NO803071L - Formet beholder med underdel hengslet til overdel. - Google Patents

Abstract

Formet beholder med en underdel (12) hengslet til en overdel. (11), beregnet for i-stabling, med avsatser (40, 44) innvendig i endene av overdelen og underdelen, hvilke avsatser kan danne stabelanlegg for å justere en beholder som anbringes skjevt i en stabel av slike beholdere, slik at den skjevt anbragte beholder innrettes etter de øvrige, ved hjelp av trykket fra en beholder som anbringes oppå cen skjevt abragte beholder.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår beholdere, og nærmere bestemt beholdere som har flere deler som er hengselforbundet med hverandre. Slike beholdere kan ha en skålformet underdel og en omvendt skålformet overdel. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen esker, og særlig eggesker, formet av tremasse. Den eske som er vist som et eksempel på tegningene er en åpen eggeske av tremasse, idet flere slike esker kan stables i hverandre, og hver eske har en klaff som er hengselforbundet med den delen som har celler, idet klaffen har knaster beregnet til å samvirke med åpninger i en vegg i overdelen. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen midler for å gjøre det enklere å skille de enkelte eggesker fra en stabel.

Det er tidligere kjent eggesker av tremasse, fremstilt i former, slik at kanten av den omvendte overdel og kanten av delen med celler og klaffen ligger hovedsakelig i samme plan. Et eksempel på en slik tidligere kjent eggeske er vist i US-PS 3.185.370. Slike esker er beregnet til bruk i anlegg for automatisk pakking av egg.

Når esker av denne type fremstilles, stables de i hverandre i stabler, som pakkes for å forsendes til anlegg for pakking av egg, og i disse anlegg må hver eske løsnes fra ståblen og bring-es til en anordning for anbringelse av egg, og deretter til en lukkeanordning, og tilslutt pakkes de fylte og lukkede eggesker i pakkesker for å sendes til forretningene.

Tidligere kjente eggesker i stabler har vært adskilt fra hverandre ved hjelp av anleggsflater som er plassert ved eller omkring hjørnene av overdelen og hjørnene av delen med celler. Slike stabler av eggesker har blitt ført til et apparat for å løsne de enkelte esker fra stabelen, og eskene har blitt adskilt automatisk for å anbringes på transportører og å tilføres egg fra automatiske innretninger. I kjente anlegg der det anvendes slike tidligere kjente eggesker er det registrert et visst tidsspill på grunn av vanskeligheter med å adskille de enkelte esker fra stabelen, fordi eskene har blitt trykket for langt inn i hverandre. Denne uønskede sammentrykning skjer når overdelen til en. eske, eller underdelen til en eske, passerer eller delvis passerer anleggsflåtene på det tilsvarende parti av en annen eske i stabelen.

Den uønskede sammentrykning kan skje når eskene anbringes i en stabel, eller den kan skje hår stabelen forsendes til et anlegg for pakking av egg, ettersom det skjer en viss sammensynkning i stabelen under forsendelsen med tog eller lastebil, og en enkelt stabel av eggesker i en pakkeske kan oppvise ett eller flere tilfeller av uønsket sammentrykning.

Etter hvert som produksjonstakten for eggesker stadig har øket og takten for stablingen har øket tilsvarende, har muligheten for slik uønsket sammentrykning øket betydelig. Slik uønsket sammentrykning som skjer under stablingen inntreffer når en eggeske anbringes på stabelen i en noe unøyaktig stilling, eller slik at esken ikke er helt parallell med de øvrige esker, slik at esken kan trykkes for langt ned i en underliggende eske når stabelen utsettes for trykk, ved pakkingen av stabelen. Det er kjent at høyden til en stabel kan avta under forsendelse til et anlegg for pakking av egg, og når denne minskning i høyde skjer samtidig med at det finnes en eggeske som er feilaktig anbragt, kan den uønskede sammentrykning inntreffe.

Når dette skjer i en stabel i et anlegg for pakking av egg,

og en stabel med en eller flere feilaktig sammentrykkede esker føres til et apparat for å ta eskene fra hverandre, vil det skje en driftsstans for det automatiske utstyr, slik at maskinen for å ta eggeskene fra hverandre stanser, og likeså trans-portøren for å føre bort de tomme esker fra maskinen, den automatiske innretning som fyller eskene med egg, den automatiske innretning som lukker eggeskene og den automatiske innretning som pakker de fylte og lukkede eggeskene i pakkesker. Slike avbrudd i driften er kostbare og tidkrevende.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å komme

frem til en eggeske for i-stabling, som helt eller delvis er

uten de nevnte ulemper med hensyn til uønsket sammentrykning.

Det er et annet formål med oppfinnelsen å komme frem til gun-stige stableflåter i ett med eggesken.

Et annet formål er å komme frem til stableflater som ikke for-styrrer driften av maskinen for å ta eskene fra hverandre.

Et annet formål med oppfinnelsen er å komme frem til en kontruk-sjon med flere anleggsflater ved og i nærheten av de ytre hjørn-er av overdelen og de ytre hjørner av underdelen.

Et annet formål med oppfinnelsen er å komme frem til en konstruksjon med relativt tykkveggede avsatser hovedsakelig i endene av esken, i nærheten av en anleggsflate i de ytre hjørner av esken, slik at det på innsiden av esken er en hovedsakelig vertikal, kontinuerlig veggflate mellom anleggsflåtene, for direkte å overføre vertikale krefter eller direkte å oppta vertikale belastninger.

Et annet formål med oppfinnelsen er å komme frem til en konstruksjon der de ytre hjørner har flere anleggsflater, idet en anleggsflate i endeveggen til en del har relativt liten bredde sammenlignet med bredden til en inntilliggende anleggsflate som forløper rundt det ytre hjørnet av esken.

Andre formål, trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå klarere av den følgende beskrivelse, under henvisning til de vedføyde tegninger. Fig. 1 viser en eggeske sett ovenfra, slik den kommer ut av en formemaskin, og viser anleggsflåtene ved de to ytre hjørner av overdelen og ved de to ytre hjørner av underdelen. Fig. 2 viser en stabel av eggesker av den type som er vist i fig. 1. Fig. 3 viser stabelen i fig. 2 sett mot en ende av henholdsvis

overdelen og underdelen til eskene.

Fig. 4 viser et utsnitt av en stabel sett i perspektiv, med anleggsflater ved de ytre hjørner av underdelen til eskene, idet underdelene har klaffer. Fig. 5 viser et utsnitt av en eggeske, sett i perspektiv, og viser det indre av to celler og enden av en overdel, og figuren viser de indre flater i nærheten av anleggsflåtene. Fig. 6 viser et utsnitt av en stabel med eggesker, idet den øverste eske er noe feilaktig anbragt i forhold til den underliggende eske. Fig. 7 viser det samme: tilfellet som fig. 6, men eskene er vist fra den ene enden, og figuren viser hvordan overdelen til den øverste eske er anbragt feilaktig i forhold til den underliggende eske, idet underdelen som er overdelen er hengselforbundet med er hovedsakelig parallell med de øvrige underdeler., Fig. 8 viser i forstørret målestokk et vertikalsnitt gjennom et utsnitt av en stabel av esker av den type som er vist i fig. 1, idet snittet går etter linjen VIII-VIII i fig. 1, og er vist i retning av pilene. Fig. 1 viser en eggeske 10 sett ovenfra, med en overdel 11 hengselforbundet med en underdel 12 som har celler, etter en hengsellinje 20. Underdelen 12 er forbundet med en klaff 13 langs en hengsellinje 21. Klaffen 13 er utstyrt med knaster 22 beregnet til å samvirke med hull 23 i den fremre vegg av overdelen 11.Underdelen 12 har celler 24 for egg.

Et hovedsakelig trekantet, plant parti 25 befinner seg mellom to celler 24 ved hver ende 12e av underdelen 12, slik som vist i fig. 1 og 5.

Underdelen 12 har to relativt lange, skrå sider 12s og to relativt korte skrå ender 12e, slik at det er dannet ytre, avrun dede hjørner 30 og indre, avrundede hjørner 33. Overdelen 11 har to relativt lange, skrå sider 11s og to relativt korte, skrå ender11e, slik at det er dannet ytre hjørner 32 og indre hjørner 31.

Ved de to ytre, avrundede hjørner 30 og de to ytre avrundede hjørner 32 er det anordnet en konstruksjon med flere avsatser, omfattende relativt tykkveggede og smale avsatser 41 og relativt brede avsatser 40. Hver avsats 41 har en anleggflate 43, og hver avsats 40 har en anleggsflate 42. Som vist i fig. 8, omfatter den ytre flate 46 av veggen i hver av avsatsene 41 inntil anleggsflaten 43 en flate 46a som har motsatt skråret-ning i forhold til retningen av endene 11e og 12e, samt en relativt kort flate 46b som hovedsakelig ikke er skrå, mellom flaten 46a og annleggsflaten 43.

Avsatsene 40 og 41 vender utover fra esken og er hule. Som vist i fig. 8, er veggtykkelsen 41w til avsatsen 41 relativt stor sammenlignet med tykkelsen i 10w til hovedveggene i esken og sammenlignet med tykkelsen til kanten som forløper rundt overdelen og kanten som forløper rundt underdelen. Som det kan sees av fig. 5, henger den vertikale flate på innsiden av esken sammen med den hule avsats 40 og den hule avsats 41, ved 44 .

Rommet 4 5 innover fra avsatsene 41 ved hver ende 11e av overdelen 11 og ved hver ende 12e av underdelen 12 er reservert, for et element på maskinen for å ta eskene løs fra stabelen, slik at anleggsflåtene ikke forstyrres driften av maskinen. Fig. 2 viser en del av en stabel av eggesker, slik eskene kommer fra produksjonslinjen. Fig. 3 viser en del av en stabel av eggesker i den stilling de tilføres maskinen for å skille eskene fra stabelen. Fig. 4 viser et utsnitt, sett i perspektiv, av en stabel, og ut-snittet er vist på skrå, slik at forbindelsen mellom klaffene og underdelen sees under en annen vinkel enn i fig. 3. Fig. 5 viser innsiden av et parti av en eggeske 10, med de hule sider av en smal avsats 41 og en bred avsats 40 og den vertikale flate 44 mellom disse.

Etter fremstillingen av eggeskene foreligger disse slik som vist i fig. 1, med en omkretskant R på overdelen 11, en omkretskant R på underdelen 12 og en utover ragende flens 13 hovedsakelig i samme plan.

Automatisk utstyr som arbeider med meget høy takt stabler eskene i hverandre, slik som vist i fig. 2. På grunn av det material som anvendes, toleransene i utstyret og den høye takt oppnås ikke den teoretiske, nøyaktige parallellitet ved stablingen for alle eskene. Det kan i en liten prosent av tilfellene inntreffe at stablingen skjer med en visst avvik fra nøyaktig parallellitet, slik som vist i fig. 7. Med tidligere kjente esker medfører slike avvik en tendens til at eskene anbringes for mye sammentrykket, slik at kanten R på en eske har en tendens til å passere anleggsflaten i en underliggende eske, slik som vist i fig. 7. Når imidlertid en eske i henhold til den foreliggende oppfinnelse stables i en annen, vil det trykk som an-bringelsen av den øverste eske medfører justere den underliggende eske når denne er skjevt anbragt, slik at når stablingen er fullført vil alle eskene være parallelle, og stabelen vil ikke forårsake vanskeligheter og tidsspill på grunn av uønsket sammentrykning. Denne justering skjer på grunn av trykket fra en eske som anbringes i en noe skjevt plassert eske, slik at den skjevt plasserte eske dreies til parallell stilling om kontaktpunktet 41c i den smale avsats 41 og flaten 43 med kanten R til den underliggende eske, idet kontaktpunktet 41c virker som svingepunkt.

Andre faktorer som bevirker det trykk som medfører parallell innretning utgjøres av trykket som utøves mot en stabel under pakking av denne og av den sammensynkning som skjer under forsendelse av de pakkede eggesker til et pakkeanlegg for egg.

De relativt tykkveggede og smale avsatser 41 tjener ikke bare til å hindre uønsket sammentrykning eller passering av de brede avsatser 40, men også til å gjøre de brede avsatser 40 effektive etter av det er oppnådd parallellitet, slik som forklart oven-for, slik at avsatsene 40 kan bære sin del av den statiske belastning under utnyttelse av de relativt store anleggsflater 42, mens avsatsene 41 bærer sin del av den statiske belastning på de relativt små anleggsflater 43.

I henhold til oppfinnelsen virker de smale avsatser 41 i endene 11e og 12e til å dreie en feilaktig plassert eske til korrekt stablestilling, og til samtidig å bevirke utnyttelse av de brede avsatser 40 som befinner seg ved hjørnene av esken, idet disse ellers ville ha blitt passive.

Forsøk på å unngå den uønskede sammentrykning av eskene ved

å gjøre de brede avsatser 40 bredere øker forbindelseslinjen mellom anleggsflaten 42 og eggesken. Jo lenger forbindelseslinjen er desto større er muligheten for brist langs linjen.

Det vil sees at forbindelseslinjen mellom anleggsflaten 43 i den tykkveggede avsats 41 og eggesken er meget kort, og at den vertikale flate 44 mellom avsatsene 40 og 41 bevirker overfør-ing av spenninger hovedsakelig i vertikal retning. Følgelig medfører oppfinnelsen hovedsakelig eliminering av den uønskede sammentrykning uten at mulighetene for materialbrist øker på grunn av utvidelse av de brede avsatser for.

Claims (7)

1. Formet beholder beregnet for i-stabling, med en første del som har fire avrundede hjørner og er hengselforbundet med en annen del som har fire avrundede hjørner, idet hver del har to skrå sider og to skrå ender, og idet de indre hjørner av delene befinner seg inntil hengselforbindelsen og de ytre hjør-ner er ytterst på den formede beholder, k å r a k .t e r i s e r t ved at avsatser er anordnet hovedsakelig i endene av delene i nærheten av men ikke vesentlig inn i buene i de utvendige, avrundede hjørner, at avsatsene har en veggtykkelse som er vesentlig større enn veggtykkelsen i beholderdelene og har anleggsf la ter som rager utover fra de skrå ender, at de ytre flater av veggene i avsatsene i nærheten av anleggsflåtene omfatter en flate som forløper på skrå i motsatt retning i forhold til endeveggene samt en relativt kort flate som hovedsakelig ikke er skrå, mellom den motsatt skrådde flate og anleggsflaten, idet bredden til hver avsats er vesentlig mindre enn lengden til buen for de ytre, avrundede hjørner av beholderen, slik at hver avsats kan virke som stableanlegg for å bringe en eventuelt skjevt anbragt beholder til parallellitet med lignende beholdere i en stabel når trykket fra en etterfølgende beholder virker på stabelen.

2. Beholder som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver av delene har to relativt lange, skrå sider og to relativt korte, skrå ender.

3. Beholder som angitt i krav 2, karakterisert ved at den første del omfatter et firkantet lokk i form av en opp- ned skål og den annen del er firkantet og har celler.

4. Beholder som angitt i krav 1, karakterisert ved at avsatsene omfatter en hul, første anleggsflate på og omkring hvert av de ytre hjørner, hule anleggsflater som befinner seg i sin helhet i endeveggene, hovedsakelig umiddelbart inntil de første anleggsflater, idet de sistnevnte anleggsflater befinner seg utenfor midten av endeveggene og overflaten av delene mellom de førstnevnte og sistnevnte anleggsflater er hovedsakelig, er relativt, ubrutt og hovedsakelig kontinuerlig i en hovedsakelig vertikal retning .

5. Beholder som angitt i krav 1-4, karakterisert ved at den er fremstilt av tremasse og at den ytre overflate av beholderen hovedsakelig til-svarer formflaten, idet den indre overflate av beholderen er relativt ru eller ikke så jevn, og idet de hule avsatser som rager utover fra den ytre overflate av beholderen er åpne mot den indre overflate.

6. Eggeske som angitt i krav 4, karakterisert ved at den første anleggsflate er en relativt bred avsats og den annen anleggsflate er en relativt smal avsats.

7. Stabel av beholdere, karakterisert ved at de er utført i henhold til krav 1 - 4.