NO820648L - Fiberprodukt som inneholder viskose. - Google Patents

Description

US-patentsøknad designert i denne søknad er en fortset-telsessøknad av US-søknad nr. 237 874 hvis hele åpenbarelse . er fullstendig inkorporert heri ved referanse.

Det er vanlig praksis å gi stoffer som er dannet av bomullsfibre eller blandinger som inneholder bomullsfibre, med f.eks. polyesterfibre, slike egenskaper at.de er lettstelte (f.eks. at de far våt- og/eller tørr-skrukkeresistens). Slike metoder innebærer anvendelse av bl.a. tekstilharpikser eller cellulose-tverrbindingsmidler. I PCT-patentsøknad nr-. W080/00463 er det beskrevet en fremgangsmåte hvorved linpro- . dukter, eventuelt blandet med viskose, får egenskaper slik at de blir lettstelte.

Det ville være svært ønskelig å være i stand til å lage et stort område av lettstelte produkter som inneholder viskose, men det har hittil ikke vært m.ulig å oppnå dette ved - noen bekvemme metoder.

Selv om viskose har visse iboende fordeler som tøyfiber, lider det også av alvorlige mangler. Således vil et ubehand-let viskosetøy ikke ha tilfredsstillende egenskaper med hensyn til lettstelthet>og det vil f.eks., lett skrukke. I et forsøk på å forbedre lettstelthetsegenskapene og for å redusere styrketapet til et minimum når tøyet er vått, og for å redusere krympingen til. et minimum, er det vanlig å påføre en

tekstilharpiks. Imidlertid må den mengde som påføres være slik. at det resulterende tøy mister noen av de ønskelige egenskaper ved viskose og i stedet blir nokså hårdt, i grepet, spesielt når det er vått, og lettstelthetsegenskapene er fremdeles ikke fullt ut tilfredsstillende. En annen ulempe ved viskose, er at det" har svært dårlig farvestoffreseptivitet, sannsynlig-vis fordi at når viskosefiberen bringes i kontakt med et far-vestoff, sveller fiberen og reduserer, således den kapillærinn-virkning som er nødvendig for mottagelse av farvestoffet. Følgelig er det ikke mulig å farve viskosetøy ved konvensjonelle kontinuerlige farveteknikker.

Viskose er løselig i alkali, og siden mange av de konvensjonelle behandlinger for oppnåelse av lettstelthetsegen-skaper krever alkalibehandling, ville man kunne vente at de ville resultere i ødeleggelse eller skade.' på fibrene.

I BRD-patentskrift 1173428 påstås det at god tørr- og våtresistens og et mykt grep.kan oppnås på tøy av nativ eller regenerert cellulose ved behandling av tøyet med en for-bindelse som utvikler formaldehyd når den blir oppvarmet, fulgt av behandling med en løsning som inneholder 2-6 % alkali- og eri glykolmykner. I praksis gir imidlertid ikke denne metode svært tilfredsstillende resultater ved anvendelse på viskoseholdig tøy.

I britisk patentskrift nr. 1034453 er det beskrevet en fremgangsmåte for dannelse av et voluminnøst tøy ved tverrbinding-av. viskose/rayon-fiber og deretter anvende denne fiber for fremstilling av et tøy som deretter impregneres med kaus-tisksoda og så trekkes tilbake til full bredde. Det er også nevnt at tverrbindingen kan utføres på selve tøyet, men dette er ikke eksemplifisert, og faktisk synes det å være sannsynlig at den ønskede voluminøse effekt ikke kunne oppnås hvis tverrbindingen ble utført på tøyet istedenfor-på den frie. fiber.

Fremgangsmåten er' ikke blitt tilpasset kommersielt for behandling av tøy, og før foreliggende oppfinnelse ble gjort er det ikke kjent noen kommersiell fremgangsmåte for fremstilling av et tøy som inkluderer vesentlige mengder av viskosefibre og som har en akseptabel kombinasjon av tørr- og våtskrukkeresistens og mykhet.

Selv om cellulosetøyer av mange brukere anses å være- i besittelse av egenskaper som gjør dem foretrukne fremfor syn-tetisk materiale for bruk under varme, fuktige betingelser, er det en mangel ved mange slike materialer at de blir mindre myke med økende fuktighet. Selv om de kan være svært komfort-able under moderate betingelser med hensyn til temperatur og fuktighet, vil tøyets mykhet ved høy fuktighet være blitt redusert, hvilket således gjør fuktigheten mer merkbar for bæreren.

Det har vært vårt formål å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av et tøy som inkluderer viskosefibre og som-har en god kombinasjon av våtskrukkeresistens og mykhet og fortrinn-svis også tørrskrukkeresistens .

I henhold til oppfinnelsen impregneres et tøy som inkluderer viskosefibre, generelt i en mengde av minst 30 vekt% regnet på fibrene i tøyet, med et første tverrbindingsmiddel og

. en aktivator for dette,' midlet herdes, tøyet mercériseres

deretter mens viskosefibrene tillates å krympe, og viskosefibrene i tøyet tillates å forbli permanent krympet med minst K<3->

Tøyet kan utelukkende være dannet av viskosefibre eller det kan være dannet av viskosefibre sammen med andre fibre, generelt i en mengde av ikke mer enn 50 vekt%. Disse andre fibre kan være syntetiske fibre, men er fortrinnsvis natur-fibre, helst bomull eller lin. ' Foretrukket materiale inneholder 50-90 % viskose og 10-40 % bomull eller lin.

Når materialet dannes av en blanding av viskosefibre og andre fibre, kan tøyet dannes av garn som består av viskose og garn■som består av de andre fibre, men dannes mer vanlig av • garn som hvert omfatter en blanding av viskose og de andre fibre. Egnede metoder for å danne passende linblandinger er kjent, og det kan' f.eks. henvises til PCT-søknad nr. W080/00463.

Ethvert materiale som har evne til tverrbinding av cellu-losemoleky lene i viskosef ibrene i' denønskede utstrekning.,

kan' anvendes .. Formaldehyd-donorer kan anvendes, men fortrinnsvis oppnås den.innledende tverrbinding ved impregnering med.et konvensjonelt cellulose-tverrbindingsmiddel og en aktivator.

Dette tverrbindingsmiddel .er et bi- eller polyfunksjonelt reagens som vil reagere med, og således danne broer i og tverr-binde, hydroksylgruppene i cellulosen.

Typiske bi- eller polyfunksjonelle forbindelser som tje-ner som tverrbindingsmidler er alkoholer, triazoner, aldéhy-. der så som glyoksal, og metylolureaderivater som.prefererer omsetning med cellulose for å bli underkastet selcpolymerisa-sjon, f.eks. dimetylol-cyklisk metylen- eller etylen- eller annet alkylenurea-.

Aktivatorer som er egnet for bruk sammen med slike tverrbindingsmidler er velkjente og generelt referert til som kata-lysatorer eller herdemidler. De er vanligvis sure, f.eks. uorganiske eller organiske syrer, f.eks. sitronsyre eller rav-syre, eller sure salter, f.eks.. magnesiumklorid. Istedenfor å anvende fasesparasjonskatalysatorer som disse, anvendes fortrinnsvis ikke-faseseparasjons-herdemidler (f.eks. en triety-lenglykblsitronsyre- eller annen sitronsyre-vannløselig polyester) .

Tverrbindingsmidlet og aktivatoren påføres generelt fra en vandig løsning som f. eks., inneholder 10-30 % av tverr- bindingsm.idlet og 0,5-5 % av aktivatoren. Opptaket kan f.

eks. være 50-80 vekt% av løsningen.-

Herding av tverrbindingssystemet kan f. eks., oppnås ved oppvarmning ved 120-220°C i 0,5-5. minutter.

Kjente merceriseringsreagenser og temperaturer kan an-, vendes for merceriseringstrinnet i henhold til oppfinnelsen. Egnede reagenser er sterke ammoniakk-, kuprammonium-løsninger og andre alkaliske løsninger, generelt.av jordalkalimeta11-hydroksyder, f..eks. kalsiumhydroksyd eller alkalimetall-.hydroksyder, generelt natriumhydroksyd, idet sistnevnte fore-trekkes. Typiske konsentrasjoner av kaustiksoda eller et annet reagens er 10-40 %, spesielt 20-30 %, i vekt som gir ca. 60°Tw. Behandlingen omfatter fortrinnsvis impregnering, f.eks. ved neddypping i en trau-rulle med 3 skåler ved en tem-.peratur under 30°C, fortrinnsvis 0-l0°C. Impregnering av kaustiksoda mellom 0 og 10°C er den foretrukne metode. Dette oppnås ved avkjøling av kaustiksodaen-og sirkulering av.væs-ken i trauet for impregneringsrullen. Kontakt med alkali er generelt relativt hurtig, f.eks. 0,5-30 minutter og vanligvis 1-10 minutter, hvoretter fibermaterialet vaskes med vann for fjerning av alkali eller annet merceriseringsreage.ns.

Det synes som om suksessen med oppfinnelsen delvis beror på det faktum at den innledende tverrbinding tilveiebringer en passende grad av hemning, men at viskosen sveller og .fibrene permanent krymper som et resultat av merceriseringen. Uten tverrblndingstrinnet ville fibrene bli oppløst under merceriseringen. Det synes som om tverrbindingen tilveiebringer en slik. hemning slik at unike forandringer opptrer i fiberstruk-turen under merceriseringen.. Det kan anses at fibrene gjennom-går et tvermoplastisk stadium. Hva nå den presise mekanisme er, er- det et faktum at passende kombinasjon av tverrbinding fulgt av mercerisering.og permanent krymp resulterer i en overraskende forbedring i fibrenes våtskrukkeresistens.

I den hensikt å oppnå gode resultater må en signifikant grad av svelling inntreffe. Hvis det imidlertid er utilstrek-kelig tverrbinding, vil svellegraden' være så høy at etter tørk-ing av tøyet vil fibrene være. svært spr^.og-hårde; Hvis gra-, den av tverrbinding er for sterk, så blir tøyet svært stivt, og det inntreffer inadekvat svelling. Imidlertid kan høyere tverrbindingsgrader enn normalt tolereres hvis tverrbi.ndings- midlet er et som nedbrytes ved merceriseringsbetingelsene, siden merceriseringen da vil resultere innledningsvis i re-, duksjon av tverrbindingsgraden og deretter i ønsket svelling og krymp.

De foretrukne tverrbindingsmidler. er cykliske alkylenurea-derivater, f.eks. dihydroksy-dimetylol-cyklisk metylen- eller etylenurea, og det er bekvemt å uttrykke tverrbindingsgraden ved. referanse til påføring av slike tverrbindingsmidler på tøyet. Generelt bør tverrbindingsgraden være under 20 % tilsetning, siden tilfredsstillende resultater ikke vanligvis oppnås med høyere verdier med mindre tverrbindingsmidlet spaltes delvis under merceriseringen.. Generelt bør tverr-bindihgen være over 3 % tilsetning, siden graden av hemning ved lavere mengder er så liten at -det vil inntreffe svært høy krymp. Lave tilsetninger, f.eks. 3 eller 4 %, er spesielt ønsket når tøyet har en bred varp-avstand, siden det da' er mulig å lage et stretch-tøy.' For mer vanlige formål er imidlertid passende tilsetninger 5-20 •%■, spesielt 5-15 %.

De beste resultater oppnås generelt med tilsetninger på 8-13%, helst ca. 10%. Hvis en annen type tverrbihdingsmiddel anvendes, så vil det være nødvendig med andre, men ekvivalente, tilset.ningsmengder. Hvis f. eks. tverrbindingsmidlet er formaldehyd, enten innført som sådant eller frigjort fra en for-maldehyddonor, så vil ekvivalente mengder som tilsettes være meget mindre', på grunn av formaldehydets lavere molekylvekt.

For enhver spesiell grad av tverrbinding vil det være

en potensiell"krymp som er oppnåelig i tøyet under forlenget mercerisering, og fortrinnsvis er merceringsbetingelsene slik at veft.viskosefibrene har en sluttkrymp på minst-5o % og fortrinnsvis minst 75. % av sin potensielle krymp, og varpfibrene har en krymp på minst 25 % og fortrinnsvis minst 33 % av sin potensielle krymp. For eksempel bør varigheten av merceriseringen velges slik at den er tilstrekkelig lang til at den ønskede krympgrad oppnås. Ved de lavere grader av tverrbinding (f.eks. ekvivalent med 15 % tilsetning eller mindre) er det vanligvis tilstrekkelig at merceriseringen utføres i ikke mer enn 10 eller 15 minutter, men ved høyere tverrbindingsgrader, f.eks. 15-20 % tilsetning, kan det være nødvendig med lengre tidsrom, opp til 30 minutter eller endog mer.

Merceriseringen kan utføres meris det ikke påføres noen spenning i varp eller verft, f.eks. mens tøyet tillates å forbli i avslappet tilstand i et trau, og tøyet kan så trekkes

i lengden (dvs. i varpretningen) til det neste forarbeidelses-trinn (f.eks-, skylling og tørking)'. Denne trekking vil resultere i en viss varpspenning og en viss reduksjon i varpkrym-pen, som på forhånd fortrinnsvis vil ha vært. den fullt oppnå-elige krymp. Veftkrympen, som også fortrinnsvis vil ha vært den maksimale krymp som kan oppnås, kan tillates å forbli uend-ret eller kan bli svakt redusert som et.resultat■av stenter-behandling av tøyet ut til en regulert bredde, hvilket fremdeles resulterer i en sluttkrymp på minst 5 %.

En annen måte å oppnå merceriseringen på er å utføre merceriseringen mens tøyet avgrenses.mot en viss krymp i varpretningen og eventuelt også i veftretningen, f.eks. ved at det trekkes på en stenter. Den spenning som det holdes ved, må være slik at den ønskede sluttkrymp' kan inntreffe.

Fortrinnsvis er den krymp som forblir i veftfibrene, minst 10 %, vanligvis 10-25 % og helst 15-20 %. Den krymp som forblir i varpen, kan være lik, men lavere krympverdier kan tolereres og kan være opp til f.eks. 15 %, vanligvis 5-12 % og mest å foretrekke 8-10 %.

Ved de fleste tøykonstruksjoner kan krympgraden ganske enkelt observeres ved å måle reduksjonen i bredde og lengde på tøyet. Imidlertid kan selve veven,' der hvor det dreier seg om meget tett vev, forhindre reduksjon:i bredden eller lengden av tøyet, selv om fibrene i tøyet, vil ha krympet... Føl-gelig skal det forstås at prosent krympverdier som angis, normalt er de verdier som oppnås ved måling av bredden og lengden av tøyet,..men at hvis dette er en svært tykk vev,

så er de de verdier som kunne oppnås hos et mer løstvevet tøy behandlet under de samme betingelser.

Et tøy som består av eller inneholder en stor andel av viskosefibre, vil generelt ha en våtkrøllevinkel på ca. 90°, og denne vinkel forandrer seg ikke vesentlig ved tverrbindingen. Imidlertid kan våtkrøllevinkelen etter merseriseringen og den permanente krymp i henhold til oppfinnelsen, lett

øke til 120° eller mer, f.eks. så meget som 140°. Følgelig har de merceriserte og krympede produkter i henhold til

oppfinnelsen god våtkrølleresistens.

Tørrkrølleresistensen til tøyet fra begynnelsen ay er generelt rundt 100°, og-denne kan øke svakt, f.eks. til 110° ved tverrbihdingen. Imidlertid vil merceriseringen vanligvis resultere i en reduksjon, f.eks. tilbake til en verdi på ca. 100°. Tapet i tørrkrøllevinkel er generelt mindre når det dreier seg om faseseparasjonkatalysatorer enn med ikke-fase-separasjonsherdemidler som diskutert ovenfor.

Våt- og tørr-krøllevinklene som her er omtalt, er de. vinkler som måles ved hjelp av Shirley Crease Angle-testen. Høyere-verdier antyder bedre egenskaper.

Selv om tøy som er.oppnåelig ved tverrbinding og mercerisering som beskrevet ovenfor, er lette å håndtere og har våt-krølleresistens, og således.er egnet for bruk som f.eks. bordduker eller møbeltrekk,.er detønskelig å forbedre deres tørrkrølleresistens, og det er overraskende funnet at dette kan oppnås uten at de andre egenskaper ved tøyet skades, ved å påføre en tekstilharpiks eller ved ytterligere tverrbinding av det merceriserte produkt. Egnede tekstilharpikser er kjent for behandling av bomull og kan påføres på lignende måte slik at man oppnår en tilsetning på 2-10 %, fortrinnsvis 3-7 % og helst rundt 5 %.

Imidlertid forbedres tørrkrølleresistensen fortrinnsvis ved å utsette tøyet for en slutt-tverrbinding, generelt under anvendelse av ca. halve mengden av tverrbindingsmiddel som er anvendt for den første tverrbinding,.slik at faststofftilsetningen fortrinnsvis er ca. 2-10 %, f.eks. 3-7 % og helst rundt 5 %. Denne reduserte tilsetning kan oppnås ved å anvende mer fortynnede løsninger av tverrbindingsmidlet. Tverrbindingsma-terialene og fremgangsmåten kan utvelges fra de prosesser og materialer som er omtalt ovenfor for anvendelse i innlednings-trinnet. Typisk vil slutt-tørrkrøllevinkelen være 110-140°. De beste resultater oppnås generelt ved anvendelse av et ikke-faseseparasjonsherdemiddel, f.eks. en polyester som om-- talt ovenfor, og denne har den spesielle fordel at den gir et tøy som har bedre slitasjeresistens.

Tøy fremstilt i henhold til oppfinnelsen har et mykt grep og god våtkrølleresistens, og de har eventuelt også god tørr-krølleresistens. En spesiell fordel ved oppfinnelsen er at materialene også kan ha en. unik egenskap ved det at tøyet blir

mykere med økende fuktighet.

Følgelig består et separat aspekt i henhold til oppfinnelsen i et nytt tøy som inneholder viskosefibre pg som erkarakterisert vedat fibrene er tvérrbundet og at tøyet blir mykere med økende fuktighet.

En annen fordel ved oppfinnelsen er at den resulterer i at viskosefibrene er meget lettere å farve enn normalt. Således kan viskosetøy som er forarbeidet i overensstemmelse med oppfinnelsen utsettes for kontinuerlige farveteknikker som normalt er egnet for bruk på f.eks. bomull, men ikke viskose. Typisk resulterer fremgangsmåten i.henhold til oppfinnelsen i at det blir mulig å oppnå den samme farvedybde, men under anvendelse av bare halvparten av farvestoffmengden.

Det følgende er eksempler på oppfinnelsen.

Eksempel 1

Et tøy kan fremstilles av garn som er dannet av en blanding av viskose og 25 % lin- eller bomullsfibre. Tøyet kan impregneres mens det holdes på en stenter med 20 vekt/vol.% ■løsning av dihy drok syd ime ty lol-cyklisk etylenurea aktivert med 2.vekt/vol.% trietylenglykol-sitronsyre-polyester. Syretallet til polyesteren kan være ca. 190, og impregneringsløsningens pH-verdi bør være minst 3,2. Våtopptaket til tøyet kan være ca. 70 % og den tørre tilsetning ca. 10 vekt%. Tøyet kan deretter tørkes på stenteren, oppvarmes til en temperatur på

ca. 170°C i 2. minutter, vaskes og tørkes.-

Tøyet kan så føres inn i og trekkes ut fra et bad av kaustiksodaløsning med ca. 30%, og kan trekkes ut av badet og delvis trekkes tilbake til bredden på en stenter mens det skylles med vann. Kontaktvarigheten mellom kaustiksodaløsnin-gen og viskosefibrene kan være ca. 1-2 minutter. Mens tøyet passerer gjennom badet, og før det skylles med vann (hvorved merceriseringen avsluttes), er. den spenning som påføres i lengden tilstrekkelig til å.tillate fibrene å krympe, og lengden på tøyet til å. avta, med ca. 10 %. Under-passasjen gjennom" badet påføres- det ingen spenning i veftretningen , med det resultat at veftfibrene krymper, og veftdimensjonen reduse-res, med ca. 25 %. Under skyllingen påføres veftspenning- på stenteren i en slik grad at sluttkrympen er ca. 20 %V basert-på tøyets opprinnelige bredde.

Det vaskede tøy kan så bli tørket. Det vil ha svært, høy våtkrølleresistens og kan farves ved kontinuerlige farveteknikker og har et mykt grep som blir mykere med økende fuktighet.

Eksempel 2

Fremgangsmåten fra eksempel 1 kan gjentas under anvendelse av magnesiumklorid som aktivator istedenfor den beskrevne polyester. Det endelige, vaskede tøy vil bli funnet å ha våt-krølleresistens som er like god som i eksempel 1, og tørr-krølleresistens som snarere bedre enn . i eksempel. 1. Eksempel 3

Fremgangsmåten fra eksempel 1 kan gjentas, men under anvendelse av høyere konsentrasjoner av tverrbindingsmiddel,. med ■ det resultat at tilsetningen er ca. 15 vekt%. Merceriseringen kan så utføres ved impregnering av tøyet, etter tverrbinding, med 30 % kaustiksodaløsning ved ca. 5°C og deretter å etter-late det impregnerte tøy i en J-boks i ca. 15 minutter før det delvis trekkes tilbake til bredde, og det- skylles og tørkes.

Eksempel 4

Fremgangsmåten .fra eksempel 1 eller 2 kan gjentas, med-.unntagelse av at etter vaskingen av det merceriserte tøy, kan tøyet så bli impregnert med en 10 vekt/vol.% løsning av dihydroksydimetyl-cyklisk etylenurea aktivert med 1 vekt/vol.%

trietylenglykolsitronsyre-polyester. Impregneringen kan ut-føres mens det merceriserte tøy holdes på en stenger, og det kan så bli tørket, oppvarmet til 170°C.i 2 minutter, vasket og tørket. Sluttproduktet vil ha i høy grad forbedret tørr-krølleresistens, mens det bevarer våtkrølleresistenten fra eksempel 1 eller 2. Tilsetningen er 5 %.

Eksempel 5

Fremgangsmåten fra eksempel 1 eller 2 kan gjentas, med unntagelse av at etter vaskingen av det merceriserte tøy,

kan tøyet bli impregnert med en løsning av urea/formaldehyd-harpiks, med et molforhold urea:formaldehyd på 1:4 og ammo-niumdihydrogenfosfat-aktivator i en konsentrasjon som vil gi en faststofftilsetning på ca. 5 %, og en aciditet som vil gi en pH-verdi på tøyet på ca. 3,2. Harpiksen kan så bli herdet ved oppvarmning, fulgt av vasking og tørking. Igjen

har produktet svært god våtkrølle- og tørrkrølleresistens og mykhet.

De tøyer som er behandlet og krympet ved fremgangsmåten

■i henhold til oppfinnelsen, kan anvendes for fremstilling av formede artikler, f.eks. klær, ved konvensjonelle metoder, mens de er i den permanente krympede tilsta.nd.

Claims (13)

1. ' Fremgangsmåte ved hvilken et tøy som inkluderer viskosefibre impregneres med et første tverrbindingsmiddel og en aktivator for dette, idet midlet herdes, tøyet deretter merceriseres mens det tillates krymping av viskosefibre og viskosefibrene i tøyet tillates å forbli krympet _ minst 5%, idet veftfibrene fortrinnsvis tillates å forbli krympet minst 10 %.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at krympen i veftdimensjonen til tøyet som forblir' i tøyet er fra 10 til 30 %, fortrinnsvis 15 til 25 %, og krympen i varpdimensjonen til tøyet som forblir i tøyet er fra 5 til 30 %, fortrinnsvis 7 til 12 %.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at tverrbindingsmidlet er et cyklisk alkylenurea-tverrbindingsmiddel og at faststofftilsetningen er fra 3 til 20 vekt%, eller at et annet tverrbindingsmiddel anvendes i en mengde som gir en ekvivalent grad av tverrbinding...

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at tilsetningen er 8-13 %, fortrinnsvis ca. 10 %.

5. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at merceriseringen utføres under anvendelse av 10-40 % natrium-hydroksydløsning.

6. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at mercerisering utføres mens det ikke påføres noen spenning i varpen eller veften og tøyet så trekkes i varpretningen og eventuelt strekkes i veftretningen slik at man får den ønskede -sluttkrymp, eller mercerisering utfø res méns det påføres lav spenning i varpen og eventuelt også i veften slik at man får den ønskede sluttkrymp..

7. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det krympede tøy impregneres med et slutt-tverrbindingsmiddel . ■ eller en tekstilharpiks og aktivator, og at tverrbindingsmidlet eller harpiksen deretter herdes.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ■ v e d at faststofftilsetningen av tverrbindingsmiddel eller tekstilharpiks er fra 3 til 7 %.

9. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det, eller hvert,-tverrbindende middel er et dihydroksymetylol-cyklisk alkylenurea.

10. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at aktivatoren eller hver aktivator er en uorganisk syre eller et salt. ■

11. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 9, karakterisert 'v e-d at aktivatoren eller hver aktivator er en vannløselig polyester dannet med sitronsyre og en glykol.

12. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at. tøyet deretter utsettes .for kontinuerlig farvning.

13. Tøy som inneholder viskosefibre, karakterisert ved at fibrene er blitt tverrbundet og at tøyet blir mykere med økende fuktighet.