiske forstyrrelsesopphevelsesinnretning bli beskrevet i forbindelse med en LORAN C mottaker, såsom den som er vist og beskrevet i US patentskrift 4 134 117 av 9. januar 1979 (Eugene A. Robinson et al.). Fagfolk på området som søker en mer detaljert beskrivelse av LORAN C mottakeren, henvises til dette patentskrift.

Idet det nå henvises til fig. 1, omfatter LORAN C mottakeren med den automatiske forstyrrelsesopphevelsesinnret ning et antenne- og forforsterkertrinn 8 med en antenne 10 for mottakning av innkommende radiofrekvens (RF)-signaler innbefattet LORAN C signaler. LORAN C signaler har en frekvens på ca. 100 kHz. En forforsterker 12, som er en antenne-tilpasningsforsterker, forsterker de mottatte signaler til et arbeidsnivå. Et første sett av faste hakkfiltre (engelsk: fixed notch filters) 14 er avstemt for å dempe på forhånd valgte, henholdsvis lave og høye frekvenser eller forstyrrelsessignaler (heretter kalt forstyrrere) som er kjent å være til stede i driftsområdet. Et båndpassfilter 16 er tilkoplet til settet av faste hakkfiltre 14 for overføring av veksel-strømmer med frekvenser som ligger mellom øvre (110 kHz) og nedre (90 kHz) grenseverdier, samtidig som det i hovedsaken begrenser alle frekvenser utenfor dette bånd. Et andre sett av faste hakkfiltre 18 er koplet til båndpassfilteret 16 for ytterligere dempning av de kjente forstyrrere.

En automatisk forstyrrelsesoppheverenhet 20 er koplet til det andre sett av faste hakkfiltre 18 for automatisk opphevelse av tilfeldige forstyrrere. Enheten kan være innbygget i LORAN C mottakeren eller bygget som en separat enhet som kan plugges inn i LORAN C mottakeren. Enheten omfatter en lavbånds-filteranordning 22 og en bryter 24 som ved hjelp av respektive ledninger 26 og 28 er koplet til de faste hakkfiltre 18. Lavbåndsfilteranordningen 22 er koplet til en høybånds-filteranordning 30. Lavbåndsfilteranordningen 22 søker ut et på forhånd valgt antall forstyrrere i et på forhånd valgt, lavt bånd for dempning, mens høybåndsfilteranordningen søker ut et på forhånd valgt antall forstyrrere i et på forhånd valgt, høyt bånd for dempning. For en LORAN C mottaker er det lave bånd 50-90 kHz og det høye bånd er fra 110 til 150 kHz.

Høybåndsfilteranordningen 30 er over en ledning 34 koplet til de forsinkede og uforsinkede kanaler i LORAN C mottakeren 32, og over en ledning 3 6 til bryteren 24. Bryteren 24 har således en første kontakt koplet til høybåndsfilter-anordningen 3 0 og en andre kontakt koplet til de faste hakkfiltre 18. Bryterens 24 stolpe er koplet til en avstembar mottaker- og amplitudemåleanordning 38. Den avstembare mottaker-og amplitudemåleanordning 38 er beregnet for avsøkning av båndet og bestemmelse av tilstedeværelsen av forstyrrere og

disses amplituder.

En digital behandlingsanordning eller styreanordning

4 0 er koplet til den avstembare forsterker- og amplitudemåleanordning 38, bryteren 24 og høybånds- og lavbåndsfilteranord-ningene 22 og 3 0 for styring av disses drift.

Driften av systemet omfatter et avsøkningstrinn og et grov- og finavstemningstrinn som beskrevet i det følgende.

Med effekt tilkoplet omkopler styreanordningen 4 0 bryteren 24 for å kople den avstembare mottaker- og amplitudemåleanordning 38 til settet av faste hakkfiltre 18 for avsøkning av drifts-båndet. Styreanordningen 4 0 fremflytter den avstembare mottaker- og amplitudemåleanordning 38 i trinn gjennom et på forhånd valgt antall frekvensinkrementer av båndet. Ved hvert frekvensinkrement bestemmer anordningen 38 informasjon angående en eventuell tilstedeværende forstyrrer innbefattet dennes amplitude og avgir informasjonen til styreanordningen 40. Styreanordningen 4 0 lagrer informasjonen for hvert frekvensinkrement og bestemmer for eksempel det på forhånd valgte antall (to) sterkeste forstyrrere i det lave bånd og i det høye bånd.

Styreanordningen innkopler deretter den programmerbare lavbåndsfilteranordning 22 og den programmerbare høybåndsfilter-anordning 3 0 og innmater frekvensordinformasjon angående de to lavbåndsforstyrrere og de to høybåndsforstyrrere. Lavbåndsfilteranordningen 22 og høybåndsfilteranordningen 30 omformer de digitale frekvensord til analoge signaler som representerer frekvensordet, og filtrerer disse frekvenser fra de innkommende LORAN C signaler.Avsøkningssyklusen gjentas periodisk, for eksempel for hver tretti sekunder.

LORAN C KRETS SOM FØRER TIL DEN AUTOMATISKE FORSTYRREROPPHEVELSESENHET

Det henvises nå til fig. 2a-2c for en mer detaljert beskrivelse av den del av LORAN C mottakeren som fører til den automatiske forstyrreropphevelsesanordning. De signaler som mottas av antenne- og forforsterkertrinnet 8 (fig. 1 og 2a), koples til ledninger 42 og 44 via en transformator 46 (fig. 2a) til en forsterker 48 for forsterkning til et arbeidsnivå. En transistor 50 er koplet via en ledning 52 til en kraftkilde og til ledningen 44 for tilveiebringelse av en likespenning for forforsterkertrinnet, for derved å dempe en eventuell strøm-belastningseffekt. Forsterkeren 48 er via en ledning 54 koplet til et første par av faste lav/høy-hakkfiltre 56 (fig. 2a) og 58 (fig. 2b) som utgjør det første faste hakkfilter 14 (fig. 1).

De faste hakkfiltre 56 og 58 demper på forhånd valgte, respektive lave og høye frekvenser (forstyrrere) som er kjent å være til stede i det geografiske driftsområde. Dempningen er ca. 15 dB. En forsterker 60 er koplet til hakkfilteret 58 for å gjenopprette arbeidsnivået for de resterende, innkommende signaler.

Båndpassfilteret 16 (fig. 1) er f.eks. et Fano-filter 16 (fig. 1, 2b og 2c) som er koplet til forsterkeren 60. Fano-filteret 16 har et på forhånd valgt passbånd for overføring av vekselstrømmer med frekvenser som ligger mellom gitte, øvre (110 kHz) og nedre (90 kHz) grenseverdier, samtidig som det i det vesentlige demper alle frekvenser utenfor dette bånd. Filteret er oppkalt etter sin oppfinner, og det er velkjent og derfor ikke nærmere beskrevet.

Arbeidsnivået til de resterende inngangssignaler gjen-opprettes ved hjelp av en forsterker 6 2 (fig. 2c) som er koplet til Fano-filterets 16 utgang. Et andre par av faste lav/høy-hakkf iltre 64 og 66, som utgjør det faste hakkfilter 18 (fig.

1), er koplet til forsterkeren 62 (fig. 2c) for ytterligere dempning av de gjenværende, innkommende signaler. De faste hakkfiltre 64 og 66 demper ytterligere de kjente faste, høye/ lave frekvenser med ca. ytterligere 15 dB. En forsterker 68

er koplet til det faste hakkfilter 66 for å gjenopprette arbeidsnivået til de gjenværende, innkommende signaler. Forsterkeren 68 er via ledningen 26 koplet til den automatiske forstyrreroppheverenhet 20 (fig. 1). Den automatiske forstyrreroppheverenhet 20, som skal beskrives nærmere i det følgende, har sin forstyrrerfrie utgang koplet via ledningen 34 (fig. 1 og 3a) til den gjenværende LORAN C mottakerkrets 32.

LORAN C KRETSEN SOM ER KNYTTET TIL DEN AUTOMATISKE FORSTYRRELSESOPPHEVERENHET

Idet det nå henvises til fig. 3a-3c, er ledningen 34 (fig. 3a) koplet til knutepunktet mellom en forsinket kanal

74 og en ikke-forsinket kanal 76. Den forsinkede kanal 74 inneholder en inverter 78 som via ledningen 34 er koplet til den automatiske forstyrreropphevelsesenhet 20 (fig. 1) for invertering av fasen til LORAN C signalet. Et første fast båndpassfilter 80 er koplet til inverteren for forsinkelse av det inverterte signal med et på forhånd valgt beløp. En operasjonsforsterker 82 sørger for enhetsforsterkning av det forsinkede signal. Et andre fast båndpassfilter 84 tilveiebringer en ytterligere forsinkelse for det forsinkede signal fra det faste båndpassfilter 80. En begrenser 86 (fig. 3b) er via en ledning 88 koplet til båndpassfilteret 84 for å gjøre LORAN C signalene firkantede. En forsterker 90 er koplet til begrenseren 86 for å frembringe RF-signaler som er kompatible med transistor-transistor-logikk (TTL) for LORAN C hoveddatamaskinen (ikke vist).

Den ikke-forsinkede kanal 76 (fig. 3a-3c) er via en ledning 92 koplet til ledningen 34 (fig. 3a) til den automatiske forstyrreroppheverenhet 20 (fig. 1). En bryter 94 (fig. 3c) har kontaktpinner 15 og 3 som styres av hoveddatamaskinen (ikke vist) og er koplet via en ledning 70 til ledningen 92 (fig. 3a), og stolper (tappet 14 og 2) (fig. 3c) som er koplet til motstander 96 og 98. Disse motstander 96 og 98 er via en ledning 100 koplet til ledningen 92 (fig. 3a). Datamaskinen styrer bryteren 94 for å tilføye ytterligere motstand til ledningen 9 2 for et formål som skal angis nedenfor.

Ledningen 92 (fig. 3b) er via en ledning 72 koplet til knutepunktet mellom båndpassfilteret 84 (fig. 3a og 3b) i den forsinkede kanal 74 og en begrenser 102 (fig. 3b) hvor de inverterte, tidsforsinkede LORAN C signaler summeres med de ikke-inverterte, uforsinkede LORAN C signaler for å frembringe en fasereversering i en på forhånd valgt syklus. Stillingen av fasereverseringen finavstemmes ved hjelp av den datamaskin-styrte, ytterligere motstand av de nevnte motstander 96 og 98 (fig. 3c). Begrenseren 102 reduserer de sinusformede LORAN C signaler til firkantbølger.. En forsterker 104 er koplet til begrenseren 102 for å gjøre LORAN C signalene TTL-kompatible for hoveddatamaskinen (ikke vist).

De digitaliserte utganger fra den forsinkede kanal og den uforsinkede kanal er koplet til valgte låsekretser i RF-enhetens datalåsekretser og multiplekseren i LORAN C hoved-

datamaskinen.

LORAN C hoveddatamaskinen behandler de digitaliserte RF- og innhyllingssignaler med hensyn på GRI-avsøkning og grovinnhylling og syklusidentifikasjon av hoved- og slavesig-nalene som samples synkront for å bestemme tilstedeværelsen av LORAN C signaler som har bestemte GRI-, grovinnhyllings-, faselåsingssløyfe- og nullfasekrysninger for syklusidentifikasjon. Et tastbord benyttes av en operatør til å drive mottakeren ved hjelp av en indikatorstyring for å oppnå informasjon angående posisjonen av LORAN C bærebølgen for fremvisning. Da hoveddatamaskinen er uavhengig av virkemåten av den automatiske forstyrreropphevelsesenhet, er det ikke tatt med noen detaljert beskrivelse av LORAN C styreanordningen. Det vil innses at hoveddatamaskinen kan benyttes når den automatiske forstyrreropphevelsesenhet er bygget som en integrert del av LORAN C mottakeren. Fagfolk på området henvises til det forannevnte US patentskrift 4 134 117 for en detaljert beskrivelse av hoveddatamaskinen .

AUTOMATISK FORSTYRREROPPHEVELSESENHET

Den automatiske forstyrrelsesopphevelsesenhet omfatter de programmerbare hakkfiltre (fig. 1 og 4a-4f) for lavbånd-passfiltrene 22 og for høybåndpassfiltrene 30 (fig. 1), den avstembare mottaker- og amplitudemålekrets 38 (fig. 1 og 4g-4i) og forstyrreropphevelsesstyreanordningen 40 (fig. 1 og 5a-5j) •

PROGRAMMERBARE DEMPELEDD

Hakkfiltre 108 og 110 (fig. 4a-4c) utgjør lavbåndpass-filtrene 22, og hakkfiltre 112 og 114 (fig. 4d-4f) utgjør høy-båndpassf iltrene 30.

Hakkfilteret 108 (fig. 4a) er koplet i kaskade til hakkfiltrene 110 (fig. 4b og 4c), 112 (fig. 4d og 4e) og 114 (fig. 4e og 4f).

Hvert av hakkfiltrene er av signalbåndpasstypen og er koplet i en opphevende konfigurasjon og har identisk konstruk-sjon, og derfor skal bare det ene hakkfilter 108 beskrives i detalj.

Hakkfilteret 108 omfatter et programmerbart dempeledd 109 med en digital/analog (D/A)-omformer 116 (fig. 4a), en forsterker 118, et bikvadratisk (engelsk: biquad) båndpassfilter 120 (fig. 4b) og en summerer 122.Forsterkeren 68

(fig. 2c) i de faste hakkfiltre 18 er via ledningen 26 (fig. 4a, 4d, 4g, 4h) koplet til en pinne 10 i multippelbryteren 24 (fig. 4h) og knutepunktet mellom en tapp 15 i D/A-omformeren 116 (fig. 4a) og en ledning 124 til den negative klemme på summereren 122 (fig. 4b). D/A-omformeren 116 har sin lese/ skrive-pinne (R/W), sin virksomgjørelsespinne (CSI) og sine datapinner (D0-D7) koplet til respektive ledninger 406 (fig. 5e), 426 og 410-424 (fig. 5j) til styreanordningen 40 (fig. 1) som skal beskrives i det følgende, dens pinne 1 er koplet til en forsterker 118 og dens pinne 16 er koplet til forsterkerens 118 tilbakekoplingskrets 126. Forsterkeren 118 i fellesskap med D/A-omformeren 116 danner det programmerbare dempeledd 109.

Det bikvadratiske båndpassfilter 120 (fig. 4b) omfatter en operasjonsforsterker 128 hvis negative klemme er koplet til forbindelsespunktet mellom en tilbakekoplingskrets 134 og en ledning 132 til forsterkeren 118 (fig. 4a). Operasjonsforsterkeren 128 (fig. 4b) er koplet til forbindelsespunktet mellom tilbakekoplingskretsen 134 og en pinne 3 på den første celle i en tvillingfotocelle 136. Den første celle i tvillingfotocellen 136 er for styring av frekvensen i det bikvadratiske båndpassfilter. Den andre celle (pinne 6) i tvillingfotocellen er via en ledning 138 koplet til forbindelsespunktet mellom en F1-frekvensstyreledning 140 til en D/A-omformerforsterker 141 (fig. 5f) i styreanordningen 40 for mottakelse av et analogt signal som representerer et frekvensord som genereres av styreanordningen for den første lavfrekvensforstyrrer som velges av styreanordningen 40, og en positiv klemme på en forsterker 142. Forsterkeren 142 er koplet til en lysemitterende diode (LED) 144. Lyset fra LED-dioden 144 styrer fotocellene i tvillingfotocellen 136 og tillater høyspenningssving uten forvrengning.

En sammenlikner 146 har sin negative klemme koplet til forbindelsespunktet mellom en pinne 4 på den første celle i tvillingfotocellen 136 og en tilbakekoplingskrets 148, og sin positive klemme koplet til en pinne 1 på den andre celle og til jord. En operasjonsforsterker 150 har sin negative klemme koplet til forbindelsespunktet mellom en tilbakekoplingskrets 152 og sammenlikneren 146. Operasjonsforsterkerens 150 utgangspinne 6 er koplet til forbindelsespunktet mellom en led-: ning 130 til operasjonsforsterkeren 128 og en ledning 154.Ledningen 154 er koplet til den positive pinne 5 på summereren 122 som, slik som tidligere angitt, har sin negative pinne 6 koplet via ledningen 124 til LORAN C mottakerens inngang til hakkfilteret 108 (fig. 4a). Hakkfilterets 108 utgang er LORAN C mottakerens inngang med forstyrreren representert ved frekvensordet dempet.

Den begrensende faktor for filteret av den bikvadratiske type er operasjonsforsterkernes frekvensbegrensninger og støyutgangssignal. Operasjonsforsterkerne er f.eks. av fabrikat Signetics med betegnelsen NE5533, og D/A-omformerne er f.eks. av fabrikat Analog devices med betegnelsen AD7524. I eksempelet styres signalet på 50-150 kHz over et 255/1-område uten forvrengning og med en meget liten faseforskyvning. De programmerbare dempeledd 109 tilveiebringer et innstillings-område på pluss eller minus 3 dB i trinn på 0,03 dB.

Hakkfilteret 110 (fig. 4b og 4c) har sin D/A-omformers 116 inngangspinne 15 (fig. 4b) koplet til tilbakekoplingsled-ningen 124 og summereren 122, og sin R/W-pinne 13, sin CS2-pinne 12 og sine D7-D0-pinner koplet via respektive ledninger 406 (fig. 5e), 428 og 410-424 (fig. 5j) til styreanordningen 40 (fig. 1), og sin frekvensstyresignalinngang F2 (fig. 4c)

for den andre celle i tvillingfotocellen 136 og forsterkeren 142 koplet via en ledning 156 til en D/A-omformerforsterker 157 (fig. 5g) i styreanordningen 40.

Hakkfilteret 112 (fig. 4d og 4e) og hakkfilteret 114 (fig. 4e og 4f) er koplet på liknende måte med den unntakelse at deres D/A-omformers 116 virksomgjørelsespinner CS3 og CS4 (fig. 4d og 4e) er koplet til respektive ledninger 430 og 432 (fig. 5j), og deres frekvensstyreklemmer F3 og F4 er koplet via respektive ledninger 158 og 160 til D/A-omformerforsterkere 159 og 161 (fig. 5g) i styreanordningen 40.

MULTIPPELBRYTER

Hakkfilteret 114 (fig. 4f) er koplet via en ledning 162 til forbindelsespunktet mellom ledningen 34 (fig. 1 og 3a) til den forsinkede kanal 74 (fig. 3a) og den ikke-forsinkede

kanal 76 i LORAN C mottakeren 32 (fig. 1) og ledningen 36 (fig.

1 og 4f, 4e og 4h) til en pinne 2 i multippelbryteren 24 (fig.

1 og 4h) .

Multippelbryteren 24 (fig. 4h) , som f.eks. kan være en HI-201 MOS-bryter fra Harris Incorporated, har pinner 16 og 9 som via ledninger 164 og 166 (fig. 4h og 4g) er koplet til en ledning 168 (fig. 4g). Ledningen 168 er koplet til Q6-pinnen 15 i en utgangslåsekrets 170 (fig. 5e) i styreanordningen 40.

En pinne 8 (fig. 4h) i bryteren 24 er koplet via en ledning 172 til mottakerdempeleddets Q7-klemme (pinne 1) i utgangslåsekretsen 170 (fig. 5e). Multippelbryteren 24 (fig. 4h) har også en pinne 14 som er koplet til en kraftkilde på +15 V. Under drift styres således multippelbryteren av styreanordnings-utgangslåsekretsens 170 Q6- og Q7-pinner. Multippelbryteren er åpen for logisk høye nivåer og lukket for lave nivåer.

Når et signal med høyt logisk nivå er til stede på pinnene 8, 9 og 16, er bryterne ved pinnene 7, 10 og 15 åpne. Når bryteren 15 er åpen, går pinnen 1 til lavt nivå for å lukke bryteren ved pinnen 2 og forbinde hakkfiltrene via ledningen 3 6 med den avstembare mottaker- og amplitudemålekrets 38. Når omvendt pinnene 8, 9 og 16 mottar logisk lave nivåer, lukker bryterne ved pinnene 7, 10 og 15, og bryteren ved pinnen 2 åpnes. Utgangen fra de faste hakkfiltre 18 (fig. 1) koples således

til den avstembare mottaker- og amplitudemålekrets 38. Multippelbryteren har sin utgangspinne 3 koplet til forbindelsespunktet mellom en motstand 174 og pinnen 7, en utgangspinne 11 koplet til pinnen 7 og sin utgangspinne 6 koplet til en dempe-leddmotstand 176. Når amplituden av en forstyrrer overskrider en på forhånd valgt verdi, påvirker således styreanordningen 40 dempeleddbryteren ved pinnen 7 for å tilføye motstanden 176 til motstanden 174 for å øke motstanden og redusere amplituden av de signaler som slippes frem til den negative klemme på en sammenlikner 178 i den avstembare mottaker- og amplitudemålekrets 38.

AVSTEMBAR MOTTAKER- OG AMPLITUDEMÅLEKRETS

Forsterkerens 178 positive klemme er koplet til forsterkeren 180 i en båndpassavstemningskrets. Forsterkeren 180 har sin negative klemme koplet til forbindelsespunktet mellom en tilbakekoplingsmotstand 182, et potensiometer 184 og en ledning 186 (fig. 4h, 5j, 5i og 5h) til en digital/analog-omformerforsterker 188 (fig. 5h) på den båndpassfrekvensavstem-mende spenningsutgang fra den digitale prosessor eller styreanordning 40 (fig. 1 og 5a). Et båndpassfilter 190 med en frekvens som f.eks. er styrbar mellom 50 kHz og 150 kHz, er koplet til forsterkeren 178. Båndpassfilteret er avstemt med konstant forsterkning over båndet og søker etter forstyrrere over hele frekvensområdet. En forsterker 192 er koplet til det avstemte båndpassfilter 190 for å gjenopprette nivået på utgangen.

En automatisk forsterkningskontrollanordning (AGC) 194 (fig. 4i) er via en ledning 196 koplet til forsterkeren 192 (fig. 4h). AGC-anordningen 194 (fig. 4i) har pinner 3 og 4 som ved hjelp av en ledning 198 (fig. 4i, 5j, 5i og 5h) er koplet til en D/A-omformerforsterker 200 (fig. 5h) på forsterk-ningsinnstillingsutgangen fra den digitale prosessor 40 (fig. 5a). Den grad av forsterkning som innmates i AGC-anordningen 194 (fig. 4i), bestemmer amplituden av det filtrerte inngangs-signal til AGC-anordningen. En detektor 202 er koplet til AGC-anordningen 194. En buffer 204 (fig. 5d) er ved hjelp av en ledning 206 (fig. 5d, 5e og 4i) koplet til detektoren 202 (fig. 4i). En diode 208 (fig. 5d) har sin katode koplet via en motstand 210 til bufferen 204, og dens anode er ved hjelp av en ledning 212 koplet til en daldetektor (engelsk: valley detector) 214 (fig. 5c og 5d).

DALDETEKTOR

Daldetektoren 214 omfatter en transistor 216 (fig. 5d), en kondensator 218 (fig. 5c) og en sammenlikner 220. Dioden 208 (fig. 5d) er via ledningen 212 koplet til forbindelsespunktet mellom kollektoren i en transistor 216, den positive elektrodeplate i en kondensator 218 (fig. 5c) og sammenliknerens 220 negative klemme. Transistorens 216 emitter er koplet til en kilde på +5 V, og basisen er via en forspenningsmotstand ved hjelp av en ledning 222 (fig. 5d og 5e) koplet til Q5-klemmen i utgangslåsekretsen 170 (fig. 5e) i den digitale pro-sessoranordning 40. CRUIN-pinnen i en digital prosessor 226 (fig. 5a) er ved hjelp av en ledning 224 (fig. 5a, 5b og 5c)

koplet til utgangen av sammenlikneren 220 (fig. 5c).

Når spenningsutgangssignalet fra bufferen 204 (fig. 5d) er større enn en på forhånd valgt verdi, er sammenliknerens 220 (fig. 5c) utgang logisk lav, og når spenningen er mindre enn den på forhånd valgte verdi, er sammenliknerens utgang logisk høy. Når utgangssignalet på utgangslåsekretsens 170 (fig. 5e) Q5-pinne er lavt, åpnes transistoren 216 (fig. 5d) for å opplade kondensatoren 218 til en på forhånd valgt spenning (+5 V). Deretter sperres transistoren 216 ved at utgangslåsekretsens Q5-pinne-utgangssignal går til høyt nivå, og kondensatoren 218 (fig. 5c) utlades til spenningsutgangssignalet fra bufferen 204 (fig. 5d). Transistoren 216 blir deretter på nytt skrudd på av utgangslåsekretsen 170 (fig. 5e) for å opplade kondensatoren 218 (fig. 5c), og blir etter en på forhånd valgt tid (1 ms) sperret. Ved sperring utlades kondensatoren 218 til det laveste spenningsutgangssignal fra bufferen 204 (fig. 5d). Daldetektorprosessen tillater således sampling mellom mottakning av vilkårlige LORAN C pulser fra signalene til sammenlikneren 220 (fig. 5c). Sammenlikneren 220 detekte-rer forstyrrere til en på forhånd valgt amplitudeverdi (2,5 V) ved hvilket tidspunkt den skifter polaritet slik at den ved hjelp av logiske høye og lave nivåer signalerer til den digitale prosessor 226 tilstedeværelsen og amplituden av en forstyrrer ved den frekvens som er valgt av den digitale behandlingsstyreanordning 40.

DIGITAL BEHANDLINGSSTYREANORDNING

Det henvises nå til fig. 5a-5j for en beskrivelse av den digitale behandlingsstyreanordning 40. En digital prosessor 226 (fig. 5a) som kan være f.eks. av typen TMS 9981 fra Texas Instruments Incorporated, er en 16-bits enkeltbrikke-styrebehandlingsenhet (PU) som har en 8-bits databus, klokke på brikken (engelsk: on-chip clock), og er pakket i en 40-pinners pakning. Prosessoren av typen TMS 9981 har en kommunikasjonsregisterenhet-inngangspinne (CRUIN) 19, en CRU-klokke-pinne (CRUCLK) 37, en CRUOUT-pinne 4 (A13) og 11-bits pinner 5-15 (A2-A12) av adressebusen for å danne mellomkopling eller grensesjikt med kommunikasjonsregisterenhet (CRU)-systemet. Adressebusen (A0 til A13) er en 3-tilstands bus som tilveie bringer lageradressevektoren til det eksterne lagersystem når lagervirksomgjørelsespinnen (MEMEN) 40 er aktiv, og I/O-bit-adresser og eksterne instruksjonsadresser til I/O-systemet når MEMEN er inaktiv. i/O-data i serie fremkommer på CRUOUT-pinnen 4 (A13) når en LDCR-, SB2- og SBO-instruksjon utføres. En bit av den eksterne instruksjonskode fremkommer på A13 under utførelse av eksterne instruksjoner.

Databusen (DO til Dl, pinner 25-32) er en toveis, tre-tilstands databus. Denne bus overfører hukommelse- eller lagerdata til (under skriving) og fra (under lesing) det eksterne lagersystem når MEMEN er aktiv. Databusen antar den høye impedanstilstand når HOLDA er aktiv.

Kraftforsyningene omfatter en 5V NOM Vcc på en pinne 20, en 22V NOM Vdd på en pinne 36 og en jordreferanse på en Vss-pinne 35.

Klokkene omfatter en klokke-inn-pinne 34 (CKIN) og en oscillator-ut-pinne 33 (OSOUT). Disse pinner kan benyttes i den ene eller den andre av to modi for å generere det interne 4-fase-klokkesignal. I modus 1 er en krystall med en frekvens på 4 ganger den ønskede systemfrekvens innkoplet mellom CKIN OSOUT. I modus 2 er OSOUT flytende og CKIN drives ved hjelp

av en TTL-kompatibel kilde hvis frekvens er 4 ganger den ønskede systemf rekvens. Klokkefase-3-pinnen 21 (cf>3) invertert benyttes som en tidsinnstillingsreferanse.

Busstyring tilveiebringes ved hjelp av DBIN-pinnen 18. Når DBIN er aktiv (høy), indikerer den at prosessoren TMS 9981 har gjort sine utgangsbuffere uvirksomme for å tillate lageret å plassere lagerlesedata på databusen under MEMEN. DBIN forblir lav i alle andre tilfeller bortsett fra når HOLDA er aktiv, ved hvilket tidspunkt den er i høyimpedanstilstanden.

Når MEMEN-pinnen 4 0 er aktiv (lav), indikerer MEMEN at adressebusen inneholder en lageradresse.

Når skrive-virksomgjørelsespinnen 38 (WE) er aktiv (lav), indikerer WE at lagerskrivedata er tilgjengelige fra

TMS 9981 for å innskrives i lageret.

Når CRUCLK-pinnen 37 er aktiv (høy), indikerer den at ' ekstern mellomkoplingslogikk må sample utgangsdataene på CRUOUT, eller må dekode eksterne instruksjoner på A0, A1, A13

(pinnene 17, 16, 4) .

Avbrytelsespinnene 22, 23 og 24 (INT) er sammenkoplet ved pinnen 24 (INTO).

Hukommelsen eller lageret styres av HOLD (pinne 1) som når den er aktiv (lav), indikerer for prosessoren at en ekstern styreanordning ønsker å utnytte adresse- og databusene for å overføre data til eller fra lageret. Prosessoren anbringer da adressen på databusene i høyimpedanstilstanden (sammen med WE, MEMEN og DBIN) og svarer med et holde-erkjennelsessignal (HOLDA, pinne 2). Når hold fjernes, returnerer prosessoren til normal drift.

Når READY(pinne 39) er aktiv (høy), indikerer dette

at lageret vil være klart til å skrive eller lese under den neste klokkesyklus.

Slik som tidligere angitt, er CRUIN-pinnen 19 i den digitale prosessor 226 (fig. 5a) ved hjelp av ledningen 224 koplet via daldetektorkretsen 216 til den avstembare mottaker-og amplitudemålekrets 38 (fig. 1) for å motta detektorinforma-sjon som angir om en forstyrrer eksisterer ved en eller annen av de avsøkte frekvenser. De gjenværende pinner i den digitale prosessor 226 er koplet som følger.

CRU-klokkepinnen 37 er ved hjelp av en ledning 234

(fig. 5a-5e) koplet til en inngangsklemme på en NAND-port 236 (fig. 5e).

CRU OUT-pinnen 4 (A13) er koplet til forbindelsespunktet mellom en ledning 238 til D-pinnen 12 på en flipp-flopp 240 og en inngangspinne 4 til en eksklusiv ELLER-port 24 2 i en dekoderlogikkrets 244 (fig. 5a) og en ledning 246 (fig. 5a-5e) til AO-pinnene på et ROM-lager 248 (fig. 5b) og RAM-lagere 250 og 252 (fig. 5c), og videre til forbindelsespunktet mellom en ledning 254 (fig. 5e) til en pinne 12 på en eksklusiv ELLER-port 256 og en pinne 5 på en NAND-port 258 i logikkretser 260 for låsekretslast og utenbords DAC W/R (D/A-omformer for skriving/lesing) og en ledning 262 til D-pinnen 3 i utgangslåsekretsen 170.

Pinnene A12-A7 (fig. 5a) er ved hjelp av respektive ledninger 264-274 koplet til pinnene A1-A6 i ROM-lageret 248 (fig. 5b) og RAM-lagrene 250 og 252 (fig. 5c) og til pinnene A0, A1, A2 i utgangslåsekretsen 170 (fig. 5e) og en D-pinne 6 i en låsekrets 278 (fig. 5j) og D-pinner 11, 13, 14 i låsekretsen 278 i de programmerbare dempeleddlåsekretser 280.

A6-pinnen (fig. 5a) er ved hjelp av en ledning 282 koplet til A7-pinnene i ROM-lageret 248 (fig. 5b) og RAM-lagrene 250 og 252 (fig. 5c) og til virksomgjørelsespinnen 12 (CS) i en D/A-omformer (DAC) 284 (fig. 5h).

A5-pinnen (fig. 5a) er ved hjelp av en ledning 286 koplet til forbindelsespunktet mellom en ledning 288 til virk-somg jørelsespinnen 8 (CS) i en DAC 290 (fig. 5g) og til A8-pinnen i ROM-lageret 248 (fig. 5b).

A4-, A3- og A2-pinnene 13-15 (fig. 5a) er ved hjelp av respektive ledninger 292, 294 og 296 koplet til forbindelses-punktene mellom pinnene A9-A11 i ROM-lageret 248 (fig. 5b) og ledninger 298, 300 og 302 til virksomgjørelsespinnene 8 (CS)

i D/A-omformerne (DAC) 304, 306 (fig. 5g) og 308 (fig. 5f) . A2-pinnen er ved hjelp av ledningen 29 6 også koplet til en pinne 10 i en NAND-port 236 (fig. 5e). NAND-porten 236 er koplet til utgangslåsekretsens 170 lesepinne 4 (W). Virksom-gjørelsespinnen 12 (CS) i en D/A-omformer (DAC) 310 (fig. 5h) er ved hjelp av ledningen 222 koplet til Q5-pinnen 14 i ut-, gangslåsekretsen 170 (fig. 5e) .

A1-pinnen 16 (fig. 5a) er ved hjelp av en ledning 312 koplet til Al2-pinnen i ROM-lageret 248 (fig. 5b) og en pinne 12 i en NAND-port 314 (fig. 5d) i DAC-skrive-logikkretsen 316.

A0-pinnen 17 (fig. 5a) er ved hjelp av en ledning 318 koplet til en pinne 13 i NAND-porten 314 (fig. 5d) og til velg A-pinnen i en dekoder 3 20 som begge inngår i DAG-skrive-logikk-kretsen 316.

Pinnene 20, 1 og 39 (fig. 5a) er koplet til en kraftkilde på + 5V og pinnene 33, 34 og 35 er koplet til oscillator-utgangstidsinnstillingen for prosessoren 226.

Datapinnene D0-D7 (fig. 5a) er koplet som følger. D0-pinnen 25 og D1-pinnen 26 er ved hjelp av respektive ledninger 322 og 324 koplet til D7-pinnen 17 for mest signifikant bit (MSB) og pinnen 16 i ROM-lageret 248 (fig. 5b), til D7-pinnene 4 og D6-pinnene 5 i D/A-omformere 284 og 310 (fig. 5h), til DQO-pinnen 11 og DQ1-pinnen 12 i RAM-lageret 252 (fig. 5c) og til D-pinnen 3 og D-pinnen 4 i en låsekrets 3 26 i progammerbare dempeleddlåsekretser 280 (fig. 5j).

D2- - D7-pinnene 27-32 (fig. 5a) er ved hjelp av respektive ledninger 3 28-338 koplet til pinnene A1, AO og D3-D.O i D/A-omformerne 308 (fig. 5f), 306, 304 og 290 (fig. 5g), til D5- - DO-pinnene 9-15 i ROM-lageret 248'(fig. 5b), til D5-- DO-pinnene 11-6 i D/A-omformere 284 og 310 (fig. 5h), til DQ2- og DQ3-pinnene 13 og 14 i RAM-lageret 252 (fig. 5c) og DQ0- - DQ3-pinnene 11-14 i RAM-lageret 250, og til D-pinnene 6 og 11-14 i låsekretsen 326 (fig. 5j) og D-pinnene 3 og 4 i låsekretsen 278 i de programmerbare dempeleddlåsekretser 28 0.

Avbrytelsespinnen 24 (fig. 5a) er koplet til forbindelsespunktet mellom ledninger 340, 342 og 344. Ledningen 340 forbinder avbrytelsespinnen med tømmepinnen i flipp-floppen 240 i dekoderkretsen 244. Ledningen 342 forbinder avbrytelsespinnen med tømmepinnene 1 i flipp-floppen 348 (fig. 5d) og låsekretsene 326 og 278 (fig. 5j) i de programmerbare dempeleddlåsekretser 280, mens ledningen 344 (fig. 5f) tilkopler null-stilling/parkering. En operasjonsforsterker 350 (fig. 5f) er ved hjelp av en ledning 352 koplet til en nullstillings/parke-rings-diode til en kilde på +5V.

Vcc-pinnen 36 er ved hjelp av en ledning 354 koplet til en spenningsregulator 356.

03 (klokke)-pinnen 21 er koplet til forbindelsespunktet mellom to ledninger 358 og 360. Ledningen 358 forbinder <\ >3-pinnen med klokkepinnen 3 i f lipp-f loppen 348 (fig. 5d) i DAC-leselogikkretsen 316, mens ledningen 360 (fig. 5a) er koplet til klokkepinnen 11 i dekoderkretsens 244 flipp-flopp 240.

Lagervirksomgjørelsespinnen 4 0 (MEMEN) på fig. 5a er ved hjelp av en ledning 362 koplet til en eksklusiv ELLER-port 364 (fig. 5b), og skrive-virksomgjørelsespinnen 38 (WE) på fig. 5a er ved hjelp av en ledning 366 koplet til en NAND-port 368 (fig. 5b).

Databus-inngangspinnen 18 (DBIN) på fig. 5a er ved hjelp av en ledning 370 koplet til pinnene 1 og 2 i en NAND-port 372 (fig. 5b), til skrivepinnene 16 (W) i RAM-lagrene 250 og 252 (fig. 5c), og til datapinnen 2 (D) i flipp-floppen 348 (fig. 5d) i DAC-skrivemuliggjørelses-logikkretsen 316.

Den eksklusive ELLER-port 3 64 for lagervirksomgjørelse (fig. 5b) har sin pinne 9 koplet til en + 5V tiltrekningsmotstand og sin utgangspinne 8 koplet til en NAND-port 374. NAND-porten 3 74 er via en ledning 3 76 koplet til utgangen av dekoderkretsens 244 eksklusive ELLER-port 242 (fig. 5a). Dekoderkretsens flipp-flopp 240 har sin Q-utgang koplet til den eksklusive ELLER-port 242. Den eksklusive ELLER-port 242 er således aktiv hver gang klokkepulsen eller CRU OUT er aktiv. NAND-porten 374 er via en ledning 3 78 koplet til dekoderens 380 virksomgjørelsespinne (CS) i DAC-skrivevirksomgjørelses-logikkretsen 316.

NAND-porten 372 for busstyring (DBIN) (fig. 5b) har sin utgang koplet til skrivevirksomgjørelses-NAND-porten 368 og en ledning 382. Ledningen 382 er koplet til en NAND-port 384 (fig. 5d) i DAC-skrivelogikkretsen 316. NAND-porten 368 (fig. 5b) er via en ledning 386 koplet til dekoderens 380 A-valg-pinne 14 (fig. 5d). Dekoderens 380 B-valg-pinne 13 er koplet til NAND-porten 314.

Dekoderen 380 har sin D1-utgangspinne 11 koplet via en ledning 388 til virksomgjørelsespinnene 9, 10 og 15 i RAM-lagrene 250 og 252 (fig. 5c), og sin D3-utgangspinne 9 (fig. 5d) koplet til dekoderens 320 virksomgjørelsespinne 1 (CS).

Dekoderen 3 20 har sin D1-utgangspinne koplet via en ledning 390 til virksomgjørelsespinnen 20 (CS2) i ROM-lageret 248 (fig. 5b), og sin D2-utgangspinne 6 koplet til forbindelsespunktet mellom to ledninger 392 og 394. Ledningen 392 er koplet til en eksklusiv ELLER-port 396 (fig. 5e) i logikk-kretsen 260 for låsekretslast og utenbords DAC W/R, mens ledningen 394 (fig. 5d) er koplet til skrivepinnene 13 (W) i D/A-omformerne (DAC) 310, 284 (fig. 5h), 290, 304, 306 (fig. 5g) og 308 (fig. 5f). En spenningsregulator 398 (fig. 5h) er via en ledning 400 koplet til en +5P (presisjons)-kilde, og via en ledning 4 02 til pinnene 15 i D/A-omformerne 310, 28 4 (fig. 5h), 290, 304, 306 (fig. 5g) og 308 (fig. 5a).

De eksklusive ELLER-porter 396 og 256 (fig. 5e) i logikkretsene 260 for låsekretslast og utenbords DAC WR har inngangspinner 1 og 13 koplet til en +5V tiltrekningsmotstand. Den eksklusive ELLER-port 396 er koplet til NAND-porter 258 og 404. NAND-portens 258 WR-utgang er koplet via en ledning 406 til lese/skrive-pinnene 13 i D/A-omformerne 116 i hakkfUtrenes 108, 110, 112 og 114 (fig. 4a-4f) programmerbare dempeledd. Den eksklusive ELLER-port 256 er koplet til låsekrets- lastkretsens NAND-port 404. Utgangen av låsekretslast-NAND-porten 404 er koplet via en ledning 408 til CLK-klokkepuls-pinnene 9 i låsekretsene 326 og 278 (fig. 5j) i de programmerbare dempeleddlåsekretser 280.

Låsekretsen 326 (fig. 5j) i de programmerbare dempeleddlåsekretser 280 har sine Q-pinner 2, 5, 7, 10, 12 og 15 koplet ved hjelp av ledninger 410, 412, 414, 416, 418 og 420 til respektive av pinnene D7-D2 i D/A-omformerne 116 i hakkfiltrenes 108, 110, 112 og 114 programmerbare dempeledd 109 (fig. 4a-4e), mens låsekretsen 278 (fig. 5j) har Q-pinner 2

og 15 koplet via ledninger 422 hhv. 424 til D1- og DO-pinnene i D/A-omformerne 116, og Q-pinner 7, 10, 12 og 15 koplet via respektive ledninger 426, 428, 430 og 432 til CS1-, CS2-, CS3-og CS4-virksomgjørelsespinnene 12 i D/A-omformerne 116 i hakkfiltrenes 108, 110, 112 og 114 programmerbare dempeledd 109 (fig. 4a-4e).

PROGRAMVARE-FLYTSKJEMAER

Idet det nå henvises til fig. 6a-6h for beskrivelse

av programvaren, arbeider programvaren kontinuerlig mens effekt tilføres til autohakksystemet. Etter effekttilkopling utfører programvaren en initialisering 500 (fig. 6a) som tøm-mer styreanordningsregistrene og fyller hakkfilterets frekvens-D/A-omformere med "parkerings"-frekvensen på 50 kHz for de to "lave" filtre og 150 kHz for de to "høye" filtre og amplitude-styrings-D/A-omformerne med en midtområde-startverdi for forsterkning. Etter initialisering går programvaren inn i en kontinuerlig sløyfe som omfatter en båndavsøkningsmodul 504 og en hakkmodul 506, inntil effektutkopling.

Under båndavsøkning avsøkes frekvensbåndet (50 kHz-150 kHz) for å identifisere og å lagre de fire verste forstyrrere, mens forstyrrerne under "hakk" tildeles til hakkfilteret. De dempes ved grov- og finavstemning av hakkfiltrenes frekvensrespons RN1 (HAKK) etc. til forstyrrernes frekvens RN1

(DIREKTE).

Båndavsøkning utføres ved å avsøke frekvensbåndet utenfor beskyttelsesbåndet etter forstyrrere. Dette innebærer oppdagelse av forstyrrernes topp- og dalfrekvenser. Beskyttelsesbåndet er det frekvensbånd som inneholder de ønskede signaler som for eksempel er 9 0 kHz til 110 kHz for Loran-signaler.

Hakktildelingsfunksjonen vil tildele de to hakkfiltre

i tandem til én forstyrrer dersom denne forstyrrer er så sterk at ett hakk eller hakkfilter ikke kan filtrere denne til under nivået av en annen forstyrrer, dvs. en ekstraordinært sterk forstyrrer vil bli "dobbelt-hakkfiltrert" ("double notched")

(DBLN) mens en svakere forstyrrer går uten noen hakkfiltrering.

Programvaren avsøker båndet kontinuerlig og merker (engelsk: tags) de to verste forstyrrere i lav-båndet og de to verste forstyrrere i høy-båndet. En eventuell endring i forstyrrerne, såsom opptreden av en ny, sterk forstyrrer eller en endring i den relative styrke av de tilstedeværende forstyrrere, vil forårsake at hakktildelingsdelen av programvaren tildeler hakkene på nytt slik at virkningen av de nye forstyrrere gjøres minst mulig. Når forholdene forblir stabile i minst ti fortløpende avsøkningssykluser, vil programvaren dessuten utføre en mer kritisk avsøkning, eller avsøk-ning med høyere oppløsning, i nærheten av de tilstedeværende forstyrrere. Dette vil avdekke tilstedeværelsen av tilstø-tende forstyrrere som kan ha blitt detektert som en eneste forstyrrer ved den grovere avsøkning. Dersom tilstøtende forstyrrere oppdages, vil programvaren deretter vurdere deres relative styrke, og dersom filtre (hakk) kan tildeles til hver individuell forstyrrer for ytterligere å minimalisere disses virkning, vil en sådan tildeling finne sted.

Under båndavsøkning benyttes fire registre, to arbeidsregistre og to merke- eller TAG-registre. Subrutinen fyller TAG-registrene med identiteten (frekvensbeliggenheten og den relative amplitude) til hver av de to verste forstyrrere dersom de finnes, eller med nuller dersom den ikke fant en forstyrrer å merke. De to arbeidsregistre nullstilles ved starten av ettersøkningsavsøkningen og benyttes under etter-søkningen til å lagre de løpende to verste forstyrrere som blir funnet. Én grunn til å ha fire registre er å sammenlikne resultatene av den løpende avsøkning med merkelappen som inneholder resultatene av den foregående avsøkning. Denne sammen-likning utføres av en subrutine for den neste modul som skal utføres og som i grunnen er en iverksettelse av en avgjørel-sessekvens.

Ettersøkningsrutinene fyller båndpassmottakerens avstemnings-DAC med en frekvensadresse for å avstemme mottakeren til denne spesielle frekvens. Lav-avsøkning ved null svarer til 50 kHz, N=0, og går opp til ca. N=131 som svarer til 9 0 kHz. Høy-avsøkning begynner da ved 110 kHz og går opp til N=255 som svarer til 150 kHz (båndavsøkning). Mens subrutinen ser på båndet leter den etter en topp i det målte signal. Når toppen avføles, blir den verifisert, og dens frekvens og amplitude sammenliknes deretter med de to høyeste forstyrrere som er blitt detektert tidligere. Dersom den nye topp er større, erstatter den den minste av de to lagrede forstyrrere .

Etter fullførelse av båndavsøkning begynner HAKK-modulen iverksettelse. Hakk tar den informasjon som er gitt av båndavsøkningen, frekvensen og amplituden av de to verste lavbånds- og de to verste høybånds-forstyrrere, og går videre for å tildele hakkfiltre til disse og for å avstemme hakkfiltrene for å minimalisere amplituden av forstyrrersignalene på inngangen til Loran-mottakeren. Hakk foretar denne tildeling av filtrene basert på et sett av kriterier mot hvilke forstyrrerne kontrolleres ved hjelp av en subrutine som kalles "sorter og tildel" underlagt resultatet av SORTER OG TILDEL. Filtrene grovavstemm.es, finavstemm.es og/eller dobbelt-tildeles til én forstyrrer, og blir deretter finavstemt.

Ved fullførelsen av HAKK har programvaren fullført en syklus, og en ny syklus begynner med iverksettelse av bånd-avsøkning. Denne prosess gjentar seg mens effekten er tilkoplet. Den eneste unntakelse er en forlenget syklus som utfører en andre avsøkning med hakkfilteret innført i linjen, dersom ti fortløpende sykluser med bare én forstyrrer har funnet sted.

Da de to sterkeste forstyrrere i lav-båndet og i høy-båndet skal lokaliseres og dempes, og programvaren er identisk bortsett fra verdier av hver, vil bare programvaren for loka-lisering av RN1 (DIREKTE) og RN2 (DIREKTE) og dempning av disse med RN1 (HAKK) og RN2 (HAKK) bli beskrevet.

Etter initialiseringen utfører båndavsøkningsmodulen (fig. 6b) en Toppettersøknings/Verifiserings-subrutine som omfatter START 508. Etter START avgis en instruksjon 510 for å starte frekvensinkrementering, og det tas en avgjørelse 512 med hensyn til hvorvidt frekvensen er i beskyttelsesbåndet. Dersom avgjørelsen er Ja, foretas Utgang 514, men dersom avgjørelsen er Nei, avgis en instruksjon 516 for å måle amplituden. Det tas deretter en avgjørelse 518 om hvorvidt amplituden er større enn den foregående ampiitudemåling med fem tellinger. I tilfelle Ja utstedes en instruksjon 520 om å lagre amplituden som en topp, og programvaren returneres til Inkrementér-frekvens-trinnet 510. I tilfelle av Nei tas en avgjørelse 522 om hvorvidt amplituden er mindre enn den foregående måling med åtte tellinger. I tilfelle av Nei returneres programvaren til Inkrementér-frekvens-trinnet 510. I tilfelle av Ja utstedes en instruksjon 524 for å verifisere amplituden med tre målinger. Det tas en avgjørelse 526 om hvorvidt toppen er lik den høyeste måling 1 tre tellinger, og i tilfelle av Nei setter en instruksjon 528 amplituden lik null da identifikasjonen av en topp ikke ble verifisert. Denne verifi-kasjon tilveiebringer diskriminering mot ukorrekte målinger og avgjørelser som følge av på-av-nøklede signaler av støykode-type.

Deretter tas en avgjørelse 530 angående hvorvidt toppen er større enn de foregående to topper A1 og A2 som ble funnet i dette båndavsnitt. I tilfelle av Nei utføres en Utgang 514. I tilfelle av Ja avgis en instruksjon 532 for å lagre toppen som en erstatning for den laveste av toppene A1 og A2 før Utgang 514. Utgang 514 er en rutine som bestemmer med hensyn til å fortsette avsøkning, å omkople til dal (topp)-ettersøkning eller å gå til HAKK.

Etter en toppdeteksjon begynner en dalettersøknings/ verifiseringsrutine (fig. 6c) ved START 500. Etter start utstedes en instruksjon 510 for å inkrementere frekvensen (inkrementering er en fortsettelse av frekvensen i Båndavsøk-ning) , og det tas en avgjørelse 512 om hvorvidt frekvensen ligger i beskyttelsesbåndet. I tilfelle av Ja utføres Utgang 514. I tilfelle av Nei utstedes en instruksjon 516 om å måle amplituden. Etter målingen tas en avgjørelse 534 om hvorvidt amplitudemålingen er mindre enn den foregående amplitudemåling med fem tellinger. I tilfelle av Ja utstedes en instruksjon 536 for å lagre amplituden som en dal, og programvaren returneres til Inkrementér-frekvens-trinnet 510. I tilfelle av Nei tas en avgjørelse 538 om hvorvidt den målte amplitude er større enn den foregående måling med åtte tellinger. I tilfelle av Nei returneres programvaren til Inkrementér-frekvens-trinnet 510. I tilfelle av Ja utstedes en instruksjon 540 om å verifisere avgjørelsen med tre målinger, og det tas en avgjørelse 542 om hvorvidt dalen er lik den laveste måling pluss eller minus tre. I tilfelle av Nei utstedes en instruksjon 544 om å innstille amplituden på 500 tellinger og frekvensen lik frekvensen pluss åtte tellinger, og programvaren returneres til Inkrementér-f rekvens-trinnet 5TØ-. I tilfelle av Ja utføres Utgang 514 for enten på nytt å gå inn i toppettersøknings-rutinen eller i HAKK-rutinen.

Ved dette tidspunkt er F1A1 frekvensen og amplituden av den sterkeste forstyrrer som er funnet i det lave (høye) bånd, og F2A2 er frekvensen og amplituden av den neststerkeste forstyrrer.

RN1 er den frekvens til hvilken hakkfilteret 1 ble avstemt på en tidligere passasje, og RN2 er hakkfilterets 2 tidligere avstemte frekvens.

Etter båndavsøkning går programvaren inn i HAKK-modu-lens frekvenssorterings-subrutine. Angivelsen "er lik" i denne rutine betyr "innenfor fem tellinger". Etter rutinens Inngang 534 (fig. 6d) utstedes en instruksjon 536 for å null-stille Flagg 1 og 2 (finavstemningsflagg), og det tas en avgjørelse 538 om hvorvidt F1A1 (frekvens og amplitude av den første forstyrrer) er lik RN1 (frekvensen og amplituden av hakkfilterets tilsvarende signal). Dersom avgjørelsen 538 er Ja, utstedes en instruksjon 540 for å la RN1 være lik F1A1 (anbring den nye F1-frekvens i det register som inneholder RN1), og for å innstille Flagg 1 (FLG1). Denne operasjon betyr at den sterkeste forstyrrer som ble funnet, var den samme frekvens som den til hvilken RN1, hakkfilter 1, allerede er avstemt, og innstilt Flagg 1 forteller programmet senere at bare finavstemning er nødvendig. Deretter fortsetter programvaren til et forbindelsespunkt 542 (F2A2-test) (F2A2 er frekvensen og amplituden av den andre forstyrrer). Dersom avgjørelsen 538 er Nei, tas en avgjørelse om hvorvidt F1A1 er lik RN2 (den andre forstyrrers frekvens og amplitude for hakkfilteret svarende til A2F2). I tilfelle av Nei fortsetter programvaren til forbindelsespunktet 542. I tilfelle av Ja utstedes en instruksjon 546 for å la RN2 være lik F1A1 og å innstille Flagg 2 (FLG2) før fortsettelse til forbindelsespunktet 542 for F2A2-test. (Dette resultat vil inntreffe dersom Hakkfilter 2 tidligere var innstilt for å avvise den samme frekvens som F1).

I F2A2-testen tas en avgjørelse 548 om hvorvidt F2A2 er lik RN2. Dersom avgjørelsen er Ja, utstedes en instruksjon 550 for å la RN2 være lik F2A2 og å innstille Flagg 2, og en Utgang 552 utføres. I tilfelle av Nei tas en avgjørelse 554 om hvorvidt F2A2 er lik RN1. Dersom avgjørelsen 554 er Nei, utføres Utgang 552. Dersom den er Ja, utstedes en instruksjon 556 for å la RN1 være lik F2A2 og å innstille Flagg 1 forut for Utgang 552.

Sorteringsrutinen (fig. 6e og 6f) går fra Utgang 552 (fig. 6d) til en avgjørelse 558. Avgjørelsen 558 bestemmer hvorvidt den første forstyrrerfrekvens er klar for finavstemning (FIN 1 FLG SATT). I tilfelle Nei tas en avgjørelse 560 om hvorvidt den andre forstyrrerfrekvens er klar for finavstemning (FIN 2 FLG SATT). I tilfelle Nei utstedes en instruksjon 562 om å anbringe F1A1-frekvensen i RN1, og det utstedes en instruksjon 564 for å anbringe F2A2-frekvensen i RN2. De to nye forstyrrere har således hakkfrekvenstildelinger.

Dersom avgjørelsen 558 (fig. 6e) er Ja, tas en avgjø-relse 566 (fig. 6f) om hvorvidt FIN 2-flagget er innstilt eller "satt". I tilfelle Ja utføres Utgang på grunn av at begge forstyrrere er den samme frekvens som de siste hakktil-delinger, og både FIN 1- og FIN 2-flaggene er innstilt. I tilfelle Nei tas en avgjørelse 568 om hvorvidt F1 er lik RN1-frekvensen. I tilfelle Ja eksisterer en tilstand 570 hvor F1 er den samme som RN1 og F2 er en ny forstyrrer. Det tas en avgjørelse 572 om hvorvidt DBLN 2-flagget (dobbelt-hakkfiltrering) er innstilt. I tilfelle Ja tas en avgjørelse 574 om hvorvidt A2 (amplituden av F2A2) (direkte) er åtte tellinger høyere enn RN2 (hakkfiltrert) ved å sammenlikne A2 (direkte) med RN2 (hakkfiltrert). (A2 (direkte) er amplituden av den andre forstyrrer som mottas på utgangen av Fano-filteret)•

Dersom avgjørelsen 574 er Ja, utstedes en instruksjon 576 om

å anbringe F2A2 i RN2. Dersom den er Nei, utstedes en instuk-sjon 578 for å anbringe RN2 (direkte) i RN2 og å innstille FIN 2-flagget. Dersom avgjørelsen 572 er Nei, tas en avgjø-relse 580 om hvorvidt amplituden av F2A2 (direkte) er åtte tellinger større enn amplituden av RN2 (direkte) med å sammenlikne A2 (direkte) med RN2 (direkte). (RN2 (direkte) er den foregående frekvens som er innført i RN2). Dersom avgjørelsen 580 er Ja, utstedes instruksjonen 576 for å anbringe frekvensen av F2A2 i RN2. Således er F1 i RN1, FIN 1 er innstilt og F2 er ny i RN2. Dersom avgjørelsen 580 er Nei, utstedes instruksjonen 578 for å anbringe RN2 (direkte) i RN2 og å innstille FIN 2-flagget. Således er F1 i RN1, FIN 1 er innstilt, RN2 er i gammel RN2 og FIN 2 er innstilt.

Man går nå tilbake til avgjørelsen 568 angående hvorvidt F1 er lik RN1-frekvensen. Dersom avgjørelsen er Nei, eksisterer en tilstand 581 hvor F2 er tildelt til RN1 og F1

er en ny forstyrrer. Det tas en avgjørelse 582 om hvorvidt DBLN 1-flagget er innstilt. I tilfelle Ja tas en avgjørelse 584 om hvorvidt A1 er åtte tellinger høyere enn RN2-am.plituden (hakkfiltrert). I tilfelle Ja utstedes en instruksjon 586

for å anbringe F1A1-frekvensen i RN2. Dersom avgjørelsen 584 er Nei, utstedes en instruksjon 588 for å anbringe RN2 (direkte) i RN2 og å innstille FIN 2-flagget.

Man går nå tilbake til avgjørelsen 582 om hvorvidt DBLN 1-flagget (dobbelt-hakkfiltrering) er innstilt. I tilfelle Nei tas en avgjørelse 590 om hvorvidt A1-amplituden (direkte) er åtte tellinger høyere enn RN2-amplituden (direkte) ved å sammenlikne disse. I tilfelle Ja utstedes instruksjonen 586 for å anbringe F1A1 i RN2, og utgang utføres idet F2 er i RN1, FIN 1 er innstilt og F1 er en ny forstyrrer i RN2. I tilfelle Nei utstedes instruksjonen 588 for å anbringe RN2 (direkte) i RN2 og å innstille FIN 2-flagget. Utgang utføres med F2 i RN1, FIN 1 innstilt og RN2 på gammel frekvens med FIN 2 innstilt.

Man går nå tilbake til avgjørelsen 560 (fig. 6e) om hvorvidt FIN 2-flagget er innstilt eller "satt". I tilfelle Ja tas en avgjørelse 592 angående hvorvidt F2 er lik RN2. I tilfelle Ja eksisterer en tilstand 594 hvor F2 er tildelt til RN2 og F1 er en ny forstyrrer. Deretter tas en avgjørelse 596 om hvorvidt DBLN 1-flagget (dobbelt-hakkfiltrering) er innstilt. I tilfelle Ja tas en avgjørelse 598 om hvorvidt A1-amplituden (direkte) er åtte tellinger høyere enn RN1-amplituden (hakkfiltrert). I tilfelle Ja utstedes en instruksjon 600 for å anbringe F1A1-frekvensen i RN1. I tilfelle Nei utstedes en instruksjon 602 om å anbringe RN1-frekvensen (direkte) i RN1 og å innstille FIN 1-flagget. Man går nå tilbake til avgjørelsen 596 angående hvorvidt DBLN 1-flagget er innstilt. I tilfelle Nei tas en avgjørelse 604 om hvorvidt A1 (direkte) er åtte tellinger høyere enn RN1 (direkte) ved å sammenlikne disse. I tilfelle Ja utstedes instruksjonen 600 for å anbringe F1A1 i RN1, og utgang utføres idet F2 er i RN2, FIN 2 er innstilt og F1 er anbrakt i RN1 som ny forstyrrer.

I tilfelle Nei utstedes instruksjonen 602 for å anbringe RN1 (direkte) i RN1 og å innstille FIN 1-flagget. Utgang utføres med F2 i RN2, FIN 2 innstilt og RN1 på gammel frekvens RN1 med FIN 1-flagget innstilt.

Man går nå tilbake til avgjørelsen 59 2 om hvorvidt F2 606 er lik RN2. I tilfelle Nei eksisterer en tilstand/hvor F1 er tildelt til RN1 og F2 er en ny forstyrrer. Det tas en avgjø-relse 608 om hvorvidt DBLN 2-flagget er innstilt. I tilfelle Ja tas en avgjørelse 610 om hvorvidt A2-amplituden (direkte) er åtte tellinger høyere enn RN1-amplituden (hakkfiltrert) ved å sammenlikne disse. I tilfelle Ja utstedes en instruksjon 612- for å anbringe RN1 (direkte) i RN1. I tilfelle Nei utstedes en instruksjon 614 for å anbringe RN1 (direkte) i RN1 og å innstille FIN 1-flagget. Man går nå tilbake til avgjørelsen 608 angående hvorvidt DBLN 2-flagget er innstilt. I tilfelle Nei tas en avgjørelse 616 om hvorvidt A2-amplituden (direkte) er åtte tellinger høyere enn RN1-amplituden (direkte) ved å sammenlikne disse. I tilfelle Ja utstedes instruksjonen 612 for å anbringe RN1-frekvensen (direkte) i RN1, og Utgang utføres med F1 i RN2, FIN 2-flagget innstilt og F2 anbrakt i RN1 som ny forstyrrer. I tilfelle Nei utstedes instruksjonen 614 for å anbringe RN1-frekvensen (direkte) i RN1 og å innstille FIN 1-flagget. Utgang utføres med F1 i RN2, FIN 2-flagget innstilt, RN1 på tidligere RN1-frekvens og FIN 1-flagget innstilt.

Fullførelse av denne rutine fra hvilken som helst Utgang dirigerer programmet til en rutine som kalles HAKK-SLØYFE (fig. 6g og 6h) som faktisk avstemmer hakkfiltrene til forstyrrerfrekvensen.

Idet det nå henvises til fig. 6g og 6h for beskrivelse av HAKKSLØYFE-rutinen, blir det etter START 618 (fig. 6g) tatt en avgjørelse 620 om hvorvidt både RN1- og RN2-frekvensen er lik 0. I tilfelle Ja foretas Utgang idet ingen forstyrrere er blitt funnet. I tilfelle Nei tas en avgjørelse 622 om hvorvidt RN1-amplituden er større enn RN2-amplituden. Dersom avgjørelsen 622 er Nei, tas en avgjørelse 624 om FIN 2-flagget er innstilt. I tilfelle Ja utstedes en instruksjon 626 for å finavstemme RN2 (hakk). I tilfelle Nei utstedes en instruksjon 628 for å grovavstemme RN2 forut for utstedelse av instruksjonen 626 for å finavstemme RN2 (hakk). Deretter tas en avgjørelse 630 om RN2 (hakk) under finavstemning uteble (engelsk: defaulted). I tilfelle Nei tas en avgjørelse 632 om hvorvidt RN2-amplituden (hakkfiltrert) er større enn RN1-amplituden (direkte). Dersom avgjørelsen 630 er Ja, utstedes en instruksjon 634 for å sette RN2-frekvensen lik null før avgjørelsen 632 tas. Dersom avgjørelsen 632 er Ja, utstedes en instruksjon 636 for å anbringe RN2-frekvensen i RN1, og det tas en avgjørelse 638 angående hvorvidt dobbelthakkfiltreringsflagget (DBLN-flagget) er innstilt. I tilfelle Ja utstedes en instruksjon 640 (fig. 6h) for å finavstemme RN1 (hakk). I tilfelle Nei utstedes en instruksjon 642 for å innstille

dobbelthakkfiltreringsflagget og det utstedes en instruksjon

644 for å grovavstemme RN1 forut for utstedelse av instruksjonen 640 for å finavstemme RN1 (hakk). Man går nå tilbake til avgjørelsen 63 2 (fig. 6g) angående hvorvidt amplituden av RN2 (hakkfiltrert) er større enn RN1 (direkte). I tilfelle Nei tas en avgjørelse 646 om RN2-frekvensen er lik RN1. Dersom avgjørelsen 646 er Ja, tas en avgjørelse 648 angående hvorvidt FIN 1-flagget er innstilt. Dersom avgjørelsen er Nei, utstedes en instruksjon 650 for å fjerne dobbelthakkfiltreringsflagget før avgjørelsen 648 tas angående hvorvidt FIN 1-flagget er innstilt. Dersom avgjørelsen 648 er Ja, utstedes instruksjonen 640 (fig. 6h) for å finavstemme RN1 (hakk). Dersom avgjørelsen er Nei, utstedes instruksjonen 644 for å grov-

avstemme RN1 forut for utstedelse av instruksjonen 640 om å finavstemme RN1 (hakk). Etter finavstemningsinstruksjonen 640 tas en avgjørelse 652 angående hvorvidt en uteblivelse inntraff under finavstemningen. Dersom avgjørelsen er Nei, utføres Utgang, og dersom den er ja, utstedes en instruksjon 654 for å sette RN1 lik null og å fjerne dobbelthakkfiltreringsflagget.

Man går nå tilbake til avgjørelsen 622 (fig. 6g) angående hvorvidt RN1-amplituden er større enn RN2. I tilfelle Ja tas en avgjørelse 656 om hvorvidt FIN 1-flagget er innstilt. Dersom avgjørelsen 656 er Ja, utstedes en instruksjon 658 for å finavstemme RN1 (hakk). I tilfelle Nei utstedes en instruksjon 660 for å grovavstemme RN1 før utstedelse av fin-avstemningsinstruks jonen 658.

Det tas deretter en avgjørelse 662 om hvorvidt en uteblivelse inntraff under finavstemningen av RN1 (hakk). I tilfelle Nei tas en avgjørelse 664 om RN1-amplituden (hakkfiltrert) er større enn RN2 (direkte). Dersom avgjørelsen 662 er Ja, utstedes en instruksjon 666 for å sette RN1 lik null før avgjørelsen 664 tas. Dersom avgjørelsen 664 angående hvorvidt amplituden av RN1 (hakkfiltrert) er større enn RN2 (direkte) er Ja, utstedes en instruksjon 668 for å anbringe RN1-frekvensen i RN2, og det tas en avgjørelse 670 angående hvorvidt dobbelthakkfiltreringsflagget er innstilt. Dersom avgjørelsen 670 er Ja, utstedes en instruksjon 672 (fig. 6h) for å finavstemme RN2 (hakk). I tilfelle Nei utstedes en instruksjon 671 for å innstille DBLN 1-flagget forut for inngang i en instruksjon 680 for å grovavstemme RN2. Man går nå tilbake til avgjørelsen 664 (fig. 6g) angående hvorvidt amplituden av RN1 (hakkfiltrert) er større enn RN2 (direkte). I tilfelle Nei tas en avgjørelse 674 om hvorvidt RN1 er lik RN2. Dersom avgjørelsen 674 er Ja, tas en avgjørelse 676 om hvorvidt FIN 2-flagget er innstilt. I tilfelle Nei utstedes en instruksjon 678 for å fjerne dobbelthakkfiltreringsflagget før avgjørelsen 676 tas med hensyn til hvorvidt FIN 2-flagget er innstilt. Dersom avgjørelsen 676 er Ja, utstedes instruksjonen 672 (fig. 6h) for å finavstemme RN2 (hakk). Dersom den er Nei, utstedes instruksjonen 680 for å grovavstemme RN2 forut for utstedelse av instruksjonen 672 for å finavstemmeRN2 (hakk). Etter finavstemning av RN2 (hakk) tas en avgjø-relse 682 om hvorvidt uteblivelse inntraff under finavstemningen av RN2. Dersom avgjørelsen er Nei, foretas Utgang, og dersom den er Ja, utstedes en instruksjon 684 for å sette RN2 lik null og å fjerne dobbelthakkfiltreringsflagget før Utgang.

Utgang fra hakkavstemningsrutinen dirigerer programmet tilbake til båndavsøkningsrutinen. Programmet avsøker således båndet og avstemmer hakkfiltrene vekselsvis med en periode på ca. 3 0 sekunder, avhengig av driftsforholdene.

Selv om bare en eneste utførelse av oppfinnelsen er blitt beskrevet i det foregående, vil det være klart for en fagmann på området at forskjellige modifikasjoner av de konst-ruksjonsdetaljer som er vist og beskrevet, kan gjøres uten å avvike fra oppfinnelsens ramme.

Claims (10)

1. Innretning for automatisk opphevelse av elektriske forstyrrelser, karakterisert ved at den omfatter en radiofrekvensmottaker (8, 3 2) og en automatisk forstyrreropphevelsesanordning (20) som er operativt forbundet med radiofrekvensmottakeren for å dempe forstyrrelsessignaler i et på forhånd valgt frekvensbånd.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den automatiske forstyrreropphevelsesanordning omfatter en lavbåndsfilteranordning (22) og en høybåndsfilteranordning (30), en avstembar mottaker- og amplitudemåleanordning (38) og en digital behandlingsanordning (40) for på selektiv måte å styre operasjonen av lavbånds- og høybåndsfilteranordningene og den avstembare mottaker- og amplitudemåleanordning.

3. Automatisk forstyrrelsesopphevelsesinnretning, karakterisert ved at den omfatter a) en signaldetektoranordning (8) for deteksjon av tilstedeværelsen av overførte radiofrekvenssignaler, b) en stillbar hakkfilteranordning (108-114) som er operativt forbundet med signaldetektoranordningen, c) en båndpassmottaker- og amplitudemåleanordning (38) som er operativt forbundet med signaldetektoranordningen (8), d) en bryteranordning (24) som er operativt forbundet med signaldetektoranordningen, den stillbare hakkfilteranordning og båndpassmottaker- og amplitudemåleanordningen, e) en styreanordning (40) som er operativt forbundet med bryteranordningen for selektivt å forbinde den stillbare hakkfilteranordning og signaldetektoranordningen med båndpassmottaker- og amplitudemåleanordningen, med den stillbare hakkfilteranordning for styring av frekvensvalg og hakkfiltrering ved den valgte frekvens, og med båndpassmottaker- og amplitudemåleanordningen for avsøkning av det valgte frekvensbånd for forstyrrere og bestemmelse av disses amplitude, og for bestemmelse av beliggenheten av et på forhånd valgt antall av forstyrrere og disses amplituder, og f) en programvareanordning for å beherske styreanordnin-gens maskinvarefunksjoner, slik at et på forhånd valgt antall av forstyrrere oppheves fra de ønskede radiofrekvenssignaler som detekteres.

4. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at signaldetektoranordningen (8) omfatter en antenne (10) og en forforsterker (12) og en filteranordning (14, 16, 18) for mottakning av radiofrekvenssignaler i det valgte frekvensbånd .

5. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at den stillbare hakkfilteranordning omfatter et programmerbart dempeledd (109) som er selektivt koplet til detektor-anordningen, og et bikvadratisk filter (120) som er operativt forbundet med det programmerbare dempeledd (109) for hakkfiltrering av frekvensresponsen for å fjerne en forstyrrer som finnes i de ønskede radiofrekvenssignaler.

6. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at båndpassmottaker- og amplitudemåleanordningen omfatter en avstembar båndpassfilteranordning (190) for avsøkning av frekvensområdet etter forstyrrere, og en automatisk forsterk-ningsstyreanordning (194) for høy forsterkning for måling av amplituden av hver forstyrrer som finnes i frekvensområdet.

7. Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at båndpassmottaker- og amplitudemåleanordningen videre omfatter en frekvensdaldetektoranordning (214) som er koplet til amplitudemåleanordningen for sampling av frekvensampli-tude for forstyrrere mellom mottakning av vilkårlige, ønskede radiofrekvenspulser (LORAN).

8. Innretning ifølge krav 7, karakterisert ved at daldetektoranordningen (214) omfatter en diode (208), en transistor (216), en kondensator (218) og en sammenlikner (220), idet dioden er koplet til amplitudemåleanordningen for selektivt å overføre mottatte signaler, og transistoren, kondensatoren og sammenlikneren er koplet til dioden, idet transistoren er operativ som reaksjon på styreanordningen (170, 40) for å opplade kondensatoren til en på forhånd valgt spenning, og tillate kondensatoren å utlades til spenningsutgangssignalet fra amplitudemåleanordningen, og opplade kondensatoren på nytt og etter en på forhånd valgt tid å tillate kondensatoren å utlades på nytt for å sikre deteksjon av forstyrrere ved fravær av eventuelle ønskede frekvenspuls-signaler.

9. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at den digitale behandlingsanordning (40) omfatter en mikroprosessor (226), et antall digital/analog-omformere (304, 306, 308, 310, 284 og 290), en utgangslåsekrets (170) og låsekretser (280) for de programmerbare dempeledd, idet antallet av digital/analog-omformere er selektivt forbundet med mikroprosessoren for å motta digitale frekvensord som representerer frekvensene som skal avsøkes fortløpende, og omforme disse til analoge signaler for den avstembare mottaker i den avstembare mottaker- og amplitudemåleanordning, digitalord som representerer amplitudeinkrementer, og omforme disse til analoge signaler for amplitudemåleanordningen i den avstembare mottaker- og amplitudemåleanordning, og forstyrrer-frekvensord for å omforme disse til analoge signaler for de bikvadratiske filtre i den stillbare hakkfilteranordning, idet utgangslåsekretsen er operativt forbundet med mikroprosessoren for å motta signalkilde- og dempningsvalgsignaler for multippelbryteren (24), og låsekretsene for de programmerbare dempeledd er operativt forbundet med mikroprosessoren for selektivt å utmate forstyrrerfrekvensord til de programmerbare dempeledd i den stillbare hakkfilteranordning.

10. Automatisk forstyrrelsesopphevelsesinnretning ifølge krav 3, karakterisert ved at programvare-anordningen omfatter a) en initialiseringsrutine (500) for tømming av styreanordningsregistrene, fylling av hakkfiltrenes frekvens-D/A-omformere med "parkerings"-frekvenser og amplitudestyrings-D/A-omformeren med en midtområde-startverdi for forsterkning, og b) en kontinuerlig sløyferutine som inneholder en bånd-avsø kningsmodul (504) og en hakkfiltermodul (506), idet bånd-avsøkningsmodulen behersker avsøkning av frekvensbåndet for å identifisere og å lagre et på forhånd valgt antall av verste forstyrrere, og hakkfiltermodulen etter båndavsøkningen behersker tildelingen av forstyrrerne til de stillbare hakk-filteranordninger for ved hjelp av grov- og finavstemning å dempe hakkfiltrenes frekvensrespons til den direkte frekvens av forstyrrerne, idet hakktildelingsfunksjonen er operativ for å tildele et antall av hakkfiltrene i tandem til én forstyrrer dersom denne forstyrrer er så sterk at ett hakkfilter ikke kan filtrere denne under nivået av en annen forstyrrer, og båndavsøkhingsfunksjonen er operativ for å merke et på forhånd valgt antall av de verste forstyrrere ved å sammenlikne hver nettopp funnet forstyrrer med det på forhånd valgte antall av verste forstyrrere, og å bevirke at programvarens hakktildeling erstatter den svakeste forstyrrer med en nettopp funnet, sterkere forstyrrer, og å tildele hakkfiltrene på nytt.