NO823565L - Transportmekanisme. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår transportmekanismer for bruk ved materialhåndteringssystemer, men især slike meka-nismer som er i stand til fortløpende å motta i to eller flere adskilte inntaksåpninger flere ens gjenstander og å bringe disse til å transporteres etter hverandre i en enkelt rekke til en enkelt uttaksåpning for å kunne mates til et fastlagt sted.

Mange industribedrifter, og andre.næringslivsaktiviteter og ikke-næringsdrivende aktiviteter krever håndtering av et stort antall ensartede artikler eller gjenstander i løpet av kort.tid. Dette er især tilfelle i forbindelse med massepro-duksjon hvor rentabiliteten avhenger av å utføre en spesiell produksjon, distribusjon eller monteringsfunksjon innenfor en meget kort tid for således mer effektivt å utnytte både arbeids-kraft og kapital.

Materialmonteringssystemer med stor hastighet kreves også av andre grunner enn. rentabiliteten, eksempelvis ved frem-stilling av moderne bestykninger hvor der foreligger behov for å håndtere et stort antall kuler eller projektiler for hurtig-avfyringsskyts o.l.

Ved alle disse bruksområder er det ønskelig å bevege flere like gjenstander nøyaktig, effektivt og ved en ekstremt stor hastighet, fra et lager eller reservoar for slike gjenstander, til et fastlagt sted som eksempelvis et ladekammer i et høyhastighetsvåpen. Noe som ytterligere kompliserer kra-vene er behovet for å ha gjenstandene eller artiklene lagret med maksimal tetthet fordi at plassen vanligvis er verdifull. Således må artiklene beveges fra et slikt kompakt lager til

det fastlagte sted ved slike ekstreme hastigheter og på en slik nøyaktig og effektiv måte.

Til idag har slike materialhåndteringssystemer vært relativt langsomme under bruk og ikke vært.i stand til å transportere gjenstandene fra deres lager eller lagre til det fastlagte sted på en kontant, feilsikker måte og ved høy hastighet. I forbindelse med en ladestasjon i et militært våpen-lager det er lett forståelig at slike langsomme, upålitelige systemer har vært ansvarlige for mange uheldige' resultater som at militære posisjoner har blitt overtatt på grunn av våpnenes manglende evne til å avfyre projektiler kontant og

ved høy hastighet.

Det er et mål for den foreliggende oppfinnelse å frembringe et transportsystem for hurtig og suksessiv transport av flere ens gjenstander fra et lager til et fastlagt sted.

Det er.et annet mål for den. foreliggende oppfinnelse

å frembringe en transportmekanisme som anført ovenfor hvor flere ens gjenstander mates etterfølgende fortløpende gjennom flere adskilte.inntaksåpninger i mekanismen og deretter hurtig og nøyaktig anordnes i en enkel rekke og ved siden av hverandre for transport til en fastlagt sted.

Et ytterligere mål med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en transportmekanisme som beskrevet ovenfor, som kan benyttes for å.håndtere i det vesentlige enhver størrelse eller form av ensartede gjenstander for transport av disse fra et lager til et.fastlagt sted.

Et ytterligere mål med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en transportmekanisme som beskrevet ovenfor, som tillater tett lagring av gjenstander i lageret.og maksimale konstruksjonsalternativer ved oppbygning av lageret, uavhengig av størrelsen og formen av de ensartede gjenstander.

Et ytterligere mål ved den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en transportmekanisme som beskrevet ovenfor, som er fullstendig mekanisert, som benytter pålitelige fysiske drivmekanismer for adskillelse av gjenstandene og deretter innsetter dem eller nedsetter dem i en enkel rekke som transporteres til det fastlagte sted.

Et ytterligere mål. ved den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en transportmekanisme som beskrevet ovenfor, som er enkél og billig å fremstille og som er robust og pålitelig under bruk.

Oppfinnelsens nye trekk er især definert ved kravenes karakteriserende deler, mens oppfinnelsen selv, både dens oppbygning og bruk samt ytterligere mål og fordeler ved denne, best forstås ved den etterfølgende beskrivelse av spesielle utførelser vist på tegningene hvor figur 1 viser et delsnitt av en transportmekanisme i henhold til den foreliggende oppfinnelse hvor gjenstander transporteres fra et lager til et fastlagt sted, figur 2 viser et delsnitt langs 2-2 på figur 1, figur 3 viser et delsnitt langs 3-3. på figur 1, figur 4 viser et grunnriss av et parti av figur 1, langs linjen 4-4, figur 5 viser et delriss langs 5-5 på figur 4, figur 6 viser et tverrsnitt langs 6-6 på figur 5, figur 7. viser et snitt langs 7-7 på figur 4, figur 8 viser et delsnitt langs 8-8 på figur 7 og figur 9 viser stiplet forholdet mellom spesielle styre-og transportlegemer.

Ens henvisningstall betegner tilsvarende deler på de foreskjellige figurer.

Figur. 1 viser et materialhåndteringssystem 10 hvor ens gjenstander transporteres fra et lager 12 til et fastlagt sted 14. Slike ens gjenstander er vist på figur 1. som projektiler eller maskingeværskudd 16 for bruk i et automatvåpen.(ikke vist) og skal .transporteres ved hjelp av materialehåndterings-systemet 10 til det fastlagte sted,14. Selv om den foreliggende oppfinnelse frembringer et spesielt viktig bruksområde for militære ladestasjoner i våpenarsenaler for hurtige og effektive våpen av alle størrelser, er det underforstått at den foreliggende oppfinnelse likeledes kan benyttes for å transportere eller å mate andre typer.ensartede gjenstander som eksempelvis bryggeriflasker, plastbeholdere, bokser o.l., og for den saks skyld enhver type gjenstand som kreves hurtig transportert til et bestemt sted. Selv om det her og i det etterfølgende især refereres til projektiler for bruk i våpenarsenaler, skal dette forstås å.omfatte i det vesentlige alle typer, størrelser og former gjenstander.

Lageret:12.for projektiler 16 kan ha enhver ønsket form, men er vist på figur 1 og 2 omfattende et endeløst belte eller kjede 18.hvorpå projektilene 16 er individuelt plassert og montert, slik det skjematisk er vist på figur 1 og 2 for at de automatiske drivanordninger kan benyttes for å mate slike prosjektiler til transportmekanismen 20. Dette vil.si at ved hjelp av en egnet kraftkilde for å drive det endeløse belte 18, kan prosjektilene 16 mates fra lageret 12 til transportmekanismen 20. En anordning med en trykkfjær 22 er vist skjematisk på figur 2 for å gi det endeløse belte.eller kjede 18 et konstant strekk for korrekt drift.

Slik det tydeligst er vist på figur 1 er prosjektilene 16 anordnet i flere nivå eller rekker for å forenkle simultan mating av flere slike prosjektiler fra flere ulike kilder slik at hastigheten for å bringe prosjektilene inn i transportmekanismen kan økes. Selv om tegningene viser to prosjektilrekker eller felt 24 og 26, er det underforstått at antallet kan økes som ønsket, idet den foreliggende oppfinnelse på samme måte kan brukes til ethvert antall slike rekker.

Det er et tydelig trekk ved denne oppfinnelse at transportmekanismen som på denne måte er oppbygget, kan brukes til å motta prosjektiler 16 eller andre gjenstander ved en meget høy hastighet og fra et lager med maksimal tetthet hvor rommet er utnyttet maksimalt. Følgelig kan transportmekanismen 20, slik det vil fremgå av det etterfølgende, kunne inn-rettes til å arbeide med et lager 12 hvor prosjektilene lagres ved siden av hverandre og bringes ut ved høy hastighet også ved siden av hverandre.

Transportmekanismen 20 omfatter som vist især på figur 7, en avstandsenhet 28 og en senkeenhet 30. Avstandsenheten 28 som samvirker med konstruksjonen av lageret 12, .har to rekker eller nivåer 24 og 26 for prosjektiler 16 og er utformet med to inntaksåpninger 32 og 34. Hver slik åpning er innrettet til å motta flere slike prosjektiler 16 etter hverandre. For å utføre dette har hvert nivå i avstandsenheten 28 holdeanordninger 36 som hver har tre bueformede utsparinger 36a slik at et prosjektil plasseres i hver utsparing ettersom det mottas gjennom den tilhørende inntaksåpning. For å forenkle bevegelsen av prosjektilene fra den endeløse kjede 18 til holderne 36, er styrelegemer 37 anordnet for å føre eller styre prosjektilene gjennom inntaksåpningene 32. og 34. Slik det vil ses på figur 7, har det øvre parti av avstandsenheten 28 to slike holdeanordninger 36 slik også det nedre parti har.

Holdeanordningene 36 er montert på en roterbar aksel for å motta prosjektilene ettersom holdeanordningene roteres. De øvre holdeanordninger 36 er festet til en hul ytre aksel 38 og de nedre holdeanordninger 36 er festet til en kompakt indre aksel 40 som strekker seg gjennom akselen 38.

På grunn av prosjektilenes 16 spesielle konstruksjon, har hver av de nedre føringslegemer 37 et fremspring 42 som er slik plassert og innrettet at det kan motta den grunne ring-formede utsparing 16a ved bunnen av prosjektilet. Slik det i det etterfølgende tydeligere vil fremgå, sikrer fremspringet

42 nøyaktig vertikal orientering av prosjektilet som kommer inn i inntaksåpningene 32 og 34 etterhvert som de. passerer gjennom avstandsenheten 28.~

Ved toppen av avstandsenheten 28 er, slik det ses på figur 7, en drivmekanisme eller transmisjon 46 anordnet for å rotere de konsentrisk anordnede aksler 38 og 40 i en på forhånd fastlagt sekvens, slik det i det etterfølgende beskrives mer detaljert. For at akselen 38 skal kunne roteres korrekt er et egnet lager 48 anordnet mellom det nedre parti av akselen og et rammelegeme. På tilsvarende måte er et egnet lager 50 anordnet mellom den nederste del"av akselen 40 og et rammelegeme og et annet låger 52 er anordnet mellom et midtre parti av. akselen 40 og .et rammelegeme.

Ettersom prosjektilene 16 mottas i inntaksåpningene 32 og 34, føres de inn i mottaksanordningene 36 av føringslege-mene 37. Derfra overføres prosjektilene ved hjelp av de roterende aksler. 38 og.40 til et sted i det vesentlige diametralt motsatt inntaksåpningene. For.å oppnå.dette er et tannhjulslegeme 54 anordnet, som drives av et drivhjul 56 som er del av nedføringsenheten 30 og som er forbundet med en egnet kilde med rotasjonskraft (ikke vist). Under drift av transportmekanismen 10, drives hjulet 56.ved en konstant hastighet for således tilsvarende å drive tannhjulet 54.

Figur 5 viser at.et lager 57 er anordnet mellom hjulet 54 og et utvidet parti 38a av akselen 38 slik at hjulet 54 holdes i korrekt koaksialt forhold i forhold til. akselen 38. Den øvre ende av akselen 40 som strekker seg bak den øvre

ende av den hule aksel 38 er utformet med et redusert parti 40a med kilespor 40b, et ytterligere redusert parti 40c og et .endeparti 40d.med festegjenger 40e.

Montert på det.reduserte parti 40c av akselen 40 er et egnet lager 58 som bærer det sammenkoblende drivlegeme 60 som er utformet med tre forlengelser 6 0a som er forsatt fra hverandre med 90° i forhold til drivlegemets 60 rotasjonsakse, slik det best ses på figur.4 og 6. En gjenget festebolt 62 har et hode 62a og en festemutter 62b og er anordnet i hver slik forlengelse 60a, slik det best ses.på figur 5 og 6.

Lageret 58 gir korrekt orientering av drivlegemet 60

i forhold til de konsentrisk anordnede roterbare aksler 38 og 40, tilsvarende lageret 57 for drivhjulet 54.

Akselen 38 har et sylindrisk redusert parti. 38b utformet med kilespor 38c og et redusert gjenget endeparti 38d som bærer en festemutter 64.

Montert til kilesporene 40 og 38c på akslene 40 og 38 er sylindriske drivskiver 66 og 68. Slik det best ses på figur 5 og 6 er hver slik drivskive 66 og 68 utformet med tre sirkelformede åpninger som vist ved 66a og 68a for å motta de tre forlengelser 60a i drivlegemet 60. Det vil si, slik det vises på figur 5, at hver forlengelse 60a på legemet 60 strekker seg gjennom åpninger 66a.og 68a i drivskivene 66 og 68.

For.effektivt å rotere akslene 38 og 40 fra hjullege-met 54 og drivlegemet 60,. er et drev 70. anordnet mellom disse. Et slikt drev er utformet med øvre.og nedre endepartier 70a

og 70b som er montert på de indre baner av lagrene 72 og 74, idet de ytre baner er innført i egnede åpninger i drivlegemet 60 og hjulet 54. Drevet 70 er videre utformet med eksentriske akselpartier 70c og 70d slik det tydeligst fremgår av figur 5. Hver drivskive 66 og 68 er utformet med en rektangulær utsparing, vist ved 66b og 68b. Slik det best er.vist på figur 6

i sammenheng med drivskiven 66, er den rektangulære utsparing 66b forsatt 90° i forhold til de foran beskrevne sirkelformede åpninger 66a. En bøssing 76 er utformet med en sylindrisk åpning 76a for roterbart mottak av det sylindriske eksentriske akselparti 70c som vist på figur 6 og har en i det vesentlige kvadratisk eller rektangulær ytre periferi som vist på 76b for således kun.å ha frem og tilbakegående bevegelsesmulighet i åpningen 66b i drivskiven 66. Dette vil si, slik det tydeligere vil fremgå av det etterfølgende, at bøssingen 66 er begrenset til radial frem og tilbakegående bevegelse i sporet eller åpningen 66b i drivskiven 66.

På tilsvarende måte har bøssingen 68 en sylindrisk gjennomgående åpning 78a og en i det vesentlige kvadratisk eller rektangulær periferi 78b er anordnet for å motta det eksentriske akselparti 70d på drevet 70. Bøssingen 68 passer glidbart i sporet eller åpningen 68b, utformet i drivskiven 68.

Drevet 70 er videre utformet med et sylindrisk mellomparti 7Oe hvis akse stemmer overens med drevets 70 rotasjonsakse slik denne fremkommer av endepartiene 70a og 70b i lagrene 72 og 74. Et slikt mellomparti 70e er utformet med ytre tenner 70f som stemmer overens med indre tenner 80a i en stasjonær tannhjulsring 80. Denne tannhjulsring 80 er montert på rammen av avstandsenheten 28 og er stasjonær i forhold til akslenes 38 og 40 rotasjon, slik det tydelig vil fremgå av det etterfølgende.

Avstandsenheten 28 virker som følger. Prosjektilene 16, som vist på figur 2, mates inn i inntaksåpningene 32 og 34 ved hjelp av de foran beskrevne kjededrivanordninger 18 og føringslegemer 37. På denne måte, som vist på figur 2, plasseres de enkelte prosjektiler i en av de tre bueforméde åpninger i holdelegemene 3.6 ved det respektive nivå hvor disse prosjektiler kommer inn i enheten 28. De konsentrisk anordnede aksler 38 og 40 roterer kontinuerlig som følger: Som vist på figur 5 drives tannhjulet 54 ved en konstant vinkelhastighet av drivhjulet 56. Drivlegemet 6 0 roterer med drivhjulet 54 som et resultat av at det er fast forbundet med dette via de tre forlengelser 60a og festebolter 62. Dette bringer drevet 70, slik det fremgår av at aksen strekker seg gjennom endepartiene 70a og 70b, å følge en sirkelformet bane omkring de konsentrisk anordnede akslers 38 og 40 rotasjonsakse. Inngrep av drevet 70 med drivskivene 66 og 68 via bøssingene 76 og 78 bringer en slik bevegelse av drevet 70 til å rotere akslene 38 og 40. Dette er et resultat av at drivskivene 66 er fast anordnet til akselen 40 ved hjelp av det faste anlegg med kilesporene 40b og av det faste anlegg mellom drivskivene 68 og kilesporene 38c på akselen 38. En slik rotasjon av akselen 38 bringer hvert prosjektil 16 i det øvre parti av skilleenheten 28 til å roteres fra inntaksåpningen 38. Tilsvarende bringer rotasjon av akselen 40 prosjektilet inn i det nedre parti av skilleenheten 28 slik at det oppnår en tilsvarende roterende bevegelse fra inntaksåpningen 34.

Ettersom drevet 70 aktiveres på denne måte for rotere akslene 38 og 40.via deres respektive drivskiver 66 og 68, bringes drevet 70 til å rotere om sin egen akse slik denne er definert av endepartiene 70a og 7 0b. Dette er et resultat av inngrep av tennene 70f på drevet 70 med tennene 80a på en stasjonær tannring. En slik roterende bevegelse av drevet 70 om sin egen akse bringer de eksentriske akselpartier 70c og 70d til å følge baner omkring drevets 70 rotasjonsakse slik at det oppstår en reverserende bevegelseskomponent og deretter en fremadgående bevegelseskomponent til. bevegelsen av de respektive drivskiver 66 og 68 omkring akslenes 38 og 40 rotasjonsakse. Ved tilsvarende konstruksjon av de eksentriske aksler, kan akselenes 3.8 og 40 rotasjonshastighet varieres mens prosjektilene transporteres fra respektive inntaksåpninger i avstandsenheten 28 til dens uttaksåpninger.

Avhengig av antall inntaksåpninger.i avstandsenheten 28, er drevet 70 slik oppbygget med eksentriske akselpartier at prosjektilene 16 beveges ved en"hurtigere hastighet ved ut-takspartiet av avstandsenheten 28 enn deres hastighet etter innføring.i enheten 28 ved dennes inntaksåpninger. Dette bringer avstand mellom tilstøtende prosjektiler til å økes propor-sjonalt. Ved koordinering av slik økning i vinkelhastighet med de.relative stillinger for holdeanordningene 36 på de respektive aksler 38 og 4 0, fremkommer en avstand mellom nærlig-gende prosjektiler ved hvert nivå, idet denne avstand utfylles med et prosjektil fra det annet nivå. Dette gjør det mulig at de flere nivåer med prosjektiler kan utfylles etterfølgende til en enkel rekke med prosjektiler med den korrekte avstand.

Den foreliggende oppfinnelse forstås bedre av den etter-følgende matematiske beskrivelse og kinematiske diagram på figur 9.

Konstruksjonsproblemet begynner vanligvis med gitte verdier for avstanden mellom delene ut (S^), uttaksmatehastig-heten (fl), antall inntaksrekker (n) og avstanden mellom deler inn (So) For dette eksempel er de respektive verdier 5,3cm, 30 stk/s, 2 rekker og 3,8 cm. De følgende parametre kan umid-delbart beregnes.

Inntaksmatehastighet

fo = fi/n = 30/2 = 15 stk/s

Uttakshastighet

<V>l<=><f>l<S>l= 30 x 5,3 = 160 cm/s

Inntakshastighet

Vo = foso =15 x 3,8 = 57,2 cm/s

Hastighetsforhold

eller

Avhengig av den krevede geometri, vil konstruktøren

ha en ønsket verdi for vinkelen mellom inntak og uttak (p)

og kan fortsette for å velge antall holdestilling (m). Han er imidlertid begrenset ved kravet om at mekanismen representerer sin syklus hver 360°/m for at inntaks- og uttakshastighetene er de samme ved alle anlegg mot m utsparinger (36a). Således vil dersom

og kravet vil være

£ = 180°/m-+ 360i/m

hvor i enten er null eller et helt tall.

Det skal videre nevnes at det vanligvis er ønsket, for å oppnå en effektiv form for utsparingen 36a, å innrette anlegget med inntaket til å oppstå noe etter stedet med minst hastighet (ved den høyere hastighet), og uttaket noe etter punktet med maksimal hastighet (dvs. ved en lavere hastighet). Dette vil resultere i en liten kompenserende justering av ^ .

For dette eksempel la oss imidlertid anta at anlegget ved inntaket og uttaket skal stå ved punktene for minimal og maksimal hastighet, og den verdi for er 180°. Derfor velges m å være 3 (i=l) og hjulets 54 hastighet (og akslenes 48 og 40 gjennomsnittshastigheter) er

e' = fj/mn = 30/3x2 = 5 omdr/s

Nå må drevet 70 rotere m omganger i forhold til hjulet 54 for hver omgang av hjulet 54. Ulike planetdeksler foreligger for å kunne utføre dette. Den anordning som velges for å oppnå denne spesielle utførelse resulterer i rotasjon av drevet 70 motsatt hjulets 54. Derfor er drevets 70 rotasjons-hstighet

UJ = -(rn-DG' = -2 0* = -10 omdr/s;og forholdet mellom delingsdiametrene for tannringen 80a og drevet 70f er lik ; ; D = 3,8 velges og ;D = md = 11,4 cm;Z = (D - d)/2 = 3,8 cm;I henhold til figur 9 blir ligningen for bevegelse av avstandsenehten (holdeanordningene 36): ; De maksimale og minimale hastigheter er: ; De minimale hastigheter oppstår ved & .- = 0° og multip-ler av og de maksimale hastigheter oppstår ved pluss tilvekst av Det krevede hastighetsforhold er ; Løsning for ønsket verdi av = 2,8 gir e = 6 ;Jl =Z/e =0,64 cm;0^ maks = ■§■ 0;Q( min = j Q;Q( maks = 8 omdr/s;$ min = 2-y omdr /s; Største vinkelakselerasjoner oppstår ved ; (og også voksende ytterligere 360°/m). ;Spissakselerasjonen er:;tfmaks = +1686 rad/2 ved Q = 41,13° ;(Xmin = -1686 rad/2 ved 0 = 78,87° ;Maksimal tangential akselerasjon som påføres delen er: ; Den maksimale radiale akselerasjon som påføres delen er: ; Analysen ovenfor gjør det mulig for en fagmann å frembringe mange hensiktsmessige modifikasjoner. En mer detaljert analyse som omfatter effektene fra friksjon og trykkvin-kler viser at mekanismen vil være i stand til å frembringe meget høye uttakshastigheter (V^) for delene (dog naturligvis ikke uendelige). Videre kan mekanismen være utformet for å frembringe en inntakshastighet for delene på null (eller even-tuelt negative). Tilfellet med null inntakshastighet har spesiell interesse for der hvor det benyttes kryssmating hvor således delene skan innføres inn i inntaket perpendikulært til bevegelsesretningen istedetfor tangentialt. Ved denne ut-forming frembringen mekanismen karakteristika tilsvarende en "Geneve-veksel" uten stillstandsperioder. Som eksempel antas konstruksjonspar.ametrene i det ovenfor anførte eksempel bort-sett fra ønsket innføringshastighet som antas å være hull og avstanden mellom delene ved uttaket settes til 10,16 cm. ;Si = 10,16 cm;fl = 30 stk/s;n = 2;So 0 ;fo = 15 stk/s;<V>1= 120 stk/s;Vo = 0;) X = uendelig;= 5 omdr/s;d = 3,8 cm;D = 11,4 cm;Z = 13,8 cm ;e = m-l = 2;X = Z/e 0 d/2 = 1,9 cm; $ min = 0 ; fl maks = + 11,988 rad/s<2>o<*>0 = 52,36°

/min = 11,988 rad/s<2>y. & = 67,63°

At maks = 27,7 g

AR maks = 39.1 g

Bevegelsen av drevets 70 eksentriske akselparti 70c overføres til drivskiven 66 via et bærelager mellom det eksentriske akselparti 70c og bøssingen 76 pluss en glideflate mellom bøssingen 76 og drivskiven.66. Effektiviteten og kraft-overføringen kan enkelt forbedres ved å anordne en forbindel-sesstang med antifriksjonslagre mellom eksenterhjulet 70c og drivskiven 66. Dette vil naturligvis komplisere ligningene for bevegelse, men endrer ikke i vesentlig grad mekanismens kinematiske forhold.

Enheten 30 på figur .7 omfatter en øvre ramme 100 og en nedre ramme 102. Den øvre ramme har en egnet åpning for å holde et lager 104 for å motta en drivaksel 106. En slik drivaksel er utformet med et mellomliggende parti 106a for mottak av lagerets 104 indre kulebane og et endeparti 106b med kilespor for ikke roterbart mottak av drivhjulet 56. Den ytre ende av akselen 106 har festegjenger 106c for mottak av en festemutter 110. Akselen 106 har et monteringsparti 106d.

På tilsvarende måte har den nedre ramme 102 en gjennomgående åpning for mottak av et lager 112 som bærer en roterbar aksel 114 med et kilesporparti 114a for ikke roterbart mot tak av et hjul 116. Akselen 114 har også et gjenget endeparti 114b for mottak av en festemutter 120. Et monteringsparti 114c er utformet sammenhengende med akselen 114.

Festet til monteringspartiet 106d og 114c ved hjelp av bolter 122 ved toppen og bunnen av enheten 30, er en rotor 124 med åtte kanaler 124a som strekker seg vertikalt og har armer eller delevegger 124b som strekker seg radialt utad. Slik det især er vist på figur 3 har hver slik radialt strekkende dele-vegg 124b et par vertikalt forløpende spor eller slisser som vist ved 126 og 128.

Som vist på figur figur 3 og 7 har det øvre parti av enheten 30 fire vertikalt bevegelige prosjektilholdere 130,

en for hver av de foran nevnte kanaler 124a, utformet i rotoren 124 som vist på figur 3. Hver slik holder omfatter et bakre parti 132 og et bueformet mellomliggende parti 134, samt et forstørret nedre parti 132a som har en sliss eller åpning 132b for mottak av den nedre kant av et prosjektil 16. Det bueformede mellomliggende parti 134 kan motta og omslutte prosjektilets mellomliggende parti.

Det øvre parti av legemet 132 har en forlengelse 132c som bærer en horisontalt anordnet roterbar kamfølger 136.

På samme måte har det nedre parti eller nivå av enheten 30 fire holdere.140 med et bueformet midtparti 142 og et nedre parti 14 0a som har et spor eller en utsparing 14 0b for mottak av prosjektilets nedre kant. Holderen 140 har ved sitt nedre endeparti en forlengelse 14 0c som bærer en' horisontalt anordnet roterbar kamfølger 144.

Et sylindrisk ytre hus 146 er boltet til den øvre ramme 100 og den nedre ramme 102 for således danne primærkonstruk-sjonen av enheten 30. Et øvre horisontalt anordnet, U-formet endeløst spor 148 er festet til den indre overflate av dette sylindriske ytre hus 146 med varierende høyde som vist på figur 7. Den horisontalt anordnede kamfølger 136 er anordnet i sporet 148, slik at når rotoren dreies av hjulet 116 via akselen 114, vil holderne 130 tvinges til å bevege seg vertikalt i de respektive kanaler 124a i rotoren. De fire øvre holdere 130 har deres øvre og nedre partier glidbart montert i sporene 126 og 128 i deleveggene 124b. Når således rotoren roteres omtrent 180° om sin egen akse, beveges de enkelte pro sjektiler 16 aksialt nedad til et mellomliggende sted, halvveis mellom de øvre og nedre nivåer i enheten 30.

På tilsvarende måte er en nedre endeløse kanal 150 festet til den indre sylindriske flate av det sylindriske ytre

hus 146, ved dettes nedre parti. Dette gjør det mulig for de fire nedre prosjektilholdere 140 å bli presset oppad når rotoren dreies om sin akse, til det samme mellomliggende sted som foran beskrevet.

Den beskrevne utførelse frembringer et uttak i en enkelt rekke ved en midtre stilling nøyaktig halvveis mellom de to aksialt adskilte inntaksrekker. Således er de endeløse spor 148 og 150 identiske, som også kamfølgerne 136 og 144 er. Imidlertid kan uttak i enhver annen ønsket stilling enkelt oppnås ved å variere de to spors respektive forhold.

Fra.en slik mellomliggende stilling, som vist på figur 7, overføres prosjektilene suksessivt til en transportmekanisme med en roterbar aksel 160 hvis øvre endeparti bæres av et lager 162 i et egnet parti av rammen i enheten 30. Det nedre parti av akselen 16 0 hår et 'par hjul 166 og 168 og er montert i et lager 17 0 i rammen 102. Hjulet 168 bringes til å gå inngrep med hjulet 116. for å sikre at akselen 16 0 roterer i henhold til rotorens rotasjon.i enheten 30.

Akselen 160 omfatter et par holdelegemer 172 slik at prosjektilene 16 fjernes fra enheten 30 på fastlagt sted.

Som vist især på 1 og 5, er et tannhjulslegeme 55 utformet sammenhengende med hjulet 54 for å drive et tannhjulslegeme 180 som bæres av en aksel i lageret 12. På denne måte benyttes drivmekanismen for enheten 28 og enheten 30 til å drive den endeløse kjede i lageret 12 slik at alle komponen-ter i systemet koordineres tidsmessig og fysisk. Det se således at den foreliggende oppfinnelse frembringer en mekanisme for syklisk uttak av flere ens gjenstander fra et lager for å mate disse til et fastlagt sted på en hurtig og effektiv måte.

Claims (19)

1. Transportmekanisme for bruk i et materialhåndteringssystem for transport av flere ens gjenstander fra et lager til et fastlagt sted, karakterisert ved kombinasjonen av anordninger som danner flere inntaksåpninger og en uttaksåpning, idet hver åpning er innrettet for etter-følgende passering av flere av nevnte gjenstander, og anordninger som under drift er plassert mellom inntaksåpningene og uttaksåpningen for å integrere gjenstandene.fra inntaksåpningene slik at det dannes en enkel rekke med gjenstander ved uttaksåpningen.

2. Transportmekanisme ifølge.krav 1, karakterisert ved at integreringsanordningen omfatter en avstandsenhet for å anordne gjenstandene fra inntaksåpningene i et fastlagt avstandsforhold i forhold til hverandre og i forhold til gjenstandene fra de andre inntaksåpninger.

3. Transportmekanisme ifølge krav 2, karakterisert ved at avstandsenheten er innrettet til å gi en fastlagt avstand mellom tilstøtende gjenstander fra hver inntaksåpning i henhold til hver gjenstands størrelse, antall inntaksåpninger og ønsket avstand mellom gjenstandene ved uttaksåpningen.

4. Transportmekanisme ifølge krav 3, karakterisert ved at avstandsenheten har.en mekanisme med variabel hastighet for selektiv variasjon av transporthastigheten for gjenstandene fra hver inntaksåpning mot. uttaksåpningen.

5. Transportmekanisme ifølge krav 4, karakterisert ved at avstandsenheten omfatter en roterbar aksel for hver inntaksåpning med anordninger derpå for å holde gjenstandene når akselen roteres, idet mekanismen med variabel hastighet kan benyttes til å variere akselens vinkelhastighet for således å variere avstanden mellom tilstøtende gjenstander som passerer gjennom en bestemt av inntaksåpningene.

6. Transportmekanisme ifølge krav 5, karakterisert ved at den omfatter en kraftkilde for rotasjon av akselen, og transmisjonsanordninger anordnet mellom kilden og hver aksel, omfattende et drivlegeme som er festet til de respektive aksler i radialt utragende stilling og et drev i drivanordningene, som har forbindelse med kraftkilden.

7. Transportmekanisme ifølge krav 6, karakterisert ved at drevet er montert i drivlegemet forsatt fra rotasjonsaksen for hver aksel som skal drives av kraftkilden i en sirkel omkring akslene for å bringe disse til å rotere.

8. Transportmekanisme ifølge krav 7, karakterisert ved at drevet er roterbart montert i hver av de radialt utragende drivlegemer og er utformet med et eksentrisk akselparti for hver av drivlegemene for individuell og adskilt inngrep med disse, og anordninger for å rotere drevet ettersom dette følger sirkelen for å bringe de eksentriske akselpartier til å variere rotasjonshastigheten for..vedkommende aksel.

9. Transportmekanisme ifølge krav 5, karakterisert ved at mekanismen for variabel hastighet omfatter et drivelement montert for rotasjon omkring den samme rotasjonsakse for en av akslene og at den har et parti som er forsatt fra akselen, et drivlegeme festet til akselen og et parti som strekker seg radialt derfra, og et drev som forbinder drivelementet og drivlegemet slik at dette følger en . sirkelformet bane omkring akselen for således å rotere akselen.

10. Transportmekanisme ifølge krav 9, karakterisert ved at drevet er utformet med et fremspring mellom drivelementet og drivlegemet og er roterbart montert i hvert drivelement og drivlegeme, og at den har anordninger for å rotere drevet ettersom dette følger den sirkelformede bane for å bringe forlengelsen til å variere rotasjonshastigheten for akselen i forhold til rotasjonshastigheten for. drivele- . mentet.

11. Transportmekanisme ifølge krav 10, karakterisert ved at de mange aksler er montert koaksialt og at hver aksel har et radialt utragende drivlegeme,. idet drevet sammenkobler drivelementet og hvert drivlegeme og er utformet med en forlengelse i hver slik sammenkobling slik at hver aks-els rotasjonshastighet kan varieres uavhengig i forhold til rotasjonshastigheten for drivelementet.

12. Transportmekanisme ifølge krav 11, karakterisert ved at hver forlengelse er et eksentrisk akselparti utformet på drevet.

13. Transportmekanisme ifølge krav 12, karakterisert ved at drevet er utformet med tenner for inngrep med en i forhold stasjonær tannring slik at når drevet følger den sirkelformede bane omkring, bringer tannringen drevet til å roteres for således å bringe det eksentriske akselparti til å variere rotasjonshastigheten for akslene.

14. Transportmekanisme.ifølge krav 1, karakterisert ved at anordningen for integrering av gjenstandene videre omfatter en nedsenkningsenhet med en i det vesentlige sylindrisk rotor utformet med langsgående styreanordninger, en gjenstandsholder for hver inntaksåpning som er bevegelig anordnet i styreanordningene," og påvirkningsanordninger for holderne for å.bevege holderne i flukt med uttaksåpningen for således å integrere gjenstandene i en enkelt rekke.ved uttaksåpningen.

15. Transportmekanisme ifølge krav 1, karakterisert ved at driftsanordningen omfatter en ramme med en kamflate utformet derpå og.en separat'kamfølger festet til hver holder og i.inngrep med kamflaten. slik.at, når rotoren roterer i forhold til rammen, holderne påvirkes av kammen for å plassere gjenstandene ved uttaksåpningen.

16. Transportmekanisme ifølge krav 2, karakterisert ved at anordningen.for integrering av gjenstandene videre omfatter en nedsenkningsenhet innrettet til å motta gjenstandene fra avstandsenheten og til å senke gjenstandene fra inntaksåpningene ned i en enkelt rekke ved.uttaksåpningen ved å bringe hver gjenstand til å bevege seg inn i et rom mellom gjenstandene fra en annen inntaksåpning.

17. Transportmekanisme ifølge krav 16, karakterisert ved at avstandsenheten og nedsenkningsenheten drives av samme kraftkilde og transmisjonsanordning og under drift kan forbindes med disse for å koordinere operasjonene for avstand og nedføring ettersom gjenstandene beveges gjennom transportmekanismen.

18. Transportmekanisme ifølge krav 8, karakterisert ved .at drevet er utformet med tenner, for over-ensstemmende inngrep med en i forhold stasjonær tannring slik at når drevet følger den sirkelformede bane om aksen, bringer tannringen drevet til å rotere for således å bringe det eksen triske kamparti til å variere akslenes rotasjonshastighet.

19. Transportmekanisme ifølge krav 8, karakterisert ved at drivanordningen omfatter et rammelegeme med en utformet kamflate og en separat kamfølger festet til hver holder og i inngrep med kamflaten slik at, når rotoren roteres i forhold til rammen, holderne påvirkes av kammen for å plassere gjenstandene ved uttaksåpningen.