NO833291L - Nedsenkbar beholder for broennhodeutstyr samt fremgangsmaate for anbringelse av beholderen - Google Patents

Abstract

Nedsenkbar undervanns beholder (210) for brønnhodeutstyr samt fremgangsmåte for anbringelse av beholderen delvis nedgravd i sjøbunnen, idet beholderen er dimensjonert for å inneholde utstyr som skal befinne seg permanent under vann, og har lukket topp (216) og åpen bunn. Beholderen senkes til sjøbunnen, og det hydrostatiske trykk utnyttes i kombinasjon med spyling og sug for å fjerne material fra sjøbunnen. Beholderen kan om-fatte et konisk sugehode (218) nær den nedre ende av veggen samt roterende skjærehoder for å skjære opp hardt bunnmaterial.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår undersjøiske beholdere eller siloer innrettet til å inneholde brønnhodeutstyr og å beskytte slik utstyr mot skader på grunn av is, ankere, fiskeutstyr eller hvilke som helst andre gjenstander som kommer i kontakt med sjøbunnen.

Beskyttelse av undersjøiske brønnhoder er en teknologi som er ganske ny. Bruken av beholdere med stor diameter har vært forsøkt tidligere i arktiske områder, men dette har hovedsakelig ikke vært vellykket, hovedsakelig på grunn av installasjonsproblemer. Praksisen med å grave hull benyttes ofte, men den er kostbar og beskytter ikke utstyret mot skurende gjenstander. Fastpelede rammer har vært benyttet for beskyttelse mot fiskeutstyr og ankere, men de er store, vanskelige å montere og kostbare. Nylig har indu-strien utviklet systemer med monterings-ventiltre, som et forsøk på å minske størrelsen av utstyret, slik at det kan anbringes inne i et føringsrør.'Til tross for at dette for-søk oppfyller mange primære krav, innebærer det også store problemer med hensyn til pålitelighet og vedlikehold.

Vanligvis har derfor undersjøiske brønner brønnhode på sjø-bunnen, og hode er tilkoblet enten en sikkerhetsventil mot utblåsning under trekkefasen eller en ventilenhet og samle-ledningskobling under produksjonsfasen. Brønnhodet og det tilhørende utstyr rager noe over sjøbunnen, og er således utsatt for skader.

Alt utstyr på sjøbunnen er i fare, på grunn av flere faremomenter. Innen offshore-hydrokarbonutvinning har hittil de viktigste faremomenter når det gjelder utstyret vært trålere for kommersielt fiske og ankere som brukes av forskyningsbåter, rørledningsfartøyer, boreskip og så videre. For produksjon i områder med kaldt vann må det tas i betrakning en ny fare på grunn av is som skraper langs sjøbunnen. F.eks. i Beaufort-havet skjer isskraping i området utenfor landfast is, der det dannes isrygger som ofte skraper langs sjøbunnen. Utenforøstkysten av Canada kan det inntreffe meget dype utgravinger når et isfjell går på grunn. Det er derfor et behov for en brønn som er slik ut-ført at det opprettholdes kontroll også i det ekstreme til-efelle at is skjærer av toppen av brønnen.

En vanlig løsning består i å anbringe anordninger for styring av trykket (slik som hovedventiler, sikkerhetsventil i borehullet og så videre) og brønnhodene med sine tet-ningssystemer under skrapesonen, sammen med passende innretninger for å hindre avskjæring, for å sikre integri-teten. Det er mange alternative måter for oppnåelse av en slik løsning. En metode er å grave ut et stort hull med tilstrekkelig dybde til å anbringe alle styreinnretninger for brønnen under skrapelinjen. Et slikt hull er en god teknisk løsning, men er ikke økonomisk attraktiv. Den annen ende av spekteret av løsninger er å konstruere kompakte ventiltrær som kan monteres inne i brønnboringen i nødvendig dybde, og med utstyr som kan ofres over innret-ningene for styring av brønnen. Det monterte tre er utviklet for å minske høyden av utstyret over slamlinjen, men det er ukjent hvorvidt utstyret mellom overflaten og inn-retningene for styring av brønnen kan ofres.>

Mellom disse to ytterligheter finnes det flere andre løs-ninger. De består hovedsakelig av at det monteres en beholder som er stor nok til å muliggjøre at et konvensjonelt ventiltre kan monteres inne i beholderen. Hvorvidt dette forsøk skal lykkes avhenger av hvor enkelt det er å montere beholderne.

Ventiltreet for montering ble utviklet på grunn av et behov for å beskytte undersjøiske brønnhoder mot spisse ankere og støt fra tråler. En beskyttelsesmetode som har vært forsøk er å montere beskyttende deksler som bortleder eller stan-ser fiskeutstyr og ankere. Disse konstruksjone er store og dyre å montere på grunn av høyden av ventiltrærne over slamlinjen. Det ble derfor utviklet kompakte ventiltrær for å minske profilen til brønnhodet. Dette fører til ut-viklingen av ventiltrær som gjør det mulig å anbringe hele ventiltreet inne i brønnboringen, slik at bare samleled-ningsforbindelsen rager over slamlinjen.

Et firma har utviklet et ventiltre som passer inn i en for-ing på omtrent 90 cm. Det omfatter kuleventiler og innvendige innretninger for å holde ventilenheten innen en diameter på omtrent 90 cm. Et annet firma tilbyr et ventiltre som omfatter lukeventiler og innvendige innretninger, men som krever et foringsrør på omtrent 120 cm.

Hovedfordelen med ventiltreet er at det ikke påvirker den grunnleggende boreprosedyre. Innføringen av foringsrøret i hullet krever et røroppheng i nødvendig høyde for å motta brønnhode. Det kreves også spesielle innføringsverktøy og en midlertidig brønnhodeforlengelse. Med unntak av disse verktøy og dette utstyr kan standard borepraksis benyttes.

Den vesentligste ulempe med ventiltreet er at den opera-tive fleksibilitet blir noe redusert. Det er ikke mulig å reparere eller inspisere hovedventilhuset og aktivatorene. Utstyret må heves for reparasjoner på alle nivåer. Direkte adkomst til brønnen fra overflaten er ikke mulig unntatt ved først å fjerne samleledningsforlengelsene. Det må benyttes TFL-systemer som en primær metode for å gi adkomst til brønnboringen. Vingeventiler har ikke inngått i van-lige konstruksjoner av ventiltrær. Vanlig praksis vil derfor være å stanse strømningen med en overflateventil for å unngå for høy slitasje på hovedventilen. Anbringelse av kompakte ventilenheter i begrensede rom kan komplisere in-stallasjonen, gjenvinningen og operasjoner for lukning av brønnen. Sikkerhetsventiler mot utblåsning er fremdeles blottlagt under borefasen, og fordi produksjonsøret rager gjennom toppen av foringsrøret, rager brønnhodeenheten fremdeles en betydelig høyde over slamlinjen, sannsynlig-

vis 180 eller 210 cm.

For å unngå noen av disse problemer har det vært foreslått å lage en beholder som er stor nok til å inneholde sikkerhetsventilen mot utblåsning. US-PS 3.344.612 og 3.796.273 beskriver fremgangsmåter for å montere en beholder av denne type. I henhold til US-PS 3.344.612 benyttes spyleteknikk for beholdere som monteres på løs sjøbunn, og i henhold til US-PS 3.796.273 benyttes rotasjonsboring for hard sjøbunn. Ved det sistnevnte arrangement har bunnen av beholderen skjæretenner på utsiden, og hele beholderen roteres for å bore sitt eget hull. Til tross for at disse teknikker synes mulige å benytte, krever de en borerigg som er meget kostbar og må baseres på sementering for sikring, fordi det omgivende grunnmaterial forstyrres i høy grad. Når det gjelder den roterende beholder er brukbarheten når det gjelder rotasjonen av et slikt stort element når det nærmer seg full nedtregning tvilsom, fordi det er et stort under-sideareal med stor radius.

US-PS 3.380.256 foreslår å anbringe en komplett borerigg i en beholder og å senke denne ved hjelp av hydrostatisk trykk. I henhold til patentet drives skjørtet på beholderen ned i sjøbunnen inntil bunnen av beholderen kommer i kontakt med sjøbunnen, med det resultat at en del av beholderen med brønnhodeutstyret fremdeles rager over sjø-bunnen.. Teknikken med å benytte hydrostatisk trykk beskrevet i nevnte patent har med hell blitt benyttet for nedsenking av sugeankere, Hovedbegrensningen er nedtreng-ningsdybden som kan oppnås før motstanden fra materialet i sjøbunnen gir en kraft som utligner kraften på grunn av det hydrostatiske trykk.

Den foreliggende oppfinnelse løser mange av de ovenfor nevnte problemer som gjelder kjente beholdere og fremgangsmåten ved monteringen av disse, ved at det benyttes et konvensjonelt ventiltre og konvensjonelt brønnhodeutstyr, og ved at det er kommet frem til en effektiv og lite kostbar fremgangsmåte for montering under slamlinjen. Kassen i henhold til den foreliggende oppfinnelse er dimensjonert til å passe til utstyret som skal anbringes under vannet, og monteres ved å minske trykket inne i kassen. Dette skaper en hydrostatisk trykkforskjell mellom innsiden og utsiden av kassen, hvilket medfører en nedover rettet kraft som overvinner motstanden i sjøbunnen og driver beholderen ned. Vekten av beholderen danner en første tetning. Materialet i sjøbunnen inne i kassen fjernes enten mens kassen drives ned eller etter at den er kommet til korrekt dybde. Deretter monteres en bunn på kassen. Monteringen av bunnen etter at kassen er på ønsket dybde, slik at kassen kan monteres på lignende måte som et sugeanker, betyr at monteringen kan gjøres av en vanlig arbeidsbåt i stedet for en kostbar borerigg, og dette oppholder ikke boreriggen dersom det oppstår problemer. Videre er kassen fast montert i sjøbunnen og krever ikke noen faststøping.

En sikkerhetsventil mot utblåsning kan anbringes inne i kassen dersom det velges stor nok diameter. For en kasse som er dimensjonert bare for et produksjons-ventiltre, må brønnhode være forlenget til slamlinjen. Forlengelsen vil bære vekten av sikkerhetsventilen mot utblåsning, men side-belastninger vil fjernes ved slamlinjen og overføres til toppen av beholderen.

Data vedrørende sjøbunnen må innhentes for å bestemme den optimale fremgangsmåte for montering og dimensjonene til beholderen i noen tilfeller, idet sjøbunnen kan gi for høy motstand cq hindre full nedtregning bare ved bruk av hydrostatiske trykk. Dersom dette skjer, benyttes en roterbar skjæreinnretning på den nedre, rundtgående vegg av den sylindriske beholder. Fordi beholderen opprinnelig ikke har noen bunnlukning, må skjæreinnretningen bare fjerne en liten mengde av bunnmaterialet, bare tilstrekkelig til at beholderens vegg kan føres ned. Beholderen roteres ikke, bare skjæreinnretningen, slik at det nødvendige dreiemoment er betydelig redusert i forhold til den konvensjonelle fremgangsmåte som er nevnt ovenfor, og det hydrostatiske trykk benyttes for å overvinne den vertikale motstand fra bunnmaterialet.

En vanlig fremgangsmåte for boring av en gruppe undersjø-iske brønner er å benytte en undersjøisk mal, som er en anordning som anbringes på sjøbunnen og har hull eller slisser for å gi plass for brønnhoder. Malen blir vanligvis senket til sjøbunnen og innrettet. US-PS 3.796.273 beskriver å benytte en mal for flere brønner ved å anbringe beholderne i en mal.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse sammenføyes flere beholdere uten at det trengs noen mal, og hele enheten monteres som en sammenhengende enhet ved bruk av hydrostatisk trykk på hvert kammer. Dersom det trengs en anordning for skjæring i sjøbunnen, kan en skjæreanordning som beskrevet ovenfor for den ene beholder anvendes direkte for flere enheter.

Fortrinnsvis fjernes bunnmaterialet inne i beholderen når beholderen monteres, fordi dette eliminerer friksjonen fra materialet på innsiden av beholderveggen og muliggjør dypere nedtregning av beholderen. En fremgangsmåte er å anordnet en sprøyteanordning som rager innover fra det øvre deksel til den nedre ende av beholderen og er rettet direkte nedover i denne. Derved fluidiseres bunnmaterialet av den innstrømmende vannstråle, og fjernes sammen med vann gjennom sugepumper, idet innløpet til disse befinner seg koaksialt i et løsbart deksel på beholderen. Ved en annen utførelse kan flere dyser være anordnet nær den nedre omkretskant til beholderen, slik at de ikke bare bidrar til nedtregningen av beholderveggen og påvirker løsgjøringen av bunnmaterialet på innsiden, men de er også rettet på skrå innover for å hindre at fluidstrålen og løsgjort material trenger ut på utsiden av beholderveggen. Dette sikrer at utsiden av beholderen holdes på plass av det omgivende bunnmaterial.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse benyttes en samleledning-tilkoblingsluke på den øvre sidevegg av beholderen, slik at samleledningene kan tilkobles under slamlinjen, der de ikke er til noe hinder. En slik luke kan utstyres med en sprøyteanordning for å vaske bort bunnmaterial fra utsiden av luken og bunten av samleledninger når den trekkes inn.

Andre forbedringer som den foreliggende oppfinnelse medfør-er en permanent bunn som har et roterbart skjærehode montert på innsiden av beholderveggen nær den nedre ende av denne. Beholderen består av en langstrakt sylinder med stor diameter, og med en manifoldring for sprøyting av fluid samt et konisk suge- og skjærehode montert nær den nedre ende av sylinderen. Suge- og skjærehodet er under-støttet på radialt ragende holdere langs den indre vegg av sylinderen, slik at sugehodet skal kunne rotere i forhold til sylinderveggen. En tetning hindrer for stor lekkasje av material og trykkfall fra den parti av beholderen der sugehodet befinner seg og til det øvrige parti av sylinderen .

Skjærehoder av stål med radial avstand er festet på undersiden av det koniske skjærehode i et spiralmønster, for å gi en skjære- og transportvirkning på materialet i sjø-bunnen og å lede dette til midten av beholderen. En til-bakeføring-rørhylse og et lederør er anordnet ved midten av sugehodet, som et rør for å hindre tilbakeføring er tilkoblet. Dette rør hindrer at material fra undersiden av hodeth tilbakeføres til beholderen, og virker som et dreierør for å overføre energi fra en motoranordning som befinner seg på et anbringelsesverktøy for beholderen.

Den permanente bunn i beholderen hindrer at fluidisert bunnmaterial fyller beholderen fra undersiden på grunn av høyden til bunnmaterialet på utsiden. Når beholderen er på plass kan monteringsutstyret fjernes og benyttes på nytt. Dette utstyr omfatter suge- og sprøytepumper, et sugehode og rør, og motor og drivanordning for å dreie bunnen og det øvre deksel. Tetningen og rullene som muliggjør at bunnen kan rotere er billige gjenstander som ikke gjenvinnes.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse benyttes fjernbart, øvre lukke som gjør det mulig å benytte flere deksler, avhengig av forholdene ved monteringen og bruken. Dekselet med sugepumpene og det tilhørende utstyr kan fjernes etter at beholderen er montert og brukes ved andre installasjoner. Etter at produksjonsutstyret er montert på beholderen kan det anbringes i det minste to alternative deksler. Dersom utstyret skal brukes vått, det vil si at det skal være adkomst for dykkere, benyttes et lett be-skyttelsesdeksel. På den annen side, dersom det kreves en tørr installasjon med én atmosfære, monteres et deksel som kan motstå det hydrostatiske trykk og som har en flate til-passet et fartøy og en luke, for sammenkobling med dykker-klokker eller ubåter for å overføre personer til det indre av beholderen.

I henhold til et aspekt ved oppfinnelsen angår denne en fremgangsmåte for å fastgjøre beholderen i sjøbunnen, idet beholderen har et løsbart øvre deksel og åpen bunn, og fremgangsmåten omfatter at det anordnes midler for sprøyt-ing og suging inne i beholderen, at beholderen senkes til sjøbunnen slik at undersiden av den rundtgående vegg til beholderen kommer i kontakt med sjøbunnen, at sprøyteanord-ningen rettes mot den nedre ende av beholderen og aktiveres for å fluidisere bunnmaterialte inne i beholderen og å fjerne dette material, og å sprøyte fluid via en sugeanordning, slik at beholderen senkes ned i sjøbunnen av det hydrostatiske trykk, slik at toppen av beholderen kommmer under skrapelinjen, og at dekselet, sprøyteanordningen og sugeanordningen fjernes.

I henhold til et annet aspekt angår oppfinnelsen en beholder for montering i en sjøbunn, omfattende et langstrakt, sylindrisk hus som har åpen bunn og et fjernbart øvre deksel, idet det er anordnet midler i det øvre deksel for innføring av anordningene for sprøyting og suging for å fjerne bunnmaterial fra innsiden av beholderen, for å senke denne ved hjelp av hydrostatisk trykk, og det er anordnet midler på innerveggen av beholderen for låsing og tetting av en permanent bunn i denne.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere ved hjelp av eksempler vist på de vedføyde tegninger. Fig. 1 og 2 viser, sett fra siden, en utførelse av monteringen av en beholder i en sjøbunn.

Fig. 3 til 17 viser andre utførelser av oppfinnelsen.

Fig. 18 viser en utførelse av oppfinnelsen der et bunnlukke monteres med et lederør. Fig. 19 til 23 viser en utførelse av oppfinnelsen der beholderen monteres med bunnlukke på plass. Fig. 24 og 25 viser en variant av utførelsen av monteringen .

Fig. 26 viser en annen utførelse av oppfinnelsen.

Fig. 27 viser en ytterligere utførelse.

Fig. 28 viser i perspektiv en fullført undersjøisk brønn. Fig. 29 viser et snitt gjennom beholderveggen, og viser en detalj for låsing og tetning av bunnlukket. Fig. 30 viser et snitt gjennom beholderveggen, og viser et arrangement for montering av en skjæreanordning på bunnen av beholderen. Fig. 31 viser i perspektiv en gruppe sammenhengende beholdere . Fig. 32 viser gruppen av beholdere i fig. 1 sett ovenfra.

Fig. 33 viser et snitt gjennom arrangementet vist i

fig. 32.

Fig. 34 og 35 viser lengdesnitt gjennom en beholder som føres ned i sjøbunnen til ønsket dybde, og illustrerer den

.innvendige mekanisme for å utføre nedsenkingen.

Fig. 36 og 37 viser dekselet på sugeutstyret som fjernes fra beholderen. Fig. 38 viser monteringen av en boreanordning for det ytre lederør. Fig. 39 viser boreanordningen når den fjernes fra beholderen . Fig. 40 og 41 viser fjernelse av røret som skal hindre til-bakefylling, idet det bores et hull for det indre lederør. Fig. 42 til 45 viser fremgangsmåten ved montering av en beholder i en undersjøisk banke. Fig. 46 viser midler for å gi adkomst til en beholder fra overflaten. Fig. 47 viser i perspektiv et fullstendig, undersjøisk produksjonssystem.

En undersjøisk beholder kan monteres på mange forskjellige måter. Den mest nærliggende fremgangsmåte er å bore, ved bruk av den samme borerigg som for boring av brønnen. Mens dette ville spare utgiftene med å benytte et særskilt far-tøy, ved at de innretninger som allerede er på stedet utnyttes, er dagsleien for en offshore borerigg meget høy. Følgelig er det aktuelt å benytte en fremgangsmåte for monteringen som krever lite bæreutstyr på overflaten og som hurtig kan tas i bruk for å fullføre monteringen av beholderen før boreriggene anbringes.

Hovedfordelen ved bruk av en sugeteknikk slik som beskrevet for montering av beholdere er at bæreutstyret på overflaten er minimalt sammenlignet med andre fremgangsmåter. Monteringen krever en arbeidsbåt med en kran eller en A-formet ramme som kan løfte beholderen og senke denne til sjøbunnen. Denne operasjon kan fullføres før en borerigg ankom-mer til stedet.

Fig. 1 og 2 viser en undersjøisk beholder 10 som har et langstrakt, sylindrisk hus med kontinuerlig buet vegg 12, en åpen bunn 14 og en øvre ende som er lukket av et løsbart deksel 16. Dekselet 16 er festet til kabler 18 eller lignende for å senke beholderen 10 til sjøbunnen 20. Den nedre omkretskant 26 av beholderen kommer i kontakt med sjøbunnen i hullet 21, og bunnmaterialet inne i beholderen fluidiseres av vann som strømmer inn gjennom dyser 22 og 24. Når beholderen er på ønsket dybde, slik som vist i

fig. 2, reverseres dysen 22 og sugeinnløpet 24, slik at materialet fjernes fra det indre av beholderen og drives ut av en vakuumpumpe i et skip, slik at vanntrykket bidrar til å drive beholderen til den stilling i sjøbunnen som er vist i fig. 2.

Som vist i sekvenser i fig. 3 til 17, senkes beholderen 12 til sjøbunnen 20 fra en arbeidsbåt eller en pram ved hjelp av en kabel 18 som er festet til dekselet 16 på beholderen. Beholderen trenger delvis ned i sjøbunnen 20 på grunn av sin egen vekt. Et par kraver 26, 28 befinner seg ved den øvre og nedre ende av beholderveggen 12, og inne i beholderen er et arrangement 30 for å bevirke sprøyting og sug. Dette arrangement omfatter flere sentralt anordnede dyser 32 på sugehodet 31, for å sikre at vannet og bunnmaterialet som kommer inn i sugerøret er i korrekt innbyrdes forhold. Dessuten er flere omkretsdyser 34 koblet til en manifold 36, slik at disse kan aktiveres mere eller mindre individu-elt, for å frembringe et moment for å korrigere skråret-ningen til beholderen om nødvendig. Når dysene 32 og 34 og sugepumpen 38 aktiveres, vil det hydrostatiske trykk sammen med vekten av beholderen bevirke at denne kommer til ønsket dybde, slik som vist i fig. 4. Dekselet 16 og sugeutstyret 30 fjernes deretter, slik som vist i fig. 7.

Etter at beholderen 10 er montert ved bruk av sugeteknikk, er bunnen åpen mot sjøbunnen, slik som vist i fig. 7, enten fullstendig dersom beholderen er montert uten bunn eller delvis dersom bunnen er i ett med beholderen. Noen bunn-materialer kan være så løst komprimert at deres egen vekt bevirker at de strømmer gjennom åpningen i bunnen av beholderen 10. I denne situasjon benyttes en beholder med påmontert bunn, slik som vist i fig. 5 og 6.

Selvom et eller annet mindlertidig, mekanisk lukke kan benyttes, slik som en ventil eller en klaff, for å dekke åpningen, er en enklere og foretrukket løsning å benytte en vertikal forlengelse, slik som vist i fig. 5 og 6, slik at bunnmaterialet bare kommer inn i forlengelsen og således danner en trykkutlignende konus. Boring for lederøret ut-føres deretter gjennom forlengelsen. Når lederøret er anbragt og sperret i bunnen kan forlengelsen fjernes.

Fig. 5 viser en beholder 10 som monteres med et forleng-elsesrør 40 på plass, forbundet med en bunn 42, som er forbundet med innerveggen 12 til beholderen, ved 44, nær dens nedre kant. Når bunnmaterialet fluidiseres under bunnen 42 til beholderen, suges bunnmaterialet opp gjennom anord-ningen 30 til pumpen 38, inne i den vertikale forlengelse 40. Når sugeutstyret fjernes, slik som vist i fig. 6, blir forlengelsen 40 stående igjen. En midlertidig føring vil da kreves for å anbringe borestrengen i forlengelsen.

Når beholderen 10 er montert og spylt er den klar for å motta boreriggen, og som vist i fig. 9, senkes en midlertidig boreføring 46 ned i beholderen 10, idet føringen 46 anbringes på en innover rettet, rundtgående leppe 48 på innsiden av beholderveggen 12, nær dens nedre ende. En borkrone og en opprømmingsanordning 50 senkes deretter gjennom føringen 46, og det kan bores et hull 34 for et lederør med gitt dimensjon. Utboret material føres oppover gjennom et rør 52, hvoretter den midlertidige føring 46 fjernes, slik som vist i fig. 10, og beholderen 10 kan spyles og rengjøres.

Et ytre lederør 54 og en permanent styrebunn 56 føres deretter inn i beholderen 10, og det bores et hull for et stort foringsrør 58, idet det utborede material føres gjennom et separat rør til overflaten. Lederøret fjernes deretter, slik som vist i fig. 12, og foringsrøret 58 semen-teres, slik som vist i fig. 13, for å danne et brønnhode vist i'fig. 14.

En sikkerhetsventil 60 mot utblåsning senkes deretter ned til brønnhodet, og med stigerøret på plass slik som vist i fig. 16 er brønnen deretter fullført, og et ventiltre 62 monteres på brønnhodet, slik som vist i fig. 17, og samleledninger 64 festes til ventiltreet 62, et deksel 66 monteres på toppen av beholderen, og samleledningene 64 føres gjennom en åpning 68 i den øvre sidevegg til beholderen.

Dekselet 66 kan fjernes for våt adkomst til brønnhodet, slik som vist i fig. 28 som viser fullførelse av brønnen, eller en tett inngang, som ikke er vist, kan anordnes på beholderen for tørr adkomst ved hjelp av nedsenkbare far-tøyer.

De ovenfor nevnte figurer viser montering av et bunnlukke 56 sammen med lederøret. Om nødvendig kan bunnlukket 56 monteres av arbeidsbåten. Fig. 18 viser beholderen 10 etter at alt monteringsutstyret for beholderen er fjernet fra bunnlukket, som er på plass. Boresekvensen er den samme.

Fig. 19 til 23 viser fremgangsmåten ved montering når beholderen 10 har sitt bunnlukket 56 på plass. Beholderen senkes til sjøbunnen fra arbeidsbåten eller prammen, og trenger delvis ned i sjøbunnen 20 på grunn av sin egen vekt. Sugepumpene og dysene i sugeenheten 30 aktiveres inntil beholderen kommer til ønsket dybde, som vist i fig.

20. Dekselet og sugeutstyret fjernes deretter (fig. 21), borkronen og opprømmingsanordningen senkes ned i beholderen for å bore hull for det ytre lederør. borkronen og opp-rømmingsanordningen 57 fjernes deretter, og stigerøret 59

føres på plass, som vist i fig. 23.

Det vil fremgå at bunnlukket 56 har en midtre åpning 55 som

er stor nok til at sugehodet 31 kan passere gjennom (fig.

20) for deretter å motta lederøret 58, vist i fig. 23. Ved fremgangsmåten vist i fig. 19 og 20 fjernes det fluidiserte bunnmaterial gjennom midten av beholderen i stedet for at bunnmaterialet anbringes rundt utsiden. Ved de utførelser av oppfinnelsen som er beskrevet ovenfor er et grunt hull dannet før beholderen monteres. Fig. 24 og 25 visre en fremgangsmåte for montering der et roterende sugehode danner et slikt hull etter montering av beholderen.

Beholderen 10 monteres ved bruk av det hydrostatiske trykk

inntil den er på ønsket dybde, som vist i fig. 24. Et roterende bunnelement 79 anordnes med en arm 80 som har et par sugedyser 82, og som monteres på dekselet 16 til behold-

eren, slik som vist i fig. 25. Armen 80 og dysene 82 kan rettes langs et vertikalplan når det er ønskelig å fjerne bunnmaterial, slik som vist, når beholderen 10 er montert,

idet armen 80 holdes i sin mest vertikale stilling slik som vist i fig. 24, og når korrekt dybde under slamlinjen er nådd, dreies armen 80 til stillingen vist i fig. 25, og bunnen 79 roteres om aksen til beholderen.

I noen tilfeller er det grunne hullet ikke nødvendig, fordi skraping skjer så sjelden at beholderen kan rage helt opp til slamlinjen. Dette er vist i fig. 26. Dette arrange-

ment kan også benyttes for dype beholdere når det ikke er mulig å montere en lang beholder. I denne situasjon vil en øvre beholder 84 monteres først, i henhold tilden tidligere beskrevne prosedyre, hvoretter en nedre beholder 86 mon-

teres gjennom den øvre, for å danne den teleskopiske typen beholder 110, slik som vist.

Dersom risikoen for skader på grunn av skraping er meget

liten er det også mulig å anordne sikkerhetsventilen mot utblåsning ved slamlinjen. Dette arrangement er vist i fig. 27. Fig. 29 viser detaljer for å sperre og å tette bunnen 56 i beholderen 10. Kanten til bunne 56 har en skulder 90 som ligger mot en innover rettet leppe 48 på beholderveggen samt en lomme 92 som befinner seg over skulderen og inneholder en ekspanderbar pakning 94 som ligger mot innerveggen av beholderen 10, for å tette mellom denne og bunnen. Bevegelse oppover av bunnen hindres ved hjelp av en sperre-ring 96 som ligger mot undersiden av den innover rettede leppen 48. Fig. 30 viser et arrangement for å anbringe en skjæreanordning på den nedre kant til beholderen 10, til bruk i områder der sjøbunnen kan gi for høy motstand og hindre full nedtregning av beholderen bare ved bruk av hydrostatisk trykk. Skjæreanordningen behøver bare å fjerne en liten mengde av bunnmaterialet, tilstrekkelig til at beholder-vegen kan passere gjennom. Følgelig kan beholderveggen 12 nær sin nedre ende være utstyrt med en leppe 96 som har en støtteanordning 98 eller som innretter og støtter en driv-aksel 100 som er ført ned gjennom dekselet 16 på beholderen fra en utvendig motoranordning 102. Den nedre ende av

akselen 100 er utstyrt med et tannhjul 104 som er i inngrep med tenner 106 på den indre kanten av et ringformet skjære-element 108, som er montert for rotasjon på den nedre kant av beholderveggen 12 ved hjelp av ruller 110. Som vist i fig. 30 er den nedre ende av skjæreanordningen 108 utstyrt med en passende fortanning 112 for å skjære ned i sjøbunnen .

På mange hydrokarbonfelter foretrekkes det grupper av brønner eller bruk av mal. Den foreliggende oppfinnelse kan tilpasses dette, og fig. 31, 32 og 33 viser arrange-menter med grupper og manifoldkoblinger. Alle beholderne er montert som en sammensatt enhet. Det trengs ingen slam-matter, innrettingsinnretninger eller peler, slik det vanligvis benyttes for en boremal. Innrettingen utføres ved bruk av forskjellig sug i de forskjellige beholderne.

Som vist i fig. 31 er flere beholdere 10A til 10E sammen-føyd ved hjelp av staggplater 114 og er tilkoblet en midtre beholder 116. Hver beholder, slik som 10A, er tilkoblet for tilførsel til den midtre beholder 116 gjennom ledninger 120, og en utløps-samleledning 122 fører produktet fra hele enheten. Forbindelser 124 overfører produktet fra ledning-ene 120 inn i den midtre beholder 116 gjennom ventiler 126 og strupeanordninger 128, og deretter inn i produksjons-manifolden 130. Produktet strømmer deretter gjennom en vertikal manifoldledning 132, til utløps-samleledningen 122 .

Som vist i fig. 34 til 41, og særlig fig. 34 og 35, består beholderen 210 av et langstrakt, sylindrisk element med en kontinuerlig buet vegg 212, en åpen bunn 214 og et løsbart, øvre deksel 216. Beholderen 210 har en bunn i form av et konisk sugehode 218, som omfatter forbindelser til en mudderpumpe 220 som befinner seg på toppen av beholderen.

Når beholderen er ført til bruksstedet, fylles den gradvis og senkes til sjøbunnen. Etter at den har kommet i kontakt med bunnen, vil beholderen trenge ned i bunnen på grunn av sin egen vekt, og kan først trenge ned i bunnen, avhengig av forholdene i denne, til en dybde på inntil omtrent 1,2 meter,, hvorved sugehodet eller bunnet 218 kommer i kontakt med sjøbunnen.

Det dannes deretter undertrykk ved bruken av den hevbare mudderpumpen 220 som befinner seg på toppen av beholderen, og pumpen er slik konstruert at den kan gi et lite trykk, samtidig med at den kan fortrenge et stort volum av en blanding av bunnmaterial og vann. Pumpen 220 startes når beholderen har utfort den første nedtregning på omtrent 1,2 meter. Vanndyser som er fordelt jevnt rundt omkretsen av innerveggen 212 er rettet radialt, for å rette bunnmaterial som løsgjøres mot det midtre sugerør. En kombinasjon av sprøyting og suging fjerner bunnmaterialet under bunnen, og beholderen synker videre ned i bunnen på grunn av sin egen vekt og kraften på grunn av undertrykket. Det nedre parti av veggen 212 til beholderen rager vesentlig under bunnen til beholderen, for å danne er skjørt 222, for å minske mulighetene for at det omgivende bunnmaterial skal trenge inn innenfor den nedre beholderveggen når bunnmaterialet under denne fjernes.

Sugehodet 218 som danner bunnen av beholderen har, slik som vist i fig. 34 til 36, konisk form og befinner seg nær den nedre ende av beholderveggen, slik at når det er montert i sjøbunnen ved hjelp av at trykket under sugehodet 218 senkes, er det øvre rom i beholderen over sugehodet 218 tomt for bunnmaterial. Følgelig vil gjenstander eller utstyr i det øvre området av beholderen ikke utsatt for skade på grunn av abrasjon ved at bunnmaterial røres og tran-sporteres ved hjelp av sprøyting og/eller suging. Skjørtet 222 på beholderveggen er laget av et material med passende tykkelse og styrke til å tåle hele det hydrostatiske trykk under sugingen. Veggpartiet 212 over sugehodet 218 kan imidlertid være laget av et tynnere eller mindre sterkt material som bare tåler trykket fra bunnmaterialet.

Sugehodet 218 er på undersiden utstyrt med flere skærean-ordninger 224 av stål, med radial innbyrdes avstand, som er festet til undersiden av sugehodet 218 i et spiralmønster, for å skjære og transportere bunnmaterial mot midten av hodet 218, assistert av virkningen av de innover rettede fluidstråler 226. Sugehodet 218 er montert for rotasjon på flere lager 228 som befinner seg på innsiden av det nedre parti av bheolderveggen 212. Dette parti har en tetning for å hindre for stor lekkasje fra sugesylinderpartiet av

beholderen til det øvrige av sylinderpartiet.

Sugehodet 230 er tilkoblet via et rør 232 som skal hindre at material fra undersiden av hodet fyller beholderen, og som også virker som et dreierør, for å overføre energi fra en hydraulisk motor 234 som er løsbart festet til en krave 236 på den øvre ende av røret. Det vil forstås at aktive-ring av motoren 234 vil rotere røret 232 og sugehodet 218 som dette er festet til. Som det fremgår av fig. 1 og 2, fjerner sugepumpen 220 og dysene 226, sammen med den roterende virkning av hodet 218, bunnmaterial fra undersiden av beholderen og lede dette oppover til pumpen 220 og bort fra beholderen. Som vist i fig. 36 og 37, fjernes dekselet 216 og sugepumpen 22 0 samt det tilhørende utstyr fra det indre av beholderen og røret 232. Styrestaver 240 anbringes på oversiden av sugehodet 218, for deretter å muliggjøre at et standard brønnhodesystem kan føres ned inne i beholderen.

Fig. 38 og 39 viser boring gjennom beholderen i henhold til vanlig praksis, med det unntak at det ikke kreves noen midlertidig styring, fordi beholderen allerede inneholder den permanente styrebunnen 218, og utboret material må ledes ut av beholderen.

Først kobles styrekablene 242 til styrestavene 240 på bunnen 218, og en borestreng 244 (fig. 38) senkes ned til beholderen med et lederør 246 for utboret material rundt borestrengen, stående åpen av røret 232 som skal hindre fylling. Lederøret er på denne måte festet til bunnen 218, og borestrengen fortsetter gjennom røret 232 og begynner boringen, slik som vist i fig. 38. Det utborede material vil, i stedet for å anbringes på sjøbunnen, fortsette opp gjennom røret 232 og lederøret 246, og på oversiden av beholderen vil materialet føres gjennom en sideforlengelse 248, for å dumpes på sjøbunnen. Deretter, som vist i fig. 39, føres lederøret tilbake til boreriggen sammen med borestrengen 244. Et lederør føres ned på vanlig måte, men uten den permanente styrebunn. For sementering er et rør anordnet oppover langs utsiden av beholderen (ikke vist), for å føre sementrester opp til overflaten. Dette er ikke bare nødvendig for visuell observasjon, men muliggjør også at ekstra sement kan pumpes dersom det dannes kanaler.

Som vist i fig. 41, utføres boringen av hullet for forings-røret vanligvis med stigerøret 250 festet på huset 252.

Når foringsrøret og brønnhodet er på plass, føres en sikkerhetsventil 54 mot utblåsning ned på brønnhodet inne i beholderen, slik som vist i fig. 15 til 17. Den store dia-meteren til beholderen gir dykkere adkomst på alle sider rundt sikkerhetsventilen, og deretter utføres boringen etter vanlig praksis. Når huset ikke benyttes, kan et deksel anbringes over toppen, for å hindre at huset fylles av løst material.

En mudderpumpe som benyttes ved den foreliggende oppfinnelse må kunne pumpe sjøvann fra tre kilder: (i) Vann som er oppsamlet under beholderen (f.eks. 1510 liter pr. minutt) (ii) Vann som tilføres gjennom dysene (7560 liter pr. minutt) (iii) Vann som siver gjennom bunnmaterialet rundt sidene

av beholderen.

Sivestrømmen er en funksjon av permeabiliteten i bunnmaterialet og den hydrauliske gradient. Fra ren sand til slam-holdige sandblandinger varierer permeabilitetskoeffisienten fra 0,25 - 0,0025 mm pr. sekund. Et nett konstruert for tilnærmet beregning av sivingen av vann, med en hydraulisk gradient på 1,5 m over 3 m bunnmaterial og en permeabilitet K=0,25 mm pr. sekund for bunnmaterialet gir en siving i størrelsen 95 liter pr. minutt.

Det kreves en mudderpumpe som kan pumpe 9450 liter pr.

minutt av en blanding av bunnmaterial og vann (spesifikk vekt 1,35), for å danne et undertrykk på o 0,35 kp/cm 2. Et eksempel er Mobile Dredge Pump, størrelse 20 x 25 x 70 cm - AA. Motoren gir 150 hk ved 720 omdreininger pr. minutt. Pumpen skal kunne heves til overflaten etter at beholderen er montert.

To Cornell pumper med progressive rom, som gir 4540 liter pr. minutt ved 21 kp/cm 2, drevet av en 325 hk dieselmotor, er forslått for tilførsel til 16 vanndyser.

"Siging" inntreffer når sivekraften på partiklene i bunnmaterialet på grunn av vann som strømmer oppover er lik eller større enn vekten av partiklene minus oppdriften. For vanlig sand ligger den kritiske hydrauliske gradient som sigingen begynner ved i området 0,8 til 1,2. Beregninger viser at for et undertrykk på 0, 35 kp/cm 2 vil siging ikke inntreffe unntatt i lokale områder nær enden av skjørtet på beholderen.

Rørsvikt antas å kunne inntreffe dersom siging inntreffer under beholderens bunn. Med en tilstrekkelig stor hydraulisk gradient vaskes fine korn ut av bunnmaterialet. Det dannes små kanaler som øker den hydrauliske gradient gjennom det gjenværende, intakte bunnmaterial. De resulterende sivekrefter kan løsgjøre større korn. Svikten skjer derfor progressivt, idet den starter ved utløpet av vannstrømmen og arbeider seg tilbake mot utgangspunktet. Fullstendig rørsvikt under montering av beholderen vil medføre at mudderpumpen sirkulerer vann på en utilstrekkelig måte uten at det kan utvikles undertrykk (eller overtrykk).

Både siging og rørsvikt må unngås under montering av beholderen. Beholderveggen er utstyrt med et 1,2 meter langt skjørt for å øke den lengde i bunnmaterialet som vannet må sive. Undertrykket begrenses også til mindre enn 0,35 kp/cm 2 for å minske muligheten for svikt.

Når bunnmaterialet inneholder leire vil virkningen av dysene alene ikke være tilstrekkelig til å fjerne leiren. Når beholderen kommer ned til leirelagrene bryter skjæreanordningene på den roterende bunnen opp bunnmaterialet og retter dette mot det midtre sugerøret. Dysene bidrar til dette. Fordi leiren har meget liten permeabilitet kan det benyttes høyere sugetrykk uten fare for rørsvikt. Dette høyere trykk er nødvendig for å overvinne abhesjonen av leiren mot beholderveggene.

For å montere en beholder med 5,5 meter diameter i leire, skjer dette på følgende måte:

Den første nedtregning.

På grunn av sin egen vekt antas en beholder med diameter på 5,5 meter å trenge ned i middels hard leire til en dybde på 0,4 meter. Denne første nedtregning danner en tetning som gjør det mulig å oppnå undertrykk. En mudderpumpe som danner et undertrykk på 0,7 kp/cm 2 frembringer en kraft på omtrent 164000 kp, som driver beholderen ned i bunnmaterialet etter at skjørtet har kommet til en dybde på omtrent 1,8 meter, og beholderbunnen vil komme i kontakt med sjø-bunnen. Bunnmaterial må fjernes fra undersiden av beholderen før monteringen kan fortsette.

Skjæring av bunnmaterialet.

Montering av beholderen i hard leire krever bruken av skjæreanordningene. Foreløpige beregninger viser at den kraft som kreves til å skjære og fortrenge et 30 cm langt flak av hard leire med 1,2 cm dybde er omtrent 136 kp. Det er fastslått at ved hjelp av spyling for å drive det opp-skårne bunnmaterial mot det midtre sugerør kreves en hydraulisk motor som gir 415 kpm. Motoren kan heves til overflaten etter at monteringen er fullført.

En mudderpumpe må gi et undertrykk på opptil 2,1 kp/cm<2>

og fjerne 18900 liter pr. minutt av en blanding av vann og

bunnmaterial med en spesifikk vekt på 1,35. Et eksempel er Mobile Dredge Pump, størrelse 30 x 35 x 86 cm - AA. Motoren gir 350 hk ved 600 omdreininger pr. minutt.

Tre Cornell pumper med progressivt hulrom som hver pumper 4540 liter pr. minutt ved 21 kp/cm 2 kan benyttes for å forsyne 24 dyser. Hver pumpe er utstyrt med en 325 hk dieselmotor.

En Staffa B200 hydraulisk motor kan benyttes for å drive tannhjulet med radius på 1,8 meter som roterer beholderbunnen og skjæreanordningene. Denne motoren gir 690 kpm dreiemoment ved 50 omdreininger pr. minutt ved innløpstrykk på 105 kp/cm 2. Ved direkte drift roterer beholderbunnen med omtrent 4 omdreininger pr. minutt, og beveger de ytre skjæreanordninger med en hastighet på omtrent 90 cm/sek.

Beholderen vist i fig. 42-45

Denne beholderen 300 er beregnet for å monteres i en banke 300 dannet ved mudring, idet toppen av banken er under vannflaten, og en borebeholder anbringes på toppen av banken. Beholderen 300 inneholder en brønnfrakobling og eventuelt en eller annen type sikkerhetsventil mot utblåsning, i tilfelle borebeholderen drives løs fra banken på grunn av iskrefter. Denne beholderen ligner beholderen som anbringes på sjøbunnen, med det unntak at den er mindre og ikke krever noe roterende skjærehode, fordi den skal monteres i sandholdig material.

Det er to metoder for å transportere beholderen 300 til borestedet. En er ved hjelp av en pram eller et arbeids-fartøy 312, og den annen er ved sleping. Sleping er mulig fordi lokk på hver ende av beholderen gjør den flytende. Når beholderen er på borestedet fylles den gradvis med vann og senkes til bunnen. Når den er i kontakt med bunnen vil beholderen trenge ned i bunnen på grunn av sin egen vekt, slik som vist i fig. 43.

I samholdig bunnmaterial startes sugepumpene, og trykkfor-skjellen på grunn av undertrykk benyttes slik som vist i fig. 44. Det hydrostatiske trykket driver beholderen videre ned i bunnen. Trykket og spylingen kontrolleres for å sikre at det ikke inntreffer siging og eventuelt rør-svikt .

I leireholdig bunnmaterial vil virkningen av dysene alene ikke være tilstrekkelig til å fjerne leiren. Når beholderen kommer ned i leirelag bryter skjæreanordningene på den roterende bunnen opp bunnmaterialet og retter dette mot det midtre sugerøret. Dysene bidrar til dette. Fordi leiren har meget liten permeabilitet kan det benyttes høyere sugetrykk uten fare for rørsvikt. Dette høyere trykket er nød-vendig for å overvinne adhesjonen av leiren mot beholderveggene.

Når beholderen er kommet til ønsket dybde heves monteringsutstyret, slik som vist i fig. 45. Dersom det er fare for at fluidisert bunnmaterial kommer inne gjennom hullet i bunnen anordnet for lederøret i brønnen, etterlates et rør, og fjernes etter at lederøret er montert.

Boringen gjennom beholderen skjer på vanlig måte, slik som forklart tidligere, med unntak av at den midlertidige styrebunnen ikke er nødvendig, fordi beholderen allerede inneholder den permanente styrebunn, og utboret material og overskytende sement må ledes ut av beholderen.

Først tilkobles fire styrekabler til stavene i bunnen av beholderen. Borestrengen for hullet på 90 cm senkes til beholderen omgitt av et rør for bortledning av utboret material. Dette rør festes til beholderbunnen, og borestrengen fortsetter gjennom og starter boringen. Det utborede material vil, i stedet for å anbringes på sjøbunnen på vanlig måte, fortsette opp gjennom bortledningsrøret, og over beholderen føres materialet gjennom sideforlengelsen til sjøbunnen, bort fra beholderen. Bortledningsrøret føres tilbake til riggen sammen med borestrengen.

Lederøret føres ned på normal måte, men uten den permanente styrebunn. For sementering er et rør anordnet langs utsiden av beholderen for å lede retursement til overflaten. Dette er nødvendig ikke bare for visuell observasjon, men også for å muliggjøre at ekstra sement kan pumpes dersom det dannes kanaler.

Boring av et hull på 66 cm for foringsrøret på 50 cm ut-føres som normalt, idet stigerøret festes til lederøret, sementeringen krever et bortledningerør for å hindre at beholderen fylles med retursement.

Når foringsrøret på 50 cm og brønnhodet på 47 cm er på plass, føres sikkerhetsventilen mot utblåsning ned på brønnhodet inne i beholderen. Beholderens diameter på 5,5 meter gir dykkere adkomst på alle sider rundt sikkerhetsventilen. Boring gjennom sikkerhetsventilen skjer etter vanlig praksis.

Når beholderen ikke benyttes aktivt kan et deksel anbringes over toppen, for å hindre at beholderen fylles med løst material.

Fig. 46 viser adkomst til brønnen fra overflaten, og fig.

47 viser det ferdige, undersjøiske produksjonssystem.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for montering av en beholder på en sjø-bunn, idet beholderen har et løsbart øvre deksel og åpen bunn, karakterisert ved (a) at midler for spyling og suging anordnes inne i beholderen , (b) at beholderen senkes til sjøbunnen slik at omkretsen av det nederste veggparti -til beholderen kommer i kontakt med sjøbunnen, (c) at spyleanordningen rettes mot den nedre ende av beholderen og aktiveres for å fluidisere bunnmaterial inne i beholderen og å fjerne dette bunnmaterial, og at det spyles fluid via sugeanordningen, slik at beholderen senkes ned i sjøbunnen av det hydrostatiske trykk, slik at toppen av beholderen kommer under skrapelinjen, og (d) at dekselet, spyleanordningen og sugeanordningen fjernes.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at (e) en midlertidig føring anbringes ved den nedre ende av beholderen, og utnyttes for boring av et lederør i sjøbunnen, (f) at føringen fjernes og en permanent bunn monteres i beholderen, og at et stigerør festes til lederøret, (g) at et brønnhode monteres gjennom stigerø ret, og (h) at en sikkerhetsventil mot utblåsning festes på brønnhodet.

3. Beholder for montering i en sjøbunn, karakterisert ved at den omfatter et langstrakt, sylindrisk hus som har åpen bunn og løsbart øvre lukke, midler i det øvre lukket for innføring av midler for spyling og suging, for å fjerne bunnmaterial fra innsiden av beholderen, for å senke denne ved hjelp av hydrostatisk trykk, samt midler på innsiden av beholderen for å feste og tette en permanent bunn i denne.

4. Beholder som angitt i krav 3, karakterisert ved at midlene for spyling omfatter flere spylenaordninger som er fordelt rundt omkretsen langs den nedre ende av beholdervegge, hvilken spyleanordning er rettet på skrå innover.

5. Beholder som angitt i krav 3, karakterisert ved at midlene for spyling og suging omfatter flere dyser anordnet rundt omkretsen av beholderveggen samt et sugehode som er anbragt ved den nedre ende av beholderen, for å fjerne bunnmaterial, hvilket sugehode omfatter dyser for å danne en blanding av vann og bunnmaterial i ønsket forhold for tilførsel til sugeanordningen .

6. Beholder som angitt i krav 5, karakterisert ved at dysene langs omkretsen er anordnet i grupper, slik at noen dyser kan aktiveres selektivt for å gi større eller mindre bidrag til nedtregningen av beholderen og for å frembringe et moment for å gi vertikal bevegelse av beholderen.

7. Beholder som angitt i krav 3, karakterisert ved at den omfatter et bunnlukke som har en midtre åpning for innføring av et lederør, idet midlene for spyling og suging omfatter et sugehode som rager gjennom den midtre åpning, samt dyser anordnet langs omkretsen av beholderen og på sugehodet, for å fluidisere bunnmaterialet under beholderen for å fjerne det fluidiserte bunnmaterial gjennom midten av beholderen.

8. Innretning for å danne et hull over en beholder som er montert under slamlinjen i en sjøbunn, karakterisert ved at den omfatter et bunnelement innrettet til å rotere over og om den vertikale akse til beholderen, idet i det minste en arm er montert på den roterbare bunn for svingebevegelse i et vertikalplan, og i det minste et sugehode er montert på armen.

9. Fremgangsmåte for å montere en undersjøisk beholder i en sjøbunn, karakterisert ved at beholderen omfatter et langstrakt, sylindrisk hus med løsbart øvre deksel, en roterbar bunn inne i den nedre ende av huset og en skjæreanordning på undersiden av den roterbare bunn, hvilken fremgangsmåte omfatter (a) at beholderen senkes til sjøbunnen slik at den nedre omkrets av beholderveggen kommer i kontakt med og synker ned i sjøbunnen, (b) at den nedre veggen roteres og skjæreanordningen skjærer ned i sjøbunnen, samtidig med at en spyleanordning for vann aktiveres og rettes nedover og innover fra den nedre vegg, for å fluidisere bunnmaterialet, (c) og at det fluidiserte material fjernes ved hjelp av en sugeanordning som er anordnet ved midten av dekselet, slik at beholderen senkes ned i sjøbunnen på grunn av det hydrostatiske trykk.

10. Undersjøisk beholder for montering i en sjøbunn, karakterisert ved at den omfatter et langstrakt, sylindrisk hus som har fjernbar topp og en bunn som er montert for rotasjon inne i den nedre ende av huset, hvilken bunn har flere skjæreanordninger på sin underside, for å bearbeide sjøbunnen, samt lager på den indre vegg av beholderen for opplagring av bunnen, en manifoldring for vanndyser og flere dyseanordninger montert på beholderveggen under bunnen, idet et tilbakeføringsrø r og en lederør-føring befinner seg ved midten av bunnen, og et rør for å hindre fylling er tilkoblet disse og rager oppover langs midten av beholderen, for å hindre av material fra undersiden av bunne fyller beholderen.