NO823040L - Gjenvinnbart lukke - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en inhhyllingsartikkel for omslutning av et substrat.

Innhyllingsartikler kan benyttes for å danne innelukker for langstrakte substrater, såsom skjøter i telekom-nunikasjonskabler, eller for å tilveiebringe omgivelsestet-ning, elektrisk isolasjon eller mekanisk beskyttelse. Sådanne artikler vil vanligvis omfatte omslag eller hylser som 1 begynnelsen er tilstrekkelig store til lettvint å omslutte substratet, men som deretter lukkes til nær kontakt med sub-tratet for å tilveiebringe forsegling eller tetning. Behovet for nøyaktige toleranser kan unngås. ved benyttelse av passende lukkemekanismer, og videre ved benyttelse av gjenvinnbare materialer. Gjenvinning vil vanligvis være krympning, og denne innledes hensiktsmessig ved oppvarming.

Varmegjenvinnbare artikler, særlig varme-krympbare artikler, gjenvinnes vanligvis ved oppvarming mot en opprin-nelig form fra hvilken de tidligere er blitt deformert, men uttrykket "varmegjenvinnbar", slik det her benyttes, omfatter også en artikkel som ved oppvarming antar en ny form, selv om den ikke tidligere er blitt deformert.

I sin mest vanlige form omfatter sådanne artikler en varmekrympbar hylse som er dannet av et polymermateriale som oppviser egenskapen med elastisk eller plastisk minne, slik som beskrevet f.eks. i de amerikanske patentskrifter 2 027 962, 3 086 242 og 3 957 372. Slik det er klartgjort i f.eks. US patentskrift 2 027 962, kan den opprinnelige, dimensjonsmessig varmestabile form være en forbigående form i en kontinuerlig prosess i hvilken f.eks. et ekstrudert rør utvides, mens det er varmt-, til en dimens jonsmessig varme-ustabil form, men ved andre anvendelser deformeres en på forhånd dannet, dimensjonsmessig varmestabil artikkel til en dimensjonsmessig varmeustabil form i et separat trinn.

I andre artikler, som beskrevet f.eks. i GB patentskrift 1 440 524, holdes en elastomer del, såsom en ytre, rørformet del, i en strukket tilstand ved hjelp av en andre del, såsom en indre, rørformet del, som ved oppvarming svek-kes og således tillater den elastomere del å gjenvinnes.

Der hvor det substrat som er omsluttet av artikkelen, har en fri ende, kan artikkelen være rørformet da den kan innskyves over den frie ende og deretter gjenvinnes forseglet til substratet. Det forekommer imidlertid mange tilfeller hvor subs.tratets ender ikke er tilgjengelige eller, dersom de er tilgjengelige, hvor det er uønsket å forskyve endene fra sine opprinnelige posisjoner. Reparasjon av en telefonkabelskjøt er et sådant tilfelle: Det kan her være mange tusen trådforbindelser som hver måtte brytes og dannes på nytt dersom en rørformet artikkel skulle benyttes for å tilveiebringe den ytre innkapsling.

Rørformede artikler kan også være vanskelige å benytte der hvor plassen er begrenset. Reparasjon av kabler eller kabelskjøter må ofte utføres i et mannhull hvor installasjonen av en rørformet artikkel over kabelen ville være vanskelig dersom denønskede innkapslingslengde var mer enn f.eks. en tredjedel av mannhullsets bredde.

For å overvinne disse problemer med rørformede artikler, er omviklings- eller innhyllingsartikler blitt utviklet. I denne sammenheng er en innhyllingsartikkel et materialark som kan vikles rundt det substrat som skal beskyttes, og som kan- fastholdes ved hjelp av en eller annen anordning i den omviklede konfigurasjon, og deretter forsegles til substratet. I mer avanserte produkter kan innhyl-lingsartikkelen (kalt en innhyllingshylse på grunn av sin endelige form) være dekket av et klebemiddel, og en indre understøttelse kan være anordnet for å beskytte substratet mot varme, fuktighet eller mekanisk beskadigelse.

Problemet er da å -finne tilfredsstillende festeanordninger for å holde hylsen i sin omviklede form under, og om nødvendig etter, gjenvinning eller annen forsegling, og samtidig tillate hylsen tilstrekkelig fleksibilitet til at den kan forsegles over et substrat av ikke-ensartet stør-relse. Ved gjenvinning frembringer gjenvinnbare ark store krefter som har en tendens til å forårsake adskillelse av arkkantene, hvilket reiser vanskelige konstruksjonsproblemer som er generelt uløst av den kjente teknikk. Disse proble mer forøkes på grunn av andre faktorer, såsom manglende beskyttelse av substratet under festeanordningene og mulig-heten for innesperring av luft slik at det derved dannes en kanal-lekkasjebane gjennom hvilken vann kan trenge inn og korrodere eller elektrisk kortslutte substratet som skal beskyttes eller isoleres. Sådanne festeanordninger er typisk mekaniske av natur og omfatter f.eks. stive klemmer, tapper eller kanaldeler som samvirker med passende formede, støpte eller ekstruderte fremspring nær de overlappende kanter av det varmegjenvinnbare ark. Ved andre anvendelser kan imidlertid arket fastholdes i den omviklede konfigurasjon under gjenvinning ved hjelp av et klebemiddel som i noen tilfeller kan være påført på stedet. Disse muligheter skal i det følgende behandles mere detaljert.

Et tidlig forslag (US patentskrift 3 379 218) var å tilveiebringe en gjenvinnbar hylse med knapper og samvirkende hull ved hjelp av hvilke oppstående kanter av hylsen kunne sammenføyes etter omvikling av hylsen rundt et substrat. Denne lukketype er forholdsvis kompleks å fremstille, og selv om lukket er generelt tilfredsstillende, kan det være vanskelig å benytte når den gjenstandforn skal dekkes, er uregelmessig. Lukket fremstilles fortrinnsvis ved støpning, hvilket krever omkostningene med tilskjæring av en form for hver hylsestørrelse.

Den klassiske løsning er vist i GB patentskrift

1 155 4 70 som sammen med de andre angitte patentskrifter innlemmes i beskrivelsen ved referanse. Dette lukke, det såkalte skinne- og kanallukke, tilveiebringer en rørformet del med en rygg som strekker seg langs delens ytre overflate. Ryggen og-delen er splittet i lengderetningen, og rygghalvdelene har et underskåret område som således gir dem deres foretrukne skinneform. En kanaldel benyttes til å holde rygghalv.delene sammen og således til å holde delen i sin omviklede konfigurasjon. Et lukke av denne type er vist i GB patentskrift 2 019 123 og er én flerdelt konstruksjon hvor ryggene er dannet av to adskilte, langsgående fastklem-mingsstrimler i hver av hvilke det er innpasset en kant av den gjenvinnbare hylse. Fastklemmingsstrimlene har under- skårne profiler for opptagelse av en ytre kanal. En tet-nings strimmel eller tetningslist med l-formet tverrsnitt er anordnet mellom de mot hverandre anliggende fastklemmings-strimler, slik at det foreligger totalt fem komponenter.

Det er sannsynlig at systemet drar fordel av en selvtettende virkning ved gjenvinning, men det kan kreve dyktighet for riktig montering. Skinne- og kanallukker har funnet utstrakt anvendelse, f.eks. i rørlednings- og telekommunikasjons-industriene, og er generelt godt mottatt. De krever imidlertid omhyggelig fremstilling da rygghalvdelene må ligge godt an mot hverandre, og kanalen og ryggene må ha en nøyaktig størrelse dersom de skal installeres lettvint og også skal holde montasjen tett sammen.

En alternativ metode for å holde en hylse i den omviklede form, er å binde den ved en overlapping, slik som vist i US patentskrift 4 200 676. En ulempe er at det kan være nødvendig med en ytterligere lapp over overlappskjøten for å hindre avskalling. Denne løsning er ideell der hvor gjenvinningsforholdene er små og substratene er store,

f.eks. ved benyttelse av hylser ved korrosjonsbeskyttelse av rørskjøter. For høyere gjenvinningskrefter, for trangere krumningsradier og for uregelmessige substrater er et ster-kere lukkesystem å foretrekke. Andre klebesystemer er blitt foreslått, men klebing eller vedhefting til polyolefiner

(som er foretrukne hylsematerialer), kan være et problem

for mange anvendelser i skitne omgivelser.

Et ytterligere forslag har blitt fremsatt i GB patentskrift 2 054 781 hvor en rekke metallkroker er festet til motsatte kanter av et.gjenvinnbart ark. Krokene er fes- . tet ved å bøye en del av hver krok rundt et fortykket kantparti av arket. Krokene på den ene kant av arket er festet til krokene på den andre kant ved hjelp av et enkelt mekanisk låsesystem hvis hann- og hunnkomponenter er innstanset i krokmaterialet. Systemet medfører et stort antall deler som følge av det store antall kroker som kreves, og forhånds-montasje av krokene til arket må -Utføres i tillegg til den ubekvemme operasjon med sammenkopling av selve krokene. Arrangementet har den ulempe at de fortykkede kanter av hylsen er tilbøyelige til å trekkes ut av de bøye metallkroker under virkningen av varme- og gjenvinningskrefter. Mange andre mekanisk låsende systemer av forskjellig kom-pleksitet er blitt foreslått. Alle sådanne systemer ville være vanskelige og kostbare å fremstille kontinuerlig, og krever en viss mengde dyktighet og tålmodighet på feltet.

US patentskrift 4 219 051 viser det lukke som er blitt kjent som Omega-lukket, og den samme idé er foreslått i OLS 2 820 191 og OLS 2 927 878. En gjenvinnbar innhyllingshylse har her første og andre i hovedsaken parallelle, langstrakte rygger som rager ut fra den samme overflate av arket og er innbyrdes adskilt i arkets hoved-gjenvinnings-retning. I stedet for at ribbene holdes sammen ved hjelp av en kanal (som beskrevet foran), kan de låses til hverandre ved innsnepping i hverandre. I tverrsnitt er ryggene fortrinnsvis Omega-formet, derav navnet.. Ryggene kan holdes i sammenlåsende forbindelse ved hjelp av midler som omfatter enten en innvendig understøttelse for den indre rygg, eller en festeanordning som omgir i det minste et parti av den ytre rygg, eller fortrinnsvis begge. Den nevnte, innvendige understøttelse kan sløyfes dersom den indre rygg er av mas-sivt materiale i stedet for en hul Omega i tverrsnitt.

Omega-lukket ble utviklet som en enkel konstruksjon som kunne fremstilles lettvint ved ekstrusjon, som ikke krevde snevre toleranser og som kunne monteres lettvint.

GB patentskrift 1 561 125 beskjeftiger seg med måter på hvilke det profilerte, gjenvinnbare ark kan fremstilles, og i generelle vendinger angis at arket deformeres for å frembringe Omega-ryggene, og at det er gjenvinnbart i det minste etter deformasjonsprosessen.

Eksempler på måter på hvilke denne deformasjon kan utføres, blir deretter diskutert. Et varmegjenvinnbart rør kan kuttes i lengderetningen for å tilveiebringe et dimensjonsmessig varmeustabilt ark hvis to motsatte kanter kan anbringes i oppvarmet form og profileres under vakuum for å danne de Omega-formede rygger.

Alternativt kan et rør dannes, om nødvendig tverr-bundet, og forsynes med to i hovedsaken parallelle rygger før ekspansjon og kutting til et ark. Det er angitt at arket kan fremstilles i ett trinn ved at det støpes med ryggen og tverrbindes i formen, idet kuttingsprosessen elimineres og ekspansjonstrinnet utføres senere.

For å fremheve den illustrerende natur av disse metoder, fortsetter GB patentskrift 1 561 125 med å angi at så lenge arket er varmegjenvinnbart og er forsynt med innbyrdes forbindbare rygger, kan hvilken som helst fremstil-lingsteknikk eller -sekvens benyttes.

En egenskap ved alle de mekaniske systemer som er omtalt, er at hvilken som helst hylse vil frembringe bare én ikke-gjenvunnet hylsediameter, og således begrense de sub-stratstørrelser -.over hvilke hylsen kan benyttes. Det som ville være ønskelig, er en fremgangsmåte for fremstilling av et innhyllingslukke hvor hylsediameteren ikke var begrenset av behovet for å prefabrikkere en lukkemekanisme som del av hylsen på fabrikken. Dette ville tillate arket å kuttes til passende lengde på stedet.

Man har nå oppdaget at med unntagelse av hylser av meget stor tykkelse og stivhet kan et lukke med den grunnleg-gende Omega-geometri fremstilles av et enkelt eller glatt ark.

Ifølge oppfinnelsen er det således tilveiebrakt en fremgangsmåte for omslutning av et substrat, hvilken fremgangsmåte omfatter de trinn at et enkelt ark vikles rundt substratet, at en første understøttelse anbringes inne i den resulterende hylse nær i det minste et første kantparti av hylsen, og at enten en første festeanordning anbringes over understøttelsen slik at den danner friksjonsinngrep med motstående kantpartier av arket seg imellom, eller en andre understøttelse anbringes inne i hylsen adskilt langs hylsen fra den første understøttelse og slik at den danner friksjonsinngrep med respektive kantpartier av hylsen mellom respektive første og andre understøttelser samt festeanordninger, og den første festeanordning og understøttelse fast-gjøres i forhold til den andre festeanordning og understøt-telse.

Med glatt eller enkelt ark (engelsk: plain sheet). menes ganske enkelt et ark som ikke har noen samvirkende rygger eller fremspring i den del som benyttes i lukkeområ-det. På andre steder kan arket ha andre ikke-ensartetheter, såsom fordypninger eller klaffer (engelsk: valves) etc.

I en foretrukket utførelse tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for omslutning av et substrat, hvilken fremgangsmåte omfatter de trinn: (a) å danne en rørformet hylse rundt substratet ved overlapping av de langsgående kanter av et enkelt ark av gjenvinnbart materiale, (b) å anbringe en langstrakt understøttelse i lengderetningen inne i hylsen, (c) å deformere de overlappende tykkelser av materialet i omkretsretningen rundt understøttelsen, (d) å fastgjøre friksjonsmessig utstrekningen av overlapping ved at det over materialet anbringes en festeanordning for å holde det i sin deformerte tilstand rundt understøttelsen, og (e) å gjenvinne materialet.

I en annen foretrukket utførelse tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for omslutning av et substrat, hvilken fremgangsmåte omfatter: (a) å tilveiebringe et enkelt ark som har motstående kantpartier, (b) å tilveiebringe én eller flere lukkeanordninger av det enkle ark for å holde sammen motstående kantpartier av det enkle ark, idet hver lukkeanordning omfatter

(i) et første friksjons-gripeelement,

(ii) et andre friksjons-gripeelement, idet hvert av de første og andre elementer har (1) en kanaldel som har en sliss, hvilken sliss er tilstrekkelig bred til å. oppta tykkelsen av det enkle ark og strekker seg langs kanaldelens lengde, og (2) en stangdel som kan anbringes i kanaldelen og anbrakt i denne stilling samvirker med denne for å tilveiebringe en rørledning derimellom og.å utøve friksjonskrefter på den ene ende av det enkle ark når enden er blitt innført gjennom slissen og er i stilling mellom stangdelen og kanaldelen, og (iii) en anordning for sammenkopling av de første og andre gripeelementer, (c) å innføre den ene kant av arket gjennom det første friksjonsgripeelement av hver lukkeanordning og inn-føre den motstående kant av arket gjennom det andre friksjonsgripeelement av hver lukkeanordning, (d) å vikle det enkle ark periferisk rundt substratet, og (e) å sammenkople de første og andre friksjonsgripeelementer..

Den førstnevnte, foretrukne utførelse, som benytter en understøttelse og en festeanordning, skal nå beskrives, idet den andre foretrukne utførelse som spesielt angår en stangdel og en kanaldel, skal beskrives senere i forbindelse med tegningene. Ikke desto mindre gjelder største-delen av den etterfølgende, generelle beskrivelse for alle utførelser av oppfinnelsen.

Trinnene (a) og (b) i den førstenevnte, foretrukne utførelse kan utføres i hvilken som helst rekkefølge, og der hvor den langstrakte understøttelse anbringes først, festes denne fortrinnsvis til hylsen ved benyttelse av et trykkføl-somt eller et annet passende klebemiddel. Trinn (c) og an-bringelsen av festeanordningen utføres fortrinnsvis i hovedsaken samtidig. Der hvor understøttelsen er en stang og festeanordningen er en kanal (slik som i den andre foretrukne utførelse), kan kanalen innskyves over stangen bit for bit ved å presse de overlappende tykkelser av materiale rundt understøttelsen, skyve kanalen så langt som mulig og gjenta disse trinn.

Tverrsnittsformene av understøttelsen og av festeanordningen er ikke kritiske, men det foretrekkes at de låses sammen ved at understøttelsen er konveks i tverrsnitt og festeanordningen har et innsnevret parti i tverrsnitt, slik at de må sneppes sammen eller slik at festeanordningen må skyves over. understøttelsen. Festeanordningen kan være dannet av et gjenvinnbart materiale, f.eks. et sådant metall som beta-messing, som tillater lettvint installasjon og som danner inngrep ved oppvarming eller annen behandling.

Meget god festing av det gjenvinnbare materiale

kan oppnås ved benyttelse av en flat strimmel, i stedet for en stang med i hovedsaken sirkulært tverrsnitt, som under-støttelse. J. det endelige, . sammensatte produkt ville en sådan strimmel fortrinnsvis være anbrakt inne i f.eks. en C-formet festeanordning (betegnet som en kanal) og orientert slik at den i tverrsnitt ligger i hovedsaken parallelt med en linje som spenner over mellomrommet i kanalen, og således har langsgående fleksibilitet. Strimmelen ville generelt ha større bredde enn mellomrommet i kanalen, og dersom den opprettholdt sin foretrukne orientering, ville den ikke falle ut av kanalen, eller bli trukket ut ved gjenvinning av hylsen. En måte på hvilken den foretrukne orientering av strimmelen kan sikres, er ved å benytte en strimmel som er ikke-lineær, f.eks. C-formet, i tverrsnitt, og som er gjenvinnbar slik at den går tilbake til et lineært tverrsnitt når den monterte hylse selv behandlés for gjenvinning. Et passende materiale for strimmelen er en beta-messing.

Understøttelsen kan ha andre særtrekk for å forbedre ytelsen eller oppfylle spesielle konstruksjonskrav.

For eksempel kan den ha en riflet eller på annen måte teksturert overflate for å forbedre grepet på det gjenvinnbare ark. Der hvor det substrat som skal - innesluttes av arket, varierer betydelig i størrelse eller form langs sin lengde, er understøttelsen fortrinnsvis gjort fleksibel.

Én måte på hvilken sådan fleksibilitet kan tilveiebringes,

er å danne en stang ved tett vikliing av fjær stål eller et annet fjærende materiale. En understøttelse som er dannet på denne måte, ville ha den nødvendige motstand mot for-vrengning, og den ville ha tilstrekkelig strekk- og trykk-fasthet til å sette den i stand til å installeres etter kanalen dersom det var ønsket, men ville tillate en hylse ved gjenvinning å tilpasse seg nøyaktig til et substrat med en skarp overgang.

Festeanordningen kan være forsynt med en rekke

hakk eller hull langs sin lengde for å øke dens fleksibilitet.

Alternativt kan fleksibilitet oppnås ved å tildanne anordningen av tråd, som vist i GB patentpublikasjon 2 069 591, eller ved å benytte en fleksibel ryggrad som bærer en rekke mer stive klemmer, som vist i GB patentsøknad nr. 8108046. Den nødvendige grad av fleksibilitet vil selvsagt avhenge

av det substrat som skal omsluttes: Skjøter i flerleder-telefonkabler smalner betydelig av ned mot selve kablene og krever en noenlunde fleksibel festeanordning for lettvint, pålitelig installasjon.

Festeanordningen vil vanligvis bli en permanent del av innelukket så snart den er installert, idet det ikke er noe behov for å fjerne den. Festeanordningens primære funksjon er ikke desto mindre å holde hylsen ■ lukket under gjenvinning, og der hvor et klebemiddel er til stede på hylsen (fortrinnsvis aktivert ved hjelp av varme der hvor hylsen er varmegjenvinnbar), vil det vanligvis være klebemiddelet som holder hylsen lukket under produktets levetid. Det kan derfor innses at man eventuelt kunne benytte et gjentatt an-vendbart verktøy i stedet for en permanent festeanordning.

GB patentskrift 1 597 470 viser et passende verktøy.

Egnede materialer for festeanordningen omfatter den foran nevnte beta-messing, rustfritt stål, aluminium,

et gjenvinnbart plastmateriale og glassfiberforsterket herde-plast.

Understøttelsen, som slik som foran nevnt fortrinnsvis er en enkel stang, kan være av et metall, et varmebestandig plastmateriale, tre eller et annet passende materiale. I noen tilfeller kan det være ønskelig at under-støttelsen og"festeanordningen virker som en varmeavleder, slik at eventuell varme som montasjen kan være utsatt for, ikke i urimelig grad mykner materialet ved belegget og således gjør det tilbøyelig til å trekkes fra hverandre ved gjenvinning.

Arket ifølge oppfinnelsen er på den overflate som under bruk vil være nær substratet, med fordel forsynt med et tetningsmiddel som f.eks. kan være en mastiks, eller et varmsmeltet eller annet varmeaktiverbart klebemiddel. Arket kan på sin ytre overflate være forsynt med termo-krom-merker som angir når arket har oppnådd tilstrekkelig varme til å gjenvinnes eller til å aktivere et klebemiddel.

En fordel med den foreliggende oppfinnelse er at den tillater at en eneste type ark kan leveres for å dekke et vidt område av substratstørrelser. En betydelig reduk-sjon i vareopptelling kan allerede oppnås ved benyttelse av høye gjenvinningsforhold, da en hylse kan benyttes til å dekke substrater over nesten hele området av størrelser fra ikke-gjenvunnet diameter til fullstendig gjenvunnet diameter. Der hvor hylsen har en på forhånd dannet festeanordning, står man ikke desto mindre overfor et begrenset område av størrelser som kan dekkes. Dette er tilfellet med den utførelse i GB patentskrift 1 155 470 som er vist i patent-skriftets tegninger, og det er også tilfellet med utførelsen ifølge GB patentskrift 1 561 125 med hvilken det sammensatte produk%Vén utførelse av det foreliggende tilfelle har en geometrisk likhet.

Det er nå mulig å kutte gjenvinnbart materiale til passende lengde, og hva som er viktigere, kuttlengden er ikke kritisk. Dette andre punkt tilveiebringer en fordel i forhold til GB patentskrift 2 019 123 som også benytter et enkelt eller slett ark som derfor kan kuttes til passende lengde. Problemet er imidlertid der at så snart materialet er blitt kuttet til passende lengde, er størrelsen av den rørformede hylse fastlagt. Videre må hver kant av materialet innføres i en viss langsgående fastklemmingsstrimmel, et sentralt I-stykke må anbringes, og disse fire komponenter må holdes i stilling mens en festedel av kanaltypen installeres. En viss håndverkfølsomhet er derfor uunngåelig.

Installasjon eller montering av den foreliggende montasje er mye enklere. Et gjenvinnbart ark skjæres til tilnærmet den riktige lengde og vikles rundt substratet for å tilveiebringe en viss overlapping i en grad som avhenger av gjenvinningsforholdet, men vanligvis ikke er kritisk, idet et minimum, på ca. 80 mm foretrekkes for en hylse av midlere størrelse. Graden av overlapping kan innstilles av arbeideren basert på følelse for å etterlate det ønskede mellomrom mellom substratet og hylsen. Dersom hylsen er alt- for stor, økes ganske enkelt overlappingen, og dersom den er for liten, reduseres overlappingen. Den ikke-gjenvunne diameter som velges, vil avhenge av graden av ønsket rest-gjenvinning og av tykkelsen av hylsen da både tykkelse og diameter påvirker den letthet med hvilken lukket kan fremstilles .

Også innelukker med ikke-ensartet tverrsnitt kan fremstilles. Et rektangulært ark, som ville frembringe et sylindrisk innelukke dersom det hadde på forhånd dannede, parallelle lukkeskinner, kan overlappes mer ved den ene

- ende for å frembringe et konisk eller kjeglestumpformet innelukke. Alternativt kan et ark som har form av et tra-pes, vikles for å danne et kjeglestumpformet innelukke med ensartet overlapping langs sin lengde. Innelukker med.mange forskjellige former.kan dannes av ark med enkel form da graden av overlapping kan varieres etter ønske på feltet, idet de begrensninger som normalt skriver seg fra en på forhånd dannet lukkemekanisme, er fraværende. Et tilfelle hvor et innelukke med ikke-ensartet tverrsnitt er ønskelig, er omgivelsesforseglingen av kabelskjøter. En kabelskjøt har en tendens til å være tykkere enn den kabel den skjøter, og et passende innelukke vil derfor ha et større sentralt område som smalner av til to mindre endeområder. Der hvor en sylindrisk, gjenvinnbar hylse benyttes for å tilveiebringe forseglingen, må gjenvinningsforholdet være minst så stort som forholdet i størrelse mellom skjøten og kablene, for at den ikke-gjenvunne hylse skal kunne passe rundt skjøten og være i stand til å krympe tett på kablene ved gjenvinning. Kravet med et gjenvinningsforhold som svarer til ulikheten

i størrelse langs substratets lengde, kan unngåes ved at det av et gjenvinnbart ark dannes en hylse med kjeglestumpformet eller annet ikke-ensartet tverrsnitt. En kjeglestumpformet hylse hvis basis er det doble av diameteren av hylsens topp, og hvis materiale er blitt ekspandert med en faktor på to, vil således være i stand til å inneslutte et substrat med en nesten firedoblet overgang i størrelse. En kjeglestumpformet innhyllingshylse ville ha vært vanskelig og kostbar å fremstille tidligere på grunn av kravet om en ikke-parallell

lukkemekanisme. Det kan imidlertid nå produseres en sådan artikkel ved benyttelse av et slett eller enkelt ark, idet det meget bekvemt benyttes rektangulært, enkelt ark ved å variere graden av overlapping fra hylsens lengde. Dette kan nå gjøres på feltet for å fremstille et innelukke med opti-mal størrelse for hvert substrat, vanligvis fra et eneste forråd av gjenvinnbart ark.

Der hvor innelukket skal benyttes rundt en tele-kommunikasjonskabelskjøt eller et liknende substrat, kan det være ønskelig å benytte en støttef6ring. mellom skjøten og den gjenvinnbare hylse. F6ringens funksjon er å hindre skade på skjøten ved å tilveiebringe mekanisk beskyttelse og vann-og varmebarrierer, og å gi det endelige innelukke en tiltalende form. Sådanne f6ringer kan sikre en jevn eller myk kontur av skjøten, slik at overgangen mellom kabel og skjøt-bunt ikke er hverken for stor eller for skarp. Ffiringer kan dannes f.eks. av metall-halvskall, av kartonglaminater og av plastmaterialer. Disse typer av ffiringer er vist i respektive av de britiske patentskrifter 1 431 167, 2 059 873 og 2 069 773.

En gjenvinnbar hylse kan benyttes til å omslutte

en forgrening mellom to eller flere kabler. Problemet her er å danne individuelle uttak i hylsen slik at riktig forsegling mellom grenkablene kan oppnås. I GB patentskrift 2 019 120 oppnås dette ved hjelp av en klemme som har minst to langstrakte ben som er anbrakt over den ytre overflate av en gjenvinnbar hylse ved en ende av denne for å danne de separate rørledninger.

Eksempler

Oppfinnelsen skal nå illustreres ved hjelp av prøver som er utført ved benyttelse av ark av forskjellige tykkelser, og lukker av forskjellige geometrier.

Diametrene av kanalen og stangen, og størrelsen av åpningen i kanalen, vil bli valgt i overensstemmelse med tykkelsen og fleksibiliteten av den gjenvinnbare hylse, og i overensstemmelse med de periferispenninger som vil bli frem-brakt ved gjenvinning. Det må finnes en balanse mellom lettvint montasje og styrke av lukket, for vanligvis vil.'.en tett pasning av hylsen i kanalen gjøre montasjen vanskelig, men tilveiebringe større motstand mot uttrekking.

De etterfølgende data er tilveiebrakt for å vise sammenhengen mellom diametrene av stang og"kanal, den kanal-åpningsstørrelse og den arktykkelse som er .nødvendig for foretrukket motstand mot uttrekking og lettvint montasje. Disse er de mest viktige variable, men det finnes andre som har mindre innvirkning: For eksempel kan man variere stan-gens og kanalens tverrsnittsform, man kan variere overflatene av hylsen, stangen og kanalen, og man kan benytte hylser av forskjellig fleksibilitet.

Fire variable ble valgt for eksperimentering:

D-^: Støttes tangens diameter,

D2: Kanalens innerdiameter,

T : Bredden av innsnevringsåpningen i kanalen, og W : Arkets veggtykkelse.

For tre forskjellige arktykkelser ble verdiene av D-^, T>2 og T variert for å bestemme hvilke verdier som tillot en foretrukket letthet ved installasjon. Eksperimentet ble utført med et 10 cm bredt ark av slagkvalitet-polypropylen med forholdsvis høy stivhet, kjent som KMT.600. Der hvor installasjon var noe vanskelig, ble prøvene gjentatt med mer fleksible ark, nemlig Marlex 3802 og Lupolen 1800S.

De etterfølgende to tabeller dekker.områder av valgte variable hvor installasjon ble betraktet som vellykket med det mer fleksible materiale, eller med begge materialer. Resultatene ble klassifisert som følger:

1. Installasjon lettvint

2. Installasjon gunstig

3., Installasjon vanskelig, men akseptabel

4. Installasjon umulig.

De ni eksperimenter ifølge Tabell 1 ble gjentatt med materialet Marlex 3802 som er en polyethylen med middels tetthet (MDPE). Resultatene var de samme bortsett fra at installasjon var noe mer vanskelig i eksperimentene A og B.

Resultatene av disse eksperimenter ble benyttet til å beregne foretrukken sammenheng mellom de valgte variable. Foretrukne områder er:

Særlig fordelaktige resultater oppnås innenfor følgende områder:

Disse snevrere områder tillater særlig lettvint installasjon og gir produktet et tiltalende utseende samtidig som de gir meget god motstand mot uttrekking.

De ovenfor angitte tall ble oppnådd ved benyttelse av en kanal og en stang med sirkulært tverrsnitt. De vil imidlertid vanligvis gjelde for stenger og kanaler med tverrsnitt som ikke er nøyaktig sirkulære, i hvilket tilfelle midlere diametre bør tas for verdiene D-^og D2. Der hvor tverrsnittene er i hovedsaken ikke-sirkulære, må verdiene D-^og D2begge måles i den samme retning, vanligvis i den retning som svarer til ' det minste ringformede mellomrom mellom kanalen og stangen. På denne måte kan man an-vende de foran empirisk bestemte områder på mange forskjellige konstruksjoner av kanaler og stenger.

Den kraft som kreves for å tilpasse arket til den konfigurasjon som er nødvendig for montasje rundt en stang og inne i en kanal, ble deretter bestemt. Prøving ble ut-ført under benyttelse av en modifisert "Instron" på de tre typer av ark og de tre tykkelser som ble benyttet foran.

De arkprøver som ble benyttet, var strimler med en bredde

på 5 cm. De to ender av hver strimmel ble festet til hen-holdsvis de øvre og nedre kjever av Instron-apparatet, slik at strimmelen beskrev en sløyfe mellom kjevene, hvilken sløyfe ble trykket flat etter hvert som kjevene nærmet seg hverandre. Hver kjeve var modifisert ved at det til denne var festet en plate med høyde H som forløp i retning av bredden av den strimmel som ble prøvet. Dette arrangement forårsaket at strimmelen ble deformert til en Omega-form (idet platene skjøv strimmelen sammen ved Omega'ens innsnev-rede parti) , i stedet for bare å. trykke den sløyfeformede strimmel flat. Adskillelsen mellom de flate partier av kjevene og derfor bredden av Omega'ens kuleformede del ble merket D2svarende til diameteren av kanalen i det foregående eksperiment. Den tidligere variable T, innsnevringen eller åpningen i kanalen, kan nå betraktes, som (D2- 2H). De etterfølgende tabeller viser de krefter som kreves for å frembringe de geometrier som er definert ved de gitte verdier av H, D2og T.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med et ..antall utf ørelseseksempler under hen-visning til tegningene, der fig. 1-7 viser forskjellige trinn i monteringen av forskjellige lukkemekanismer som i hovedsaken er av den førstnevnte, foretrukne utførelse, fig.

8 og 9 sammenlikner lekkasjebanene i et lukke ifølge den

foreliggende oppfinnelse med en alternativ mekanisme som benytter et enkelt eller slett ark, og fig. 10 - 17 viser forskjellige lukkemekanismer som i hovedsaken er av den andre, foretrukne utførelse som er omtalt foran.

Fig. 1 viser et gjenvinnbart ark 1 som fortrinnsvis er gjenvinnbart over hele sin overflate og som er viklet rundt en kabel, et rør eller en annen rørledning 2 med sine lengdekanter overlappende hverandre ved 3, for å danne en rørformet hylse.

På fig. 2 er en understøttelse, som i dette tilfelle er en stang 4, innført i hylsen nær overlappingen.

To festeanordninger eller klemmer 5 er benyttet for å holde det gjenvinnbare materiale i sin omviklede konfigurasjon mens installasjonen fullføres. Disse festeanordninger er ikke nødvendige for alle, men bare for de største hylser, idet man har funnet at hylsen kan holdes i stilling for hånd mens de gjenværende trinn utføres.

Fig. 3 viser en alternativ måte for å gå videre ved dette trinn: I stedet for å feste to arklag til hverandre, kan alle fire lag festes til hverandre for å danne en rørledning 6 i hvilken en stang 4 senere kan innføres.

På fig. 3a er kantene av arket blitt overlappet på en annen måte for å frembringe hva som kan kalles en oppstående overlappskjøt. Selv om denne form ikke foretrekkes, kan den benyttes der hvor den ene side av det gjenvinnbare materiale er selvheftende eller dekket av et klebemiddel, og den resulterende flate-mot-flate-vedhefting er nød-vendig for å redusére lekkasjebanen gjennom lukket.

I utførelsen på fig. 4 benyttes to støttestenger 4, idet én stang er anbrakt ved hver kant av hylsen. Denne variasjon kan være å foretrekke for et tykkere eller mindre fleksibelt ark hvor trinnet med tilpasning av en dobbel arktykkelse rundt en eneste stang kan føre til uønsket hånd-verk følsomhet .

Fig. 4 og fig. 5 viser hver en måte for bretting av arket 1 som har en spesiell fordel. Den ene kant av arket er etter passering rundt stangen 4 brettet slik at det er dannet en sentral flik 7 som tilveiebringer et glatt, lukket indre under lukket, og på fig. 4 hindrer at en direkte lekkasjebane (linje 8 på fig. 9) er til stede mellom de to kanter av arket.

Deformasjon av det overlappende område rundt under-støttelsen er vist på fig. 6. Arket antar en Omega-form 6 i dette område, selv om den nøyaktige tverrsnittsform vil avhenge av formen på understøttelsen 4. Deformasjon av arket rundt understøttelsen vil vanligvis bli utført i hovedsaken samtidig med installasjonen eller monteringen av festeanordningen, som er vist fullstendig montert på fig. 7. Festeanordningen 9 er her en kanal som har i hovedsaken C-formet tverrsnitt og har slisser for å øke dens fleksibilitet. Festeanordningen 9 kan skyves i lengderetningen inn på den Omega-formede rygg, eller den kan påsneppes sideveis.

Når festeanordningen 9 er på plass, gjenvinnes hylsen 1 slik at det tilveiebringes en god forsegling rundt kabelen 2. Det kan innses at det ikke finnes noen kort lekkasjebane gjennom lukkemekanismen da lekkasjebanens lengde er lik overlappingens utstrekning og kan velges slik at den passer på de forhold som innelukket vil bli utsatt for. Dette tilveiebringer en ytterligere fordel i forhold til den lukketype som er vist som én utførelse i GB patentskrift 1 155 4 70 hvor én eller annen ytterligere tetningsdel kan være ønskelig, såsom det I-stykke som er vist i GB patentskrift 2 019 123. Denne forskjell er vist på fig. 8 og 9 hvor det kan innses at lekkasjebanen (strektegnet linje 8) på fig. 8 kan velges etter ønske. Den indre overflate av den rørformede hylse 1 er fortrinnsvis belagt med en mastiks eller et klebemiddel, fortrinnsvis et varmeaktiverbart klebemiddel, såsom en varm-smelte eller et epoxyreaktivt system.

I noen tilfeller kan det være ønskelig å sløyfe klebemiddel-belegget fra.den del som vil danne overlappingsområdet, for å oppnå øket fleksibilitet. Dette er imidlertid ikke å foretrekke da det ville kreve at det gjenvinnbare materiale leveres i forutbestemte, tilskårne lengder. Forseglingens kvalitet vil også avhenge av hvor.i overlappingsområdet den Omega-formede rygg dannes.i En bedre forsegling oppnås dersom den underliggende flik 7 er størst og den overliggende flik 10 er minst da fliken 7 presses mot den tilstøtende hylse som følge av de periferispenninger som genereres under gjenvinning.

De gjenværende figurer illustrerer den andre foretrukne utførelse som er omtalt foran, hvor hver kant av arket innføres i en lukkeanordning og lukkeanordningen deretter sammenkoples. Trinnene med innføring av kantene, omvikling av arket rundt substratet og sammenkopling av anordningene, kan utføres i hvilken som helst rekkefølge, selv om den angitte rekkefølge foretrekkes. Den rekkefølge som resulterer i frembringelse av et rørformet produkt som senere installeres eller monteres rundt substratet, er minst foretrukket.

Fig. 10 viser et deltverrsnitt av et rør 2 rundt hvilket det er blitt viklet et enkelt eller slett;'.ark 1.

De motstående ender 14 og 16 av det enkle ark 1 er blitt innført gjennom en lukkeanordning 18 ifølge oppfinnelsen, slik at de i fellesskap tilveiebringer et beskyttende lukke. Lukkeanordningen 18 har et første friksjonsgripeelement 20 og et andre friksjonsgripeelement 22. Hvert friksjonsgripeelement 20, 22 har en kanaldel 24 (som her er vist å ha, men som ikke er begrenset til et elliptisk indre tverrsnitt), hvilke kanaldeler 24 hver har en spalte eller sliss 26 (vist som en langstrakt sliss) som strekker seg langs kanaldelens 24 hele lengde. Hvert friksjonsgripeelement 20 og 22 har også en stangdel 28 som er i det minste like lang som gripe-elementet 20 eller 22 og som kan anbringes i kanaldelen 24 og anbrakt i denne stilling samvirker med denne for å tilveiebringe en rørledning i kanaldelen og å utøve friksjonskrefter på den ene ende 14 eller 16 av det enkle ark 1. Stangdelen 28 er her vist å ha en elliptisk tverrsnittsform slik at den svarer til den elliptiske.tverrsnittsform av kanaldelens 24 indre, men som har mindre tverrsnittsareal slik at det enkle ark 1 kan innføres, men gripes friksjonsmessig ved hjelp av en effektiv friksjonspasning.

Flere metoder for montering av beskyttelseslukke-delene er mulige. Stangdelen 2 8 kan anbringes i kanaldelen 24 og arkets ende 16 innføres gjennom slissen 26 og rundt stancjdelen 28, idet innføringsoperasjonen understøttes ved å dreie stangdelen 2 8 for å hjelpe til å fremføre arket gjennom slissen. Alternativt kan arkets ende 16 brettes tilbake for å danne en sløyfe, og sløyfen innføres direkte gjennom slissen 26 inn i kanaldelen 24 eller innføres ved å skyve kanaldelen 2 4 sideveis over det sløyfeformede ark, hvoretter stangdelen 2 8 skyves gjennom den sløyfe som er dannet ved bretting av arkenden 16. Som et ytterligere innføringseksempel, dersom slissen 26 er minst like bred som stangdelens 28 diameter, kan dessuten arkenden 16 brettes over stangdelen 2 8 og denne delmontasje skyves eller sneppes samlet gjennom slissen 26.

Fig. 10 viser også at gripeelementene 20 og 22 er forbundet ved en i ett stykke med elementene dannet forbindelsesbro 30 som strekker seg fra den ytre overflate av det første gripeelement 20 til den ytre overflate av det andre gripeelement 22, og således tilveiebringer en anordning for sammenkopling av gripeelementene 20 og 22. Den integrerte forbindelsesbro 30 forener og holder gripeelementene 20 og 22 permanent i et fast, romlig forhold. Alternativt kan gripeelementene 20 og 22, som vist i de senere figurer, ha sammenkoplingsmidler som ikke forener elementene permanent, men som tillater elementene å sammenkoples og dermed anbringes i et fast, romlig forhold, eller frigjøres etter ønske. Evnen til å frigjøres og til å senere å gjeninnkoples er et aktivum for anvendelser av det beskyttende lukke hvor.gjentatt innføring er fordelaktig.

Lukkeanordningene 18 ifølge den foreliggende oppfinnelse er i stand til å holde sammen de motstående ender av enkle eller slette ark 1 som kan være, men ikke er begrenset til, polymer-ark, dimensjonsmessig gjenvinnbare polymer-ark (dvs. de som har en formhukommelse, såsom de som er varme-krympbare fra en strukket, varme-ustabil konfigurasjon til en husket, varme-stabil konfigurasjon), et elastomert ark, såsom neopren, et metallark, et foraminøst eller gjennombrutt ark, et gjennombrutt ark til hvilket det er laminert ett eller flere ark av polymermateriale, et gjennombrutt ark, såsom et vevnadsark av vevet glassfiber som er blitt impregnert f.eks. med et organisk materiale, eller et laminert ark som er sammensatt av ett eller flere lag i kombinasjon av noen av de foregående. Innhyllingshylser av disse materialer benyttes vanligvis som beskyttende lukker for miljøforsegling, elektrisk isolasjon og/eller forsterk-ning av et rør, en rørledning eller en kabel, og er som sådanne vanligvis belagt med lag av mastiks eller klebemiddel, såsom et varmsmelte-klebemiddel. Selv om det ikke er vist påtegningene, er bruk av sådanne mastiks- eller klebemiddel-lag overveid ved dereforeliggende oppfinnelse.

Ved den foreliggende oppfinnelse er det også erkjent0 Sve r ve id at friksjonskraftkravene vil variere med brukerens anvendelsesspesifikasjoner og/eller de benyttede materialer. Det er således erkjent at friksjonsgripeelemen-tene ifølge oppfinnelsen må være mulige å skreddersy og er skreddersydd. Arrangementene av lukkeanordningselementene, de materialer som benyttes ved fremstilling (f.eks. metaller eller polymerer), og strukturene eller profileringene.av overflatene av forskjellige elementer, er eksempler på forskjellige konstruksjonsfaktorer.

Fig. Ila viser i tverrsnitt én av de sammenkop-lingsbare lukkeanordninger 18 ifølge oppfinnelsen som kan frigjøres. Gripeelementene 20 og 22 har kanaldeler 24 som er vist sirkulære i tverrsnitt og som har slisser 26 som strekker seg langs lengden av delene. Stangdelene 28 er vist å ha sirkulært.tverrsnitt og er hule. Dette er særlig verdifullt når stangdelene eller hele lukkeanordningen 18 er fremstilt av et polymermateriale, på grunn av at de hule stangdeler 28 da kan være meget fleksible, hvilken fordel skal omtales senere- Anordningen for innbyrdes sammenkopling av gripeelementene 20 og 22 er en tilpasningsbar hekte eller spenne 32 (som er vist å være, men ikke er begrenset til en langstrakt spenne) som har et første spenneparti 34 og et andre spenneparti 36, hvilke partier er bøyd i motsatte retninger i forhold til hverandre. Det første spenneparti 34 strekker seg fra den ytre overflate av det første gripeelement 20 i retning mot det andre gripeelement 22 og er bøyd oppover og bort fra det langstrakte substrat ved sin spiss 38. Det andre spenneparti 36 strekker seg fra den ytre overflate av det andre gripeelement 22 i retning mot det første gripeelement 20 og er bøyd nedover i retning mot det

langstrakte substrat ved sin spiss 40. Når de er sammen-

koplet, danner disse to spennepartier 34, 36 den tilpasningsbare spenne 32. Så snart den er montert, kan denne spenne 32, dersom den er fremstilt av passende materialer,

såsom et metall som gir etter, krympes i ett eller flere punkter langs sin lengde, slik at gripeelementene 20 og 22 forenes permanent og holdes i et fast romlig forhold. Krym-

ping gjør montasjen permanent, idet lukkeanordningen 18 ikke lenger kan frigjøres.

Fig. 11b viser et grunnriss av den på fig. Ila

viste lukkeanordning. Stangdelene 28 er vist å strekke seg utenfor gripeelementenes 20 og 22 ytterender for å vise at lukkeanordningen 18 kan benyttes for mer enn bare et smalt, enkelt ark eller bånd. Med referanse til det langstrakte substrat kan hver utførelse av disse lukkeanordninger 18

være fremstilt for å oppta enkle ark 1 som har en vilkårlig langsgående bredde og en vilkårlig omkretslengde. Det foretrekkes at hele lengden av hver ende av de motstående ark-

ender er i kontakt med en stangdel 28, og mest å foretrekke den samme stangdel. Der hvor én lukkeanordning 18 strekker seg langs hele den langsgående bredde av arkendene, vil stangdelen 2 8 også strekke seg over hele den langsgående bredde. Der hvor flere lukkeanordninger 18 er adskilt langs arkets 1 langsgående bredde, benyttes fortrinnsvis de samme stangdeler for alle, idet stangdelene 28 da strekker seg langs hele den langsgående bredde av arkenden. Det sist-

nevnte arrangement, særlig dersom det benyttes sammen med en fleksibel stangdel, gir forbedret fleksibilitet til det felles, beskyttende.lukke, hvilket er særlig fordelaktig dersom det må skaffes rom for store overganger i rørdiameter.

På fig. 12a er vist et tverrsnittsriss av en annen utførelse av en lukkeanordning 18 ifølge oppfinnelsen. En tilpasningsbar smekklås 42 tilveiebringer anordningen for innbyrdes sammenkopling av det første friksjonsgripeelement 20 og det andre friksjonsgripeelement 22. Et første låspar-

ti 44 strekker seg fra den r.: ytre overflate av det første gripeelements 20 kanaldel 24 i retning mot det andre gripeelement 22, er bøyd oppover bort fra det langstrakte sub-

strat ved sin spiss 46 og har én innskjæring 48 langs sin lengde. Det andre låsparti 50 strekker seg fra den ytre overflate av det andre gripeelements 22 kanaldel 24 i retning mot det første gripeelement 20 og har et halsparti 52

og en sperre- eller reiledel 54. Halspartiet 52 strekker seg fra det andre gripeelements 22 ytre overflate og er vinkelrett forbundet med reiledelen 54 for å danne en T. Halspartiet .52 av det andre låsparti 50 er tilpasset til å gli gjennom innskjæringen 48 i det første låsparti 44. Et antall sådanne tilpasningsbare lås kan være ønskelige for hver lukkeanordning. For kortere lukkeanordninger 18 med lengder av størrelsesorden 5 cm, antas én tilpasningsbar lås 42 å være tilstrekkelig for de fleste anvendelser.

Idet det fortsatt henvises til fig. 12, er stangdelene 2 8 vist å ha likesidede trekanttverrsnitt. En sådan ikke-sirkulær stangdelgeometri, kombinert med en kanaldel 24 med f.eks. et sirkulært, indre tverrsnitt, øker de friksjonskrefter som et enkelt eller glatt ark som innføres gjennom lukkeanordningen 18, utsettes for. Den samme økning i friksjonskrefter forventes når stangdeler med sirkulære tverrsnitt kombineres med kanaldeler som har ikke-sirkulære, indre tverrsnitt. Andre kombinasjoner av geometrier er overveid ved den foreliggende oppfinnelse, og disse eksempler er derfor ikke å betrakte som begrensende. Den elliptiske stangdel på fig. 10 er en lav profilform og er særlig egnet for elastomere arkmaterialer eller andre materialer som kan strammes til, hvilken tilstramning oppnås ved å trekke arket stramt gjennom lukkeanordningen 18. Den trekantede stangdel som er vist på fig. 12, eller hvilken som helst annen tverrsnittsform som er kjennetegnet ved kantethet, f.eks. en sekskant, et kvadrat, et rektangel, en rettvinklet trekant, eller også en i hovedsaken rund: stangdel med en aksial underskjæring (vist på fig. 15), etc., kan benyttes for å

øke de friksjonskrefter som det enkle eller glatte ark som er innført gjennom lukkeanordningen 18, utsettes for. Friksjonskrefter kan også økes ved profilering av kanaldelens 24 indre overflate eller ved profilering av stangdelens 28 ytre, f.eks. ved rilling med langsgående spor, rifling eller

rilling av et kryssende mønster, belegning av disse overflater med et materiale med høy friksjon, såsom en gummi-aktig elastomer, eller ved påliming eller laminering på overflatene av et materiale med høy friksjon, såsom et Velcro (varemerke)-lag (ikke vist).

Fig. 13a viser et tverrsnittsriss av en ytterligere lukkeanordning 18 ifølge oppfinnelsen. Avstivningsdeler 25 er vist å strekke seg fra kanaldelenes 24 ytre overflater. Anordningen for sammenkopling av det første gripeelement 20 og det andre gripeelement 22 er et fingersammenkoplings-eller hengselledd som har mellom hverandre innførbare, innbyrdes adskilte avsnitt eller segmenter som har en i lengderetningen gjennomgående kanal og en tapp eller bolt 58 som kan innføres gjennom kanalen.

Det første gripeelement 20 er vist å ha to adskilte segmenter 60 som er festet til den ytre overflate av kanaldelen 24 som vender mot det andre gripeelement 22, selv om hvilket som helst antall segmenter er overveid. Disse segmenter 60 strekker seg i en retning som er parallell med slissen 26. Det andre gripeelement 22 er vist å

ha ett segment 62 som er festet til den ytre overflate av vedkommende kanaldel 2 4 som vender mot det første gripeelement 20, selv om hvilket som helst antall segmenter er overveid. Segmentet 62 strekker seg i en retning som er parallell med slissen 26, idet avstanden mellom segmentene 60 (som her er vist som, men ikke er begrenset til sylind-riske segmenter) tillater fingersammenkopling (engelsk: interdigitation) av segmentene og tillater permanent sammenkopling i et.-fast.,_ romlig forhold ved innføring av bolten 58 gjennom segmentene.

Fig. 13b viser et grunnriss av den lukkeanordning som er vist på fig. 13a. Som et eksempel, når det flate ark er et 0,316 cm tykt neoprenark, kan slissen 26 være 0,632 cm bred, kanaldelens 24 innerdiameter kan være 1,27 cm, og stangdelens 2 8 ytterdiameter kan være 0,6 32 cm.

På fig. 14a er det i tverrsnitt vist et snepplåslukke som anordning for sammenkopling av friksjonsgripeele-mentene 20 og 22 i lukkeanordningen 18 ifølge oppfinnelsen. En hanndel 66 strekker seg fra den ytre overflate av gripe- elementets 20 kanaldel 24 mot gripéelementet 22. Kanaldelen 2 4 er vist å være maskinert i en blokk av polymermateriale, selv om mange forskjellige materialer og fremstillingsmeto-der er overveid ved den foreliggende oppfinnelse. Hanndelen 66 har et fremspring 6 7 med en mothake 6 8 som hindrer fjerning av hanndelen 66 så snart den er sammenkoplet med en hunndel 70. Hunndelen 70 har et hulrom 71 med en sammen-snørt åpning 72 gjennom hvilken fremspringet 67 og dettes mothake 68 såvidt passerer (dvs. en presspasning), og hvilken sammensnørt åpning 72 samvirker med hanndelens 66 mothake 68 for å hindre fjerning av hanndelen 66 så snart den er sammenkoplet med hunndelen 70. Hulrommet 71 er vist som en i hovedsaken rektangulær boks med en rektangulær åpning 72. Det kan eventuelt være et langsgående spor som strekker seg parallelt med slissen 26 og har en lengde på opp til hele léngden av slissen 26. Alternativt kunne det ha andre former. Hanndelen 66 er vist som et bredt, rektangulært fremspring 6 7 med en mothake 68. Dens bredde kunne strekke seg langs hele lengden av slissen 26. Den kunne også anta andre former forutsatt at disse er forenlige med hunndelen 70.

Stangdelene 2 8 er vist å ha i hovedsaken sirkulære tverrsnitt, men med en aksial underskjæring 74 slik som foran omtalt, for det formål å øke de friksjonskrefter som det enkle eller glatte ark som er innført gjennom lukkeanordningen 18, utsettes for. Mer enn én aksial underskjæring 74

kan være benyttet for hver stangdel 28. Disse aksiale underskjæringer 74 vil vanligvis strekke seg i hovedsaken langs hele lengden av stangdelen 28.

Fig. 14b viser et grunnriss av den på fig. 14a viste lukkeanordning 18. Et snepplåslukke 64 er vist, selv om mer enn ett snepplåslukke for hver lukkeanordning kan være å anbefale for noen anvendelser, f.eks. når lukkeanordningen har en lang lengde.

På fig. 15a er vist et grunnriss av to lukkeanordninger 18 og 18' ifølge oppfinnelsen som har lange stangdeler 28 med variable diametre. Kanaldelenes 24 slisser 26 har én konturert kant 76 som er vist bedre på fig. 15c,

selv om den ene eller den andre eller begge av kantene av

hver sliss 26 kan være konturert. Den form som er definert ved den kantkontur som på fig. 15c er vist som en buet, rektangulær form, er slik at den er samordnet med den form som er definert ved stangdelen 28 med variabel diameter som på fig. 15c er vist som eksempel som adskilte sylindre 78 langs en stang med mindre diameter. Diameteren av stangdelene 28 på disses bredeste sted overstiger bredden av slissen 26 på dennes bredeste sted, og stangdelene 28 er i denne ut-førelse derfor ikke innførbare direkte sjennom slissene 26, men stangdelene 2 8 kan innføres sideveis gjennom de konturerte kantér 76 av gripeelementene 20 hhv. 22. Så snart de er innført, kan stangdelene 28 fremføres i lengderetningen inne i kanaldelene 24 til et punkt hvor de ikke kan fjernes sideveis, slik at fastholdelse er sikret.

Hver ende 14, 16 av det enkle eller glatte ark kan

brettes rundt en stangdel 2 8 og innføres sideveis ved å skyve delmontasjen gjennom den kontuerte kant 26 og inn i kanaldelen 24. Alternativt kan hver arkende 14, 16 innføres gjennom kanaldelens 24 sliss 26 etter at stangdelen 28 er blitt innført sideveis gjennom den konturerte kant 76 og allerede er til stede i kanaldelen 24, og innføres rundt stangdelen 28, eventuelt understøttet ved dreining av stangdelen 28. Som en tredje valgmulighet kan hver arkende 14,

16 innføres gjennom slissen 26 ved først å brette arkenden tilbake for å danne en sløyfe. Så snart den sløyfeformede arkende er til stede i kanaldelen 24, kan en stangdel skyves eller trekkes gjennom delmontasjen. Uttrykket "innføres"

er ment å omfatte hvilken som helst av de foregående handlinger eller kombinasjoner av handlinger.

Fig. 15b viser et tverrsnittsriss av de to lukkeanordninger 18, 18' på fig. 15a.Anordningen for sammenkopling av gripeelementene 20 og 22 er vist som en tilpasningsbar spenne 32, slik som vist og beskrevet tidligere i forbindelse med fig. 4, selv om hvilken som helst av spen-nene ifølge oppfinnelsen sannsynligvis kan benyttes utskift-bart for de fleste anvendelser. De viste spenner er valg-fritt krympbare eller kreppbare slik som tidligere omtalt.

På fig. 16 er vist et perspektivriss av et antall lukkeanordninger 18 ifølge oppfinnelsen som holder sammen de motstående ender av et enkelt eller glatt airk 1 som er blitt vitklet rundt ét rør 2 med en stor overgang i diameter. Arkets 1 ender ble innført gjennom de første og andre friksjonsgripeelementer 20 hhv. 22 av hver lukkeanordning 18, enten ved å brette enden rundt stangdelen 28 og innføre den gjennom slissen 26, eller ved bretting av enden og innføring av denne gjennom slissen etterfulgt av innføring av stangdelen gjennom slissen, eller ved hvilken som helst annen innføringsmetode. Det enkle eller glatte ark .1 vikles deretter periferisk rundt det langstrakte substrat, røret 2,

og de respektive første og andre friksjonsgripeelementer 20 og 22 for hver lukkeanordning 18 sammenkoples ved hjelp av hvilken som helst av anordningene for stram sammenkopling ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse, dvs. spenner, lås, snepplås, fingersammenkoplingsledd, etc. Det enkle eller glatte ark 1 bringes til å komme i intim kontakt med røret 2, f.eks. ved stramming på arkendene 14 og 16, hvilket oppnås ved å trekke arkendene stramt rundt lukkeanordningene 18. Der hvor et elastomert, glatt ark 1 benyttes som del av det beskyttende lukke, kan det elastomere ark alternativt ha blitt strukket på forhånd og den intime kontakt med røret 2 kan ha blitt oppnådd ved å tillate det elastomere ark å bli slakt og krympe til intim kontakt med røret. Et eksempel på benyttelsen av et elastomert materiale for omslutning av et langstrakt substrat,såsom et rør, kan finnes f.eks. i US patentskrift 4 135 553 (J.H. Evans et al) som herved innlemmes ved referanse. Der hvor det enkle eller glatte ark 1 er et dimensjonsmessig gjenvinnbart polymermateriale, kan det enkle ark 1 bringes til å gjenvinnes dimensjonsmessig. Der hvor det dimensjonsmessig gjenvinnbare polymerark f.eks. er varme-krympbart, kan arket tvinges til å komme i intim kontakt med røret 2 ved anvendelse av varme.

Fig. 17a - 17f viser i tverrsnitt en rekke måter på hvilke et enkelt eller glatt ark 1 kan innføres gjennom lukkeanordningene 18 ifølge oppfinnelsen. Innførings- arrangementet på fig. 17a foretrekkes for anvendelser som krever at arket kan strammes, f.eks. der hvor et gjennombrutt ark (et vevet glassfiberark) benyttes til å sammenbunte og styrke en kabel eller rørledning. Så snart arkendene 14 og 16 er strammet, kan endene som vist på fig. 17b bringes over lukkeanordningen 18 og festes sammen, f.eks. ved hjelp av et klebemiddel. Fig. 17c viser en meget foretrukket metode for innføring av arket 1. Arkenden 14 er blitt under-lappet, slik at den beskytter det langstrakte substrat under lukkeanordningen 18.. Den motstående ende 16 er fri og kan trekkes over og rundt lukkeanordningen 18 som vist på fig. 17b. Når arkenden er forseglet ved hjelp av et klebemiddel eller mastiks eller ved hjelp av én lapp eller tape som vist ved 80, er selve lukkeanordningen 18 beskyttet, mot omgivel-sene. På fig. 17e er begge arkender 14 og 16 blitt under-lappet, slik at de dermed skaffer maksimal grad av beskyttelse for det langstrakte,underliggende substrat. Så snart det enkle eller glatte ark 1 er cpå plass, kan lukkeanordningen 18 fjernes, en fordel for noen anvendelser. Så snart lukkeanordningen 18 er blitt fjernet, kan de utragende partier av det enkle ark 1 som ble trædd gjennom anordningen, flates ned og festes, f.eks. ved hjelp av mastiks, et klebemiddel, eller ved hjelp av en lapp eller en tapestrimmel. Innføringsarrangementet på fig. 17f er også et arrangement som gir en god beskyttelse av det underliggende, langstrakte substrat samtidig som det tillater at lukkeanordningen 18 kan fjernes dersom anvendelsen berettiger til dette, så snart det enkle eller glatte ark er fullstendig på plass.

Claims (25)

1. Fremgangsmåte for omslutning av et substrat, ved hvilken et enkelt eller glatt atk vikles rundt substratet,

   karakterisert ved at en første understøttelse anbringes inne i den resulterende hylse nær i det minste et

   første kantparti av hylsen, og at enten en første festeanordning anbringes over understøttelsen slik at den danner friksjonsmessig inngrep med motstående kantpartier av arket derimellom, eller en andre understøttelse anbringes inne i hylsen adskilt langs hylsen fra den første understøttelse og slik at den danner friksjonsinngrep med respektive kantpartier av hylsen mellom respektive første og andre under-støttelser samt festeanordninger, og den første festeanordning og understøttelse fastgjøres i forhold til den andre festeanordning og understøttelse.
2. 2. Fremgangsmåte for omslutning av et substrat, karakterisert ved at den omfatter trinnene (a) forming rundt substratet av en rørformet hylse ved overlapping av de langsgående kanter av et enkelt ark av gjenvinnbart materiale,

   (b) plassering av en langstrakt understøttelse i lengderetningen inne i hylsen,

   (c) deformering av de overlappende materialtykkelser periferisk rundt understøttelsen,

   (d) friksjonsmessig fastgjøring av overlappingens utstrekning ved at det over materialet anbringes en festeanordning for å holde det i sin deformerte tilstand rundt understøttelsen, og

   (e) gjenvinning av materialet.
3. 3. Fremgangsmåte for omslutning av et substrat, karakterisert ved at den omfatter trinnene (a) tilveiebringelse av et enkelt eller glatt ark som har motstående kantpartier,

   (b) tilveiebringelse av én eller flere lukkeanordninger av det enkle ark for å holde sammen de motstående kantpartier av arket, idet hver lukkeanordning omfatter:

   (i) et første friksjonsgripeelement,

   (ii) et andre friksjonsgripeelement, idet de første og andre elementer hver har

   (1) en kanaldel som har en sliss, hvilken sliss er tilstrekkelig, bred til å oppta tykkelsen av det enkle ark og strekker seg langs lengden av kanaldelen, og

   (2) en stangdel som er anbringbar i kanaldelen og som anbrakt i denne samvirkerrmed kanaldelen for å tilveiebringe en rø rledning derimellom og for å utøve friksjonskrefter på det ene kantparti av det enkle ark når kantpartiet er blitt innført gjennom slissen og er i stilling mellom stangdelen og kanaldelen, og (iii) en anordning for sammenkopling av de første og andre gripeelementer,

   (c) innføring av det ene kantparti av arket gjennom det første friksjonsgripeelement av hver lukkeanordning, og innføring av det motstående kantparti av arket gjennom det andre friksjonsgripeelement av hver lukkeanordning,

   (d) omvikling av det enkle ark periferisk rundt substratet, og

   (e) sammenkopling av de første og andre friksjonsgripeelementer .
4. 4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at trinn (c) og monteringen av festeanordningen utføres i hovedsaken samtidig.
5. 5. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at materialet, før trinn (b) utføres, opprett-holdes i sin rørformede form ved hjelp av minst én festeanordning som holder sammen de overlappende tykkelser ved et endeparti av hylsen.
6. 6. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at den i tillegg omfatter montering.av en féring rundt substratet, idet den rørformede hylse deretter dannes rundt f6ringen.
7. 7 . Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at materialet er varme-gjenvinnbart og på en overflate som vil være innadvendende i den rø rformede konfigurasjon, har et varme-aktiverbart klebemiddel, og at trinn (e) omfatter oppvarming for å forårsake gjenvinning og akti- vering av klebemiddelet.
8. 8. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at substratet er en kabel eller en kabelskjøt.
9. 9. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at substratet har ikke-ensartet tverrsnitts-størrelse, og at trinn (a) omfatter forming av en hylse av ikke-ensartet tverrsnittsstørrelse rundt substratet ved overlapping av de langsgående kanter av et i hovedsaken rektangulært, enkelt ark av gjenvinnbart materiale, slik at overlappingens utstrekning .varierer langs substratets lengde.
10. 10. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at det enkle ark befetår av et ark av dimensjons-gjenvinnbart polymermateriale som forårsaker at det enkle ark kommer i intim kontakt med det langstrakte substrat ved dimensjonsmessig gjenvinning.
11. 11. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at det enkle ark bringes til å komme i intim kontakt med det langstrakte substrat ved at arket trekkes gjennom ark-lukkeanordningene til det er stramt.
12. 12. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at det enkle ark består av en elastomer og at elastomeren strekkes, og at den strukne elastomer bringes til å komme i intim kontakt med substratet ved at elastomeren tillates å bli slakk.
13. 13. Montasje for omslutning av et substrat, omfattende et enkelt eller glatt ark av gjenvinnbart materiale hvor langsgående kanter kan overlappe hverandre for å danne en rørformet hylse rundt substratet, karakterisert ved at den omfatter en langstrakt understøttelse som kan plasseres inne i den rø rformede hylse mellom de overlappende tykkelser av materialet og substratet, og en festeanordning som kan holde de overlappende tykkelser av materialet periferisk rundt understøttelsen.
14. 14. Montasje ifølge krav 13, karakterisert ved at den omfatter en f6ring som kan omgi substratet inne i den rørformede hylse.
15. 15. Montasje ifølge krav 13, karakterisert ved at den omfatter minst én festeanordning som kan holde

    sammen de overlappende tykkelser under montering av montasjen.
16. 16. Arklukkeanordning for sammenholdelse av de motstående endepartier av et enkelt eller glatt ark som skal vikles rundt et substrat, omfattende

    (a) et første friksjonsgripeelement,

    (b) et andre friksjonsgripeelement, idet de første og andre elementer hver har

    (i) en kanaldel som har en sliss, hvilken sliss er tilstrekkelig bred til å oppta tykkelsen av det enkle ark og strekker seg langs lengden av kanaldelen, og

    (ii) en stangdel som kan anbringes i kanaldelen og som, når den er anbrakt i kanaldelen, samvirker med denne for å tilveiebringe en rørledning derimellom og for å utøve friksjonskrefter på det ene kantparti av det enkle ark når kantpartiet er blitt inn-ført gjennom den nevnte sliss og er i stilling mellom stangdelen og kanaldelen, og

    (c) en anordning for fastgjøring av de første og andre friksjonsgripeelementer i forhold til hverandre.
17. 17. Lukkeanordning ifølge krav 16, karakterisert ved at anordningen for fastgjøring av de første og andre friksjonsgripeelementer omfatter en i ett stykke med elementene dannet forbindelsesbro som strekker seg fra den ytre overflate av det første gripeelement til den ytre overflate av det andre gripeelement, slik at den permanent forener og holder gripeelementene i et fast romlig forhold.
18. 18. Lukkeanordning ifølge krav 16, karakterisert ved at anordningen for sammenkopling av de første og andre friksjonsgripeelementer omfatter en tilpasningsbar spenne som har et første spenneparti og et andre spenneparti, hvilke partier er bøyd i motsatte retninger i forhold til hverandre, idet det første spenneparti strekker seg fra det første gripeelements ytre overflate mot det andre gripeelement og er bøyd oppover bort fra substratet, og det andre spenneparti strekker seg fra det andre gripeelements ytre overflate mot det første gripeelement og er bøyd nedover mot substratet, slik at de derved danner den tilpasningsbare spenne.
19. 19. Lukkeanordning ifølge krav 16, karakterisert , ved at anordningen for sammenkopling av de første og andre friksjonsgripeelementer omfatter minst én tilpasningsbar lås som har et første låsparti og et andre låsparti, idet det første låsparti strekker seg fra det første gripeelements ytre overflate mot det andre gripeelement,

    er bøyd oppover og bort fra det langstrakte substrat og har en innskjæring langs sin lengde, idet det andre låsparti har et halsparti og en reiledel, idet halspartiet strekker seg fra det andre gripeelements ytre overflate mot det første gripeelement, er forbundet i rett vinkel med reiledelen og er tilpasset til å gli gjennom den nevnte innskjæring, idet reiledelen strekker seg i en retning som er i hovedsaken parallell med det andre gripeelements lengde.
20. 20. Lukkeanordning ifølge krav 16, karakterisert ved at anordningen for sammenkopling av de første og andre friksjonsgripeelementer omfatter et hengsel som har to deler som er svingbart forbundet ved hjelp av en bolt.
21. 21. Lukkeanordning ifølge krav 16, karakterisert ved at anordningen for sammenkopling av de første og andre friksjonsgripeelementer omfatter en hanndel og en hunndel, idet hanndelen danner en sneppasning i hunndelen.
22. 22. Lukkeanordning ifølge krav 16, karakterisert ved at bare den ene av en kanaldel pluss den til-svarende stangdel har ikke-sirkulært tverrsnitt.
23. 23. Lukkeanordning ifølge krav 16, karakterisert ved at slissen i ;minst én av kanaldelene har minst én konturert kant, og at stangdelen som kan anbringes i den kanaldel som har den nevnte minst ene konturerte kant, har en variabel diameter som overstiger bredden av. slissen i dennes bredeste parti og som danner en profil, hvilken profil kan innføres sideveis gjennom den nevnte kantkontur og som, såsnart den er innført, kan fremføres i lengderetningen i kanaldelen til et punkt hvor den ikke kan fjernes sideveis, for derved å sikre fastholdelse.
24. 24. Montasje for omslutning av et substrat, karakterisert ved at den omfatter

    (a) et enkelt eller glatt ark. bestående av et materiale som er tilstrekkelig fleksibelt til å vikles rundt substratet og som har motstående kantpartier, og

    (b) én eller flere arklukkeanordninger, idet hver lukkeanordning omfatter to friksjonsgripeelementer og en anordning for sammenkopling av friksjonsgripeele-mentene, idet hvert friksjonsgripeelement har

    (i) en kanaldel som har en sliss, hvilken sliss er tilstrekkelig bred til å oppta tykkelsen av det enkle ark og strekker seg langs kanaldelens lengde, og

    (ii) en stangdel som kan anbringes i kanaldelen og som når den er anbrakt i kanaldelen, samvirker med denne for å tilveiebringe en rørledning derimellom og for å utøve friksjonskrefter på det ene kantparti av det enkle ark når kantpartiet er blitt innført gjennom slissen og er i stilling mellom stangdelen og kanaldelen.
25. 25. Montasje ifølge krav 24, karakterisert ved at det enkle ark er dannet av et ark av dimensjons-gjenvinnbart polymermateriale.