NO830555L - Bore-fluider og fremgangsmaate til anvendelse derav - Google Patents

Description

Borefluider anvendes for å transportere fragmentert materiale, såsom det som skyldes selve boringen, ut av et bore-

hull under boringen av hullet eller under andre operasjoner i hullet. Fluidene sirkuleres nedover i hullet og transpor-terer avfallet opp gjennom hullet. I det foreliggende anvendes uttrykket "borefluider" i den vide betydning, nemlig fluidet (undertiden kalt slam) som skal anvendes under selve boringen av en oljebrønn eller annet borehull, såvel som de fluider som skal anvendes i andre stadier, f.eks. gjennom-arbeidelsen eller fullførelsen av en brønn; slike andre fluider betegnes undertiden som overhalingsfluider eller pakker-fluider.

Det avfallsmateriale som transporteres fra borehullet

ved hjelp av borefluidene, skilles fra fluidet ved toppen av hullet, og fluidet resirkuleres. Avfallsmaterialet kan dumpes.

Borefluidene består av en væskeformig fase og inneholder ofte også en i denne dispergert fast fase, f.eks. et vekt-økende middel såsom barytter. Den væskeformige fase kan bestå av vann i hvilket det kan være oppløst eller disper-

gert forskjellige mindre tilsetninger, eksempelvis forskjellige geleringsmidler og dispergeringsmidler. Man finner imidlertid ofte at de beste resultater oppnås, spesielt under boring, når den væskeformige fase innbefatter olje,

og fluidene betegnes da som oljebasert boreslam eller oljebaserte borefluider. Den væskeformige fase kan således bestå av Olje, eller den kan være en blanding av olje og vann, f.eks. en plje-i-vann-emulsjon eller en vann-i-olje-emulsjon.

Mange oljer er blitt foreslått for anvendelse som oljen

i den væskeformige fase i boreslam. Noen forslag går ut på

å anvende vegetabilske eller andre matoljer, men mineraloljer -er i alminnelighet blitt ansett som mer tilfredsstillende og kostnadseffektive. Forskjellige mineraloljer er blitt foreslått. Et typisk littera.tursted er britisk patent nr. 1 467 841, hvor det angis at oljen kan være dieselolje, råolje, kerosen eller andre alifatiske hydrokarbo-

ner eller blandinger. Et annet forslag er beskrevet i US-patent nr. 2 969 321, hvor de foreslåtte oljer er toppdestil-

lerte råoljer, gassoljer, kerosen, dieselbrénnstoffer, tunge alkylater og fraksjoner av tunge alkylater. Tross alle disse tallrike forslag ble oljen i alminnelighet valgt under hensyntagen til særlig tilgjengeligheten og prisen, og som følge herav er den olje som anvendes i praksis, vanligvis dieselolje.

Til tross for at det er dieselolje som anvendes i praksis, finnes det i litteraturen noen eksempler på andre spesielle oljer- enn dieseloljer. For eksempel er det i US-patent 2 698 833 eksemplifisert forskjellige asfaltiske, parafiniske og nafteniske oljer, og i US-patent 3 840 460 er det et eksempel på en basisolje som er en blanding av sulfurisert svinefett, klorert parafin og en naftenisk mineralolje. De oljer som er eksemplifisert i US-patent 2 698 833, synes stort sett utilfredsstillende i betraktning av våre dagers sikkerhetsstandarder, på grunn av deres vanligvis lave flammepunkt, og den olje som er eksemplifisert i US-patent 3 840 460 har prismessige og andre ulemper som følge av anvendelsen av andre oljer enn mineraloljer.

Når det fragmenterte materiale, fra selve boringen og annet materiale, skal skilles fra borefluidet, eksempelvis ved toppen av brønnen,, vil det resulterende fraskilte materiale fremdeles være forurenset med den fluide fase i boreslammet, og derfor med oljen hvis det dreier seg om et oljebasert boreslam. Når boringen foregår på sjøen, kan den ytterligere behandling av det forurensede fragmenterte materiale skape et problem. Hvis den forurensende olje er giftig for det marine liv, og det forurensede fragmenterte materiale dumpes i sjøen, så vil denne dumping forurense sjøen på uakseptabel måte. Dieselolje er blitt vist å være giftig for det marine liv, og fragmentert materiale som er forurenset med dieselolje, må derfor vaskes før det dumpes, men dette krever ekstra apparatur på riggen eller bore-plattformen og medfører vaskeavfall som er forurenset med olje som i sin tur da må fraskilles eller underkastes en ytterligere behandling før utslipp.

I US-patent nr. 3 594 317 diskuteres de problemer som følger av miljøvernbestemmelsene angående bruken av olje i boreslam, og det angis at det er blitt nødvendig å finne frem til andre materialer enn olje hvilke vil ha oljens egenskaper i boreslammet. Forslaget i dette patentskrift går ut på å anvende dekylalkohol som en bestanddel i et vann-basert slam. Mens dette kan gjøre det mulig å unngå for-urensningsproblemer, er dekanol ikke et tilfredsstillende og kostnadseffektivt alternativ til olje i boreslam, spesielt i de mer vanskelige borehull hvor det eksempelvis er spesiell risiko for at borerøret setter seg fast.

Nylige forsøk i USA har vist at tetnings-mineralolje som er tilgjengelig i USA fra raffinerier under handelsnavnet "Mentor 28", kan anvendes istedenfor dieselolje som oljen i en oljebasert borevæske, og at den resulterende væske er mindre giftig for. det marine liv enn væsker basert på dieselolje.

Videre har vi oppdaget at visse andre oljer, spesielt nafteniske oljer med lavt aromat-innhold, har en akseptabelt lav giftighet og faktisk er langt mindre giftige enn "Mentor 28", slik denne leveres i USA.

De viskositetsegenskaper som er påkrevet for konvensjonelle slamtyper, er velkjente, og viskositeten av oljen i oljebasisen i et oljebasert boreslam er i.meget høy grad medbestemmende for slammets viskositet. Dieseloljer har vært ansett å ha spesielt hensiktsmessige viskositetsegenskaper, og dette er en av grunnene'til at de har funnet så utstrakt anvendelse.

Det er vanlig praksis å regulere de reologiske egenskaper hos oljebaserte og andre borefluider ved tilsetning av geleringsmidler. En rekke forskjellige materialer er blitt foreslått som geleringsmidler. De mest anvendte geleringsmidler er bentonitter, eksempelvis det materiale som er kommersielt tilgjengelig som DMB (drilling mud bentonite)

og de produkter som er tilgjengelige som DMS, "Sedapol" 155 eller-"Sedapol" 44, eller "Claytone" 34, "Claytone" 40, "Claytone" 1 MG og "Perchem" A2/31/1.

Det ble nå overraskende funnet at geleringsmidler som er effektive i dieselolje og andre konvensjonelle mineraloljer, ikke er tilfredsstillende effektive når mineraloljen er en ikke-giftig olje som definert ovenfor, spesielt når den er en av de oljer som hår særlig lav giftighet og lav viskositet, som diskutert nedenfor. Det ser ut til at bestanddeler, eller fraksjoner inneholdende bestanddeler,

som bidrar til dieseloljens giftighet, også kan bidra til geleringsegenskapene, slik at deres fravær resulterer i at det oppnås forholdsvis dårlige geleringsegenskaper ved anvendelse av konvensjonelle geleringsmidler med utstrakt anvendelse, såsom bentonitter. Muligens vil fraksjoner eller bestanddeler av fraksjoner som ikke er tilstede i de ikke-giftigé oljer, kunne påvirke konvensjonelle gele-ringsmidlers geleringsegenskaper på ugunstig måte..

Uansett årsaken har det nå vist seg at det for oppnåelse av gode geleringsegenskaper hos ikke-giftige oljer er nødvendig å velge et geleringsmiddel av en spesiell type for oppnåelse av tilfredsstillende resultater ved økonomisk sett akseptabel dosering. Spesielt velger vi organofile hektoritt-geleringsmidler.

Et oljebasert borefluidum ifølge oppfinnelsen inneholder følgelig, som oljen i sin oljebasis, en ikke-giftig mineralolje som angitt ovenfor og innbefatter, som geleringsmiddel, et organofilt hektoritt-geleringsmiddel. Flu-, idet er spesielt godt egnet for transport av fragmentert materiale ut av et undersjøisk borehull, før det fragmenterte materiale dumpes i sjøen mens det fremdeles er forurenset med oljen.

Det organofile hektori.tt-geleringsmiddel kan være tilstede som et salt av et uorganisk kation, men er fortrinnsvis tilstede som et kvaternært ammoniumsalt av en hektoritt.

Geleringsmidlet kan være en naturlig forekommende hektoritt eller syntetisk hektoritt, for eksempel som beskrevet i britisk patent nr. 1 054 111. Hvis det er en syntetisk hektoritt, innbefatter det fortrinnsvis utbyttbare organiske ammoniumkationer, som beskrevet i britisk patent nr. 1 121-501.

De foretrukne materialer kan beskrives som tetraalkyl-ammonium-hektoritter, som beskrevet i britisk patent nr. 1 121 501. En til tre av alkylgruppene er fortrinnsvis kortkjedede alkylgrupper (eksempelvis alkylgrupper med 1-8 karbonatomer, mer foretrukket 1-3 karbonatomer, typisk metyl), og en til tre av alkylgruppene er fortrinnsvis langkjedede alkylgrupper (eksempelvis alkylgrupper med 10-25, typisk 14-22 og mer foretrukket 18 karbonatomer).

Et foretrukket materiale er dimetyldioktadekyl-ammonium-hektoritt, fortrinnsvis "Bentone" 38 eller "Imvitone" 1 eller "Imvitone" 2, som. er derivater av naturlig forekommende hektoritt.

Oljen.kan være mer viskøs enn dieselolje og kan eksempelvis være "Mentor" 28. Fortrinnsvis bør imidlertid oljen i oljebasisen ved 5°C, og i alminnelighet også ved 20°C, ha en lavere viskositet enn dieselolje. Dette

er spesielt viktig på grunn av de lave omgivelsestempera-turer som gjør seg gjeldende ved. mange fralands-boreopera-sjoner og de vanskeligheter som følger av trakt- og plastisk slam-viskositeter som kan være for høye ved omgivelses-temperaturer medmindre oljer med meget lav viskositet anvendes. I alminnelighet er viskositeten ved 5°C under 15, fortrinnsvis under 10, eksempelvis 1-7 cSt.

Viskositeten ved 20°C bør være lav, vanligvis under

15 og fortrinnsvis under 10, helst under 8. Den er normalt minst 1, typisk fra 3 til 8 og ofte 4-7 cSt. Oljen i oljebasisen har i alminnelighet en viskositet ved 40°C på under 6 cSt og fortrinnsvis under 5,5 cSt. Viskositeten er ofte i området 1-5,5, eksempelvis 3-5. "Det foreligger imidlertid indikasjoner på at de beste resultater oppnås med meget lave verdier, fortrinnsvis 1,2-3,8 cSt.

Oljen har fortrinnsvis en viskositet ved 100°C på fra 0,6 til 2,5, i alminnelighet 0,7-1,4 cSt. Alle viskositets-målinger er i det foreliggende de kinematiske viskositets-verdier målt i henhold til ASTM 445/1 P71.

Giftigheten kan observeres ved bestemmelse av virknin-gen av en valgt mengde av oljen i sjøvann på brune reker (Crangon.Crangon). Friske reker holdes i luftet sjøvann ved 15°C i nærvær av en valgt konsentrasjon av oljen, og reke-nes dødelighet etter forskjellige tidsrom observeres. Ved denne test gir dieselolje høy dødelighet, eksempelvis over 50% og ofte 90-100% ved en konsentrasjon på 100^ul/l etter 24 timer. De oljer som anvendes ved oppfinnelsen, gir praktisk talt ingen dødelighet (for eksempel under 10% og for trinnsvis under 1%) etter 24 timer, anvendt i en mengde på 100^ul/l, fortrinnsvis praktisk talt ingen dødelighet anvendt i en mengde på 333^ul/l i 24 timer. Dødeligheten etter 96 timer ved 100^ul/l er fortrinnsvis også lav, i alminnelighet under 30% og fortrinnsvis under 15%, og fortrinnsvis er også dødeligheten ved 333^ul/l etter 96 timer i det samme område, helst under 15%. I alminnelighet er giftigheten slik at minst 50% av de brune reker overlever i minst 5 dager ved oljekonsentrasjoner på minst 333^ul/l og ofte på minst lOOO^ul/l. En typisk dieselolje, dieselolje nr. 2, resulterer i at bare 5.0% overlever etter så kort tid som 5,6 timer ved en konsentrasjon på 100^,ul/l.

Vi mener at noen lavmolekylære aromatiske forbindelser er ikke-giftige, og at giftigheten sannsynligvis skyldes tilstedeværelse av alle eller noen av de poly-nukleære aromatiske forbindelser, hvor poly representerer minst 4 benzenringer og vanligvis 5 eller mer (spesielt benzopyren og 1,2,5,6-dibenzantracen), og noen lavmolekylære forbindelser såsom toluen, xylener, fenantrener og muligens også naftalener.

Oljen er fortrinnsvis praktisk talt fri for, eksempelvis, benzopyren og andre aromatiske forbindelser som forår-saker giftighet. Med dette mener vi at oljen enten er fullstendig fri for.benzopyren og andre giftige forbindelser eller inneholder dem i så små mengder at oljens giftighet ikke økes i uakseptabel grad.

På grunn av usikkerheten når det gjelder arten av noen av de aromatiske forbindelser i oljer inneholdende et betydelig aromatinnhold, foretrekkes det at oljen har et aro.mat-innhold mindre enn 5%, fortrinnsvis mindre enn 4% og helst

3,5% eller mindre. Aromat-innholdet i en olje kan registre-res ved testmetoder såsom CSL 606-4, ASTM D2007 eller ASTM D2140-66. Typisk kan det bestemmes som den prosentvise andel av oljens volum som utgjøres av aromatiske forbindelser. Det kan måles ved at man beregner den andel av karbonatomer i oljen som foreligger i aromatiske forbindelser, basert på den samlede andel av karbonatomer i hydrokarboninnholdet i

oljen.

Ved mange oljer er det en betydelig økning i giftighet mellom de foretrukne oljer som anvendes i henhold til oppfinnelsen, som typisk har et aromatisk innhold på 0,2-3,5%, fortrinnsvis under 2,5%, og oljer med høyere innhold, eksempelvis 7-12% aromater.. For eksempel synes "Mentor" 28 i USA å ha et aromatinnhold over 10%.og er blitt funnet

å være giftigere enn ønskelig. Hvis imidlertid oljen er fri for giftige aromatiske forbindelser, så kan det samlede aromatinnhold være høyere enn 5% og kan være så høyt som 10 eller endog 12%.

Foretrukne oljer til bruk i henhold til oppfinnelsen er nafteniske eller parafiniske oljer med lavt aromat-innhold.

Nafteniske oljer kan erholdes fra naftenisk råmateriale, og. det ser ut til at de kan være langt mindre giftige for det marine liv enn dieselolje og "Mentor" 28 i USA. Den nafteniske olje kan fremstilles ved blanding av to eller flere oljer hvorav i det minste én i alminnelighet erholdes fra naftenisk råmateriale. For eksempel kan en blanding dannes av en olje erholdt fra naftenisk råmateriale og en parafinolje, forutsatt at den endelige blandede olje fremdeles kan klassifiseres som en naftenisk olje. Når blandinger dannes, må blandeoljen selvsagt ikke være slik at den tilfører giftige bestanddeler, og dette er diskutert mer detaljert nedenfor. •

Et egnet naftenisk råmateriale til bruk som kilden for den nafteniske olje eller en del -av denne, er råmateriale fra Venezuela. Oljen kan være hydrogenert under fremstillingen fra naftenisk eller annet råmateriale for omdannelse av aromatiske forbindelser til naftener.

Nafteniske oljer er en velkjent klasse av oljer som klart skiller seg fra parafiniske oljer. De kjennetegnes ved at de inneholder mindre enn ca. 70% parafiniske (alifatiske) forbindelser og en betydelig mengde av nafteniske (cykloalifatiske) forbindelser. Eksempelvis utgjør nafteniske forbindelser minst 25% og fortrinnsvis minst 35 eller 40% av oljen. De beste resultater synes å bli oppnådd når oljen inneholder 30-60%, fortrinnsvis 45-60%, nafteniske forbindelser, men større mengder (eksempelvis opp til 70% eller 80%) eller mindre mengder (eksempelvis 25 til 30 opptil 45%) er undertiden hensiktsmessig. Det parafiniske innhold er fortrinnsvis ikke over 65%, eller i høyden 70%. Innholdet av naftener og parafiner kan bestemmes som ovenfor.

Den nafteniske olje har fortrinnsvis en karakterise-ringsfaktor mindre enn 12,0 og fortrinnsvis fra 11,8 til 11,0 eller endog ned til 10,0.

Naftenisk olje erholdt fra egnet naftenisk råmateriale kan ha et tilfredsstillende lavt aromatinnhold, men hvis . oljen dannes ved blanding, så må de oljer som innblandes i den nafteniske olje, ikke være slik at de tilfører giftige bestanddeler, og den olje som blandes med den nafteniske, bør således også være praktisk talt fri for giftige aromatiske forbindelser.

Lav-lukts-kerosener og andre parafiniske oljer med

lavt aromatinnhold er ofte godt egnet.

Mineraloljen (eller blandingen av mineraloljer) er fortrinnsvis praktisk talt fargeløs og praktisk talt lukt-fri. Den må selvsagt tilfredsstille sikkerhetsbestemmelsene, og i praksis betyr dette at den må ha et ■flammepunkt på minst 60°C, fortrinnsvis 66°C eller høyere.

Begynnelses-kokepunktet i destinasjonsområdet for den olje som anvendes som oljebasis, er fortrinnsvis under 250°C. API-vekt-verdien for oljen'er i alminnelighet minst 15 og er normalt under 35.

Fire•nafteniske oljer egnet til bruk i henhold til oppfinnelsen er "60 Solvent Pale" og "KL 55" (også kjent som "Prospect 5") fra J.O. Buchanan of Renfrew, Skottland, "POLY-X-HP35" fra Burmah-Castrol Company og "Clairsol 350" fra Carless Solvents of Hackney Wick, London. Typiske analyser av disse oljer er som følger:

Andre oljer med lignende anlyseverdier kan anvendes, spesielt andre nafteniske løsningsmidler, f.eks. med lignende egenskaper som "Clairsol 350".

Hvilken som helst.av disse oljer kan anvendes indivi-duelt, eller blandinger kan dannes av to eller flere av disse oljer eller av en eller flere av disse oljer sammen med en annen olje, eksempelvis en parafinisk olje. En egnet blanding dannes av 40-90, fortrinnsvis 60-80, volumdeler av en naftenisk olje med en parafinisk olje, forutsatt at blandingen fremdeles har et tilstrekkelig høyt nafteninnhold til å klassifiseres som en naftenisk olje.

En egnet olje til bruk i henhold til oppfinnelsen fremstilles ved blanding av 70 volumdeler av oljen "60 Solvent Pale" og 30 volumdeler av "Clairsol 350". Den resulterende blandede nafteniske olje har de følgende egenskaper.

Andre paraf iniske eller nafteniske oljer med. lignende egenskaper kan anvendes. En slik annen olje er det produkt som leveres av Norol, Norge, under handelsnavnet "Lampe-parafin". En annen er den parafiniske olje som leveres i Storbritannia som "Mentor" 28.

Oljebasisen i borefluidet kan bestå av den beskrevne mineralolje, eller den kan være en blanding av den beskrevne mineralolje og vann. I det minste 1 volum% av denne blanding må være mineraloljen, og i alminnelighet er mengden av olje minst 30 volum% basert på vann pluss olje, fortrinnsvis er mengden fra 51 til 99%, helst 60-95% på volumbasis, mens resten til 100% på volumbasis er vann. Avhengig av de til-, stedeværende emulgeringsmidler og mengden av olje og vann kan fluidet være en vann-i-olje-emulsjon eller en olje-i-vann-emulsjon.

Det vann som anvendes for fremstilling av fluidet, kan være ferskvann eller sjøvann og kan inneholde oppløste sal-ter, såsom natriumklorid eller kalsiumklorid, opp til met-ningskonsentrasjoner. Således kan fluidet være én olje-i-vann-emulsjon i hvilken vannet er en natriumkloridoppløsning. En fordel méd anvendelsen av de angitte oljer er at de emulsjoner som dannes av dem, gjerne er mer stabile enn de tilsvarende emulsjoner dannet av andre, relativt ikke-giftige mineraloljer såsom forskjellige parafiniske oljer.

Borefluidene kan inneholde andre additiver slik det

er vanlig når det gjelder oljebaserte borefluider, og disse additiver kan være oppløst eller dispergert i oljebasisen. Således kan de inneholde ett eller flere emulgeringsmidler, eksempelvis polymeriserte organiske syrer såsom det produkt som leveres av søkeren under handelsnavnet "Carbo-tec L", og oljeoppløselige amid-polymerer som er fuktemidler og supplerende emulgeringsmidler, såsom det produkt som leveres av søkeren under handelsnavnet "Carbo-Mul". Mengden av eventuelle emulgeringsmidler er vanligvis fra 0,1 til 10% (av det.kommersielle emulgeringsmiddel)■ på volumbasis, mest foretrukket 1-5. volum%, basert på det samlede volum, av olje og vann, eller 1-20%, fortrinnsvis 2-5%,basert på vannet.

Slammet kan inneholde høymolekylære organiske polymerer og uorganiske brodannelsesmidler, såsom de blandinger som leveres av søkeren under handelsnavnet "Carbo-Trol". Kalkhydrat kan være oppløst i vannet.

Spesielt vil borefluidene i alminnelighet inneholde en stor mengde vektgivende materiale, såsom barytt, jernoksyd, sideritt eller kalsitt. Mengden av vektgivende hjelpemiddel er i alminnelighet fra 100 til 400 gram pr. 100 ml borefluidum, for eksempel 200-500 pund pr. barrel. I alminnelighet er den mengde av hektoritt-geleringsmiddel som er påkrevet for oppnåelse av optimale egenskaper hos fluidene, større enn den mengde som ville være påkrevet, av hektoritt-geleringsmiddel eller annét geleringsmiddel, i konvensjonelle borefluider, f.eks. 1,5-2,5 ganger den mengde som er påkrevet for oppnåelse av optimale egenskaper når oljen i oljebasisen er dieselolje.

Mengden av hektoritt-geleringsmiddel er typisk fra

1 til 10, fortrinnsvis 1,25-4 gram geleringsmiddel pr.

100 ml fluidum. Alternativt kan mengden uttrykkes som

3 til 15, mest foretrukket 5 til 9, pund geleringsmiddel pr. barrel borefluidum.

De følgende eksempler vil ytterligere belyse oppfinnelsen.

Eksempel 1

Et borefluidum ble fremstilt inneholdende 212 ml "Pale Oil 60" som angitt ovenfor, 7 ml blåst talloije-emulgeringsmiddel, 5 ml oljeoppløselig amid-polymer som et sekundært emulgeringsmiddel, 53 ml vann inneholdende 25% kalsiumklo-

rid, 6 g kalkhydrat, 7 g av en blanding av høymolekylære organiske polymerer og uorganiske brodannende midler,

358 g barytt og 6 g dimetyldioktadeky1-ammonium-hektoritt.

Dets egenskaper ble målt før og etter varmvalsing ved

122°C i 17 timer. (H/R). Det ble betegnet Slam nr. 1. Tilsvarende boreslam, betegnet Slam nr. 2-6, ble fremstilt etter samme resept med unntagelse av at hektoritten ble erstattet med like store mengder av bentonitter, nemlig "Claytone 40", "Claytone 34", "Drilling Mud Bentonite",

"Sedapol 44" og "Sedapol 155". Egenskapene hos disse slam ble registrert, og resultatene er angitt i den følgende tabell. ES er elektrisk stabilitet.

Det vil ses av denne tabell at Slam nr. 1 viste det beste forhold mellom plastisk viskositet og naturlig flytegrense før og etter varmvalsing, hvilket indikerer at det har de beste gelegenskaper før anvendelse og under anvendelsen nede i borehullet.

Når oljen i Slam hr. 1 ble utprøvet med hensyn til giftighet ved den ovenfor beskrevne metode, ble det funnet at det etter 96 timer forårsaket en dødelighet på ca. 3%

ved 333yUl/l og- opp til en dødelighet på 15% etter 120 timer. Ved de samme utprøvninger gir dieselolje nr. 2 en dødelighet på 93% etter 24 timer og en dødelighet på 100% etter 72 timer ved 100^ul/l.

Eksempel 2

Et borefluidum, betegnet Slam nr. 7, fremstilles av de samme materialer som Slam nr..1 i Eksempel 1 med unntagelse av at oljen erstattes med POLY-X-HP35, mengden av tallolje-emulgeringsmiddel økes til 10 ml, og mengden av sekundært emulgeringsmiddel reduseres til 2 ml.

Slam nr. 8 og 9 fremstilles av de samme materialer som Slam nr. 7 med unntagelse av at hektoritt-geleringsmidlet erstattes med "Perchem A2/31/1" i Slam nr. 8 og med "Claytone IMG" i Slam nr. 9. Egenskapene av disse slam ble undersøkt, og resultatene er angitt i den følgende tabell.

Ved disse utprøvninger ble varmvalsingen utført i

17 timer ved 150°C. "Perchem A2/31/1" og "Claytone IMG"

er bentonitter.

Igjen vil det ses at Slam nr. 7 har de beste egenskaper, f.eks. de beste forhold mellom plastisk viskositet og naturlig flytegrense før og etter varmvalsing og de beste HT/HP-verdier. . Det skal bemerkes at de beste resultater oppnås når oljen har et aromatinnhold under 15, fortrinnsvis under 5 og helst under 1 volum%, målt i henhold til ASTM 2007 (spesielt når oljen er et naftenisk løsningsmiddel eller, hvis den er en isolerende olje, når dens aromatinnhold er under 5%, målt i henhold til ASTM 2041. Når aromatinnhol-det bestemmes ved hjelp av infrarød analyse, må det være under 10, fortrinnsvis under 6, eksempelvis 0,1-5% (sam-menlignet med ca. 12% for "Mentor 28" i USA og 18-20% for dieselolje).

Claims (12)

1. Oljebasert borefluidum, hvor oljen i oljebasisen gir en dødelighet hos brune reker på under 10% når den utprøves i luftet sjøvann ved 15°C i 24 timer ved en konsentrasjon på 100^ ul/l, og hvor fluidet innbefatter en organofil hektoritt som geleringsmiddel.

2. Fluidum ifølge krav 1, hvor hektoritten er en tetra-alkylammoniumhéktoritt i hvilken en til tre av alkylgruppene er _g.-alkylgrupper og en til tre av alkylgruppene erQ _2 g-alkylgrupper.

3. Fluidum ifølge krav 2, hvor en til tre av alkylgruppene er <C>^ _^ -alkyl og en til tre av alkylgruppene er C^ 4 — 22" alkyl.

4. Fluidum ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor hektoritten er dimetyldioktadecylammoniumhektoritt.

5. Fluidum ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor oljen gir en dødelighet hos brune reker på under 5% når den utprø.ves i luftet sj.øvann ved 15°C i 24 timer ved en konsentrasjon på 333^ ul/l.

6. Fluidum ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor oljen i borefluidet er en naftenisk olje.

7. Fluidum ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor oljen har en viskositet under 6 cSt ved 40°C.

8. Fluidum ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor oljen har en viskositet under 10 cSt ved 20°C.

9. Fluidum ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor .oljen har en viskositet fra 1 til 5,5 cSt ved 40°C og fra 1 til 8 cSt ved 20°G.

10. Fluidum ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor oljen har en viskositet fra 1 til 7 ved 20°C, fra 1 til 5 cSt ved 40°C og fra 0,7 til 2,5 cSt ved 100°C.

11. Fluidum ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor oljen ved 20°C er-mindre viskøs enn dieselolje.

12. Fremgangsmåte.ved hvilken et oljebasert borefluidum ifølge hvilket som helst av de foregående krav anvendes for å transportere fragmentert materiale ut av et undersjøisk borehull og det fragmenterte materiale deretter dumpes i sjøen mens det er forurenset med fluidet.