NO820819L - Reaktor for anvendelse av vann og en karbureringsmiddelblanding som brennstoff - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en innretning som tillater kondisjonering av en vann- og karbureringsmiddelblanding, begrenset til rent vann, som forårsaker en elektromagnetisk reaksjon som er i stand til å frembringe hydrogen og en plasmalignende stofftilstand, for benyttelse i motorer og oppvarmingssystemer.

Oppfinnelsen angår anvendelse av elektromagnetisk energi som primært oppnås fra et brennstoff, og deretter fra en vann- og brennstoffblanding og til slutt fra rent vann,

i form av termomagnetisk energi (brennere, dampkjeler, etc.) eller drivenergi . (forbrenningsmotorer eller reaksjonsmotorer).

Dekomposisjon av vann i dettes grunnleggende elementer (oxygen og hydrogen) kan gjennomføres, enten ved en "elektrolytisk" eller en"elektromagnetisk" prosess. Begge prosesser krever en betydelig mengde elektrolytisk eller elektromagnetisk energi- lagret oxygen og hydrogen, transport av disse elementer og forsinket anvendelse av disse.

Innretningen eller reaktoren, slik den foreslås benyttet ifølge oppfinnelsen, er ikke utsatt for sådanne ulemper da elektromagnetisk dekomposisjon av.vann kan oppnås raskt og direkte, i den grad det benyttes. Den nødvendige og uunnværlige, varmefrembringende energi til den interne, elektromagnetiske reaksjon sikres innenfor den "syklus" som er begrenset til den riktige anvendelse som eliminerer ukri-tiske ulemper og farer som er iboende i de vanlige prosesser.

En annen fordel med metoden eller løsningen ifølge oppfinnelsen er at det produseres energi på en mye mer øko-nomisk måte.'

Reaktoren ifølge oppfinnelsen omformer blandingen før innføringen av denne i motorens innløpsgrenrør. Denne blanding består av vann og karbureringsmidler (bensin, dieselolje, alkohol, ammoniakk, etc.), begrenset til rent vann, i betraktning av dens anvendelse i en motor eller et oppvarmingssystem.

Den reaktor som i Frankrike er kjent som "Chambrin-anordningen" (fransk patent nr. 75 06619), gjør det mulig, på bakgrunn av avanserte undersøkelser som er utført i Brasil, å sette ut i livet den termonukleære plasmateori som forbedrer reaktorens effektivitet og økonomiske virkemåte. Den nevnte teori er basert på et annet mekanisk bevegelsesprinsipp,

dvs. elektromagnetismen. En gass er elastisk, og dersom den varmes kraftig opp, går den over til plasma som omrøres i sitt indre og følgelig frembringer en elektrisk strøm som etter tilpasning tilveiebringer hydrogen som utvikler seg.

Selv om den såkalte Chambrin-anordning også har produsert hydrogen, ble dette ikke oppnådd med den effektivitet som med den foreliggende reaktor i hvilken den oppnådde effektivitet skyldes en øket rotasjonshastighet av gassene inne i reaktoren.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et front-riss av en reaktor ifølge oppfinnelsen i forbindelse med en forbrenniirgsmotor, fig. 2 viser et perspektivriss av utførel-sen på fig. 1, fig. 3 viser et perspektivriss av en ytter-ligere utførelse, fig. 4 viser et grunnriss av en reaktor, fig. 5 viser et tverrsnitt etter linjen 1" - l<1>på fig. 4,

og fig. 6 viser et tverrsnitt etter linjen 2<1>- 2' på fig. 4.

Slik det fremgår av frontrisset på fig. 1, er en reaktor 1 plassert mellom en allerede modifisert forgasser 2 og motorblokken 3,,slik at reaktoren er godt integrert i selv motoren. Den økede rotasjonshastighet av gassene i reaktoren tilveiebringer en bedre utnyttelse av motorens effekt og ytelse, hvilket oppnås med den på fig. 3 viste forbindelse 9 mellom motorens utløpsgrenrør og et utløp 10 fra reaktoren.

På bakgrunn av.beskrivelsen av den energigenere-rende prosess og de resultater som er oppnådd med.de mange utførte eksperimenter, kan det bekreftes at innretningen er en effektiv reaktor for benyttelse av en blanding av vann og karbureringsmidler som-brennstoff.

De eksperimenter som hittil er blitt utført med forskjellige modeller, viser at de observerte temperaturer under visse driftsforhold var ca. 800° C ved utløpet 7 av motorens 3 utløpsgrenrør 5 (fig. 2), ca. 500° C ved reaktorens 1 utløp, og ca. 30 0° C ved enden av det 2 meter lange utløpsrør 6 som leder bort de forbrente gasser 8.

Innløpsgrenrøret 4 og utløpsrørene 5 fra motoren

3 fører gassene til høye temperaturer. Dette skjer også med den nye rørforbindelse 9, 10 på fig. 3. Reaktoren, som selv før denne forbindelse kunne betraktes som enestående på bakgrunn av de pågående, avanserte undersøkelser og eksperimenter, ble enda mer effektiv med denne forbindelse. Reaktoren kan dessuten bygges i andre geometriske former og arbeide etter det samme prinsipp.

Det grunnleggende operasjonsprinsipp for reaktoren ifølge oppfinnelsen kan beskrives som følger: Retningen av gassenes bane er på fig. 4 fra A til Bi reaktorens sentrum hvor det befinner seg en meget varm sone 11 nær utløpsmanifolden. Området nær ytterveggene ut-gjør en mindre varm sone 12. Forskjellen i temperatur mellom disse to soner er ca. 400° C under de forhold i hvilke eksperimentene ble utført. Den kalde, pulveriserte og spred-te blanding langs røret 13, 14 som slutter i den mindre varme sone 12, varmes gradvis opp i roterende bevegelser (se tverr-snittene på fig. 5 og 6) i kontakt med omkretsdekselets vegger før den strømmer inn i den meget varme sone 11 i det sentrale område. Ved dette punkt oppnår blandingen en mak-simal temperatur like etter dens innstrømning i motorens innløpsgrenrør gjennom en rørledning som er beliggende i den meget varme sone og setter det sentrale område i forbindelse med motoren, idet den tar den korteste vei.

Fra en nødvendig "termisk kappe" . (engelsk: "thermal cap") er derfor den meget varme del av det sentrale område basisen for en "termoelektrisk dekomposisjon" av den tilførte blanding. En sådan tilstand er essensiell for anvendelsen av blandingen som virksomt middel for motoren. Den nye kollek-tor eller samler 9, 10 på fig. 3 akselererer prosessen og tilveiebringer en mer fordelaktig utnyttelse av motorens effekt og ytelse.

Alle samlere 5, 6 og 9 må være beskyttet på pas-sende måte fra ytre temperaturer.

Den benyttede motor, uten hensyn til dennes opp-rinnelse, trenger ingen spesielle endringer, men må ha et kompresjonsforhold rundt 12 - 20, og innløps- og utløpsrørene må tillate montering av reaktoren. Det er.også av inter-resse at motoren er utstyrt med et multippel-tenningssystem og tennplugger med høy "elektrisk støt"-spenning, med roterende evne. Den benyttede forgasser er av klassisk type,

men flottøren, primærluft-innløpsforstøveren og strålen må justeres nøyaktig da den tilførte blanding kan endre seg under drift. Når reaktoren er kald, mates den med et klassisk brennstoff (f.eks. bensin eller alkohol). Så snart motoren oppnår sin krysningstemperatur, medfører det inn-sprøytede brennstoff gradvis eller spontant en sammensatt blanding, i vekt eller volum, av en mer og mer redusert mengde alkohol og opp til grensen for rent vann. Blandingens fysiokjemiske natur, og følgelig dens spesifikke vekt, kan derfor variere under drift. Dette gjør det til enhver tid mulig å justere forbrenningssystemet i overensstemmelse med den tilførte blanding.

Under de utførte eksperimenter viste det seg over-raskende at den tilførte mengde "primærluft" kunne reduseres så langt som mengden av det i blandingen inneholdte vann øket. Dette viser at en utviklet forgasser må virke som reaksjon på de forskjellige variabilitetskriterier, enten ved hjelp

av manuelle midler eller ved hjelp av automatiske midler, eller både automatiske og manuelle midler sammen. Kjøretøy-ene vil måtte ha tp tanker, en liten tank for det rene brennstoff og en normal tank for den blanding som inneholder vann. Matning ved hjelp av elektriske pumper, konstant trykk og variabelt forbruk kombinert er den beste tilførselsmåte.

Den direkte innsprøytning må utføres ved innstrømningsnivået inne i reaktoren, og ikke ved forbrenningskammernivået. Det er nødvendig med minst to pumper, den ene justert til hoved-brennstoffet (såsom alkohol) og den andre justert til blandingen eller det rene vann. Justeringen kan utføres ved benyttelse av en "dobbeltvirkende" kran som enten avstenger blandingen eller rent vann, eller slipper inn eller åpner for denne.

I betraktning av de høye temperaturer som registre-res inne i reaktorens sentrale område 11, og for å sikre god mekanisk oppførsel av reaktoren, består denne av et tykt kronhjul som er fremstilt av et materiale med høy varmeledningsevne. De rør i hvilke de forbrukte gasser sirkulerer, er lagt tvers over kronhjulet fra side til side.

Innstrømningen av blandingen i det sentrale område skjer i den mindre varme sone 12 gjennom kalibrerte hull hvor summen av hullenes tverrsnitt svarer nøyaktig til passasje-nes tverrsnitt. Disse hull er anordnet for å lette fluidumets bane.

Rørene tilveiebringer passasjer slik at summen av deres diametre på alle steder svarer til diameteren av den passasje som leder ut de forbrente gasser. Det er anordnet syv rør, ett sentralt og seks periferiske rør som vist på fig. 5 og 6. De ikke-kannelerte deler benyttes for forvarm-ingsrør. Et sådant arrangement tilveiebringer en godt fik-sert, mekanisk montasje.

Retningen av blandingens bane eller strømning må nødvendigvis være den samme som motorens rotasjonsretning for å unngå at motsatt virkende magnetfelter hindrer blandingens strømning fra dennes roterende bevegelse eller skrue-bevegelse.

Utsiden er utformet for å passe til innløpsgren-røret som fører til forgasseren 2 i passasjens tverrsnitt, idet den går over fra et vanligvis sirkulært tverrsnitt til et liknende, forlenget, rektangulært tverrsnitt.

Av fremstillingsgrunner og for oppnåelse av lett-vint montasje består det sentrale område av to forskjellige deler. Den ene del, som er dekket, har ved sin ene ende, ved siden av den meget varme sone, en ytterskruegjenge 13 for opptagelse av den tilstøtende del. Den andre del er uten hensyn til den foregående fastskrudd til den sistnevnte del. Denne er ikke utvendig dekket, men er utstyrt med et utløps-rør som er rettet på gunstig måte for å muliggjøre dens forbindelse med motorens innløpsrør. Den nye rørledning som forener motorens utløpsrør med reaktorens mindre varme sone, kan være festet ved hjelp av forskjellige midler, f.eks. være sveiset eller fastskrudd.

For å unngå varmetap både ved ytre tilstrømnings-og utstrømnings-forbindelsesnivåer og på innretningens om- krets, og gradvis stigning av de rådende rest-temperaturer ved reaktorens -utløp (ca. 500° C), har reaktoren et "varmeskjold" som, idet det omslutter montasjen, på den ene side kan gjenoppvarme reaktorens yttervegger, og på den annen side kan isolere alle elementer som er utsatt for høye temperaturer, fra utsiden.

Det nye samlerør 9 består av en forbindelse med dette skjold fra utløpsrøret 7 til den mindre varme sone 10

i reaktoren.

Varmeskjoldet består av to metalliske vegger av ren kobber som er adskilt fra hverandre ved hjelp av en varmeisolator - amiant (asbest) eller et liknende produkt - med tilstrekkelig tykkelse, slik at ytterveggen vil være mer eller mindre varm. En ledeplate eller avleder er anbrakt for å tilveiebringe en brønnfordeling (engelsk: well. distribution)'av de gasser som treffer varmeskjoldet. Dette må betraktes som en måte for ionisering av den tilførte blanding dersom motorblokken er isolert fra solen, hvilket kan utføres ved benyttelse av en elektronisk oscillator.

Det skal til slutt bemerkes at de utførte under-søkelser og de oppnådde resultater har vist at den her angit-te matning av reaktoren er den mest effektive, selv om ytter-ligere studier kan føre til andre forbedringer.

Claims (10)

1. Reaktor for anvendelse av en vann- og karbureringsmiddelblanding som brennstoff, hvor reaktoren under visse fysiske forhold forårsaker en elektromagnetisk dekomponering av det i blandingen inneholdte vann som tilføres i forskjellige mengder (0 - 100 vekts- og volum%) sammen med hvilket som helst annet brennstoff forutsatt at de nødvendige tempe-raturforhold oppnås, og hvor reaktoren oppnår en bestemt stofftilstand (plasma) med henblikk på produksjon av hydrogen og direkte anvendelse av dette enten i forbrenningsmotorer (stempel-, turbin-, rotasjons- eller reaksjonsmotorer) eller i oppvarmingssystemer, karakterisert ved at forholdene tilveiebringes fra en rø rformet forbindelse (9) som kommer ut fra utløpsgrenrøret (7) og trenger gjennom reaktorens (1) skjold i den mindre varme sone (10), idet gas-sens hastighet øker inne i reaktoren (1) og det tilveiebringes bedre oppførsel av motoren uttrykt ved effekt og ytelse når vann- og karbureringsmiddelblandingen benyttes.

2. Reaktor ifølge krav 1, karakterisert ved at blandingen innsprøytes i reaktorens sentrale område (11) med full hastighet gjennom hull som er beliggende i den mindre varme sone (12), og kommer ut fra den meget varme sone (11) gjennom et rør for å trenge inn i tilførselsrøret til motoren, idet den tar den korteste vei.

3. Reaktor ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at høye temperaturer oppnås i reaktorens (1) sentrale område (11), hvilket muliggjør elektromagnetisk dekomposisjon av det i blandingen inneholdte vann.

4. Reaktor ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at'den er innrettet for gradvis oppvar-ming av blandingen ved hjelp av et periferisk spiraldeksel som omslutter det sentrale område (11), og ved hjelp av en sirkulasjonskanal som følger minst to skruebevegelser opp til nivået for hull som er beliggende i det sentrale område, idet passasjens dilameter i alle punkter er lik diameteren av motorens innløpsrør, idet dette rør er bøyd og strekker i rotasjonsretningen for fluidumets bane som nødvendigvis må være motorens rotasjonsretning.

5. Reaktor ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved en roterende bevegelse av blandingen som tiltrekkes av innløpsrøret og genereres av en indre fordypning i motoren, og som akselereres ved hjelp av en gradvis stigning i temperatur ved hjelp av den rørformede forbindelse (9) mellom utløpsgrenrøret og reaktorens mindre varme sone (11), og ved et magnetfelt som frembringes ved hjelp av fluidumets bane.

6. Reaktor for anvendelse av en vann- og karbureringsmiddelblanding som brennstoff, karakterisert ved en bedre vedlikeholdssikkerhet som oppnås.med en rørfor-met forbindelse (10), og ved opprettholdelse av varmenivåene i reaktorens sentrum såvel som rundt denne og ved nivåene for motorens innløps- og utløpsrør.

7. Reaktor ifølge krav 6, karakterisert ved et sentralt område (11) med vesentlig tykkelse, idet det til dens nederst beliggende ende er festet et rør som kommer ut av utløpsrøret, idet det tvers over det sentrale område er lagt faste rør gjennom hvilke utløpsgassene fra motoren sirkulerer og medføres til reaktoren idet de tar den korteste passasje.

8. Reaktor ifølge ett av kravene 1-5, karakterisert ved at det sentrale område (11), den rørfor-mede forbindelse (9) mellom utløpsrøret og skjoldet, den mindre varme sone og generelt alle de nødvendige elementer for opprettholdelse av et høyt varmenivå, er fremstilt av et ikke-jernholdig materiale med høy varmeledningsevne og god mekanisk oppførsel (bronse, kobber, sølv e.l.).

9. Reaktor ifølge ett av kravene 1-5 eller 8, karakterisert ved at den omfatter et varmeskjold gjennom hvilket den rørformede forbindelse (9) strekker seg, idet skjoldet omslutter hele reaktormontasjen for å beskytte denne og for å resirkulere så mye som mulig av varmekapasi-teten, for å isolere fra ytre forhold som forårsaker varmetap, og for å være en sikkerhetsfaktor, idet skjoldet består av to kobbervegger og har et varmeisolerende materiale derimellom, og videre antar formen til de omsluttede deler.

10. Reaktor for anvendelse av en vann- og karbureringsmiddelblanding som brennstoff, karakterisert ved et primært karbureringssystem med flere primærteluft- og blandingsinnløp som er nøyaktig kalibrert under hensyntagen til den ustabile tetthet av blandingen.