NO821229L - Fremgangsmaate og apparat for aa bestemme diameteren av fibre - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder fremstilling av kontinuerlige glassfibre, f.eks. fibre som fremstilles ved smelting av ingredienser eller mineraler i partikkelform og som omfatter basalt e.l., samt nærmere bestemt en fremgangsmåte og et apparat for bestemmelse av midlere diameter av et antall sådanne fibere og regulering av fiber-trekningsprosessen for å holde middeldiameteren på en forut bestemt verdi. Uttrykket "spredt" slik det anvendes her er ment å bety spredning i retning fremover, i retning bakover samt ledning vinkelrett på den innfallende strålning.

Det er velkjent innenfor dette fagområdet at kontinuerlige glassfibre kan fremstilles ved trekning av flere strømmer av smeltet glass til fibere, samling av fibrene til en streng samt oppvikling av strengen til en kveil for etter-følgende anvendelse ved tilvirkning av forskjellige pro--dukter. Det smeltede glass strømmer ut av en ovn og gjennom en forherd inn i en matningsinnretning eller gjennom-føring, som er utstyrt med flere åpninger. Det smeltede glass tyter så ut av åpningene som glasstrømmer, som trekkes nedover med høy hastighet for dannelse av fibre. Et antall av de uttrukne fibre samles så til en streng som på-føres et overtrekk og vikles opp på en oppviklingspatron.

Tidligere er det anvendt forskjellige systemer for å regulere rotasjonshastigheten av oppviklingspatronen med det formål og opprettholde jevn trekkhastighet for derved..å kunne fremstille fibre som har tilnærmet samme diameter samt uforanderlig diameter over hele sin lengde. Diameteren av en kveil øker fortløpende når strengen vikles opp på opp-samlingsrøret, og patronens rotasjonshastighet må derfor samtidig reduseres for å opprettholde konstant trekkhastighet. I US-patentskrift nr. 3.265.476 (Roberson) ér det beskrevet at oppviklingshastigheten varieres i samsvar med et program eller etter et visst mønster på sådan måte at trekkhastigheten eller strengens hastighet holdes tilnærmet konstant. En alternativ fremgangsmåte for reguler ing av fiberdiameteren er beskrevet i US-patentskrift nr. 3.126.268 (Roberson), hvor den innstilte temperatur i gjen-nomføringen varieres på programmert måte eller etter et visst mønster for å kompensere for den økende oppviklingshastighet når fiberkveilen bygges opp.

Sådanne reguleringssystemer gir riktignok tilfredsstillende resultater og representerer en åpenbar forbedring i forhold til de reguleringssystemer som har vært tidligere kjent innenfor dette fagområdet, men det er nå funnet at enda-jevn-ere fibre kan fremstilles ved å anvende utstyr for overvåkning av diameteren av de fibre som fremstilles samt regulering av en eller flere av faktorer som bestemmer fiber-dannelsen, slik som den innstilte temperatur i gjennomfør-ingen, patronens oppviklingshastighet eller miljøet på undersiden av gjennomføringen. Hvis det kan fremstilles fibere som har nesten samme diameter og dessuten uforanderlig diameter over hele sin lengdeutstrekning, vil den strenglengde som avgis fra mateinnretningen pr. kilogram glass alltid være den samme, hvilket fremmer forbrukerens tillitt til produktkvaliteten når strengens eller fibernes diameter eller vekt pr. lengdeenhet er angitt. I tidligere kjente systemer har i alminnelighet trekkhastigheten eller den lineære strenghastighet ikke vært tilstrekkelig konstant til å oppnå fibre som innbyrdes har nesten samme diameter samt uforanderlig diameter over hele sin lengde. Selv om sådanne systemer faktisk regulerer hastigheten omsorgsfullt, kan en av de" øvrige mange innbyrdes sammenhengende faktorer som inn-virker på fiberdannelsesprosessen, ha forandret seg, således at den hastighet som er innstilt av reguleringsutstyret bli feilaktig og gi som resultat at fibrene ikke blir i samsvar med de fastlagte spesifikasjoner. Trykkhøyden av smeltet glass i gjennomføringen må f.eks. holdes konstant for å oppnå et konstant flyt gjennom gjennomføringens åpninger. Videre må temperaturen av det smeltede glass holdes konstant for å oppnå konstant viskositet av det smeltede glass og dermed et konstant flyt gjennom åpningene. Av denne grunn må den faktiske diameter av de kontinuerligtrukne fibre måles i hvert punkt eller i alle punkter langs fibrenes lengdeutstrekning mens de trekkes, således at en eller flere av fiberdannelsesfaktorene kan justeres for å oppnå den tilsiktede diameter.

En vanskelighet som foreligger ved måling av diameteren av glassfibere, er at disse diametere ofte er ytterst små, vanligvis av størrelsesorden noen få yum. Glassfibrenes følsomhet for slitasje gjør målingen av fiberdiametrene vanskelig, da et hvert tiltak .for sådan fibermåling vanligvis fordrer at fibrene stanses eller fastholdes på en eller annen måte under måleprosessen. Av denne grunn er berøringsmålinger i og for seg ikke egnet for måling av fiberdiametere under den foreliggende formingsoperasjon,

da fibrene bevqger seg med ytterst høye hastigheter, som vil kunne medføre, skade ved slitasje.

Det er derfor et formål for foreliggende oppfinnelse å an-gi en pålitelig og nøyaktig fremgangsmåte samt et tilsvar-ende apparat for avføling av middeldiameteren for et antall fibere uten berøring av fibrene, hvorunder vedkommende apparat reagerer på små forandringer av fiberdiametrene for at utgangssignalet■fra apparatet skal kunne anvendes for målings- og/eller reguleringsformål.

I samsvar med foreliggende oppfinnelse er det utviklet en fremgangsmåte for bestemmelse av midlere diameter for et antall glassfibre, idét denne fremgangsmåte går ut på å bestråle fibrene med elektromagnetisk stråling, samt å avføle den stråling som spredes av fibrene samt på denne grunnlag å frembringe et signal som er avhengig av den strålingsmengde som avføles som et mål på fibrenes midlere diameter. Fortrinnsvis utgjøres den elektromagnetiske utstråling av en stråle av hovedsakelig monokromatisk lys.

Oppfinnelsen gjelder også et apparat for glassfiberfremstil- ling og som omfatter en matningsinnretning for opptak av en smeltemasse av termoplastisk material, idet denne matningsinnretning har en vegg med åpninger for å avgi flere strøm-mer av sådant material, en dreibar oppsamlingsinnretning for trekning av strømmene til kontinuerlig fibre og oppvikling av fibrene til en kveil, en sammenføringsanordning som er plassert mellom matningsinnretningen og oppviklingsinnret-ningen for sammenføring av fibrene til en streng før de vikles opp til en kveil, en anordning for bestråling av fibrene med elektromagnetisk stråling, en anordning for oppsamling av elektromagnetisk stråling som spredes av fibrene, samt en anordning for i avhengighet av den oppsamlede spredte elektromagnetiske stråling å frembringe et elektrisk signal som angir middeldiameteren for fibrene. Matningsinnretningen er hensiktsmessig elektrisk oppvarmet og kan omfatte en reguleringsanordning for regulering av mengden tilført elektrisk effekt. Den roterbare oppsamler kan omfatte en anordning for regulering av dens hastighet, og apparatet kan videre omfatte en anordning for regulering av miljøet på undersiden av matningsinnretningen. Fortrinnsvis omfatter apparatet videre en anordning for beregning av middelverdien av det frembragte signal med hensyn på tiden, samt en anordning for å sammenligne signalets middelverdi med et referansesignal som angir den tilsiktede midlere diameter, for på denne måte å frembringe et feilsignal, idet denne sammenligningsanordning står i forbindelse med enten mateinnretningens reguleringsanordning, oppkveilerens reguleringsanordning eller miljøreguleringsanordningen for å kunne avgi nevnte féilsignal til en av eller hvilken som helst kombinasjon av de tre reguleringsanordninger for derved å påvirke fiberfremstillingsprosessen for å oppnå jevn midlere diameter for fibrene.

Systemet i henhold til foreliggende oppfinnelse er vel til-passet det fiberdannende miljø, som omfatter stor belast-ning av strålningsvarme fra den vegg som er utstyrt med åpninger-, fuktighet fra påsprøytet material og periodisk ren- gjøring, faste bindemidler i den luft som sirkulerer omkring matningsinnretningen eller gjennomføringen, samt påvirkning av støt og vibrasjoner som følge av forandringer i gjennom-føringen o.l. uheldige omgivelsesfaktorer. Videre forstyr-rer ikke foreliggende målesystem den normale drift av gjen-nomføringen eller operatørens tilgang til gjennomføringen.

I en foretrukket utførelse.er et kalibreringselement kombi-nert med et elektrooptisk måleinstrument for å oppnå et system som omfatter automatisk kompensasjon av hele den elektrooptiske kjede uten avbrudd i måleprosessen for bestemmelse av midlere diameter av de fibere som fremstilles ved en fiberdannelsesprosess. Det elektrooptiske instrument omfatter flere lysdioder som danner en kilde for hovedsakelig monokromatisk elktromagnetisk stråling, samt optisk utstyr for oppsamling av denne stråling og fokusering av strålingen på en detektor. Strålingen rettes gjennom et samplingsområde hvor den treffer de fibre hvis diametere skal måles ved hjelp av en spredningsprosess. Kalibreringselementet er dreibart anbragt i veien for den elektromagnetiske stråling på den optiske oppstrømside av samplingsområdet, således at strålingen periodisk avsperres og samples.

Skjønt foreliggende oppfinnelse her er beskrevet under henvisning til en utførelse med spredning bakover, skal det påpekes at de nye særtrekk i henhold til oppfinnelsen prinsip-pielt har et meget større omfang og også kan anvendes ved systemer med spredning fremover og til sidene ved foreliggende måling av glassfibre.

Andre formål, fordeler og anvendelser av foreliggende oppfinnelse vil fremgå av følgende detaljerte beskrivelse av foretrukkede utførelser av oppfinnelsen under henvisning til de vedføyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 er et blokkskjema som viser en anordning av foreliggende oppfinnelsesgjenstand i et apparat for fremstil-

ling av et antall glassfibere eller glasstråder.

Fig. 2 er en skjematisk skisse som viser en foretrukket orientering i henhold til oppfinnelsen av en sensor i forhold til fibrenes lengdeakse. Fig. 3 er en skjematisk skisse som viser orienteringen av to sensorer i forhold til en og samme gjennomføring. Fig. 4 er en detaljert planskisse av et apparat for anvendelse i forbindelse med foreliggende oppfinnelse. Fig. 5 er en detaljert vertikalprojeksjon av det apparat som er vist i fig. 4. Fig. 6 er et blokkskjema.som-viser et regulatorsystem i henhold til foreliggende oppfinnelse på grunnlag av mikropro-sessorer . Fig. 7 er en skjematisk skisse av et apparat for anvendelse i forbindelse med foreliggende oppfinnelse og innrettet for avsøkning av de fibre som skal overvåkes. Fig. 8 er en skjematisk planskisse av det apparat som er vist i fig. 7, og hvor avsøkningen vinkelorientering er angitt. Fig. 1 viser en anordning i henhold til foreliggende oppfinnelse i et apparat for fremstilling av et antall glassfibre eller glasstråder. I en typisk fiberdannelsesprosess til-føres råmaterialene eller en kombinasjon av disse til en smelteovn 12 ved hjelp av en passende tilførselsanordning 14 med en materialstrøm som er tilstrekkelig for å opprettholde en viss.mengde smeltet glass 16, som tas ut og får strømme langs en forherd 18 til en fiberdannende matningsinnretning eller gjennomføring 20. Fra gjennomføringen 20 flyter det smeltede glass i Lett antall strømmer gjennom et nett av åpninger 21 som er utformet i bunnen av gjennomfør-

ingen 20, idet disse åpninger kan være forsynt med utrag-ende stusser eller kan mangle sådanne. Normalt er gjen-nomføringen elektrisk oppvarmet for regulering av temperaturen, således at viskositeten av de utgående strømmer av smeltet glass regulerés. De strømmer av smeltet glass som kommer ut av åpningene 21 trekkes ut med høy hastighet for trekning av innbyrdes adskilte fibere 22. De uttrukkede fibere 22 føres hovedsakelig konisk konvergerende ned til et sammenføringsorgan 24 som danner en samlet streng 26. Sammenføringsorganet 24 kan også tilføre en passende klebe-løsning til strengen 26 på kjent måte, eller også kan en separat påføringsinnretning være anordnet. Fra sammenfør-ingsorganet 24 beveger strengen 26 seg til en oppkveilings-patron 28, hvor den oppvikles på et oppsamlingsrør for å danne en kveil. Oppkveilingspatronen 28 drives av en motor 30 eller en annen hensiktsmessig anordning, og omdreinings-tallet for motoren 30 reguleres vanligvis ved hjelp av en turtallsregulator 32. •

En temperaturregulator 36 regulerer den mengde elektrisk energi som angis fra en effektkilde 34 for oppvarming av gjennomføringen 20, således at gjennomføringen 20 holdes på en forut bestemt temperatur. Miljøet på undersiden av gjennomføringen 20 reguleres ved hjelp av en lufttilførsels-anordning 44, som er anbragt under gjennomføringen 20 for å regulere temperaturen<p>g luftstrømmen, f.eks. på den måte som er angitt i US-patentskrift nr. 4.202.680 (Thompson).

En luftregulator 46 er tilsluttet lufttilførselsanordningen 44 for å regulere den luftmengde som avgis fra anordningen 44. Alternativt kan temperaturen på undersiden av gjennom-føringen reguleres ved hjelp av et kamflensarrangement av den art som er vist i US-patentskrift nr. 2.908.036 (Russell), idet et sådant arrangement også omfatter en regulator for regulering av den strømning av kjølefluid som passerer gjennom kamflensarrangementet. Videre kan utstyr være anordnet for automatisk regulering av stillingen av selve kamflensene.

En elektrooptisk sensor 38 er plassert mellom gjennomføringen

20 og sammenføringsorganet 24, på sådan måte at dets utsendte lysstråle 40 faller på en representativ fiberprøve som ikke er belagt med klebemiddel innenfor det elektrooptisk definerte samplingsområde 48. Utsendt lys 40 spredes bakover fra fibrene 22, og en del av dette, som er betegnet med 41, samles opp av sensoren 38. Denne sen-

sor 38 er tilsluttet en reguleringskrets 39, som i sin tur kan være forbundet med utstyr 42 for avlesning, anvisning eller lagring av middeldiameteren for fibrene. For reguleringsformål avgis utgangssignalet fra reguleringskretsen 39 til turtallregulatoren 32 for derved å variere oppkvei-lingshastigheten for patronen 28, eller til temperatur-regulatoren 36 for å variere temperaturen av gjennomføring-en 20, eller til luftregulatoren 46 for derved å variere den luftmengde som tilføres på undersiden av gjennomføringen 20, eller eventuelt til en hvilken som helst kombinasjon av de ovenfor angitte reguleringer.

Samplingsområdet 48 er definert som skjæringsområdet mellom den utsendte lysstråle og strålingsoppsamlingsoptikken i henholde til følgende ligning:

hvor I er lysstyrken av lysdiodens strål i watt/cm 2og W er romvinkelen for mottagning regnet i steradianer. Både I og W er avhengig av stillingen i forhold til det optiske system. I virkeligheten er samplingsområdet 48 det rom-område hvor lys fra lysdioden (60 i fig. 4 og 5) både kan falle på fibrene 22 og mottas av samplingsoptikken (63 i fig. 4 og 5).

Under henvisning til fig. 2 bør vinkelen mellom belysnings-linjen 52 og de fibre 22 som er av interesse, innstilles på sådan måte at størst mulig lysmengde som kastes tilbake fra de utvalgte fibre vil nå samplingsoptikken og derved utnyttes for diametermåiirig-. Den mengde utsendt lys 52 som når frem til samplingsoptikken er maksimal når sensoren 38 er slik skråstilt på sin akse at det utsendte lys 52 faller vinkelrett inn mot fibrenes midtlinje 53 i den foretrukkede del av f iberbunten.. I alminnerlighet utvelges for-trinnsivs de fibre som kommer ut fra gjennomføringens midtområde, mens de fibre som ligger nærmere periferien lettere påvirkes av normale forandringer i gjennomføringens effekttilførsel og forandringer i det omgivende miljø.

Det er funnet at et rimelig kompromiss mellom komplisert utførelse, omkostninger og dekning av hele gjennomføring-

en kan oppnås ved å anvende en representativ prøveandel av fibrene fra gjennomføringen 20, således at omtrent 10%

av disse fibre befinner seg innenfor samplingsområdet 48. Denne prosentandel angis imidlertid bare som eksempel og ikke som noen begrensning. I tillegg bør det også bemerk-es at foreliggende oppfinnelse også kan utnyttes for overvåkning av middeldiameteren av et enkelt fiber.

Fig. 3 viser en typisk anordning av to elektrooptiske sensorer 38 og 38' ved en og samme gjennomføring, idet fler enn en kveil oppkveiles samtidig på en og samme oppkveilingsinnretning, f.eks. slik som angitt i US-patentskrift nr. 3.897.021. Fiberbuntens kontur omtrent 30 cm nedenfor gjennomføringens stussplate for den høyre fremre fjerdedel av gjennomføringen, slik den er vist i fig. 3, er betegnet med 49. Fiberbuntens kontur for den høyre bakre fjerdedel av gjennomføringen er her betegnet med 50. For venstre side av gjennomføringen er fiberbuntens kontur på lignende måte betegnet med henholdsvis 49' og 50' for fremre og bakre fjerdedel. Sensoren 58 avgir en.lysstråle 51 som belyser et parti av fibrene i fjerdedelene 49 og 50 og derved defi-nerer et samplingsområde 48. Sensoren 38' avgir en lysstråle 51' til den venstre halvdel av gjennomføringen, og belyser derved et parti av fibrene i fjerdedelene 49' og 50' for derved å definere et samplingsområde 48'. Signalene fra sensorene 38 og 38' avgis til reguleringskretsen (fig. 1) for korrekt samordning og utnyttelse for regulering av fiberdannelsesprosessen, slik det er nærmere beskrevet nedenfor. Hvis så ønskes kan flere enn en sensor 38 anvendes for en og samme gjennomføring, selv om bare en eneste

kveil vikles opp av de fibre som forlater denne gjennom-føring. På denne måte oppnås en overvåkning av et større tverrsnitt av fibrene i bunten. De enkelte signaler kan siden samordnes med hverandre og anvendes for regulering

av fiberdannelsesprosessen, slik det vil bli beskrevet i det følgende. Den vikélorientering av sensorene 38 og 38' som er vist i fig. 3, gjør at sensorene samler opp tilbakekastet lys fra størst mulig antall fibere, da fibrene skygges i minst mulig grad ved denne orientering.

Fig. 4 og 5 viser en utførelse av en elektrooptisk sensor 38 for anvendelse ved foreliggende oppfinnelse, henholdsvis som planskisse og i oppriss. Sensoren 38 har et hus 54 som ved hjelp av passende festeorganer er fastgjort til en monteringsplate 56, som i sin tur er montert på et passende sted inntil fiberbunten. En lysmengde, som er betegnet med 52, frembringes av tre lysdioder 60. Lyset 52 fra lysdiodene 60 fokuseres til en hovedsakelig kollimert stråle ved hjelp av en plankonvenks linse 62, hvoretter lyset forlater huset 54 gjennom en åpning 58. Linsen 62 er plassert slik at dens plane side vender mot diodene 60. Den kollimerte stråle av monokromatisk lys kan også frembringes av en laser eller en annen passende anordning. Bølgelengden av det monokromatiske lys som avgis fra diodene 60 kan f. eks. være 0,9^urn. Det skal imidlertid påpekes at strålen kan inneholde mer enn 1 bølgelengde, og i dette tilfelle bør den eller de bølgelengder som er av interesse utskilles fra strålingen som helhet ved hjelp av passende filtertek-nikk .

Alt det lys som kastes tilbake fra fibrene og passerer'gjennom en forut bestemt sone, hvilket vil si en samlingsoptikk 63 vil bli detektert og dette lys er betegnet med 72. Samlingsoptikken 63 som omfatter plankonvekse linser 64 og 66 med en slik plassering at deres konvekse sider vender mot hverandre, fokuserer det tilbakekastede lys,

og dette lys passerer så gjennom et infrarødt filter 68

til en fotodetektor 70. Den mengde tilbakekastet lys som mottas av fotodetektoren 70 er avhengig av systemets aksiale mottagelighet, som står i sammenheng med brenn-vidden av samlingsopptikken 63 samt avstanden av sensoren 38 fra fibrene 22. I den foretrukkede utførelse er diameteren av linsen 64 valgt på grunnlag av den tilnærm-

ede formel som angir at arctangens av linsens diameter

(D) dividert med avstanden (d) fra et plan gjennom linsens sentrum til midtpunktet av samplingsområdet 48 er større

eller lik 5°C (arctan D/d > 5°). Utgangssignalet fra foto-dektektoren 70 avgis til en forforsterker som utgjør en del av en elektrisk krets 74, som også inneholder en drivkrets for diodene 60.

Et kalibreringselement 76 er svingbart montert på en svinge-akse 81, på sådan måte at det kan forflyttes til en låst stilling som antydet med stiplede linjer ved 78, hvorved kalibrering av de elektrooptiske deler av sensoren 38 kan utføres med forut bestemte mellomrom. Kalibreringselementet 36 føres til og fra sin låse stilling ved hjelp av en skruedrevmekanisme 79 som drives av en motor over en utveksling 80. Kalibreringselementet 76 inneholder en fiber-optikk 71 med ytterenden 73 og 75. Arbeidsfunksjonen for kalibreringselementet 76 vil bli nærmere omtalt nedenfor.

En luftslange eller kobling 82 avgir luft til hylsteret 54 fra et luftforråd (ikke vist) for bortblåsning av støv-partikler o.l. fra en samlings- eller betraktningsåpning 58 samt for kjølning av den elektroniske krets 74 for å forhindre parameterdrift i denne. Sensoren 38 er også forsynt med et L-formet varmeskjold 84 for beskyttelse mot den varme som utståles fra stussplaten på gjennomføringen 20. Varmeskjoldet 84 er festet til den øvre fremre del av huset 54 ved hjelp av passende festeorganer, således at korte gren av det L-formede varmeskjold 84 befinner seg foran huset 54 ovenfor åpningen 58.

Under henvisning til fig. 6 skal nå behandlingen av signal-

et fra sensoren 38 forklares, og således blant annet hvor-ledes den automatiske kompensasjon av forsterkning og null-verdi oppnås ved hjelp av reguleringskretsen 39 gi et system på grunnlag av mikroprosessor. Lysdiodene 60 aktiveres ved hjelp av en drivkrets 90, som i sin tur påvirkes av signaler fra en lysdiode-klokkekrets 92. Signalene fra klokkekretsen 92 når drivkretsen 90 over en analog multipleksomkobler 94 som styres av en mikroprosessor 96. Multipleksomkobleren 9 4 kan også være forbundet med andre driv-kretser for lysdiodene. Stråling fra lysdiodene 60 samles opp av den stråleformende linse 62, hvorfra strålingen faller inn på en representativ fiberprøve innefor det elektrooptisk definerte samplingsområde 48. Tilbakekastet stråling mottas av samplingsoptikken 63 og ledes gjennom det infra-røde filter 68 for å fokuseres på fotodetektoren 70. Utgangssignalet fra fotodetektoren 70 som har lavt nivå, forsterkes i en forforsterker 100 og tilføres en elektronisk multipleksomkobler 102, som mottar sitt styresignal fra mikroprosessoren 96. Multipleksomkobleren 102 kan også stå

i forbindelse med andre forforsterkere. Denne multipleksomkobler 102 er videre forbundet med en etterfølgende for-sterker 104, hvori signalet forsterkes ytterligere og der-

på avgis til en synkrondetektor 106. Klokkekretsen 92 og synkrondetektoren 106 drives i synkronisme, slik det er velkjent innenfor dette fagområde, for å tillate mer pålitelig signalbehandling, særlig ved signaler med lavt nivå i nær-vær av kraftig kvasistatisk bakgrunnsstråling, som fore-kommer i nærheten av en glødende gjennomføring.

Synkrondetektoren 106 filtrerer signalet og påtrykker en like-, spenningsforskyvning på dette samt avgir et utgangssignal med betegnelsen V,, til en analog multipleksomkobler 110, som styres direkte fra mirkoprosessoren 96. Signalet V står i direkete forhold til den midlere fiberdiameter for flertallet

av de representative fibere innenfor samplingsområdet 48.

Da utgangsklemmen for multipleksomkobleren 110 står i forbindelse med synkrondetektoren 106 gjennom passende logikk fra mikroprosessoren 96, innføres signalet V i en omformer 114 for omforming av spenning til frekvens (V/F-omformer 114). V/F-omformeren 114 frembringer således et utgangssignal viss frekvens er direkte proporsjonal med den til-førte analoge spenning, og denne signalform er da optimal for digital behandling, slik det vil være velkjent og for-stått av fagfolk på området.

Signalet V_^ kompenseres for nullnivå- og forsterkningsvari-asjoner i det elektrooptiske system for å sikre nøyaktige og pålitelige måleresultater. Forsterkningsvariasjonene i de elektrooptiske overføringsfunksjoner kan forårsakes av flere faktorer, f.eks. om den lysmengde som frembringes av lysdiodene reduseres med en faktor på 2, vil også signalet V^som sådant også bli redusert med en faktor på 2. For-sterkningen kan også variere hvis samlingsoptikken foru-renses av uvedkommende material. Hvis f.eks. bare 50% av det lys som faller inn på samlingsoptikken slippes igjennom, vil dette medføre:at det totale signal V^vil bli nedsatt med en faktor på 2. O- eller grunnlinjesignalet i systemet, V^som tilsvarer verdien av V^når alle representative fibre i samplingsområdet 48 er helt fjernet og in-tet erstatningsmaterial er inført, kan ikke med sikkerhet nærme seg en virkelig nullspenning, men utgjør i stedet et visst bakgrunnssignal. Årsaken til V^kan være lysspred-ning, omgivelseslys eller en eller annen slags elektromagnetisk stråling.

Vtø er funnet å være både liten og ganske konstant, og denne spenning kan bringes i nærheten av nullverdien ved hjelp av et nullpotensiometer 116 som er forbundet med multipleksomkobleren 110 ved hjelp av en analog multipleksomkobler 118 som styres fra mikroprosessoren 96. Multipleksomkobleren 118 kan stå i forbindelse med ytterligere nullpotensi-ometrer. Hvis V^skulle forandre seg, er det ganske enkelt å innstille nullpotensiometeret 116 slik at Vf nærmer seg null når de fibre som skal måles er fjernet.

Kompensasjonen i det elektrooptiske systems forsterkning oppnås ved periodisk dreing av kalibreringselementet 76 nedover til dets sperrestilling 78. I fig. 4 og 6 er det vist at den mekaniske påvirkning av kalibreringselementet 76 frembringes ved igangsetting av motoren 80 med sin utveksling, som i sin tur driver skruemekanismen 79 på så-

dan måte at kalibreringselementet 76 svinges om sin.svinge-akse 81. Motoren 80 med sin utveksling drives av et signal som avgis fra mikroprosessoren 96. Denne mikroprosessor kan også avgi påvirkningssignaler til ytterligere motorer med utveksling.

Når kalibreringselementet 76 befinner seg i sin sperrestilling 78, vil lysstrålen fra lysdiodene 60 falle inn mot ytterenden 73 av fiberoptikken 71. En nøyaktig kjent andel av den innfallende stråling vil da avgis fra den annen ende 75 av fiberoptikken 71 til samlingsoptikken 63. Denne stråling passerer derfor gjennom filteret 68 til fotodetektoren 70, som frembringer et elektrisk signal. Dette signal overføres langs samme signalvei som et vanlig signal fra de representative fibre innenfor samplingsområdet 48. Det er således åpenbart at hele den elektrooptiske over-føringsfunksjon anvendes på sådan måte at variasjonene i hver komponent bestemmes og det til slutt frembringes kompensasjon for disse variasjoner.

Signalet V som innføres i V/F-omformeren 114 er utledet fra tre signalbetingelser: (1) et sant signal fra representative fibre, (2) et nullsignal når ingen fibre er nærværende, samt (3) et kalibreringssignal. Alle signalbetingelser frembringes under styring av mikroprosessoren 96 i samsvar med et program som fastlegges av en program- og notathukommelse 120.

De matematiske prosesser ved den automatiske kompensasjon av overføringsfunksjonen som frembringes ved hjelp av . mikroprosessoren 96 for å oppnå en automatisk kompensert anvisning som er proporsjonalt med den midlere fiberdiameter, kan generelt uttrykkes på følgende måte:

hvor V er signalet når ingen fibre er nærværende,

V , er signalet med kalibreringselementet 76 i sperrestill-ingen 78,

Vf er det samlede signal fra representative fibre innefor samplingsområdet 48,

Vref e? skala- eller multipliseringssignalet, og

V^' er det endelige kompenserte signal som er proporsjonalt med den midlere fiberdiameter.

Arbeidsfunksjonen for apparatet i henhold til foreliggende oppfinnelse er åpenbart ved behandling av ligningen (1)

å frembringe det totale signal Vf, subtrahere bakgrunns-signalet V fra dette, multiplisere resultatet med et sig-

nal V j- samt derpå dividere med kalibreringssignalet V , .

ref ^ -a-a

er et referansesignal som utledes fra reguleringspotensi-ometeret 116 for å oppnå at signalene fra sensoren 38 stem-mer overens med separat fastlagte kalibreringsverdier.

Hvis overføringsfunksjonen reduseres med en faktor på 50%, vil da åpenbart nettosignalet Vf - Vfebli redusert med en faktor på 2. Divisjonen med kalibreringssignalet V , før-Cdl

er imidlertid til at signalet Vf, angir samme reaksjon over-for de representative fibre i samplingsområdet 48 som når overføringsfunksjonen har sin opprinnelige verdi.

Mikroprosessoren 96 regner middelverdien over en viss tid for å nedsette virkningene av forbigående unormale forhold ved en eller flere fibre, således at det oppnås et mer men-ingsfylt signal, voutf°r reguleringsformål. Ved at middelverdien av V^, beregnes over en viss tid oppnås middeldia meteren for vedkommende antall fibere ved gjentatte målein-dikasjoner langs fibrenes lengdeutstrekning.

Det er funnet at fornyet kalibrering av sensoren omtrent en gang hver time er tilfredsstillende for regulering av den elktrooptiske overføringsfunksjon til meget nøyaktige nivåer. Igangsetningen av kalibreringens oppdatering finner sted under styring fra mikroprosessoren og finner i visse utfør-elser sted med en times mellomrom. Det finnes imidlertid også andre rutiner for oppdatering av kalibreringen, slik det vil bli forklart nedenfor.

Mikroprosessoren 96 avgir en utgangsspenning V ^ for regulering av oppkveilingsinnretningens hastighet. Mikroprosessoren 96 kan også avgi voutenten i analog eller dige-tal form til typiske panelinstrumenter, skrivere eller an-leggsregnemaskiner for anvisning, prosessregulering eller datalagring for arkivering. Disse utnyttelser av sig-

nalet vouter velkjente for fagfolk på området og angis som eksempler og ikke som begrensninger.

De multipleksfunksjoner som oppnås ved hjelp av de forskjellige multipleksomkoblere tillater mikroprosessoren 96 å behandle signaler fra flere sensorer i forbindelse med en og samme smeltegjennomføring eller fra et antall sensorer som overvåker flere smeltegjennomføringer, idet en eller flere av disse sensorer er tilordnet hver gjennomføring.

Operatøren har muligheter for å regulere mikroprosessortunk-sjonene ved hjelp av desimalomkoblere 122. Omkoblerne 122 gir i hovedsak instruksjoner til de forskjellige subrutiner i mikroprosessoren for beregning av den ønskede parameter og presenterer denne i den ønskede inngangs/utgangs-port. Koder kan f.eks. innføres gjennom omkoblerne 122, hvorved mikroprosessoren 96 bringes til å frembringe et signal som tilsvarer midlere fiberdiameter for overføring til et panel-instrument, eller kan ved innføring av en annen kode bringes til å utføre beregninger med hensyn til fiberlengde pr. vektenhet for en viss utførelse av smeltegjennomføringen.

Som beskrevet ovenfor kan flere faktorer, slik som regulering av oppkveilingsinnretningens hastighet, regulering av gjennomføringens temperatur eller regulering av miljøet på undersiden av smeltegjennomføringen, utnyttes for vari-asjon av diameteren av de fibre som fremstilles. Regulering av oppkveilingsinnretningens hastighet anvendes her som et eksempel på utnyttelse av det elektrooptiske apparat i henhold til foreliggende oppfinnelse i en fiberdannelsesprosess. Dette må imidlertid ikke betraktes som noen begrensning, da regulering av en hvilken som helst av fiberdannelsesfaktorene eller en hvilken som helst kombinasjon av disse kan anvendes i forbindelse med foreliggende oppfinnelse for å oppnå fibre med uforanderlig diameter .

I fig. 1 er således det elektrooptiske system i henhold til foreliggende oppfinnelse innlemmet i en fiberdannelsesprosess med følgende arbeidsfunksjon. - Sensoren 38 sender en lysstråle 40 mot fibrene 22 i samplingsområdet 48. Det lys som treffer disse fibre kastes tilbake, hvilket er prinsip-pielt angitt ved 41, og en viss del av dette lys samles opp og fokuseres på en fotodetekor i sensoren 38. Denne sensor 38 avgir så et signal til reguleringskretsen 39, som i sin tur bearbeider signalet slik som angitt ovenfor, samt avgir et utgangssignal som angir midlere fiberdiameter til hastighetsregulatoren 32. Oppkveilingspatronen 28 er direkte forbundet med en motor 30 med variabelt omdreiningstall, som således reguleres ved hjelp av turtallregulatoren 32. Hvis midlere fiberdiameter er for stor frembringer sensoren 38

et signal V^, ;som er større enn normalt<1>. Dette signal frembringer i sin tur et feilsignal i turtallregulatoren 32, som utnytter dette signal til økning av motorens omdreiningstall, hvilket hører til øket hastighet av fiberstrengen. Dette forårsaker nedsatt midlére fiberdiameter, således at V^, til slutt vil stemme nøyaktig overens med et forut inn-

'stilt referansesignal i turtallregulatoren 32. Midlere fiberdiameter reguleres således ved å frembringe konstant Vf,. Hvis imidlertid midlere fiberdiameter er for liten, vil sensoren 38 på lignende måte frembringe en spenning Vf, som er mindre enn normalt. Dette spenningssignal frembringer et feilsignal som overføres til turtallregulatoren 32, således at denne nedsetter- motorens omdreiningstall, hvilket fører til nedsatt hastighet for fiberstrengen og følgelig øket midlere fiberdiameter.

Ved en typisk fiberdannelsesprosess settes oppkveilingspatronen 28 i rotasjon etter igangsetting fra en opera-tør eller fra oppkveilingsinnretningens turtallregulator 32. Ved dette tidspunkt overføres reguleringen til regulatorkretsen 39, således at glass med konstant midlere fiberdiameter kan vikles opp til en kveil etter en kort ' innstillingsprosess. Etter en forut bestemt tidsperiode eller kanskje heller en forut bestemt mengde glass er vik-let opp til en kveil, avbrytes prosessen. Ved dette tidspunkt og mens det nye oppkveilingsrør bringes i stilling og en ny prosess innledes, mottar reguleringskretsen 39 et signal enten fra operatøren eller fra turtallregulatoren 32 til å gå igjennom en automatisk kalibrering. Når denne kalibrering er avsluttet, overføres reguleringsfunksjonen på nytt til reguleringskretsen 39 for fremstilling av glass med konstant midlere fiberdiameter. Hvis så ønskes kan det anvendes et program for å bringe sensoren til-automatisk kalibrering når fiberdannelsesprosessen forstyrres av en eller annen grunn, således at nominell fiberlengde pr. vektenhet ikke lenger kan opprettholdes. Dette program gir deffordeler at de indre komponenter i sensoren 38 beskyttes under korreksjonen av de forhold som frembragte forstyrrelsen, samt at sensoren 38 kan utnytte still-standstiden for å utføre en kalibrering av øverførings-funksjonen, i stedet for at dette skjer under normalt drift.

I en annen utførelse, som er vist i fig. 7 og 8, avsøker sensoren på tvers samtillge fibere 133 fra en smeltegjen-nomføring, eller hvisrså ønskes, over halve gjennomfør-ingen, samt frembringer et signal som er mer representa-tivt for samtlige fibre. Den ytre kontur av smeltegjen-nomføringen er vist ved 135 i fig. 8. En lysdiode 136 avgir en lysmengde som er formet til en stråle ved hjelp av en stråleformingsoptikk 138 og bringes til å treffe et strålespeil 140. Dette strålespeil overfører strålen gjennom en samlingsoptikk 138 til et avsøkningsspeil 144, som drives av en liten motor 146 med en omdreingshastig-het på omtrent 1 omdreining pr. sékund og kan skråstilles i en av to mulige stillinger. Avsøkningsspeilet 144 ret-ter strålen mot fibrene 133, og tilbakekastet spredt stråling 148 fra fibrene 133 innenfor samplingsområdet 149 fortsetter koaksialt bakover til avsøkningsspeilet 144 og derfra gjennom samplingsoptikken 142 til en fotodetektor 150. De signaler som frembringes av fotodetektoren 150 når avsøkningsspeilet 144 sveiper strålen tvers over fibrene 133, detekteres derpå synkront og behandles av mikroprosessoren på den måte som er beskrevet ovenfor.

Sensoren frembringer et signal som er en funksjon av av-søkningsvinkelen, som holdes innenfor grensene -P (fig. 8) og bestemmes av størrelsen av speilet 144, speilets hel-ningsvinkel og speilets avstand til fibrene. Det signal som frembringes av sensoren er også en funksjon av fiber-aksenes relative stilling i forhold til sensorens optiske akse 152, slik det er omtalt ovenfor. Sensorens reaksjon kan begrenses på sådan måte at bare fortrukkede fibere måles, f.eks. ved hensiktsmessig kombinasjon av optiske parameter for sensoren og parametere for smeltegjennomføringen er det mulig tilnærmet å oppnå avgrenset analyse av henholdsvis fremre og bakre halvdel av en smeltegjennomføring. Denne avgrensning i fremre og bakre halvdel oppnås ved dreiningsinnstilling av avsøkningsspeilet 144 om en akse vinkelrett på den optiske akse 152.

Når avsøkningsspeilet 144 har nådd den stilling som er angitt ved 154, vil strålen treffe kalibreringselementet 156, hvorfra en nøyaktig kjent andel av den innfallende stråling avgis til avsøkningsspeilet 144 og derfra gjennom samlingsoptikken 142 til fotodetektoren 150 for å utføre kompensasjon i overføringsfunksjonen, slik som omtalt ovenfor. En elektrooptisk sensor avgir et signal til regula-toren (regulatorkretsen 39 i fig. 1) for å angi at avsøk-ningsspeilet 144 befinner seg i sin kalibreringsstilling 154, således at mikroprosessoren bringes til å gå inn i sin kalibreringsrutine. Andre midler kan benyttes for å bestemme når avsøkningsspeilet 144 befinner seg i kalibrerings-stillingen 154, f.eks. en mikrobryter som reagerer på til-svarende stilling av akselen for motoren 146.

I alternative utførelser kan sensoren avsøke samplingsområdet ved svingning eller dreining om en akse eller ved rettlinjet bevegelse langs smeltegjennomføringen, f.eks. langs et par vanlige skinner eller spor.

Det vil innses at variasjoner og modifikasjoner av foreliggende oppfinnelsesgjenstand kan gjøres uten at oppfin-nelsens ramme overskrides. Det bør også erkjennes at opp-finnelsens omfang ikke får anses som begrenset til de ovenfor viste utførelser, men bare må ses i sammenheng med de vedføyde patentkrav lest med foreliggende beskrivelse som bakgrunn.

Claims (20)

1. Fremgangsmåte for å bestemme midlere fiberdiameter for et antall glassfibere i en fiberbunt, karakterisert ved at en stråle av en elektromagnetisk utstråling rettes gjennom et avsnitt av fiberbunten, og den strålingsmengde som spredes av fibrene innenfor et optisk definert samplingsområde av nevnte bestrålte avsnitt av fiberbunten, detekteres for å frembringe et første signal som har sammenheng med den detekterte stråling, idet samplingsområdet inneholder flere fibre og nevnte første signal utnyttes for å frembringe en anvisning av den midlere fiberdiameter for disse fibre.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at en viss andel av strålen omdirigeres periodisk, og strålingsmengden i denne andel detekteres for å opprette et kalibreringssignal, i det midlere fiberdiameter anvises i forhold til kalibreringssignalet .

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at diameterbestemmelsen for et antall glassfibre utføres i forbindelse med en fiberdannelsesprosess og det første signals middelverdi beregnes over et visst tidsintervall for derved å oppnå et annet signal, idet dette annet signal sammenlignes med et referansesignal som angir den ønskede middeldiameter, for derved å frembringe et feilsignal som anvendes for modifisering av fiberdannelsesprosessen for å holde den midlere fiberdiameter på en forut bestemt verdi.

4. Fremgangsmåte for å bestemme midlere fiberdiameter for et antall glassfibre, karakterisert v ,e d at en stråle av elektromagnetisk utstråling frembringes, et samplingsområde av-grenses, strålen av nevnte utstråling rettes gjennom samplingsområdet hvor den kan treffe flere fibre, spredt strå ling fra samplingsområdet samles opp og fokuseres, mens et elektrisk signal, som har sammenheng med den oppsamlede strålningslengde, frembringes for å angi midlere fiberdiameter.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at diameterbestemmelsen for et antall glassfibre finner sted i en fiberdannelsesprosess og nevnte elektriske signals middelverdi beregnes over en forut bestemt tidsperiode for å oppnå <v> et middelverdisignal, idet middelverdisignalet sammenlignes med et referansesignal som angir den ønskede middeldiameter for frem-bringelse av et feilsignal, mens feilsignalet anvendes for modifisering av fiberdannelsesprosessen for å holde midlere fiberdiameter på en forut bestemt verdi.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ' v e d at strålen blokkeres periodisk og en forut bestemt andel av strålen omdirigeres, således at det elektriske signal omfatter en kalibrerings-signalkomponent og en målesignalkomponent.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at kalibreringssignal-komponenten behandles for å frembringe et kalibreringsreguleringssignal og dette kalibreringsreguleringssignal utnyttes for å frembringe automatisk kompensasjon i overfør-ingsfiinksjonen for det elektrooptiske system.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at et antall fibre diameterbestemmes i en fiberdannelsesprosess og middelverdien av målesignalkomponenten av det nevnte signal beregnes over et visst tidsintervall for å oppnå et middelverdisignal, idet dette middelverdisignal sammenlignes med et referansesignal som angir den ønskede middeldiameter, for å frembringe et feilsignal som i sin tur anvendes for modi fisering av fiberdannelsesprosessen og for holde midlere fiberdiameter på en forut bestemt verdi.

9. Fremgangsmåte for bestemmelse av midlere fiberdiameter for et antall glassfibre, karakterisert ved at fibrene bestråles av elektromagnetisk stråling, og i det minste en del av denne stråling som spredes på tvers av fibrene, avføles, mens et første signal som er avhengig av den avfølte strålemengde, frembringes som et mål på fibrenes middeldiameter .

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert ved . at flere glassfibre diameterbestemmes i en fiberdannelsesprosess og middelverdien av nevnte første signal beregnes over et visst tidsintervall for å frembringe et annet signal, idet dette annet signal sammenlignes med et referansesignal som angir den ønskede middeldiameter, for å frembringe et .feilsignal som anvendes for modifisering av fiberdannelsesprosessen på sådan måte at fibrenes midlere diameter holdes på en forut bestemt verdi.

11. Fremgangsmåte for å bestemme midlere diameter av en glassfiber, karakterisert ved at fiberen bestråles med elektromagnetisk stråling, minst en del av den elektromagnetiske stråling som spredes ut fra fiberen åvføles, et første signal frembringes i avhengighet av mengden av-falt elektromagnetisk stråling som mål på fiberens middeldiameter, mens en andel av strålingsmengden i vedkommende stråle omdirigeres periodisk for å opprette et kalibreringssignal, således at fiberens middeldiameter angis i forhodl til kalibreringssignalet.

12. Apparat for fremstilling av glassfibre, kara:kter'isert ved at det omfatter en matningsinnretning for opptak av en smeltemasse av termo plastisk material, idet denne matningsinnretning har en vegg utstyrt med åpninger for å avgi flere strømmer av nevnte material, mens en dreibar oppkveilingsinnretning er anordnet for å trekke nevnte strømmer til kontinuerlige fibre samt oppvikling av fibrene til en kveil, en sammenførings-anordning som er anbragt mellom matningsinnretningen og opp-kveilingsinnretningen for sammenføring av fibrene til en streng før deres oppvikling til en kveil, en anordning for bestråling av fibrene med elektromagnetisk stråling, en anordning for oppsamling av all den elektromagnetiske stråling som spredes av fibrene og passerer gjennom en"forut bestemt sone, samt en anordning som er innrettet for i avhengighet av oppsamlet spredt elektromagnetisk stråling å frembringe et første signal som angir fibrenes midlere diameter .

13. Apparat som angitt i krav 12, karakterisert ved at den elektromagnetiske stråling utgjøres av en kollimert stråle av hovedsakelig monokrumatisk lys, idet oppsamlingsanordningen fokuserer det oppsamlede spredte lys på signalfrembringelsesanord-ningen, og denne signalfrembringelsesanordning omfatter en fotodetektoranordning som er innrettet for i avhengighet av den mengde spredt lys som fokuseres på anordningen, å frembringe det nevnte første signal, mens en anordning er utført for integrering av dette første signal over en viss tid for å frembringe et annet signal.

14. Apparat som angitt i krav 12, karakterisert ved at oppsamlingsanordn^ ingen omfatter utstyr for oppsamling av spredt elektromagnetisk stråling som kastes tilbake fra fibrene.

15. Apparat som angitt i krav 12, karakteri:sert ved at oppsamlingsanordningen omfatter utstyr for oppsamling av elektromagnetisk stråling som spredes sideveis fra fibrene.

16. Apparat som angitt i krav 13, 14 eller 15, karakterisert ved en første anordning som er innrettet for i avhengighet av et tredje signal å modifisere innstillingsverdien for smeltegjennomførin-gens temperatur, en annen anordning som er innrettet for i avhengighet av et fjerde signal å modifisere innstillingsverdien for oppkveilingsinnretningens hastighet, samt en anordning for sammenligning av det annet signal med et referansesignal som angir den ønskede middeldia meter for derved å frembringe et feilsignal, idet sammen-ligningsanordningen strå i forbindelse med minst en av nevnte første og annen anordning for å avgi nevnte feilsignal til denne med det formål å modifisere vedkommende signal på sådan måte at middeldiameteren av de fibere som fremstilles holdes på den ønskede middeldiameterverdi.

17. Apparat som angitt i krav 14, karakterisert ved at apparatet videre omfatter utstyr for å bringe strålen til å sveipe på tvers over fibrene.

18. Apparat for fremstilling av glassfibere, karakterisert ved at det omfatter en matningsinnretning for opptak av en smeltemasse av termo-plastmaterial, idet matningsinnretningen har en vegg utstyrt med åpninger for å avgi flere strømmer av smelte-materialet, en dreibar oppsamlingsinnretning for trekning av strømmene til kontinuerlige fibre samt for oppvikling av fibrene til en kveil, en sammenføringsanord^ ning som er anbragt mellom matningsinnretningen og opp-samlingsinnretningen for sammenføring av fibrene til en streng før de oppvikles til en kveil, en kilde for elektromagnetisk stråling, en optisk anordning for å rette en stråle av vedkommende utstrålning gjennom et samplingsområde på sådan måte at strålen treffes fibrene, en mottag-eroptikk som omfatter en fotodetektoranordning innrettet for i avhengighet av strålingen å utvikle et signal som __e_r__representativt for den stråling som rettes mot detektor- anordningen, samt en optisk anordning for oppsamling og retting av den spredte stråling fra det bestrålte samlings-område, samt en kalibreringsreguleringsanordning som er anbragt mellom samplingsområdet og den optiske anordning for å avsperre strålen og periodisk omdirigere en forut bestemt'andel av strålen mot den optiske anordning, således at nevnte signal omfatter flere tidsvarierende sig-nalkomponenter, innbefattet en kalibreringssignalkompo-nent og en målesignalkomponent.

19. Apparat som angitt i krav 18, karakterisert ved at kalibreringsregu-leringsanordningen omfatter et roterbart element som er anbragt i strålingsbanen for den elektromagnetiske stråling.

20. Apparat som angitt i krav 18, karakterisert ved en første anordning som er innrettet for i avhengighet av et første signal å modifisere innstillingsverdien for matningsinnretningens temperatur, en annen anordning som er innrettet for i avhengighet av et annet signal å modifisere innstillingsverdien for oppkveilingsanordningens hastighet, samt en anordning for sammenligning av målesignalkomponenten med et referansesignal som angir den ønskede middeldiameter, for derved å frembringe et feilsignal, idet sammenlignings-anordningen står i forbindelse med minste en av nevnte første og annen anordning for å kunne avgi féilsignalet til denne med det formål å modifisere vedkommende signal på sådan måte at midlere diameter av de fibre som fremstilles holdes på den ønskede middeldiameterverdi.