NO812357L - Laminert skumplastprodukt. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår laminerte gjenstander med for-bedret ildfasthet og med en kjerne av stivt skumplastmateriale.

Stive skum, som oppviser usedvanlig gode varmeisolasjons-egenskaper,finner anvendelse ved fremstilling av konstruksjons-komponenter i bygningsindustrien. Dessverre har de fleste skumplastmaterialer den ulempe at de er brennbare, hvilket hovedsakelig skyldes deres organiske kjemiske struktur. Des-suten kan skummets fysiske struktur bidra til spredning av brann.

Laminerte gjenstander med en kjerne av skumplastmateriale kan fremstilles kontinuerlig eller satsvis i en form. Den kontinuerlige lamineringsprosess innebærer vanligvis avsetning av en skumdannende.plastblanding på den ene av to kledningsplater, hvoretter den andre plate bringes i berøring med blandingen før den herdner og enkelte ganger før den skummer. Både av økonomiske grunner og fordi det letter håndteringen er kled-ningsplatene ofte av papir eller aluminiumfolie som kan utmates fra ruller. Disse materialer har imidlertid klare mangler ved en eventuell brann. Papirkledninger er brennbare og aluminiumfolie kan smelte og avskalle.

Etterhvert som byggeforskriftene blir strengere øker beho-vet for et mer brannsikkert skumplastlaminat.

Man har gjort flere forsøk på å bedre brannsikkerheten til disse laminater, innbefattende tilsetting av flammehemmende midler i selve skummet og bruk av oppsvulmende lag og ildfaste kledningsmaterialer. Blant de ildfaste materialer som er-blitt brukt kan nevnes asbest, sementplater, stål, aluminium, herdet glass, gipsplater og perlittplater. Selv om disse materialer danner ildfaste kledninger er de lite bøyelige og er derfor lite egnet for mange anvendelser og aktuelle håndteringsproble-mer ved den kontinuerlige fremstilling av -laminater.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en laminert, gjenstand med en stiv skumplastkjerne som i det minste delvis er dekket med et komposittlag av vermikulittlameller og en metallfolie. Oppfinnelsen omfatter også en fremgangsmåte for fremstilling av den laminerté gjenstand.

Stive skumplastmaterialer som kan brukes for fremstilling av den laminerte gjenstand ifølge oppfinnelsen kan være hvilket som helst av de materialer som er beskrevet i teknikkens stand. Eksempler på slike materialer er polyuretan, polyisocyanurat, polyurea, polyolefin, polystyren, fenolformalehyd, epoksy og andre polymerskum.

"Stivt skum" er en vanlig betegnelse blant fagfolk på området og fremgangsmåten for fremstilling av slikt skum fra disse forskjellige materialer er velkjent.

Av særlig interesse i denne forbindelse er laminater fremstilt av stiv polyuretan og stivt polyisocyanuratskum, og særlig slike som fremstilles kontinuerlig. Generelt vil slike skum ha en tetthet i området fra 10 til 80 kg/m 3. Skum med høyere tettheter, f.eks. opp til 1000 kg/m 3 kan imidlertid også beskyttes ved hjelp av vermikulitt/metallfolie-komposittmaterialer: disse skum blir vanligvis fremstilt i en presse eller stiv form f.eks. ved reaksjons-sprøytestøping. Om ønskelig kan skummene inneholde konvensjonelle brannsvekkende midler, f.eks. tris(halogenalkyl)-fosfater, armeringsfibre (f.eks. glassfiberfilamenter eller -tråder) og fyllstoffer (f.eks. flygeaske, ekspandert perlitt) som kan ha svellstoffer på overflaten. Svellstoffer kan også benyttes i form av plater som innlegges i laminatet eller som utgjør en del av laminatets ytterkledning. Andre typer kledningsmateriale kan også delvis benyttes.

Betegnelsen "vermikulitt" benyttes til å beskrive materialer som mineralogisk og kommersielt er kjent som vermikulitt. Ved "vermikulittlameller" menes partikler av delåminert vermikulitt, dvs. små plater med et høyt sideforhold (lengde eller bredde delt på tykkelse). Det kan fremstilles ved kjemisk delaminering av vermikulitt og fortrinnsvis av en partikkelstør-relse på mindre enn 50 ym. Slike partikler har en tykkelse på mindre enn 0,5 ym, vanligvis mindre enn 0,05 ym og fortrinnsvis mindre enn 0,005 ym. Deres sideforhold er minst 100, fortrinnsvis minst 1000 f.eks. 10 000,

Dannelsen av vermikulittplater fra oppsvulmet' vermikulitt etter at vermikulitten er blitt delåminert for minsking av størrelsen til de individuelle partikler eller lameller til kolloidale dimensjoner er beskrevet f.eks. i GB patentskrifter nr. 1.01 6 385, 1 076 786 og 1 1 1 9.305 og særlig søkerens be- ■ slektede, samtidige GB patentsøknader nr. 39510/76 og 51425/76.

Den fremgangsmåte som er beskrevet i disse britiske patentsøknader er for produksjon av formede gjenstander, innbefattende plater, papir og filmer, basert på vermikulitt og

omfatter følgende trinn:

1. Svelling ved å bringe vermikulitterts i berøring med en vandig oppløsning av minst ett salt av natrium, litium eller en annen organisk substituert ammoniumkation, fulgt av vannvasking, slik at ertsen sveller til minst det dobbelte, fortrinnsvis det firedobbelte, av sitt opprinnelige volum. 2. Delaminering av oppsvulmet vermikulitt ved å utsette partiklene i den vandige oppløsning fra trinn 1 for en skjærvirk-ning inntil en suspensjon av<y>ermikulittpartikler med dimensjoner mindre enn 50 ym er blitt utvalgt, hvilken suspensjon frem-bringer en flokkulert viskositet på minst 100 centipoise. 3. Eliminering fra suspensjonen av alle partikler med diameter større enn 50 ym, fortrinnsvis større enn 20 ym, og 4. dannelse av formede gjenstander av den resulterende vandige suspensjon ved fjerning av vann samtidig som gjenstanden formes mot en fast overflate ved avsetning av vermikulittpar-tikler fra suspensjonen.

Den flokkulerte viskositet defineres som den maksimale viskositet som en suspensjon, etter flokkulering med fortynnet saltsyre, og inneholdende ikke mer enn 7 vektprosent vermikulitt-faststoff, vil oppvise ved en skjærhastighet på 58 sek-1.

Tykkelsen av de vermikulittplater som oppnås ved denne prosess kan ligge i området 0,05 - 0,5 mm.

Foreliggende oppfinnelse er basert på den oppdagelse at når vermikulittlameller applikeres til metalloverflater i form av en suspensjon eller én oppslemming og særlig når de graderes .i størrelse ved eliminering av store partikler fra oppslemmingen, vil vermikulittlamellene klebe fast til og i.stor grad dekke metalloverflåtene. Klebeforbindelsen svekkes ikke ved bøyning. Vermikulitt synes med hensyn til disse egenskaper å være helt spesiell blant lagsilikatmineralfamilien, og de oppnås ikke i forbindelse med f.eks. talk, glimmer, kaolitt og montmorillonitt.

Metallfolier som er egnet for bruk i oppfinnelsen er fortrinnsvis lavtsmeltende folier, særlig folier fremstilt av aluminium og dens legeringer, selv om andre folier, f.eks. ferrotyper, også kan anvendes. Legeringselementer som vanligvis anvendes med aluminium er kobber, magnesium, mangan, sili-sium, sink og nikkel. Krom, titan, kadmium, kolumbium, cerium, tin, bly, bismut, beryllium, bor, zirkonium og vanadium kan også anvendes i disse legeringsfolier.

Med lavtsmeltende folier menes folier som smelter ved eller under den temperatur som utvikles ved en brann i en bygning, dvs. 800 til 900°C. Folier som smelter ved temperaturer lavere enn 1000°C er således inkludert.

Laminatene ifølge oppfinnelsen har betydelige'fordeler ved en brann når de brukes til. å kle veggene eller takene i en bygning. F.eks. vil de fleste aluminiumlegeringsfolier smelte ved en brann når overflatetemperaturen overskrider 650°C, slik at klednings- eller ytterlagsplater laget med slike folier vil være utilstrekkelige til å beskytte laminatets skumkjerne. Aluminiumfolier belagt med vermikulittlameller danner en brannsperre for skummet selv om aluminiumfolien på overflaten kan smelte lokalt ved høy flammetemperatur.

Jernfolie blir meget sprø ved høy flammetemperatur, slik at den har. begrenset anvendelse som ytterlag alene. Belagt med vermikulitt og særlig et lag fiberarmert vermikulitt som beskrevet i det følgende, får den øket verdi som brannsperre.

Vermikulittlaget kan være armert med fibermateriale som motvirker utvikling av sprekker i komposittmaterialet og gir øket stivhet. Rynker reduseres under fremstilling.

Fibermateriale somkan anvendes til armering av vermikulittlaget innbefatter uorganiske fibre og organiske fibre, både naturlige og syntetiske, som kan være korte eller lange filamenter, tråder eller garn i tilfeldig, oppkuttet, vevet, flok-ket, matte- eller maskeform.

Som eksempler på uorganiske fibre som kan benyttes skal nevnes glassfibre innbefattende fibre laget av kalsiumalumina-borsilikatglass (E-glass), andre glass såsom de som er kjent i handelen som A- og C-glass, og spesialglass såsom R- og S-glass, alumina- og silikonfibre, stenfibre og asbest.

Som eksempler på naturlige, organiske fibre kan nevnes cell.ulosef ibre såsom bomull, lintøy, jute, lin og'hamp, kapok, sisal og lignocellulosefibre såvel som regenererte cellulose-fibre innbefattende celluloseacetat og viskoserayon.

Som eksempler på syntetiske, organiske fibre kan nevnes polyester, polyamid, polyakrylonitril, polyvinylalkohol, "aramid", aromatiske polyamid, polypropylen, Hd-polyetylen,

polyvinylklorid og karbonfibre.

Av særlig interesse i denne forbindelse er glassfibre. Disse kan brukes i form av korte eller kontinuerlige filamenter med en diameter på f.eks. 5-30 ym, kontinuerlige eller oppdelte tråder som kan bestå av 10 - 1000 filamenter, glassfiber-bunter som omfatter mange tråder som er vridd, dobbeltlagt og sammehtvunnet, og matriser av disse. Matrisene kan f.eks. bestå ay normalt vevede matter og matter av tilfeldig orienterte filamenter, både korte og lange, tilfeldig orienterte korte, oppdelte tråder og tilfeldig orienterte, kontinuerlige tråder. De er fortrinnsvis kompakte, stort sett ukomprimerbare matter.

Det armerte vermikulittlaget kan også inneholde andre kjemikalier, f.eks. smøremidler, lim- eller bindemidler fra. fi-berbehandling og brannhindringsmidler (særlig slike.som hindrer flammespredning på overflaten, såsom halogenerte materialer, antimon-trioksyd, alumina-trihydrat, borater og fosfater) .

Ildfastheten til et komposittlag av armert vermikulitt

og métallfolie forbedres når vermikulittlamellene fullstendig innkapsler de frilagte overflater på fiberarmeringen og fortrinnsvis hver enkelt fiber.

Fortrinnsvis anvendes et på forhånd tildannet komposittlag av vermikulittlameller og métallfolie, enten for direkte appli-sering til preformede skumplaster ved bruk av et passende bindemiddel som kan være' en vermikulittsuspensjon, eller ved å forme skumplastkjernen på komposittlaget eller mellom to slike lag, idet bindingen av plastmaterialet til lagene oppnås gjennom det uherdede skummets klebeevne. Fortrinnsvis forbindes komposittmaterialets vermikulittside med skumkjernen. Dette gir produktet en mer tiltrekkende, metallaktig overflate og be-skytter vermikulittlaget mot å skades f.eks. av vann. I dette tilfelle kan komposittlaget dannes in situ på skummet, ved f.eks. å avsette prelaminerte vermikulittlameller fra en vandig suspensjon på den del av skummet som skal dekkes av komposittlaget og bringe det fremdeles fuktige vermikulittlag i kontakt med metallfolien. Dersom metallfoliesiden er bundet til skummet kan et på forhånd klargjort metallfoliebelagt laminat dekkes med et. lag av vermikulittlameller for å danne et komposittlag in situ.

Dersom et preformet komposittlag anvendes kan overflatene til en passende form først fores med komposittlaget og en skum-dannende blanding av et plastmateriale deretter innføres i for-men.

Når den . laminerte gjenstand skal være i form av en plate kan den fremstilles satsvis i en passende form som beskrevet ovenfor eller kontinuerlig på hvilken som helst laminerings-maskin som egner seg for produksjon av skumplastplater. Slike maskiner er velkjent i faget og omfatter transportorganer for kontinuerlig fremføring av bøyelig eller stivt platemateriale, vanligvis i et horisontalplan. En sprøyteanordning eller annen fordelingsanordning for avsetning av en skumblanding jevnt over overflaten på platematerialet, idet jevn fordeling oppnås enten ved bruk av en spreder, flersprøyteanordninger eller ved frem-og tilbake-bevegelse av sprøyteanordningen på tvers av platematerialet, og om ønskelig, organer for å bringe et annet platemateriale i berøring med skummet før det har herdnet eller even-tuelt før eller under skumming. Når skummet er dannet mellom to kledningsplater vil laminatet normalt bli transportert og til-latt å skumme mellom to parallelle transportører, idet transpor-tørene enten holdes på en fastsatt innbyrdes avstand eller det er konstruert til å utøve et forutbestemt trykk på skummet. Skumblandingen kan også avsettes på den øvre av to plater som snus når skumblandingen ikke lenger siger under påvirkning av tyngdekraften, men er fremdeles klebrig og bringes i berøring med den nedre plate. Enten den ene eller begge plater vil være et komposittlag av vermikulittlameller og métallfolie. Dersom bare én plate er et slikt komposittlag kan den andre plate være av hvilket som helst annet materiale som er bøyelig eller stivt, og kan være av et ildfast materiale. Selve skumkjernen kan inneholde glassfibre eller annen armering for bedring av gjen-standens stivhet og brannegenskaper.

Stive kledningsmaterialer vil normalt være i form av sær-skilte plater som mates inn i lamineringsmaskinen ende mot ende. Mer hensiktsmessig benyttes bøyelig materiale som er i form av kontinuerlige eller halvkontinuerlige plater som mates fra ruller .

Passende preformede komposittmaterialer fremstilles ved

å applisere en vandig oppslemin<q>av delåminert vermikulitt, gradert for eliminering av partikler med diameter større enn 50 ym, til metallfolien ved hjelp av teknikker såsom pensling, utstryking, kniv- og valsebelegning, sprøyting og neddyppings-belegning og deretter tørking. Kalandrering før tørking kan■ være ønskelig for å fjerne eventuell innesluttet luft for å minske blæredannelse ved en brann og bedre komposittmaterialets utseende.

Lamellene vil vanligvis appliseres fra en suspensjon i en bærevæske som f.eks. kan være vann eller et annet vandig medium. Suspensjonen som oppnås fra den kjemiske delamineringsprosess kan hensiktsmessig anvendes direkte. I en slik prosess fremstilles vermikulitt-oppslemming ved utrøring av vermikulitterts i saltoppløsning i ca. en halv time ved 80°C. Suspensjonen sen-trifugeres og vaskes med de-ionisert vann, og den våte kaken omrøres så med et svellemiddel, f.eks. n-butylamin-hydroklorid, i ytterligere en halv time ved 80°C. Denne suspensjon, blir likeledes sentrifugert og vasket og kaken oppslemmes i de-ionisert vann. Oppslemmingen males og partikler med diameter større enn 50 ym fjernes ved bruk av f.eks. en sentrifugal-sorterings-anordning av overfallstypen.

Normalt anvendes oppslemminger med 2-40 vektprosent, of-tere 10-20 vektprosent vermikulitt i oppslemmingen. For applise.ring ved pensling eller valsing benyttes hensiktsmessig oppslemminger på 18 - 20 vektprosent, men.mer fortynnede oppslemminger passer for sprøyteapplisering, f.eks. 10-20 vektprosent vermikulitt og for dyppeimpregnering, f.eks. 4 vektprosent vermikulitt. Fortynning utføres fortrinnsvis med de-ionisert vann.

I hvilken grad den laminerte gjenstands egenskaper under brann forbedres vil avhenge av tykkelsen av vermikulittlamell-belegget på metallfolien, og brannegenskapene vil i alminnelig-het være bedre jo tykkere belegget er. Når den belagte folie utsettes for en flamme eller for høye temperaturforhold vil vermikulittbelegget, som er en dårlig varmeleder, søke å holde folien på en lavere temperatur enn de forhold den utsettes for, og jo tykkere belegget er jo høyere blir selvsagt beleggets varme-isolasjonsevne. Et verdifullt trekk ved oppfinnelsen er imidlertid at det bare er nødvendig med meget tynne belegg, f.eks. belegg av en tykkelse på under 50 ym, f.eks. 5 til 10 ym eller mindre, og det er ved slike belegg at beleggets verdifulle egenskap for bedring av foliens brannfasthet, selv når folien er skadet eller ødelagt av flammene, kommer tydeligst frem. Vekten av vermikulittlameller som påføres folien for å oppnå den ønskede beleggtykkelse er vanligvis i området 1 til 200 g/m 2, fortrinnsvis 5 til 100 g/m 2.

Vermikulittlaget kan armeres med fibre på forskjellige måter. F.eks. kan fibre presses i den vermikulitt-oppslemming som allerede.er påført metallfolien, fibre kan forbindes først til folien, med f.eks. LD-polyetylen og vermikulitten påført fiberlaget, eller et preformet fibrøst komposittlag av vermikulitt og fibre kan forbindes med folien med vermikulitt-oppslemming eller hvilket som helst annet egnet bindemiddel, fortrinnsvis en silikatbindeoppløsning. Aluminiumfolie som ved hjelp av LD-polyetylen er forbundet med glassfibermatte finnes i handelen og kan hensiktsmessig brukes. Vermikulitt-oppslemming kan påføres dukkledningen omtrent på samme måte som ovenfor beskrevet for dens direkte påføring på métallfolie. Fortrinnsvis påføres tilstrekkelig oppslemming til. å sikre at fibermatte- eller dukmaterialet er fullstendig impregnert slik at fiberoverflåtene er fullstendig innkapslet i vermikulitt-lameller. Et preformet fibrøst komposittlag av fibre og vermikulittlameller kan fremstilles ved en liknende påføring av vermikulitt-oppslemming på et fiberlag.

Normalt vil vermikulitt/metallfolie-komposittmaterialene være bøyelige og hensiktsmessig opprullet for lagring og hånd-tering. Det er derfor en spesiell fordel ved foreliggende oppfinnelse at et lett, brannsikkert skumlaminat kan fremstilles ved bruk av kledningsplater som kan utmates fra ruller på samme måte som papir. Det er videre en fordel at der den laminerte gjenstand er fremstilt i en form med en krum eller på annen måte formet overflate kan komposittmaterialet ofte anta formens fasong under skumutviklingen.

Oppfinnelsen er anskueliggjort, men ikke begrenset, ved følgende eksempler der angivelse av deler og prosenter gjelder vekt.

Eksempel 1

Fremstilling av vermikulitt- oppslemming

150 deler vermikulitterts (Mandoval micron grad ex-South Africa) agiteres med mettet natriumkloridoppløsning i forholdet 1:2 i en beholder i 30 minutter ved 80°C. Denne suspensjon blir så sentrifugert og vasket med de-ionisert vann. Våtkaken overføres til en annen beholder der vermikulitten omrøres med 1,5N n-butylaminhydroklorid (2:1 væske/faststoff-forhold) i 30 minutter ved 80°C. Denne suspensjon blir så sentrifugert og vasket med de-ionisert vann før våtkaken overføres til en svelletank der vermikulitten røres ut i de-ionisert vann.. Etter svelling er oppslemmingen ca.. 20 % faststoff og partiklene har tilfeldige størrelser i området 300 - 400 ym. Denne oppslemmingen føres så gjennom en malestensmølle som reduserer ca. 50 % av partiklene til mindre enn 50 ym. Denne oppmalte oppslemming .klassifiseres i en sentrifugal-sentrifugeringsanordning av overfalltypen og de lettere partikler med siktstørrelse mindre enn 50 ym samles for bruk.'Analyser av denne 18 21 % faststoff-oppslemming ved hjelp av fotosedimentometer og skive-sentrifuge viser ca. 40 % partikler som har en størrelse ("ekvivalent kulediameter") på 0,4 - 1,0 ym.

. Fremstilling av plastskumlaminat

Stivt polyis<p>cyanurat-skumlaminat (30 mm tykt) ble fremstilt på en horisontal laminator som er fremstilt av Viking Engineering Co. Ltd., Stockport, Cheshire og beskrevet i en artikkel med tittel "A New Development Machine for the con-tinous lamination of rigid urethane foam" publisert i "Rubber and Plastics Age", bind 47, 1966, nr, 1, side 57. De skumdan-nende bestanddeler del A og del B, formulert som ovenfor beskrevet, ble matet særskilt til en høytrykksblandekanon ut-styrt med en sprøytedyse og montert på en tverrgående anordning og utspredt etter tur på forskjellige utlagte kledningsflater (A, B og C, beskrevet nedenfor).

Aktivatoren var sammensatt av følgende bestanddeler:

Kraftpapir ble brukt som den øvre kontaktkledning. Skumtettheten i laminatkjernen var 35 kg/m 3.

De utlagte klednlngsplater som ble benyttet var fremstilt av: (A) Blank aluminiumfolie, 25 pm tykk; (B) Blank aluminiumfolie (9 ym tykk) som ved hjelp av LD-polyetylen (30 g/m<2>) var forbundet med våtprosess-urea-2 formaldehyd forbundet glassfibermatte (45 g/m );

og

(C) Blank aluminiumf olie ('9 ym tykk) som ved hjelp av LD-polyetylen (30 g/m 2) var forbundet med våtprosess-urea-formaldehyd forbundet glassfibermatte (45 g/m 2) impregnert med 53 g/m 2av en 18 vektprosent klassifisert

vermikulitt-oppslemming (fremstilt som ovenfor beskrevet).

Laminatprøver (180 x 180 mm 2) ble utsatt for en brannprøve i henhold til "The American Bureau of Mines Fires Endurance Test (4) 1966" der, slik som vist på figur 1, flammen fra.en propanbrenner 11 med en f lammetemperatur på 1.180°C virker på aluminiumflaten 13 til et laminat 12. Kraftpapir 15 danner ytterlag eller kledning på skumkjernens 14 andre side. Prø-vens varighet varierte som angitt i nedenstående tabell 1.

I alle prøver av laminatene A, B og C smeltet aluminiumfolien og skallet av bakover bort fra propanflammen over et areal pa 30 til 50 cm 2. I prøvene med laminatene A og B ble skummet utsatt for flammen i mindre enn 5 sekunder, hvilket førte til lokal forbrenning og kulldannelse. Glassfibermatten i laminatprøven B smeltet også innen 5 sekunder og ga liten beskyttelse for skummet. Lenger påvirkning med propanbrenneren førte'til øket kulldannelse sammen med errosjon av forkullingen ved propanflammens treffpunkt. Spenninger i forkullingsområdet førte også til sprekker og rifter i det området som var frilagt på grunn av den tilbakebøyde aluminiumfolie.

Ved prøving av laminat C.dannet det glassfiberarmerte vermikulittlag en sperre mot propanflammen. Mindre sprekker ble dannet i dette lag der flamme-treffpunktet og avgassene fra skummet brant gjennom disse sprekker. Dette glassfiber/vermikulittlag beholdt sin strukturelle enhet under prøvene og hindret errosjon av skumkullet bak kledningen. Dette sperrelag reduserte merkbart sprekkdannelsen i forkullingen og forlenget i betydelig grad gjennombrenningstiden for laminatet fra 30$ minutt (laminatprøve B) til mer enn 75 minutter (laminatprøve C). Målinger av kullet som ble dannet under prøvene på laminatene B og C er angitt i følgende tabell:

Eksempel 2

Blank aluminiumfolie (25 ym tykk) ble belagt med 18 vektprosent av (i) malt men uklassifisert vermikulitt-oppslemming

(fremstilt som ovenfor beskrevet) og (ii) klassifisert vermikulitt-oppslemmirig. Beleggets tørrvekt var henholdsvis 100g/m<2>og 75 g/m 2. Liknende folier ble belagt med en 50 % vandig oppslemming av kaolinitt ("Sepreme"-kvalitet levert av English China Clays Co. Ltd., St.Austell, Cornwall: 94 % (min) av kaolinittpartiklene i dette produkt er mindre enn 2 ym og ca.

60 .% er finere enn 0,5 ym) . Det ble påført belegg med tørr-vekter på 70 til 120 g/m 2 kaolinitt.

Dette eksempel viser den klassifiserte vermikulitt-opp-slemmings overlegne bindstyrke i forhold til den malte, uklassi-fiserte oppslemming og begges bedre bindstyrke i forhold til kaolinitt. Glimmer og talk oppfører seg omtrent som kaolinitt og bekrefter den spesielle egenskap ved vermikulitt at den har selvklebende egenskaper når den er belagt på metaller.

Eksempel 3

Polyisocyanurat-skumpanel (størrelse 2.5 x 25 x 4,5 cm) ble fremstilt i en presse ved satsblanding av følgende skum sammensetning og støping av den reagerende blanding på kled-ningsmaterialene angitt i tabell 2.

Skumsammensetning

Reaksjonsblandingen hadde en kremtid på 18 sekunder og tiden til avsluttet stigning var 90 sekunder. Skumpanelenes 3 tetthet ved uttaking fra pressen var 46,8.g/m .

Skumpanelene ble herdet i 24 timer ved omgivelsestempera-tur og deretter utsatt for en propanbrennerprøve (som beskrevet i eksempel 1) i 10 minutter. I alle tilfellene ble aluminiumf olielaget gjennomboret av flammen i løpet av 5 sekunder og ved panel A ble bart•skum frilagt mot flammen. Glassfiber-laget i panel D smeltet også hurtig bort fra det flammepåvir-kede skum. Panel C fikk en viss beskyttelse av kaolinittlaget, men dette var så svakt at det snart ble blåst tilside av flammen og prosessen med skumforbrenning med gradvis kullerrosjon og sprekking begynte i løpet av'2 minutter. Skumkjernen ble bare beskyttet i panelene B og E der vermikulittlaget forble strukturelt enhetlig i propanbrennerflammen og hindret sprekk-og errosjonsprosessene i forkullingen. Mindre sprekker ble dannet i vermikulittlaget på det sted propanflammen traff og gjennom disse sprekker kunne avgassene fra skummet trenge ut. Ved slutten av prøven var der ikke andre sprekker eller revner i vermikulitt/glassfiberlaget i panel E, som var effektivt beskyttet i denne høytemperaturflammen og viste lite tegn til sviing på panelets bakside. Målinger på de paneler som ble utsatt for denne harde brannprøven er angitt i tabellen nedenfor:

Merk: Panel C er tatt med av sammenligningshensyn for å på- .

peke vermikulitts overlegne egenskaper i forhold til et annet silikatlag med liten partikkelstørrelse.

Claims (5)

1. Laminert gjenstand, karakterisert ved at den har en kjerne av stiv skumplast belagt, i det minste delvis, med et komposittlag av vermikulitt-lameller og en métallfolie.

2. Gjenstand ifølge krav i, karakterisert ved at plastkjernen er laget av stiv polyuretan eller polyisocyanuratskum.

3. Gjenstand ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at vermikulitt-lamellene har en partikkelstørrelse på mindre enn 50 p.

4. Gjenstand ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at metallfolien er en aluminiumfolie.

5. Gjenstand ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at komposittlaget omfatter en métallfolie belagt med et kontinuerlig lag vermikulitt-lameller og er forbundet med skumkjernen slik at vermikulitt-lamellaget er beliggende mellom metallfolien og skumkjernen.