NO821237L - Dekorative bestikkskaft og fremgangsmaate for fremstilling derav. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår kjeramiske ovale bestikkskaft med ett sentralt hull for anbringelse av festet. Slike bestikkskaft fremstilles ved at en blanding av kjeramisk pulver og et termoplast bindemiddel bearbeides til et råemne, det organiske bindemidlet utbrennes i en forbrenning og det kjeramiske bestikkskaftet tilveiebringes i en påfølgende sintre-ringsbrenning.

Kjeramiske bestikkskaft, f.eks. av hardporselen, er kjent. Slike bestikkskaft tilveiebringes oftest ved hjelp av Schlicker-støpningsfremgangsmåten i gipsformer. Ofte er det imidlertidønskelig av formingsgrunner å forsyne bestikkskaftet med en bestemt overflateprofil. I alminnelighet utføres dette ved at man bearbeider den kjeramiske massen gjennom pressing, profilvalsing eller strengpressing, hvorved det i sistnevnte tilfellet er tale om profilering i retningen parallelt med lengdeaksen. Kompliserende mønster av ovale grunnlegemer kan imidlertid tilveiebringes kun med denne fremgangsmåten og da med vanskeligheter eller overhodet ikke, hvorfor man enten må anvende støpemetode eller sprøytemetode. Begge metodene har imidlertid ulemper, hvorved f.eks. antall gips-avtrykk begrenses på grunn av den relativt hurtige slitasjen, hvorved det opptrer en forringelse av overflatens profil-nøyaktighet. Ved press-støpningsmetoden anvendes dyre stål-former for tilsvarende matriser.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe bestikkskaft av den innledningsvis nevnte typen på en slik måte at dekorative flater tilveiebringes ved hjelp av en enkel og økonomisk fremgangsmåte .

Dette tilveiebringes ved hjelp av de i karakteristikken til krav 1 angitte trekk. Det overpregede råemnet kan etter brenningen poleres eller glasseres henholdsvis delvis eller helt matalliseres. Med hensyn til soliditeten, farge og dekor egner seg som kjeramisk materiale hårdporselen, spesielt imidlertid aluminiumoksyd, med kisel infiltrerte kiselkarbid og titandioksyd. Reliefen på overflaten på det ubrente, ovale bestikkskaftet tilveiebringes derved ved termoplastisk preging. Anordningen for dette formålet er av enkel type.

En enkel og økonomisk fremgangsmåte for fremstilling av slik dekorativ flate på ovale bestikkskaft gjennom preging tilveiebringes ved at det kjeramiske råmaterialet gjennomblandes godt i pulverform og om nødvendig tørkes. Deretter oppblandes 100 vekt-% av den kjeramiske massen i pulverform ved 15-25 vekt-% av et uten rester forbrenningsbart termoplast bindemiddel, som inneholder 12-18 vekt-% bindemiddel og 3 vekt-% glidemiddel. Den plastiske formgivingen av råemnet med ovalt tverrsnitt skjer ved 90-150°C med hjelp av en ekstruderings-innretning, hvorved tverrsnittsdimensjonen og langsgående hull anbringes slik at det blir tatt hensyn til den for materialet typiske brennendringer. Råemnet skjeres deretter i avsnitt med ønsket lengde og overpreges deretter ved hjelp av en piastmatrise ved 6 0-80°C og tas deretter ut umiddelbart. Deretter foregår det vanlige arbeidsforløp, slik som utbrenning av det midlertidige bindemidlet opptil ca. 30 0°C, eventuelt også en fjerning av grader på råemnet nødvendig samt brenning mellom 1350 og 1550°C. Til slutt kan en ytterligere overflate-henholdsvis etterbearbeidelse være nødvendig.

Ekstrudering og den påfølgende overpregingen krever for det pulverformede kjeramiske råmaterialet et mykningsmiddel, som oppfyller en rekke krav, som i denne kombinasjonen til nå ikke har kunnet blitt oppfylt av kjente mykningsmiddel. Desse spesielle egenskapene for massen, som bestemmes av mykningsmidlet, er muligheten for ekstrudering, formstabilitet og fasthet for det ekstruderte materialet. De plastiske egenskapene til råemnet må etter mellomlagringen hurtig kunne igjen frembringes for overpreging. Mykningsmidlet får heller ikke forårsake noen klebing til pregningsformen. Etter den endelige formgivningen skal mykningshjelpemidlet kunne brennes ut og det uten rester og uten at det oppstår deformasjoner eller sprekker i formlegemet.

Fremstillingen av foreliggende bestikkskaft skjer ved anven-delsen av termoplastisk^tillsatsmateriale, som består av 20-45 vekt-% termoplast, slik som polystyren eller polyvinylbutyral med mykningsmiddel og 55-80 vekt-% parafin med ulike vokser og oljer, hvorved den førstnevnte komponenten har funk-sjonen til et fasthetssøkende bindemiddel, mens den andre komponentgruppen hovedsakelig tilveiebringer ekstruderbarhet og er tilpasset til å gi et godt utbrennbarhetsforhold.

Fordelene med beskrevne fremgangsmåte i forhold til støpeme-toden i gipsformer består i en vesentlig litebestandighet for formmaterialet. Derved oppnås med en form pressing av et svært stort antall produkter med likformet høy avbildnings-skarphet og overflatenøyaktighet. Likeledes kan det sentrale hullet for opptak av festet utformes uavhengig av den ytre profilen alt etter om det er ønsket rundt eller kanteformet hull med en vilkårlig valgt diameter, mens ved Schlicker-støpemetoden i alminnelighet kun tilveiebringes formstykker med jevn veggtykkelse og hvorved hullrommet derved er svært lik den ytre konturen.

Dessuten tilveiebringes muligheten for å forsyne den indre konturen med en viss profil, f.eks. med en skruegjenge. Dette er spesielt fordelaktig for forbindelse med den metalliske delen av stykket.

Til slutt kan nevnes at den beskrevne pregningsfremgangsmåten egner seg spesielt for automatisering, idet verktøyet derved manøvreres med manuell eller automatisk pressanordning. Dette prinsippet kan også med fordel overføres til flerromsformer.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere ved hjelp av utførelses-eksempler og med henvisning til medfølgende tegning, hvor: Søknadens eneste figur viser et perspektivriss av pregnings-anordningen med det kjeramiske råemnet.

Den på figuren viste pregningsform består av en overdel 4 og en underdel 5 og er fremstilt av epoksyharpiks med en vilkårlig struktur, men ikke klebende overflate. Diameteren på det kjeramiske råemnet 1 er derved ca. 1% større enn denønskede diameteren ved usintret tilstand for den pregede delen. Det på lengden avskårne råemnet forvarmes deretter ved hjelp av en aksel 3 i et tørkeskap, idet akselen er løst anbrakt i det sentrale hullet 6 i det kjeramiske råemnet!1. Dette forløpet varer ca. 2 timer. Det på forhånd varmede råemnet legges deretter i pregningsformen 4,5 og ved hjelp av et presstempel preges profilen 2 på bestikkskaftet og med hjelp av metall-akselen 3 uttas skaftet av formen 4,5. Akselen 3 fjernes først fra det kjeramiske råemnet etter at det er blitt avkjølt.

Det ovale bestikkskaftet tilveiebringes ved hjelp av den innledningsvis beskrevne fremgangsmåten ved at man i en kullkvern behandler det kjeramiske råmaterialet på silikat-, oksyd-og karbidbasis med tilsvarende tillsatser og deretter tørker materialet. Bearbeidelsen av den ekstruderbare og pregbare kjeramiske massen skjer i en oppvarmbar eltemaskin, hvorved de organiske delene i satsen og den til smelting brakte organiske komponent intensivt blandes med hverandre ved smelte-temperaturen for mykgjøringsmidlet. Den på denne måten til-veiebrakte avkjølte massen er termoplastisk og ekstruderbar, dvs. den kan med oppvarmbare ekstruderingsmaskiner trekkes til råemner med ønsket tverrprofil.

Pregingen av de ekstruderte, til en viss lengde avskårne råemne skjer etter deres foroppvarming til 60-80°C, hvorved den plastiske tilstanden tilveiebringes igjen i en grad til-strekkelig for pregingen. For tilveiebringelse av den indre profilen henholdsvis for fremstilling av en viss indre profil ved pregingen, f.eks. en gjenge, innføres på forhånd en tilsvarende aksel i sentralhullet i råemnet og fjernes etter pregingen og avkjølingen.

Innen den formede delen kan utsettes for sintreringsbrenningen utføres først en ytterligere langsom utbrenning opptil 300°C som er tilpasset smelte-, fordampnings- og spaltningspunktene for de enkelte organiske komponentene. De ytterligere arbeids-forløpene etter sintreringen er f.eks. rensing, polering, metallisering osv. og er av vanlig type og en ytterligere beskrivelse er derfor unødvendig.

Oppfinnelsen skal nå beskrives ved hjelp av utførelseseksempel:

Eksempel 1

Materialet for bestikkskaftet består av 92 vektprosent aluminiumoksyd. Det kjeramiske råmaterialet males i en kullkvern till en middelkornstørrelse på 2-6 pm med 2,2 vekt-% av henholdsvis talk, wollastonit, kaolin og 1,4 vekt-% zirkon.

Etter tørking ved utpressing eller sprøytetørking blandes dette pulveret i en oppvarmbar eltemaskin med organiske tilsats-materiale med følgende sammensetning:

81,3 vekt-% Al203-masse (92-%-ig)

5,7 vekt-% polyvinylbutyral 5,7 vekt-% oljesyre

1,6 vekt-% dioktylftalat

2,0 vekt-% kumaron-harts

2,85vekt-% parafin 60/62

0,85vekt-% hårdvoks

Omblandingen begynner ved 130°C og etter 1 time senkes tempera-turen til 100°C og etter 2 timer til ca. 25°C. Den fra begyn-nelsen deiglignende blandingen blir ved senkningen av tempera-turen etterhvert fast og smuldret. Den er da ferdig for ekstruderingen hvorved ekstruderingsmaskinen for dette formål innstilles på en temperatur på 90-110°C. Det ekstruderte råemnet er pregbart etter gjenoppvarming til 60-75°C. Form-stykkene utbrennes før sintreringen ved 1550°C og en oppholdstid av 3 timer langsomt med 2°C pr. time opptil 300°C.

Eksempel 2

Materialet for bestikkskaftet består av kiselinfiltrerte kisel karbid, hvorved 66,7 vekt-% SiC med en gjennomsnittlig korn-størrelse på 9 pn samt også 6,4 vekt-% grafitt med en gjennom-snittskornstørrelse på 3 pm og 6,4 vekt-% fenolformaldehydharts, som er oppløst i trikloretylen, homogeniseres i en eltemaskin til en seig pasta. Blandingen tilføres deretter følgende mykningsmiddelkomponenter: 6,2 5 vekt-% polyvinylbutyral 6,2 5 vekt-% oljesyre

1,75 vekt-% dioktylftalat

2,20 vekt-% kumaronharts

3,10 vekt-% parafin 60/62

0,95 vekt-% hårdvoks

Løsningsmidlet fordampes og bortsuges deretter ved oppvarming av massen til 130°C. Det videre blandings- og formgivnings-forløpet skjer slik som i eksempel 1. Etter fjerningen av mykningsmidlet ved oppvarmingen følger en forkoksningsprosess ved 1000°C og 5 timers oppholdstid, hvorved fenolhartset forkulles. Formkroppen består deretter av 13 vekt-% kull og 87 vekt-% kiselkarbid. Ved reaksjon med kisel ved 1600°C og 1 Torr dannes et sintringslegeme, som består av 84 vekt-% SiC og 16 vekt-% av kisel.

Claims (8)

1. Kjeramisk, ovalt bestikkskaft med et sentralt hull for opptak av festet, karakterisert ved at overflaten (2) på bestikkskaftet (1) er forsynt med et preget relieff.

2. Skaft ifølge krav 1, karakterisert ved at den pregede overflaten (2) er polert eller forsynt med en glasur henholdsvis er delvis eller helt metallisert.

3. Skaft ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at hårdporselen anvendes som kjeramisk masse.

4. Skaft ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at det er fremstilt av kjeramiske masser, som inntil 92-99,5 vekt-% består av aluminiumoksyd.

5. Skaft ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at som materiale anvendes med kisel infiltrert kiselkarbid.

6. Skaft ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at det anvendes kjeramiske masser på basis av titandioksyd.

7. Fremgangsmåte for fremstilling av kjeramiske bestikkskaft ifølge noen av kravene 1-6, hvorved en blanding av kjeramisk pulver og et termoplastisk bindemiddel dannes til et råemne, det organiske bindemidlet fjernes ved en forbrenning og det kjeramiske bestikkskaftet fremstilles ved en påfølgende sentreringsbrenning, karakterisert ved følgende trinn: a) det kjeramiske råmaterialet blandes og tørkes, b) 100 vekt-% av den kjeramiske massen oppblandes med en blanding av termoplastisk mykningsmiddel bestående av 12-15 vekt-% bindemiddel og 3-7 vekt-% glidemiddel, c) den plastiske formgivningen av råemnet skjer ved 90-150°C, d) overpregingen av det kjeramiske råemnet utføres ved hjelp av en pregningsanordning ved 60-80°c, e) fjerningen av bindemiddelsandelen utføres ved oppvarming opptil 300°C, f) og brenningen utføres ved 1350-1550°C alt etter materialét, med eventuell etterbearbeidelse av bestikkskaftet.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at det termoplastiske mykgjøringsmidlet består av 20-45 vekt-% termoplast og 50-80 vekt-% parafinlignende glidemiddel.