NO810883L - Fremgangsmaate til aa loefte et i vann sunket legeme, saerlig et fartoey. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte til å løfte, eller utøve en betydelig løftevirkning på, et legeme som helt eller delvis befinner seg nedsenket i vann, for eksempel et fartøy som er sunket. Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen tilveiebringes løftekraften helt eller delvis av den oppdrift som en i legemet eller fartøyet innført gass medfører.

Teknikkens stand på området omfatter en lang rekke forslag, hvor større eller mindre legemer som er fylt med luft eller annen gass, føres ned gjennom vannet og inn i det legeme eller fartøy som skal løftes. Eksempelvis er det således kjent fra U.S. patent nr. 3 695 203 å innføre trykk-gassholdige legemer inn i et sunket fartøy gjennom dertil egnede ledninger. De gassholdige legemer eller flyteelementer er tynnveggede plastkuler i hvilke gasstrykket automatisk tilpasses den vanndypde elementene befinner seg i. Dette er nødvendig for å hindre at elementene sprenges eller knuses under det sterkt varierende ytre trykk. - Fra BRD-off.skri ft nr. 26 01 945 er det kjent en fremgangsmåte hvor det for samme

formål som nevnt ovenfor, anvendes ballast-stabile, åpne oppdriftslegemer med halvkule-lignende utformning. I vann innstiller disse seg automatisk med åpningen rettet nedover,

slik at gass som bobles inn i vannet, for en større eller mindre del oppsamles i de halvkule formige legemer og gir disse oppdrift. Det anvendes et stort antall slike legemer, som tilsammen skal gi den ønskede løftevirkning. Når det sunkne fartøy under løftningen stiger i vannet, avtar det ytre trykk, gassen i de halvkuleformige legemer utvider seg, og overskytende gass kan strømme ut fra de'halvkuleformige legemer gjennom den nedoverrettede åpning.

Ovennevnte patentskrifter vil være egnet til å belyse de vanskeligheter som gjør seg gjeldend'ved anvendelse av gassholdige flytelegemer som oppdriftsmiddel ved hevning av sunkne fartøyer. Da det ytre trykk varierer sterkt, i avhengig-het av den dypde som det sunke. fartøy skal heves fra, må gass gis anledning til å unnvike fra flytelegemene under hevningen av fartøyet, da legemene ellers sprenges. I regelen må man imidlertid ty til anvendelse av en eller annen form for gass-holdig flytelegeme, oftest kuleformede legemer, idet den gammelkjente innblåsning av luft som sådan direkte inn i det sunkne fartøy innebærer en rekke ulemper, så som uønsket vand-ring av luftmassen inne i fartøyet, hvilket kan ha alvorlige følger, videre at det sunkne fartøy vanligvis ikke er tilstrek-kelig tett til å gjøre denne enkle metode brukbar.

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte

til å løfte, eller utøve en betydelig løftevirkning på,

et legeme som helt eller delvis er nedsenket i vann, for eksempel et sunket fartøy, under anvendelse av skumstoffer som oppdriftsmiddel,karakterisert vedat det eller de skumformige materialer fremstilles in situ i, eller like ved, det legeme som skal løftes. Herved oppnås et oppdriftmiddel bestående av et skummateriale i hvilket det indre gasstrykk automatisk vil være i likevekt med det ytre trykk. Man unngår herved at skummaterialet etter at det er ferdigdannet, utsettes for deformerende trykkrefter. Sammenlignet med teknikkens stand er det også enklere, billigere og mer problemfritt å presse luft fra en kompressor ned til det sunkne fartøy enn å føre opp-drif tslegemer ned gjennom en trykkledning, som jo må ha en betydelig diameter.

Det har overraskende vist seg mulig å fremstille celleplast under vann under oppnåelse av et produkt med gode egenskaper for ovennevnte formål. Således er UFA-celleplast blitt fremstilt under vann ved oppskumning av en vandig UFA-emulsjon med luft under anvendelse av konvensjonelle, sure skumningsmidler og herdnere, under oppnåelse av en celleplast som samlet seg til et stort sett sammenhengende legeme med gode adhesjonsegenskaper, og med stor oppdriftsvirkning, for eksempel med en romvekt på 150 kg/m (målt i luft). Celleplasten viste utmerket vedheng til seg selv, og det ferdigdannede celleplastlegeme hadde til-fredsstillende mekanisk styrke, hvilket er av betydning, for eksempel i tilfelle av mindre hull eller sprekker i skott eller lignende som celleplasten ligger an mot og presses mot med sin oppdriftskraft.

Den celleplast som skal anvendes ifølge oppfinnelsen, bør være i stand til å slippe gass ut fra cellene ved diffusjon, slik at overtrykk i cellene under løftningen av fartøyet, hvorunder det ytre trykk jo som kjent gradvis avtar, i all fall reduseres betydelig ved diffusjon av gass gjennom celle-veggene .

En foretrukken utførelsesform. av oppfinnelsen går således ut på at det in situ, på det aktuelle dyp hvor fartøyet eller legemet befinner seg, fremstilles celleplast hvis cellevegger oppviser en lav diffusjonsmotstand for den gass som anvendes for skumdannelsen. Fortrinnsvis fremstilles en celleplast basert på urea-formaldehyd-akry1 (UFA) under anvendelse av luft for skumdannelsen. Det er blitt funnet særlig hensikts-messig å anvende UFA i form av en vandig emulsjon, som føres ned i, eller like ved, fartøyet eller legemet og oppskummes

med luft, idet emulsjonen og luften føres ned gjennom separate ledninger og de nødvendige, i og for seg kjente, hjelpestoffer for skumdannelsen og stabilisering av celleplasten tilføres via en ytterligere, separat ledning, hvilke ledninger ender i den celleplastproduserende enhet, eller lansen,som avgir celleplast til legemete eller fartøyets indre.

Nærmere detaljer vedrørende arbeidsmåten vil bli for-klart nedenfor.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er imidlertid ikke . avhengig av at diffusjonen av gass ut fra celleplasten under løftningen av fartøyet skjer så raskt at cellesprengning helt unngås, idet en gradvis cellesprengning kan kompenseres ved innføring av ytterligere mengder celleplast i fartøyet under løftningen. Herved blir det endog mulig å regulere fartøyets oppstigningshastighet, eller i det minste bidra til å lette en slik regulering, ved at man avpasser tilførselen av ny celleplast etter behov.

Selv ved anvendelse av koldtherdnende plastmateriale

vil det i regelen være fordelaktig eller ønskelig at gassen (luften) og de øvrige ingredienser oppvarmes, eller hindres i å kjøles for sterkt, underveis fra overflateenheten ned til det legeme som skal løftes. Dette oppnås.hensiktsmessig ved sirkulering av oppvarmet vann gjennom en kappe som omslutter tilførselsledningene.

Ifølge en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen

er den celleplastproduserende enhet (lansen) ved sin

utløpsende forsynt med en tilbakeslagsventil, hvorved vann hindres i å presses opp gjennom lansen med tilsluttede ledninger, dvs. når celleplastproduksjonen av en eller annen grunn stanses.

En annen foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen går ut på at herdetiden for den dannede celleplast reguleres ved lengden av og utformningen av herdekammeret i den celleplast-produserende enhet.

Fig. 1 viser skjematisk en overflateenhet A, mens B anty-der alle tilførselsledninger samlet i en beskyttelseskappe, og C er den celleplastproduserende enhet eller lansen, som er vist mer detaljert på fig. 2. H er en ledning som i regelen utgjør en vesentlig del av lansens herdekammer, og som typisk kan ha en lengde på ca. 2 m. T er en tilbakeslagsventil.

D er det legeme eller fartøy som skal løftes.

På fig. 2, som skjematisk viser en celleplastproduserende. enhet (lansen) betyr henvisningstallene følgende: 1 - oppskumningskammer (hvor luft skummer opp herder/skum-ningsvæske)

2 - blandekammer

3 - dyse hvor plastmateriale utsprøytes

4 - rør/slange for tilførsel av herder/skumningsvæske

5 - " " " " plastmateriale

6 - " " " " gass (luft)

7 - herdekammer (vist delvis)

8 — perforert skillevegg

9 - beskyttelseskappe.

Siden den celleplastproduserende enhet er et i og for seg kjent apparat, som fås i handelen, anses det unødvendig å for-klare virkemåten nærmere her.

Det er utført en rekke forsøk i trykk-kammer, hvor UFA-celleplast er blitt produsert under forhold som simulerer de trykk- og temperaturbetingelser som gjør seg gjeldende på mo-derate vanndybder.

Celleplastens . egenskaper med hensyn til oppdrift svarte til forventningene. Celleplastens romvekt oversteg aldri 150 kg/m 3. Den tid i hvilken celleplasten ble eksponert for vann, hadde liten eller ingen innvirkning på oppdriftsegenska-pene. (Dette er i god overensstemmelse med celleplastens motstandsdyktighet overfor de fleste løsningsmidler og dens lave vannoppsugning og kapillar-sugning.)

Celleplastens evne til å tette sprekker, revner og lignende viste seg i stor grad å være avhengig av herdningshas-tighet og mengde celleplast produsert pr. tidsenhet. Dette er variabler som kan kontrolleres/reguleres med enkle midler.

Cellleplasten har etter herdningen en betydelig mekanisk styrke, vedheng til seg selv og også en ikke ubetydelig evne til å klebe seg til andre materialer, slik at den ikke lett "vandrer" slik en luftmasse gjør.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte til å løfte, eller utøve en betydelig løftevirkning på, et legeme som helt eller delvis er nedsenket i vann, f.eks. et sunket fartøy, under anvendelse av skumformige materialer som oppdriftsmiddel,karakterisert vedat det eller de skumformige materialer fremstilles in situ i, eller like ved, det legeme som skal løftes.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat det fremstilles celleplast hvis cellevegger oppviser en lav diffusjonsmotstand for den gass som anvendes for skumdannelsen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisert vedat det fremstilles en celleplast basert på urea-formaldehyd-akryl (UFA) under anvendelse av luft for skumdannelsen .

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3,karakterisert vedat UFA i form av en vandig emulsjon føres ned i legemet og oppskummes med luft, idet emulsjonen og luften føres ned gjennom separate ledninger og de nødvendige, i og for seg kjente, hjelpestoffer for skumdannelsen og stabilisering av celleplasten tilføres via en ytterligere, separat ledning, hvilke ledninger ender i den celleplastproduserende enhet, eller lansen, som avgir celleplast til legemets eller fartøyets indre.

5. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 2 til 4,karakterisert vedat gassen og de øvrige ingredienser oppvarmes ved sirkulering av oppvarmet vann gjennom en kappe som omslutter tilførselsledningene.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4 eller 5,karakterisert vedat lansen ved sin utløpsende er forsynt med en tilbakeslagsventil.

7. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav-2 til 6,karakterisert vedat herdetiden for den dannede celleplast reguleres ved lengden og utformningen av herdekammeret i den celleplast-produserende enhet.

8. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 2 til 7,karakterisert vedat ytterligere mengder celleplast føres inn i legemet eller fartøyet under løftnin-gen etter behov for regulering av fartøyets oppstigningshastighet.