NO830507L - Gaffel-impulssignalbetjent telefonstyreanordning. - Google Patents

Description

GAFFEL-IMPULSSIGNALBETJENT TELEFONSTYREANORDNING

I TEKNISK OMRÅDE

i

Foreliggende oppfinnelse vedrører en rimelig anordning som koples inn i abonnentlinjen for en hvilken som helst kjent tjelefon (f.eks. dreieskivetelefon eller tastafon), slik at jtjelefonen kan styres av gaf f el-impulssignaler (hook flash signals) som blir selektivt igangsatt av mottakeren av e:t innkommende anrop, for å gjøre det mulig for mottakeren jå li egge tilbake sin lur på telefonapparatets gaffel, mens Idet fo! religgende anrop midlertidig settes i holdetilstand. Dien foreliggende styreanordning reagerer på en spesiell og på fprhånd fastsatt sekvens av gaffel-impulssignaler, som genereres ved hjelp av de konvensjonelle gaf f elkontakter i! en telefon for aktivisering av en holdekrets og for derved |å sette det foreliggende anrop i holdetilstand. j

Som fagfolk vil være kjent med, er det ofte ønskelig å kun-i

i ne styre kretsene av en telefon i hjemmet slik at telefonbrukeren lett kan sette et innkommende anrop i holdetilstand

i uten å kople anroperen fra. På denne måten kan mottakeren, jdersom han blir avbrutt av et innkommende anrop, få tid itili jåj fullføre sine gjøremål før han tar seg av anropet. Skulle! mottakeren videre ønske å ta imot anropet på et annet og imer komfortabelt sted (f. eks. på et biapparat) , kan mottake-! I ren uten videre flytte seg til dette sted før han gjenopp-! tar anropet.. !

F1 lere telefonstyreanordninger er tilgjengelige, med hvi; lke'j en bruker kan sette et innkommende anrop i holdetilstand. I| US patentsøknad Serial No. 288 397 , innlevert 26. 01 .1981', er det eksempelvis beskrevet en pålitelig, monterbar, elek-j tronisk telefonholdekrets, ved hjelp av hvilken mottakeren 1 av et innkommende anrop kan legge tilbake sin lur på tele-

I fongaffelen mens det foreliggende anrop midlertidig settes I i_i'.holdetilstandslik at anropet kan gjenopptas på et senere i I I tidspunkt eller fra et annet sted. Den der omtalte holdean- , ordning er særlig tilpasset for løsbar kopling til telefonens gajffel.

A• ndire eksempler på tilgjengelige telefonstyreanordninger 'som kan sette kretsene for en tilordnet telefon i holdetilstand, Omfatter anordninger som blir selektivt betjent av gaffei-

impulssignaler som genereres av telefonens gaffelkontakt. Mer 1 i i presist, kan spesielle illustrasjoner av slike gaffel-impuls-

be: tjente telefonstyreanordninger gjenfinnes i ett eller flle-re av nedenstående US patentskrifter: | i ! i

i1Di e • konvensjonelle telef onstyreanordninger for holding er j :dog iI oftekarakterisert veden eller flere av følgende mangler!. j Mer presist, er enkelte konvensjonelle telefonstyreanordriin-! ger typisk koplet direkte til telefonen. En slik integrert kopling kan vise seg å være upålitelig når det blir behov j ! f! oi r installasjon, reparasjon eller utskiftning av anordni' n- i! gen. Det vil si at telefonkretsene må modifiseres for å opp-| ; i t ta; innkoplingen av styreanordningen. Dessuten kan plassbeho-; vet bli uønsket maksimert, hvis styreanordningen skal koples i til telefonapparatets hus.

Andre konvensjonelle telefonstyreanordninger er koplet inn ved hvert apparat i et flerapparatnett. Dermed må det brukesj en telefonstyreanordning ved hvert apparat for at en bruker j skal kunne ta imot et innkommende anrop ved et første apparat og etter å ha satt anropet i holdetilstand, skal kunne gjenoppta anropet ved et annet eller et biapparat. Slike konvensjonelle systemer er både ineffektive og forholdsvis kostba-re å realisere, i

<!>

I

i

Dertil kommer at atter andre konvensjonelle telefonstyrean-

i i-.........

<:>;ordninger ikke omfatter midler for automatisk avslutning av

■en holdetilstand i tilfelle brukeren utilsiktet setter téle-ifonkretsene i holdetilstand på ubestemt tid. Mangelen på|et middel for avslutning av en holdetilstand kunne på en uøns-;ket måte føre til at brukerens telefonkretser kontinuerlig

! i i viI rker opptatt, slik at brukeren er ute av stand til å moIttal ytterligere innkommende samtaler. i

I I I

: - j<!>i

■Ytterligere konvensjonelle telefonstyreanordninger, og især idé som betjenes selektivt ved hjelp av gaffelkontakt-gené- j rerte gaffel-impulssignaler, omfatter ikke pålitelige midlerj for å sondre mellom en holdeordre og andre gaffelkontakt-betjente ordre, ved hjelp av hvilke en bruker ellers kan 'ønske å komme i kontakt med operatøren på den sentrale tele-! fénstasjon. Ved å betjene telefongaffelkontakten med en i uriktig sekvens, kan en bruker dermed utilsiktet forårsake en overføring eller et brudd på en foreliggende forbindelse,!

i i;stedet for å sette anropet i holdetilstand. ! • ' i

KORT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Det beskrives en gaffel-impulssignalbetjent telefonstyrean- j i ! i ,ordning, som reagerer på en bestemt og på forhånd fastlagt sekvens av brukerutløste gaffel-impulssignaler, for derved iselektivt selektivt å aktivisere en holdekrets og tillate at ;et telefonanrop blir satt i holdetilstand. Styreanordningenikan koples sammen med en hvilken som helst konvensjonell

telefon (f. eks. dreieskivetelefon eller tastafon) ved TIP 1 i og RING telefonledere som er tilpasset en sentral telefon- j stasjon og hvor velkjente telefonkontakter er forbundet slik! at behovet for uønsket omkopling av telefonen i det vesent- ; lige blir eliminert. Styreanordningen omfatter et flertall j : signaltidsstyringer og tellere som både reagerer på antallet i og lengden av gaffel-impulssignaler som genereres i et bestemt tidsintervall.

! : I ! I

Mer presist er det anordnet en teller (56 og 70) for å telle 'antallet gaffel-impulssignaler som genereres av telefonens

' •■■• J ..i

' 1 |'gaf f elkontakter . Når antallet talte gaf f el-impulssignaler I i

I svarer til det antall gaffel-impulssignaler som utgjør den

I i : i spesielle sekvens, tilveiebringes et ut-signal for aktivi-!sering av holdekretsen og for å sette et anrop i holdetil-!stand. 1 l i<!>i [Det er anordnet første (8) og andre (14) tidsstyringer for ' må! ling av pulslengdens varighet av hvert gaffel-impulssigI-:nal. Første og andre tidsstyring er koplet slik at de I . I I hi indrer signaltellerens telling og hindrer aktivisering<!>av ;holdekretsen i tilfelle lengden av et gaffel-impulssignal 1 enten er mindre eller større enn de respektive fastsatte| i tider. En tredje tidsstyring (16) er anordnet for å måle<1>i Idi 1 en tid som går med til å fullføre den spesielle sekvens■1 Iav !gaffel-impulssignaler. Dersom tiden det tar å fullføre den ;spesielle sekvensen overstiger en fastlagt tid etter gene-■-I i Irering av et første gaffel-impulssignal, vil den tredje j I tidsstyring generere et ut-signal som får telleren til å' j s.tarte sin signaltelling på nytt. En fjerde tidsstyring (20) !er anordnet for å måle tiden etter fullføring av den spe-i sielle sekvens av gaffel-impulssignaler. Dersom den tid .som! :har gått etter fullføring av den spesielle sekvens oversti-j ger en på forhånd fastsatt tid, vil den fjerde tidsstyring 1 produsere et ut-signal for å gjøre holdekretsen strømløs ogj 1 få telleren til å starte sin signaltelling på nytt. En fem-j i te tidsstyring (10) er anordnet for å måle den tid gaffel- i

i 1 kontaktene er i fri eller åpen stilling før den spesielle i sekvens av gaffel-impulssignaler inntreffer. Dersom gaffel-i kontaktene er i fri stilling i mindre enn den fastsatte .tidj før den spesielle sekvens inntreffer, produserer femte j tidsstyring et ut-signal for å hemme aktivisering av holde-j kretsen, slik at utilsiktet aktivisering av holdekretsen som følge av prelling eller tilfeldig frem- og tilbakebeve-> geise av gaffelkontakter hindres.

I

FORDELAKTIGE VIRKNINGER AV OPPFINNELSEN j

Det er således et hovedformål med foreliggende oppfinnelse ! i i j ;åj tilveiebringe en gaffel-impulsbetjent telefonstyreanord-<;>nii ng, hvor en bruker lett og bekvemt kan sette et foreligi - : ; gende anrop i holdetilstand ved å aktivisere gaf f elkontaki ten'; Iij sin telefon ifølge en bestemt arbeidssekvens.

i i

i Et annet formål med foreliggende oppfinnelse er at styrean-<!>ordningen tilpasses for grensesnittkopling til en hvilken

j i soIm helst kjent telefon (f.eks. dreieskivetelef on eller tas-: ! 'ta! fon) med valgfri utformning. i

I Enda et formål med foreliggende oppfinnelse er at styrean-i ordningen skal være elektrisk tilkoplet på et valgfritt,]!passende sted i en abonnentlinje (dvs via hvilken signalene j'sendes fra den sentrale stasjon), i stedet for å være koplet :til de interne telefonkretser, slik at telefonkretsene ikke \ !trenger ekstra trådføring eller modifikasjon. Ved at styre<J>^anordningen tilkoples abonnent lin j en, kan en enkelt styrean-?I !or1 dning dessuten hensiktsmessig grensesnittkoples med hver 1 telefon som danner et f ler-apparatnett.

!! Y: tterligere et formåo l med foreliggende oppfinnelse er afr<i>

1 styreanordningen er forsynt med tidsstyrings- og tilbake|-i s.tillingsorganer, med hvilke brukerens telef onkretser aut' o- i! matisk tilbakestilles for mottagelse av nye innkommende an-j rop, dersom brukeren utilsiktet setter sine telefonkretser i , holdetilstand i mer enn en fastsatt tidsperiode. I

Et videre formål med foreliggende oppfinnelse er at styreanordningen reagerer på en bestemt sekvens av gaffelkontakt-<1>genererte gaf f el-impulssignaler som blir selektivt igang:satt av telefonbrukeren, slik at en brukers ordre som har tii

I

hensikt å sette telef onkretsene i holdetilstand lett kan' sondres fra andre brukerordre som gjøres med gaffelimpulserj

Enda et formål med foreliggende oppfinnelse er at styreanordningen omfatter koplinger som er fremstilt ifølge konvensjonell mikroelektronisk teknologi, slik at plassbruk og produksjonsomkostninger kan holdes på et minimum. '

Ytterligere formål og fordeler ved oppfinnelsen vil fremI<gå>

; i under følgende beskrivelse og de nye trekk som karakterise-rer oppfinnelsen er nøyaktig angitt i de etterfølgende krav.

i KORT BESKRIVELSE AV -TEGNINGENE

'■ Foreliggende oppfinnelse kan lettere beskrives under henvis-ni ing til de vedheftede tegninger, hvor

fig. 1 er et blokkskjema som illustrerer den ga ffel-impulis-signalutløste styreanordning som utgjør foreliggende oppfinnelse,

i fig. 2 er et skjema av en foretrukket krets for realisering I av styreanordningen ifølge fig. 1, !I

<!>i fig. 3 illustrerer den logikk som benyttes for styring ay kretsen ifølge fig. 2, i

fig. 4 er et tidsskjema som illustrerer forskjellige signalnivåer som genereres når styreanordningen ifølge fig. 1 i blir! brukt til a sette et foreliggende telefonanrop i holdetili<->stand, og I

i fig. 5 er enda et tidsskjema som illustrerer forskjellige ; signalnivåer som genereres når visse eksisterende betingel- ; ser ikke er oppfylt, slik at et foreliggende telefonanrop ikke blir satt i holdetilstand.

i

BESKRIVELSE AV DET FORETRUKNE UTFØRELSESEKSEMPEL:

: I

Det vises nå til tegningene, hvor telefonstyreanordningen som utgjør foreliggende oppfinnelse er beskrevet i detalj. Tegningens fig. 1 viser et blokkskjema som detaljert gjen-gir sammenkoplingen av foreliggende styreanordning med te-|lefonlinjen for en abonnent, via hvilken linje styresignalerj sendes til og fra en sentral telef ons tas jon. Hver av et ■'fl1 ertall mulige telefoner (f.eks. enten . dreieskivetelefojnier'I I -eller tastafoner), som er sammenkoplet for å danne et brju-ker-telefonnett 1, er koplet til en abonnentlinje. Som fjag-fplk vil være kjent med, omfatter abonnent 1 injen gjerne jet par ledere 2 og 2', betegnet TIP og RING. Hver leder er jtil-ordnet en respektive gaffelkontakt 3 og 3', slik at gaffel-| impulsstyresignaler kan sendes via denne. .Ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter ovennevnte telefon--sjtyreanordning en krets som er sammenkoplet med abonnentlinjen for å gjøre en telefonbruker i stand til å sette et foreliggende anrop i holdetilstand uten å bryte forbindelsen, slik at anropet kan gjenopptas på et senere tidspunkt og/eller fra et annet sted (dvs et biapparat). Som mer detaljert beskrevet nedenfor, er holdekretsen tilpasset for selektiv påvirkning når telefonbrukeren starter en bestemt sekvenjs a\ gaf f el-impulssignaler ved å trykke ned og deretter slippje gaffelkontaktene 3 og 3<1>. Som et eksempel og ved en foretrukket utførelse av oppfinnelsen, omfatter signalsekvensen som påvirker holdekretsen et par suksessivt genererte gaf- l --■-! i fel-impulssignaler. Signalvarigheten (pulsbredden) av hvert g^ffel-impulssignal er større enn ca. 150 millisekunder, mer mindre enn ca. 750 millisekunder. Videre må sekevensen som

moemI et frabkeettss etr aemt pt darten eidt osvaiv nentgefaorvr fafelidll e-ni(mtfpi.uefklissses. rigt4 e naselseekr ukvndveænerrs e )a. v fuDgelalt f føf srekat l-l iimbnpneIue-lns-

signaler og tidsstyringen som virker som begrensning bare i ! „ i I utgjør et foretrukket eksempel på et pulstog som er hensiktsmessig for betjening av foreliggende holdekrets. Denne hLl-dékrets kan dog modifiseres for å reagere på andre gaffel- i impulssignalsekvenser. j i jGrunnene til at den foretrukne gaffel-impulssignalsekvens j i jut1settes for tidsmessige begrensninger skal nå omtales. Pulsvarigheten av ett enkelt gaffel-impulssignal rna være lang nok (f.eks. minst 150 millisekunder) til at et gaffel-impulssignal for holdestyring kan sondres fra en nummerski-veimpuls (som den som genereres når man slår nummeret påjen dreieskivetelefon) og raske, gjentatte sluttsignaler (onj--hook—sig-na ls)- som - brukes f or - å-s ig na lisere- til—-telef onopera-

I I

-ntjoørk en(f. .Geakf sf . eml-inidmrpue lessnin gn7a5l0 emtis lpluislesvkaurndigerhe) t tmiå l oå gssoå ndvrære e ektort

gglaeignfgfereeneldr-ee ims fpounårlr bssignidagfenaflesl e lkfoosr knatahlok-btldreynee tsetystrr. yiVkng kidefes rra e nemd eå t fogsr alufatfett lse-ign imnapfuol rlesso--m

signalparet være fullført innenfor et hensiktsmessig tidsintervall (f. eks. 4 sekunder) for å sondre en tilsiktet hol---deoperasjon fra en utilsiktet operasjon av telef ongaf f elkon--takten. Det vil si at brukeren gis mulighet for å ombestem-je seg og dermed stanse holdeordren ved ikke å fullføre den spesielle sekvens av gaffel-impulssignaler innenfor det flastsatte tidsintervall.

DIe<n>her omtalte styreanordning omfatter en konvensjonell! djiodebro-1 ikeretter 4, som har motstående ender koplet til kretsledningene 5 og 5'. Kretsledningene 5 og 5' er kopllet sammen med TIP og RING lederne 2 og 2' for abonnentlinjen v.! ed brukerens telefonnett 1 på en måte som vil bli nærmeireomtalt i forbindelse med fig. 2. nedenfor. En tredje ende a! v likeretterbroen 4 er koplet for avgivning av et inn-sjIig-nal til en elektrisk komparator 6. Komparatoren 6 kan omfatte en konvensjonell halv led er br ikke, f .eks. en med brikkenummer LM 311, produsert av National Semiconductor Corporation .j Komparatoren 6 brukes til å føle spenningen over kretsled-nlingene 5 og 5'. Mer presist, vil ledningsspenningen værie j ;ca. 50 volts likestrøm når mikrotelefonen eller luren liI ggeri li i I på gaffelen eller når gaf f elkontaktene 3 og 3 ' er nedtrykt. | I Men når telefonluren er løftet av og gaf f elkontaktene er1 . frigitt, faller ledningsspenningen til ca. 6 volts likespen-j j njing. Komparatoren 6 er tilpasset for å danne et ut-signpl ; (betegnet SWHOOK) med det ene av de to signalnivåer, avlien-g'ig av gaf f elkontaktenes 3 og 3 ' stilling og tilsvarende, spenning mellom linjene 5 og 5'. j

IUt-signalet SWHOOK fra komparatoren 6 påtrykkes en konveh-I sjonell signalforsinkelsesanordning 8. Forsinkelsesanord:-ningen 8 er mekanisert ifølge konvensjonelle teknikker for å innføre en bestemt forsinkelse (f.eks. 150 millisekunder) I I --i det tidsrom hvor et signal kan sendes gjennom den. Den tidsforsinkelse som forsinkelsesanordningen 8 innfører, sva-i r;er til minste gaf f el-impulssignalbredde, som definert oven- for .

I

l Ut-signalet (betegnet OFHOOK) fra forsinkelsesanordningen 8 påtrykkes respektive inngangsklemme for hver av et flertjall

..tidsstyringer 10, 14 og 16 og en digital dif f erensiator ll2. Som et eksempel kan første tidsstyring 10 omfatte en konyen-i sjonell halvlederbrikke,f.eks. den med brikkenummer NE 555

som produseres av National Semiconductor Corporation. Tidsstyringen 10 blir utløst av ut-signalet OFHOOK fra forsinkelsesanordningen 8, og er, som tydeligst illustrert i fig. 4', tilpasset for å tilveiebringe et logisk sant eller relativt positivt ut-signalnivå (betegnet ÅPNE ) ca. ett sekund 1 (betegnet ca. I I etter at telefonluren er løftet fra gaffelen og kontaktene 3 og 31 er frigitt. Ut-signalet fra tidsstyringen 10 forblir

logisk sant inntil noe mer enn ett sekund etter at telefonluren er lagt tilbake på gaffelen, hvor gaffelkontaktenej

blir nedtrykt. I dette tidspunkt tilveiebringer tidsstyringen 10 et logisk falskt eller forholdsvis negativt utp signalnivå. Hensikten med tidsstyringen 10 er å eliminere muligheten av en utilsiktet eller falsk holdetilstand. En slik tilstand kunne opptre som følge av enten en prellencle Igaffelkontakt (under løfting eller tilbakelegging av luren jfra/på telefongaffelen) eller en spenningsendring som påp j trykkes telefonkretsene umiddelbart før og under generering ! av et ringesignal der. Ut-signalet ÅPNE fra tidsstyringenjlO avgis til en logisk styreblokk 18, og dennes forsinkelser

! II

ivil bli nærmere omtalt nedenfor i forbindelse med fig. 3'. I

:Den digitale differensiator 12 kan omfatte en konvensjonell

■ i iI hå. lvlederbrikke, som en halvdel av brikkenummer 74123, pr!o-idusert av National Semiconductor Corporation. Den digitale jdifferensiator 12 utløses av ut-signalet OFHOOK fra forsin-jkelsesanordningen 8 og er tilpasset for å generere et ut-signal bestående av en styre-monopuls med et relativt sant logisk nivå hver gang luren løftes fra gaffelen og gaffel-

kontaktene 3 og 3' blir frigitt. Monopulssignalet fra den digitale differensiator 10 sendes til styrelogikken 18 fLr derved å innstille eller frigi logikken for styring av hjol-dekretsens betjening, hvilket utgjør foreliggende telefon-styr eanordning .

j I Den andre tidsstyring 14 kan omfatte en konvensjonell hajlv- \ lederbrikke, som en halvdel av ovennevnte brikke nummer | 74123. Tidsstyringen 14 blir utløst av ut-signalet OFHOOK. fra forsinkelsesanordningen 8 og er tilpasset for å generere et ut-signal (betegnet IMPULS-FORSINKELSE), som består av en styre-monopuls. Som best illustrert i fig. 4, har i styre-monopuIsen et relativt sant logisk nivå hver gang luren blir lagt tilbake på gaffelen eller når gaffelkontaktene 3 og 3' blir trykt ned i mer enn 150 millisekunder. IM- j PULS-FORSINKELSE ut-signalet fra tidsstyringen 14 går trjl i 'styrelogikken 18. Pulsbredden (f.eks. ca. 750 millisekunder)

i ;'kasy I etyn ruet1-8 imspituginll as å leog st onefdrt a re fotmridseøslk slotm yfrra einn gen etn iblr1su4 ikkuetretns t ygstatidefe fs eaplv å konå sttaylrekgetgl- e og!ijpkå-

og dermed bryte et foreliggende anrop. | i

j Tredje tidsstyring 16 kan omfatte en konvensjonell halvle-!derbrikke, som en halvdel av ovennevnte brikke nummer 74il23 J

'i I 1

■ Tidsstyringen 16 blir utløst av utsignalet OFHOOK fra for- l i sinkelsesanordningen 8 og er, som tydeligst illustrert ij|;fig. 4, tilpasset for å generere et ut-signal (betegnet j

4SEK) som har et relativt sant logisk nivå og en pulsbredde : 1 i

■på ca. 4 sekunder, kort etter at luren er lagt på sin gaffel ' t eli ler når kontaktene 3 og 3' blir trykt ned. Ut-signaletl ! fra: tidsstyringen 16 går til styrelogikken 18 for å hindre en<:>falsk holdetilstand, som ellers kunne oppstå når endre gai f- ■1

I

fel-impuls i ovennevnte to-impulssekvens opptrer senere enn |

'i I i

',4: sekunder etter generering av første impuls eller når den i i i :andre impuls overhodet ikke blir generert. Mer presist, blirj ut-signalet fra tidsstyringen 16 utnyttet til å tilbakestil-j le en del av styrelogikken 18 i tilfelle den foreskrevnej<!>'gaffel-impulssignalsekvens ikke fullføres innen et tidsih-

! j i ' tervall på 4 sekunder. ... >

■ Utgangsklemmen fra den sentrale logikk 18 er koplet for jå|avgi et ut-signal (betegnet HOLDFF) derfra til en fjerde tidsstyring 20. Tidsstyringen 20 kan omfatte en halvlederbrikke, som den som dannes ved sammenkopling av en halvdel av brikke nummer NE 556 med brikke nummer 7493 ; begge brjik-kene produseres av National Semiconductor Corporation. Som tydeligst illustrert i fig. 4, utløses tidsstyringen 20 jav

ut-signalet HOLDFF fra logikken 18 umiddelbart etter full-føring av den foreskrevne gaffel-impu1ssignalsekvens, h^or-på tidsstyringen 20 genererer et ut-signal som har et rela-I t;ivt sant logisk nivå. Ut-signalet fra tidsstyringen 20 j

; blir tilbakeført for tilbakestilling av en del av styreio-: gikken 18, slik at en holdetilstand dermed automatisk av-: sluttes, hver gang holdetilstandens varighet overstiger Jva-j ' rjigheten av tidsstyringens ut-signal. Pulsbredden av ut-j : signalet fra tidsstyringen 20 er valgt til en hensiktsmes-j sig verdi (f.eks. ca. 6 minutter). Ved hjelp av tidsstyrlin-' gen 20, kan brukerens telef onkretser således stilles tillba-* I ;i ke for mottagelse av nye innkommende anrop i tilfelle brju- j keren glemmer å avslutte holdetilstanden i mer enn 6 miriut-ter. I i ; i il M i ;En annen utgangsklemme fra styrelogikken 18 er koplet for ! i; li ;■ å| avgi et ut-signal (betegnet HOLD) derfra til en holdekjrets ' 22. Holdekretsen, som vil bli mer detaljert omtalt nedenfor; i' forbindelse med fig. 2, kan utløses selektivt, for derlved ! åj gjøre det mulig for en telefonbruker å legge telefonluren ; ,på gaffelen mens et foreliggende anrop midlertidig (i mind-! i re enn 6 minutter) settes i holdetilstand, slik at anropet ', ;>kan gjenopptas på et senere tidspunkt og/eller på et annet | ;sted. Som tydeligst illustrert i fig. 4, utløses holdekr.et-<1>I ! 1 ;sen etter at den foreskrevne gaf f el-impulssignalsekvens :er blitt fullført og brukeren legger tilbake telefonluren på :gaffelen for dermed å trykke ned gaffelkontaktene 3 og 3'. i :En utgangsklemme for styrekretsen 22 er koplet til et elek- ;!trisk koplingspunkt mellom likeretterbroen 4 og signalkom- ! |paratoren 6. ;I ;En tredje utgangsklemme for styrelogikken 18 er koplet t'il en tonegenerator 24. Tonegeneratoren 24 kan omfatte en kbn-vI ensjonell halvlederbrikke, som den som dannes ved sammein<->;kpI oropdluinsg erat v av en Naog tioen nahl aSlv embicroinkdkuec, tohvr eCr omrped oranutmimoner . UNE t-s5i5g6 n'|iaog-let (betegnet TONE) fra tonegeneratoren 24 er et lydsignal som både kan høres av anroperen og mottakeren av et tele- j ;-fonanrop, for å antyde at anropet blir satt i holdetilstand.' Ui t-signalet TONE avgis fra tonegeneratoren 24 til en koni venjI sjonell lydforsterker 26, som vil bli omtalt mer detaljert i forbindelse med fig. 2. Følgelig blir et forsterket lyi d-<!>; u: tsignal koplet til kretsledningene 5 og 5' ved hjelp av ! enj<i>konvensjonell utgangslyd-transformator 28. j ;Det skal bemerkes at tidsstyringene 10, 12, 14, 16 og 20i, ' styrelogikken 18 og tonegeneratoren 24 kunne mekaniseres; som en del av en enkelt mikroprosessor br ikke 100, som er! ;: I i hensiktsmessig programmert for oppnåelse av deønskede funk-j-sjoner. Som et eksempel er en enkelt-brikke mikroprosessor tilgjengelig som kan finne anvendelse her med brikke nummer! ;! COP 411, produsert av National Semiconductor Corporation. i ;Kretsdetaljene ved blokkskjemaet som er illustrert i fig!, lj<:>blir beskrevet under henvisning til figurene 2 og 3 i teg-;ningen. Idet det først vises til den skjematiske krets i<]>i fig. 2, er spenningskomparatoren 6 vist innkoplet mellom! diodebroen 4 og brikke-styrekretsblokken 100 i fig. 1. Spen-,ningskomparatoren 6 er av en konvensjonell utførelse, og: de-ltaljene ved denne blir derfor ikke nærmere omtalt. Som fag- \ !folk vil være kjent med, omfatter komparatoren 6 dog gjerne I ;en høyforsterker 32 med et par inngangsklemmer, ved hjelp ! i ;• av hvilke telefonlinjens spenning kan sammenlignes med en I i I referansespenning (ca. 5 volts 1ikespenning) , som er beteg-! i net Vcc. Høyf orsterkeren 32 er tilpasset for kopling ved| ca.:<1>15 volts likespenning, slik at nivået av ut-signalet derfra j i i \som avgis til brikke-styreblokken 10 er egnet til å gi en I antydning om telefongaffelkontaktenes tilstand (frigitt el- ' I ! i lei r nedtrykt) .! ! ii ;I ;Telefonholdekretsen 22 er koplet inn mellom en utgangsklem-m'e 33 for br ikke-s tyr eblokken 100 og en vanlig elektrisk ;tilkopling 34 som er dannet mellom diodebroen 4 og spenningskomparatoren 6. Mer presist, omfatter holdekretsen 22 ;: ■ i !jsammenkoplingen av en strømbegrensningsmotstand 36, en ze- j ', nerdiode 38, ledningsbanen for en NPN transistoranordning 4 0 log en kilde til et referansepotensia1, som jord. Den strøm-: ;b' egrensende motstand 36 er valgt slik at den simulerer dIen ■dynamiske impedans av telefonen når dens kretser er sattj i" holdetilstand. Zenerdioden 38 er en lett tilgjengelig anprd-j ining, f.eks. Part No. 1N4744, produsert av National Semicon-jductor Corporation. Zenerdioden 38 har en gjennomslagsspen- j i ning på ca. 15 volts likestrøm. Transistorbryteren 40 er og-i, så en lett tilgjengelig anordning, som f.eks. Part No. 2Ni 6719, produsert av National Semiconductor Corporation.!! 1Transistorbryterens 40 basiselektrode er koplet til klemmen]33 via en strømbegrensende motstand 42. Forsyningskildenj forj ■ referansespenningen V"cc er også koplet til klemmen 33 via eri vanlig forspennings- (pull-up) motstand 43. Under drift har i zenerdioden 38 den funksjon å sondre mellom en løftet-gaffel-tilstand (off-hook) (dvs. nar gaffelkontaktene er fri- j'gitt) og en holdetilstand (hvor telefonluren er lagt tilba- ! ké på gaffelen for å trykke ned gaffelkontaktene). Mer pre- j sist, er zenerdioden 38 forspent av spenningen ved den van- j 'i ' i ;'lige elektriske tilkopling 34. Som tidligere omtalt, drives den elektriske tilkopling 34 til en betydelig høyere spen-■ning (ca. 50 volt), når telefonens gaffelkontakter er trykt ned, enn spenningen (ca. 6 volt) på den når gaf f elkontaktene; er frigitt. Følgelig blir zenerdioden foroverfor spent for å j komme i ledende stilling hver gang telefonens gaffelkontak- j ter blir trykt ned (dvs når telefonens lur blir lagt tilbake på gaffelen). Videre er zenerdioden 38 tilbakeforspent for å komme i ikke-ledende tilstand hver gang gaffelkontak- i :tene frigis (dvs som når telefonluren løftes av sin gaffel).; Transistorbry teren 40 blir gjort ledende når dens basis mot-!<i>tar et relativt sant logisk nivåsignal fra utgangsklemmen 33: ,for brikke-styreblokken 100. Telefonkretsene blir satt i' :holdetilstand når zenerdioden 38 og transistorbryteren 40 ;: I 1 blir ledende begge to, for derved å klemme den elektriske tilkopling 34 nær jord via deres respektive ledningsbaner. ;S|i om fagfo0 lk vil forstå, blir holdekretsen 22 følgelig bar1e uti løst nar telefonens gaffelkontakter er nedtrykt eller te- ;'lefonluren blir lagt tilbake på gaffelen og når et relativt | sant logisk nivåsignal (betegnet HOLD i fig. 1) blir påtrykt! tiransistorbryteren 40 fra en utgangsklemme 33 for brikke- j styreblokken 100. ;Ti oneforsterkeren 26 omfatter en zenerdiode 44 og en valgjifr' i,!i;<:>i hensiktsmessig NPN transistorbryter 46. Zenerdioden 44 op transistorbryteren 46 er konvensjonelle anordninger. Ekesem-j ;pNa; etlvioins akl an Semtriaconnsdiusctotorer n Co4r6 poværare tidoenl . nZren. er2dN3io9d0e4n, s pr4o4 dulesdernt I I ingays1i-bane er koplet på tvers av transistorbryterens 46 lednings-bane, mellom en vanlig elektrisk tilkopling 48 og en kiljde for referansepotensial, som jord. Zenerdioden 44 har denj funksjon å beskytte transistorbryteren 46 mot transientel j spenninger som kunne oppstå når ringesignaler blir påtrykt j abonnentlinjen. Et ut-signal (betegnet TONE i fig. 1) bljir j av i brikke-styreblokken 100 påtrykt basis av transistorbryi te-i ren 46 via en strømbegrensende motstand 47, for styring av I dens ledeevne. ;! I ;Utgangsklemmen (dvs den elektriske tilkopling 48) for tone-forsterkeren 26 er via en koplingskondensator 50 koplet til en ende av en første vikling som danner en lydutgangstrans- ' ;: I ;formator 28. Andre ende av første vikling er koplet til en;I ;kilde for referansepotensia1, som jord. En ende av en and- i;i re vikling for lydutgangstransforma toren 28 er koplet til kretsledningen 5, og den andre enden av andre vikling erj<1>;i via en koplingskondensator 52 koplet til kretsledningen 5'.. Lydutgangstransformatoren 28 er av konvensjonell utførelI se, j: slik som den som erkarakterisert ved250 ohm - 8 ohm trans-; formatorviklinger. Lydutgangstransformatorens 28 funksjon er ;! i å.kople et lydsignal fra utgangsklemmen 48 for toneforster- ! keren 26 til kretsledningene 5 og 5', slik at både anroperer og mottakeren av et telefonanrop blir i stand til å motta ;jetit lustta-nsdig.nal, som angir at telefonkretsen blir satt i holde- ;i ;I ;nKljreinet g t3sel0 r edkankon ipnglseeet nte tteis 5 l oi g et en 5v' eslftkoikr jkenofnot rtmaekoldt iugglfoe-r nsdtøe ept stkeeol lenv3foe0nn. ssMtjoyodrnueeal lnt sottirøedpl-se-- ;fijntilpasningsledd (ikke vist).Et annet modulstøpsel (ikke vist) jer koplet for å motta TIP og RING lederne 2 og 21 fra abon-jnentlinjen. Sistnevnte modulstøpsel kan settes inn i en!nen stikkontakt for ovennevnte telefontilpasningsledd. 1ale-I i- r- * ■ -<j>f<p>ntilpasningsleddet kan deretter lett installeres i en nen-1 |. si;kt smes sig beholder som gjerne er anbrakt på baksiden av Itelefonhuset. Dermed kan foreliggende telefonstyreanordning hensiktsmessig ved abonnentlinjen koples til hver telefon som inngår i abonnentens telefonnett. På grunn av modulsam-menkoplingen av foreliggende styreanordning med abonnentlin-jjen, er det ikke nødvendig å kople om ledningene eller modi-ii ;ffeislelre e vaed bomnnaengnte enks jetntee lefteonleerfo, nsstlyirk edaenot rdgnjeirngne erh. ar Devt ærskt atl idl-og

jbemerkes at modultelefonstøpslet 30 kan elimineres, slik at j Ikretsledningene 5 og 5<1>kan koples direkte til ! Idé ledninger som danner abonnentens telefonlinje.

iMekaniseringen av den logiske styreblokk 18 ifølge fig. 1 'beskrives nå detaljert under henvisning til fig. 3. Ut-signalet fra tidsstyringen 10 (i fig. 1) påtrykkes en konven- j jsjonell vekselretter 50. Ut-signalet (betegnet ÅPNE) - fra Ivekselretteren 50 påtrykkes en inngangsterminal for en 2j-inngangs OG port 52 og en inngangsklemme (betegnet J) for en| i konvensjonell JK bistabil vippe 56. Ut-signalet (betegnet

; r IIMPULS-FORSINKELSE) fra tidsstyringen 14 påtrykkes en andreIinngangsklemme for OG porten 52. Utgangsklemmen fra OG p<p>r-•ten 52 er koplet til en inngangsklemme for en 2-inngangs-Iklemme OG port 54, en inngangsklemme (betegnet J) for en

iandre JK bistabil vippe 70, og inngangsklemmen for en vek-jselretter 62. En utgangsklemme (betegnet Q) for den bistabile ' vippe 70 avgir et ut-signal (betegn' et 1IMPYLS) til andi reI inngangsklemme for OG porten 54. Utgangsklemmen for OG por- J

ten 54 er koplet til både en andre inngangsklemme (betegnet i

1 I

! J) for den bistabile vippe 56 og til en inngangsklemme fjor j ; en 2-inngangsklemme OG port 58. Ut-signalet fra den digita-1 l'e dif f erensiator 12 (i fig. 1) påtrykkes både andre inJ-i gangskiemme for OG porten 58 og en taktklemme (betegnet CLK) i for den bistabile vippe 56 for å gi synkron styring av denne. Utgangsklemmen for OG porten 58 er koplet til inngangsklemmen for en vekselretter 60. Utgangsklemmen for vekse^l-

i I

retteren 60 er koplet til en inngangsklemme for tonegeneratoren 24. Ut-signalet fra tidsstyringen 20 påtrykkes innj-: gangsklemmen for en vekselretter 68. Ut-signalet fra vekjsel-' 'retteren 68 påtrykkes en sletteklemme (betegnet CL<p>J)

'for den bistabile vippe 56, idet energisering av førstnejvn- j

■te er egnet for tilbakestilling av den bistabile vippe 56.

; i iUi tgangsklemmen (betegnet Q) for den bistabile vippe 56 eri|<!>koplet for avgivning av et ut-signal (betegnet HOLDFF) til

en av brikkene som danner tidsstyringen 20. En andre utgangs-

!klemme (betegnet Q<1>) for den ustabile vippe 56 er koplet; for å avgi et ut-signal til både den andre brikke som danner- i ! i tidsstyringen 20 og en inngangsklemme for en 2-inngangsklem-;

•me OG port 64. Ut-signalet fra vekselretteren 62 påtrykkes j andre inngangsklemme for OG porten 64. Ut-signalet fra OG porten 64 påtrykkes en vekselretter 66. Ut-signalet (beteg- |<!>net HOLD) fra vekselretteren 66 påtrykkes holdekretsen 22

(tydeligst vist i fig. 2). Ut-signalet fra den digitale differensiator 12 påtrykkes også en taktklemme (betegnet CLK) for den ustabile vippe 70, for å opprette synkron styring av denne. Ut-signalet (betegnet 4 SEK) fra tidsstyringen 16

(i fig. 1) påtrykkes en sletteklemni<p>(betegnet CLR) 'for ; den bistabile vippe 70 for å stille tilbake den bistabile i

i vippe 70. En relativt positiv kilde til referansepotensiai l !'V^c blir via en strømbegrensningsmotstand påtrykt både eh ! inngangsklemme (betegnet PR) for den ustabile vippe 56 og ! i<1>

.respektive inngangsklemmer (betegnet PR og K) for den usta- j bile vippe 70. I i i '■ i De JK ustabile vipper 56 og 70 kan eksempelvis mekaniseres ! .. i ...!

I

av konvensjonelle halvlederbrikker , som brikke No. 74 1091,

I

■ produsert av National Semiconductor Corporation, hvor en<j>halvdel av den brukes for å realisere vippen 56 og den and-j re halvdel brukes for å realisere vippen 70. Videre blir

i!her av de ovennevnte logiske porter mekanisert ved konvensjonell transistor-transistorlogiske (TTL) teknikker. ! i1! i

i i

:Driften av den her beskrevne styrekrets og logikk og frem-ig' angsmaten for utløsning av holdekretsen 22 for midlerti'd<i>g<I>I J i ' å: sette et foreliggende anrop i holdetilstand skal beskrjives lunder samtidig henvisning til figurene 1-4 i tegningen. Mer! i presist, illustrerer fig. 4 ut-signalnivåene i forhold til j : tid, av visse komponenter som danner foreliggende telefonstyreanordning når dens holdekrets 22 er utløst og et tele-j

•fbnanrop er satt i holdetilstand. Generelt sagt og som tid-j j ligere omtalt, kan holdekretsen 22 utløses og sperres hver ,gang gaffelkontaktene 3 og 3' betjenes for å produsere en ' sekvens av to gaf f el-impulssignaler innenfor et 4 sekunders ■' .intervall. I det foreliggende eksempel er et gaffel-impuls- | .signal definert ved nedtrykking av gaffelkontaktene 3 og! 3', 'slik at ut-signalet (betegnet SWHOOK) fra komparatoren 6i ! har et relativt falskt logisk nivå i et tidsintervall som er 1 større enn 150 millisekunder, men mindre enn 750 millisekun-i ider. Som illustrert i fig. 4a, har SWHOOK signalet 72 eti re-r ;lativt sant logisk nivå (f.eks. +5 volts likestrøm) hverj ! gang telefonluren blir løftet av sin gaffel og gaffelkontaktene 3 og 3' blir frigitt. SWHOOK signalet har et relativt i 1 i .falskt nivå (f.eks. jord) under generering av ga ffel-impulssignalene 74 og 76. Etter at den foreskrevne sekvens av i ■gaffel-impulssignaler 74 og 76 er generert, legger brukeren ; 'telefonluren tilbake på gaffelen, i hvilket tidspunkt 77<:>SWHOOK signalet igjen har et relativt falskt logisk nivå og ^holdekretsen 22 blir utløst og sperret. Holdekretsen 22 vil j ,forbli sperret i maksimalt 6 minutter etter generering av j det andre gaffel-impulssignal, inntil brukeren enten løf1 ter ■i :luren fra gaffelen (for derved a gjenoppta telefonsamtalen) : i , i

eller til 6 minutters tidsstyringen 20 slår tidsbegrensende; lut for å tilbakestille vippen 56 og dermed automatisk av- j '.slutter holdetilstanden. Dersom holdekretsen 22 med. andre

I 1 ord forblir sperret i en tidsperiode i overkant av 6 rninut-ter, vil tidsstyringen 20 aktiviseres for å avgi et signal både til tilbakestillingsvippen 56 (ved dennes CLR inngarigs-:klemme) og for å forårsake deaktivisering av holdekretsen 22 :(via OG porten 64) ved hjelp av et signal med relativt sant ilogisk nivå som deretter dannes ved Q' utgangsklemmen foi' jvippen 56. Visse varselsignaler som genereres fra den sentra-I jle ■. telefonstasjon kan også avslutte holdetilstanden. Som tydeligst illustrert i fig. 4g, blir vippen 56 ved slutten av i

andre gaffel-impulssignal 76 innstilt slik at den danner ut-isignalet HOLDFF med et relativt sant logisk nivå 94 for dermed å utløse 6 minutters tidsstyringen 20.

i

iSom illustrert i fig. 4b og som tidligere omtalt, blir ut-isignalet OFHOOK fra forsinkelsesanordningen 8 forsinket med

■et intervall 78 på ca. 150 millisekunder i forhold til genereringen av SWHOOK signalet fra komparatoren 6. Således har OFHOOK signalet et relativt falskt logisk nivå 150 millisekunder etter at gaffelkontaktene er nedtrykt (dvs på)

og SWHOOK signalet tilsvarende går til et falskt logisk rti-vå. Videre har OFHOOK signalet et relativt sant logisk nivå

(i det vesentlige samtidig som SWHOOK signalet) når gaffel-■kontaktene deretter frigis (dvs. er av). For at OFHOOK! i signalet skal ha et relativt falskt logisk nivå, må SWHOOi K signalet være kontinuerlig falskt i minst 150 millisekundi er.jj Ethvert mulig hopp i SWHOOK signalet til et relativt sant logisk nivå stiller 150 millisekund forsinkelsen tilbakeji OFHOOK signalet. Dermed virker forsinkelsesanordningen 8 isomj en tidsstyring for å opprette en nedre tidsgrense (f.eks; 150 millisekunder), hvis varighet må overskrides av et gaffel-impulssignal for at den spesielle sekvens skal kunne! fullføres korrekt.'

Som illustrert i fig. 4c og som tidligere omtalt, har ut-sigp nalet fra vekselretteren 50 (hvis signalnivå blir invertert i i forhold til ut-signalets fra tidsstyringen 10) et relati ivti! sant logisk nivå etter at OFHOOK signalet har hatt et rela-

( - i ;tivt sant logisk nivå kontinuerlig i ett sekund. ÅPNE signa-' . i sekund. j

I

:let har et relativt falskt logisk nivå etter at OFHOOK sig-;naiet har hatt et relativt falskt logisk nivå kontinuerlig ij ett sekund. Derfor har enhver transient endring i OFHOt>K 1 signalets nivå den virkning at 1-sekunds forsinkelsen i ÅP-!NE signalet tilbakestilles. Ovennevnte 1-sekund intervaller jer representert ved referansetallene 80 hhv 82. Holdekretsen! :22 kan således bare utløses når ÅPNE signalet har et rela-t: ilvt sant logisk nivå.

<1>i Som illustrert i fig. 4d og som tidligere omtalt, fremkaller! i IMPYLS-FORSINKELSE ut-signalet fra tidsstyringen 14 monopul-! ser 86 og 88, som har et relativt sant logisk nivå hver ganj

i I i ! ■ga' ffelkontaktene blir trykt ned i lengre tid enn 150 miliii-■sekunder. Som følge av utløsningen av tidsstyringen 14 ved ■hjelp av forsinkelsesanordningen 8, blir genereringen av! monopulsene 86 forsinket med et 150 millisekunders interj/all ■(betegnet ved henvisningstallet 84) i forhold til genereringen av SWHOOKgaffel-impulssignalene 74 og 76 i fig. 4a. !I

.IMPULS-FORSINKELSE signalet fremkaller dermed 750 millisekun-jders forsinkelser som tidsstyrer de respektive gaffel-impuls-. signaler. Dersom et gaffel-impulssigna1 således overstiger 750 millisekunder (f.eks. med gaffelkontaktene i nedtrykt tilstand) vil tidsstyringen således tidsbegrense, slik a|t

'et relativt falskt IMPULS-FORSINKELSE signal deretter avgis både for å deaktivisere holdekretsen 22 (via OG portene<i>52 og 64) ved et tilsvarende relativt falskt HOLD signal og! j å ij

i opprettholde den logiske tilstand av de bistabile vipperj 56

.og 70 (ved jording av deres respektive J inngangsklemmer).

: i l'Som illustrert i fig. 4e og tidligere omtalt, har 4 SEK ut-signalet fra 4 sekund tidsstyringen 16 et relativt sant logisk nivå 90 ca. 150 millisekunder etter generering av! 'første gaffel-impulssignal 74. 4 SEK signalet har en bredde i 1 I pa 4 sekunder, hvorpå et relativt falskt signal opprettes.

: i Derfor og i tilfelle sekvensen av gaffelimpulsene 74 og 76 i ikke blir fullført innen 4 SEK signalets 4 sekunders inter-

i vall, blir et relativt falskt logisk nivåsignal påtrykt av I I tii dsstyringen 16 på CLR inngangsklemmen for vippen 70, fojr

I

i dermed å stille tilbake vippen 70 slik at den reagerer påjigangsetting av en ny gaffel-impulssignalsekvens.

ij i So!m illustrert i fig. 4f, avgir den bistabile vippe 70 ejt ut-ijsignal (betegnet 1 IMPULS) fra en av sine utgangsklemmer Q !til en inngangsklemme J for den bistabile vippe 56 via OG

'porten 54. 1 IMPULS ut-signalet har et relativt sant lojjisk jnivå ved fullføring av første gaffel-impulssignal 74. Vippen !i 70 i blir innstilt via OG porten 52, ved mottagelse av en puls imed relativt sant logisk nivå ved en av sine inngangsklejrt-! :me1 r J, når første gaffel-impulssigna1 74 blir generert. Dier-for lagrer vippen 70 en antydning om at et første gaffeir

i [i5m4 puinlnssstiginlat l av har et fusningenat l smteedd . rVeilappteivn t 56 sabnt lir lovgiia sk OG nivpoå rvtekd n |j jvippens J inngangsklemme, når det andre gaffel-impulssighal [genereres innen 4 sekunders intervallet (opprettet av 4 se-ikunders tidsstyringen 16).

! j ! Som illustrert i fig. 4h, blir et ut-signal fra utgangsklemmen Q' for vippen 56 påtrykt holdekretsen 22 via OG porten i■64 og vekselretteren 66. Ut-signalet, betegnet HOLD, fra vekselretteren 66 har et relativt sant logisk nivå 150 millisekunder etter at første gaffel-Impulssignal er generert

■ (dvs når OFHOOK signalet antar et relativt falskt logiskj ni-vå). Under intervallet, som varer i 750 millisekunder og' er j ;betegnet 96, etter at det første gaffel-Impulssignal er satt

i 'i gang, inntar kretsen 22 en momentan holdetilstand, inntiil det kan bestemmes om et andre gaffel-impulssignal er blitt ^generert eller telefonluren ellers er lagt på gaffelen for åj

; I I

gjøre brukeren i stand til å avslutte et foreliggende anrop.! HOLD signalet antar et relativt falskt logisk nivå (betegnet!

i l 98) 150 millisekunder etter fullføring av første gaffel-J impulssignal 74. HOLD signalet antar igjen et relativt sant [ ;: lo■ gisk nivå når den andre puls 86 av IMPULS-FORSINKELSE si ig-I

nalet blir påtrykt OG porten 52. Etter at sekvensen av gaf- ! : f el-impulssignaler 74 og 76 er korrekt fullført, legger bru-j keren tilbake luren på gaffelen, i hvilket tidspunkt (beteg-inet 102) zenerdioden 38 og transistoren 40 av holdekretsen

22 blir gjort ledende av det relativt sanne nivå av HOLD signalet, hvorpå holdekretsen 22 blir utløst og sperret (ved : ' 56) i i hjelp av vippen 56) for at et foreliggende anrop skal settes ! ij holdetilstand i maksimalt 6 minutter. Holdetilstanden slir! :også løst når brukeren fjerner sin lur fra gaffelen eller i når OFHOOK signalet antar et relativt sant logisk nivå mens i ÅPNE signalet antar et relativt falskt logisk nivå. i Som illustrert i fig. 4i, genereres det ved fullføring av-andre gaffel-impulssignal 76 et toneutbrudd 103 eller et:lydsignal (betegnet TONE) av tonegeneratoren 24. Toneutbrud-: dei t omfatter fortrinnsvis seksten 50 millisekund pulser aIven 2 kl-Iz f irkantbølge. Intervallet mellom pulsene er ca. 100 : millisekunder, slik at innhyllingen er firkantet. Toneutj-'bruddet kan genereres med holdekretsen 22 utløst og sperret, !slik at et ekstra hørbart signal påtrykkes hver gang det|<i>blir gjort forsøk på å sette et foreliggende anrop i holde-1 tilstand. <;>i ■Tegningens fig. 5 illustrerer ut-signalnivåene, i relasjon til tid, for noen av komponentene som danner foreliggende ; hbldeanordning , når en ukorrekt gaf f el-impulssignalsekvelis;blir igangsatt (f.eks. på grunn av en utilsiktet nedtrykking ay gaffelkontaktene), slik at holdekretsen 22 ikke blir ut- j<:>løst og et foreliggende anrop ikke blir satt i holdetilstand. Mer presist og under samtidig henvisning til fig. 1-3 og, 5, har SWHOOK signalet et relativt sant logisk nivå 104 etter at telefonluren er løftet av sin gaffel og gaffelkontaktene i i 3 og 3' blir frigitt. Men det genereres bare ett enkelt! gaffel-impulssignal 106 innenfor et tidsintervall på 4 se- j .kunder. Følgelig inneholder IMPULS-FORSINKELSE signalet ba-! re en enkelt monopuls. Videre oppnås ut-signalet HOLDFF fra vippen 56 aldri et relativt sant logisk nivå, for så vidt ;som det andre gaffel-impulssignal ikke genereres før vippen 70 blir tilbakestilt av 4 SEK ut-signalet fra tidsstyringen 16. Dertil kommer at 4 SEK og 1 IMPULS signalene kan anta<i>centen signaler med relativt sant eller falskt logisk niva j110 eller 112 hhv 114 eller 116, avhengig av den tid somj går (i forhold til 4 sekunder) før luren blir lag t- ned- på-ga-r f e- len igjen. Følgelig har HOLD signalet et relativt sant logisk nivå bare under 750 millisekundintervaller etter at gaf f elkontakten er trykt ned og en momentan holdetil stanjd

er opprettet. Når brukeren legger tilbake sin lur på gaffelen (representert ved henvisningstallet 108), har HOLD signalet et relativt falskt logisk nivå, slik at transistorbryteren 40 for holdekretsen 22 ikke blir gjort ledende. Følgelig blir holdekretsen 22 ikke utløst, slik at telefon- i

1

brukeren, i stedet for å sette et foreliggende anrop i holdetilstand som beskrevet i forbindelse med fig. 4, ellerjs avslutter det foreliggende anrop når brukerens lur blir ilagt på gaffelen.

i

Det vil være innlysende at skjønt et foretrukket utførelses-eksempel er vist og beskrevet, kan det foretas forskjelllige modifikasjoner og endringer uten at man avviker fra oppfin-nelsens sanne ånd og ramme. Når et foretrukket utførelses-eksempel av foreliggende oppfinnelse nå er beskrevet, frem-legges følgende krav:

Claims (1)

1. li. For en telefon (1) et apparat for styring av telefonens drift, hvor telefonen har gaffelkontakter (3 og 3')

   som er grensesnittkoplet til overføringslinjer (5 og 5'), slik at gaffel-impulssignaler kan overfø res via dem, hvor nevnte telefonstyreapparat reagerer på en bestemt sekvens ay gaffelkontaktgenererte gaffel-impulssignaler for å aktivisere en holdekrets (22) for å sette et eksisterende anrop i; holdetilstand, idet nevnte styreapparat er karakterisert ved en signaldetektor (6), koplet til nevnte overføringslinjer for registrering om gaffelkontaktene for nevnte telefon enten er i nedtrykt eller

   frigitt tilstand, hvor detektoren danner et ut-signal j (SWHOOK), hvis nivå avhenger av de nevnte gaffelkontakters tilstand, og en st <y> relogikk (18) koplet mellom nevnte signaldetektor og nevnte holdekrets, hvor nevnte styrelogikk drives som reaksjon på ut-signalet fra nevnte detektor, når gaffelkontaktene for nevnte telefon er i nedtrykt tilstand

   i: bestemte tidsintervaller, hvor nevnte styrelogikk danni er <:> ! et styre-ut-signal (HOLD) for å aktivisere nevnte holdekrets og derved sette et foreliggende anrop i holdetilstand etjter j

   fullføring av nevnte bestemte gaf f el-impulssignalsekvensj.

   2.T elefonstyreapparat som angitt i krav 1, k a r a k-cerisert ved at nevnte telefon omfatter TIP <p> g j RING ledere (2 og 2'), hvor nevnte gaf f elkontakter (3 ogj 3 1 )| er innkoplet, hvor nevnte overfø ringslinjer (5 og 51 ) eir I i i koplet til nevnte TIP og RING ledere, for å motta gaffel- i

   I I impulssignalene som genereres av gaffelkontaktene. j j

   3. Telefonstyreapparat som angitt i krav 1, k a r a ki - ;! te r'isert ved styrelogikken (18) omfatter mid-

   i ler (56 og 70) for telling av antallet gaf f el-impulssignaler|

   ] i som overfø res via overføringslinjene (5 og 5'), hvor styre- j logikken danner nevnte styre-ut-signal (H OLD ) for aktivise- I i I ring av holdekretsen (22) etter at antallet gaffel-impuls- <1> i signaler som er talt svarer til antallet gaffel-impulssig- 1 1

   naler som danner den bestemte signalsekvens.

   I 4,. Telef onstyreapparat som angitt i krav 3, kara K--Iterisert ved at nevnte midler for signal telljing I i o!mfatter minst første og andre bistabile vipper (56 og 7j 0) I som er sammenkoplet, hvor den første bistabile vippe (70) ': mottar og lagrer en indikasjon om et første gaf f el-impuls-; signal (74), og nevnte første bistabile vippe aktiviserer Iden andre bistabile vippe (56) når første bistabile vippe.

   I mottar en indikasjon om et andre gaffel-impulssignal (76), i hvor den andre bistabile vippe produserer et tilsvarende ' ' i , signal for derved a muliggjøre dannelse av styre-ut-signalet : (H OLD) for utløsning av holdekretsen (22). j i 1 I I i it5l;. erTiesleef ornst tyrevapepad rat en som tidansgstiytrt ini g kr(a2v 0) 3, , som k a er r saa mmijk en--

   ; i. k; oplet med styrelogikken (18), hvor tidsstyringen blir u.!t-I løst etter fullføring av den bestemte sekvens av gaffel-i i1 | impulssignaler, og hvor tidsstyringen produserer et ut-si■ ig- !I nal etter en bestemt tidsperiode for å bringe telleanordnin-; 'gen (56) til å starte gaffel-impulssignaltellingen på nytt og styrelogikken til å lukke holdekretsen (22) i tilfelle

   nevnte styrekrets ikke er blitt lukket tidligere. j i

   6. Telefonstyreapparat som angitt i krav 3, k a r a k - tierisert ved en tidsstyring (16), som er koplet sammen med styrelogikken (18), hvor tidsstyringen bljir utløst av et første gaf f el-impulssignal, og hvor tidsstyri in-iI gen produserer et ut-signal (4 SEK) etter en bestemt tid' for i 1 I ;å; forårsake telleanordningene (56 og 70) til å starte sin ! gaffel-impulssignaltelling på nytt i tilfelle den bestemte i ■ sekvens av gaf f el-impulssignaler ikke er fullført innenfoI r det bestemte tidsrom. i ' <i> j

   i <!>' 7. Telefonstyreapparat som angitt i krav 1, k a r a k - i 1 ' ili terisert ved indikas jonsorganer (24 , 26) , som erj koplet til styrelogikken (18) for å motta styre-utsignalkne ! ;(TONE) derfra, hvor indikasjonsorganene avgir et lydsignal 'til overføringslinjene (5 og 5') for å gi. en indikasjon..der.-.

   I om at holdekretsen er utlø st og et foreliggende anrop blcLr satt i holdetilstand. I

   ! i

   8 <\> . Telef onstyreapparat som angitt i krav 1, karakterisert ved en forsinkelsesanordning (8) , som er koplet inn mellom signaldetektoren (6) og styrelogikken (18), hvor forsinkelsesanordningen virker slik at den hindrer overføring av et gaffel-impulssignal til styrelogikken, når lengden av gaf f el-impulssignalet er mindre enn en bej- • stemt tid, hvor den bestemte tid svarer til den minste tad hvor et gaffel-impulssignal kan genereres for å svare til dien bestemte signalsekvens.

   9;i . Telef onstyreappara t som angitt i krav 1, k a r a k L - terisert ved en tidsstyring (14) , som er koplet sammen med nevnte detektor (6) og reagerer på lengden av! gaffel-impulssignalene når gaffelkontaktene (3 og 3') er i nedtrykt stilling, hvor tidsstyringen avgir et signal (IMPULS-FORSINKELSE) til styrelogikken (18) for å hindre akti i-! visering av holdekretsen (22), når lengden av gaf f el-impI uls-;! signalet er større enn en bestemt tid, hvilken bestemte tid j svarer til den maksimale tid under hvilken et gaf f el-imp^ls-l

   ■ signal kan genereres for å svare til den bestemte signalsekvens. i I i i 1■ 0. I et telefonnett som omfatter minst en telefon (1), som har gaffelkontakter (3 og 3') for generering av gaffel- i 1 impulssignaler og en telefonstyreanordning (22), som er til-j' passet for selektiv aktivisering av en særegen og bestemtl sekvens av minst to brukerutløste gaf f el-impulssignaler ,j for! : styring av en funksjon av telefonen, en styrekrets (100)1, j i i som er koplet inn mellom gaf f elkontaktene og telef onstyr! ean-;1 I i ■ordningen og reagerer på de brukerutlø ste gaffel-impulssig-

   .naler, hvor styrekretsen er karakterisert j v; e d telleanordninger (56 og 70) for telling av antallet! brukerutløste gaffel-impulssignaler, hvor telleanordningene

   ' i i avgir et ut-signal for aktivisering av telefonstyreanordnin-jgen, når antallet gaffel-impulssignaler som er talt svarer

   ■ i ! I til et på forhånd fastlagt antall, en første tidsstyringj I (16) for måling av tidsintervallet for fullføring av førfete

   • og andre gaffel-impulssignal, hvor første tidsstyring er ;koplet til telleanordningene for avgivning av et signal (4 SEK) til telleanordningene for å forårsake at tellingen blir I startet på nytt når intervallet som måles av den første

   'tidsstyring er større enn en på forhånd fastlagt tid, og en i 1

   i andre tidsstyring (8 eller 14) som reagerer på lengden av I hvert av nevnte første og andre gaffel-impulssignal, hvor i jde: n andre tidsstyring er koplet sammen med telefonstyreah1 ord <-> Ini■ ngen for å hindre aktivisering av styreanordningen nårji ;lengden av et gaffel-impulssignal enten er mindre eller istø rre enn de respektive fastlagte tider.

   i

   i i 11. Telefonnett, som angitt i krav 10, hvor styrekretsen jvidere er karakterisert ved ytterligeré en 'tidsstyring (20), som selektivt aktiviseres ved fullføring 1 ' o av den fastlagte sekvens av gaffel-impulssignaler for å måle

   Iden etterfølgende tid, hvor den ekstra tidsstyring er koplet ij:" ot" ridl ntiengleln eanog orddnerimnged en fø(r5e 6) tfiol r aå t advegni s etet lsliigng nal statril ter teolplepai;pnå-

   o; ii nytt og at telefonstyreanordningen (22) avaktiviseres når den tid som måles av den ekstra tidsstyringen er lengre enn en på forhånd fastlagt tid. j

   i i 12. Telefonnett som angitt i krav 10, hvor styrekretsen videre er karakterisert ved ytterligere ,en tidsstyring (10), som reagerer på de nedtrykte og frigit-te stillinger av gaffelkontaktene, hvor den ekstra tidsstyring er koplet sammen med telefonstyreanordningen (22) for å: avgi et ut-signal (ÅPNE) for å hindre aktivisering av styre-j anordningen i tilfelle gaffelkontaktene har vært i frigitt | stilling i mindre enn en fastlagt tid før den bestemte se- j kvens av brukerutløste gaf f el-impulssignaler finner sted|,

   ! ■ l I ;hvor den ekstra tidsstyring hindrer utilsiktet aktivisering j jav styreanordningen som følge av prelling eller tilfeldig I frem-og-tilbakebevegede gaffelkontakter. |i

   !. i . J <:> 13. Telefonnett som angitt i krav 10, hvor den andre tids-i = I styring er karakterisert ved en signalfor-!sinkelsesanordning (8), som er koplet inn mellom gaffelkbn-I taktene (3 og 3 <1> ) og den første tidsstyring (16), hvor fpr-: sinkelsesanordningen reagerer på lengden av ga ffel-im <p> ulp- ■signalene for å hindre overføring av gaffel-impulssignaléne ;til første tidsstyring i tilfelle lengden av et gaffel-im-■pulssignal er kortere enn en fastlagt tid. I i <1> ' ' I |l4. Telefonnett som angitt i krav 10,

   karakterisert ved at den andre tids- ~~~ styring (14) reagerer på lengden av gaffel-impulssignalene, hvor den andre tidsstyring er koplet for avgivning av etj ut-signal (IMPULS-FORSINKELSE) til telefonstyreanordningen (22) og til telleanordningene (56 og 70) for a hemme bao de i jI telleanordningenes telling og aktivisering av styreanordningen når lengden av et gaffel-impulssignal er større enn Ln fastlagt tid. J I i

   i 15. Telefonnett som angitt i krav 10, j karakterisert ved at telefonstyreanordningen omfatter en holdekrets (22) som er koplet mellom styrekretsen (100) og telefonen (1), hvor holdekretsen er tilpasset for selektiv aktivisering for å sette kretser av telefonen i holdetilstand når den spesielle sekvens av bru- | kerutløste gaffel-impulssignaler er fullført innenfor en! fastlagt tid. i !

   ! i

   16. Telefonnett som angitt i krav 10,

   gene (56 og 70) omfatter minst første og andre bistabile^ j vipper som er sammenkoplet i styrekretsen (100), hvor den :

   første bistabile vippe (70) mottar et inn-signal som indike-!

   i i rer generering av et første gaffel-impulssignal, hvor første

   bistabile vippe avgir et ut-signal for aktivisering av den I

   i andre bistabile vippe (56), når den første bistabile vippe

   mottar enda et inn-signal som indikerer generering av et j

   andre gaf f el-impulssignal, og hvor den andre bistabile vippe,

   i i avgir et ut-signal (HOLD) for dermed å forårsake aktivise- |

   i , ring av telefonstyreanordningen (22).

   17. Telefonnett som angitt i krav 10,

   : karakterisert ved at det videre omfatter : indikasjonsanordninger (24 og 26), som er koplet inn mellom i styrekretsen (100) og telefonen (1), hvor styrekretsen avgii et ut-signal for energisering av indikasjonsanordningene nårj ! den spesielle sekvens av brukerutløste gaffel-impulssignaler er blitt fullført for aktivisering av telefonstyreanordnkn- ! gen (22), hvor indikasjonsanordningene avgir et hø rbart |ut — | ■ signal (TONE) til telefonen for dermed å indikere for enj ■ bruker av denne at den spesielle gaf f el-impulssignalsekv!ens | 1 er blitt fullført.

   18. Telefonstyreanordning som omfatter en holdekrets 022) J

   som er tilpasset for selektiv aktivisering ved hjelp av i [en bestemt sekvens av brukerutlø ste gaffel-impulstelefonsigna-ler for å sette en tilordnet telefon (1) i holdetilstand^ ,' slik at telefonluren kan legges tilbake på gaffelen uten' å | bryte et foreliggende anrop, hvor telefonen omfatter TIP ogji RING overfø ringslinjer (2 og 2') som er koplet til en seint-ral telef onstas jon og gaf f elkontakter (3 og 3')/ respektlive koplet sammen med overføringslinjene for generering av gaf-j fel-impulssignaler via disse, hvor styreanordningen er kop- | let til telefonen ved TIP og RING overføringslinjene og jer karakterisert ved signaldetektorer (f.ei ks.i 8, 14, 16, 56 og 70), som reagerer både på antallet gaffel- | impu1ssignaler som genereres innenfor en bestemt tid og på j lengden av hvert av de nevnte gaffel-impulssignaler, hvor detektorene danner ut-signaler (f.eks. HOLD) for selektiv aktivisering av holdekretsen og for dermed å sette telefb-nen i holdetilstand når lengden og antallet gaffel-impulssignaler som er generert svarer til den spesielle signal)- ! sekvens.