NO800069L - Innretning for og fremgangsmaate ved inndriving av elementer i havbunnen. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår fremgangsmåter og en innretning for inndrivning av elementer i havbunnen. Den har spesiell sammenheng med inndrivning av peler, slik som ved oppbygningen av off-shore plattformer for olje- og gass-brønner og angår ogsa inndrivning av f6ringsrør og styrerør for slike brønner.

Det er ofte ønsket å drive legemer inn i havbunnen til dybder på flere hundre meter og mer. Vanlige eksempler på slike legemer er peler som holder en plattform hvorfra olje- og gassbrønner bores og opereres. Andre eksempler er foringsrør hvori en off-shore brønn bores og styrerør som inneholder ledninger hvorigjennom olje og gass strømmer opp til overflaten.

Dagens metoder benytter seg av innstøtning av legemet i havbunnen med gjentatte slag av en hammer. Hvert slag kan inneholde mer enn 1,3 millioner Joule energi,men drive legemet bare et kort stykke på en tredjedels meter ved dype inntrengninger.

Peler for off-shore plattformer tjener som et godt eksempel på nåværende metode for inndrivning av slike legemer, selv om dette inkluderer spesielle særproblemer. Pelene for disse plattformer inndrives vanligvis omkring 60 til 170 meter ned i havbunnen avhengig av jordbunntypen, vanndybden og de forventede belastninger på grunn av stormer og andre krefter. Noen av de sist foreslåtte dypvannsplattformer er av den bardunerte tårntype hvor barduner som er forankret til havbunnen, opptar horisontale belastninger og konstruksjonens peler opptar vertikale belastninger og horisontale belastninger ved bunnlinjen. Noen slike forslag benytter seg av fleksible peler som tillater betydelig horisontal bevegelse av toppen.

Pelen inndrives ofte i seksjoner, vanligvis i lengder på 2 6 meter eller mer. En hammer og dens vekt, som kan veie 400 tonn eller mere, må holdes over pelen av en kran som er montert på en lekter. Jo lengre ned i havbunnen pelen drives, jo større kraft kreves for å drive den inn og jo større må hammeren være. Noen eksperter tror at en stor del av hammerens energi absorberes av radial bevegelse og vibrasjon i pelen over dens lengde.

Hver etterfølgende peleseksjon sveises til den foregående. Den nye seksjon må holdes av en kran montert på en lekter og henge ned over den foregående seksjon til hvilken den skal festes. En styring må festes til bunnen av den nye seksjon for å forenkle innsetningen.

Under anordningen av den nye seksjon beskadiges meget lett de avfasede ender av seksjonen som skal forenkle sveising. Den vanskelige og tidkrevende sveiseoperasjon som krever nøyaktig posisjonering av seksjonene, hindres av den nye seksjons tendens til å bevege seg relativt til den foregående seksjon etter som lekteren beveger seg med vind og vannstrømninger. De direkte påvirkninger av vind og vann-sprøyt på sveiseutstyret kan gjøre sveising umulig for lange tidsperioder, selv om posisjoneringsproblemene kan overvinnes.

I bardunerte tårntyper hvor pelene er ment å bøye heller enn å motstå horisontale belastninger, vil problemene som oppstår ved bruk av en hammer være sammensatt da pelene med den ønskede fleksibilitet vil absorbere en stor del av hammerenergien og det kan bli umulig å inndrive pelene til den ønskede inntrengning.

Et eksempel på et olje- og gassbrønntårn av en type som er benyttet i vann med middels dybde, typisk omkring 60 til 180 meter, er beskrevet i US-PS 3 895 471. Det er forankret med en sirkulær oppstilling av peler, én i hvert av fire hjørner. Tårnet er bredere ved bunnen enn ved toppen og hver pel inndrives i en vinkel til det vertikale plan, slik at de tilnærmet står på linje med en imaginær linje som forbinder de ytre kanter av tårnet ved toppen og bunnen.

Selv om det er vanskeligere å inndrive pelene ved en slik vinkel, er det forventet å oppnå større holdekraft. Det skal bemerkes at pelene ikke strekker seg til toppen av tårnet^men ender ved toppen av relativt korte pele-mottakssty-ringer som danner del av tårnets bunnkonstruksjon. Et tårn av denne generelle utforming betegnes å være "naglet" til havbunnen.

Ved et "naglet" tårn absorberes ytterligere energi av en lang støtfrembringer som overfører kraften fra hammeren over vannet til pelens topp. Det har vært en begrenset bruk av undervannshammere.

Mange områder hvor tårn er anordnet, opplever alvor-lige stormer. Det er derfor nødvendig å vente på et egnet "værvindu" for reising av tårnet og inndrivning av pelene. Ettersom den tid som kreves for å inndrive pelene stiger, blir det nødvendige vindu større. Vanskeligheten med å finne slikt vindu stiger med sjansen for en uventet storm som kan bli katastrofal. Det er derfor viktig å inndrive pelene så hurtig som mulig slik at konstruksjonen om nødvendig kan motstå høy sjø. Det er også i høyeste grad ønskelig å ha en effektiv teknikk for forankring av tårnet til enhver delvis inndrevet pel i tilfelle av en uventet storm.

Der foreligger viktige ulemper forbundet med kon-vensjonelle hammerinndrevne peler, som har sammenheng med deres egentlige hensikt å sikre tårnet. Når pelen hamres inn^ beveges den uawikelig radialt ettersom den plutselig presses nedover med hvert slag. Derved ødelegger den jordbunnen rundt og kan etterlate et ringformet rom mellom pelen og jordbunnen som reduserer jordbunnens friksjon. Selv om jordbunnen kan gjenvinne en del av denne opprinnelige styrke ettersom den setter seg, vil noe av tapet være permanent. Resultatet er at kreftene og energien som er nødvendig til

å tilbaketrekke pelen, er mindre enn det som er krevet for å drive den ned og pelens holdekraft er ikke nøyaktig forut-* sebar, selv om den energi som er benyttet ved inndrivning,

er kjent.

Et annet problem som erfaringsmessig fremkommer med hammerdrevne peler er at de mange parametre gjør det vanske-lig eller umulig nøyaktig å avlese den kraft som kreves til å drive pelen inn til etterfølgende inntrengningsnivå. Av denne grunn er ikke eksisterende fremgangsmåter som fore-speiler å forutsi en pels statiske bæreevne basert på for-løpet av dens dynamiske inndrivningsmotstand, helt pålitelig. For å kompensere for denne upålitelighet, må store sikker-hetsfaktorer innføres ved detaljkonstruksjonene. I noen tilfeller inndrives en pel med betydelige kostnader til en forutbestemt dybde, betydelig større enn det som kreves for å sikre tårnet når bunnforholdene yter mer motstand enn forventet .

Det er den foreliggende oppfinnelses mål å frem bringe nye fremgangsmåter og innretninger for mer effektivt å inndrive peler og andre legemer. Et ytterligere mål er å benytte innretninger som har mindre vekt, krever mindre energi og betjenes enklere idet den tillater montasje på større vanndyp. Andre mål er å inndrive legemer på en slik måte at forstyrrelser i jordbunnen rundt minimeres og at legemets holdekraft opprettholdes mer forutsebart.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse inndrives legemer som f.eks. peler for off-shore plattformer for olje-og gassbrønner, i havbunnen ved ekspansjon av hydrauliske løftesylindre. Enhver radial bevegelse eller vibrasjon av legemene er i det vesentlige eliminert slik at forstyrrelser i jordbunnen minimeres og den maksimale adhesjonsstyrke i jordbunnen opprettholdes. Da den maksimale øyeblikkelige belastning på legemet er redusert, kan veggtykkelsen reduseres tilsvarende. Den kraft som påvirker legemene kan avle-ses nøyaktig slik at legemenes statiske bæreevne kan forut-sis. Adhesjonskreftene kan om ønskes reduseres vesentlig ved bruk av elektroosmpse.

En mer detaljert side av én metode av oppfinnelsen angår et tårn, fortrinnsvis av den bardunerte tårntype, som er anordnet hvor legemet skal inndrives. Legemet er anordnet sammenfallende med tårnet og løftesyllhderen er forbundet med tårnet for å forhindre oppadgående bevegelse av sylinderen når den ekspanderer for å presse legemet nedover. Sylinderen sammentrekkes deretter og senkes før den igjen ekspanderes for å inndrive legemet trinnvis.

Tårnets øvre parti danner et arbeidstårn hvori etterfølgende seksjoner av legemet innsettes ved å feste dem til en horisontal ladedør og deretter dreibart å heve døren. Denne fremgangsmåte med innladning eliminerer behovet for å løfte seksjonen ved hjelp av kran til deres fulle vertikale høyde og reduserer i stor grad sannsynligheten for ødeleggelse av seksjonenes ender.

Når en ny seksjon befinner seg i arbeidstårnet, kan et innrettingsverktøy som henger nedenfor løftesylinde-ren, senkes ned til den. Verktøyet utvides for å ligge an og støtte den nye seksjon og utvides igjen for å gripe tak i den foregående seksjon, idet seksjonene derved bringes på linje, og disse holdes i en riktig avstand i forhold til hverandre for sveising. Til dette formål har innrettings-verktøyet to aksialt adskilte sett med mellomlegg som kan utvides radialt etter hverandre. I tillegg til deres holde-og innrettingsfunksjoner, sikrer mellomleggene at endene av seksjonene er sirkulære under sveisingen. Innrettingsverk-tøyet kan også benyttes til å heve og senke den nye peleseksjon mens det holdes av mellomlegget.

En foretrukket innretning for å utføre den foran nevnte fremgangsmåte omfatter et horisontalt dekk over vannflaten og med fire ben som strekker seg nedover til havbunnen. Hvert ben kan tjene som en mantel eller firing for én av de sammenfallende peler. Arbeidstårnene strekker seg oppover fra dekket slik at hvert arbeidstårn befinner seg på linje med et ben for å danne et sammensatt tårn som strekker seg fra havbunnen til en høyde godt over vannflaten. To peler inndrives samtidig i to diagonalt motstående hjørner av dekket slik at konstruksjonens stabilitet bibeholdes til enhver tid.

En annen fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen omfatter inndrivning under vann. En søyle er anordnet på et sted hvor et legeme skal inndrives. Søylen kan være en temporær konstruksjon som kun benyttes for å inndrive peler eller den kan være en permanent integrert del av selve tårnet. Legemet anordnes derved slik at det strekker seg langs søylen. En sylinder festes til søylen for derved å forhindre oppadgående bevegelse av sylinderen og et stempel er anordnet nedad i sylinderen for å presse legemet inn i havbunnen. Stempelet kan deretter tilbaketrekkes, sylinderen kan beveges nedover og atter festes til søylen og operasjonen kan gjentas for å inndrive legemet ytterligere.

Fortrinnsvis har søylen form av en sylindrisk fSring som kan motta løftesylinderen og pelen i sitt indre. Den kan oppbygges av flere f<5ringsseksjoner som løsbart er forbundet ende mot ende.

Undervannsinndrivning er særlig fordelaktig ved forankring av tårn for olje- og gassbrønner. Tårnets nedre ende kan omfatte en oppstilling av styringer for mottak av peler og firingen festes etter valg til en utvalgt av styringene for å danne en oppadrettet forlengelse av disse. Etter at pelen er inndrevet, beveges foringen til en annen styring og peleinndrivningsoperasjonen gjentas. F6ringen og sylinderen kan også festes til pelen for å forhindre oppadgående bevegelse av f6ringen. På denne måte kan om nød-vendig firingen og den tilhørende konstruksjon holdes på plass av en delvis inndrevet pele under storm.

En annen side av.oppfinnelsen som angår en innretning for undervannsinndrivning av peler, omfatter et tårn som skal anordnes på bunnen, idet tårnet har en styring ved bunnen for mottak av peler. En søyle, fortrinnsvis en firing, danner en oppadgående forlengelse av styringen.

For å inndrive pelen nedover inn i havbunnen, omfatter en inndrivningsanordning for peler en sylinder og et stempel som kan bevege seg frem og tilbake i sylinderen. Sylinderen er festet til f6ringen for å forhindre oppadgående bevegelse når stemplet ekspanderer hydraulisk.

Andre trekk og fordeler ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den følgende detaljerte beskri-velse sammen med tegningene,hvor oppfinnelsens prinsipper vises som eksempler, og fig. 1 viser en perspektivtegning av en komplett plattformkonstruksjon for gass- og oljebrøn-ner av den bardunerte tårntype som er egnet for installasjon i henhold til den foreliggende oppfinnelse, fig. 2 viser et sideriss av konstruksjonen på fig. 1 under installasjon, idet en del av konstruksjonen er fjernet for å redusere dens høyde, fig. 3 er et forstørret vertikalsnitt av et parti av konstruksjonen på fig. 2 som omfatter sveiseavlukket og inn-rettingsverktøyet (det siste ikke i snitt), fig. 4 viser et grunnriss av konstruksjonen på fig. 2 med ladedørene vist stiplet i sine horisontale stillinger, fig. 5 viser et for-størret delriss, av et parti av konstruksjonen på fig. 2

med ett av arbeidstårnene, og med ladedøren vist med stiplede linjer i sin horisontale stilling,, fig. 6 viser et

forstørret delriss av den øvre del av ett av arbeidstårnene, idet en del av tårnet er fjernet for å frilegge innrettings-verktøyet, fig. 7 viser et forstørret snitt av én av glidemekanismene i løftesylinderen, fig. 8 viser et forstørret snitt av en del av arbeidstårnet med én av glidemekanismene

for å holde en peleseksjon, fig. 9 viser et annet forstørret snitt av den nedre ende av ladedøren med hakemekanismen som griper bunnenden av en peleseksjon, fig. 10 viser et forstørret delsnitt av en del av ett av arbeid,stårnene, idet en del av tårnet er fjernet for å vise løftesylinderen i inngrep med en peleseksjon, idet innrettingsverktøyet er vist med stilpede linjer, fig. 11a - 11g viser skjematiske fremstillinger av peler og løftesylindre under forskjellige faser av oppbygningen av konstruksjonen, fig. 12 viser et oversikts-sideriss av et tårn for gass- og oljebrønner, klargjort for å bli forankret til havbunnen i henhold til den foreliggende oppfinnelse, idet partier av tårnet er fjernet for å redusere dets høyde, på teg-ningen, og noen peler på venstre side er fjernet for å vise et ben, fig. 12a viser også et sideriss med et sammenmontert foringsrør i stilling over en pel, idet resten av pelene er utelatt of løftesylinderens stilling er antydet med stiplede linjer, fig. 13 viser et forstørret delriss av den nedre ende av en foringsrørseksjon, tatt som vist med pilen 13

på fig. 12, idet en del av låsemekanismen ved bunnen delvis er fjernet, fig. 14 viser et vertikaldelsnitt av to etter hverandre følgende foringsrørseksjoner under sammenkobling,

fig. 15 viser et annet vertikaldelsnitt, tilsvarende fig.

14, med de samme to foringsrørseksjoner etter sammenkoblingen og sammenlåsningen, fig. 16 viser et tverrsnitt langs linjen 16 - 16 på fig. 12, sett ovenfra, fig. 16a viser en forstørrelse av et delparti på fig. 16 som er innsirklet med pilen 16a, fig. 17 viser et forstørret vertikaldelsnitt av en del av foringsrørseksjonen og pelen som er antydet med pilen G på fig. 1a, og løftesylinderen som er anordnet over pelen med sitt stempel opptrukket, fig- '17a, T7b og 17c viser forstørrelser av delpartier av fig. 17, som vist med pilene henholdsvis 17a, 17b og 17c, og fig. 18 viser et annet vertikalsnitt, tilsvarende fig. 6, men i forminsket målestokk, med sylinderen og stempelet i en forlenget stilling, idet et nedre hjørne av sylinderen er fjernet for a visé stempelet.

Den foreliggende oppfinnelse beskrives først i

henhold til den eksempelvise utformning av en offshore-plattformkonstruksjon 10 for olje- eller gassbrønner, vist

på fig. 1. Denne plattformkonstruksjon 10 er av den bardunerte tårntype som er vel egnet for bruk på dypt vann, dvs. 200 meter eller mer. Denne grunnleggende konstruksjon 10 er kjent blant fagfolk. Den omfatter en bore- og produksjons-plattform 12 som strekker seg horisontalt over vannflaten og bæres av fire ben 14 som strekker seg vertikalt fra plattformen til havbunnen. Benene 14 er anordnet i lik avstand i hjørnene av en firkant og forbundet med kryssende stivere 16 tvers over firkantens sider. I hvert ben er anordnet en pele 15 (ikke vist på fig. 1) som strekker seg nedad fra plattformen 12 og strekker seg flere hundre meter inn i havbunnen. Det er underforstått at begrepet "vertikal" i for-bindelse med benene 14 og pelene 15 omfatter enhver relativt liten vinkling av benene som kan være innebygget i den spesielle konstruksjon 10.

Benene 14 og stiverne 16 er primært forutsatt å oppta vertikale belastninger og er tilstrekkelig fleksible til å tillate plattformen 12 å bevege seg horisontalt ved vannlinjen. Denne horisontale bevegelse er innskrenket og begrenset av flere barduner 18 (bare tre av disse er vist på fig. 1) som strekker seg i vinkler på omtrent 4 5 grader til en formasjon av utliggende steder på havbunnen hvor de er festet til vekter 20 og deretter, lengre bort fra plattformkonstruksjonen 10, til forankringer 22.

Når plattformkonstruksjonen 10 befinner seg i en nøytral stilling, hviler alle vekter 20 på havbunnen og horisontal bevegelse av plattformen 12 ved vannlinjen i enhver retning motvirkes av vektenes treghetsmomenter sammen med benenes 14 og pelenes 15 fjærende virkning. Dersom imidlertid en tilstrekkelig stor horisontal kraft virker mot konstruksjonen 10 fra vinder eller vannbølger, vil vektene 20 på én. side bli løftet når pelene 15 bøyes for å tillate plattformen 20 å bevege seg mens hele konstruksjonen bøyes. Denne bevegelse har en total-begrensning ved ankrene 22 når bardunene 18 på én side strammes.

Når konstruksjonen 10 reises, vil bore- og produksjonsplattformen 12 på fig. 1 ikke være på plass.

Kun et konstruksjonsrammeverk, her betegnet med et dekk 24 og vist på fig. 2, tjener som en plattform under denne, fase av operasjonen. På toppen av hvert ben 14, i høyde med dekket 24, befinner seg et kabinlignende avlukke 26 (best vist på fig. 3) med større diameter enn benet. Et'vertikalt arbeidstårn 28 strekker seg oppad fra sentrum av hvert, sveiseavlukke 26. Prinsipielt omfatter konstruk-

sjonen 10 fire sammensatte tårn 29 som strekker seg fra havbunnen og rager mer enn 3 0 meter over vannflaten, hvor hvert av disse sammensatte tårn er dannet av ett ben 14, et sveiseavlukke 26 og et arbeidstårn 28. Alle fire tårn er forbundet med dekket 2 4 like over vannflaten.

Hver rørformet seksjon 3 0 av pelen 15 er karak-teristisk 26 meter lang og 2 meter eller mer i diameter. Den er lagst av-stål og har en veggtykkelse på fra ca. 2,5 til 6,3 cm. Pelene 15 har på denne måte den ønskede fleksibilitet til å tillate horisontal bevegelse av deres øvre ender.

Arbeidstårnene 28 er sylindriske som benene 14,

og har en tilstrekkelig indre diameter til å oppta peleseksjonene 30. Et vertikalt parti langs én side av hvert arbeidstårn 2 8 danner en ladedør 3 2 med en høyde som minst er lik lengden av en pelseksjon 30. I dens vertikale eller lukkede stilling er døren 32 festet til den resterende del av tårnet 28 ved hjelp av flere lasker. 33. Døren 32

er dreibart forbundet med resten av arbeidstårnet 28 ved dettes bunn, slik at den kan senkes til en horisontal stilling som strekker seg langs én side av arbeidsplattformen 28 (slik det best er vist med stiplede linjer på fig. 4 og 5). En vinsj 34 for døren er montert på den motsatte side av tårnet 28 og forbundet med døren ved hjelp av et par kabler 3 6 slik at døren 32 kan heves og senkes.

Lagret i arbeidstårnet 28 over dørens 32 tbpn er et innrettings- og løfteverktøy 38 og over innrettingsverk-tøyet befinner seg en stor hydraulisk løftesylinder 40 hvori et stempel 42 kan beveges frem og tilbake vertikalt (innret-tingsverktøyet og løftesylinderen er vist på fig. 7 og med stiplede linjer på fig. 5). Sylinderen 40 henger fra toppen av arbeidstårnet 28 i en vinsj 41 hvormed den kan senkes og innrettingsverktøyet 38 holdes av en vinsj 4.4 som er montert på hodet av stemplet 43 ved bunnen av sylinderen 40.

Nær hvert arbeidstårn 28 befinner seg et hydraulikkanlegg

43 som tilfører energi til dets tilhørende innrettingsverk-tøy 38 og løftesylinder 40. Hydraulisk kraft tilføres sylinderen 4 0 via en ledning 45 med en sløyfe utenfor tårnet 28 som trekkes inn når sylinderen beveges nedover.

Innrettingsverktøyet 38 er forutsatt innsatt aksialt i peleseksjonen 30 og har derfor en i det vesentlige sylinderform og med en mindre diameter enn pelens 15 innside. Ved bunnen har den en oppadrettet, i det vesentlige konisk anleggsstyring 46 som forenkler innsetningen i pelen 15.

Anordnet periferisk rundt utsiden av innrettings-verktøyet 38 befinner seg to sett med mellomlegg 48 og 50 i aksial avstand fra hverandre. Mellomleggene 48 og 50 drives hydraulisk og kan ekspanderes radialt for å ligge an mot pelens 15 innside.

En gruppe glidemekanismer 52 (vist i detalj på fig. 7) er anordnet periferisk rundt løftesylinderen 40. Hver glidemekanisme 5 2 består av en rampe 54 som skråner innover mot toppen av sylinderen 4 0 og en kile 5 6 som glir på rampen med dens smale ende pekende nedad. Den ytre flate av kilen 56,som er anordnet mot den indre overflate av arbeidstårnet 28, har en serie tenner 58 som strekker seg horisontalt på tvers, idet tennene er anordnet slik at de motstår oppadgående bevegelse av løftesylinderen 4 0 når de ligger an mot arbeidstårnet 28.

Hver kile 56 er forbundet med en liten dobbelt-virkende hydraulisk glidesylinder 60 som bringer den til å bevege seg langs rampen 54, inn og ut av kontakt med arbeidstårnet 28, når den aktiveres. Når glidesylinderen 6.0 er ekspandert, presser den kilen 56 nedad langs rampen 54 inntil den ligger an mot innsiden av tårnet 28. Når glidemekanismen 52 er aktivert på denne måte^kan den holde løfte-sylinderen 40 stasjonært i tårnet 28 til tross for store oppad—rettede krefter.

Innrettingsverktøyet 38 har på sin topp en glidemekanisme 62 av samme konstruksjon (se fig. 3). Disse glidemekanismer 62 forhindrer oppadgående bevegelse av verktøyet 38 relativt til peleseksjonene 30 eller nedadgående bevegelse av seksjonene relativt til verktøyet og tillater derved verktøyet å bli benyttet til å løfte sek-, sjonene.

Pakningsanordninger 64 av en kjent type er festet til dekket 24 og omgir hvert ben 14 nær dettes øvre ende (som vist på fig. 3). Når pakningsanordningene 64 er aktivert, ekspanderer de for å holde pelen 15 fast rundt hele dens periferi, for å holde pelen 15 mot nedadgående bevegelse og for å holde plattformkonstruksjonen 10 mot oppadgående bevegelse. Dersom pelens 15 ytre ikke er overflatebehandlet, kan glidemekanismer tilsvarende de som er benyttet på løfte-sylinderen 40 og innrettingsverktøyet 38 benyttes isteden for pakningsanordningen 64.

Den nedre del av arbeidstårnet 28, som omfatter døren 32, har styremekanismer 76 (se fig. 8), som sentrerer rørseksjonene 30 radialt. Hver av disse styremekanismer 76 omfatter et L-formet legeme 78 som er dreibart festet til arbeidstårnets 28 ytre overflate. En liten hydraulisk sylinder 8 0 er montert på utsiden av tårnet 28 under det L-formede legeme 78 og kan ekspanderes for å bringe legemet til å dreie slik at en fotdel 82 beveges gjennom slissen 84 i tårnet for å gripe an mot peleseksjonen 30.

Også anordnet på innsiden av arbeidstårnet 28, like over sveiseavlukket 26 og under lastedøren 32, er fire hydraulisk aktiverte posisjoneringsstempler 86 anordnet med periferisk avstand og kan ekspanderes innad mot peleseksjonens 30 side (se fig. 3). Hensikten med sentrerings-stempelet 86 er å finjustere seksjonens 30 høyde.

Helt nede ved lastedørens 32 bunn befinner seg en hake 88 som kan' være dreibar ved hjelp av en hydraulisk sylinder 90 på utsiden av døren, til en stilling hvor den strekker seg innad fra døren og peker oppad for å motta hele seksjonens 30 bunnkant (se fig. 9). Haken 88 holder hele seksjonen 30 mens den anbringes i arbeidstårnet 28.

Fremgangsmåten ved reising av konstruksjonen 10 og inndrivning av pelene 15, forklares nå mer fullstendig. Konstruksjonen 10, som omfatter arbeidsplattformen 24 og arbeidstårnene 28, sammensettes på land og transporteres ut til borestedet på en lekter. Den reises deretter slik at den står i en vertikal stilling på havbunnen, kun holdt på

plass av tyngdekraften.

Vanligvis er allerede peleseksjonen 30 innsatt i hvert ben 14 for å strekke seg fra havbunnen til sveiseavlukket 26. Vekten av disse peleseksjoner 30 kan imidlertid være for stor i forhold til lekterens kapasitet, slik at seksjonene som først befinner seg i benene 14, må innsettes gjennom lastedørene 32 i arbeidstårnene 28 etter at konstruksjonen 10 befinner seg i stilling.

Under antagelse av at benene 14 ikke er fylt på forhånd, heises den første seksjon 30 av hver pel 15 .ed en stropp 92 som holdes av en kran montert på lekteren (se røntgentegning på fig. 5). Lastedøren 32 i et av arbeidstårnene 28 senkes med dørvinsjen 34 til en horisontal stilling og seksjonen 30 plaseres i døren (se røntgentegningen på fig. 5). Da peleseksjonen 30 monteres i en horisontal stilling, er det ikke behov for at kranen skal være i stand til å løfte den til en vertikal .stilling slik tilfellet ville ha vært dersom konvensjonell montasjeteknikk skulle benyttes. Det er ikke bare mulig å benytte en mindre kran, men da tyngdepunktet i seksjonen 30 er meget lavere, er seksjonen mer stabil med mindre sjanse for å ødelegge dens omhyggelig preparerte endeflater som senere må sveises.

Med haken 88 i sin ekspanderte - stilling for å ligge an mot peleseksjonens 30 nedre ende, reises døren 32 av vinsjen 34 til dens vertikale stilling. Innretningsverk-tøyet 38 senkes med sin vinsj 44 og mellomleggene 48 og 50 ekspanderes inntil de griper fatt mot innsiden av peleseksjonen 30. Seksjonen 30 heves av innrettingsverktøyet 38 for å fjerne den nedadgående bevegelse mot haken 88 som deretter kan fjernes. Haken 88 kan omfatte en oversentrums-mekanisme (ikke vist) som forhindrer den i å bli tilbaketruk-ket mens den er belastet. Seksjonen 30 senkes av vinsjen 44 inntil dens øvre ende befinner seg i stilling i sveiseavlukket 26. Den holdes deretter av pakningsanordningene 64 og mellomleggene 48 og 50 trekkes deretter sammen slik at innrettingsverktøyet 38 igjen kan heves.

En annen seksjon 30 av pelen 15 lastes inn i arbeidstårnet 28 og henger i innrettingsverktøyet 38. Det er nødvendig, nøyaktig å innstille og opprette den annen sek-

sjon 30 slik at den kan sveises til den første..

Når den annen seksjon 30 fremdeles holdes av haken

88 og sentreres av styringene 76, befinner den seg omtrent en til to tredjedels meter over den første seksjon. Innret-tingsverktøyet 3 0 senkes inntil det nedre sett med mellom-

legg 50 er anordnet under den annen seksjons 30 nedre ende og mellomlegget 48 ekspanderes for å gripe denne seksjon fast. Seksjonen 30 gripes deretter av innrettingsverktøyets 38 glidemekanisme 62 og heves av vinsjen 44. Denne oppadgående bevegelse fjerner belastningen fra haken 88, som deretter kan beveges ut av aktiv stilling. Samtidig trekkes haken 88 tilbake og den annen seksjon 30 senkes langsomt av innret-tingsverktøyet mens en sveiser i sveiseavlukket 26 overvåker spalteavstanden. I riktig øyeblikk stoppes innrettingsverk-tøyet 38 og det nedre sett med mellomlegg 50 som nå befinner seg i den første seksjon 30, ekspanderes delvis, men stoppes omtrent 8 mm fra fast anlegg.

Med seksjonene 30 holdt på denne måte i et konsen-trisk forhold, benyttes sentreringsstemplene 86 til endelig justering av den annen seksjons 30 langsgående akse, inntil avstanden som bør være mellom 7,5 og 15 mm, er ensartet rundt hele periferien. I betraktning av de høye belastninger pelen 15 vil utsettes for, må sveisingen tilfredsstille bestem-te normer: som fordrer at seksjonene 30 plasseres med stor nøyaktighet. (Behovet for å unngå ødeleggelse av endene under håndteringen vil fremgå tydelig.)

Når først en nøyaktig plassering er oppnådd, ekspanderes de nedre mellomlegg 50 til fullt anlegg med den nedre seksjon 30. I tillegg til å låse seksjonene i et nøy-aktig innrettet forhold, fjerner mellomleggene 48 og 50 enhver urundhet fra seksjonene, idet nøyaktig innretting opp-

nås over hele periferien. Sveiseav.lukket 26 avskjermer sveise-operas jonen fra vind og vannsprøyt, som vist på fig. 3,,

idet den gjør det mulig å sveise under ugunstige værforhold.

Etter at sveisingen er fullført, frigjøres de to seksjoner 30 fra pakningsanordningene 64 og senkes nedover på kjent måte inntil bare toppen av den øvre seksjon rager inn i sveiseavlukket 26. En annen seksjon 30 lastes deret-

ter inn i arbeidstårnet 28 og sveises på plass på samme måte.

Hver etterfølgende seksjon tilføres på denne måte inntil bunnen av pelen 15 hviler på havbunnen. Det er dermed tid til å begynne inndrivningen av pelen 15.

Løftesylinderen 40 senkes av sin vinsj 41 inntil hodet av det tilbaketrukne stempel 42 hviler på den øverste seksjons 30 øvre ende, innrettingsverktøyet 38 er anordnet,

i seksjonen med sine mellomlegg 48 og 50 sammentrukket slik at det ikke ligger an mot seksjonen (se fig. 10). Etter at glidemekanismens. 52 løftesylindre er aktivert for å ligge an mot innsiden av tårnet 28, bringes stemplet 42 til å bevege seg nedover. Da hvilemekanismene 52 hindrer sylinderen 40

i å bevege seg oppover i tårnet 28, bringes pelen 15 til å bevege seg nedover idet den trenger inn i havbunnen.

Etter at sylinderen 40 er helt ekspandert og stemplet 42 har nådd begrensningen av sin nedadgående bevegelse, trekkes denne tilbake ved tilbaketrekning av stemplet mens stempelhodets kontakt med seksjonens topp 30 bibeholdes. Glidemekanismenes 52 løftesylinder aktiveres og sylinderen 4 0 ekspanderes igjen. Denne fremgangsmåte gjentas inntil seksjonens 30 topp befinner seg i sveiseavlukket 26. En annen seksjon 30 lastes deretter inn i arbeidstårnet 28 og sveises til den foregående seksjon som foran beskrevet.

Den grunnleggende rekkefølge av ,trinn som skal utføres i henhold til oppfinnelsen er vist skjematisk i for-enklet form på fig. 11(a) - (g). Som vist på fig. Ila, anordnes en første peleseksjon 30' vertikalt på havbunnen 94 og en annen seksjon 30" anordnes direkte over denne. (Det antas her for enkelhets skyld at det bare er behov for én seksjon for å nå fra havbunnen 94 til dekket 24.) Den annen seksjon 30" senkes deretter, innrettes og sveises til toppen av den første og løftesylinderens.40 tilbaketrukne stempel 4 2 anordnes deretter i kontakt med den annen seksjons topp. Etter som sylinderen 40 ekspanderes, presser den pelen 15 inn i havbunnen 94 (fig. lic). Sylinderen 40 sammentrekkes deretter idet den senkes (fig. Ild). Deretter ekspanderes sylinderen 40 og presser pelen 15 videre inn i havbunnen (fig. Ile).

Etter at den første peleseksjon 30' trinnvis er drevet inn i havbunnen 94 ved ekspansjon og sammentrekning av sylinderen 40 (fig. llf), kan en tredje seksjon 30<1>'<1>lastes inn i arbeidstårnet 28 (fig. llg). Hele sekvensen med trinn repeteres deretter og så mange seksjoner 30 som ønsket kan tilføres på denne måte.

Ved inndrivning av de fire peler 15 i en konstruksjon 10/inndrives diagonalt motsatte peler samtidig. På denne måte vil reaksjonskreftene som virker på konstruksjonen 10 alltid være i balanse og konstruksjonen forblir stabil. Når inndrivningen av de første seksjoner 30 begynner, motvirkes reaksjonskraften bare med vekten av konstruksjonen 10. Adhesjonskreftene på pelene 15 vil imidlertid stige etter hvert som inntrengningsdybden stiger. Det er derfor ønskelig, alternativt å inndrive to par med diagonalt motstående peler 15. Pelene 15 som ikke inndrives, motstår . reaksjonskreftene fra pelene som inndrives. Ettersom inntrengningen øker og reaksjonskreftene forstørres, øker også pelenes 15 holdekraft slik at det alltid er mulig å drive dypere inn.

Den største motstand mot inndrivning av pelene kommer fra adhesjonskrefter i bunnen på pelenes ytre over-flater. For å minimere disse krefter i sterkest mulig grad, kan elektroosmpseteknikk benyttes. En elektrisk isolerende kledning påføres pelen 15, fortrinnsvis på^utsiden. En katode anordnes på spissen 98 på bunnen av hver pel 15 og en anode er anordnet i jordbunnen nær pelen for å etablere en elektrisk krets gjennom jordbunnen. Vann som tiltrekkes av katoden og tilstedeværelsen av dette vann tillater at pelen 15 kan inndrives med redusert kraft.

Den ovenfor nevnte elektro-osmosemetode (ikke vist på tegningene) er forklart mer detaljert i US-PS 4 046 657, 4 119 511, 4 124 482, som med referanse her er innarbeidet.

Det skal bemerkes at den kraft som kreves for å drive hver pel 15 inn, enkelt kan vises grafisk meget nøyak-tig i forhold til inntrengningen av pelen 15. Denne informasjon gir en nøyaktig indikasjon av pelens 15 bæreevne som kan.beregnes kontinuerlig når pelen drives inn. En viktig fordel med disse beregninger er at de på stedet kan tillate en bestemmelse av den dybde hvortil hver enkelt pel 15 må inndrives for å oppnå den krevde holdeevne. Det vanlige tap ved inndrivning av peler til forutbestemte dybder som antas å være nødvendig på grunnlag av testboringer, elimineres.

Peler som inndrives i henhold til foreliggende oppfinnelse kan ha vesentlig større holdeevne enn peler som inndrives til samme dybde ved bruk av hammere, på grunn av at jordbunnen ikke er forstyrret av radiale bevegelser og vibrasjoner i pelene. Jordbunnens adhesjon mot pelen forblir ved et maksimum. Pelene kan være lettere på grunn av at den momentane maksimale belastning er meget lavere enn det som oppnås når en hammer benyttes. Tidligere har peler ofte vært tyngre enn det ellers ville vært krevet, ganske enkelt for å motstå hammerslaget. Selv om pelene har tilstrekkelig fleksibilitet for bardunerte tårnkonstruksjoner,

kan de enkelt motstå trykkreftene som påføres dem, spesielt når adhesjonen reduseres ved hjelp av elektro-osmose.

En viktig fordel ved den foreliggende oppfinnelse er at inndrivningsutstyret er meget mindre og enklere og krever mindre inntaksenergi. Da utstyret for inndrivning av pelen er lettere og peleseksjonene ikke må reises riktig så høyt, kan meget mindre kraner benyttes. Vanskelige innretting sp robl erne r forhindres på grunn av at etterfølgende seksjoner som sveises til hverandre, holdes av den samme konstruksjon.

En annen utførelse av foreliggende oppfinnelse angår montasjen av et off-shore tårn 100 for olje- eller gass-brønner, vist på fig. 12. Som det vil forstås/har imidlertid oppfinnelsen ytterligere bruksområder og referanse til denne spesielle konstruksjon 100 er bare som eksempel.

Tårnet 100 er av en type som ofte benyttes i vann med middels dybde, ca. 170 meter. Det er i det vesentlige firkantet i horisontalshitt, har fire ben 102, ett i hvert hjørne, som i det vesentlige er vertikale, men noe skrått-stilt for å festes til en toppkonstruksjon 104 som er mindre enn underdelen 106. Et gitterverk med stivere 108 forbinder benene 102 for å styrke og avstive tårnet 100. Når tårnets 100 underdel 106 er nøyaktig plassert, hviler det på havbunnen 110 med toppkonstruksjonen 104, hvor senere et dekk kan monteres, sikkert over høyvannsmerket.

Ved underdelen 106, er hvert ben 102 omgitt av

en sirkelformet oppstilling av styringer 112 for mottak av peler, slik det best er vist på fig. 16 og 16a. Styringene 112 er fast forankret til benene 102 for å danne et skjørt. Hver styring er dannet av et par kraver, aksialt på linje med hverandre, en øvre krave 112a og en nedre krave 112b. Kravene 112a og 112b er forbundet med benene 102 med radiale steg 113, som vist på fig. 16a.

Det er ønsket å "nagle" tårnet 100 til havbunnen 110 ved hjelp av et antall peler 114, hvor hver enkelt må inndrives nedover gjennom én av styringene 112. Ved en vann-dybde på 170 meter, vil en enkelt pele 114 typisk være ca. 80 meter lang, med en utvendig diameter på 1,2 meter til 2,5 meter og en veggtykkelse på 2,5 til 6,4 cm. Den ville bli inndrevet til en dybde på omtrent 6 7 meter, idet den optimale dybde ved et spesielt brønnboringssted er en funk-sjon av lokale betingelser. De her gitte dimensjoner fremkommer mer med den hensikt å forklare et spesielt eksempel og er på ingen måte ment å være en begrensning av oppfinnelsens ramme.

Når tårnet 100 først er transportert til brønnste-det, er allerede en pele 114 installert i hver av styringene 112 og festet til den øvre del av det hoss±ående ben 102 ved hjelp av festeanordninger som er festet med eksplosiv-bolter eller andre fjernbare forbindelser (ikke vist). En lekter 116 som bærer en kran 118, er anordnet langs siden på tårnet 100 og et foringsrør 120 for bruk ved inndrivning av pelene 114 er sammenmontert. Ved denne eksempelvise anord-ning er foringsrøret 120 dannet av fem like foringsrørsek-sjoner som skal samles ende mot ende. Den første' seksjon 120a holdes vertikalt ved hjelp av tunger 121 på kanten av tårnets 100 toppkonstruksjon 104, slik at det strekker seg nedover inn i vannet, hvoretter kranen 119 anordner den neste seksjon 120b over denne.

Den annen foringsseksjons 120b nedre ende bringes

i anlegg med den første seksjon 120a. Ved den annen seksjons 120b nedre ende befinner seg en laskemekanisme 122 hvormed denne seksjon festes til seksjonen 120a under.

Hver laskemekanisme 122 omfatter flere laskesegmenter 124 som strekker seg aksialt og er anordnet ved siden av hverandre rundt den ytre overflate av seksjonens 120b nedre ende,

som vist på fig. 13. Laskesegmentene 124 kan dreies på dreietapper 126 som bæres av foringsrørseksjonen 120b.

Under dreietappene 126 danner segmentene 124 haker 128 mens

de over dreietappene danner tunger 13 0 som er vinklet utad bort fra foringsrøret 120. Over dreietappene 126 befinner seg en gruppe med mindre hydrauliske sylindre 132 som kan aktiveres for å bringe en glidering 134 til å bevege seg aksialt langs seksjonen 120a. Når sylindrene 132 befinner seg i sine tilbaketrukne stillinger, presser glideringén 134 tungene 130 innover, hvorved hakene 128 bringes til å bevege seg radialt utad. Med hakene 128 i denne stilling kan de bevege seg forbi en ringformet øvre del 13 6 av den øvre styrekrave 112a som har forstørret diameter.

Når den annen seksjon 120b kommer til anlegg mot

den første seksjon 120a, vil den annen seksjons ende 138

mottas i en ringformet skulder 140 som er dannet av en for-dypning i toppen av den første seksjon 120a, har hakene 128 beveget seg over den øvre del 136. Sylindrene 132 er da ekspandert, og bringer glideringén 134 til å presse hakene 128 radialt innover slik at de går i inngrep med en flens 14 2 på undersiden av den øvre del 13 6, som, vist på fig. 14.

På denne måte er den annen foringsrørseksjon 120b fast/men løsbart forbundet med den første.

Etter at de første og andre seksjoner 120a og 120b

er forbundet med hverandre, senkes de sammen inntil toppen av den annen seksjon befinner seg omtrent ved nivået for tårnet 100 og de to seksjoner holdes igjen av tungene 121 mens e ytterligere seksjon tilsettes. Denne prosess gjentas inntil hele foringsrøret 12 0 er sammenmontert.

Foringsrøret 120 løftes deretter av kranen 118,

ved hjelp av en stropp 135 og plasseres over en utvalgt styring 112 for mottak av peler, som vist på fig. 12a.

Stroppen 135 er innrettet til å kunne holde foringsrøret

120 i en nøyaktig vinkel som overensstemmer med pelens 114.

Den første foringsrørseksjons 120a bunn festes deretter til styringens 112 øvre krave 112a på samme måte som foringsrør-seksjonene er festet til hverandre.

Når foringsrøret 120 befinner seg i stilling, benyttes kranen 118 til å senke en hydraulisk løftemekanisme 144 i stilling i foringsrøret, som vist på fig. 12 og 17. Denne mekanisme 144 omfatter en hydraulisk sylinder 146 hvori et stempel 148. kan beveges vertikalt frem og tilbake. Et støtlodd 150 er forbundet med bunnen av stemplet 148 via en stempelstang 152. Med stemplet 148 i sin tilbaketrukne stilling, som vist på fig. 17, anbringes støtlbddet 150 i anlegg med pelens 114 øvre ende. En gruppe med glidemekanismer 154, som vist mer detaljert på fig. 17a, aktiveres deretter for å feste sylinderen 14 6 til den indre overflate av foringsrøret 120. på en slik måte at oppadgående bevegelse av sylinderen i foringsrøret forhindres.

Glidemekanismene 154 er anordnet periferisk omkring sylindrens 14 6 topp. Hver består av en rampe 156 som er ubevegelig festet til utsiden av sylinderen 14 6 og som skråner innover mot sylinderens topp. En kile 158 glir på rampen 156 med sin mindre ende pekende nedover. Den ytre overflate av kilen 158 som er vendt mot den indre overflate av foringsrøret 120, har et antall tenner 160 som strekker seg på tvers horisontalt, idet tennene er utformet og orien-tert slik at de motstår oppadgående bevegelse av sylinderen 146.

Hver kile 158 er forbundet med en liten dobbelt-virkende glidesylinder 162 som bringer den til å bevege seg langs rampen 15 6, inn i og ut av kontakt med foringsrøret 120, når den aktiveres. Når glidesylinderen 162 er ekspandert, presser den kilen 158 nedover langs rampen 156 inntil kilen ligger an mot innsiden av foringsrøret 120. Når glidemekanismen 144 er aktivert på denne måte, kan den holde sylinderen 144 stasjonær i foringsrøret 120 til tross for store oppadrettede krefter.

Når glidemekanismene 154 først er aktivert som forklart ovenfor, bringes stempelet 148 til å beveges nedover i sylinderen 146 ved tilgang av hydraulisk fluidum til sylinderen gjennom en ledning 164 som leder til en kraft-stasjon (ikke vist) på lekteren 116. Da sylinderen 146 ikke kan beveges oppover, vil den nedadgående bevegelse av stempelet 148 og rampen 150 tvinge pelen 114 til å bevege seg nedover idet den trenger inn i havbunnen (fig. 18). En sylinder 14 6 kan eksempelvis bringe et try kk på 21 MPa mot stemplet 148 for å frembringe en kraft på 5000 tonn over en lengde på 3 meter.

Etter at sylinderen 14 6 er fullt ut ekspandert og stemplet 148 har nådd grensen for dens nedadgående bevegelse, tilbaketrekkes stemplet mens sylinderen senkes for å holde støtloddet 150 i kontakt med pelens 114 topp. Glidemekanismen 154 reaktiveres og stemplet 148 ekspanderes igjen. Denne rekkefølge av trinn gjentas, idet sylinderen 146 driver pelen 114 ned gjennom fSringsrøret 120 inntil toppen av pelen befinner seg tilnærmelsesvis på høyde med toppen av styringen 112 hvori den mottas. Pelen 114 er dermed klar til å bli sveiset til sin styring 112 for permanent forankring av tårnet 100. Om ønsket kan flere sett med peleinndrivningsutstyr benyttes for å inndrive diagonalt motsattstående peler 114 samtidig, idet tårnet 100 derved stabiliseres. Det bør bemerkes at foringsrøret 120 under

inndrivningsoperasjonen ikke bare tjener til å oppta reak-. sjonskraften fra sylinderen 146, men også til å styre sylinderen og til å innrette pelen 114, hvilket gjør det enklere å inndrive pelen i den ønskede vinkel.

Hver pele 114 inndrives etter hverandre på denne måte.. Dersom det foreligger en tilstrekkelig vertikal avstand mellom overkanten av de ikke inndrevne peler 114 og toppen på kranen 118, er det mulig å bevege foringsrøret 120 fra én pele til den neste uten å demontere foringsrør-seksjonene. Et unntak må imidlertid gjøres dersom to peler 114a befinner seg på innsiden av tårnets 100 gitterverk 108. For disse peler 114a er det nødvendig å demontere forings-røret 120 og igjen montere det, igjen ved bruk av tungene 135, på innsiden av tårnkonstruksjonens 104 øvre del..

Da et stort antall peler 114 må inndrives

før en permanent forankring av tårnet 100 er fullført, foreligger en mulighet for at uventede værforhold kan avbryte operasjonen. Det er derfor ønskelig å være i stand til temporært å forbinde foringsrøret 120 til enhver pel 114 som befinner seg under inndrivning, for å forhindre oppadgående bevegelse av tårnet 100. Dette kan oppnås ved

hjelp av et annet sett glidemekanismer 166, som er vist mer detaljert på fig. 17c og som forbinder støtloddet 150 til pelens 114 indre flate. Disse glidemekanismer 166 bæres av et fremspring 168 som strekker seg nedover i pelens 114 sentrum. Hver glidemekanisme 166 omfatter en rampe 170 som er montert på fremspringet 168 og avsmalner innover mot dens øvre ende. En kile 172 som glir på rampen 170 er bevegelig i forhold til aktiveringen av en liten hydraulisk sylinder 174. Betjeningen av det annet sett glidemekanismer 166 tilsvarer betjeningen av det første sett 156.

Et tredje sett glidemekanismer 176 er anordnet nær støtloddets 150 topp, mellom støtloddet og foringsrørets 120 indre overflate. Hver av disse mekanismer 17 6 omfatter en rampe 178, en kile 180 og en hydraulisk sylinder 182, som vist på fig. 17b.

Glidemekanismene 176 i det tredje sett tilsvarer også mekanismene 154 i det første sett, bortsett fra at de er vendt opp-ned for å forhindre oppadgående bevegelse av rampen 150 i forhold til foringsrøret 120. Når de andre og tredje sett glidemekanismer 166 og 176 på denne måte aktiveres, idet hver tendens til at tårnet 100 beveger seg oppad, vil presse oppover mot støtloddet 150, hvilket igjen vil presse oppover mot pelen 114.

Det skal bemerkes at den kraft som kreves for å inndrive hver pel 114 enkelt kan fremstilles grafisk nøy-aktig i forhold til pelens inntrenging. Denne informasjon gir en nøyaktig indikasjon på pelens 114 holdekapasitet, hvilket kan beregnes fortløpende ettersom pelen inndrives. En viktig fordel ved disse beregninger er at de tillater en bestemmelse på stedet av den dybde hvortil hver enkelt pele 114 må inndrives for å oppnå denønskede holdeevne. Det iboende tap ved inndrivning av peler til forutbestemte dybder som antas å være nødvendig på grunnlag av testboringer, elimineres.

Peler som inndrives ifølge oppfinnelsen,kan ha vesentlig større holdeevne enn peler som inndrives til samme dybde ved bruk av hammere på grunn av at jordbunnen ikke forstyrres av vesentlige radiale bevegelser og vibrasjoner av pelene. Jordbunnens adhesjon til pelen forblir ved et maksimum. Pelene kan være lettere på grunn av at den øyeblikkelige maksimale belastning er meget lavere enn det som oppnås når en hammer benyttes. Tidligere har peler ofte vært tyngre enn det ellers hadde vært behov for, ganske enkelt for å kunne motstå hammerslaget.

En annen viktig fordel ved oppfinnelsen er at inndrivningsutstyret er meget mindre og enklere og krever mindre inntaksenergi. Da utstyret for inndrivning av peler er lettere, kan en mindre kran benyttes.

Mens spesielle utforminger av oppfinnelsen er vist og beskrevet, er det også tydelig at forskjellige modifika-sjoner kan gjøres uten å komme utenfor oppfinnelsens prinsipp og ramme.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte ved inndrivning av et element i havbunnen, karakterisert ved at den omfatter å plassere et tårn på havbunnen på et sted hvor elementet skal inndrives, å plassere minst én første seksjon av elementet på nevnte sted slik at den støter mot tårnet, å plassere en annen seksjon av elementet over den første seksjon, å feste den annen seksjon til den første seksjon, å anordne en løftesylinder med et frem- og tilbakegående stempel over den annen seksjon og å forbinde sylinderen med tårnet for å forhindre dennes oppadgående bevegelse, å.jekke den første og den annen seksjon nedover ved å bringe stemplet til å bevege seg nedover i sylinderen, idet det presser, seksjonen foran seg, å trekke stempelet tilbake.i sylinderen og å senke sylinderen og igjen å bringe stemplet til å bevege seg nedover i sylinderen, idet den første og den annen seksjon derved jekkes nedover.

2. Fremgangsmåte ved forankring av en off-shore konstruksjon av typen med bardunert tårn, .. karakterisert ved at den omfatter å plassere konstruksjonen på havbunnen i en sjødybde på omtrent 3 00 meter eller mer, å plassere minst én første peleseksjon slik at den støter opp mot konstruksjonen, å plassere en donkraft med et frem- og tilbakegående stempel over den første peleseksjon, å bringe stemplet til å bevege seg nedover i sylinderen idet den første.seks jon derved jekkes nedover, å plassere en annen peleseksjon over den første peleseksjon, å plassere sylinderen over den annen seksjon og igjen å bringe stemplet til å bevege seg nedover i sylinderen idet den første og den annen seksjon derved jekkes nedover.

3. Fremgangsmåte ved forankring av en off-shore konstruksjon, karakterisert ved at den omfatter å plassere flere peleseksjoner som skal inndrives, slik at de flukter med konstruksjonen, i det minste delvis å inndrive en første av nevnte seksjoner i havbunnen, å forbinde konstruksjonen med den første peleseksjon for å forhindre oppadgående bevegelse av konstruksjonen, å plassere en løftesylinder med et frem- og tilbakegående stempel over den annen peleseksjon og å bringe stempelet til å bevege seg nedover i sylinderen, idet den annen seksjon derved jekkes nedover.

4. Fremgangsmåte ved inndrivning av peler for en olje-eller gassbrønnplattform, karakterisert ved at den omfatter å plassere en plattformkonstruksjon slik at den har en plattform som strekker seg horisontalt over vannflaten og fire ben i plattformens hjørner, som strekker seg i det vesentlige vertikalt fra plattformen til havbunnen, idet hvert ben danner en kapsling hvori én av pelene skal anordnes og plattformen omfatter fire arbeidstårn, hvor hvert tårn danner en forlengelse av ett av nevnte ben og strekker seg over plattformen , ■ i l plassere minst én første peleseksjon slik at den flukter med hvert ben, dreibart å senke ladedører i to diagonalt motsatt stående øvre tårn til horisontal stilling, i plassere minst én annen peleseksjon på hver av de senkede dører, i feste de andre seksjoner til dørene, dreibart å heve dørene for å plassere de andre seksjoner over de tilsvarende første seksjoner, å frigjøre de andre seksjoner fra dørene, å sveise de andre seksjoner til de første seksjoner, å senke løftesylindrene med frem- og tilbakegående stempler til inngrep med de andre seksjoner og forbinde sylindrene med . tilsvarende sylindre i arbeidstårnene for å forhindre oppadgående bevegelse og å bringe stemplene til å bevege seg nedad i sylindrene idet de samtidig jekker de diagonalt motsatte peler nedover.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakteri sert ved at den omfatter dreibart å senke ladedørene i de gjenstående to av nevnte øvre tårn, å feste minst én annen peleseksjon til hver av de sist nevnte ladedører, dreibart å heve de sist nevnte ladedører for å anordne de sist nevnte andre seksjoner over de tilsvarende første seksjoner, å frigjøre de sist nevnte andre seksjoner fra dørene, å sveise de sist nevnte andre seksjoner til de korresponde-rende første seksjoner, å senke ytterligere løftesylindre med frem- og tilbakegående stempler til inngrep med de andre seksjoner og å forbinde sylindrene til tilsvarende sylindre på arbeidstårnene for å forhindre oppadgående bevegelse av disse, og å bringe de sist nevnte stempler til å bevege seg nedover i sylindrene idet de sist nevnte diagonalt motstående peler samtidig jekkes nedover.

6. Innretning for inndrivning av et element i havbunnen, karakterisert ved at det omfatter et tårn for plassering på havbunnen, en løftesylinder, et stempel som kan beveges frem og tilbake i sylinderen, hydrauliske anordninger for bevegelse av stemplet nedad i sylinderen for å jekké elementet nedad inn i havbunnen, og anordninger for å forbinde sylinderen med tårnet og derved forhindre oppadgående bevegelse av sylinderen ved kraftpå-virkningen fra de hydrauliske anordninger.

7. Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at den omfatter innstillingsanordninger som holdes av tårnet og som kan innsettes i elementet for utvi-delse i elementet for derved å innrette etterfølgende seksjoner av elementet.

8. Innretning ifølge krav 7, karakterisert ved at den videre omfatter en ladedø r som normalt danner et parti av tårnet og som er dreibar til en horisontal stilling, anordninger for å feste en seksjon av elementet til døren og anordninger for å heve døren til en i- det vesentlige vertikal stilling med seksjonen festet til døren.

9. Plattformkonstruksjon og tilhørende anordninger for fremstilling av en off-shore olje- eller gassbrønn, karakterisert ved at den består av et firkantet dekk, anordnet horisontalt over vannflaten, fire vertikale tårn, hvert anordnet i et hjørne av dekket og hvert tårn omfattende et benparti som strekker seg nedad fra plattformen til havbunnen og danner en kapsling hvori en pel som skal inndrives i havbunnen kan anordnes, og et arbeidstårn som strekker seg oppad fra plattformen og flukter med benpartiet, en løftesylinder anordnet i hvert av arbeidstårnene, et stempel som kan beveges vertikalt frem og tilbake i hvert arbeidstårn, hydrauliske anordninger for bevegelse av stemplene i hver sylinder og glideanordninger for sylindrene for å forbinde hver sylinder med et tilhørende arbeidstårn^ for å forhindre oppadgående bevegelse av sylindrene i arbeidstårnene.

10. Fremgangsmåte ved forankring av et tårn til havbunnen, karakterisert ved at den omfatter plassering av tårnet på havbunnen, idet tårnet har en konstruksjon for mottak av peler ved tå,rnets nedre ende, plassering av en søyle slik at den strekker seg oppad fra konstruksjonen for mottak av peler, plassering av en pel i konstruksjonen for mottak av peler slik at den strekker seg oppad langs søylen, plassering av en løftesylinder med et frem- og tilbakegående stempel under vannet og over pelen, å feste sylinderen til søylen for å forhindre oppadgående bevegelse av sylinderen, å bringe stemplet til å.bevege seg nedad i sylinderen idet pelen derved jekkes nedad.

11. Fremgangsmåte ved inndrivning av peler for et offshore-tårn for olje eller gass, karakterisert ved at den omfatter å plasere tårnet på havbunnen, idet tårnet har et flertall styringer for pelemottak, som strekker seg oppad fra havbunnen , å senke et foringsrør over en utvalgt pel og innrette den med en utvalgt styring, å feste foringsrø ret til styringen for å danne en oppadgående forlengelse av kapslingen, å senke en løftesylinder i foringsrøret og plasere løfte-sylinderen under vann og over pelen, idet sylinderen har et frem- og tilbakegående stempel, å feste sylinderen til foringsrøret for å forhindre oppadgående bevegelse av sylinderen, hydraulisk å bringe stempelet til å bevege seg nedover i sylinderen, idet pelen derved presses nedover, å trekke stempelet tilbake i sylinderen, å frigjøre sylinderen fra foringsrøret, å senke sylinderen, igjen å bringe stempelet til å bevege seg nedover i sylinderen, idet pelen derved presses videre nedover, å gjenta de siste fem trinn inntil pelen er drevet inn til ønsket dybde, å trekke tilbake sylinderen fra foringsrøret, å frigjøre foringsrøret fra den valgte kapsling, å anbringe, foringsrøret innrettet med en annen av kapslin.gene, og å gjenta tredje til ellevte trinn.

12. Fremgangsmåte ved inndrivning av peler for forankring av et offshore-tårn for olje- eller gassbrønner, karakterisert , ved at den omfatter å anordne tårnet på havbunnen, idet tårnet har flere ben, ■-[.,,■ hvert méd en tilhørendes irkelformet oppstilling av styringer for mottak av peler, og hvor hvert ben strekker seg oppad fra havbunnen og slutter i det vesentlige over vannflaten, å anordne en lekter med en kran nær tårnet, å montere et antall foringsrørseksjoner ende mot ende for å 'danne et kontinuerlig sylindrisk foringsrør, å feste det valgte fSringsrør til én av styringene for å danne en oppadgående forlengelse av den valgte styring, å senke en løftesylinder ved hjelp av kranen i foringsrørseksjonene og plasere løftesylinderen under vann og over pelen, idet 'sylinderen har et frem- og tilbakegående stempel, å feste sylinderen til innsiden av foringsrø ret for å forhindre oppadgående bevegelse av dette, hydraulisk å bringe stempelet til å bevege seg nedover i sylinderen, idet pelen derved presses nedover, å trekke tilbaké stempelet i sylinderen, å frigjøre sylinderen fra foringsrøret, å senke sylinderen ved hjelp av kranen, igjen å feste sylinderen, til innsiden a,v foringsrøret for å forhindre oppadgående bevegelse av dette, igjen å bringe stempelet til å bevege seg nedad i sylinderen/ idet pelen derved drives videre nedover, å gjenta de fem siste trinn inntil pelen er drevet inn til en ønsket dybde, å trekke tilbake sylinderen fra foringsrøret ved hjelp a,v kranen, å frigjøre foringsrøret fra den valgte styring, å benytte kranen til å plasere foringsrø ret innrettet med en annen av styringene, og å gjenta fjerde til femtende trinn.

13. Tårn og tilhørende innretning for bygging av en offshore olje- eller gassbrønn, karakterisert ved at et tårn anbringes på havbunnen, idet tårnet har flere ben og en oppstilling med styringer for mottak av peler som. omgir benene, et sylindrisk foringsrør for å danne en oppadgående forlengelse av en utvalgt styring, idet foringsrøret omfatter flere forings-rørseksjoner og anordninger for løsbart å feste seksjonene' sammen ende mot ende, anordninger for selektivt å feste foringsrøret til styringene, hydrauliske løfteanordninger omfattende en sylinder og et stempel som kan bevege seg frem og tilbake i sylinderen for neddrivning av en pel nedad inn i havbunnen, ■^anordninger for å feste peleneddrivningsanordningene til forings-røret for å forhindre oppadgående bevegelse av sylinderen under /irkningen av kraften fra peleinndrivningsanordningene, og anordninger for ytterligere feste av peleinndrivningsanordningene til foringsrø ret for å forhindre oppadgående bevegelse av dette <3> og tårnet i forhold til pelen.