NO812541L - Oralt preparat inneholdende sulfonerte poly(arylen-etersulfon)polymerer. - Google Patents

Abstract

Preparater og fremgangsmåter for å hindre en tilfesting av plakk til overflaten av tennene hos pattedyr. Nevnte preparat innbefatter visse sulfonerte poly(aryleneter-sulfon)polymerer, og deres farmasøytisk akseptable salter i et farmasøytisk akseptabelt bærestoff eller fortynningsmiddel. Nevnte fremgangsmåte innbefatter at tennene periodevis behandles eller påføres nevnte preparat.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår hygieniske preparater for oralt anvendelse samt fremgangsmåter for bruk av slike preparater for å hindre en tilfesting av bakterier til tenner. Mere spesielt, angår oppfinnelsen visse sulfonerte polymeriske forbindelser eller stoffer som man har funnet hem-mer en aglutinering eller tilfesting av orale mikrober på tenner.

Det ville være meget ønskelig hvis man kunne hindre en avsetning av plakk på tenner. Plakk oppstår når cariogeniske bakterier samler seg i kolonier på overflaten av tenner, og på disse danner et seigt belegg. Man antar at et nærvær av plakk på tennene er en forløper for utvikling av gingivitis, tallråte og rotbetennelse.

Skjønt det har vært gjort en rekke forsøk på å kon-trollere effekten av cariogeniske bakterier og den plakk disse frembringer, f.eks. ved fluorbehandling, børsting, bruk av tanntråd etc, så vil en slik behandling enten motvirke de sekundære effekter av plakk på tennene og gummene, eller de angår en fjerning av plakk som allerede er dannet på og som fester seg til tennene og det omkringliggende vev. En slik behandling er i de fleste tilfeller imidlertid ikke fullt ut tilfredsstillende, og det er derfor for de fleste nødvendig med periodevis ettersyn av tannlege. Det er til dags dato ikke utviklet noen enkel hjemmebehandlingsmetode for å. hindre dannelsen av plakk eller en tilfestning av denne til tennene.

Det er blitt syntetisert en rekke hydrofiliske syl-fonsyrer og sulfonsyresaltderivater av visse poly(aryleneter-sulfon)polymerer, og man har funnet at disse hindrer avset-ningen av plakk på mennesketenner. Disse hydrofiliske polymeriske sulfonater har gode filmdannende egenskaper, og de kan følgelig pålegges, tennene ved hjelp av forskjellige preparater, skyllevæsker eller på annen måte. Sulfonatpolymerene ifølge foreliggende oppfinnelse eir anioniske av natur, og i alt vesentlig oppløslige i vann eller blandinger av vann og organiske oppløsningsmidler, primært på grunn av den høye grad av sulfonering man oppnår, under fremstillingen av disse derivater. Skjønt man ikke fullt ut vet den virkningsmekanisme som foregår når de hydrifiliske, polymeriske filmer forsinker eller hindrer en avsetning av plakk, så antar man at filmene av anionisk ladede polymerer som er avsatt på tennene, frembringer en gjensidig frastøtning mellom den negativt ladede polymerfilmen og de nevativt ladede mikroorganismer i de orale væsker som er ansvarlige for utviklingen av plakk. Når f.eks. pulverisert emalje fra mennesketenner dispergeres i vanndige media inneholdende salter av de polymeriske sulfonatene, så får man en vesentlig negativ overflateladning på emaljepar-tiklene, slik dette kan bestemmes ved zeta potensiale målinger. De sulfonerte poly(arylenetersulfon)polymerer ifølge foreliggende oppfinnelse er spesielt effektive som komponen-ter i tannkrem eller tannpasta, eller andre hygieniske preparater for oral anvendelse for derved å redusere avsetning av plakk på tenner.

I overensstemmelse med en foretrukken utførelse av foreliggende oppfinnelse har man nå funnet at sinksaltene av de foran nevnte sulfonerte poly(arylenetersulfon)polymerer, har en overraskende god festeevne til mennesketannemalje, slik dette kan bestemmes, f.eks. ved zeta potensial-målinger, etter gjentatte vaskinger med vann i forhold til andre salter. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer følgelig også meget virksomme, orale, hygieniske preparater for å redusere avsetning av plakk på tenner, og hvor nevnte preparater innbefatter et sinksalt av en sulfonert poly(arylenetersulfon)polymer slik denne vil bli mer detaljert beskrevet i det etterfølgende,

gi et farmasøytisk akseptabelt*oralt hygienisk tilførings-system som er forenlig med nevnte polymer. ;I en annen foretrukken utførelse tilveiebringer oppfinnelsen orale, hygieniske sammensetninger for å hemme en tilfesting av bakterieplakk på tenner, som innbefatter vann, minst ca. 5 vekt-% av et fuktemiddel valgt fra gruppen bestående av glycerol og sorbitol, og minst 16 vekt-% av et gel-danningsmiddel valgt fra gruppen bestående av blokk sampolymerr av polyoksypropylen og polyoksyetylen, hvor polyoksypropylenkomponentene har en molekylvekt varierende fra 3 til 4 000, og nevnte polyoksyetylen innbefatter fra ca. ;25 til ca. 80 mol-% av nevnte sampolymer, og fra ca. 0,5;til ca. 10 vekt-% av det plakk-stoppende middel, som er en sulfonert poly(arylenetersulfon)polymer slik den er beskrevet her. Av alle de tannkremssystemer som har vært prøvet, ;har bare disse geler kombinasjonen av høy plakk-stoppende aktivitet, god virkning og festeevne, og gode estetiske egenskaper. Ønskelige estetiske egenskaper for geler ifølge foreliggende oppfinnelse kan defineres som klarhet, mangel på uklarhet, en gjennomskinnelig gel som har en fasthet som hindrer en absorbsjon eller oppløsning av gelen i tannbørste-trådehe. Dårlige estetiske egenskaper innbefatter i motsetning til dette, en gel-separasjon, utfelning av antive ingre-dienser og en uklarhet. ;De plakk-stoppende midler ifølge foreliggende opp-finnnelse, er effektive i konsentrasjoner fra 0,5 til ca. 10 vekt-%. Et mer foretrukket område er.fra ca. 2 til ca. 8 vekt-%, og ca. 5% er for tiden den mest foretrukne konsentra-sjon. ;Eksempler på spesifikte, kommersielt tilgjengelige polyoksypropylen/polyoksyetylen-blokk sampolymer gel-dannel-sesmidler- innenfor den foran nevnte definisjon, er Pluronic-F-127, Pluronic F-108, Pluronic P-103, Pluronic P-104, Pluronic P-105 og Pluronic P-123. Effektive konsentrasjoner ;av gel-danningsmiddelet er vanligvis fra 16 til 22 vekt-%. ;Blant de fordeler man finner i de foretrukne ikke-slipende gel-preparater ifølge foreliggende oppfinnelse, er et høyt nivå av plakk-stoppende aktivitet og virkning, og at denne opprettholdes i et klart,ensartet, estetétisk tiltalende preparat som kan aksepteres som et oralt hygienisk produkt. Etter som antitannråtemidler, så som fluorid-forbindelser, f.eks. natriumfluorid, kan tilsettes disse preparater, så ;kan de anvendes som et primært virkemiddel i et oralt hygienisk profylakseprogram. ;Hydrofobile, polymeriske anioniske sulfonater som;kan brukes for bekjempelse av plakk ifølge foreliggende oppfinnelse, kan fremstilles ved en aromatisk sulfonering av poly(arylenetersulfon)polymerer, fulgt av en omdannelse av ;de polymeriske sulfonsyrederivatene til metallsalter av visse gruppe IA alkali metaller, gruppe IIA, IIB og HIA multivalente metaller og ammonium eller aminsalter. ;De repeterende enheter i de sulfonerte poly(arylen-etersulf on) polymerer ifølge foreliggende oppfinnelse, er valgt fra gruppen bestående av følgende strukturer (Å), ; og struktur (B), hvor Arjog Ar2hver er valgt fra gruppen bestående av forutsatt at Ar2også kan innbefatte en eller flere avstands-plasserte enheter valgt fra gruppen bestående av -Ar4- SO2- Ar4- og -Ar4-S02-Ar4-S02-Ar4-, hvor hver Ar4i nevnte enheter separat er valgt fra gruppen bestående av: Ar 3 er valgt fra Ar^og hvor Y er valgt fra gruppen bestående av lavere alkylen med fra 1 - 5 karbonatomer, lavere alkylidin med fra 2-5 karbonatomer ; 0, S og S02; og hvor bokstaven c er et tall valgt fra 0,1 og 2; og hvor den quotient man oppnår ved å dele det totale antall sulfonatgrupper (dvs. summen av c'ene innen hver av de repriterende enheter (A) og (B), med antallet aromatiske grupper i nevnte repeterende enheter, er i middel minst 0,2; og hvor M er valgt fra gruppen bestående av litium, natrium, kalium, kalsium, magnesium, sink, aluminium, hydrogen, ammonium og substituerte ammoniumioner avledet fra farmasøytisk akseptable, organiske aminer. ;Generelt er metall og ammoniumsalter foretrukket fremfor de frie sulfonsyreformene av polymerene, noe som skyldes deres høyere oppløslighet i vann og lavere syregrad, hvorved de vil være begunstiget ved bruk i orale, hygieniske preparater hvor det er ønskelig å bekjempe plakk. Sinksaltene er spesielt foretrukne. ;De .polymerer som brukes.for omdannelse til sulfonat-derivatene er tilgjengelige, enten kommersielt eller kan syntetiseres ved hjelp av kjente fremgangsmåter. Representative eksempler på kommersielle poly(arylenetersulfon)polymerer som kan sulfoneres til hydrofile anioniske sulfonater ifølge ;foreliggende oppfinnelse,. er følgende:;(a) UdeT■■' polysulfon, type Pl.700 eller medisinsk kvalitet MG11, som er tilgjengelig fra Union Carbide Corp., og som har en molekylvekt på ca. 35 000, og. med følgende repeter ende enhetsstruktur: (b) Victrex<®>polyetersulfon kvalitet 100P, 200P og 300P, fra ICI America, INC.: (c) Rad.el ^'polysulfon fra Union Carbide Corp., og som man antar har følgende repeterende enhetsstruktur: ; De generelle strukturer for andre poly(aryleneter-sulfon)polymerer som kan sulfoneres for fremstilling av sulfonerte polymerer ifølge foreliggende oppfinnelse, er nedenfor angitt ved formlene (I) og (II), og deres syntese er angitt ved ligningene (1) og (2) nedenfor: ; hvor X er et halogen, M' er et univalent metall så som natrium eller kalium; ;Ar^og Arg hver er valgt fra gruppen, bestående av: ; forutsatt videre at Ar^også kan innbefatte en eller flere avstandsplåsserte enheter valgt fra gruppen bestående av -Arg-S02-Arg- og -Arg-SC^-Arg-SC^-Arg-, og hvor hver Arg i nevnte enheter separat er valgt fra: ;og hvor Ar^er valgt fra gruppen bestående av Arg og ;hvor Y er Valgt fra lavere alkylen med fra 1-5 karbonatomer, lavere alk.ylidin med fra- 2-5 karbonatomer,- ; 0, S og S02.;Polymerer med struktur (I) kan syntetiseres ved hjelp av den generelle fremgangsmåte (angitt ved ligning (1) ovenfor) som er beskrevet av T..E. Attwood et al., i polymer, volum 18, sidene 354-374 (1977). Polymerer med struktur (II) kan fremstilles ved at man reagerer bis(halo-aryl)sulfoner med envalente metallsalter av aromatiske dio-ler, slik det er beskrevet av R.N.Johnson et al., J. Polymer Science,.del A-I, volum 5, sidene 2375-2398 (1967). Poly(arylenetersulfon)polymerer som egnet kan omdannes til sulfonerte derivater.for bruk i preparater og fremgangsmåter ifølge foreliggende oppfinnelse, kan syntetiseres ved at man varierer type av den aromatiske gruppe, orientering på bindingene i den aromatiske ringen, samt avstanden mellom sulfon (S02), eter (0) og andre forbindende grupper i overensstemmelse med de foran nevnte definisjonene av de aromatiske polymeriske strukturer på (I) og (II). ;Sulfoneringen av poly (arylenetersulfon)polymerer, så som Udel<®>polysulfon, til vannuoppløslige sulfonerte polymerer med lav sulfoneringsgrad, og egnét som membraner for avsaltning av vann, er beskrevet i litteraturen og i patenter så som A. Norshay og L.M.Robeson, J. Applied Polymer Science, 20, 1885-1903 (1976); C.L.Brousse et al., Desali-nation, 18, 137-153 (1976); og US patentene nr. 3.709.841 (utstedt 9. januar 1973), 3,855.122 (utstedt 17. desember 1974), og 3.875.096 (utstedt 1. april 1975). Disse sulfonerte polysulfoner skiller seg fra derivater ifølge foreliggende oppfinnelse ved at de i alt vesentlig er vannuoppløs-lige, noe som skyldes deres relativt lave sulfoneringsgrad, og de kan derfor ikke brukes i vanndige media, noe som er nødvendig hvis de skal anvendes for orale, hygieniske preparater. Som det vil bli beskrevet i det etterfølgende, så er poly(arylenetersulfon)sulfonater ifølge foreliggende oppfinn else i alt vesentlig oppløslige i vann og blandede oppløs-ningsmidler bestående av vann og et organisk oppløsningsmiddel som er blandbart med vann (vanligvis minst 1% vekt/vekt), og de er hydrofile på grunn av sin høye sulfoneringsgrad. Som beskrevet mer detaljert i det etterfølgende, så har sulfoneringsgraden (D.S.) også en betydelig effekt på graden av avsetning av plakk. D.S. slik den brukes her, er det midlere antall sulfonat eller sulfonsyregruppe pr. repeterende enhet i den polymeriske struktur. ;Foretrukne sulfoneringsmidler for fremstilling av sulfonerte polymeriske barrierer ifølge foreliggende oppfinnelse, er vannfritt svoveltrioksyd, trietylfosfat (TEP), komplekser av svoveltrioksyd, samt klorsulfonsyre. På grunn av den høye reaktiviteten på svoveltrioksyd, og dets sterke dehydrerende egenskaper, så vil sulfoneringsreaksjoner med svoveltrioksyd i visse tilfeller resultere i dannelsen av meget uoppløslige polymerdispersjoner på grunn av en tverr-binding frambragt ved hjelp av interpolymerkjedesulfondannelse. I slike situasjoner er det foretrukket å moderere sulfoner-ingsreaktiviteten ved å bruke svoveltrioksydkomplekser med trietylfosfat (TEP), som nedsetter til et minimum eller i alt vesentlig eliminierer dannelsen av tverrbundne biproduk-ter (konf. A.F. Turbak, Ind. Eng. Chem., Prod. R.&D., 1, ;275 (1962); US patent 3.072.619 (8. januar 1963); A.F.Turbak og A. Hoshay, US patent 3,206,492 (14. september 1965); N.H.Canter, US patent 3.642.728 (15. februar 1972); A. Noshay og L.M.Robeson, J. Applied Polymer Science, 20, 1885 (1976)). Mens sulfoneringsaktiviteten øker med det molare forhold av svoveltrioksyd i komplekset med TEP, så.er det foretrukket at man anvender et mol-forhold på 2:1, 3:1 og 4:1 for syntese ;av poly(areylenetersulfon)sulfonater ifølge foreliggende oppfinnelse. I visse tilfeller hvor det er vanskelig å utføre sulfoneringen under mildere betingelser med nevnte komplekser, så vilen sulfonering med svoveltrioksyd alene eller méd hjelp av klorsulfonsyre være mer effektiv. ;Sulfoneringen kan utføres i oppløsninger så som metylenklorid, 1/2-dikloretan og kloroform, ettersom disse vanligvis er godt oppløsningsmidler for de aromatiske polymerer som brukes som utgangsmateriale, og dårlige oppløs-ningsmidler for den sulfonerte polymer som vil utfelles direkte fra reaksjonsmediet og deretter kan frafiltreres. ;I de tilfeller hvor produktet er oppløslig i reaksjonsmediet og ikke lar seg utfelle, så kan den sulfonerte polymeren isoleres ved at mari fjerner oppløsningsmiddelet, og omdanner produktet til veldefinerte, faste stoffer ved en behandling eller utrøring med et passende, ikke-oppløsningsmiddel. ;Tre mulige måter for en reaksjon mellom sulfoneringsmiddelet og polymeren ble undersøkt: (1) tilsetning av sulfoneringsmiddelet til polymeren, (2) tilsetning av polymeren til sulfoneringsmiddelet, og (3) samtidig tilsetning av sulfoneringsmiddelet og polymeren til reaksjonsmediet. Fremgangsmåtene (1) og (3) er de foretrukne, ettersom tilset-ting av polymeren til sulfoneringsmiddelet (fremgangsmåte .2) i visse tilfeller ga opphav til ikke-ensartede produkter, antagelig på grunn av at det var tilstede et for stort overskudd av sulfoneringsmiddel under de første trinn av reak-sjonen. Den mest foretrukne sulfoneringsprosess er den som er angitt ved fremgangsmåte (3) ovenfor, bg som innbefatter samtidig tilsetning av reaktantene. Disse betingelser gir sulfonerte produkter med større ensartethet og man får ofte en direkte utfelning fra reaksjonsmediet som finfordelte, faste partikler, hvorved man får en minimal innesluttelse i den sulfonerte polymeren av oppløsningsmiddel, gjenværende syre, kompleksdanningsmiddel (f.eks. trietylfosfat), og uomsatt polymer. ;Temperatur regulering under sulfoneringsreaksjon med svoveltrioksyd og dets komplekser med TEP, er ikke kritisk. Man oppnår akseptable resultater i området fra -20°C til +40°C. Sulfoneringen ble vanligvis utført ved romtemperatur, og ettersom sulfoneringen er svakt eksotermisk, så vil man sjelden på temperaturer som stiger ut over 35°C. ;Typiske urenheter i de sulfonerte polymerer er;små mengder av uomsatt polymer, overskudd av sulfoneringsmiddel (så som svovelsyre), og gjenværende trietylfosfat ;som innesluttes i den faste polymeren. Man oppnår en vesentlig rensing ved å utrøre de polymeriske sulfonsyrederivater i ikke-oppløsningsmiddelet, så som halogenkarboner. ;En fjerning av den frie svovelsyren er vanskelig, ettersom den sterkt kompleksdanner seg med det polymeriske produkt. Man har funnet at dietyleter er et meget godt kompleksdanningsmiddel for svovelsyre og effektivt fjerner denne forurensning fra nylig isolerte polymeriske, faste stoffer som utrøres i eteren, og deretter frafiltreres. ;Andre effektive additiver for fjerning av svovelsyre, er halogenkarbonoppløsningsblandinger med dietyleter og andre oksygenerte oppløsningsmidler, så som etylacetat og aceton. Hvis svovelsyren ikke fjernes, så vil den resultere i en forurensning av de metallsalter som fremstilles ved nøytrali-sering eller ionutbytningsreaksjon av de polymeriske sulfon-syremellomprodukter, med betydelige mengder uorganisk sulfat, så som natriumsulfat, i de tilfeller hvor man fremstiller en natriumsulfonatpolymer. ;En effektiv rensning av sulfonsyrederivater av polymerer, er ikke alltid mulig, men man har funnet at én ytterligere rensning resulterer i en omdannelse av sulfonsyregrup-pene til deres forskjellige salter av monovalente og divalente metallatomer. Således vil f.eks. en nøytralisering av en etanoloppløsning av Udel ® polysulfonsyre med en D.S. på ;1,8, med alkoholisk natriumhydroksyd resultere i en utfeining av natriumsulfonatsalt i høy renhetsgrad. Mye av de inneslutt tede triétylfosfat og eventuelle oppløsningsmidler, vil bli forskjøvet til filtratet under utfellning av produktet. ;Den foretrukne fremgangsmåte for rensing av de sulfonerte polymerer (både som frie syrer og som salter), da spesielt meget vannoppløslige typer, er ved en dialyse av deres vanndige oppløsninger i membranrør eller hule fiber-dialyseenheter med en molekylvekt som ligger langt under molekylvekten på polymeren. En dialyse av denne type fjerner alle lavmolekylære urenheter, trietylfosfat og uorganiske salter. Høyrene polymerer kan isoleres som faste stoffer ved frysetørking eller forstøvningstørking av den dialyserte ;polymeroppløsningen.;Eksempler på akseptable metallsalter av de polymeriske sulfonsyrederivater av poly(arylenetersulfon)polymerer, ifølge foreliggende oppfinnelse, er kalium, litiu, natrium, kalsium, magnesium, sink og aluminiumslater. Sinksaltene er spesielt foretrukne etter som de har høy festeevne til mennesketannemålje (etter gjentatte vaskinger med vann) enn alkalimetallsalténe. Andre akseptable saltformer av poly-. merene er ammoniumsaltene, fremstilt fra ammoniakk eller far-masøytisk akseptable, organiske aminer. ;Alkalimetallsalténe av de sulfonerte polymerer kan hensiktsmessig fremstilles ved å nøytralisere en vann- eller alkoholoppløsning av det polymeriske.sulfonsyrederivat med en alkalimetallhydroksydoppløsning til et potensiometrisk . sluttpunkt. Saltene innvinnes ved filtrering, fjerning av oppløsningsmiddelet eller frysetørking, avhengig av den type oppløsningsmiddel som brukes, og hvorvidt saltutfell-ningen skjer direkte fra oppløsningsmiddelet. Alternativt kan sulfonatsaltene fremstilles ved at man tilsetter minst støkiométriske mengder av et alkalimetalloksyd, karbonat, acetat, klorid, nitrat eller sulfat til sulfonsyrederivatet. Saltene vil enten utfelles direkte eller kan isoleres ved fjerning av oppløsningsmiddelet. Rensing av sulfonatsaltet ved dialyse er den foretrukne fremgangsmåte for å så et høyrent, vannoppløslig salt. ;Multivalente metallsalter, så som kalsium, magnesium, sink og aluminiumsalter av de sulfonerte polymerer kan fremstilles ved fremgangsmåter som tilsvarer de som er beskrevet ovenfor. I alternative fremgangsmåter kan multivalente metallsalter fremstilles ved en ionutbytningsreaksjon mellom de multivalente ion- og enten den frie sulfonsyren eller et alkalimetallsulfonatderivat av polymeren. En nøy-tralisering eller annen saltdanningsreaksjon slik den er beskrevet ovenfor, er i alt vesentlig ionutbytningsreaksjoner slik dette er angitt ved de følgende ligninger, hvor P repre-senterer polymerkjeden: ; Ammoniumsalter av sulfonsyrepolymerer kan fremstilles ved en direkte tilsetning av ammoniakk, eller et primært, sekundært eller tertiært organisk amin. ;De polymeriske sulfonsyrer ifølge foreliggende.oppfinnelse er meget effektive for reduksjon av en avsetning av plakk med en in vitro prøvning, men disse sulfonsyrepolymerer er for sure til at dé kan brukes i orale preparater hvis de ikke bufres på egnet måte. Forskjellige salter av de polymeriske sulfonsyrer er foretrukket fordi at de har økende oppløslighet i vanndige medier, og lav surhetsgrad. Disse salter viser omtrent den samme reduksjon med hensyn til avsetning av plakk som man finner i de tilsvarende frie syrer når dette prøves in vitro. ;Den in vitro metoden man har anvendt begynner med at man dyrker plakk i små skåler inneholdende sterilisert triptikasemedium som er tilsatt sukrose. Typisk bruker man 10 skåler som individuelt inokuleres med 0,5 ml nylig opp-samlet plakk fra ménnesketennér, og fra 10 forskjellige pasienter. I en kontrollprøve blir presteriliserte glassplater eller en uttrukket mennesketann plassert i hver skål. ;I prøveseriene blir så tannen eller glassplaten forbehandlet med en 1% oppløsning iav prøveforbindelsen (oppløst i vann eller i annen væske), og.så hensatt til tørking for å få avsatt en tynn film av forbindelsen på overflaten, hvoretter glassplaten eller tannen blir plassert i vekstmediet. Skå-lene inkuberes under anaerobre betingelser i to døgn ved 37°C. Tannen eller glassplaten blir så fjernet, lufttørket og farget med 0,15% FD & C nr. 3 rødfargeoppløsning for å avsløre akkumulerte avsetninger av plakk. Deretter blir tannen eller.glassplaten bedømt for tetthet av plakk på ;en skala fra 0 til 5 i forhold til kontrollen. Plakkstop- ;pende aktivitet ble angitt som % midlere reduksjon av nevnte plakk, i forhold til passende kontroller fra 10 pasienter. ;En fremgangsmåte som brukes for å bedømme festeevne, og som er relativt enkel å utføre, og som egner seg godt for et multikomponen-gel-preparat ifølge foreliggende oppfinnelse, innbefatter variasjoner med hensyn til forannevnte plakkstoppende aktivitetsprøve og som er angitt nedenfor: ;Prøve A.;1. Begge sider av én ren glassplate med prøvesammensetnin-gen. Bruk en tannbørste for å oppnå et tynt belegg. 2. Plasser de belagte glassplater i en skål med et preinokulert medium med plakk. 3. Inkubert det hele anaerobisk i fra 48 til 72 timer ve 37°C. 4. Farg plakkavsetningene på glassplaten ved at den senkes ned i 0,15% oppløsning av FD & C rød nr. 3 i ett minutt. 5. Bedøm plakkavsetningene på glassplatene, idet man sammen-ligner med mengden av avsetning på ubehandlede kontroll-plater i forhold til avsetning på de behandlede plater. Forskjellen angis som "% hemning av plakktilfestning på glassplatene". ;Prøve B.;Bruk fremgangsmåte A og utfør denne modifikasjon: Etter be-legning av platen med prøvepreparatet, rens den med kaldt, rennende vann (1,6 l/min) i 5 sekunder (2,5 sekunder/side). ;Prøve C.;Modifiser forannevnte prøve metode ved å vaske glassplaten;i 10 sekunder (5 sekunder på hver side)...;Prøve D.;Modifiser metoden ved å vaske glassplaten 20 sekunder (10 sekunder på hver side). ;Prøve E.;Modifiser fremgangsmåte under prøve A på følgende måte:;1. Belegg begge sider av en ren glassplate med prøveprepa-ratet. Bruk en tannbørste for å få et jevnt belegg. 2. Vask glassplaten med kaldt, rennende vann (børsting under rensing), inntil alt prøvepreparat ér vasket av (visuell bedømmelse). 3. Plasser glassplaten i en skål med et preinokulert plakk-. medium. ;4. Fortsett som i prøve A.;En foretrukken in vitro prøve som brukes for eta-blering av graden av festeevne på de sulfonerte poly(arylen-etersulfoner), men som er vanskelige å anvende på multi-gel-preparater, slik som de foretrukne preparater ifølge foreliggende oppfinnelse, er basert på målinger av zeta potelsiale for pulverisert menneskatannemalje som er blitt kontaktet ;med en vanndig oppløsning av den polymeriske sinksulfonat-forbindelsen. Denne mikroelektroforeseteknikk innbefatter ;at man måler absorbsjonsisotermene ved å bestemme et zetapotensiale på tannemaljen i nærvær av økende konsentrasjoner av. det polymeriske sinksulfat, idet alle oppløsninger gjøres i 0,0200 M natriumklorid. Når Udel ® polysulfonsinksulfonat med en D.S. 1,8 ble prøvet på denne måten, så indikerte de resulterende abdorbsjonsisotermer at overflatepotensialet på tannemaljepartiklene ble økende negativt med økende kon-sentrasjon av sinksaltet. Man nådde en platåverdi på ca. ;-40mV, og dette indikerte at overflaten av emaljen var mettet med polymerisk anion. I et fravær av et eventuelt polymerisk sink.salt, som var et zetapotensiale for tannemaljen ca. -10 ;mV. Disse eksperimentteknikker fastslår at det polymeriske anion i virkeligheten absorberes på emaljeoverflaten. I dette eksperiment ble pulverisert emalje kontaktet i et kort tidsrom med en 0,18 vekt/volum-oppløsning av det polymeriske sulfonat, og etter måling av den opprinnelige ladning på emaljepartik-lene, så ble disse vasket suksessivt med store volumer av ;0,0200 M natriumklorid hvoretter zetapotensiale ble målt etter hver vasking. ;Sulfoneringsgraden på poly(arylenetersulfon)polymeren har en betydelig effekt på reduksjon av plakkavsetning, og man har funnet at det er nødvendig med en minimal D.S. ;for at man skal få.utviklet en tilfredsstillende plakkstoppende aktivitet. Nevnte D.S. kan varieres ved å justere de betingelser man har under sulfoneringsreaksjonen, så som det molare forhold mellom sulfoneringsmiddel og polymer.. Type av aromatisk polymerrepeterende enheter styrer den maksimale D.S. som kan oppnås. Forbindende grupper, så som eter, sul-foner og forskjellige organiske radikaler (se f.eks. defini-sjonen av Y slik den er anført ovenfor), som er festet til de aromatiske ringer i polymerkjedestrukturen, kan ha en enten deaktiverende eller aktiverende effekt på den aromatiske sulfoneringen. Elektronisk og steriske effekter bestemmer posisjonen på sulfoneringen, såvél som hvorvidt denne er lett eller vanskelig. Mekanistiske betraktning av denne type er angitt i generelle organiske tekstbøker, så som av R.T.Morrison og R.N.Boyd, "Organic Chemistry", 3. utgave, Allyn og Bacon, Inc., Boston, 1973. I poly(arylenetersulfon)-polymerer så vil eterbindingene aktivere sulfonering i de tilgjengelige orto-stillinger i de tilstøtende aromatiske ringer, mens sulfongruppen i motsetning til dette vil deaktivere de ;aromatiske vinger til hvilke de er bundet med hensyn til aromatisk sulfonering. A. Noshay og L.M. Robeson (referanse se ovenfor) har f.eks. kunnet fastslå at sulfonering av Udel ® polysulfon i virkeligheten bare skjer i orto-stil-.lingene i bisfenol A-gruppen i. forhold til eteroksygenatomene, dvs. på følgende måte: ; ; Graden av sulfonering (D.S.) på poly(aryleneter-sulfon)derivatet kan bestemmes på flere måter: (a) NMR-analyse, (b) elementær analyse for forholdet mellom svovel og karbon, eller (c) direkte titrering av sulfonsyre med atandard natriumhydroksyd. NMR-metoden er antagelig den mest nøyaktige, ettersom den ikke er utsatt for forstyrrel-ser fra andre urenheter, noe som skjer både med elementær-analysen og titreringen. De resultater man oppnådde ved sistnevnte fremgangsmåte, var god overensstemmelse med de man fikk via en NMR når sulfonsyrepolymeren ble nøyaktig vasket fri for innfanget svovelsyre, og deretter tørket, og en titrering er derfor den mest hensiktsmessige fremgangsmåte for å følge selve sulfoneringsreaksjonen. Man fikk og god korrelering mellom beregnede og teoretiske verdier for metall-saltinnholdet slik dette kunne bestemmes ved atomabsorbsjon, på polymerer som var renset ved dialyse. ;En titrering for D.S. bestemmelse innbefatter at man titrerer en nøyaktig veiet 2-gramsprøve (* 0,1 mg) av sulfonsyrepolymeren, oppløst i ca 10 volumer vann, alkohol eller et annet oppløsningsmiddel, med standardisert natriumhydroksyd til-et potensiometrisk sluttpunkt. Syregraden A

på prøven uttrykkes i milliekvivalenter/gram (meq/g). Idet man bruker syreverdien A, molekylvekten.R på den usulfonerte gjentagende enhet i polymeren, så kan D.S. beregnes ved hjelp av følgende, ligninger:

En mer hensiktsmessig måte å betrakte D.S. og som i visse tilfeller er mer brukbar når det gjelder å korrolere polymer-struktur med plakkstoppende aktivitet, er å se på det midlere antall sulfonat eller sulfonsyregrupper pr. aromatisk gruppe i den repeterende enheten. Dette gjøres ved at man tar nevnte D.S. (slik den er bestemt ved forannevnte fremgangsmåte) og deleren ved antall aromatiske grupper i den repeterende enhet, dvs. D.S./Ar. F.eks. kan Udel R polysulfon natriumsulfat med D.S. på 2,0, uttrykkes som å ha en D.S./Ar på 0,5, ettersom det er fire aromatiske grupper i hver repeterende enhet.

Den plakkstoppende aktiviteten på sulfonerte salter av poly(arylenetersulfon)polymerer, f.eks. Udel® polysulfon,Vitrex<TH>polyetersulfon og Radel® polysulfon, er vist i tabell 1, og viser at det er nødvendig å oppnå en minimums-grad av sulfonering for å oppnå en tilfredsstillende plakk-stoppende aktivitet. Vanligvis vil man bare oppnå sulfonerte poly(arylenetersulfon)polymerer med høy plakkstoppende aktivi-, tet når det midlere antall sulfonatgrupper pr. aromatisk gruppe (D.S./Ar) inne i polymeren, er minst ca. 0,2. Bort-sett fra at de er uoppløslige i vann, så vil ikke-sulfonerte polymeriske mellomprodukter ikke ha noen plakk-stoppende aktivitet i det hele. Effektiv plakk-stoppende aktivitet (en plakkreduksjon på minst 4 0%) får man bare når polymerens hydrofiliske egenskaper økes ved at man innfører enten sulfonsyre eller sulfonatsaltsunkfjonelle grupper.

Skjønt molekylvekten på de polymerer som brukes i preparater ifølge foreliggende oppfinnelse, ikke anses å

være kritisk, så har de generelt en midlere molekylvekt i området fra 5000 til ca. 200 000. Et foretrukket molekylvekt-området ligger fra 20 til 50 000.

EKSEMPEL 1.

Udel ® polysulfon sulfonsyre, D. S. 1, 8.

En 12 liters harpikskolbe ble utstyrt med en mekanisk rører, termometer, to tilsetningstrakter og et tilfør-sélsrør for nitrogen. Kolben ble tilsatt 300 ml med etylen-klorid som var tørket over molekylære siler. En av tilset-ningstraktene ble tilsatt en oppløsning av 6.64 g 1,5 mol Udel & polysulfon type P1700, medisinsk kvalitet MG 11,

Union Carbide, i 3000 ml tørr metylenklorid. Den andre trakten ble tilsatt sulfoneringsmiddelet fremstilt ved en kontrol-lert tilsetning av 360 g (4,5 mol) vannfri, flytende svoveltrioksyd til en avkjølt oppløsning av 205 g (1,125 mol) trietylfosfat, oppløst i 3000 ml tørr metylenklorid.

Under røring ble metylenkloridoppløsningsmiddelet

i plastkolben, oppløsningen av polymer og sulfoneringsmiddel tilsatt samtidig i løpet av fra 1 til 2 timer ved romtemperatur som varierte fra 23 til 32p. Etter at tilsetningene var ferdige, ble suspensjonen av et hvitt, fast stoff rørt i fra 1 til 2 timer ved samme temperatur. Produktet ble så vakuum-filtrert på en glasstrakt, vasket 3 ganger med 4 liter metylenklorid ved mekanisk utrøring, og filtrert hver gang. En avsluttende vasking i vannfritt dietyleter ga et hvitt produkt. Etter lufttørking ved romtemperatur var utbyttet av sulfonsyrederivatet av Udel ^ polysulfon 1043 gram. Sulfoneringsgraden, som ble bestemt ved syretitrering eller NMR-analyse, var 1,8.

EKSEMPEL 2.

U del l- 5 poly sulfon natriumsulfonat, D. S. 1, 8.

En rørt oppløsning av 1030 g av sulfonsyrederivatet fremstilt som beskrevet i eksempel 1, i 5150 ml 95% etanol ble kraftig rørt under langsom tilsetning.av 2N natriumhydroksyd i etanol til et nøytralisasjonspunkt med en pH fra 8-9. Suspensjonen av natriumsulfonatderivatet ble rørt i ytterligere 1 time, filtrert ved sug, vasket med 95% etanol på trakten og deretter utrørt i 2000 ml 95% etanol. Det faste produkt ble lufttørket ved romtemperatur for å fjerne meste-parten av oppløsningsmiddelet, og.ble tilslutt tørket i en luftovn ved 60° til konstant vekt. Utbyttet av natriumsul-fonderivatet, D.S. 1,8, av Udel® polysulfon var 1041 gram.

EKSEMPEL 3.

Udel® polysulfon sinksulf onat, D. S. 1, 8..

En rørt suspensjon av 133,0 g Udel polysulfon natriumsulfonatderivat, D.S. 1,8, fremstilt som i eksempel 2, i 1200 ml vann ble oppvarmet for å oppløse polymeren, avkjølt til romtemperatur, hvoretter oppløsningen ble sentrifugert for å fjerne 4% uoppløslig faste stoffer. En prøve av det totale sentrifugat inneholdende ca. 26,3 g natriumsulfonat faste stoffer ble fortynnet med 500 ml vann. En opp-løsning av 10,5 sinkklorid i 20 ml vann ble tilsatt, og den resulterende uklare oppløsningen med en pH på 6,2, ble dia-lysert i et membranrør (avskjæring med molekylvekter på mellom 6000 og 8000), omgitt av destillert vann i 2 døgn. Fjerning av vannet fra den .dialyserte polymeroppløsningen, pH 6,5 ved frysetørking, ga 25,4 g renset Udel ® polysulfon sinksulfat, D.S. 1,8, som et luftig hvitt faststoff.

I en alternativ fremgangsmåte ble oppløsningen av natriumsulfonatderivat i vann fremstilt og sentrifugert etter tilsetning av sinkkloridet, hvorved man fikk en klar oppløs-ning av sinksulfonatderivatet. Ytterligere rensing kan på

stor skala utføres ved kontinuerlig dialyse gjennom et Tri-Ex-1 hult fiber dialyseapparat (Extracorporeal Medical Special-ties, Inc.), idet man brukte to passeringer gjennom dialyse-apparatet ved en polymerhastighet på ca. 100-200 ml/minutt og en motstrøm av destillert vann i en mengde på fra 500-600 ml/ minutt. Den dialyserte polymeroppløsning ble frysetørket, hvorved man fikk et renset, polymerisk sinksalt.

Det polymeriske sinksaltet var relativt hygroskopisk, og absorberte betydelige vannmengder (35-40 vekt-%) når det ble eksponert overfor relative fuktigheter på både 42 og 75%

i ca. 24 timer. For å stabilisere vanninnholdet i større mengder polymer som skulle.brukes for kliniske undersøkelser,

så ble sinksulfonatet som ble oppnådd via frysetørking, hensatt for eksponering ved rombetingelser (ved en temperatur fra 20-25°C og relative fuktigheter fra.40-70%), for å få maksimalt fuktighetsopptak i flere døgn til en i alt vesentlig konstantvekt. Ved hjelp av denne fremgangsmåte ble en 8 kg porsjon av sinksaltet ekvilibrert til et vanninnhold på 21,5 vekt-% slik dette kunne bestemmes ved termogravimetrisk analyse.

En analyse av dette polymeriske sinksalt er vist

i tabell 2, og når denne ble korrigert for vanninnholdet, så fikk man en meget god overensstemmelse med de teoretiske verdier for et vannfritt sinksalt med en D.S. på 1,8.

TABELL 2.

Analyttiske data for Udel polysulfon sinksulfonat, D. S. 1, 8..

EKSEMPEL 4.

Udel ® Polysulfon sinksulfonat, D.S. 1,8., via ionutbytting

av sulfonsyrederivatet.

Det ble fremstilt en oppløsning av 5,0 g av Udel R polysulfon sulfonsyrederivatet (16,6 milliekvivalent syre)

i 100 ml vann, og etter tilsetning av 2,25 g (33,0 meq.) sinkklorid, så ble det hele hensatt i romtemperatur over natten for å få en ionutbytting. Oppløsningen ble renset ved filtrering på et 0,8 micron membranfilter, og filtratet dialy-sert i et dialyse.membranrør i vann. Biproduktet av saltsyre som ble dannet under ionutbyttingsreaksjonen ble fjernet opp-til 94% i løpet av 1 times dialyse, slik dette kunne bestemmes ved titrering av det omgivende vann (pH 2,7) med natriumhydroksyd. Man lot dialysen gå i flere døgn, og den rensede polymeroppløsningen ble renset for vann under redusert trykk, hvorved man fikk 37 g av et hygroskopisk sinksulfonatderivat av Udel ® polysulfon. Analyse: Sink, 7.08%, Natrium, 0,026%, Abdorbsjon ved 274 nm, 31,9, sulfat og trietylfosfat lot seg ikke påvise.

EKSEMPEL 5.

Udel ® polysulfon natriumsulfat, D. S. 0, 7.

Oppløsninger av 2,2 g (5,0 mmol) polysulfon i 25 ml tørr metylenklorid og 0,33 ml (0,58 g, 4,98 mmol) klorsulfonsyre i 20 ml metylenklorid, ble samtidig under røring tilsatt 40 ml metylenklorid i en reaksjonskolbe. Tilsetningstiden var 21 minutter, og temperaturen holdt på 24°C. Man fikk en rosa oppløsning inneholdende noe gummiaktig bunnfall, dette ble rørt i 1 time og så fortynnet med 100 ml dietyleter. Den klare oppløsningen ble avhelt fra gummien, og ved behandling med eter ble nevnte gummi omdannet til et hvitt faststoff, dette ble frafiltrert, vasket med eter og tørket til 2,5 g polysulfon sulfonsyre. D.S. var 0,7, og ble bestemt ved titrering av en 2,4925 g prøve av sulfonsyren i en blanding av tetrahydrofuran og vann i et forhold på 1:1, til et nøytra-liseringspunkt med 6,9 ml 0,495 N natriumhydroksydoppløsning.

Fjerning av oppløsningsmiddelet fra den nøytraliserte oppløs-ningen ga 2,3 g av natriumsulfonatderivatet av polysulfonet.

EKSEMPEL 6.

Poly( fenylenetersulfon) natriumsulfonat, D. S. 0, 6.

En oppløsning av 2,3 2 g (10,0 mmol) poly(p-fenylen etersulfon), type 100 P (ICI), i 40 ml tørr metylenklorid ble i løpet av 21 minutter, ved 24-25°C, tilsatt en rørt opp-løsning av 1,6 g(20,0 mmol) flytende svoveltrioksyd i 80 ml metylenklorid. Etter en ytterligere reaksjonsperiode på 20 minutter ble reaksjonsblandingen fortynnet med 20 ml dietyleter, og det hvite, faste stoffet frafiltrert. Det ble vasket i 150 ml metylenklorid, filtrert og vasket med metylenklorid og eter. Utbyttet av sulfonsyrederivatet var 2,8 g.

Nøytralisering av en 2,511 g prøve av sulfonsyrederivatet i metanol-vann med 8,0 ml av en 0,641 N natriumhy-droksydoppløsning viste at sulfoheringsgraden var 0,6. Fjerning av oppløsningsmidlenei fra den nøytraliserte oppløsningen ga 2,5 g av.natriumsulfonatderivatet av polymeren.

EKSEMPEL 7.

Radel ® polysulfon natriumsulfonat, D. S. 1, 3.

En rørt suspensjon av 4,0 g 0,01 mol pulverisert Radel ® polysulfon i 40 ml tørr metylenklorid ble i løpet av 12 minutter ved 24-26°C tilsatt en oppløsning av 2,4 g (0,03 mol) flytende svoveltrioksyd oppløst i 20 ml metylenklorid inneholdende 1,37 g (7,5 mmol) trietylfosfat. Suspensjonen ble rørt i 1 time og 10 minutter ved 24-26° og hensatt ved romtemperatur i 3 døgn. De faste stoffer ble frafiltrert, vasket med metylenklorid og dietyleter, hvorved man fikk 3,6 g av sulfonsyrederivatet av polymeren.

Natriumsaltet ble fremstilt ved å nøytralisere en rørt suspensjon av 3,5507 g av sulfonsyrederivatet i 10 ml metanol, med en standardisert natriumhydroksydoppløsning. Suspensjonen av de faste stoffer av natriumsaltet ble innvunnet ved å fjerne et oppløsningsmiddel, oppløse residuet i

-en blanding av tetrahydrofuran og vann (1:1), hvoretter man frafiltrerte faste stoffer (0,5 g) som man antok å være nat-riumsulf at, hvoretter man fjernet oppløsningemiddelet fra

det resulterende filtrat, noe som ga 2,3 g av et fint, blekt brunt faststoff. D.S. korrigert for mengden av fri svovelsyre i sulfonsyrederivatet som ble innvunnet som natriumsulfat, var 1,3. D.S. bestemt ved NMR analyse var 1,6.

Plakkhindrende, orale preparater ifølge foreliggende oppfinnelse kan bestå av vanlige, kjente farmasøytisk akseptable, orale, hygieniske preparater som inneholder (og som er forenlig med), en effektiv mengde av et plakk-hindrende middel, slik det er definert her. Slike preparater kan f.eks. innbefatte rensevann for tenner, munnskyllingsvann, oppløs-ninger for pensling, ikke-slipende gel-tannpastaer, forskjellige rensemidler:for tenner, belagt tanntråd 6.1., tyggegummi, pastiller, midler for å fjerne dårlig ånde, forskjellige typer av skum og forstøvningspreparater.

De plakkhindrende midler kan være tilstede i disse preparater i effektive konsentrasjoner som varierer fra 0,05 til 30 vekt-%, eller til grensen når det gjelder forenlighet med preparatet forøvrig. Man vil imidlertid vanligvis ikke få noen fordel når konsentrasjonen går ut over 20%. Det foretrukne konsentrasjonsområdet for plakkhindrende midler i preparater ifølge foreliggende oppfinnelse, er fra 0,5 til 10 vékt-%• Et mer foretrukket område er fra 2 til 8 vekt-%, og ca. 5 vekt-% er for tiden den mest foretrukne konsentra-sjon i et ikke-slipende gel-preparat.

pH på disse plakkhindrende preparater bør ligge mellom 5,0 og 10,0, fortrinnsvis mellom 5,0 og 8,0, mer foré-trukkent mellom 6,0 og 7,5. Det er lite fordelaktig med lavere pH enn 5,0, fordi man da kan få en økende emalje.deminerali-sering.

Man kan bruke vanlige farmasøytisk akseptable for-tynningsmidler eller bærestoffer sammen med de plakkhindrende midler ifølge foreliggende oppfinnelse. Slike midler kan innbefatte vann, etanol, fuktemidler som polypropylenglukol, glycerol og sorbitol, gel-danningsmidler så som cellulosederi- vater, f.eks. Methocel, karboksymetylcellulose (CMC TMF) og Klucel HF, polyoksypropylen/polyoksyetylen blokk sampolymer, f.eks. Pluronic F-127, Pluronic F-108, Pluronic P-103, Pluronic P-104, Pluronic P-105, Pluronic P-123, kollodiale mag-, nesiumaluminiumsilikatkomplekser som Veegum, og mucoprotein-fortykningsmidler, så som Carbopol 934, gel-stabilisatorer så som silisiumdioksyd, f.eks. Cab-O-Sil M5. og polyvinylpro-pylidon, søtningsmidler så som natriumsakkarin, konserver-ingsmidler så som sitronsyre, natriumbenzoat, cetylpyridinium- . klorid, kaliumsorbat, metyl og etyl-parabener, rensemidler så som natriumlaurylsulfat, natriumsamkomonoglyceridsulfonat, natriumlaurylsarcosinat og polyoksyetylen isoheksadecyleter (Arlasolve 200) og passende farger og smaksstoffer..

De følgende eksempler illustrerer plakkhindrende preparater ifølge foreliggende oppfinnelse.

Eksempel A - Oppløsning for munnvask.

Eksempel B - Oppløsning for munnvask..

Eksempel C - Slipende tannpasta-gel.

Eksempel D - Tyggegummi.

Eksempel E - Ikke-slipende tannpasta-gel.

Eksempel F.

Den følgende sammensetning illustrerer en for

tiden foretrukken ikke-slipende gel-sammensetning inneholdende et plakkhindrende middel ifølge foreliggende oppfinnelse.

Skjønt detaljer med hensyn til fremstilling av de ovennevnte preparater er velkjent i den farmasøytiske indu-stri, så vil man her beskrive for å gjøre patentsøknaden full-stendig, en antydet fremgangsmåte for fremstilling av gel-preparatet ifølge dette eksempel.

I en første beholder blander man vannet, natrium-sakkarinen, natriumbenzdatet og fargestoffene. Deretter put-tes beholderen i et isbad. Når temperaturen når 6°C, blir gel-blandingsmiddelet tilsatt, og innholdet langsomt blandet inntil gel-danningsmiddelet er oppløst. Deretter blir oppløs-ningen oppvarmet til 70°C.

En annen beholder tilsettes nevnte glycerin. Deretter blir Cab-O-Sil M5 forsiktig tilsatt under blanding. Deretter blir plakkhindrende middel tilsatt og blanding fortsatt inntil man får en glatt og homogen pasta. Denne blir så oppvarmet på et vannbad under blanding til 70°C.

Innholdet i den første beholderen tilsettes den annen.beholder og blandes inntil man får en homogen blanding på 70 °C. Deretter blir smaksstoffene tilsatt, og all blanding stoppet,, og man hensetter preparatet for sedimentasjon i ca 1 time. Hvis det er nødvendig å fjerne luftbobler, ut-føres en avkjøling over natten..

Skjønt man kan bruke ethvert farmasøytisk akseptabelt gel-danningsmiddel som er forenlig med det plakkhindrende. middel, så er det for tiden foretrukket å bruke Plurinic F-127.

Disse preparater bør fortrinnsvis brukes fra en til tre ganger daglig i et oralt hygieneprogram for å hindre tilfesting av plakk til tennene.

Modifikasjoner og variasjoner kan selvsagt uføres, uten at man derved forlater oppfinnelsens intensjon.

Claims (11)

1. Oralt, hygienisk preparat, karakterisert ved å inneholde en effektiv mengde for å hindre tilfesting av plakk til tennene, av en sulfonert poly(arylen-etersulfon)polymer med. repeterende enheter valgt fra gruppen bestående av struktur (Å), og struktur (B),

hvor Ar-^ og Ar2 hver er valgt fra gruppen bestående av:

forutsatt videre at Ar2 også kan innbefatte en eller flere enheter i en viss avstand fra hverandre, og valgt fra gruppen bestående av -Ar^-SO-j-Ar^- og Ar4 -S <0>2<-> A <r>^ -S <0>2 -Ar4 -, hvor hver Ar 4 i nevnte enheter separat er valgt fra gruppen bestående av:

og hvor Ar 3 er valgt fra gruppen bestående av Ar4 og

hvor Y er valgt fra gruppen bestående av lavere alkylen med fra 1-5 karbonatomer, lavere alkylidin med fra 2-5 karbonatomer,

0, S og SO2 ; og hvor bokstaven c betyr et tall som enten er 0, 1 eller 2, og hvor den midlere koeffisient oppnådd ved å dele summen av nevnte c1 er i hver av de repeterende enheter (A) og (B) med antall aromatiske grupper i nevnte repeterende enheter, er minst 0,2; og M er valgt fra gruppen bestående av litium, natrium, kaliu, kalsium, magnesium, sink, aluminium, hydrogen, ammonium og substituert alloniumioner avledes fra farmasøytisk akseptable, organiske aminer, i et farmasøytisk akseptabelt, oralt fortynningsmiddel eller bærestoff som er forenlig med nevnte polymer.

2.. Preparat ifølge krav 1, karakterisert ved. at M er et metall valgt fra gruppen bestående av kalium, litium natrium, kalsium, magnesium, sink og aluminium.

3. Preparat ifølge krav 2, karakterisert ved at nevnte metall er sink.

4. Preparat ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at nevnte koeffisient ligger i området fra 0,2 til 0,5.

5. Preparat ifølge ethvert av kravene 1-4, karakterisert ved at nevnte sulfonerte polymer utgjør fra 0,5 til 10 vekt-% av preparatet, og hvor nevnte preparat ytterligere innbefatter vann, minst 5 vekt-% av et fuktemiddel valgt fra gruppen bestående av glycerol og sorbital, og minst 16 vekt-% av et gel-dannende middel valgt fra gruppen bestående av blokksampolymerer av polyoksypropylen og polyoksyetylen, hvor nevnte polyoksypropylenkomponent har en molekylvekt fra ca. 3000 til ca. 4000, og hvor nevnte polyoksyetylen utgjør fra ca. 25 til ca. 80 mol-% av nevnte sampolymer.

6. Preparat ifølge krav 5, karakterisert ved at nevnte sulfonerte polymer er tilstede i mengder fra ca. 2 til ca. 8 vekt-%.

7. Preparat ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at mengden av nevnte gel-danningsmiddel ligger i området fra ca. 16 til ca. 22 vekt-%.

8. Fremgangsmåte for å hindre tilfesting av plakk til tenner, karakterisert ved at man periodevis påfører tennene et preparat ifølge ethvert av kravene 1-7.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at nevnte preparat påføres fra ca. 1 til ca. 3 ganger pr. døgn.

10. Preparat ifølge ethvert av kravene 1-7, karakterisert ved at det ytterligere innbefatter en fluoridforbindelse for bekjempelse av tannråte.

11. Preparat ifølge krav 10, karakterisert ved at nevnte fluoridforbindelse er natriumfluorid.