NO810147L - Fremgangsmaate ved binding av et agglomerat. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved binding av et agglomerat.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte ved~ binding av et agglomerat av partikler av fortrinnsvis uorganisk materiale. Oppfinnelsen er særpreget ved at man i agglomeratet innarbeider fibere, særlig av uorganisk materiale,

så som mineralfibere som kan utgjøres eksempelvis av glass-fibere, stenullsfibere, slaggullsfibere etc. Fortrinnsvis anvendes bergullsfibere, stenullsfibere eller slaggullsfibere, som alle kan erholdes ved eksempelvis smeltning av basalt, grønnsten, diabas eller lignende bergarter, eventuelt med tilsetning av kalk, dolomitt eller lignende.

Anvendelse av fibere som bindemiddel for et agglomerat kan tilpasses for en mengde forskjellige partikkeltyper, særlig av et uorganisk materiale, spesielt malmer og malmkonsentra-ter, så som jernmalmer, eksempelvis hematitt, magnetitt eller andre jernoksydmaterialer inneholdende et eller flere av ok-sydene FeO, Fe^O^og Fe20^, samt også andre jernoksydmaterialer så som hydratiserte oksyder etc.

Andre egnede materialer er malmer av nikkel, kobolt, kobber, sink, bly, volfram etc, samt andre materialer i agglomerert tilstand, eksempelvis katalysatormaterialer eller bærere for katalysatorer, så som aluminiumoksyd. Kornstørrelsen for det agglomererte materialet kan variere innen vide grenser, eksempelvis opptil 1 mm eller 0,5 mm, fortrinnsvis opptil 0,1 mm, opptil 0,05 mm eller opptil 0,01 mm. Den nedre grense kan likeledes varieres innen vide grenser, eksempelvis ned til 0,1 mm, ned til 0,05 mm, ned til 0,01 mm eller 0,001 mm. Disse øvre henholdsvis nedre grenser kan omfatte 100 % av materialet men kan også omfatte en del, eksempelvis 90 %,

75 % eller 50 % av materialvekten. Også finere eller grovere

materiale kan imidlertid inngå i agglomeratet forutsatt at de er agglomererbare.

Agglomereringsmetoder av forskjellige typer kan anvendes, fortrinnsvis rulling av partikkelformig materiale til kuler eller pellets i anordninger innebefattende tromler, koner

eller tallerkner.

Agglomerering ved rulling til kuler utføres "vanligvis'ved tilsetning av væske, fortrinnsvis vann eller vandige oppløsninger av organiske eller uorganiske bestanddeler. Det er også mulig å innføre andre, ved agglomerering anvendte bindemidler så som organiske bindemidler av forskjellige slag, fortrinnsvis polymerer så som cellulose og cellulosederivater, stiv-else, herdbar kunstharpiks etc, samt uorganiske tilsetnings-midler så som bentonitt eller andre leirer, kalk, sement så som Portlandsement, slaggsement eller aluminatsement.

Mengden av disse bindemidler kan holdes innen de normale' anvendte grenser eller nedsettes, eksempelvis til høyest 50 % eller 20 % av de normalt anvendte mengder. Fibere som er kjemisk resistente mot sement kan anvendes.

Med "fibere" menes langstrakte legemer hvis utstrekning i lengderetningen utgjør minst 5, fortrinnsvis minst 10 ganger dimensjonen normalt på denne. Fiberenes tverrsnittform normalt på lengderetningen kan variere avhengig av fremstillings-måten men er fortrinnsvis tilnærmet sirkulær eller med et forhold største diameter:minste diameter i et tverrsnitt gjennom dets tyngdepunkt som høyest går opp til 5:1, fortrinnsvis høyest 3:1 og spesielt høyest 2:1.

Fiberenes midlere diameter vinkelrett på lenderetningen kan variere innen vide grenser avhengig av fremstillingsmåte. Fortrinnsvis har minst 90 % av fiberene en tykkelse som er under 1 mm, særlig under 0,5 mm og spesielt under 0,1 mm eller 0,05 mm. En vanlig øvre grense for denne verdi er 0,025 mm eller til og med 0,015 mm og i enkelte tilfeller også 0,005 mm. Prosentandelen kan være basert på lengdene av deler av fiberene med diameter innen disse områder. Vanlige verdier for middelverdien av fiberdiameteren for mineralfibere er 1-10 um særlig 2-8 ,um og særlig ca. 5 um.

Fiberlengden kan variere avhengig av materialet som skal agglomereres. Vanlige øvre grenseverdier for 100 % eller fortrinnsvis 90 % av fibermengden er opptil 20 mm eller opp til 10 mm men også kortere fibere så som opptil 5 mm, opptil 3 mm, opptil 1 mm eller opptil 0,5 mm kan anvendes, idet fortrinnsvis minst 50 % og særlig minst 90 %""av fiberene er kortere enn de nevnte øvre grenseverdier. Fiberlengden av-passes sammen med fiberdiameteren for den formningsmetode som anvendes. Den nedre grense for fiberdiameteren er ofte 0,1 mm, 1 mm og fortrinnsvis 5 mm, idet de nedre grenser fortrinnsvis er den nedre grense for minst 50 % eller mere foretrukket minst 90 % av fibermengden.

Fiberene kan fremstilles ved at en smelte trekkes gjennom spinnemunnstykker, ved fiberdannelse av en smeltestråle i en roterende tromme, roterende tallerken,i et roterende hjul, ved blåsing av en stråle av en smelte til fibere ved en kombinasjon av disse fremgangsmåter, så som disintegrering av en smeltestrøm på et hjul eller en tallerken kombinert med blåsing gjennom munnstykker.

Mineralfiberenes sammensetning kan variere innen vide grenser og eksempler på egnede prosentvise områder angis i den etterfølgende tabell:

Ytterliger eksempler fremgår av den etterfølgende tabell, innholdene av SiC^rhl^ O^, MgO og CaO kan variere med 5 % over eller under de angitte verdier og de øvrige bestanddeler er valgfrie.

Spesielt foretrukne fibere av stenullstypen er fremstilt, av basisk bergart, eksempelvis fra grønnsten, basalt, diabas, eventuelt med tilsetning av kalk eller dolomitt, fortrinnsvis i en mengde på opptil 30 vekt-%, eksempelvis 10 - 20 vekt-%. Disse kan ha følgende kjemiske sammensetning i vekt-%, SiC>2: 45, Al 0 : 14, CaO: 20, MgO: 7, FeO: 6.Innholdene av disse bestanddeler kan variere med - 5 %, fortrinnsvis med - 10 % av de ovenfor gitte verdier. Øvrige bestanddeler kan være andre oksyder, så som MnO, ^ a^ O, I^O, TiC>2etc. Mengden av fibere i agglomeratene overstiger fortrinnsvis ikke 20 volum-% og spesielt overstiger den ikke 10 volum-% og spesielt overstiger innholdet ikke over 5 volum-%, men også lavere innhold kan anvendes så som ikke overstigende 2 volum-% eller ikke overstigende 1 volum-%. Det nedre fiberinnhold utgjør fortrinnsvis minst 0,01 volum-%, særlig minst 0,05 og spesielt 0,1 volum-% men også høyere innhold så som 0,5 volum-% eller 1 volum-% kan anvendes som de nedre grenser for fiberinnholdet. Egnede intervaler er eksempelvis 0,1 - 5 volum-% og spesielt 0,25 - 2,5 volum-%. Disse verdier er

basert på volumet av faststoffet i de agglomererte partikler pluss fiberene.

De agglomererte partikler har fortrinnsvis en tilnærmet sfærisk form, eksempelvis er forholdet mellom den største og minste dimensjon, særskilt diameteren som går gjennom midt-punktet eller tyngdepunktet, gjennomsnittlig høyst 5:1.

Fiberene"kan innarbeides homogent gjennom hele agglomeratets volum eller fordeles med varierende fibertetthet innen de forskjellige deler av agglomeratet, eksempelvis med mere enn 50 % eller 75 % av fibervolumet innen et yttersjikt som ut-gjør mindre enn 50 % eller mindre enn 25 % av partikkelvolumet.

Fiberenes retning i agglomeratene kan være tilfeldig eller være rettet eller anordnet i lag. Mere enn 50 volum-% og spesielt mere enn 7 5 volum-% av fiberene kan være anordnet radielt eller innen 30° fra en radiell retning i agglomeratene eller kan være rettet tangentielt eller innen 30° eller 60° fra en tangentiell retning i agglomeratene hvis agglomeratenes form er tilnærmet sfærisk.

Agglomeratene kan også omfatte minst 25 volum-%, eksempelvis minst 50 volum-% samt også minst 75 volum-% av fiberene fordelt i mere enn et og fortrinnsvis to eller tre konsentriske lag. Fortrinnsvis er fiberene innen disse lag anordnet tilfeldig eller i overveiende grad tangentielt, eksempelvis med mere enn 50 % eller mere enn 75 % av fiberene rettet innen 60° og fortrinnsvis innen 30°C fra den tangentielle retning. Disse sjikt utgjør fortrinnsvis minst 10 %, eksempelvis minst 25 % eller minst 50 % av det totale agglomeratvolum og hvert og et av sjiktene opptar passende minst 5 %, eksempelvis minst 10 % eller minst 25 % av agglomeratets volum. Sjikt-enes tykkelsesdimensjon i forhold til agglomeratenes radielle utstrekning kan også være minst 5 %, eksempelvis minst 10 % eller også minst 25 % eller 50 % av agglomeratenes radielle utstrekning, regnet fra et tenkt senter eller tyngdepunkt. Disse verdier kan vedrøre lacromf attende fibere som er anordnet vekselvis med lag fri for fibere eller sem angir lag med et forøket fiberinnhold i forhold til tilstøtende lag. Agglomeratenes størrelse, spesielt agglomeratene fremstilt ved rulling av kuler utgjør eksempelvis høyst 50 mm, fortrinnsvis høyst 40 mm og særlig høyst 30 og spesielt høyst 15 mm i diameter. Agglomeratenes nedre diameter kan eksempelvis være over 2 mm, fortrinnsvis over 5 mm og spesielt over 8 mm eller 10 mm. Egnede områder er spesielt for jernmalmkuler eksempel-'vis 5-20 mm eller 10 - 30 mm.

Fiberene kan tilsettes helt eller delvis til utgangsmateri-alet som skal agglomereres, eksempelvis ved rulling. Fiberene kan eksempelvis tilsettes til en vandig suspensjon eller masse av partiklene før awanning så som fine jernmalmpartik-ler før awanning, etter maling eller anrikning eller eventuelt i anrikningstrinnet. Fibere tilsatt en vandig suspensjon kan lette fjerning av væske, eksempelvis awanning av en vandig suspensjon av et malmkonsentrat. Fiberene kan også .tilsettes helt eller delvis før eller under agglomereringstrin-net, spesielt ved rulling til kuler. Det er også mulig under en slik rulling å fremstille kuler med et eller flere lag med høyt fiberinnhold alternerende med et eller flere lag med et lavt eller intet fiberinnhold, særlig hvis agg-lomereringen eller kulerullingen utføres i flere trinn med siktning og fjerning av kuler hvis størrelse overstiger en viss minimumsverdi i et eller flere trinn etterfulgt av fort-satt kulerulling, idet fiberene kan tilsettes i et eller flere av kulerullingstrinnene eller mellom kulerullingstrinnene. Fiberene kan også passende tilsettes i en senere del av et kulerullingstrinn, eksempelvis nær utløpet fra et slikt trinn slik at fiberene innarbeides i den ytre del av det i trinnet påførte agglomeratsjikt, eksempelvis i en trommel, kon eller tallerken for kulerulling. Agglomereringsanordningen kan også drives slik at de større agglomerater i satsen anrikes i en del av denne, fortrinnsvis i satsens overflate, idet fiberene fortrinnsvis tilføres til de større eller nesten ferdige agglomerater eller kuler.

Det er også mulig å tilsette en mindre volummengde av fiberene i et første kulerullingstrinn og et høyere voluminnhold av fibere til et etterfølgende kulerullingstrinn.

Det er særlig velegnet å utføre et avsluttende kulerullingstrinn eller fiberpåføringstrinn slik at fiberene innarbeides i et overflatesjikt på kulen for å binde denne sammen.

Det er også mulig å tilføre fibere med forskjellig sammensetning og/eller dimensjoner så som tykkelse og lengde, jevnt og homogent inne i agglomeratene (uttrykket """agglomerat" om-fatter .i denne forbindelse så vel som i andre sammenheng ifølge oppfinnelsen også kuler eller pellets, innebefattende mikropellets <6 - 8 mm,(fremstilt ved rulling) eller jevnt fordelt innen det samme lag i agglomeratene, eller eventuelle fibere av forskjellig sammensetning og/eller dimensjoner kan anvendes i forskjellige deler av agglomeratene. Fiberene kan omfatte fibere med et lavt smelte- eller mykningspunkt, fortrinnsvis under 1000°C og særlig under 800°C, eksempelvis innen området 500 - 7 00°C, og fibere med høyt smelte-- eller mykningspunkt, fortrinnsvis over 1000°C og særlig over 1200°C, i hvilke tilfeller fiberene kan være fordelt innen de samme deler av agglomeratene eller fordelt innen forskjellige deler av disse. I henhold til en utførelsesform fordeles fibere med et lavt mykningspunkt, som muliggjør god binding til partiklene ved lav temperatur, i en ytterdel av agglomeratene, eventuelt sammen med fibere med et høyt mykningspunkt, for å sikre god avbinding ved lav temperatur, særlig ved lavtempe-ratursreduksjon av ytterdelen av jernmalmkuler eller sintring ved lav temperatur.

Fiberene kan også tilsettes agglomerater ved fremstilling av fiberene i umiddelbar nærhet av tilsetningspunktet, eksempelvis agglomereringsanordningen, og transportere de fremstilte fibere direkte til dette sted ved eksempelvis luft- eller gasstransport.

Det er også mulig å modifisere fiberenes overflate ved til-føring av eksmpelvis partikkelformig materiale til fiberenes overflate umiddelbart etter fiberdannelse når fiberene frem-deles befinner seg i en formbar tilstand, slik at det til-førte partikkelformige materiale varmebindes til fiberene. Det påførte partikkelformige materialet kan anvendes for å forøke friksjonen mellom fiberene og det agglomererte partikkelformige materialet, eller utgjøres av et materiale som ved oppvarming eller ved påvirkning av fuktighet virker som bindemidler mellom fiberene og det agglomererte materialet. Eksempel på partikkelformig materiale som kan- tilføres fiberene er silisiumdioksyd, vannglass eller kalk.

For agglomerering av malm, spesielt jernmalm, anvendes fortrinnsvis en fibersammensetning som bevirker at slaggdann-ende bestanddeler kan helt eller delvis utelates fra agglomeratet eller fra den sats hvori agglomeratet innføres.

På denne måte fremstilles såkalte selvfluksende kuler eller pellets med det ønskede forhold (Ca, MgCOrSiC^(basisitet). Basisiteten lean være lav (sure kuler) eksempelvis 0 - 0,5 eller opptil 0,8 eller 1,0, middels høy,eksempelvis 0,5 -

1,5 eller 0,8 - 1,2 og høy,eksempelvis 1,0 - 2,0 eller høyere, eksempelvis 1,2 - 1,6 eller 1,2 - 1,4. Også høyere verdier eksempelvis 1,5 - 4 eller 1,8 - 3,5, eksempelvis 2-3 kan anvendes. Forholdet CaO:CaO+MgO kan varieres, eksempelvis fra 1 til 0,2 eller fra 0,9 til 0,4, eksempelvis fra 0,8 til 0,5.

Eksempel

Ved agglomerering (pelletisering) av magnetittkonsentrat til kuler (pellets) ved rulling i en trommel tilføres stenull fremstilt fra en basaltisk bergart med et mykningspunkt i området 1000 - 1100°C. Fiberene ble fremstilt ved disintegrering av en smeltestråle rettet mot en hurtig roterende skive og de erholdte fibere hadde en midlere fiberdiameter hovedsaklig i intervalet 1-5 ] am. Fiberene ble tilsatt magnetittkonsentratet A) før innføring av dette i pelletiser-ingstrommelen og B) under pelletisering i trommen, og C) ved en kombinasjon av disse fremgangsmåter. Den totale vekt-mengde tilsatte fibere utgjorde ved de forskjellige forsøk 0,25, 0,5, 1, 2, 3 og 5 vekt-%. Ved forsøk C) ble 25, 50 og 75 vekt-% av fiberene tilsatt i det første trinn ved de forskjellige forsøk og resten i det andre trinn. Fiberene med sammensetningene A - I og a - g ble prøvet under de samme betingelser. Kulene ble rullet til en minste ferdig størrelse på 10, 15 og 20 mm. I alle tilfeller ble det erholdt en forbedret kvalitet av de erholdte kuler (pellets), særlig i rå tilstand men også etter brenning. De samme forsøk ble gjennomført med hematittmalmkonsentrat samt et utgangs materiale bestående av hematittmalmkonsentrat og kullstøv i en mengde nødvendig for brenning.

Ytterligere tilsetning av bentonitt i mengder på ca. 0,5 %

og særlig 1 % under de ovenfor nevnte betingelser ble under-søkt og de gode resultater ble bibeholdt og forbedret.

Forsøk med de samme basaltfibere ble utført ved pannforsintr-ing av hematittiske og magnetittiske jernmalmer. Tilsetning av 0,1, 0,3, 0,5, 0,75, 1 og 2 vol.-% fibere ble forsøkt. Også i dette tilfellet ble produktets kvalitet forbedret.

) Ytterligere ble det fremstilt kuler, slik som ovenfor angitt,

av hematittmalmkonsentrat og magnetittmalmkonsentrat med inn-blanding av reduksjonsmiddel i kulene, samt tilsats av fibermaterialet av den ovenfor angitte type. Mengden av reduksjonsmiddel ble variert mellom 20 % og 200 % av den for full-stendig reduksjon nødvendige mengde og utgjorde i de enkelte tilfeller 20, 40, 75, 100, 150 og 200 % av denne mengde.

Som reduksjonsmiddel ble anvendt koksstøv og kullstøv.

Ytterligere ble kuler av jernmalmkonsentrater fremstilt ved

fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og undersøkt i forskjellige ) metallurgiske prosesser, så som masovnprosessen, elektrostål-ovnprosessen, oksygenmasovnprosesser så som LF-prosessen, kaldoprosessen, tomasprosessen eller martinprosessen. Kuler ifølge oppfinnelsen med høyt innhold av reduksjonsmiddel

kan også utnyttes for direktreduksjonsprosesser idet reduk-

3 sjonsmiddelet i kulene bidrar til reduksjonen, eksempelvis reduksjonsprosesser utført i roterende ovner eller i sjaktovner. De fremstilte kuler, med eller uten reduksjonsmiddel, samt med eller uten koldtavbindende bindemidler, samt med

eller uten forutgående sintring er også egnet for forskjellige 3 typer direktreduksjonsprosesser med reduserende gass, så som Wiberg-prosessen, HL-prosessen og lignende, idet reduksjonen kan utføres i svevesjikt eller stillestående sjikt, eksempelvis i en sjaktovn eller ved satsvis besjiktning i ovner hvori kulesjiktet holdes ubevegelig under reduksjonen.

En særlig passende anvendelse er reduksjon i masovn, idet materialet eventuelt delvis og fortrinnsvis minst 50 % derav har et mykningspunkt som overstiger 1000°C og "spesielt" overstiger 1100 eller 1200°C for å motvirke kulenes tendens til sammensynkning, krypning og agglomerering under reduksjonen, særlig ved reduksjon ved 1000 - 1100°C. Fortrinnsvis av-passes fibermaterialets sammensetning slik at materialet ved høy temperatur, så som over 1200°C eller 1300°C gir en hurtig nedsmeltning innen et snevert temperaturinterval.

For alle de nevnte prosesser kan kulene (pellets) og andre agglomererte eller sintrede produkter ifølge oppfinnelsen inneholde de nevnte fibermaterialer som forsterkningsmiddel og porøsitetsforbedrende middel anvendes som erstatning for kuler (pellets) og agglomererte produkter av jernmalmkon-sentrat og lignende så som røstet kiselavbranner, i de mengder og på den måte som tidligere anvendte produkter har vært anvendt tidligere.

Som eksempler på ovner i hvilke produktene i henhold til oppfinnelsen kan anvendes kan nevnes masovner, i hvilke varmeutviklingen skjer ved forbrenning av brensel, elektro-masovner, elektrorotasjonskjerneovner, eventuelt med forreduksjon så som forreduksjon i en roterende ovn eller sjaktovn, lave sjaktovner, smeltereduksjonsovner, LD-konvertere og andre ovner som arbeider med injesering av oksygen eller annen oksyderende gass, eventuelt i blanding med eller sammen med beskyttelsesgasser så som argon, vanndamp, hydrokarboner og lignende mot satsens overflate og/eller gjennom munnstykker under smeltens nivå, særlig i ovnsbunnen. Eksempler på slike er kaldoovnen og doredovnen.

Som eksempler på andre mineraler som kan behandles ved foreliggende fremgangsmåte kan ved siden av de tidligere nevnte også nevnes malmer og mineraler av krom, aluminium, mangan, vanadium, uran, tinn, antimon, bismut, sølv og gull.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er særlig velegnet ved fremstilling av krom, hvor man fra forskjellige typer krom- malmer fremstiller agglomeratet, eksempelvis ved kulerulling (pelletisering) eller brikettering, inneholdende fibere ifølge oppfinnelsen i de tidligere angitte mengder, ""eksempelvis Cobond-prosessen med autoklavutlutning ved 200°C.

Tilsetning av fibere ifølge oppfinnelsen kan utnyttes for samtlige av de nevnte materialer og mineraler ved awanning, eksempelvis ved filtrering eller ved hjelp av sugefiltere og tilsvarende anordninger under dannelse av agglomeratene, eksempelvis ved kulerulling (pelletisering) eller brikettering i brikettpresser eller ved stangpresning, idet fibermaterialet kan innarbeides homogent eller lagdelt på forskjellige måter som angitt i det foregående. Innarbeidelse av fibermaterialet kan også anvendes for å lette prosesser hvori inngår kontakt med væsker så som utlutning av mineraler av de ovenfor nevnte metaller for fjerning av ikke ønskede bestanddeler eller for å gjenvinne'oppløsbare ønskede bestand-.deler, eksempelvis ved utlutning med syre eller basiske bestanddeler, eventuelt etter en forutgående varmebehandling så som oksydasjon eller reduksjon ved oppvarming i oksyderende eller reduserende miljø. Ved anvendelse av agglomerert jernmalm, samt også andre agglomererte produkter er det av kostnadshensyn passende å begrense innholdet av fibere fortrinnsvis til mindre enn 2 volum-% eller 1 volum-%, særskilt høyest ved 0,5 eller også 0,25 volum-% og særlig mindre enn 0,1 volum-%, hvilke innhold henfører seg til det reelle tørre volum av de faste materialer.

Ved fremstilling av et agglomerat,eksempelvis rullede kuler eller pellets av jernmalm er det passende å tilsette minst 25 %,fortrinnsvis minst 50 % eller 75 % av hele fibermengden til partiklene før dannelse av agglomeratet, det vil si umiddelbart før dannelse av agglomeratene eller i en våt masse før eller etter awanning.

Metallurgiske slagg kan anvendes ved fremtilling av fibere, eksempelvis et slagg med et høyere renhetsnivå enn det slagg som normalt dannes i prosessen hvori de bundede agglomerater er påtenkt anvendt som utgangsmateriale eller tilsetnings- middel, eksempelvis fra en elektrostålovn ved eksempelvis fremstilling av agglomerater av eksempelvis jernmalm for eksempelvis en masovnsats eller stålovnsats. Andre elcsempler på slaggtyper som kan anvendes ved fremstilling av fibere egnet for foreliggende oppfinnelse er masovnslagg, tomas-prosess slagg, slagg, siemens-martin slagg, kobbermasovnslagg, blymasovnslagg etc. Eksempler på sammensetningsintervaler er angitt i den etterfølgende tabell, hvori tallhengivelsen angir sammensetningen i vekt-%. Resten av sammensetningen opptil 100 % kan utgjøres av andre oksyder.

Det er vanligvis foretrukket, spesielt ved fremstilling av agglomerater omfattende jernforbindelser påtenkt for fremstilling av jern eller stål, å redusere innholdet av alkali-metaller til et lavt nivå, eksempelvis under 5 %, fortrinnsvis under 3 % og mere spesielt under 2 % eller 1 % av fiberenes vekt.

Som tidligere angitt kan fiberene kombineres med andre midler for å binde agglomeratene, så som ved binding ved oppvarming til høye temperaturer, eksempelvis oppvarming til over 500, 700, 800, 900 eller 1000°C, i hvilket tilfelle det ofte er mulig å nedsette avbindingstemperaturen med minst 50°C, fortrinnsvis minst 100°C eller minst 200°C sammenlignet med temperaturen som normalt anvendes for å binde de samme agglomerater uten fibere. For mange agglomerat-typer, spesielt basert på jernforbindelser kan oppvarming til ikke over 1300°C,ikke over 1200°C,ikke over 1100°C,ikke over 1000°C, ikke over 900°C og ikke over 800°C være tilstrekkelig.

Andre bindemetoder i hvilke tilsetning av fibere kan anvendes er hydrotermisk binding omfattende en hydrotermisk reaksjon spesielt ved temperatur opptil 200°C, 300°C, 400°C eller 600°C med bestanddelene i det agglomererte materialet-og/ eller fiberene. Ytterligere kan hydrauliske bindemidler, eksempelvis sement så som Portlandsement kombineres med tilsetning av fibere i henhold til oppfinnelsen, eksempélvis av den type og de bindemiddelmengder som anvendes ved den såkalte "Grangcold" fremgangsmåte. Egnede innhold eksempelvis for fremstilling av agglomerater av jernforbindelse er eksempelvis 0,05 - 5, 0,1 - 5 og mere spesielt 0,5 - 3 vekt-% fibere og 1 - 20 vekt-%, eksempelvis fra 2, 4, 6 eller 8 opptil 20, 15, 10, 8, 6 eller 4 vekt-% sement.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av agglomerater, eksempel ved rulling av kuler, pressing av briketter etc. av_et eller flere pulverformige organiske materialer, eksempelvis malm-materialer, karakterisert ved at det i agglomeratene innarbeides en eller flere fibrøse uorganiske materialer.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det innarbeides stenull, diabasull, slaggull og/ eller glassull.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det agglomererte malmmaterialet ut-gjøres av et oksyd-, sulfid- eller hydroksydmalmmateriale, spesielt et malm omfattende en eller flere av de verdifulle bestanddeler jern, nikkel, kobolt, kobber, sink, bly, vol fram, krom, aluminium, mangan, vanadium, uran, tinn, antimon, bismut, sølv eller gull.

4. Fremgangsmåte ifølge kravene 1-3, karakterisert ved at fibermengden utgjør opptil 10 volum-%, spesielt opptil 5 volum-% og fortrinnsvis opptil 2 volum-% og fortrinnsvis minst 0,1 vekt-%, eventuelt minst 0,2 vekt- % og spesielt minst 0,5 volum-%, regnet på faststoffets volum.

5. Fremgangsmåte ifølge kravene 1-4, karakterisert ved at fiberene innarbeides i det agglomererte materialet når dette foreligger som en vandig dispersjon og/ eller før, under og/eller etter omdannelse av materialet til agglomerater.

6. Fremgangsmåte ifølge kravene 1-5, karakterisert ved at fiberene innarbeides homogent i agglomeratene eller med et forøket innhold i et eller flere konsentriske lag i agglomeratene, spesielt i overflatelaget av i det meste 50 volum-%.

7. Fremgangsmåte ifølge kravene 1-6, karakterisert ved at minst 50 %, fortrinnsvis minst 90 % av fiberene har en tykkelse mellom 0,1 um og 2*0" pm, spesielt mellom 1 ym og 10 p. m og en lengde opptil 50 mm, fortrinnsvis opptil 20 mm og spesielt opptil 10 mm, opptil 5 mm, opptil 3 mm, opptil 1 mm eller opptil 0,5 mm.

8. Fremgangsmåte ifølge kravene 1-7, karakterisert ved agglomerering av jernmalm eller jernoksyd, spesielt hematitt eller magnetittjernmalm, hvor mengden og sammensetningen av fiberene velges slik at agglomeratet ut-viser en sammensetning som er egnet for reduksjon eller' smeltebehandling, spesielt såkalte selvfluksende agglomerater eller agglomerater med en basisitet (CaO+MgO/SiC>2 ) over 1, over 1,5, over 1,8 eller over 2.