NO820135L - Dunnasjepose med antiutvidelsesegenskaper, og fremgangsmaate for fremstilling av samme - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår dunnasjeposer og særlig oppblåsbare dunnasjeposer.

Konvensjonelle, oppblåsbare, kasserbare dunnasjeposer har en gasstett blære som typisk er fremstilt av polyethylen og som er omgitt av et ytre, beskyttende og understøttende dekke eller hylster (engelsk: shroud or casing) bestående av ett eller flere materiallåg, vanligvis papir.

Sådanne dunnasjeposer benyttes i lastebåter eller frakteskip hvor det er vanlig å fylle mellomrommene mellom lasten eller mellom lasten og frakteskipets vegger for å hindre lasten fra å forskyve seg og skade selve lasten og/ eller frakteskipets vegger. Dunnasjeposene plasseres i lastmellomrommene i ikke-oppblåst tilstand og blir senere oppblåst med en gass (vanligvis luft) til et visst bruks-trykk, vanligvis mellom 0,14 og 0,42 kg/cm , avhengig av størrelsen og veggkonstruksjonen av den spesielle pose.

Under oppblåsning av dunnasjeposen blir blæren

inne i hylsteret eller innhyllingen utsatt for forskjellige krefter som er knyttet til gassoppblåsningsprosessen. Dersom blæren ikke er passende understøttet, kan deler av denne blir for mye belastet og kan svikte.

Vanligvis er dunnasjeposeblæren anbrakt i et flerlags hylster med blærens hjørner beliggende nær hylsterets hjørner. Lagene eller arkene som danner hylsteret, har vanligvis også endefliker som er brettet over blærens ender og festet i den overbrettede stilling til hylsterets vegg. Endeflikene kan være like brede som hylsteret, noe bredere enn hylsteret eller noe smalere enn hylsteret.

Typiske eksempler på nyere endelukkekonstruksjoner for dunnasjeposer er de som er beskrevet.i de amerikanske patentskrifter 3 365 116 (Ludlow), 3 556 318 (Hollis),

Re. 27 787 (Evans), 3 808 981 (Shaw), 3 955 690 (Baxter),

og 4 136 788 (Robbins). Endelukkene som er vist i alle disse patentskrifter, innebærer bruk av endefliker på lagene eller arkene i den ene vegg av hylsteret som er brettet over enden av hylsteret og deretter plassert mellom visse lag av hylsterets motsatte vegg. Noen av eller alle disse

brettede endefliker er deretter festet til hverandre og/ eller tilstøtende lag av den vegg i hvilke de er blitt inn-ført.

Oppfinnerne bak den foreliggende oppfinnelse har oppdaget at det er ønskelig å sikre at de overbrettede endefliker sørger for tilstrekkelig understøttelse for enden av blæren. De har videre funnet at det er ønskelig å sikre at selve blæren er riktig anbrakt i posen med blærens ytre overflate i berøring med eller tilstrekkelig nær de overbrettede endefliker slik at det, når blæren er oppblåst,

vil være sørget for tilstrekkelig understøttelse for blæren til å hindre påtvingelse av for store belastninger.

Det antas at det under kommersiell fremstilling av dunnasjeposer ikke alltid kan iverksettes riktig anbringelse av blæren i forhold til de omsluttende ark. Dersom det er for stort mellomrom mellom den ikke-oppblåste blære og de innvendige overflater av den ene eller begge hylsterender, vil blæren under oppblåsing utvide seg inne i disse rom. Denne utvidelse av blæren kan bringe blæren til å sprenges.

På bakgrunn av oppfinnernes.oppdagelse av det ovenfor omtalte problem med blæreutvidelse, ville det være ønskelig å tilveiebringe en dunnasjepose-endebrettkonstruk-sjon med en indre støtteflate som mer nøyaktig likner kon-turen av blæren i posen, eller i det minste å tilveiebringe mer understøttelse for blæren og redusere blærens tendens til å utvide seg.

Videre ville det være ønskelig å tilveiebringe et hylster i hvilket stillingen av den innførte blære kunne kon-trolleres visuelt, også etter at en endeflik er blitt brettet over hylsterets ende.

Ved tilveiebringelse av en forbedret dunnasjeposekonstruksjon for bedre understøttelse av, dunnasjeposens blære, ville det også være ønskelig at denne konstruksjon kunne fremstilles av en kontinuerlig hylsterlengde på en forholdsvis enkel måte uten å kreve for mange fremstillingstrinn og på en måte som ville unngå frembringelse av avfalls-hylstermateriale.

Ifølge en side ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt en flerlags dunnasjepose omfattende en oppblåsbar blære som er innesluttet i et antall beskyttende, forsterkende ark som er forsynt med endefliker på hvert ark ved i det minste den ene ende av posen. Ved posens ende på hvert ark er det også tilveiebrakt to separate hjørnefliker som tillater at stillingen av blæren, når den er innført i hylsteret, kan observeres under, bretting av endeflikene. Hjørneflikene er sammen brettet innover fra posens sidekant og anbrakt direkte eller indirekte over blæren, slik at de understøtter et hjørne av blæren under og etter oppblåsning.

For å danne hylsteret for en individuell pose blir en ønsket, forreste lengde med et antall kutt eller snitt fraskilt eller avkuttet fra et kontinuerlig dannet hylsterrør. Nærmere bestemt blir de fremre vegger av alle ark som danner hylsterrørets fremre vegg, snittet langs et rett linjesegment i hovedsaken normalt på hylsterets sidekanter, og på liknende måte blir alle de bakre vegger av arkene som danner hylsterrørets bakre vegg, snittet langs et parallelt, bredt linjesegment i hovedsaken normalt på hylsterets sidekanter. I den foretrukne utførelse blir de to parallelle snitt deretter forenet ved hver ende ved samtidig kutting gjennom hylsterets fremre og bakre vegger .med to T-formede snitt, idet det ene av de T-formede snitt dannes ved hylsterets ene sidekant og det andre av de T-formede snitt dannes ved den motsatte side av hylsteret, for å fraskille den forreste lengde av hylsterrøret fra den bakerste ende av hylsterrøret og for å danne den foran beskrevne endeflik- og hjørneflik-konstruksjon.

Den nye konstruksjon er særlig effektiv i forbindelse med flerlags, kasserbare dunnasjeposer med papirforsterkningsark. Konstruksjonen ville imidlertid også virke på fordelaktig måte i forbindelse med enkeltlags-dunnasjeposer og med dunnasjeposer som kan brukes på nytt.

Andre fordeler og særtrekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende nærmere beskrivelse av utførel-seseksempler under henvisning til tegningene, der like hen-visnings tall gjennomgående er benyttet for å betegne like deler, og der fig. 1 viser et perspektivriss av en kjent type av et konvensjonelt hylster for en enkeltlag-dunnasjepose, fig. 2 viser et kraftig forstørret, ufullstendig

og delvis gjennomskåret riss av siden av en oppblåst dunnasjepose som omfatter det dunnasjeposehylster som er vist på fig. 1, fig. 3 viser et ufullstendig planriss i hovedsaken etter linjen 3 - 3 på fig. 2, fig. 4 viser et skjematisk riss som illustrerer en metode for fremstilling av hylsterrøret som benyttes for å danne det individuelle dunnasjeposehylster som er vist på fig. 1, fig. 5 viser et skjematisk riss som illustrerer endeflik-snittkonfigura-sjonen for det individuelle dunnasjeposehylster på fig. 1, fig. 6 viser et perspektivriss av et enkeltlags-dunnasjeposehylster ifølge oppfinnelsen, fig. 7 viser et skjematisk riss som illustrerer formingen av et hylsterrør av hvilket det på fig. 6 viste enkeltlags-dunnasjeposehylster til

slutt fremstilles, fig. 8 viser et liknende skjematisk riss som fig. 7, men illustrerer hylsterrørets bunnvegg, fig. 9 viser et liknende skjematisk riss som fig. 7, men illustrerer et ytterligere fremstillingstrinn, fig. 10 er en tabell som viser rekkefølgen for kutting av hylsterrøret på fig. 7 for å danne det på fig. 6 viste dunnasjeposehylster, og

fig. 11 viser et liknende skjematisk riss som fig. 7, men illustrerer fremstillingen av et tolags hylsterrør ut fra to forsterkende ark; fig. 12 viser et ufullstendig planriss av den ene ende av det fullførte, tolags dunnasjeposehylster som er vist under fremstilling på fig. 11, men med en ikke-oppblåst blære anbrakt i hylsteret, fig. 13 viser et forstørret, ufullstendig snittbilde i hovedsaken etter linjen 13 - 13 på fig. 12, fig. 14 viser et ufullstendig perspektivriss av den delvis fremstilte dunnasjeposekonstruksjon ifølge fig. 12, men med deler av konstruksjonen bortskåret for bedre å illustrere det indre arrangement, fig. 15 viser et liknende riss som fig. 14, men viser endefliken av det innerste hylsterark brettet over på toppen av blæren, fig. 16 viser et forstørret snittbilde av den

brettede, konstruksjon på fig. 15 og viser endef liken av det innerste hylsterark klebende festet til veggen av det innerste hylsterark, fig. 17 viser et liknende riss som fig. 15, men viser dunnasjeposehylsterets hjørneflikkonstruksjon idet den presses sammen og beveges innover mot dunnasjeposehylsterets hoveddel, fig. 18 viser et liknende riss som fig. 17, men viser hjørneflikkonstruksjonen innført i dunnasjeposehylsterets åpne ende, fig. 19 viser et ufullstendig planriss av den delvis fullførte dunnasjeposekonstruksjon som er vist på fig. 18, fig. 20 viser et liknende riss som fig. 18, men viser endefliken av det ytterste hylsterark.

brettet over og stukket inn i dunnasjeposehylsterets ende, fig. 21 viser et ufullstendig snittbilde av den dunnasjeposekonstruksjon som er vist på fig. 20, men med det ytterste hylsterark festet på plass med klebemiddél på toppen av den brettede endeflik av det ytterste lag, og fig. 22 viser et ufullstendig snittbilde av enden av en dunnasjepose og viser en annen konstruksjonsform i hvilken enden av den oppblåsbare blære er brettet over inne i hylsteret.

De forskjellige riss på figurene er vist med sterkt forstørrede arktverrsnitt for bedre å illustrere hyls terkonstruks jonen og brettings Tconfigur as jonen.

Oppfinnelsen er egnet for utførelse i mange forskjellige former. Tegningene viser og i det etterfølgende vil det bli beskrevet foretrukne utførelser av oppfinnelsen. Man må imidlertid være klar over at det som er vist og beskrevet er å betrakte som en eksemplifisering av prinsippene for oppfinnelsen 0<3 ikke er ment å begrense oppfinnelsen til de viste utførelser.

De nøyaktige former og dimensjoner på de beskrevne konstruksjoner og komponenter er ikke vesentlige, for oppfinnelsen medmindre noe annet: er angitt. Medmindre noe annet er angitt, er de spesielle former og relative dimensjoner vist for best å illustrere prinsippene for oppfinnelsen .

For å lette beskrivelsen, vil dunnasjeposen bli beskrevet i en i hovedsaken horisontal stilling, og sådanne uttrykk som front eller topp, bak eller bunn, øvre, nedre, horisontal, osv. vil bli benyttet med referanse til denne stilling. Det vil imidlertid innses at dunnasjeposen kan fremstilles, lagres, transporteres, benyttes og selges i en orientering som er forskjellig fra den beskrevne stilling.

Valget av materialer som benyttes ved fremstilling

av dunnasjeposen, er avhengig av den spesielle, involverte anvendelse og andre variable, slik fagfolk på området vil innse. Teknikken for fremstilling av materialene og mange av de del-montasjer som benyttes i den viste og beskrevne dunnasjepose, er velkjente i teknikken og utgjør ikke som sådan noen del av den foreliggende oppfinnelse.

I det følgende skal det først gis en beskrivelse

av konvensjonelle dunnasjeposekoirstruksjoner.

Fig. 1 viser det ytre dekke eller hylster 30 som benyttes i noen typer av'konvensjonelle dunnasjeposer. Hylsteret (engelsk:casing) 30 kan være fremstilt av et

eneste ark eller lag 31 av materiale som vist, eller det kan inneholde et antall ark. For illustrasjonsformål er det på fig. 1 viste hylster 30 vist å omfatte bare ett ark eller lag 31. Man må være klar over at konvensjonelle dunnasjeposehylstre 30 typisk omfatter mellom to og seks sådanne ark eller lag. Eksempler på konvensjonelle fler-

lags dunnasjeposer som fremstilles av sådanne hylstre 30,

er vist og beskrevet i de amerikanske patentskrifter 3 365 116 og 4 136 788.

Det eller de beskyttende, forsterkende ark 31 er typisk fremstilt av kraftpapir eller et annet passende materiale og inneslutter en blære 32 (anbrakt i hylsteret 30

på fig. 2 og 3).. Blæren 32 er i hovedsaken lufttett og er tilpasset til å oppblåses med en trykkgass, såsom luft.

For dette formål er dunnasjeposen forsynt med en konvensjonell ventil eller oppblåsningsanordning (ikke vist) for å tillate oppblåsning av blæren med trykkgass fra en ytre gasskilde og for å holde trykkgassen på plass inne i den oppblåste pose. Blæren 32 fremstilles vanligvis ved hjelp av konvensjonelle metoder adskilt fra hylsteret 30 og inn-føres senere i det dannede hylster 30.

Hvert hylsterlag eller forsterkende ark 30 har typisk to parallelle lengdekantpartier 34 og 36. Det ene av arkets lengdekantpartier 36 er overlappet med og festet til arkets andre lengdekantparti 34. Arket 31 er i hovedsaken flatt mellom sidekantene og avgrenser eller danner en front- eller toppvegg 41 og en bak- eller bunnvegg 43 mellom hylsterets sidekanter.

I både enkeltlags- og flerlagsposene slutter frontveggen 41 av hvert lag 31 ved den ene ende for å danne den ene ende av posens frontvegg (den høyre ende av hylsteret på fig. 1). Ved posens andre ende (den venstre ende av hylsteret på fig. 1) slutter den bakre vegg 43 av hvert lag 31 på liknende måte for å danne den andre ende av posens

bakvegg.

Slik som best vist på fig. 1, strekker hvert hylsterarks 31 bakvegg 4 3 seg forbi endene av,posens frontvegger 41 for å danne en endeklaff eller endeflik 53. På liknende måte strekker hvert hylsterarks 31 frontvegg 41 seg forbi endene av bakveggene 43 ved hylsterets andre ende for å danne en endeklaff eller endeflik 31. Endeflikene kan ha samme bredde som hylsteret eller være noe bredere eller noe smalere.

Den oppblåsbare blære 32 anbringes typisk i en ikke-oppblåst tilstand i hylsteret 30 etter at dette er dannet. I konvensjonelle, kasserbare dunnasjeposer som har et ytre hylster 30, har den oppblåsbare blære 3 2 en i hovedsaken rektangulær form i ikke-oppblåst tilstand. De to motsatte ender av den rektangulære blære er anbrakt nær dunnasjeposehylsterets ender. Blærens 32 ene ende er anbrakt nær enden av posens frontvegg 41, og blærens andre ende er anbrakt nær enden av posens bakvegg 43. Endeflikene 51 og 53 brettes deretter over hylsterets åpne ender og festes i brettet form til posens motsatte vegg.

Det finnes en lang rekke måter på hvilke endeflikene av hylstere kan brettes og anbringes i forhold til arket eller arkene i posens motsatte vegg. Eksempler på sådanne endeflik-brettingskonfigurasjoner er vist i de foran nevnte US-patenter 3 365 116 og 4 136 788. I en flerlags pose kan endeflikene innlegges mellom arkene i posens motsatte vegg. Endeflikene kan anordnes i én eller flere stablede grupper av fliker, og disse stablede grupper kan deretter innlegges separat mellom arkene i hylsterets motsatte vegg. En eller flere av endeflikene kan anbringes på lutsiden av det ytterste ark av. hylsterets motsatte vegg, og én eller flere av endeflikene kan anbringes innenfor det innerste ark av hylsterets motsatte vegg. Videre kan de overbrettede endefliker limes eller festes ved hjelp av andre midler i sine beliggenheter i hylsterets motsatte vegg. På den annen side kan noen av de overbrettede endefliker eventuelt ikke være direkte festet, men kan i stedet fast-holdes ved hjelp av friksjonsinngrep i hylsterets motsatte vegg.

Oppfinnelsen tilveiebringer en forbedring med hensyn til understøttelsen av blæren inne i dunnasjeposehyIsteret, og denne forbedring kan anvendes på et multivegg-hylster med endefliker som er brettet i en rekke forskjellige konvensjonelle konfigurasjoner eller brettesekvenser. Forbedringen skal beskrives i detalj i det etterfølgende. Det er imidlertid instruktivt først å betrakte den konvensjonelle metode for fremstilling av det foreliggende dunnasjeposehylster.

Fig. 4 og 5 illustrerer skjematisk en typisk metode for fremstilling av det konvensjonelle hylster 30. Ett. eller flere kontinuerlige forsterkningsark avtrekkes

fra ruller 60 som vist på fig. 4. Med henblikk på klarere illustrasjon av metoden viser fig. 4 benyttelse av bare én rull 60 for forming av hylsteret 30 som har bare ett lag eller forsterkningslag 31. Fremstillingen av en forbedret flerlagspose skal beskrives i det følgende.

Rullen 60 er lagret på en i hovedsaken horisontalt anbrakt aksel 62 for å tillate rullen å rotere når arket avtrekkes . (mot venstre på fig. 4).

Det kontinuerlige ark fra rullen 60 trekkes gjennom en føringsmontasje som er skjematisk vist.ved henvis-ningstallene 64. Føringene 64 er av en passende, konvensjonell konstruksjon som er tilpasset til. å avbøye de motsatte sidekantpartier av arket til den overlappende, rør-formede konfigurasjon.

En passende lengde av arket 31 trekkes gjennom føringen 64 for å tilveiebringe det rørformede hylster 30

av den ønskede lengde. Arket 31 sammenfestes langs de to parallelle lengdekantpartier ved hjelp av klebemiddel eller et annet passende materiale. Etter at den langsgående søm er blitt sikret fraskilles hylsteret 30 fra det kontinuerlige ark 31 som vist ved Snitt A på fig. 4. • Endeflikene dannes ved å fjerne et stykke fra en vegg av hylsteret ved hver ende som vist skjematisk på fig.

5. Nærmere bestemt fraskilles et stykke D-^ fra hylsterets

30 bak- eller bunnvegg ved posens ene ende, og ved hylsterets andre ende fraskilles et stykke D2 fra hylsterets motsatte vegg eller toppvegg. Stykkene D-^ og D2kasseres.

Fjerning av stykket D, avgrenser således endefliken 51, og fjerning av styket D2avgrenser endefliken 53. Blæren kan deretter innføres i hylsteret 30, og endeflikene 51 og 53 kan deretter brettes over og festes til hylsterets motsatte vegg på passende måte.

Problemer med den nåværende dunnasjepose skal omtales nedenfor.

Det fremgår at den konvensjonelle fremstilling av dunnasjeposehyIsteret som er vist på fig. 5, resulterer i frembringelse av to avfallsstykker, nemlig stykket D-^ som fraskilles for å danne endef liken 51, og stykket T>2som fraskilles for å danne endefliken 53.

Det er blitt foreslått en fremgangsmåte for fremstilling av et dunnasjeposehylster på en måte som unngår frembringelse av sådanne hylster-avfallsstykker. I overensstemmelse med teknikken ifølge oppfinnelsen kan en ny dunnasjepose nå dannes ut fra et sådant hylster, slik det skal beskrives i detalj i det følgende.

Oppfinnerne bak den foreliggende oppfinnelse har videre funnet at det er ønskelig å sikre at enden av blæren 32 nær den eller de overbrettede endefliker er tilstrekkelig understøttet under og etter oppblåsning. Dersom endefliken

53 (fig. 2) ikke brettes tilstrekkelig tett over enden av blæren 32, kan det finnes et uønsket rom mellom enden av blæren 32 og endeflikens 33 indre overflate. Ved posens hjørner (angitt med en pil 50 på fig. 3) kan videre blæren 32 forbli ikke-understøttet av enten klaffen 53 eller de tilstøtende partier av hylsteret 30. Denne mangel på under-støttelse kan forverres under oppblåsning av posen når trykket fra blæren på hylsteret forsøker å strekke eller

utvide hylsteret i en viss grad, slik at det ikke-understøt-tede område ved hjørnet 50 forstørres. Det antas at det er fordelaktig å være i stanS<i>visuelt å kontrollere at blærens ende fremdeles er riktig plassert etter at én eller flere endefliker er blitt brettet ved hylsterets ende.

Man har funnet at uriktig eller utilstrekkelig understøttelse i ett eller flere av områdene langs posens ende, og særlig i hjørneområdet 50, kan føre til utvidelse av posen eller kan forårsake andre fenomener som til slutt fører til sprengning av blæren. De nøyaktige mekanismer eller fenomener som forårsaker eller bidrar til sprengnin-gen av blæren, er ikke nødvendigvis helt ut forstått, og det er her ikke hensikten å være bundet av noen teori eller av noen forklaring.

Ikke desto mindre har det vist seg at teknikken ifølge den foreliggende oppfinnelse i vesentlig grad reduserer, dersom den ikke fullstendig eliminerer, problemene med dunnasjepose-blæresprengning forårsaket av mangel på riktig understøttelse av blæren ved dunnasjeposens ender. En hylsterkonstruksjon som kan brettes i en ny konfigurasjon for å tilveiebringe riktig blærehjørneunderstøttelse, og som tillater inspeksjon av blæren under brettingen av én eller flere endefliker, skal heretter beskrives i detalj. Forbedret enkeltlags- hylsterkonstruksjon

Fig. 6 viser et dunnasjeposehylster 130 ifølge oppfinnelsen. Hylsteret 130 er vist å være dannet av bare

et eneste forsterkende lag eller ark 131 for klarere å vise den nye konstruksjon. Man må være klar over at kommersielt fremstilte dunnasjeposer typisk har ett eller flere sådanne ark 131 som er sammenstilt i overlagret registrering eller

sammenpasning for å tilveiebringe et enkeltlags eller flerlags hylster. Flerlagshylstere har typisk mellom to og seks lag.

Hylsteret 130 har en rørformet konfigurasjon og er tilpasset til å oppta en konvensjonell, oppblåsbar blære. Hylsterets forsterkningsark 131 har to parallelle lengdekantpartier 134 og 136. Arket 131 er brettet i hovedsaken flatt langs parallelle brettelinjer for å avgrense posens sidekanter, idet arket er i hovedsaken flatt mellom sidekantbrettelinjene og avgrenser en front- eller toppvegg T og en bak- eller bunnvegg B. Det langsgående kantparti 136 er overlappet med og festet til det andre langsgående kantparti 134.

Dersom et antall ark 131 var anordnet for å danne et multivegghyIster, ville hver av front- eller toppveggene T tilsammen danne hylsterets front- eller toppvegg T, mens hver av arkenes bak- eller bunnvegger B tilsammen ville

danne hylsterets bak- eller bunnvegg B.

Den konvensjonelle blære (ikke vist på fig. 6) har en i hovedsaken rektangulær form som avgrenser fire hjørner og er tilpasset til å anbringes i det dannede hylster 130 med to av blærens hjørner beliggende ved hylsterets ene ende og med de andre to blærehjørner beliggende ved hylsterets andre ende.

Arkets 131 toppvegg T slutter ved hylsterets ene ende, mens i det minste et parti av arkets 131 bak- eller bunnvegg B strekker seg forbi toppveggen T for å danne en endeflik På liknende måte slutter arkets.131 bunnvegg B ved hylsterets 130 andre ende, mens i det minste et parti av arkets 131 front- eller toppvegg T strekker seg forbi enden av posens bak- eller bunnvegg B for å danne en endeflik F±.

Dersom et antall sådanne ark var anordnet for et multilagshylster, ville alle frontvegger av arkene ende i hovedsaken i register eller flukt med hverandre for å avgrense den ene ende av hylsterets front- eller toppvegg,

og alle bakvegger av arkene ville ende i hovedsaken i register eller i flukt med hverandre for å avgrense den ene ende av hylsterets bakvegg. I et sådant multilagshylster er arkenes endefliker i register ved hver ende av posen.

I det enkeltlagshylster som er vist på fig. 6, eller i et flerlagshylster, har vært ark 131 to separate hjørnefliker 170 ved hver ende av posen. Hver flik 170 strekker seg fra hvert ark 131 forbi hjørnet av hylsteret 130 (og forbi hjørnet av blæren som til slutt innføres i hylsteret). Hjørneflikene som består av paret av hjørne-fliker 170 ved posens ene ende på hvert ark, er anbrakt ved motsatte sidekanter av arkets endeflik F1eller F2- Hver hjørneflik 170 omfatter en forlengelse 174 av arkets toppvegg T og en motstående forlengelse 176 av arkets bunnvegg B. Begge forlengelser 174 og 176 smelter sammen i ett stykke langs den ene av posens sidekanter for å danne hjørne-fliken. I et flerlagshylster er hjørneflikene ved hvert hjørne av posen innbyrdes innrettet i eh stablet konfigurasjon.

Hjørneflikene 170 er tilpasset til å brettes på

en viss måte, slik det skal beskrives i detalj i det følgen-de, for å tilveiebringe en spesiell understøttelse for blærens hjørner etter at blæren er innført i hylsteret 130. Fremstilling av forbedret enkeltlags- hylsterkonstruksjon

Fig. 7. - 10 illustrerer en ny fremgangsmåte for fremstilling av den nye dunnasjepose-hylsterkonstruksjon som er vist på fig. 6 og beskrevet foran. Figurene illustrerer dannelsen av enkeltlagshylsteret 130 av et eneste ark 131 som trekkes fra en rull 160 som er roterbart lagret på akselen 162.

Slik som ved den konvensjonelle metode for fremstilling av et konvensjonelt dunnasjeposehylster, er passende føringer 164 (skjematisk vist bare på fig. 7) anordnet for å forme arket 131 til den rørformede konstruksjon med overlappende, parallelle lengdekantpartier som festes til hverandre med klebemiddel eller et annet passende middel*

Etter at en passende lengde av arket 131 er blitt avtrukket fra rullen 160 og formet til den rørformede hyls-terkonfigurasjon med den ønskede lengde, dannes en rekke kutt eller snitt i hylsterets vegger.. Fig. 7 viser at den venstre ende av hylsteret 130 under et foregående trinn er blitt utformet med en flik F^. Et første snitt C1dannes deretter i posens front- eller toppvegg T i en valgt av-stand fra enden av fliken F-^, for således å avgrense den ønskede lengde, av hylsterets 130 toppvegg T.

Snittet C, dannes gjennom bare toppveggen T og ikke gjennom bunnveggen B av hylsteret. For dette formål kan en adskillelsesanordning eller en ambolt 180 være anordnet i det indre av det rørformede hylster 130 for å hindre tilfeldig adskillelse eller kutting av den underliggende bunnvegg B. Snittet C, kan dannes ved hjelp av hvilken som helst passende anordning. Imidlertid dannes snittet fortrinnsvis med en anordning med et blad som strekker seg langs snittets C, lengde og som presses inn i hylsterets 130 toppvegg T for å danne snittet C-^. Snittet C, strekker seg fortrinnsvis i hovedsaken på tvers av hylsteret 130 og står i hovedsaken normalt på hylsterets 130 sidekanter. Snittet C-^strekker seg imidlertid ikke hele veien til hver sidekant. Snittet C-^ender foran hver sidekant for å etterlate et ikke-adskilt parti av hylster-materialet mellom hver ende av snittet og en tilstøtende sidekant av hylsteret. Slik som vist i tabellen med tittelen "Snittsekvens" på fig. 10, dannes snittet C-^ i topp- eller frontveggen T som et første trinn i snittsekvensen.

Fig. 8 viser hylsteret 130 sett fra bak- eller bunnveggen B hvor snittet C, i toppveggen T er vist med en stiplet linje. Et snitt som likner på snittet C^, er dannet i bunnveggen B. Snittet C2er adskilt fra snittet og strekker seg bare gjennom bunnveggen B og ikke gjennom front- eller toppveggen T. På fig. 7 er snittet C2 vist i bunnveggen B med stiplet linje. Snittet C2likner på snittet ved at det er orientert i hovedsaken normalt på hylsterets 130 sidekanter og ikke strekker seg helt frem til hylsterets sidekanter. Snittet C2er i hovedsaken parallelt med snittet C^, og lengden av snittet C2er fortrinnsvis lik lengden av snittet C^.

Snittet C2i bak- eller bunnveggen B kan utføres ved hjelp av en hvilken som helst passende anordning. Imidlertid utføres snittet C2fortrinnsvis ved hjelp av en anordning som har et blad med en lengde som er lik lengden av snittet C^. Anordningen, beveges mot bak- eller bunnveggen B for å kutte eller skjære gjennom bunnveggen B. For å hindre adskillelse eller gjennomskjæring av toppveggen T, kan en passende ambolt 180 innføres i det indre av det rør-formede hylster 130.

Både snittet C-^ og snittet C2kan om det ønskes utføres samtidig. Dette er vist i tabellen på fig. 10 hvor det første trinn i snittsekvensen omfatter utførelse av begge snitt C-^ og C2.

Fig. 9 viser det neste trinn i sekvensen for fremstilling av hylsteret 130. Nærmere bestemt dannes et T-formet snitt C^fullstendig gjennom både toppveggen T og bunnveggen B. Snittet C 3 har et snittparti 190 som strekker seg i hovedsaken parallelt med hylsterets sidekanter og for-binder ender av snittene og C2. Snittet C2har et annet snittparti 192 som står i hovedsaken normalt på hylsterets sidekanter og halverer snittsegmentet 190 og strekker seg til dunnasjeposens sidekant.

På den andre side av hylsteret dannes på liknende måte et snitt C, gjennom både toppveggen T og bunnveggen B av posen. Snittet C. er motsatt orientert, men forøvrig identisk med snittet CU ved at det har et første parti 190 som strekker seg i hovedsaken parallelt med hylsterets sidekanter mellom en ende, av snittet C-^ og en ende av snittet C2«Et snittparti 192 halverer det første parti 190 og strekker

seg til hylsterets tilstøtende sidekant.

Partene 190 og 192 av snittene C3 og C.

avgrenser såledelT~ifylsterets hjørnef liker, såsom hjørneflikene -170,--/av det fullførte hylster 130 som er vist på fig. 6. Brettingen av sådanne hjørnefliker 170

for å understøtte blærens hjørner skal beskrives i detalj i det følgende i forbindelse med et tolags hylster.

Slik som vist i tabellen med tittelen "Snittsekvens" på fig. 10, kan snittet C3 og snittet C. dannes i hovedsaken samtidig som det andre trinn av snittesekvensen. På den annen side kan snittene C3og C, dannes separat. For å danne snittene C-, og C. fullstendig gjennom posens front-og bakvegger, må enten ambolten 180 (vist på fig. 7) fjernes eller hylsteret 130 må beveges i forhold til ambolten 180, slik at området av hylsteret mellom snittene C-^ og C2beveges bort fra ambolten 180.

Som et resultat av dannelsen av snittene C^, C2, og C 4 dannes endefliken F2i hylsterets 130 bunnvegg B. Den snittkonfigurasjon som avgrenser endefliken F2i bunnveggen B, avgrenser selvsagt også en overliggende flik i toppveggen T av det parti av arket 131 som strekker seg til høyre for hylsteret 130 i retning mot rullen 160. Det innses således at snittene effektivt danner to ender av til-støténde hylstere samtidig uten frembringelse av noen avfallsstykker av materiale som skal kasseres.

Selv om snittpartiene 192 er vist å halvere snittpartiene 190 av snittet C 3 og snittet , må man være klar over at halveringen av snittpartiene 190 ikke er nødvendig for å tilveiebringe, en brukbar konstruksjon. Dersom snittpartiet 190 ikke halveres av snittpartiet 192, vil hjørne-fliken 170 som dannes ved posens ene ende, nødvendigvis bli lengre enn den hjørneflik 170 som.dannes ved posens andre ende. Så lenge hver hjørneflik 170 har en tilstrekkelig lengde (tilstrekkelig til å brettes rundt blærens hjørner slik det skal beskrives i detalj i det følgende), vil imidlertid den resulterende hylsterkonstruksjon fungere i overensstemmelse med prinsippene for oppfinnelsen.

Kutte- eller skjæreanordningens blad er fortrinnsvis tagget eller sagtannformet for å danne en tagget kant på arket langs snittet. Man har funnet at en sådan konfigurasjon hindrer, eller i vesentlig grad reduserer muligheten for kutt i fingrene og hendene til dunnasjeposemon-terende personell når arkene består av tungt papir. Man har videre funnet at de papirforsterkningsark som har en tagget kant, ikke skjærer inn i de typer av plastblærer som vanligvis benyttes i dunnasjeposer. Sannsynligheten for tilfeldig ødeleggelse av en blære under innføringen av blæren i dunnasjeposens hylster, reduseres således vesentlig når papirarkene i dunnasjeposens hylster er forsynt med taggede kanter.

Fremstilling av forbedret flerlagshylster og montering av dunnasjepose med ubrettet blære

Fig. 11 illustrerer skjematisk fremstillingen og monteringen av en foretrukket utførelse av en tolags dunnasjepose i overensstemmelse med oppfinnelsen. Hylsteret 230 fremstilles av et første eller indre ark 231a og et andre eller ytre ark 231b. Arket 231a tas fra en rull 260a som er roterbart understøttet på en aksel 262a. På liknende måte tas det ytre ark 231b fra en rull 260b som er under-støttet på en aksel 262b. Passende føringer 264 er anordnet for forming av arkene til den rørformede'konfigurasjon.

De overlappende lengdekantpartier sammenfestes fortløpende idet man begynner med det innerste lag og går videre til det ytterste lag. Den ønskede lengde av formet hylster 230 adskilles fra det bakerste parti av arkene 231a og 231b ved hjelp av snitt C-^, C2> og C. slik som beskrevet i detalj foran under henvisning til enkeltlagshylsteret 130 som er vist på fig. 6-9. På denne måte unngås frembringelse av avfallsstykker av hylsteret.

Etter at hylsteret 2 30 er dannet, innføres en blære 232 i hylsterets indre som vist på fig. 12 -14. Blæren 232 ligger over bunnveggen av hylsteret i hvilket bunnveggen omfatter bunnveggen 24 3a av det innerste ark og bunnveggen 24 3b av det ytterste ark. Hylsterets toppvegg omfatter toppveggen 241a av det innerste ark og toppveggen 241b av det ytterste ark. Blæren 232 ligger umiddelbart under toppveggen 241a av det innerste ark.

Etter fremstillingen av det nye hylster 230 ved hjelp av den nye fremgangsmåte som er beskrevet foran, kan hylsteret benyttes til å danne en dunnas jepose som fortrinnsvis er av den type som har den nye blærehjørne-støtte-konstruksjon. For dette formål innføres en blære 232 i det indre av et hylster som vist på fig. 12 - 14. Blæren 232 ligger over hylsterets bunnvegg hvor bunnveggen omfatter bunnveggen 243a av det innerste ark og bunnveggen 243b

av.det ytterste ark. Hylsterets toppvegg omfatter toppveggen 241a av det innerste ark og toppveggen 241b av det ytterste ark. Blæren 232 ligger umiddelbart under toppveggen 241a av det innerste ark.

Enden av blæren 232 rager fortrinnsvis noe forbi endene av forsterkningsarkenes toppvegger 241a og 24'lb slik som best vist på fig. 12 og 13. Et parti av bunnveggen 243a av det innerste ark strekker seg forbi hylsterets frontvegg og forbi enden av blæren 2 32 for å danne en endeflik 253a. Et parti av bunnveggen 243b av det ytterste ark strekker seg på liknende måte forbi hylsterets frontvegg og forbi enden av blæren 232 for å danne en endeflik 253b.

Slik som best vist på fig. 14, har det innerste ark en hjørneflik 2 70a og det ytterste ark har en hjørneflik 270b. Slik som best vist på fig. 12, er en hjørneflik anordnet på hvert ark på hver side av posen ved motsatte sidekanter av endefliken på arket. Hjørnefliken 270a på det innerste ark omfatter et parti 2 74a som er en forlengelse av det innerste arks toppvegg 241a. Hjørnefliken 270a omfatter også et parti 276a som er en forlengelse av det innerste arks bunnvegg 243a. Partiene 274a og 276a er forenet i ett stykke langs posens sidekant for.å danne hjørne-fliken 270a.

Det ytterste arks hjørneflik 270b har en konstruksjon som er identisk med konstruksjonen av det inneste arks hjørneflik. Nærmere bestemt omfatter hjørnefliken 270b et parti 274b som er en forlengelse av det ytterste arks toppvegg 241b, og et parti 276b som er en forlengelse av det ytterste arks bunnvegg 243b. Partiet 274b og det motsatte parti 276b er forenet i ett stykke langs posens sidekant for å danne hjørnefliken 270b. Hjørnefliken 270a og hjørne-fliken 270b er stablet sammen.

Som vist på fig. 12, har hver endeflik 253a og 253b en lengde 2L som er det doble av hjørneflikenes 270a<p>g 270b lengde L. Imidlertid vil også andre konfigurasjoner fungere tilfredsstillende. I virkeligheten kan endeflikene 253a og 253b til og med være kortere enn hjørneflikene 270a og 270b.

Etter at blæren 232 er blitt riktig anbrakt i hylsteret 230 som vist på fig. 14, blir én eller flere av endeflikene deretter brettet over posens ende og anbrakt slik det ønskes for å danne et parti av dunnasjeposens ende- lukke. Fig. 15 viser den innerste endeflik 253a idet den er brettet over blærens ende og under det innerste arks front- eller toppvegg 241a. På fig. 15 er toppveggene 241a og 241b vist adskilt fra hverandre i en overdrevet grad for på denne måte å vise konstruksjonen. Endefliken 253a kan holdes i den overbrettede stilling ved hjelp av en passende mekanisme, f.eks. ved friksjonsinngrep eller ved benyttelse av et klebemiddel 256.

Slik som vist på fig. 15, strekker klebemiddelet 256 seg fortrinnsvis ikke tvers over hele overflaten av den overbrettede endeflik 253a. Dette er for å hindre muligheten for at noe klebemiddel tilfeldig kan kontakte blæren 232. Dersom blæren 232 ved en tilfeldighet blir festet med klebemiddel til én eller flere av flikene eller.veggene av arkene som utgjør hylsteret, kan blæren bli revet opp under oppblåsning da den ville bli hindret fra å utvide seg og bevege seg i forhold til hylsteret pa stedet for klebende befestigelse.

Selv om fig. 15 og 16 viser at det innerste arks endeflik 25 3a er brettet over og anbrakt direkte på toppen av blæren 232, må man være klar over at endefliken 253a kan brettes over og anbringes under blæren eller mellom det innerste arks toppvegg 241a og det ytterste arks toppvegg 241b. I et hylster som har mer enn to lag, kan endefliken av det innerste lag også brettes over og innføres mellom toppveggene av andre ark enn de innerste to ark.

Som følge av de utadragende hjørnefliker på hver side av endeflikene er endeflikene nødvendigvis smalere enn hylsteret og blæren. Når endefliken på det innerste ark er brettet over blæren, kan således blærens hjørne.fremdeles inspiseres visuelt. Den nye hjørneflikkonstruksjon tillater således visuell kontroll av blærens beliggenhet, selv etter at den første flik er blitt brettet.

Etter at endefliken 253a er blitt brettet over og festet til hylsterets toppvegg, kan hylsterets 230 hjørne-fliker 270a og 270b anordnes i en ny konfigurasjon for å tilveiebringe en passende understøttelse for blærens 232 hjørner, slik som best vist på fig. 17 - 19. På fig. 17, 18 og 20 er front- eller toppveggen 241b av hylsterets ytterste ark vist adskilt i en overdreven grad fra de underliggende partier av posen for bedre å. illustrere konstruksjonen.

Av fig. 17 fremgår at toppveggforlengelsene 274a og 274b som utgjør en del av de stablede hjørnefliker, er lagt ovenpå hverandre i hovedsaken i register med hverandre på de motsatte bunnveggforlengelser 276a og 276b som utgjør en del av de samme, stablede hjørnefliker. Dette gjøres i hovedsaken ved å presse hjørneflikene sammen i den retning som er angitt med de motsatt rettede piler 263. Som vist på fig. 17, blir de stablede, og sammentrykte hjørnefliker deretter beveget innover i. pilens 2 80 retning mot hylsterets åpne ende. Slik som best vist på fig. 18, puttes hjørne-flikene deretter i stilling mellom det.innerste arks toppvegg 241a og det ytterste arks toppvegg 241b. Hjørneflikene puttes fortrinnsvis inn i posen i en vinkel på ikke mer enn 45° i forhold til posens ende.

Slik det kan innses ved å studere figurene 15 - 18, blir det ved anbringelse av forlengelsene 274a, 274b, 276a og 276b ovenpå hverandre i hovedsaken i register med hverandre og senere bevegelse av disse forlengelser sammen inn i en vegg av posen, tilveiebrakt en støttekonstruksjon rundt det utragende hjørne av blæren 232. Blærens hjørner er på sikker måte stablet i hjørneflikens bøyningsområde. Dette skal sammenliknes med.den konvensjonelle endelukke-konfigurasjon som er vist for dunnasjeposen på fig. 3, hvor blærens 32 hjørne kan rage ut fra siden av dunnasjeposen nær de overbrettede endefliker. under og etter oppblåsning. Den stablede (engelsk: nested) hjørnekonstruksjon som tilveiebringes ved hjelp av hjørneflikene i.overensstemmelse med teknikken ifølge oppfinnelsen,, hindrer derimot utvidelse av blæren forbi dunnasjeposens hjørne. Dette hindrer eller reduserer vesentlig muligheten for sprengning av blæren under oppblåsning.

Dunnasjeposens endelukké kan. fullføres ved å

brette den gjenværende endeflik 253b oppover som angitt ved en pil 282 og deretter innstikke endefliken 253b under

det ytterste arks front- eller toppvegg 24ib.

Det ytterste arks endeflik 25 3b anbringes direkte oppover og på toppen av de innstukne hjørnefliker for å holde hjørneflikene nede mot den underliggende toppvegg 241a av det innerste ark. Det ytterste arks toppvegg 24lb kan festes, f.eks. med klebemiddel 284 (fig. 21), til den overbrettede endeflik 253b.

Hjørneflikene 270a og 270b er vist å være presset sammen og brettet innover mellom det innerste arks toppvegg 241a og det ytterste arks endeflik 253b. Man må være klar over at hjørneflikene i stedet kan være brettet og innstukket mellom arkene i posens bunnvegg i stedet for mellom arkene i posens toppvegg. Man har imidlertid funnet at det tilveiebringes bedre understøttelse.for blærens hjørner når hjørneflikene er innstukket i den samme hylstervegg som endeflikene. Man må videre være klar over at hylsterets endefliker i flerlagsposer kan være brettet over separat eller i grupper, og innstukket mellom arkene i den motsatte vegg i en rekke forskjellige konfigurasjoner og kombinasjoner..

Hjørneflikkonstruksjonen for forsterkning av blærens hjørner i overensstemmelse med teknikken ifølge, oppfinnelsen kan benyttes i forbindelse med.et ^stort antall forskjellige endeflik-brettingskonfigurasjoner. Det tolags hylster og den endeflik-brettingskonfigurasjon som er vist på fig. 12 - 21, er bare illustrerende for én måte på hvilken den nye hjørneflik-konstruksjon kan benyttes. Når man har lært at sprengning av blæren kan forårsakes av utilstrekkelig understøttelse av blærens hjørner, og når man har lært hvordan blærens hjørner kan understøttes ved hjelp av den nye, brettede hjørneflikkonstruksjon ifølge oppfinnelsen, vil det være klart for en fagmann på området at hjørne-flikene kan brettes og anbringes i en vegg av hylsteret på

en lang rekke forskjellige måter, selvsagt under iakttagelse av eventuelle iboende begrensninger ved den spesielle endeflik-brettingskonfigurasjon som benyttes.

Montering av den forbedrede flerlags-dunnasjepose med

brettet blære

Hylsteret 230 på fig. 12 - 21 er vist på nytt på fig. 22, men med blæren 232 erstattet av en forskjellig type blære 233. Den forskjellige blære 233 er av den konvensjonelle, termoplastiske type som har to motstående vegger 234 og 235 som er varmeforseglet til.hver ende, f.eks. ved en varmf orsegling 236. JEt endeparti av blæren som er angitt med en: parentes 2 37, er brettet over ved posens ene ende. Partiet 237 er fortrinnsvis brettet over sammen med det innerste arks endeflik 253a. Den overbrettede konfigurasjon av blærens ende tilveiebringer en jevnere eller glattere konfigurasjon av blæren nær hylsterets brettede endefliker.

Når blæren er brettet over som vist ved 237, avgrenser blæren, som er i hovedsaken rektangulær når den er ikke-oppblåst, fremdeles fire hjørner med et par hjørner beliggende ved hver ende av hylsteret. Blærens hjørner vil da selvsagt omfatte en dobbel tykkelse av blæren. Den nye dunnasjeposehylster-hjørneflikkonstruksjon vil ikke desto mindre tilveiebringe den ønskede understøttelse for blære-hjørnene med dobbel tykkelse for å hindre utvidelse av blæren under oppblåsning.

Claims (11)

1. Dunnasjepose omfattende en i hovedsaken gasstett, oppblåsbar blære som er innesluttet i minst ett beskyttende forsterkningsark, idet arket danner en front- og en bakvegg, idet arkets front- og bakvegg omfatter minst ett lag av en front- henholdsvis bakvegg av dunnasjeposen, idet dunnasjeposen har et foldet lukke ved posens ene ende hvor arkets bakvegg har en erideflik brettet over blæreenden og festet til posens frontvegg, karakterisert ved at den omfatter to separate hjørnefliker på arket ved den nevnte ende av posen, idet hver hjørneflik strekker seg fra arket forbi et hjørne av blæren, idet hver hjørneflik av de to hjørnefliker ved den nevnte poseende på arket er anbrakt ved motsatte.sidekanter av arkets endeflik, idet hver hjørne-flik omfatter en forlengelse av arkets frontvegg og en motstående forlengelse av arkets bakvegg som begge er forenet i ett stykke langs den ene av posens sidekanter for å danne hjørnefliken, idet den fremre veggs forlengelse som utgjør en del av hjørnefliken ved hver sidekant av.posen, er anbrakt ovenpå og i hovedsaken i register med den motstående bakveggs forlengelse som utgjør en del av den samme hjørne-flik, idet hjørnefliken ved hver sidekant av posen er brettet innover fra posens sidekant og anbrakt direkte eller indirekte nær blæren i en vegg av dunnasjeposen, for derved å understøtte et blærehjørne under og etter oppblåsning av blæren.

2. Dunnasjepose ,ifølge krav 1, hvor blæren er inne- de' sluttet i et antall av nevnte forsterkningsark, idet hvert ark avgrenser en front- og en bakvegg, idet front- og bakveggene av alle ark tilsammen utgjør henholdsvis en front-og en bakvegg av dunnasjeposen, hvilken dunnasjepose har et brettet lukke ved den ene ende av posen hvor hver bakvegg av hvert ark har en endeflik og hvor i det minste noen av endeflikene er brettet over blærens ende og innstukket separat eller i grupper under én eller flere av arkenes frontvegger, karakterisert ved at den omfatter to separate hjørnefliker ved den nevnte ende av posen på hvert av arkene, idet hver hjørneflik strekkersseg fra hvert ark forbi et hjørne av blæren, og hver hjørneflik av paret av hjørnefliker ved den nevnte poseende på hvert ark er anbrakt ved motsatte sidekanter av arkets endeflik, idet hver hjørneflik omfatter en forlengelse av arkets frontvegg og en motsatt forlengelse av arkets bakvegg som begge er forenet i ett stykke langs den ene av posens sidekanter for å danne hjørnefliken, idet hver hjørneflik på hvert ark er stablet mot hjørnefliken på et tilstøtende ark, idet alle frontveggforlengelser som utgjør en del av de stablede hjørnefliker ved den ene sidekant av posen er anbrakt ovenpå hverandre i hovedsaken i register med hverandre på de motstående bakveggforlengelser som utgjør en del av de samme stablede hjørnefliker, idet alle de stablede hjørne-fliker ved den nevnte ene sidekant av posen er brettet sammen innover fra posens sidekant og anbrakt direkte eller indirekte nær blæren i en vegg av dunnasjeposen for derved å understøtte et blærehjørne under og etter oppblåsning av blæren.

3. Dunnasjepose ifølge krav 2, karakterisert ved at endefliken på det innerste ark nær blæren er brettet over direkte på toppen av blæren og innstukket under alle frontvegger av arkene, og at alle de nevnte, stablede hjørnefliker ved den ene posesidekant sammen er brettet innover fra posens sidekant og anbrakt direkte på toppen av det innerste arks frontvegg.

4. Dunnas jepose ifølge krav 2,. karakterisert ved at endeflikene av i det minste noen av arkene er innlagt mellom frontveggene av noen av arkene.

5. Dunnasjepose ifølge krav 2, karakterisert ved at et endeparti av blæren er brettet over for å tilveiebringe en brettet blærekonfigurasjon med i hovedsaken rektangulær form når den ikke er oppblåst, og at den oppviser hjørner med dobbel tykkelse som er avgrenset ved blærens brettelinje, idet hjørnene med dobbel tykkelse ved blærens brettelinje er anbrakt slik at de under og etter oppblåsning er understøttet av de innoverbrettede hjørne-fliker.

6. Fremgangsmåte ved fremstilling av et dunnasjeposehylster ved hvilken minst ett innhyllende ark forsynes med to parallelle, langsgående kantpartier og brettes i hovedsaken flatt langs parallelle brettelinjer for å danne sidekanter av et hylsterrør og for å ligge i hovedsaken flatt mellom sidekant-brettelinjene for.å danne en front- og en bakvegg av arket mellom brettelinjen, det ene langsgående kantparti av arket overlappes med og festes til det andre langsgående kantparti av arket, og minst én ende av hylsteret avgrenses ved å fraskille hylsteret .fra det bakerste parti av hylsterrøret, karakterisert ved at den omfatter de trinn å danne følgende snitt i en vilkårlig rekke-følge ved den nevnte ene ende: et første snitt dannes gjennom og delvis tvers over arkets frontvegg mellom.hylsterrørets sidekanter, et andre snitt dannes gjennom og delvis tvers over arkets bakvegg mellom hylsterrørets sidekanter og adskilt fra det første snitt, et tredje snitt dannes fullstendig gjennom både front- og bakveggene av arket og med avslutning ved den ene ende av det første snitt og den ene ende av det andre snitt, et fjerde snitt dannes fullstendig gjennom både front- og bakveggene av arket og med avslutning ved den andre ende av det første snitt og ved den andre ende av det andre snitt, et femte snitt dannes fullstendig gjennom arkets front- og bakvegger og med en utstrekning fra. den ene av de to sidekanter til det tredje snitt, og et sjette snitt dannes fullstendig gjennom arkets front- og bakvegger og med en utstrekning fra den andre av de to sidekanter til det fjerde snitt.

7 Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at de første og andre snitt dannes i hovedsaken i parallelle, rette linjesegmenter i hovedsaken normalt på hylsterrørets sidekanter.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at de tredje og fjerde snitt dannes i hovedsaken i rette linjesegmenter parallelt med hylsterrørets.sidekanter.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at de femte og sjette snitt dannes langs linjesegmenter som står i hovedsaken normalt på hylsterrørets sidekanter.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at de tredje, fjerde, femte og sjette snitt dannes i hovedsaken samtidig etter at de første og andre snitt er dannet i rekkefølge.

11. Dunnasjeposehylster for omgivelse av en oppblåsbar blære og som har minst ett blæreomsluttende ark, idet arket har to parallelle lengdekantpartier som er brettet i hovedsaken langs parallelle brettelinjer for å avgrense sidekanter av hylsteret og for å ligge i hovedsaken flatt mellom sidekantbrettelinjene for å avgrense en front- og en bakvegg mellom brettelinjene, idet det ene av arkets lengdekantpartier er overlappet med og festet til det andre lengdekantparti av arket, idet arkets frontvegg slutter for å avgrense én ende av hylsteret, idet i det minste ett parti av arkets bakvegg strekker seg forbi den nevnte ene ende av hylsteret for å danne en endeflik, karakterisert ved at det omfatter to hjørnefliker som er anbrakt ved den nevnte ende av arket ved motsatte sidekanter av endefliken, idet hver hjørneflik omfatter en forlengelse av arkets frontvegg og en motstående forlengelse av arkets bakvegg som er forenet i ett stykke langs den ene av hylsterets sidekanter for å danne hjørnefliken, slik at når en blære er anbrakt i hylsteret og en endeflik er brettet over blæren og festet til arkets frontvegg, kan stillingen av blærens hjørner inspiseres visuelt nær de nevnte hjørnefli-ker.