NO834008L

NO834008L - Plantevekst-stimulerende blanding

Info

Publication number: NO834008L
Application number: NO834008A
Authority: NO
Inventors: Andrew J Welebir
Original assignee: Biochemical Marketing Corp
Priority date: 1982-03-03
Filing date: 1983-11-03
Publication date: 1983-11-03
Also published as: WO1983003041A1; PT77107A; EP0103644A4; GB2118158B; GB8305706D0; JPS59500319A; GB2118158A; EP0103644A1; PT77107B

Description

Plantevekststimulatorer omfattende metall-ioner og langkiedealkyl- karboksylsyrer og salter og derivater derav Beslektede ansøkninger

Denne ansøkning er en delvis fortsettelse (CIP) av

US Serial Nr. 403.528 inngitt 30. juli 1982 som igjen er

en CIP av US Serial Nr. 354.301 inngitt 3. mars 1982.

Teknisk område

Den foreliggende oppfinnelse vedrører kjemiske blandinger som når de tilføres voksende planteliv eller frø derav er effektive for veksten av det nevnte planteliv. Mer spesielt vedrører oppfinnelsen kjemiske blandinger inneholdende langkjedet karboksylsyrer og salter og derivater derav i kombinasjon med metallioner som er nyttige for stimulering av planteveksten.

Tidligere kjent teknikk

1 de senere år er langkjede-karboksylsyrer og deres derivater blitt kjent som plantevekst-regulerende midler, men den praktiske anvendbarhet av disse forbindelser har imidlertid vært begrenset til herbicide midler eller kjemiske midler som ellers inhiberer plantevekst.

US patentskrift nr. 3.180.750 til Davidson et al.

beskriver delvis forestrede karboksylsyrer med minst 2 karbonatomer som fremviser herbicid aktivitet til å

drepe eller alvorlig skade planteliv. US patentskrift nr. 3.619.165 til Covey et al. skisserer bruken av alkinyl-karboksylater for å drepe meristem-knopper, idet alkinyl-karboksylatene har alkyl-gruppe inneholdende 5 til 16 karbonatomer. US patentskrift nr. 3.619.168

til Mecklenborg beskriver den herbicide anvendbarhet av langkjedede syrer og estere med kjedelengder mellom 4 og 22 karbonatomer. US patentskrift nr. 3.620.712 til Conklin beskriver også karboksylsyrer med kjedelengder

mellom 6 og 12 karbonatomer som herbicide midler. Andre har beskrevet andre langkjedede syrer og estere for lignende herbicid bruk, som Darlington i US patentskrift nr. 2.117.856 og Stewart et al. i US patentskrift nr. 2.603.560, idet det førstnevnte beskriver forbindelser med karbonkjedelengder på 12 eller mindre, og det sist-nevnte kjedelengder på 1 til 14 karbonatomer. Ingen henvisning til langkjede-karboksylsyrer eller salter eller derivater derav som viser praktisk anvendbarhet som plantevekst-regulerende midler ble funnet i litteraturen med hensyn til kjedelengder på mer enn 22 karbonatomer. Det ble heller ikke funnet henvisninger vedrørende plånte-vekst-stimulerende virkninger av de nevnte forbindelser.

Langkjedede alkoholer er blitt kjent som nyttige plantevekst-regulerende forbindelser, som n-dodecanol for fjernelse av rotskudd fra tobakk. Bare en langkjedet alkohol er imidlertid blitt funnet å stimulere veksten av planteliv, nemlig 1-triacontanol, som er en rettkjedet alkohol med 30 karbonatomer, som beskrevet av Ries et al.

i US patentskrift nr. 4.150.970 og Welebir i US patentskrift nr. 4.333.758. Den initiale inkonsistens av resultater beskrevet av Ries et al. førte til undersøkelser av alternative sammensetninger av 1-triacontanol, og US patentskrift nr. 4.333.758 lærer at bruken av metall-ioner i blandingene viser en synergisk effekt på aktiviteten av alkoholen og øker dens pålitelighet ved fremming av planteveksten.

Langkjede-karboksylsyrer, som 1-triacontansyre, er blitt undersøkt sammen med derivater derav, som mulige plantevekst-regulatorer, men alle resultater har imidlertid hittil vist seg negative. F.eks. har Jones et al. rapportert at både 1-triacontansyre og metyl-oktacosanoat begge er ineffektive som plantevekst-regulatorer

(Planta, 144: 277 (1979)), og 1-triacontansyre og andre lignende forbindelser ble funnet ineffektive ved endring av veksten av hvete (Charlton et al., Can. J. Plant Sei. 60: 795 (1980)).

Forklaring av oppfinnelsen

Den erkjennelse som ligger til grunn for oppfinnelsen er det overraskende forhold at ved kombinering av langkjede-karboksylsyrer med omtrent 12 eller flere karbonatomer og metallioner med valens på +2 eller mer, eller salter, estere eller andre derivater av de nevnte karboksylsyrer med de nevnte metall-ioner, frembringer blandinger som er bemerkelsesverdig effektive ved stimulering av planteveksten og avgjort overlegne de virkninger som iakttas ved 1-triakontanol-blandinger inneholdende metall-ioner, som tidligere beskrevet i US patentskrift nr. 4.333.758..1 de fleste tilfeller finnes også karboksylsyrer, eller salter, estere eller andre derivater derav med noe mindre enn 30 karbonatomer, og ha en overlegen virkning i forhold til 1-triacontansyre. Forbindelsene som anvendes ved oppfinnelsen kan videre kombineres med andre plantevekst-substanser for å endre deres virkninger på planteliv, eller kan anvendes samtidig med herbicide midler eller gjødningsmidler for å nedsette omkostningene ved individuell tilførsel av hver.

Tidligere lære har påvist at 1-triacontånol-blandinger er effektive ved alkalisk pH og påvirkes av jødningsmidler og temperaturen. Under anvendelse av blandingene i samsvar med den foreliggende oppfinnelse har disse imidlertid liten betydning og forbedrede resultater oppnås ved forskjellige optimale temperaturer enn dem som er optimale når 1-triacontanol tilføres, og resultater i nærvær av visse gjødningsmidler er også funnet å være forskjellige fra dem som finnes under anvendelse av triacontanol-blandinger. På grunn av disse og andre forhold som vil klarlegges i den etterfølgende detaljerte beskrivelse av oppfinnelsen synes den mekanisme hvormed blandinger i samsvar med oppfinnelsen kan utøve sin virkning å være helt forskjellig fra den hvorved triacontanol utøver sine virkninger på plantelivet. Videre kan naturprodukter inneholdende de langkjedede forbindelser i samsvar med oppfinnelsen anvendes. Mens noen av disse også finnes å inneholde en forholdsvis liten mengde triacontanol, en forbindelse som finnes overalt i naturen, er virkningene av de naturlig forekommende forbindelser i blandingene i samsvar med oppfinnelsen vist å skyldes forbindelser i samsvar med oppfinnelsen og ikke triacontanol.

Det er følgelig et formål for den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et billig og effektivt middel for å stimulere veksten av planter og øke utbyttet av avlinger på marken.

Det er et annet formål for oppfinnelsen å tilveiebringe nye.blandinger av karboksylsyrer og deres salter og derivater, og metall-ioner som er meget effektive for å stimulere plantevekst og øke avlingsutbyttene.

Det er et tredje formål for oppfinnelsen å tilveiebringe en fremgangsmåte for å tilføre forbindelser i samsvar med oppfinnelsen til arealer hvor planter vokser.

Det er et fjerde formål for oppfinnelsen å tilveiebringe miljømessig sikre midler for å stimulere plantevekst og avlingsutbytter.

Det er et femte formål for oppfinnelsen å. tilveiebringe en fordelaktig fremgangsmåte for å stimulere plantevekst og avlingsutbytter..

I samsvar med oppfinnelsen er de ovennevnte vanskeligheter hovedsakelig overvunnet ved å tilveiebringe enkle, billige og sikre metoder og blandinger av langkjede-karboksylsyre, estere og salter og derivater derav med metall-ioner, som er nyttige for å stimulere veksten av planteliv og øke utbyttet av avlinger på marken.

Blandingene i samsvar med oppfinnelsen inkluderer minst en forbindelse med formel:

eller et salt derav eller et derivat derav hvori R er en rettkjedet eller forgrenet, substituert eller usubstituert alkyl-gruppe med minst 12 karbonatomer, foretrukket mellom 15 og 47 karbonatomer og mer foretrukket mellom 17 og 35 karbonatomer, R' er hydrogen eller en rettkjedet eller forgrenet, substituert eller usubstituert alkyl-gruppe med mellom 1 og 36 karbonatomer, foretrukket 1 til 30 karbonatomer, og mer foretrukket 1 til 24 karbonatomer, samt et metallsalt hvori metall-ionet i saltet i en vandig oppløsning har en valens på +2 eller +3, idet metallsaltet er tilstede i blandingen i en mengde effektiv til å

hjelpe forbindelsen ved stimulering av plantevekst.

Mens rettkjedede mettede karboksylsyrer og estere derav foretrekkes, er også umettede syrer og estere meget nyttige, idet praktisk nytte minsker med antallet av karbon-karbon-dobbelt-bindinger i den rette kjede. Hvis R eller R' er umettet, er det ønskelig at der er 1 til 6 dobbeltbindinger, foretrukket 1 til 3 dobbeltbindinger og mest foretrukket bare 1 dobbeltbinding. Det foretrekkes at R og R' begge er rettkjedede alkyl-grupper, men forbindelse hvori R og/eller R' er forgrenet er også nyttige ved oppfinnelsen. Hvis forbindelsen (I) er en karboksylsyre foretrekkes enbasiske karboksylsyrer. Imidlertid viser tobasiske og flerbasiske syrer sammenlignbar aktivitet i forhold til enbasiske syrer og antallet av karboksyl-grupper knyttet til hydrokarbon-kjeden påvirker aktiviteten i mindre grad enn antallet av karbon-karbon-dobbeltbindinger i den rette kjede av karboksylsyren.

Forbindelser i samsvar med oppfinnelsen er foretrukket

av formel:

eller et salt derav hvori R er en mettet langkjedet alkyl-gruppe med 15 til 47 karbonatomer og R' er hydrogen eller en mettet alkyl-gruppe med mellom 1 og 36 karbonatomer.

Mens R' kan ha lengde på mer enn 36 karbonatomer er disse forbindelser betraktelig dyrere å fremstille enn de kortere kjede-analoger. Således fremviser 1-teiracosanyl-tetracosanoat overlegne virkninger i forhold tetracosansyre og er også overlegen overfor 1-metl-tetracosanoat. Selv om man ikke mener seg bundet til den mekanisme hvorved oppfinnelsen oppnår de bemerkelsesverdige resultater, så synes det som at jo lenger den kjede er som bidras til av R'r-gruppen, dessto bedre kan den hydrofobe binding til en "plante-reseptor" være. Andre derivater av karboksylsyrer er nyttige ved gjennomføring av oppfinnelsen, som anhydrider, karbohydrat-estere o.l., tiokarboksylsyrer og estere og salter derav, cholesteryl-esterebg andre steroide estere, amider, triglyserider og andre beslektede forbindelser. Hvilke som helst forbindelser som kan frigi den fri karboksylsyre, eller salter eller derivater derav, i vandig oppløsning ved innvirkning av syrer eller baser eller andre midler er også tenkt med-anvendt ved oppfinnelsen. Salter av karboksylsyrer i samsvar med oppfinnelsen er også meget nyttige, og viser en høyere oppløselighet i vandig oppløsning enn de fri syrer eller estere.

Spesifikke eksempler på mettede syrer med formel (I) inkluderer CH3(CH2)16COOH (stearinsyre), CH3(CH2)lgCOOH (eicosansyre), CH^(CH2)2<qC>00H(docosansyre), CH3(CH2)22COOH (tetracosansyre), CH3(CH2)24<C>OOH (heksacosansyre), CH3(CH2)26COOH (oktacosansyre), og CH3(CH2)2qCOOH (triacontansyre). Av disse forbindelser

er eicosansyre, tetracosansyre og triacontansyre foretrukket.

Spesifikke eksempler på mettede estere med formel (I) inkluderer CH3(CH2)2gCOOCH3 (metyl-triacontanoat),<CH>3(CH2)34COOCH3(metyl-heksatriacontanoat), CH3(CH2)4QCOOCH3 (metyl-dotetracontanoat), CH3(CH2)46COOCH3 (metyl-oktatetracontanoat), CH3(CH2)22CO°(CH2)23CH3

(tetra-cosanyl-tetracosanoat), og CH3(CH2)22C00^CH2^29CH3(triacontanyl-tetracosanoat). Av de ovennevnte forbindelser er metyl-triacontanoat, tetracosanyl-tetracosanoat og tricontanyl-tetracosanoat foretrukket.

Eksempler på umettede estere med formel (I) inkluderer C<H>3(CH2)1QCH=CH(CH2)4COOCH3og CH^(CH2)22COO(CH2) CH=CH2.

Eksempler på umettede karboksylsyrer med formel (I) inkluderer CH3(CH2)7CH=CH(CH2)7COOH (oljesyre) og C<H>3(CH2)12CH=(CH2)gCOOH (nervonsyre).

Eksempler på flerbasiske karboksylsyrer inkluderer HOOC (CH2) 16COOH (1,18-oktadecandisyre), HOOC (CH2).2QCOOH (1,22-docosandisyre), HOOC(CH2)22<C>OOH (1,24-tetracosan-disyre) og HOOC(CH2)1QCH(CH2)1Q<C>OOH

COOH

(1,12,2 4-tetracosantrisyre).

Eksempler på salter av forbindelser med formel (I) inkluderer, men er ikke begrenset til salter med formel

+ + +7 +"} +7 +2 + hvori X er Ca+2, Na+, K+, Mg+2, La+3, Mn+2, Zn+2, NhJ , anilinium, oktadecyl-ammonium o.l. hvori n er valensen av kationet.

I samsvar med oppfinnelsen blir forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen oppløseliggjort i en vandig oppløsning inneholdende minst et metallion med en valens på +2

eller mer. Forbindelsene kan dispergeres i vandig oppløsning ved hjelp av hvilken som helst metode som praktiseres på området, inklusive enkel oppløseliggjøring av forbindelsen i den vandige oppløsning ved omrøring, oppvarming og lignende, eller kan først oppløses i et organisk løsningsmiddel som deretter oppløses i en forholdsvis stor mengde vann, med eller uten hjelp av et overflateaktivt middel, og foretrukket i et overflateaktivt

fritt medium. Den mest foretrukne metode for oppløseliggjøring av forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen i vandig oppløsning omfatter belegning av karboksylsyrene eller saltene eller derivatene derav, eller kombinasjoner derav, på de tørre salter av metallionene ved hjelp av et løsningsmiddel hvori hvilke som helst av forbindelsene som anvendes for å belegge metallionsaltene er oppløselig.

Etterfølgende fortynning i vann gir en meget nyttig oppløsning av forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen sammen med metallioner.

Når blandingene i samsvar med oppfinnelsen er i tørr form er vektforholdet mellom forbindelsen og metallsaltet i området 1:1 til 1:5.000.000.000, foretrukket 1:5 til 1:500.000.000, mer foretrukket 1:100 til 1:50.000.000 og mest foretrukket 1:1.000 til 1:20.000.000. Optimale vektsforhold vil variere noe avhengig av de spesielle forbindelser med formel (I) og metallsalter som anvendes. Det optimale vektforhold vil også variere noe avhengig av den type planter som skal behandles dermed.

Blandinger i samsvar med oppfinnelsen inneholder forbindelsen med formel (I) og metallsaltet i en mengde effektiv for å stimulere planteveksten. Når blandingen er i tørr form vil den vanligsris inneholde metallsaltet i en mengde på 50 g til 1.000 g pr. kg, foretrukket 250 g til 1.000 g pr. kg, mest foretrukket 500 g til 1.000 g pr. kg av blandingen. Forbindelsen med formel (I) vil foretrukket inneholdes i en mengde på 0,1 mikrogram til 10 g pr. kg, foretrukket 50 mikrogram til 5 g pr. kg, mest foretrukket .1 mikrogram til 1 g pr. kg av blandingen. Som drøftet i det følgende kan blandingen inneholde ytterligere aktive bestanddeler som forbedrer eller ikke vesentlig inhiberer de plantevekst-stimulerende virkninger av blandinger i samsvar med oppfinnelsen. Blandingene kan også inneholde forskjellige inerte bestanddeler (flytende eller faste) som innlemmes i blandingen i forskjellige

mengder avhengig av påføringsmåten på plantelivet.

Typisk fortynnes en vektdel av en forbindelse i samsvar med oppfinnelsen, eller blandinger av mer enn en forbindelse, til en endelig oppløsning med opp til omtrent 5.000.000.000 deler vann (vektbasis) foretrukket fortynnet med mellom omtrent 4.000 til 2.000.000.000

deler vann, og mer foretrukket med mellom omtrent 40.000 og 200.000.000 deler vann. Det effektive område av konsentrasjoner av forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen i oppløsning med metall-ioner kan således variere innen vide grenser under oppnåelse av lignende resultater ved stimulering av plantevekst og utbytte av avlinger på marken.

Hvis et organisk løsningsmiddel anvendes til å danne et konsentrat av karboksylsyrene eller derivatene derav, oppløses forbindelsen først i det organiske løsningsmiddel, med eller uten utøvelse av varme. Den resulterende oppløsning tilsettes så til vann som kan inneholde metall-ionene i samsvar med oppfinnelsen, eller metall-ionene kan tilsettes etter tilsetningen av konsentratet. Typisk oppløses en del (vektbasis) av en eller flere av karboksylsyrene eller derivatene derav i samsvar med oppfinnelsen i mellom omtrent en til 5.000.000 deler polart organisk løsningsmiddel (hvis ikke noe overflateaktivt middel skal tilsettes, eller forholdsvis ikke-'polart løsningsmiddel hvis et overflateaktivt middel skal tilsettes), og foretrukket tilsettes en eller flere av forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen i mellom omtrent 10.000 og 500.000 deler polart løsningsmiddel (vektbasis) og mer foretrukket 10.000 deler til omtrent 160.000 deler løsningsmiddel kan anvendes, og mest foretrukket mellom omtrent 10.000 og 80.000 deler løsningsmiddel kan anvendes. Hvis et ikke-polart løsningsmiddel anvendes kan en del av en eller flere forbindelser i samsvar med oppfinnelsen (karboksylsyrer, salter, estere eller andre derivater derav), på vektbasis, oppløses i mellom omtrent en og 10.000 deler ikke-polart løsningsmiddel, foretrukket mellom omtrent 10 og 1.000 deler ikke-polart løsningsmiddel, og mer foretrukket mellom omtrent 100 og 1.000 deler ikke-polart løsningsmiddel (vektbasis). Den resulterende oppløsning oppløses så i vann som tidligere beskrevet,

med eller uten bruk av et overflateaktivt tilsetnings-middel, avhegig av oppløseligheten av løsningsmidlet som ville være nødvendig i vann for å oppnå den ønskede konsentrasjon av forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen.

Polare organiske løsningsmidler som er anvendbare ved utøvelse av oppfinnelsen for å fremme oppløseligheten av de langkjedede forbindelser i samsvar med oppfinnelsen inkluderer, men er ikke begrenset til ketoner, alkoholer, vannoppløselige etere, glykoler, sulfoksyder, organiske karboksylsyrer med forholdsvis lav molekylvekt, aminer, di-polare aprotiske løsningsmidler som DMSO (dimetyl-sulfoksyd), DMF (dimetyl-formamid) og HMPA (heksametyl-fosforamid) og lignende. Typiske polare og organiske løsningsmidler inkluderer aceton, metyl-etyl-keton, dietyl-keton, cykloheksanon, metanol, etanol, propanol, isopropanol, butanol, isobutanol, t-butanol, sec-butanol, etylen-glykol, propylen-glykol, dietylen-glykol, glym, diglym, dioksan, tetrahydrofuran, eddiksyre, maursyre, propionsyre, lavere alifatiske aminer og andre lignende løsningsmidler som viser en oppløselighet i vann og hvori forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen også er oppløselige ved konsentrasjoner hvor det resulterende konsentrat er nyttig for stimulering av plantevekst og avlingsutbytter etter fortynning til et endelig volum i vann.

Ikke-polare organiske løsningsmidler som kan anvendes for å fremme dispersjonen av forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen med eller uten bruk av et overflateaktivt middel inkluderer, men er ikke begrenset til hydrokarboner, høyere alkoholer, aromatiske hydrokarboner, vann-oppløselige etere, estere, aminer, halogenerte hydrokarboner og lignende. Typiske ikke-polare løsningsmidler inkluderer kloroform, metylen-klorid, karbon-tetraklorid, freoner, benzen, toluen, xylener, anilin, pentanoler, heksanoler, heptanoler, oktanoler, andre langkjedede alkoholer, pentan, heksan, heptan, andre hydrokarbon-oppløsningsmidler, både alifatiske og aromatiske,

alkener, alkyner, høyere alifatiske aminer, etyl-acetat, amyl-acetat, andre lavere estere og andre ikke-polare forbindelser hvori forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen er oppløselige, og som ytterligere kan dispergeres i vann inneholdende metall-ioner, eller før de nevnte metall-ioner tilsettes til oppløsningen, enten med eller uten hjelp av.de overflateaktive tilsetningsmidler.

Overflateaktive midler brukbare ved dispergeringen av forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen i vandige media inkluderer, men er ikke begrenset til "Tweens", langkjedede alkyl-sulfonater, "Zonyl" overflateaktive midler, alkyl-sulfater, ikke-ioniske overflateaktive midler, anioniske overflateaktive midler, kationiske overflateaktive midler og andre overflateaktive midler kjent på området som er nyttige for dispergering av hovedsakelig ikke-polare løsningsmidler eller forbindelser i vandige media. Hvis overflateaktive midler ikke anvendes kan de tilsettes enten før eller etter tilsetningen av metall-ioner til den vandige oppløsning, eller før eller etter tilsetningen av oppløsningen i forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen i et organisk løsningsmiddel til den vandige del av blandingen. Mengden av overflateaktivt middel som anvendes holdes foretrukket på et minimum da kompleks-dannelse eller utfelling av metall-ionene kan opptre, idet dette nedsetter den vektsfremmende virkning, eller nødvendiggjør at ytterligere metall-ioner må tilsettes. Typisk anvendes overflateaktive midler opp til en konsentrasjon (volum/volum) på omtrent 5%, med en . konsentrasjon på mellom omtrent 0,1 og 3% foretrukket, og en konsentrasjon på mellom omtrent 0,1 og 1% mest foretrukket.

Metall-ioner i samsvar med oppfinnelsen, som i

kombinasjon med de langkjedede karboksylsyrer, og salter og

derivater derav, frembringer de bemerkelsesverdige vekststimulerende virkninger, inkluderer et hvilket som helst kation med en valens på +2 eller mer. Mens metall-ioner med lavere valens frembringer en liten virkning kreves en høyere valens for den fulle vekststimulerende virkning. Typiske metall-ioner nyttige for utøvelse av den foreliggende oppfinnelse inkluderer, men

., ... t _ +2 „ +2 T +3 „,+2 _+2 „ +2

er ikke begrenset til Ca ,Ba La Cd ,Pb , CQ , +2 +4 +2 +2 „ +2 +3 +2 „.+2

Mn , Ce , Mg , Zn Cu Fe , Fe , Ni , og lignende, men bare et begrenset antall metallioner foretrekkes på grunn av deres overlegne virkning og forholdsvis lave giftighet. Metall-ioner med høyere giftighet som Pb og Cd er meget nyttige og kan anvendes for planteliv som ikke anvendes for næringsformål. Andre

+2

metall-ioner som Sr er spesielt nyttige, men de mest foretrukne metall-ioner er imidlertid Ca , La , Mg og Mn på grunn av deres lave giftighet. Videre er Ca billig og nyttige salter er unntatt fra toleransekravene til US Environmental Protection Agency. Mens noen av disse metall-ioner er kjent å påvirke reaksjonen av planter overfor de kjente plantevekst-substanser, hører disse til de velkjente Hofmeister-serier og inkluderer Ca , La , Mg og Mn . Den aktivitet som iakttas med andre flerverdige metall-ioner indikerer imidlertid at den biologiske aktivitet av disse kationer i blandinger i samsvar med oppfinnelsen ikke synes å henge sammen med de kjente virkninger av kationene fra Hofmeister-seriene. Mens den nøyaktige mekanisme forblir uklar ble metall-ioner i samsvar med oppfinnelsen, sammen med forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen, funnet uaktive ved separat tilførsel - ikke i kombinasjon - under identiske påføringsbetingeIser.

Ved den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen blir enten forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen (1) tilsatt en oppløsning av metall-ioner i vann i et polart organisk løsningsmiddel, eller (2) belagt på de tørre salter av metall-ionene i samsvar med oppfinnelsen ved bruk av et passende løsningsmiddel som deretter tillates å fordampe, med eller uten innvirkning av varme. Den siste metode er den mest foretrukne da den tillater at et produkt krever bare en enkel beholder uten behov for en separat emballasje inneholdende en oppløsning av de langkjedede forbindelser. Da de langkjedede forbindelser kan anvendes med en meget lav konsentrasjon frembyr oppløseligheten vanligvis ikke noe problem når det tørre produkt tilsettes til vann.

Foretrukne metall-ion-konsentrasjoner i den endelige vandige blanding som påføres til planteliv er mellom 0., 1 og 50 mM idet konsentrasjoner på mellom omtrent 1 og 30 Mm foretrekkes. Hvis et overflateaktivt middel er en del av den endelige blanding kan høyere metallion-konsentrasjoner være nødvendige og kan utgjøre opp til 1 molar.

I samsvar med et annet aspekt ved oppfinnelsen synes andre plantevekst-substanser å endre virkningene av forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen, som f.eks. auxiner, gibberelliner, cytokininer, abscipinsyre, etylen, sammen med salter og syntetiske analoger derav. Auxiner er spesielt i stand* til å utvide det nyttige område av metall-ion-konsentrasjoner som stimulerer plantevekst i blandinger i samsvar med oppfinnelsen. Dette er av praktisk nytte for avlinger som reagerer overfor forholdsvis lave metall-ion-konsentrasjoner, som f.eks. mais for dyrefor, hvor hårdt vann anvendt for sprøyting kan inneholde store mengder metall-ioner. Auxiner inkluderer alle naturlige og syntetiske auxiner idet auxiner som indol-3-eddiksyre (IAA) og naftalen-eddiksyre (NAA) er blant de foretrukne auxiner. Disse kan tilsettes til oppløsningene av forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen, eller til de vandige løsninger som kan inneholde metall-ionene i samsvar med oppfinnelsen, med eller uten tilsetning av forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen. Alternativt kan de belegges på salter av metall-ionene ved hvilken som helst metode som anvendes på området. Vann-oppløselige salter av auxinene, gibberlinene (som gibberlinsyre og lignende) og cytokininene (som kinetin, benzyladenin og lignende) er spesielt nyttige.

Ved påføring av de langkjedede karboksylsyrer, estere, salter eller derivater derav, alene eller i kombinasjon, på de områder hvor plantene dyrkes, er det ønskelig å tilføre minst 0,0025 mg av forbindelsene pr. mål mark, idet det foretrekkes en tilførsel av omtrent 0,0075 mg av forbindelsene pr. mål. Opp til flere gram av forbindelsene kan påføres pr. mål land, men dette er vanligvis ikke nødvendig, og en begrenset fordel ved økning av tilførselsmengden i akttas som det vil fremgå

av de etterfølgende eksempler på utførelsesformer av oppfinnelsen. Den foretrukne tilførselsmåte for forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen i oppløsning med flerverdige metall-ioner er bladbesprøytning av blandingene som en fin tåke på bladene av plantelivet. Det er imidlertid iakttatt virkning under anvendelse av andre påføringsmåter, som f.eks. frøimpregnering og mark-impregnering. Frøimpregnering har fordelen med å kreve et lite volum av blandingene i samsvar med oppfinnelsen mens markimpregnering krever betraktelig større mengder. For frøimpregnering er det foretrukne forhold mellom frø og oppløsning av forbindelser i samsvar med oppfinnelsen inklusive metall-ioner i oppløsning minst to deler oppløsning for hver en del frø (volum/volum) og lignende resultater oppnås med høyere forhold mellom oppløsning og frø, opp til omtrent 25 til 1 eller mer. Markimpregnering krever en betraktelig mengde oppløsning som oppgår til mellom 1 ml pr. plante til 10 liter pr. plante, idet 1 ml til 1 liter pr. plante foretrekkes og 1 ml til 1 liter pr. plante foretrekkes mer. Selvfølgelig krever større planter større volum av oppløsning enn mindre planter og planter med dypere rotsystemer krever likeledes mer oppløsning påført marken hvori de vokser. Kombinasjoner av markimpregneringer, frøimpregneringer og bladpåføring er også nyttig, og andre variasjonsmuligheter for påføring, som dannelse av kolloidale suspensjoner av forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen og lignende, påført som

inokkulanter, anvendelse av blandinger som gj ødningsmiddel-^ tilsetningsmidler eller lignende, er ikke ansett å ligge utenfor rammen for oppfinnelsen.

Blandingene i samsvar med oppfinnelsen er brukbare på planteliv ved alle utviklingstrinn, idet noen planter reagerer bedre ved forholdsvis tidligere trinn i sammenligning med andre planter. Det foretrukne utviklingstrinn er det trinn hvor planten bærer mellom omtrent 2 og 7 blader (eller sett av to blader i tilfellet av tobladede planter, eller opp til det femte trifoliat-trinn for bønner og soyabønner) idet det foretrukne trinn er mellom 3 og 6 blader. For gressarter, som hvete, mais, sorghum og lignende, har senere veksttrinn vist noen fordel. Mais kan behandles i et trinn før eller etter skuddinitiering i planten. Hvete behandles best om våren enn kort etter spiring om høsten. Flerårig planteliv kan behandles alt etter årstiden, idet behandlinger tidlig om våren foretrekkes. Flere sprøytinger på voksende planter har også indikert at forbedrede resultater kan oppnås på denne måte, spesielt for soyabønner, tomater og lignende.

Mens pH i den endelige blanding ikke er av betydning, oppnås beste resultater når surhetsgraden eller alkalinitet-en ikke er særlig sterk, foretrukket pH mellom 4 og 12 og mer foretrukket pH mellom 5 og 10. På grunn av toleransen av metall-ion-konsentrasjonene i de flesté planter kan hårdt vann (eller brønnvann) vanligvis anvendes uten bekymring for metall-ion-konsentrasjonen i vannet. Sterkt forurenset vann,.eller vann som er kjent å inneholde store konsentrasjoner av hydrokarboner eller andre langkjedede forbindelser (f.eks. vann hvorpå olje har avsatt seg på overflaten) bør unngås.

Planter gjødsles best under anvendelse av vanlig landbruks-praksis, uten uvanlig eller ekstra utstyr, og resultatet iakttas selv ved underoptimale mengder gjødningsmiddel. I drivhusforsøk påvirker imidlertid bruken av konsentrerte vannoppløselige gjødningsmidler resultatene i noen grad og noen retningslinjer for drivhusforsøk er gitt i de etterfølgende eksempler på oppfinnelsen. Forbedrede resultater er også iakttatt med i inklusjon av foliar-gjødningsmidler i blandinger i samsvar med oppfinnelsen. Disse inkluderer vannoppløselige salter som tilfører plantene essensielle næringsemner, mikronæringsemner (inklusive metall-ioner i samsvar med oppfinnelsen), nitrogenholdige forbindelser som urea,.ammonium-nitrat og lignende, kalium, og andre forbindelser eller kombinasjoner derav som er kjent på området. Forbindelser som kompleks-danner eller utfeller metall-ionene anvendt i samsvar med oppfinnelsen frembringer mindre økninger når de kombineres i oppløsning med forbindelsene og metall-ionene i samsvar med oppfinnelsen og viser derfor noe mer begrenset praktisk nytte.

Metall-ionene i samsvar med oppfinnelsen er hvilke som helst metall-ioner med en valens på +2 eller mer og de som frigis fra uorganiske metallsalter foretrekkes, men hvilke som helst organiske eller uorganiske salter eller forbindelser som er i stand til å frigi en effektiv konsentrasjon av de ønskede metall-ioner i vandig oppløsning kan brukes. Mot-ioner, som Gl-, NO^<->, acetat og lignende er av minimal viktighet, da de ikke synes å påvirke aktiviteten av kationene i samsvar med oppfinnelsen. Noe kompleksdannede metall-ioner kan også være nyttige, såvel som hydratiserte metall-ioner.

Salter av karboksylsyrer i samsvar med oppfinnelsen er meget nyttige ved gjennomføring av metodene for plante-vekststimulering under utøvelse av oppfinnelsen og viser forbedret oppløselighet i sammenligning med de fri syrer i samsvar med oppfinnelsen. Disse salter kan være hvilke som helst som er kjent på området som viser en oppløselighet i konsentrasjonsområdet nyttig for karboksylsyrene i samsvar med oppfinnelsen. Saltene av alkalimetaller viser foretrukket vannoppløselighet, men da forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen viser oppløselighet ved de lave konsentrasjoner som er nyttige, beskrevet videre i det følgende, kan andre metallsalter også være av verdi-full nytte, som salter av metall-ioner i samsvar med oppfinnelsen. Disse flerverdige ioner viser en begrenset oppløselighet ved visse konsentrasjoner med kombinasjon med langkjede-karboksylsyrer, men det er viktig å bemerke at konsentrasjonene av karboksylsyrene i samsvar med oppfinnelsen som viser effektive resultater kan være lave nok til å ikke fremvise noen oppløselighet i vandige oppløsninger fremstilt derfra. Salter av karboksylsyrer eller derivater derav kan~inkludere et flertall metall-ioner, og metall-ioner nyttige ved utførelse av oppfinnelsen kan være i form av salter av et flertall av langkjedede forbindelser i samsvar med oppfinnelsen.

Det er videre funnet at forskjellige spesies av planteliv reagerer optimalt for noe forskjellige konsentrasjoner av metall-ioner mens konsentrasjonen av de langkjedede forbindelser i samsvar med oppfinnelsen forblir innen et meget bredere område. F.eks. reagerer soyabønner, søtmais og en lang rekke grønnsaker overfor metall-ion-konsentrasj oner over et bredt område på mellom omtrent 5 mM og 15 mM eller mer. I noen tilfeller sees positive resultater ved lavere metall-ion-konsentrasjoner. Mais for dyrefor synes å reagere godt ved forholdsvis lav konsentrasjon av metall-ioner, dvs. mellom omtrent 1 mM og 4 mM, idet omtrent mellom 2 mM og 3mM foretrekkes. Avhengig av den anvendte dyrkingsmåte kan dette område være noe bredere. Oppfinnelsen er videre forskjellig sett i forhold til resultatene observert tidligere (f.eks.

US patentskrift nr. 4.333.758) da bruken av blandinger inneholdende metall-ioner og 1-triacontanol er svært begrenset for anvendelse for mais for dyrefor, idet reaksjoner iakttas bare ved et fåtall dyrkingsmåter ved et lavt, snevert område av metall-ion-konsentrasjoner, henhv. mellom omtrent 1,00 og 1,25 mM. Blandinger i samsvar med oppfinnelsen viser positive resultater for alle dyrkingsmåter for mais for dyrefor testet med en lignende blanding inneholdende metall-ioner i de ovenfor

beskrevne konsentrasjoner.

Andre avlinger, som erter o.l., reagerer overfor blandinger av forbindelser i henhold til oppfinnelsen inneholdende høyere metall-ion-konsentrasjoner. Disse avlinger sees å reagere godt ved metall-ion-konsentrasj oner i området på opp til 20 mM eller mer, mens hvete reagerer godt ved konsentrasjoner over omtrent 15 mM til 20 mM. Fra den detaljerte beskrivelse gitt i det følgende vil optimale konsentrasjoner av metall-ioner, sammen med konsentrasjoner av forbindelser i samsvar med oppfinnelsen som øker veksten av mange avlinger og andre planter fremgå.

Blandinger i samsvar med oppfinnelsen er nyttige for en lang rekke forskjellige planter og kan påføres på en rekke måter. Avlinger som reagerer gunstig er inkludert i gruppen, men ikke begrenset til mais for dyrefor, mais, søtmais, milo, sorghum, hvete, bygg, havre, ris, rug, epler, pærer, quince, avocado, papaya, bjørnebær, rubus-bjørnebær, hybride bjørnebær, bringebær, blåbær,

korinter, stikkelsbær, amerikanske blåbær, kirsebær, plommer, svisker^, appelsiner, sitroner, grapefrukt, lime, tangeriner, mango, aprikoser, nektariner, bønner, erter, soyabønner, broccoli, salat, blomkål, kålrabi, meloner, vannmeloner, gulrøtter, neper, sukkerroer., pepperrot, reddiker, turnips, selerirot, slangeagurk; endivesalat, kinakål, løk, hvitløk, poteter, Jerusalem-artichokker, søtpoteter, yams-røtter, spinat, senneps-grønt, solsikker, tomat, pepper, pimientos, mandler, brasil-nøtter, filbert-nøtter, hasselnøtter, hickorynøtter, walnøtter, alfalfa, Bermuda-gress, blågress, kløver, lespedeza, lupiner, havegress, peanøtt-høy og peanøtter, cashew-nøtter, ruggress, soyabønnegress, sudangress, timotei, maisgress, srghumgress, sukkerrør, rør-sorghum, bananer, ananas, gress og korn anvendt for foring av buskap, avlinger anvendt for å fore fjærkre, fisk og annet dyreliv, pawpaws og andre rå jordbruksavlinger.

Blandingene i samsvar med oppfinnelsen kan også være nyttige for å øke vekst og kvalitet av trær, som loblolly-pine, australsk pine, Douglas-pine, furutrær, eiketrær og andre trær. Blandingene i samsvar med oppfinnelsen er likeledes nyttige for bruk for prydplanter, inklusive hvilke som helst planter som anvendes inne og ute for prydformål og som kan forventes å vise virkning av sopp-vekst under passende betingelser. Forbindelsene i henhold til oppfinnelsen viser også virkning på pattedyr og annen virkning på levende former kan forventes-å- vise forbedret aktivitet ved kombinasjon med metall-ionene i samsvar med oppfinnelsen.

I samsvar med et yttereligere aspekt ved oppfinnelsen er naturlig forekommende produkter som inneholder aktive mengder av forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen svært nyttige ved kombinasjon i blandingene med metall-ioner. Spesielt inkluderer disse naturlig forekommende voksarter og oljer o.l., så inkluderer forbindelser i samsvar med oppfinnelsen, eller blandinger derav, som kan oppnås fra naturlige kilder. Disse inkluderer vanligvis nyttige forbindelser som langkjede-karboksylsyrer i samsvar med oppfinnelsen, estere derav, hydroksysyrer og lignende og inkluderer både mettede og umettede forbindelser. Forbindelsene kan videre være tilstede som estere av andre naturlige forekommende forbindelser inneholdende karboksyl-grupper eller hydroksyl-grupper, som auxiner, gibberliner, sukkerarter, etc.

Nyttige naturlig forekommende forbindelser inkluderer,

men er ikke begrenset til candelilla-voks, carnauba-voks, kinesisk insekt-voks, esparto-voks, ghedda-voks, Japan-voks, peanøttolje, olivenolje, risskallolje, shellakk, sisal-voks, soyaolje, bivoks etc. De foretrukne substanser av disse omfatter en hvilken som helst naturlig forekommende voks, olje o.l., som inneholder forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen, eller blandinger derav, som bivoks, esparto-voks o.l.

Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen

anvendes slike naturlig forekommende voksarter i blandingene i samsvar med oppfinnelsen, og kan anvendes på en hvilken som helst måte som de rene forbindelser i samsvar med oppfinnelsen nyttiggjøres. Spesielt nyttige er konsentrerte former av blandingene, fremstilt ved å belegge en forholdsvis liten mengde av den naturlig forekommende voks, olje e.l., eller blandinger derav, direkte på et metallsalt av metall-ionene i samsvar med oppfinnelsen, ved hjelp av et passende løsningsmiddel eller ved hjelp av andre foranstaltninger, som beskrevet i den foregående beskrivelse.

Mens naturlig forekommende forbindelser kan inneholde en ytterligere aktiv bestanddel, som 1-triacontanol, gir eksempler i det følgende for den beste utførelsesform av oppfinnelsen som illustrerer at denne forbindelse er inaktiv i blandinger som beskrevet heri. Mange forbindelser og andre substanser anvendes innen praktisk landbruk, også inneholdende 1-triacontanol, men 1-triacontanol er forutsatt å være hovedsakelig inaktiv. Slike substanser omfatter halmholdig gjødsel, kugjødsel, papir, torv og torvstrø, kompost o.l.

Substanser som disse har vært i bruk i landbruket, siden oppkomsten av landbruket selv og utgjør ikke noen del av den foreliggende oppfinnelse som fremgangsmåter for å øke avlingsutbyttet og plantvekst, i motsetning til spesifikke blandinger av bestanddeler som inneholdt heri og som er meget nyttige for å fremme plantevekst, som beskrevet i US patentskrift nr. 4.150.970 og US patentskrift nr. 4.333.758. Blandinger av mer rensede former av forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen, som dem som inneholdes i naturlig forekommende planteprodukter o.l.,

i kombinasjon med spesifikke konsentrasjonsområder av tilsatte metall-ioner i vandig oppløsning, frembyr imidlertid overlegne forbedringer og resultater fremfor tidligere kjent teknikk. De overraskende resultater oppnådd ved bruk av blandinger i samsvar med oppfinnelsen vil fremgå

for den fagkyndige fra den etterfølgende beskrivelse av oppfinnelsen.

I samsvar med et ytterligere aspekt av oppfinnelsen viser frø oppnådd fra avlinger sprøytet med blandinger i samsvar med oppfinnelsen forbedret kvalitet og kan forventes å vise økning i avlingsutbyttet og oppnådd ved planting av de nevnte frø med eller uten ytterligere tilførsel av blandingene og ytterligere økninger kan faktisk iakttas fra dyrkingssesong til dyrkingssesong. Forbedret spireevne har vært iakttatt i frø fra avlinger som krever lenger spiretid og vokser sakte etter spiring, som tomater, pepper, selleri, salat, tobakk o.l.

Etter å ha beskrevet oppfinnelsen på denne måte vil andre fcrmål og ytterligere rammer for oppfinnelsen fremgå av den etterfølgende detaljert beskrivelse. Det skal imidlertid bemerkes at den detaljerte beskrivelse og spesifikke eksempler, som indikerer foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen, bare er gitt som . illustrasjon idet forskjellige endringer og modifikasjoner innenfor oppfinnelsens ide og ramme vil fremgå for den fagkyndige fra denne detaljerte beskrivelse.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Fig. 1 er ehgragisk fremstilling som viser en typisk dose-reaksjonskurve for forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen, illustrert for reaksjonen til mais for dyrefor (type "Pioneer 3780") for blandinger i samsvar med oppfinnelsen inneholdende 3 mm CaC^ og forskjellige konsentrasjoner av 1-triacontansyre. Fig. 2 er en grafisk fremstilling som viser de optimale hydrokarbon-kjedelengder av forbindelser i samsvar med oppfinnelsen for bruk for tomater (CaC^ = 10 mm) og mais for dyrefor (CaC^ = 2 mm). Fig. 3 er en grafisk fremstilling som viser reaksjonen for spirer av mais for dyrefor (type "Pioneer 3535") overfor blandinger i samsvar med oppfinnelsen inneholdende bivoks (10 ug/liter) og Ca + 2 (2 m») ved forskjellige utviklingstrinn.

EKSEMPLER PÅ BESTE UTFØRELSESFORMER

De etterfølgende eksempler gis heri som eksempler på den foreliggende oppfinnelse og skal følgelig ikke på noen måte betraktes som begrensende for oppfinnelseshøyden.

Ved den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen ansees forbindelser med formel

hvori R er en langkjedet alkyl-gruppe inneholdende 15 til 47 karbonatomer og som kan inneholde mellom omtrent 0 og

6 karbon-karbon dobbeltbindinger, og som kan erstattes med omtrent 0 til 4 karboksyl-grupper eller derivater derav, og

R' er en lang-kjedet alkyl-gruppe med omtrent 1 til 36 karbonatomer og som kan inneholde mellom omtrent 0 og 6 karbon-karbon dobbeltbindinger og kan erstattes med omtrent 0 til 4 karboksyl-grupper, eller derivater derav, eller er hydrogen, som de mest foretrukne representanter for klassene av forbindelser omhandlet i den foregående fremstilling. Disse anvendes for å stimulere planteveksten 1 blandinger gitt i de etterfølgende eksempler i kombinasjon med metall-ioner med en valens på +2 til +3. Forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen kan også inneholdes i naturlig forekommende oljer, voksarter o.l., som beskrevet i den etterfølgende beskrivelse av de foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen. Også forbindelser som er hydrolysert in situ til forbindelser i samsvar med oppfinnelsen i blandingene er ikke ansett å ligge utenfor rammen for den foreliggende oppfinnelse.

BLANDING 1

En 5 mg mengde av 1-triacontansyre ble oppløst med oppvarming i 50 ml aceton. Konsentratet ble deretter tilsatt til en oppløsning av metall-ioner i vann og ble påført som en foliar sprøyting til planteliv.

BLANDING 2

En 5 mg mengde av 1-tetracosansyre eller annen langkjedet syre ble tilsatt til 50 ml aceton, eventuelt oppvarmet til oppløsning av forbindelsen. Oppløsningen ble tilsatt til en oppløsning av metall-ioner og påført som beskrevet for blanding 1.

BLANDING 3

En 5 mg mengde av en langkjedet ester ble oppløst i 5 ml av et keton- eller alkohol-løsningsmiddel, med eller uten utøvelse av varme. Oppløsningen ble påført på en vandig oppløsning av metall-ioner og påført planteliv, eller anvendt for en frøimpregnering eller jordbunnimpregnering.

BLANDING 4

En 5 mg mengde av en langkjedet, umettet karboksylsyre, med minst en karbon-karbon dobbeltbinding,- ble oppløst i aceton eller annet passende løsningsmiddel. Oppløsningen ble deretter tilsatt til et større volum vann inneholdende metall-ioner og ble påført planteliv.

BLANDING 5

En 150 mg mengde av en langkjedet ester eller fettsyreester ble oppløst i 100 ml triklor-etylen med eller uten utøvelse av varme. En mengde av den resulterende oppløsning ble tilsatt til en oppløsning av metall-ioner, med eller uten hjelp av et overflateaktivt tilsetnings-middel og sprøytet på bladene av voksende planteliv.

BLANDING 6

En 50 mg mengde av en tetracosansyre (eller annen lang-kjedet syre eller ester) ble oppløst i 50 ml aceton eller annet løsningsmiddel hvori forbindelsen var oppløselig, med eller uten tilførsel av varme. Konsentratet ble deretter anvendt for å belegge saltet av et metall-ion i samsvar med oppfinnelsen, fikk tørke, og saltet deretter oppløseliggjort i vann og tilført planteliv, eller anvendt som en frøimpregnering eller jordbunnimpregnering. Vektforhold (forbindelse: salt) er <1:100.

BLANDING 7

En 150 mg mengde av naturlig forekommende voks ble oppløseliggjort i 100 ml triklor-etylen, med eller uten tilførsel av varme. Oppløsningen ble så anvendt for å belegge salter av metall-ioner i samsvar med oppfinnelsen som så ble oppløst i vann til å danne en blanding med den ønskede konsentrasjon av begge komponenter. Oppløsningen bl så tilført som beskrevet under blanding 6 i det foregående.

BLANDING 8

En 150 mg mengde av naturlig forekommende voks eller olje oppløseliggjort i 100 ml av et ikke-polart løsningsmiddel som triklor-etylen, kloroform, benzen o.l., og den resulterende oppløsning ble ytterligere oppløst for å la et tilstrekkelig volum som oppsto derfra belegge en mengde av et metall-ionsalt, eller kombinasjon derav, forholdsvis større enn den som er beskrevet under den foregående blanding 7. Oppløsningsmidlet anvendt for ytterligere fortynning av den konsentrerte oppløsning kan velges fra grupper av løsningsmidler som er enten polare eller ikke-polare av natur. De resulterende behandlede spalter av metall-ioner i samsvar med oppfinnelsen fortynnes så i vann etter avdamping av løsningsmidlet.

DETALJERTE EKSEMPLER

EKSEMPEL I

En 0,1 ml mengde av blanding 1 ble tilsatt til en oppløsning av MgC^/ eller annet metallsalt, med en metall-ion-konsentrasjon på 3 mm i vann, omrørt og sprøytet på bladene av spirer av mais for dyrefor.

EKSEMPEL II

En 1,0 ml mengde av blanding 1 ble tilsatt til en

+ 2

oppløsning av CaC^ eller et annet Ca salt, i vann ved en konsentrasjon på 10 mm (200 ml totalt volum). Oppløsningen ble rystetbg sprøytet på bladene av soya-bønnespirer (1-triacontansyre-konsentrasjon 0,1 mg/l).

EKSEMPEL III

En 0,01 ml mengde av blanding 2, inneholdende stearinsyre

+2 +3

ble tilsatt til en oppløsning av Ca eller La salter med metall-ion-konsentrasjon 10 mm. Etter omrøring ble oppløsningen påført bladene av tornatplantespirer.

EKSEMPEL IV

En 1,0 ml prøve av en tetracosanyl-tetracosanoat i aceton-oppløsning ble oppløst i 2 1 vann inneholdende et 15 mm metal-salter. Den resulterende oppløsning ble sprøytet på bladene av ertespirer.

EKSEMPEL V

En 0,1 ml mengde av erucin-syre ble oppløst i et passende løsningsmiddel og tilsatt til 200 ml vann inneholdende metall-ioner med en konsentrasjon på mellom omtrent 10 mm og 15 mm. Den resulterende oppløsning ble så påført bladene av tomatplantespirer, eller kan anvendes som en frøimpregnering for tomatfrø.

EKSEMPEL VI

En 40 ml prøve av heksacosan-syre, eller salt eller passende derivat derav, i oppløsning i samsvar med blanding 2 eller 3, ble tilsatt til 37,85 1 vann inneholdende metall-ioner med en konsentrasjon på 3 mm. Den endelige oppløsning ble påført som en tåke til omtrent 4 mål mais for dyrefor.

EKSEMPEL VII

En 0,5 mg mengde av 1-tetracosansyre ble tilsatt til

109 g vannfritt CaCl2og blandingen fikk tørke. Det granulerte produkt ble oppløst i 378 1 vann og påført omtrent 40 mål mais for dyrefor som en fin foliardusj, idet vannet hadde en metall-ion-konsentrasjon på mellom omtrent 2 og 3 mm.

EKSEMPEL VIII

Bivoks eller esparto-voks ble oppløst i et ikke-polart løsningsmiddel som trikloretylen e.l., i samsvar med blanding 7. Oppløsningen ble deretter påført jevnt på omtrent 80 kg vannfritt CaCl„ og fikk tørke. Fortynning av det endelige produkt i vann til 2 mm Ca + 2 konsentrasjon ga tilstrekkelig oppløsning til å dekke omtrent 3800 mål dyreformais.

EKSEMPEL IX

En 0,33 ml prøve av oppløsningen beskrevet i blanding 7 ble tilsatt til 109 g CaCl2av teknisk renhet (77%) og blandingen ble tørket. Etter oppløsning av det granulerte produkt i omtrent 37,85 1 vann ble oppløsningen sprøytet i en mengde på omtrent 19 l/mål på omtrent 2 mål ved to påføringer.

EKSEMPEL X

En 0,67 ml prøve av oppløsningen i samsvar med blanding 8 ble tilsatt til 50 ml aceton (eller annet løsningsmiddel) og løsningsmidlet ble tilsatt 1,090 g av CaCl2av teknisk renhet. Etter at produktet hadde tørket ble det oppløst i omtrent 757 1 vann og påført omtrent 40 mål av en grønnsakavling i mengde omtrent 19 l/mål.

Mens de foregående eksempler bare delvis kort illustrerer de foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen er de ikke på noen måte ment å begrense rammen for mulige kombinasjoner av blandinger og metoder i samsvar med oppfinnelsen. Blandingene i samsvar med oppfinnelsen påføres, foretrukket til bladene av voksende planteliv, og er også nyttige som frøimpregnering, markimpregnering o.l. Metodene anvendt for å bedømme virkningen i de foregående eksempler i samsvar med oppfinnelsen er skissert i den følgende beskrivelse av metodene som anvendt ved utøvelse av oppfinnelsen.

METODER

Forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen ble oppnådd fra de følgende kilder: rettkjedede, mettede og umettede karboksylsyrer med opp til 30 karbonatomer ble erholdt fra Sigma Chemical Co., St. Louis, Mo. Langkjedede estere ble syntetisert enten ved forestring med eter-oppløsning av diazometan, eller ved reaksjon mellom syrekloridet og en alkohol. Amider ble fremstilt ved reaksjon mellom syreklorider og vandig ammoniakk. Karboksylsyrer og estere med en karbonkjede på mer enn 30 karbonatomer ble fremstilt i samsvar med metodene omhandlet i enten US patentskrift nr. 4.167.641 eller metodene beskrevet i Ph. D. Thesis av Andrew J. Welebir med tittel "The Synthesis of Long-Chain Carboxylic Acids inneholdende opp til Forty-Eight Carbon Atoms og bruk av deres kaliumkarboksylater som nye overflateaktive midler", The American University, Washington, D.C., mai 1978.

For å illustrere virkningen av blandinger i samsvar med oppfinnelsen ble to primære metoder for å danne blandingene anvendt: (a) oppløseliggjøring av forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen i et passende løsningsmiddel, idet polare løsningsmidler foretrekkes fremfor ikke-polare løsningsmidler, med eller uten bruk av overflateaktive tilsetningsmidler, og oppløsning av det således oppnådde konsentrat i vann, eventuelt inneholdende et overflateaktivt middel; og (b) tilsette oppløsningen av

forbindelsen i samsvar med oppfinnelsen beskrevet i det foregående til salter av metall-ioner i henhold til oppfinnelsen, etterfulgt av avdamping av løsningsmidlet.

Det resulterende granulerte produkt ble så oppløst i en ønsket mengde vann for å oppnå den ønskede konsentrasjon

av metall-ioner i oppløsning. I de tilfeller hvor pH i oppløsningen ble innstilt, ble dette gjennomført ved tilsetning av et alkali, som natrium-hydroksyd, til vannet før oppløsningen av den konsentrerte form av - r forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen.

Ved drivhusforsøk ble planter sådd i potter med diameter

10 til 15 cm inneholdende torvstrø. Det dobbelte antall frø pr. forsøk ble sådd enn det aktuelle antall planter anvendt ved de forskjellige behandlinger, idet plantene ble tynnet til samsvarende størrelse før påføring av blandingene i samsvar med oppfinnelsen. Generelt ble blandingene gjødslet ved spiring med en vannoppløselig 15-30-15 gjødning og på nytt den etterfølgende dag med (15-30-15 gjødningsmiddel i tilfellet av dicot, og 30-10-10 gjødning for monocot). Hver gruppe mottok omtrent 50 ml gjødningsmiddel med en konsentrasjon 2,5 g/l.

Ved forsøk på marken ble frø sådd under anvendelse av standard landbruksmetoder eller som angitt på annen måte. Små stykker ble generelt anvendt og ble omhyggelig utvalgt for å nedsette variasjon i plantestørrelse innenfor hver gruppe til et minimum. Ved alle gjennomførte forsøk (drivhus- og markforsøk) ble behandlingene tilfeldig gjennomført innenfor hver gruppe under anvendelse av standard metoder gjennomført på området. Plantene ble størrelsesblokkert i drivhusforsøkene for å nedsette variasjonene på grunn av plantestørrelse til et minimum.

De oppnådde resultater ble funnet å være lignende uansett om plantene ble dyrket under naturlig eller kunstig belysning (ca. 750 til 1.000 ft-can) for mange av de testede planter. Når plantene ble dyrket under kunstig belysning ble 26°C dagtemperatur opprettholdt med natte-temperaturer på omtrent 17°C. Planter dyrket ved naturlig belysning ble dyrket ved den samme tid i året som normal for angjeldende plante ved markdyrkning. Ved påføringer ved varierende temperaturer ble innendørs-temperaturene regulert tilsvarende og planter dyrket utendørs ble sprøytet ved varierende tidspunktet på dagen når de ønskede temperaturer ble nådd.

Planter ble sprøytet ved forskjellige utviklingstrinn med blandinger i samsvar med oppfinnelsen som beskrevet i de eksempler som følger. I alle tilfeller ble randomiserte fullstendige gruppe-mønstre anvendt, idet hver behandling ble gjentatt mellom omtrent 4 og 6 ganger. Ved drivhus-forsøk ble plantene generelt høstet minst 4 døgn etter behandling, inklusive røttene, og jorden ble fjernet derfra ved vasking med vann. Vekter i frisk tilstand ble oppnådd for hver gruppe og plantene tørket til konstant vekt i en ovn ved temperatur under 100°C. Vanninnhold-verdiér ble oppnådd ved å trekke tørrvektene fra vektene i frisk tilstand, men tørre vekter ble anvendt som sann påvisning av vekstøkninger for behandlede grupper i forhold til kontroll-grupper.

Ved markforsøk ble økninger i salgbart utbytte bestemt og iakttagelser ble opptegnet med hensyn til økninger i antallet av frukter, kornstørrelser o.l. Alle data ble analysert statistisk ved hjelp av standard analyse med varians-metoder som hyppig anvendt på området og under anvendelse av Duncans Multiple Range Test (Biometrics, 11: 1 (1955)). Økninger i de tørre vekter av kimplanter funnet ved drivhusforsøk ble funnet spesielt nyttige ved forutsigelse av utbyttene av avlinger ved markforsøk og generelt kan tørre vekter oppnådd på denne måte forventes å være lavere enn de faktiske utbytter som finnes ved markforsøkene.

Forsøkene inkluderte bestemmelse av optimale trinn i planteutvikling for sprøyting eller annen påføringsmåte for forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen, optimale opføringsmengder, optimale temperaturer, og andre betingelser som er nyttige ved påføring av blandinger i samsvar med oppfinnelsen på plantelivet på marken, i drivhus eller andre miljøer.

Forbindelser i samsvar med oppfinnelsen ble testet i oppløsning med metall-ioner i henhold til oppfinnelsen, enten enkeltvis eller i kombinasjon med andre forbindelser eller metallsalter i samsvar med oppfinnelsen. Den anvendte foretrukne blanding av forbindelser var

renset bivoks, som er kjent å inneholde estere av rettkjedede enverdige alkoholer med like-tall karbonkjeder fra C 2/j til C^g forestret med rettkjedede syrer som også har like antall karbonatomer opp til C36(noe C^g hydroksysyrer). Hydrokarboner med rette karbonkjeder fra C01 til C,, (in.erte) som beskrevet i Merck Index, 9: 1027 (1976) inneholdes også. De langkjedede estere er også funnet å være overlegne fremfor karboksylsyrer og den lille mengde 1-triacontanol-bestanddel i voksen er også ved den etterfølgende detaljerte beskrivelse vist å være inert i blandingene i samsvar med oppfinnelsen inneholdende bivoks. Andre naturlig forekommende oljer, voksarter o.l. er også nyttige, inklusive dem som oppnås fra både plante- og animalske kilder, som beskrevet i den forégående beskrivelse av oppfinnelsen.

Data i de etterfølgende tabeller og eksempler på oppfinnelsen er ment å eksemplifisere resultatene som kan forventes ved påføring av blandinger i samsvar med oppfinnelsen på planteliv under anvendelse av metodene skissert heri, men de spesifikke forbindelser, blandinger og metoder anvendt i eksemplene skal ikke ansees på noen måte å begrense oppfinnelsestanken og rammen for oppfinnelsen som fullstendig beskrevet heri.

TABELL 1 Økninger i tørr vekt av dyreformais-kimplanter (cv. "Pioneer 3780") behandlet 7 døgn etter spiring med og uten 1-triacontansyre (0,1 mg/l, blanding 1) og naftalen-eddiksyre, og med forskjellige konsentrasjoner av CaC^

(ph = 9, sprøytetemperatur = 25 C). Kimplantene ble høstet 4 døgn etter sprøyting.

Vektene er summen av fire planter pr. gruppe (gjennomsnitt) gjentatt 5 ganger. Mindre variasjon på grunn av plante-størrelse i forsøk 2 er grunnene for det større signifikansnivå for resultatene i forhold til forsøk 1.

TABELL 2 Økninger i tørr vekt av dyref orrnais-kimplanter sprøytet 6 døgn etter spiring med blandinger av 1-triacontansyre (0,1 mg/l) og forskjellige metall-ioner (3mm) ved

temperatur 26°C og pH 9,3. Plantene ble høstet 4 døgn etter sprøyting (cv "Pioneer 3780").

TABELL 3 Økninger i tørr vekt av dyrefor-mais-kimplanter (cv. "Pineer 3780") behandlet 7 døgn etter spiring med og uten en rekke forskjellige langkjede-alkyl-karboksyl-syrer og estere med formel R-COOR' (blandinger 1, 2, & 3) og CaC^, høstet 4 døgn etter sprøyting. TABELL 4 Økninger i tørr vekt av dyrefor-mais-kim planter sprøytet med blandinger i samsvar med oppfinnelsen (blandinger 6&7) den 7. dag etter spiring og høstet 4 døgn deretter (cv. "Pioneer 3320").

TABELL 5 Økninger i tørr vekt av dyreformais-kimplanter sprøytet med blandinger i samsvar med oppfinnelsen (blandinger 6 & 7) den 6. dag etter spiring* og høstet 5 dager

deretter (cv. "Pioneer 3382").

TABELL 6 Økninger i tørr vekt av dyreformais-kimplanter (cv. "Pioneer 3572") sprøytet med forskjellige blandinger i samsvar med oppfinnelsen i (blandinger 6 & 7), under anvendelse av brønnvann3 ved pH 7,7 og sprøytet i en mengde på 9,5 l/mål ved to forskjellige temperaturer. TABELL 7 Økninger i tørr vekt av dyrefor-mais-kimplanter sprøytet med forskjellige blandinger i samsvar med oppfinnelsen (blandinger 6 & 7) det 7. døgn etter spiring under anvendelse av brønnvann (pH 7.7) og CaCl2 med teknisk renhet (sprøytet ved 19 C). TABELL 8 Økninger i tørr vekt av dyreformais-kimplanter (cv. "Pioneer 3535") sprøytet med blandinger i samsvar med oppfinnelsen inneholdende bivoks (10 ug/l) og CaC^ (2mm) ved forskjellige utviklingstrinn (pH 7,4, temperatur 21,2°C, ekvivalent tilførselsmengde 9,5 liter/mål.

TABELL 9 Økninger i tørre vekter av dyreformais-kimplanter (cv. "Beck 65X") sprøytet med blandinger 6 og 7 i samsvar med oppfinnelsen den 8. dag etter spiring ved 19°C

(tilførselsmengde ekvivalent med 9,5 l/mål)

og høstet den 12. dag etter spiring (5 gjentagelser, 4 planter pr. gruppe).

TABELL 10 Økninger i tørr vekt av dyreformais-kimplanter (cv. "DeKalb XL-61") sprøytet med forskjellige blandinger i samsvar med oppfinnelsen den 7. dag etter spiring med to tilførselsmengder og høstet 4 døgn deretter (sprøytet ved 19°C). TABELL 11 Økninger i tørr vekt av dyreformais-kimplanter (cv. "Trojan T-1000") sprøytet med blandinger i samsvar med oppfinnelsen (blandinger 3, 6 & 7) ved pH 7,5 og 19,5°C dén 12. dag etter spiring og høstet 17 dager deretter. TABELL 12 Økninger i tørr vekt av dyreformais-kimplanter (cv. "Trojan T-950") sprøytet med blandinger i samsvar med oppfinnelsen 8 dager etter spiring ( vannledningsvann, pH 7,3, 9,5 l/mål ekvivalent tilførselsmengde) og høsting 4 døgn deretter (blandinger 6 & 7). TABELL 13 Økninger i tørr vekt av dyreformais-kimplanter (cv. "Trojan T-1100<1>) Sprøytet med blandinger i samsvar med oppfinnelsen (blanding 6) 12 døgn etter spiring (9,5 l/mål ekvivalent), og høstet 4 dager deretter. TABELL 14 Økninger i tørr vekt av dyreformais-kimplanter (cv. "Pioneer 3535") sprøytet med forskjellige blandinger av forbindelser i samsvar med oppfinnelsen (0,01 mg/l) og med 1-triacontanol (0,1 mg/l, tidligere kjent teknikk) 11 døgn etter spiring og med en ekvivalent tilførselsmengde på 9,5 l/mål. Planter ble høstet 4 døgn etter sprøyting (4 planter/gruppe, 5 gjentagelser). TABELL 15 Økning i salgbart utbytte ab dyreformais behandlet med blandinger i samsvar med oppfinnelsen inneholdende 10Jig/1 bivoks og 2 mm CaCl2under forskjellige sprøyte-betingelser a. TABELL 16 Økninger i tørr vekt av soyabønne-kimplanter (cv. "Williams") sprøytet med blandinger i samsvar med oppfinnelsen (blandinger 1, 2 & 6) 16. dag ved pH 9,0 og 26°C (forsøk 1) og 16. dag ved pH 9,5 og 27°C (forsøk 2) og høstet 6 dager (forsøk 1) og 4 dager (forsøk 2) deretter.

TABELL 17 Økninger i tørr vekt av spyabønne-kimplanter (cv. "Williams") sprøytet med blandinger i samsvar med oppfinnelsen inneholdende forbindelser med struktur R-COOR'

(blandinger 3, 4, 6 & 8 med 10 ug/l) og

+ 2

Ca (10 mm) ved forskjellige utviklingstrinn temperaturer (pH 7,4 til 7,6).

TABELL 18 Økninger i salgbart utbytte av soyabønner (cv. "Williams") sprøytet med blandinger i samsvar med oppfinnelsen ved treblad-trinnet ved 30°C og pH 7,6a (blandinger 6 & () . TABELL 19 Økning i tørr vekt av erte-kimplanter (cv. "Early Alaska") sprøytet med blandinger i samsvar med oppfinnelsen (blanding 6 & 8) 8 døgn etter spiring ved pH 9,3 og 26°C og høstet 4 dager deretter. TABELL 20 Økninger i tørr vekt av erte-kimplanter (cv. "Sugar Snap") sprøytet med blandinger i samsvar med oppfinnelsen (blanding 6 & 8) 7 døgn etter spiring ved pH 9,0 og 26°C og høsting 7 døgn deretter.

TABELL 21 Økninger i salgbart utbytte av erter

(cv. "Early Alaska" og "Sugar Snap")

som resulterer fra tilførsel av blandinger i samsvar med oppfinnelsen (blanding 8) ved 22°C og pH 7,3 når plantene var 15 til 20 cm høye (tilførselsmengde ekvivalent med 19 l/mål) 4 gjentagelser.

TABELL 22 Økninger i tørr vekt av tomat-kimplanter sprøytet med blandinger i samsvar med oppfinnelsen (blandinger 1,2, 6 & 8)når plantene hadde 3 par<*>av tydelige blad, høsting 4 døgn deretter. TABELL 23 Økninger i salgbart utbytte av tomater sprøytet med blandinger 6 og 6 i samsvar med oppfinnelsen når kimplantene hadde 4 sett av tydelige blad (pH 7,4, temp. = 30°C, cv. "Better Boy"). TABELL 24 Økninger i tørr vekt av hvete-kimplanter (cv. "Potomac") sprøytet med blandinger i samsvar med oppfinnelsen (blandinger 6 & 8) når kimplantene hadde 3 til 4 tydelige blad (pH 7,5) og høsting 8 døgn deretter. TABELL 25 Økninger i tørr vekt av hvete-kimplanter sprøytet med blandinger i samsvar med oppfinnelsen (blanding 7) ved 20°C og pH 7,5 etter at kimplantene hadde omtrent 4 tydelige blad, høstet 5 døgn deretter. Plantene ble underkastet tørkebetingelser (luftsirkulasjon 6 timer/døgn ved 36,5°C og 52% relativ fuktighet). Tilført mengde 9,5 l/mål ekvivalent.

Bemerk: Når plantene ikke var underkastet tørkebetingelsene var normale økninger for vanninnholdet i området

7 til 10%.

TABELL 26 Økninger i tørr vekt av søtmais-kimplanter (cv. "Silver Queen") sprøytet med blanding 7 i samsvar med oppfinnelsen 9 døgn etter spiring og høsting 5 døgn deretter (sprøytet ved 25°C og pH 6,8).

TABELL 27 Økninger i salgbart utbytte av søtmais (cv. "Golden X Bantam") sprøytet med blandinger 6 & 8 i samsvar med oppfinnelsen når kimplantene hadde 4 tydelige blad (28°C, pH 7,3, 9,5 l/mål ekvivalent tilførselsmengde)<*>. TABELL 28 Økninger i tørr vekt av tdbaks-kimplanter (cv. "Broad Leaf Hicks") sprøytet med blandinger i samsvar med oppfinnelsen (blandinger 6 & 8) 52 dager etter spiring (22°C, pH 7,4) og høstet 4 døgn deretter. TABELL 29 Økninger i tørr vekt av bomulls-kimplanter (cv. "McNair 235") sprøytet med blandinger (3', 6 & 8 i samsvar med oppfinnelsen 50 dager etter spiring (3. til 4. sett av tydelige blad) ved pH 7,6 og 24°C (19 l/mål ekvivalent tilførselsmengde). TABELL 30 Økninger i tørr vekt av pepper-kimplanter sprøytet med forbindelser i samsvar med oppfinnelsen med formel R-COOH (1fig/l) 32 dager etter spiring og høstet 4 dager deretter (6 planter pr. gruppe, 5 gjentagelser) TABELL 31 Økninger i salgbart utbytte av pepper (cv. "Red Chili") sprøytet med blandinger 6 i samsvar med oppfinnelsen ved 22°C og pH 7,2 når plantene hadde 4 til 5 sett av tydelige blad. TABELL 32 Økninger i salgbart utbytte av salat (cv. "Buttercrunch") sprøytet med blanding 7 ved pH 7,5 og 25°C og 76% relativ fuktighet. Plantene hadde 4 til 5 sett av tydelige blad og ble høstet 1 måned etter sprøyting. TABELL 33 Økninger i vekst av poteter<*>(cv. "Irish Cobler") sprøytet med blandinger av forskjellige forbindelser i samsvar med oppfinnelsen (blanding 7) 24 døgn etter planting og høstet 6 døgn etter sprøyting (pH 7,6, 5 gjentagelser).

TABELL 34 Økninger i salgbart utbytte av reddiker (cv. "Champion") sprøytet med forskjellige blandinger i samsvar med oppfinnelsen (blandinger 6 & 8) ved 27°C når plantene hadde 3 par tydelige blad (pH 6,9). Vektene

er for 5 planter pr. gruppe, gjentatt 5

ganger.

TABELL 35 Økninger i veksten av Kentucky Bluegrass (blanding) behandlet med blanding 8 i samsvar med oppfinnelsen ved forskjellige utvikslings-trinn med en tilførselsmengde ekvivalent med 19 l/mål (29°C, pH 7,5, gjentatt 5 ganger). TABELL 36 Økninger i antallet av saTgbare frukter av visse avlinger sprøytet med blandinger i samsvar med oppfinnelsen (blandinger 2, 3, 6 & 7) iakttatt midt i dyrkingssesongen (i forhold til kontroll-grupper). TABELL 37 Økninger i de tørre vekter av andre kimplanter sprøytet med blandinger i samsvar med oppfinnelsen (blanding 1) ved pH 9 til 9,5 og 22.til 26°C, høsting 4 til 7 dager deretter.

TABELL 38 Økninger i utbyttet av alfalfa (cv. "Kansas") sprøytet med blandinger i samsvar med oppfinnelsen inneholdende 10 ug/l bivoks og 10 mm CaCl2med pH 7,4 .

Etter at plantene var 15 til 20 cm høye. Plantene ble høstet ved to anledninger når de var 30 cm høye. TABELL 39 Økninger i salgbart utbytte av bønner (cv. "Blue Lakes") og slangeagurker (cv. "Straight 8") behandlet med blanding 8 i samsvar med oppfinnelsen (Bivoks = 10 jig/l, CaCl2= 10 mm) påført i en mengde på 10 l/mål.

EKSEMPEL XI: DYREFOR- MAIS

En grundig undersøkelse av virkningene av blandingene i samsvar med oppfinnelsen ble foretatt under anvendelse av forskjellige dyrefor-mais-kultivarer, da dyreformais er den vesentlige landbruksspesialitet i USA. Tabell 1 viser resultatene oppnådd ved å fremme veksten av dyreformais-kimplanter (cv. "Pioneer 3780") under anvendelse av forskjellige blandinger i samsvar med oppfinnelsen, og viser videre hvorledes ytterligere plantevekst-substanser kan anvendes for å øke det effektive område av metall-ion-konsentrasj oner som er effektive i blandingene for stimulering av maisveksten. Vanligvis behøver ikke tilsetning av slike substanser være nødvendig i blandingene på grunn av det brede område av effektive konsentrasjoner av metall-ioner for dyrefor-mais (mellom omtrent 1,5 og 4 mm foretrekkes). Fig. 1 viser videre de ekstremt lave konsentrasjoner av en forbindelse, nemlig 1-triacontansyre, som er effektive for stimulering av plantevekst, og også det brede område av konsentrasjoner som kan anvendes mens det opprettholdes et høyt nivå av vekststimulerende virkning i mais-kimplanter.

Mens Ca er den foretrukne metall-ion i samsvar med oppfinnelsen på grunn av lav pris og andre faktorer som er beskrevet i det foregående, viser tabell 2 virknings-graden av et stort antall metall-ioner med en valens på +2 eller mer i blandinger i samsvar med oppfinnelsen. De angitte data indikerer klart at alle flerverdige metall-ioner er nyttige i blandingene for stimulering av plante-+2

veksten. Mens noen metall-ioner, som Cd , er noe mer effektive enn andre, kan deres bruk forventes å være mer begrenset på grunn av den forholdsvis høye giftighet, og bruken av disse metall-ioner kan best begrenses til planteliv som ikke anvendes for matformål o.l.

Tabell 3 viser effektiviteten av et bredt område av forbindelser i samsvar med oppfinnelsen i kombinasjon med Ca +2 på dyreformais (cv. "Pioneer 3780") med fra 24 til 48 karbonatomer i kiedelenaden av karboksvlsvrene eller deres estere. Heller ikke pH av oppløsningene påført mais-kimplantene synes å ha noen innvirkning på de oppnådde resultater, med lignende økninger i tørr vekt iakttatt for blandinger ved pH 9,3 og 5,2.

Tabellene 4 og 5 viser ytterligere data for dyreformais (cvs. "Pioneer 3320" og "- 3382", henhv.), og

inkluderer blandingen av estere inneholdt i bivoks. I disse og andre eksempler ble det funnet at bruken av CaCl^ med teknisk renhet ikke påvirket resultatene oppnådd med blandingene, og heller ikke bruken av hårdt vann. Dette indikerer at blandingene 6&7 i samsvar med oppfinnelsen er meget økonomiske på grunn av den lave pris for både bivoks og CaC^ med teknisk renhet. Det anvendte CaC^er videre kjent å inneholde omtrent 11% CaC^ idet resten enten er andre metall-ion-salter hvorav noen er i samsvar med oppfinnelsen.

Tabell 6 viser virkningen av temperaturen på cv. "Pioneer 3572" ved behandling med forskjellige blandinger og indikerer overraskende at lavere påføringstemperaturer for dyreformais-kultivarer kan foretrekkes. Da dyreformais vanligvis sprøytes med blandingene i samsvar med oppfinnelsen på et tidlig trinn og da sprøyting vanligvis gjennomføres av dyrkerne enten tidlig om morgenen eller om kvelden når temperaturene er lavere, synes dette å være fordelaktig.

Tabell 7 sammenligner påføringsmengdene av blandinger i samsvar med oppfinnelsen på kultivarer henhv. "Pioneer 3744" og "Pioneer 3535". Dataene indikerer at mindre påføringsmengder kan foretrekkes fremfor større slik at påføring av blandinger i henhold til oppfinnelsen blir enda mer lønnsomme. "Pioneer 3535" reagerer forholdsvis dårlig i forhold til andre testede kultivarer og dette kan skyldes den høye veksthastighet som iakttas med denne kultivar. Tabell 8 viser imidlertid at trinnet for sprøytingen av kultivaren påvirker resultatene og andre kultivarer kan forventes å reagere i en høyere grad når de sprøytes ved forskjellige trinn.

Tabell 9 viser virkningene av blandingene på cv.

"Beck 65X" og viser videre at ingen ytterligere virkning ble iakttatt med ytterligere sprøytinger. Det er imidlertid iakttatt at maisplanter sprøytet på marken med flere sprøytinger viser fremkomsten av et ytterligere ake pr. plante som ikke iakttas i kontrollplanter. Mens denne virkning kan 'avhenge av den varietet av mais som anvendes, er den observert med enkle sprøytinger på cv. "Trojan TXS-94", men ikke ved cv. "Pioneer 3535".

Tabeller 10 og 11 viser ytterligere data oppnådd med

cvs. "DeKalb XL-61" og "Trojan T-1000". Videre under-støttelse gis i tabell 10 for anvendelse av mindre tilførselsmengder, og tabell 11 viser effektiviteten av langkjedede estere med formel R-COOR' hvori R = 24 karbonatomer og R' = 24 til 30 karbonatomer. En redusert virkning iakttas når R' øker i lengde for denne varietet av dyreformais, og generelt viser bruken av voksesterne forbedrede resultater fremfor bruken av de fri syrer.

Også nervoninsyre, en 24 karbon umettet syre (cis-15-tetracosensyre) viser noen virkning som er lignende den som iakttas under de samme betingelser når bivoks ble tilført i blandingene i samsvar med oppfinnelsen. Det er interessant å merke at denne kultivar ("T-1000") og andre senere modnende kultivarer reagerer bedre ved en forholdsvis høyere temperatur enn de hittil nevnte kultivarer. Da disse kultivarer krever en lengre tid for å nå et trinn hvor sprøyting bør foretas, kan dette være fordelaktig da temperaturer ved hvilke kultivarene bør sprøytes vil være høyere ved dette punkt i vekstsesongen og ytterligere fordel kan frembys derved.

Tabeller 12 og 13 viser at blandingene i samsvar med oppfinnelsen viser forlikelighet med gjødningsmidler og herbicider for kultivarer henhv. "Trojan T-950" og "Trojan T-1100". Mens gjødningsmidler med høyt fosfatinnhold kan utfelle metall-ionene i samsvar med oppfinnelsen i vandig løsning, merkes likevel virkningene med å øke veksten av mais-kimplanter. Mens kultivar "T-1100" krever en høy temperatur for aktivitet ved sprøyting med blandingene i forhold til andre testede kultivarer, iakttas et forbedret resultat, som viser statistisk signifikans, med inklusjon av et urea/Zn<+2>foliar-gjødningsmiddel i blandingen selv ved den lavere temperatur. Tilsetning av herbicidet "Banvel D" viser også et litt forbedret resultat, men dette ble imidlertid ikke funnet statistisk signifikant. Dette indikerer at blandingene i samsvar med oppfinnelsen er nyttige når de kombineres med landbruksprodukter i vanlig bruk, og reduserer derved ytterligere arbeidsomkostninger som ville påløpe ved en separat, ekstra sprøyting av blandingene.

Tabell 14 sammenligner resultatene iakttatt under anvendelse av blandingene i samsvar med oppfinnelsen inneholdende bivoks og 1-triacontanyl-tetracosanoat og blandingene fra tidligere kjent teknikk (som beskrevet i US patentskrift nr. 4.333.758 og tilhørende ansøkninger). Ved den tidligere kjente teknikk finnes 1-triacontanol, som også inneholdes i bivoks i små mengder, å stimulere plantevekst bare ved alkalisk pH, som vist for kultivar "Pioneer 35 35". Tabell 14 viser at ingen vekststimulering iakttas med metall-ioner alene i oppløsning, og at triacontanol-blandingen inneholdende NAA er effektiv bare ved alkalisk pH. Ingen resultater iakttas når triacontanol påføres planteliv under anvendelse av blandingene i samsvar med oppfinnelsen som inneholder en metall-ion-konsentrasj on på 2 mm ved pH 7,3, idet triacontanol er tilstede i en konsentrasjon på 0,1 mg/l dvs. ti ganger så stor mengde som i det bivoks som er tilstede i oppløsning i blandinger anvendt under de samme betingelser.

En ester av tetracosansyre som også er tilstede i bivoks, nemlig 1-triacontanyl-tetracosanoat, er også meget effektiv for stimulering av planteveksten i blandingene anvendt heri og dette indikerer at karboksylsyredelen er nødvendig for aktiviteten av forbindelsene i henhold til oppfinnelsen slik at oppfinnelsen er klart forskjellig fra tidligere kjent teknikk.

Markforsøk gjennomført med dyreformais viste positive resultater for et antall testede kultivarer, hvorav to er vist i tabell 15. Kultivaren "Trojan TXS-94" viste typiske resultater funnet med andre kultivarer, og kultivar "Pioneer 3535", en kultivar som ble funnet å reagere forholdsvis dårlig i forhold til andre testede kultivarer, viste noe mindre økninger. Etter å ha undersøkt data for denne kultivar ble det imidlertid iakttatt at betingelsene anvendt ved markforsøkene var forskjellige fra dem som anbefales ved kortids drivhus-forsøk (se tabell 7) ved at blandingene inneholdende bivoks ble funnet å være mer effektive ved en lavere sprøyte-, temperatur enn den temperatur ved hvilken blandingene ble sprøytet under markforsøk. På bakgrunn av denne iakttagelse kan det konkluderes at dyreformais reagerer mer gunstig når plantene er blitt utviklet lenger enn til treblad-trinnet, men dette er ikke nødvendig for aktiviteten. En ytterligere iakttagelse av interesse er at denne kultivar av dyreformais reagerer for blandinger i samsvar med oppfinnelsen opp til omtrent syvblad-trinnet ved drivhus-forsøk idet aktiviteten iakttas å bli nedsatt ved dette trinn (fig. 3). Ved markforsøk bemerkes imidlertid økninger i avlingsutbytte endog når kimplantene ble sprøytet ved syvblad-trinnet (tabell 15). Dette kan imidlertid skyldes det forhold at planter behandlet i drivhus-styrte omgivelser med blandinger i samsvar med oppfinnelsen dyrkes i potter slik at dette bevirker begrenset volum for rotveksten til å være en bidragende faktor.

Det er derfor klart at positive resultater oppnås ved påføring av blandinger i samsvar med oppfinnelsen under en rekke forskjellige betingelser og trinn for planteveksten, men ved å endre betingelsene hvorunder blandinger i henhold til oppfinnelsen tilføres kan man forbedre resultatene iakttatt derfra.

EKSEMPEL XII: SOYABØNNER

Som vist i tabell 16 reagerer soyabønne-kimplanter godt overfor blandinger i samsvar med oppfinnelsen ved foretrukne metall-ion-konsentrasjoner mellom omtrent 5 og 15 mm. Når resultatene oppnådd på denne måte sammenlignes med tilsvarende for blandinger i samsvar med tidligere kjent teknikk, som mer fullstendig beskrevet i den foregående drøftelse for dyreformais, er den foreliggende oppfinnelse forskjellig fra tidligere kjent teknikk ved det forhold at soybønne-kimplanter er blitt funnet å reagere overfor blandinger av triacontanol bare når den mark hvori de dyrkes har tilstrekkelig høyt fosfatinnhold. Fra disse resultater blir det klar for den... fagkyndige på området at den vekststimulerende virkning av blandingene i samsvar med oppfinnelsen som inneholder bivoks ikke kan tilskrives spor av 1-triacontanol inneholdt deri, eller i andre naturlig forekommende voksarter (se tabell 17). Det iakttas videre at de naturlig forekommende bestanddeler som er forbindelser i samsvar med oppfinnelsen, spesielt voksaktige estere, er meget aktive til å fremme veksten av soyabønne-kimplanter og umettede syrer er også effektive i blandinger i samsvar med oppfinnelsen inneholdende metall-ioner.

Det trinn hvor kimplantene behandles i endrer i noen grad den oppnådde reaksjon, idet et trinn mellom omtrent det annet og fjerde trifoliat-trinn foretrekkes. Den temperatur ved hvilken soyabønner foretrukket sprøytes eller behandles på annen måte med blandinger i samsvar med oppfinnelsen synes også å være bredere enn dem som iakttas i tilfellet med dyreformais-kimplanter. Lignende resultater finnes under anvendelse av andre kultivarer av soyabønner, som kultivar "Essex" og lignende.

Som i tilfellet med andre avlinger iakttas også at soyabønner reagerer foretrukket overfor rettkjedede karboksylsyrer eller salter eller derivater derav som har en forholdsvis lengre hydrokarbonkjedelengde enn andre avlinger som tomater, erter og lignende, dvs. at forbindelser med omtrent 30 karbonatomer frembringer en bedre reaksjon når de er kombinert i blandingene i samsvar med oppfinnelsen enn forbindelser i henhold til oppfinnelsen med bare omtrent 24 karbonatomer eller mindre. F.eks. viser det seg at dyreformais reagerer overfor en forholdsvis lengre hydrokarbonkjedelengde i blandingene enn tomater (se fig. 2).

Økninger i utbyttet av avlinger av soyabønner er blitt iakttatt (tabell 18) under anvendelse av kultivar "Williams" og andre kultivarer. Soyabønner synes videre å vise en hurtig økning i veksten ved markforsøk, i likhet med mange andre avlinger, kort etter påføring av blandingene i samsvar med oppfinnelsen.

EKSEMPEL XIII: ERTER

Erter ble testet med blandinger i samsvar med oppfinnelsen med gunstige resultater, både i drivhusforsøk og på

marken. En sammenligning av drivhusdata angitt i

tabellene 19 og 20 med de aktuelle marktestdata oppnådd og vist i tabell' 21 viser at økninger på marken fremmet ved påføring av blandingene kan forventes å være like store som eller overstige dem som iakttas ved kortids-drivhusforsøkene. Det er derfor klart at metodene anvendt i disse drivhusforsøk ved et tidlig trinn av planteutviklirg frembyr en metode som er meget nyttig både med forutsigelse av de optimale blandinger for bruk ved markforsøk og ved forutsigelse av hvilken minimum økning i avlingsutbytte som kan forventes ved påføring av de optimale blandinger.

Til forskjell fra soyabønner reagerer erter overfor blandinger i samsvar med oppfinnelsen i større grad når hydrokarbonkjedelengden av forbindelsene inneholdt deri er forholdsvis kort, dvs. 22 eller 24 karbonatomer sammenlignet med omtrent 30 karbonatomer. Blandingene i samsvar med oppfinnelsen finnes også overlegne til å stimulere veksten av ertekultivarer som reagerer noe dårlig overfor triacontanol-blandinger, som f.eks. kultivar "Suggar Snap" (tidligere teknikk) både i drivhus og på marken.

I tilfellet med erter kan det være ønskelig å anvende andre mer økonomiske, naturlig forekommende voksarter, oljer o.l. som inneholder en hydrokarbonkjede med lavere gjennomsnittlig molekylvekt, som peanøttolje (C-^til<C>24),jojobaolje (C20til C22) og andre slike voksarter og oljer og lignende som oppnås fra vegetabilske og animalske kilder. Andre forbindelser innenfor rammen av oppfinnelsen som viser økninger i veksten av erter og . kan forventes å vise økninger i veksten av annet planteliv ved anvendelse i samsvar med oppfinnelsen inkluderer også, men er ikke begrenset til erucinsyre, tribehenin, dibehenoyl-fosfatidyl-cholin (eller andre sure fosfolipider) o.l., idet de mindre reaksjoner iakttas for forbindelser som 4, 7, 10, 13, 16, 19-docosaheksaen-syre, 2-hydroksydocosan-syre, lecitin, etc.

EKSEMPEL XIV: TOMATER

Flere kultivarer av tomater ble behandlet med blandinger

i samsvar med oppfinnelsen med lignende økninger i derved fremkalt vetast. Data for de to kultivarer vist i tabell 22 indikerer at tomater reagerer for blandinger i samsvar med oppfinnelsen inneholdende forbindelser med formel R-COOR' hvori R er mellom 16 og 36 karbonatomer med hensyn til kjedelengden, idet en forholdsvis kortere hydrokarbonkjedelengde foretrekkes fremfor tilfellet med soyabønner. De mest foretrukne hydrokarbonkjedelengder er dem hvor R = 16 til omtrent 24 karbonatomer, idet

20 karbonatomer foretrekkes (fig. 2). Som et resultat er mange naturlig forekommende voksarter, oljer o.l. nyttige i blandinger i samsvar med oppfinnelsen, som bivoks (C24til<C>36), jojoba-voks eller olje (C2Qtil C22), olivenolje (C^6til C2q), riskliolje (C-^g til C^g), soyabønneolje o.l. Faktisk kan human-sebum forventes å ha en virkning på planteliv ved kombinering i blandinger i samsvar med oppfinnelsen og bevirke vekst i planteliv.

Noen forskjelligheter mellom tomatkultivarer fremgår fra deres reaksjon overfor blandinger i samsvar med oppfinnelsen, som vist for de to kultivarer i tabell 22 med deres reaksjon overfor blandinger inneholdende eicosansyre (C^q)• Mens økninger i plantevekst sees enten med mettede eller umettede forbindelser i blandingene, iakttas en vesentlig nedsettelse av planteveksten når hydrokarbonkjeden nedsettes til omtrent 14 karbonatomer. Da den tidligere teknikk lærer at slike forbindelser er inhiberende med hensyn til deres virkninger på plantevekst som beskrevet mer fullstendig i den foregående bakgrunn for teknikkens stand ved tilførsel uten tilsetning av metall-ioner i samsvar med oppfinnelsen, inklusive den 14 karbon-analoge og høyre analoger, er den overraskende overgang mellom vekst-inhibering og vekst-stimulering som iakttas ved bruk av blandinger i samsvar med oppfinnelsen inneholdende disse forbindelser ikke klar med hensyn til den mulige mekanisme hvorved blandingene heri oppnår deres resultater. Det kan også være mulig at blandinger som dem som er beskrevet heri inneholdende forholdsvis lav-molekylvekt-forbindelser (f.eks. hvori R = 14 karbonatomer eller mindre) som er kjent å bevirke vekstinhibering, kan være overlegne i deres virkninger til å øke veksten av planteliv når de kombineres med metallioner i samsvar med oppfinnelsen.

Foreløpige iakttagelser under markforsøk med tomater har vist at store økninger i antallet av tomater opptrer på planter spøytet med blandingene i samsvar med oppfinnelsen. Som et resultat av markforsøk finnes salgbare økninger i utbyttet å være lignende økningene i tørr vekt iakttatt ved drivhusforsøk (se tabeller 22 og 23). Andre kultivarer er funnet å vise økninger i utbytte, f.eks. cv. "Campbells 1327" ga 20 til 34% høyere utbytter i sammenligning med kontroller, og cv. "Ace 55" viste økninger opp til 31%.

I tillegg til økninger iakttatt når tomat-kimplanter ble sprøytet med blandinger i samsvar med oppfinnelsen ble økninger i tørr vekt av kimplanter dyrket fra frø impregnert i en blanding inneholdende bivoks (10 ug/l)

+2

og Ca (10 mm) i 1,5 time før planting iakttatt å være 33% over kontrollplanter dyrket fra ubehandlet frø

(p = 0,01) når plantene nådde et trinn hvor de hadde 4

sett av tydelige blad. Dette resultat indikerer at blandinger i samsvar med oppfinnelsen er meget effektive til å forbedre kvaliteten av frø før planting og denne tilføringsmåte kan foretrekkes for frø av forskjellige avlinger som krever lange tidsperioder for å spire og frembringe kimplanter av passende størrelse for utplanting på marken, som tomater, tobakk, selleri, salat, hvete, ris o.l. Etterfølgende påføring av blandingene som foliar-sprøyting, markimpregnering og lignende kan forventes ytterligere å forbedre veksten av planteliv og utbytter av visse avlinger.

EKSEMPEL XV: HVETE

Vinter-hvete ble testet med blandinger i samsvar med oppfinnelsen under forskjellige betingelser og funnet å reagere sammenlignbart med dyreformais med hensyn til iakttatte økninger i tørr vekt. Det ble imidlertid notert at konsentrasjonene av metall-ioner anvendt i blandingene for en optimal virkning var noe høyere enn iakttatt for de fleste andre avlinger og planteliv og tilsvarende som iakttatt for erter.

Tabell 21 viser området av metall-ion-konsentrasjoner som er effektive i blandinger for vinter-hvete (cv. "Potomac") og sammenligner dem med dem som er funnet nyttige ved tidligere kjent teknikk. Det iakttas at de temperaturer hvor en reaksjon iakttas når blandingene tilføres hvete-kimplanter er vesentlig lavere enn tilsvarende hvorved tidligere kjent teknikk viser en virkning ved plantevekst-stimulering. Metall-ion-konsentrasjonen som er effektiv er også lavere enn den som kreves for optimal aktivitet under anvendelse av tidligere kjente blandinger. Dette frembyr to fordeler: (1) omkostningene ved sammensetning av produktet reduseres og (2) den temperatur ved hvilken vinter-hvete sprøytes om våren behøver ikke være høy,

noe som sjelden er tilfellet på marken ved denne spesielle tid på året hvor hvete vanligvis dyrkes.

Tabell 22 viser at den optimale metall-ion-konsentrasjon som i blandinger anvendt for hvete i disse eksempler er omtrent 15 mm og er overlegen blandingen inneholdende 20 mm metall-ioner med omtrent 47%. Tidligere kjent teknikk lærer at den foretrukne metall-ion-konsentrasjon anvendt i triacontanol-blandinger er 20 til 25 mm eller mer. Et interessant resultat bemerkes at når hvete-kimplantene utsettes for vannmangel, som under tørke-betingelser hver dag mellom sprøyting av kimplantene og høsten, stiger vanninnholdet av kimplantene meget skarpt, noe på bekostning av økning i tørr vekt. Dette kan indikere at blandingene i samsvar med oppfinnelsen er nyttige ved induksjon av tørkemotstand i planteliv, og mens tørke synes å' påvirke de iakttatte tørrvekts-økninger i noen- grad, som det kunne ventes, blir de ikke mindre iakttatt og er statistisk signifikante. Normale økninger i vanninnhold iakttatt i tilfellet av hvete, og mange andre testede planter, er av størrelsesorden på mellom omtrent 7 og 10% i sammenligning med 19 til 45% økningninger iakttatt over kontroll-grupper under betingelsene med vannmangel som beskrevet.

Konsentrasjoner av metall-ioner over omtrent 20 mm i kombinasjon med metall-ionene i blandingene i samsvar med oppfinnelsen viser en nedsettelse i de oppnådde resultater som utgjør bare omtrent 4% økning i tørr vekt over kontroller ved en Ca konsentrasjon på 25 mm.

En økning i den tørre vekt av hvete-kimplanter ble også iakttatt under anvendelse av en mark-impregnerings-blanding, vist i tabell 2-2, som var 7% høyere enn den tørre vekt av kontroller behandlet med en identisk +2

oppløsning inneholdende bare Ca . Mens denne økning er omtrent bare halvdelen av den som iakttas i tilfellet av foliar påføring av blandingene kan resultatet ventes å variere med mengden oppløsning påført grunnen. På grunn av den større mengde av oppløsning som kreves under anvendelse av markimpregnering er imidlertid denne påføringsmåte ikke foretrukket, men er ikke dessto mindre effektiv.

Resultater ved markforsøk kan forventes å være like gode som eller overstige dem som iakttas i disse kortids-drivhusforsøk, som beskrevet i den foregående beskrivelse.

EKSEMPEL XVI: SØTMAIS

Blandingene i samsvar med oppfinnelsen ble funnet aktive til å fremme veksten av søtmais-kimplanter ved tilførsel i samsvar med fremgangsmåtene i samsvar med oppfinnelsen. De iakttatte økninger ble funnet å være omtrent like store som dem som iakttas for dyreformais-kimplanter ved drivhusforsøk under de anvendte betingelser, men konsentrasjonene av metall-ioner i samsvar med oppfinnelsen nødvendig for en reaksjon ble funnet å være noe høyere enn for dem anvendt i tilfellet av dyreformais. Konsentrasjoner av metall-ioner i påførte blandinger som kan betraktes som optimale er mellom omtrent 3 mm og 10 mm, idet mellom omtrent 7,5 mm og 10 mm foretrekkes for søtmais (tabell 26).

Omtrent 2 uker før høstingen viste søtmais-planter ved markforsøk omtrent 22% mere aks pr. gruppe enn kontroll-.planter gjennomsnittlig, og med en tydelig økning i aks-størrelsen. Planter sprøytet ved det 4. bladtrinn frembragte økninger i salgbart utbytte på opp til 51%

(se tabe-1 27) for cv. "Golden Cross Bantam" under

+2 anvendelse av blandinger inneholdende 10 mm Ca og forbindelser i samsvar med oppfinnelsen.

EKSEMPEL XVII: TOBAKK

Tobakk-kimplanter ble testet med blandinger i samsvar med oppfinnelsen med resultatene vist i tabell 28. Optimale konsentrasjoner av flerverdige metall-ioner nyttige på tobakks-kimplanter er innen et bredt område, idet lignende resultater iakttas 4 dager etter foliar-sprøyting med blandinger inneholdende mellom 5 mm og 15 mm Ca +2. Metall-ioner utenfor dette område frembringer også effektiv plantevekst-stimulering. Lignende aktivitet finnes med andre tobakk-kultivarer, idet det foretrukne påføringstrinn er mellom omtrent 1 til 3 uker etter at kimplantene er blitt satt ut på marken. Påføring av blandingene i samsvar med oppfinnelsen gjennomføres best ved temperaturer på omtrent 22°C eller mer, foretrukket mellom omtrent 22 og 33°C, men positive resultater kan iakttas utenfor dette temperaturområde. Videre kan tobakksfrø, som krever en ganske lang tid for å spire og oppnå en størrelse egnet for utplanting på marken, impregneres i blandinger i samsvar med oppfinnelsen før utplanting i bed til å hjelpe til med å forbedre både spiring og øke veksthastigheten derav.

EKSEMPEL XVIII: BOMULL

Bomulls-kimplanter reagerer gunstig overfor de beskrevne blandinger i henhold til oppfinnelsen, med økninger i veksten funnet ved drivhusforsøk vist i tabell 29.

Bladene av bomulls-kimplanter dekkes lett med vandige oppløsninger av blandinger i samsvar med oppfinnelsen uten hjelp av noen overflateaktive tilsetningsmidler, i likhet med blad av andre dicottyper som vignabønner og lignende, ved påføring som foliar sprøyting, og forbedrede reaksjoner iakttas ved temperaturer foretrukket 24°C og mer. Både karboksylsyrene og esterne derav i samsvar med oppfinnelsen (eller deres salter) og spesielt voksaktige estere bevirker vesentlige vekstøkninger målt på basis av tørre vekter og sammenlignet med kontroll-grupper. Inklusjonen av estere, og spesielt voksaktige estere, viser imidlertid små forskjeller i de iakttatte reaksjoner under anvendelse av karboksylsyrer og deres salter. Økningene i høydene av kimplantene ble imidlertid også bestemt og disse ble funnet å være omtrent 5 til 15% forskjellig i sammenligning med kontrollene.

EKSEMPEL XIX: PEPPER

Pepper-kimplanter reagerer bra overfor de forskjellige blandinger i samsvar med oppfinnelsen, idet drivhusforsøks-resultater med cv. "Early California Wonder" er gjengitt i tabell 30. En uvanlig reaksjon overfor blandinger inneholdende forskjellige metall-ion-konsentrasjoner og forskjellige forbindelser i samsvar med oppfinnelsen iakttas, med en noe annen metall-ion-konsentrasjon foretrukket for forbindelser i samsvar med oppfinnelsen med varierende hydrokarbon-kjedelengder. Mens således vesentlige økninger i tørr vekt ble iakttatt med kimplanter sprøytet med blandinger inneholdende triacontansyre og Ca + 2 (10 mm) eller med tetracosansyre og Ca<+2>(5 mm) ble det ikke iakttatt noen særlig økning når metall-ion-konsentrasj onen ble hevet til 10 mm eller mer under anvendelse av blandingene inneholdende tetracosansyre på kultivar. Ved midten av sesongen ble det iakttatt en stor økning i antallet av pepperfrukter på behandlede planter sammenlignet med antallet av pepperfrukter på kontrollplanter og det endelig utbytte av pepperfrukter ble funnet å være 82% i forhold til kontrollene (se tabeller 30 og 36).

EKSEMPEL XX: SALAT

Salat (cv. "Buttercrunch") ble behandlet med to

blandinger i samsvar med oppfinnelsen og fikk modne før høstingen. Tabell 32 viser økningene i salgbart utbytte som ble funnet under anvendelse av blandinger i samsvar med oppfinnelsen inneholdende bivoks og forskjellige

+2

konsentrasjoner av ca . Salat synes å reagere overfor metall-ion-konsentrasjoner over et bredt område som i tilfellet med tobakk gjengitt i det foregående.

EKSEMPEL XXI; POTETER

Tabell 33 viser at blandinger i samsvar med oppfinnelsen er effektive for å stimulere veksten av poteter. Data inneholdt deri indikerer også at poteter reagerer ved en foretrukket temperatur ved påføringstidspunktet under omtrent 24°C, idet en temperatur på omtrent 21°c foretrekkes. Dette funn er fordelaktig for dyrkeren da poteter dyrkes generelt i koldere klima og en forholdsvis høyere temperatur ved det tidspunkt blandinger i samsvar med oppfinnelsen kan tilføres forekommer mindre sannsynlig ved påføringstidspunktet for blandingene. Det er viktig å bemerke at rotfruktavlinger som viser en økning i den : tørre vekt av bladverket oppnådd derfra også viser lignende økninger i størrelse og vekten av selve avlingen etter behandling med blandinger i samsvar med oppfinnelsen. Av denne grunn ble den tørre vekt av bladverket fra potet-kimplanter anvendt som en indikasjon på veksten for å forutsi optimale blandinger i samsvar med oppfinnelsen som er nyttige på marken for å frembringe økninger i avlingsutbyttet.

EKSEMPEL XXII: REDDIKER

Tabell 34 viser økninger i salgbart utbytte av reddiker funnet som et resultat av påføring av blandinger i samsvar med oppfinnelsen. Det fremgår fra undersøkelser av dataene at reddiker foretrukket reagerer til de forbindelser i samsvar med oppfinnelsen som har forholdsvis molekylvekt. Således ble iakttatte økninger med blandingen inneholdende bivoks (en blanding inneholdende forbindelser med formel R-COOR' hvori R og R' er alkyl-grupper med lengde mellom 24 og 36 karbonatomer) og metall-ioner funnet å være 35% over kontrollene, mens påføring av tetracosansyre (C^) alene viste en økning i utbyttet på 47% over kontrollene. Høye metall-ion-konsentrasj oner , dvs. 15 mm eller mer, finnes ikke å frembringe noen vesentlige økninger i avlingsutbyttet utover kontrollene under betingelsene angitt heri.

EKSEMPEL XXIII: GRESS

Gress av økonomisk betydning, som alfalfa, blågress, o.l. reagerer overfor blandinger i samsvar med oppfinnelsen påvist ved økninger i den tørre vekt av det høstede gress sammenlignet med kontroller (tabeller 35, 37 og 38). Noen gresstyper fremviser en vekststimulerende reaksjon i et snevert område av veksttrinn, som Kentucky-blågress (tabell 35), mens alfalfa reagerer generelt over et noe bredere område av utviklingstrinn (f.eks. 8 til 20 cm høyde, tabeller 37 og 38). Gress høstet for bruk som dyrefor og lignende reagerer generelt overfor påføring av blandinger i samsvar med oppfinnelsen før den første skjæring og økninger iakttas med en annen høsting uten ytterligere påføring av blandingene.

EKSEMPEL XXIV: GRØNNSAKER OG ANDRE AVLINGER

Andre avlinger som ble testet har også vist vesentlige økninger i salgbare utbytter i sammenligning med kontrollene som et resultat av påføring av blandinger i samsvar med oppfinnelsen. Denne og slangeagurker viste høye økninger i avlingsutbyttet og iakttagelser av andre avlinger som ble testet indikerer at lignende resultater er mulig for alle avlinger testet med blandinger i samsvar med oppfinnelsen (tabell 39). Løk har vist en økning i størrelsen på opp til omtrent 42% etter behandling med blandingene, og gulrøtter har vist økninger på omtrent 36%. Mens alle data inneholdt heri ble utviklet ved bruk av de foreliggende blandinger i den østre del av USA, idikerer data utviklet under varierende betingelser i andre deler av USA at lignende resultater er mulig under et bredt område av miljøfaktorer.

Fra den foregående beskrivelse og eksempler på oppfinnelsen, blir det klart for den fagkyndige på området at blandingene i samsvar med oppfinnelsen har et bredt område av potensial og anvendbarhet for vekst-promotion av planteliv og økninger i avlingsutbytter. Flerbasiske syrer er like effektive som enbasiske syrer i blandingene (tabell 3) og estere, spesielt voksaktige estere som dem som inneholdes i en lang rekke naturlig forekommende voksarter og oljer o.l. er meget nyttige i blandingene i samsvar med oppfinnelsen og viser noen grad av overlegenhet i et antall av tilfeller etter inkludering i de heri beskrevne blandinger.

Som et resultat av den bemerkelsesverdige effektivitet av blandingene i samsvar med oppfinnelsen er andre virkninger på planteliv mulig ved bruken av disse, som forbedret motstand mot sykdom og kulde for planteliv, og virkninger av denne type er blitt iakttatt. F.eks. ble søtmais funnet å være utsatt for sykdom og frembragte intet salgbart utbytte på kontrollstykker, men ble funnet å frembringe normale utbytter ved forhånds-behandling med blandinger i samsvar med oppfinnelsen, og andre virkninger i likhet med disse iakttas også ved tilførsel av blandinger i samsvar med oppfinnelsen.

Selv om man ikke ønsker å bindes til noen nøyaktig mekanisme hvormed oppfinnelsen oppnår de bemerkelsesverdige resultater, er det mulig at de langkjedede forbindelser i samsvar med oppfinnelsen kan virke som "belegningsmidler" i små mengder og som deretter kan hjelpe plantelivet for anvendelse ved absorbsjon åv metall-ionene i samsvar med oppfinnelsen som mikro-næringsstoffer, foliar-gjødningsmidler o.l. Mens andre mekanismer er mulig er de nøyaktige mekanismer ikke klarlagt.

Viktigheten av bruk av blandinger i samsvar med oppfinnelsen betyr et høyt potensial i økning av verdens mattilførsel, såvel som økonomisk økning av ressurser av-ledet fra planteliv nyttige som energikilder, bygge-materialer o.l. Mange andre anvendelser som ennå ikke er realisert, kan skje ut fra bruk av planteliv hvis tilførselen av plantelivressurser kunne bli økonomisk rikelig, idet disse anvendelser blir mulig ved bruk av blandingene omhandlet heri. Tilførsel av blandingene gjøres greit ved hjelp av de metoder som er beskrevet heri og kan gjøres ved hvilke som helst andre metoder som utøves på området, som tilsetning av komponentene i blandingene til irrigasjonssystemer, tilførsel av komponentene til planteliv som sideblandinger som skal ytterligere fortynnes med vann og absorberes av rotsystemet i plantelivet, o.l.

Med oppfinnelsen beskrevet på denne måte er det klart at denne kan varieres på mange måter og slike variasjoner er ikke å anse som å gå utenom ideen og rammen for oppfinnelsen og alle slike modifikasjoner som vil være klar for den fagkyndige på området er ment å være inkludert innenfor rammen av de etterfølgende patentkrav.

Claims

1. Plantevekst-stimulerende blanding, karakterisert ved at den omfatter:en forbindelse med formel

eller et salt derav hvori R er en mettet langkjedet alkyl-gruppe med 15 til 47 karbonatomer, en umettet langkjedet alkyl-gruppe med 15 til 47 karbonatomer, en mettet langkjedet alkyl-gruppe med 15 til 47 karbonatomer som er substituert med 1 til 4 karboksyl-grupper eller en umettet langkjedet alkyl-gruppe med 15 til 47 karbonatomer som er substituert med 1 til 4 karboksyl-grupper, R' er hydrogen, en mettet alkyl-gruppe med 1 til 36 karbonatomer, en umettet alkyl-gruppe med 1 til 36 karbonatomer, en mettet alkyl-gruppe med 1 til 36 karbonatomer substituert med 1 til 4 karboksyl-grupper eller en umettet alkyl-gruppe med 1 til 36 karbonatomer substituert med 1 til 4 karboksyl-grupper, og et metallsalt hvori metall-ionet i saltet har en valens på +2 til +3 i en vandig oppløsning, idet metallsaltet er tilstede i blandingen i en mengde effektiv til å assistere forbindelsen i å stimulere plantevekst.

2. Blanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at den utgjøres av en tørrblanding omfattende den nevnte forbindelse og det nevnte metallsalt.

3. Blanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at blandingen er i form av en væske.

4. Blanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er i form av en vandig oppløsning eller dispersjon eller hvori de nevnte metallsalter danner metall-ioner i oppløsningen.

5. Blanding som angitt i krav 2, karakterisert ved at forbindelsen er belagt på partikler av saltet.

6. Blanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at forbindelsen er en forbindelse som finnes i en naturlig forekommende voksart eller olje.

7. Blanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at den inkluderer en naturlig forekommende voksart eller olje inneholdende den nevnte forbindelse.

8. Blanding som angitt i krav 7, karakterisert ved at den naturlig forekommende voks eller olje er valgt fra gruppen bestående av bivoks, espartovoks, peanøttolje, jojobaolje, olivenolje, soyaolje og ris-bønneolje.

9. Blanding som angitt i krav 7, karakterisert ved at blandingen inneholder bivoks.

10. Blanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at forbindelsen er en forbindelse med formel

11. Blanding som angitt i krav 10, karakterisert ved at R' er hydrogen.

12. Blanding som angitt i krav 10, karakterisert ved at R' er en mettet langkjedet alkyl-gruppe med mellom 1 og 36 karbonatomer.

13. Blanding som angitt i krav 4, karakterisert ved at metall-ionene er i 4- c gruppen w 4-« * ~ <+2> T <+3> „ <+2> „ <+2> valgt fra gruppen bestående av Ca , La , Mg , Mn , Sr , Pb , Ba , Cd , Zn , Cu og Co

14. Blanding som angitt i krav 4, karakterisert ved at metall-ionet er Ca <+2> .

15. Blanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at metallsaltet er et kalsiumsalt.

16. Blanding som angitt i krav 7, karakterisert ved at metallsaltet er et kalsiumsalt.

17. Blanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at vektforholdet mellom forbindelsen og metallsaltet er i området fra 1:5 til 1:500.000.000.

18. Blanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at forbindelsen med formel (I) er tilstede i en mengde på 50 pg til 5 g pr. kg blanding.

19. Fremgangsmåte for å stimulere plantevekst, karakterisert ved at man tilsetter en effektiv plantevekst-stimulerende mengde av blandingen angitt i krav 1 til området hvor plantene vokser.

20. Fremgangsmåte for å stimulere plantevekst, karakterisert ved å tilføre en effektiv plantevekst-stimulerende mengde av blandingen som angitt i krav 3 til et område hvor plantene vokser.

21. Fremgangsmåte for å stimulere plantevekst, karakterisert ved å tilføre en effektiv plantevekst-stimulerende mengde av blandingen som angitt i krav 4 til det område hvor plantene vokser.

22. Fremgangsmåte for å stimulere plantevekst, karakterisert ved å tilføre en effektiv plantevekst-stimulerende mengde av blandingen som angitt i krav 6 til område hvor plantene vokser.

23. Fremgangsmåte for stimulering av plantevekst, karakterisert ved å tilføre en effektiv plantevekst-stimulerende mengde av blandingen som angitt i krav 8 til det område hvor plantene vokser.

24. Fremgangsmåte for å stimulere plantevekst, karakterisert ved å tilføre en effektiv plantevekst-stimulerende mengde av blandingen som angitt i krav 9 til det område hvor plantene vokser.

25. Fremgangsmåte for å stimulere plantevekst, karakterisert ved å tilføre en effektiv plantevekst-stimulerende mengde av blandingen som angitt i krav 10 til det område hvor plantene vokser.

26. Fremgangsmåte for å stimulere plantevekst, karakterisert ved å påføre effektiv platevekst-stimulerende mengde av blandingen som angitt i krav 14 til det område hvor plantene vokser.

27. Fremgangsmåte som angitt i krav 21, karakterisert ved at blandingen påføres bladene av voksende planter.

28. Fremgangsmåte som angitt i krav 21, karakterisert ved at blandingen påføres når plantelivet har mellom 2 og 7 tydelige blad.

29. Fremgangsmåte som angitt i krav 19, karakterisert ved at plantelivet er valgt fra gruppen bestående av dyreformais, soyabønner, erter, tomater, hvete, søtmais, tobakk,' bomull, pepper, salat, poteter, reddiker, gulrøtter, alfalfa, bygg, bønner, sorghum og slangeagurker.

30. Fremgangsmåte for å stimulere plantevekst, karakterisert ved å tilføre en effektiv mengde av blandingen som angitt i krav 1 til planteliv valgt fra gruppen bestående av dyreformais, soyabønner, erter, tomater, hvete, søtmais, tobakk, pepper, bomull., salat, poteter, reddiker, gulrøtter, alfalfa, bygg, bønner, sorghum,slangeagurker, blågress, løk og vignabønner.

31. Plantevekst-stimulerende blanding, karakterisert ved at den omfatter 0,1 ug til 10 g pr. kg av blandingen av en forbindelse med formel:

eller et salt derav hvori R er en mettet langkjedet alkyl-gruppe med 15 til 47 karbonatomer, en umettet langkjedet alkyl-gruppe med 15 til 47 karbonatomer, en mettet langkjedet alkyl-gruppe med 15 til .47 karbonatomer som er substituert med 1 til 4 karboksyl-grupper eller en umettet langkjedet alkyl-gruppe med 15 til 47 karbonatomer som er substituert med 1 til 4 karboksyl-grupper, R' er hydrogen, en mettet alkyl-gruppe med 1 til 36 karbonatomer, en umettet alkyl-gruppe med 1 til 36 karbonatomer, en mettet alkyl-gruppe med 1 til 36 karbonatomer substituert med 1 til 4 karboksyl-grupper eller en umettet alkyl-gruppe med 1 til 36 karbonatomer substituert med 1 til 4 karboksyl-grupper, og

50 g til 1.000 g pr. kg av blandingen av et metallsalt hvori metall-ionet i saltet har en valens på +2 eller +3 i en vandig oppløsning.

32. Blanding som angitt i krav 31, karakterisert ved at forbindelsen med formel (I) er tilstede i en mengde på 50 ug til 5 g pr. kg av blandingen og metallsaltet er tilstede i en mengde på 250 g til 1.000 pr. kg av blandingen.

33. Blanding som angitt i krav 31, karakterisert ved at forbindelsen med formel (I) er en forbindelse som finnes i naturlig forekommende voksarter eller olje.

34. Blanding som angitt i krav 32, karakterisert ved at blandingen inkluderer en naturlig forekommende voksart eller olje valgt fra gruppen bestående av bivoks, espartovoks, peanøttolje, jojobaolje, olivenolje, soyaolje og risskallolje.

35. Blanding som angitt i krav 32, karakterisert ved at blandingen inneholder bivoks.

36. Blanding- som angitt i krav 31, karakterisert ved at forbindelsen er en forbindelse med formel:

eller et salt derav hvori R er en mettet langkjedet alkyl-gruppe med 15 til 47 karbonatomer o <s> g R' er hydrogen eller en mettet alkyl-gruppe med mellom 1 og 36 karbonatomer.

37. Blanding som angitt i krav 31, karakterisert ved at metallsaltet er et kalsiumsalt.

38. Blanding som angitt i krav 34, karakterisert ved at metallsaltet er et kalsiumsalt.

39. Blanding som angitt i krav 35, karakterisert ved at metallsaltet er kalsium-klorid.

40. Blanding som angitt i krav 31, karakterisert ved at metall-ionene er valgt fra gruppen bestående av Ca , La , Mg + 2 , Sr <+2> , TM+2 +2 „,+2 +2 +2 + 2 Pb , Ba , Cd , Zn , Cu og Co

41. Fremgangsmåte for å stimulere plantevekst, karakterisert ved å tilføre en vandig oppløsning inneholdende en effektiv plantevekst-stimulerende mengde av blandingen som angitt i■krav 31 til bladene av voksende planter.