NO794237L - Skuff for lastemaskin. - Google Patents

Description

Skuff for lastemaskin.

Nærværende oppfinnelse vedrører en hjørnetannkonstruksjon for' en lasteskuff.

Det er kjent å anvende tenner på skjæreeggen for lasteskuffer og andre lignende jordhåndteringsredskap for å øke disse redskaps evne til å trenge inn i jorden eller blantStener eller andre materialer som skal håndteres. Slike tenner ved eller nær de nedre hjørner av lasteskuffer er spesielt til hjelp. Det er også kjent at de nedre hjørner av lasteskuffer er spesielt utsatt for skade og slitasje. Følgelig er hjørnetenner for lasteskuffer blitt fremstilt som en del av utskiftbare konstruksjoner, som kan tas av ved fjernelse av bolter eller tapper og skiftes ut. . Eksempler på slike konstruksjoner er vist i de amerikanske patenter 3.967.398, 4.007.550 og 4.047.312. ' Det amerikanske patent 3.748..762 viser avtagbare sideskjær for en graveskuff.

Det er også kjent å fastsveise en hjørnetannpassdel til utsiden av endekonstruksjonen av et "bulldozer"-blad, og dette er nær-mere forklart i det amerikanske patent 4.055.223.

Det er kjent å anvende vertikale hjørneforsterkningsorganer for lasteskuffer, og slike vertikale hjørneorganer anskueliggjøres av de amerikanske patenter 3.736.675 og 3.984.928.

Det er kjent å installere en tann mellom det vertikale hjørneor-gan og skjæreeggen ved sveising, men dette gjør det vanskelig og kostbart å skifte ut tannen, og forøvrig blir konstruksjonssveisene utsatt for påvirkning, og sammenholdingen av hele skuffen kan derfor påvirkes.

Det er kjent å konstruere en lasteskuff som benytter en hjørne-tann med et spor i. denne for å passe til det vertikale hjørne-organ, idet tannen er fastsveiset både med det vertikale hjørne-organ og med skjæreeggen. Imidlertid gjør dette tannen svakere og mere utsatt for brudd.

Det er kjent å utforme en hjørnetann som en del av et vertikalt hjørneorgan, som installeres under fremstillingen av skuffen, og et slikt kombinert byggeelement kan fremstilles ved støping, smi- ing eller en oksygenskjærefremgangsmåte. Når hjørnetannen må skiftes ut, må imidlertid hjørnéorganet og tannen fjernes og skiftes ut i sin helhet, og følgelig er en slik fremgangsmåte kostbar og tidkrevende samt påvirker konstruksjonssveisene og sammenholdingen av skuffen.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en hjørnetannkonstruk-sjon for en lasteskuff, hvor tannen er fastsveiset på en slik måte at den blir en sammenhengende del av skuffen.. Likevel kan hjørnetannen ved denne konstruksjon lett og billig installeres, fjernes og igjeninnsettes uten å innvirke på konstruksjonssveisene eller forringe sammenholdingen av skuffen. Installasjonen og igjeninnsettingen gjøres ved sveising og fjernelse ved en oksygenskjærefremgangsmåte.

Oppfinnelsen skal beskrives i det etterfølgende under henvisning til vedlagte tegninger. Fig. 1 viser en lasteskuff ifølge én utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 2 viser et bruddstykke i større målestokk av den nedre, høyre del av fig. 1. Fig. 3 er et planriss sett ovenifra av skjæreeggen på skuffen i fig. 1. • Fig. 4 er den samme som fig. 3 bortsett fra at den viser tannskaftene på plass. Fig. 5 er et riss sett ovenifra av et hjørnetannskaftorgan ifølge den første utførelsesform av oppfinnelsen.

Fig. 6 er et sideriss av et hjørnetannskaftorgan i fig. 5.

Fig. 7 er.et bruddstykke i større målestokk, lik fig. 2, men anskueliggjør en andre utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 8 er et bruddstykke i større målestokk, lik fig. 2, men

'anskueliggjør en tredje utførelsesform av oppfinnelsen.

Fig. 9 er et riss sett ovenifra av et hjørnetannskaftorgan ifølge utførelsesformen i fig. 8.

Fig. 10 er et sideriss av hjørnetannskaftorganet i fig. 9.

Fig. 11 viser perspektivisk den tredje utførelsesform.

Fig. 12 er et bruddstykke sett ovenifra og viser en tidligere kjent konstruksjon.

Fig. 13 er et sideriss av fig. 12.

Fig. 14 er et bruddstykke sett ovenifra av en annen kjent konstruksjon.

Fig. 15 er et sideriss av fig. 14.

Fig. 16 er et bruddstykke sett ovenifra av en annen tidligere kjent konstruksjon.

Fig. 17 er et sideriss av fig. 16.

Fig. 18 er et riss sett forfra av fig. 16.

Fig. 1 på tegningene viser en lasteskuff 10 omfattende en par på avstand fra hverandre sittende sidevegger 12 (den ene vist) med en skjæreegg 14 langs bunnen av skuffen fortil. Skuffen 10 om--fatter•sideskjæreegger 16 (den ene vist) og et hjørneforsterk-ningsorgan 18 for hvert hjørne av skuffen, idet dette forsterk-ningsorgan er tykkere enn sideveggen og sideskjæreeggen. Skuffen omfatter også et plateorgan 20, som danner skuffens bunn 22 og også strekker seg bakover og oppover i den viste form for å danne andre vegger av skuffen 10. Alle de foregående er sveiset sammen for å danne en sammenhengende skuffkonstruksjon.

Skuffkonstruksjonen omfatter også et par. hjørnetenner 24, av

hvilke den ene sees i fig. 1. Som vist utgjøres hjørnetennene-

'av to deler, den ene en skaft- eller overgangsdel 25, som er fastsveiset til og gjort til en inngående del av skuffkonstruksjonen på en nedenfor beskrevet måte. Den andre del av tannen er spissen 26, som er et herdet organ som er lett utskiftbart på skaftdelen. Fig. 2 er et forstørret bruddstykke av den nedre høyre del av fig. 1 og viser tannen og tilhørende konstruksjon mere detaljert, med den utskiftbare spiss vist strekprikket. Skaftet 25 har en utadragende del 25a, som spissen 26 er forbun-det med.

Fig. 3 er et planriss sett ovenifra av skuffens skjæreegg 14

i overensstemmelse med den første utførelsesform av oppfinnelsen, før noen skjæretenner er blitt påsatt denne.. Hjørneorganene 18 er vist på sin plass i dette riss. I denne utførelsesform er der utskårne deler eller uttagninger 19 langs forkanten av skjæreeggen for åtte tenner, idet seks av disse er vanlige tenner og de to andre ved endene er hjørnetenner i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse. Hjørneorganene 18 er sentrert med hensyn til uttagningene 19 foran dem.

Fig. 4 er den samme som fig. 3 bortsett fra at den viser alle åtte tannskaft på plass, inklusive de to endetannskaft 25 ifølge oppfinnelsen. Fig. 5 og 6 viser et riss ,sett ovenifra resp. et sideriss av et hjørnetannskaftorgan 25 ifølge den første utførelsesform av oppfinnelsen. Når dette skaftorgan er innsatt som en del av.skuffen, ligger det an mot den fremad og nedad forløpende skråflate 14a ..langs, forkanten ay skjæreeggen 14. Skaftorganet 25 er utført slik at det.har en fortykket del- 25b beliggende umiddelbart foran og ovenfor den fremre ende 14b av skjæreeggen. Se fig. 2, 5 og 6. Den fortykkede del 25b er tykkere enn hjørneorganet 18,

og fra delen 25b avsmalner både den øvre del og den nedre del av tannskaftet bakover til samme tykkelse som hjørneorganet 18-. Skaftet 25 har en tredimensjonal avsmalning fra den fremre del 25c til den øvre bakre del 25d, fra den nedre fremre del ved 25e til den nedre bakre del ved 25f og fra delen 25c til delen 25f, hvorved skaftets .25 tykkelse langs en krum bakre flate 25k er

den samme som tykkelsen av hjørneorganet 18.

Hjørneorganet 18 er forsynt med en innadbuet flate 18a, som passer sammen med den utadbuede flate 25k av skaftorganet. Når skaftorganet 25 påsettes, blir det solid sveiset langs de inntil hverandre støtende flater på både innsiden og utsiden av skuffen 10, og som vist i fig. 6 er skaftorganet 25 forsynt med en avfasing 25g (den ene vist) på begge disse kanter for- å sørge for tilstrekkelig med sveisemetall for sveising med maksimal styrke. Skaftet 25 er også i denne utførelsesform forsynt med en halv-sirkelformet del ved 25h, som passer sammen med den bakre halv-sirkelformede del av uttagningen 19, og en avfasing 25i er anordnet rundt delen 25h for mottagelse av sveisemetall for enda en sveis av maksimal styrke på bunnflaten av skjæreeggen 14 i skuffkonstruksjonen. Fig. 7 på tegningene viser et tannskaft 30, som illustrerer en andre utførelsesform av oppfinnelsen. Skaftet 30 er det samme som skaftet 25 i den første utførelsesform, bortsett fra at det ikke omfatter den nedad ragende del 25h. Når tannen 30 anvendes for hjørnetennene på skuffen, omfatter ikke skjæreeggen 14 slike uttagninger som er vist ved 19 i fig. 2 for den første, utførelses-form, og hjørnetennene liksom de øvrige tenner påsettes direkte skjæreeggens skråflate 14a med skaftets 30 flate 31 i berøring med flaten 14a for hver hjørnetann. Skaftet 30 har en avfasing 32 (én vist) langs både de indre og ytre nedre kanter for fast-svéising av skaftet til både hjørneorganet 18 og skjæreeggen 14. Fig. 8 på tegningene viser et riss lignende fig. 2, men anskue-liggjør en tredje- utførelsesform av oppfinnelsen, hvilken omfatter en tann 34. I fig. 8 og også i fig. 9, 10 og 11, hvilke viser samme utførelsesform, er tannskaftet betegnet med tallet 35. En spissdel 36 er angitt med strekprikkede linjer i fig. 8.

Tannen 34 skiller seg fra tannen 24 og tannskaftet 25 ved at tannen 34 har en innadgående eller nedre bendel' 37, som strekker seg nedenfor skjæreeggen 14 foruten hoveddelen eller den øvre bendel, som er betegnet med 38. Denne utførelsesform ligner den andre utførelsesform ved at skjæreeggen ikke har uttagninger for hjørnetennene.

'Tannen 34 ligner tannen 24 ved at den omfatter enfortykket del'35b, som ligger nær den fremre ende 14b. Fra den fortykkede del 3 5b avsmalner skaftet 3 5 oppover og bakover liksom skaftet 25,

dvs. der er en tredimensjonal avsmalning fra den fortykkede del 35b til den krumme flate 35k, hvorved tykkelsen ved kanten 35k er den samme som hjørneorganets 18 tykkelse. Der er avfasinger 35g langs både. de indre og ytre kanter av den krumme flate 35k for å muliggjøre sveising. Liksom ved de andre utførelses-former passer flaten 35k sammen med flaten 18a av hjørneorganet. En flate 35n på skaftet 35 ligger an mot skråflaten 14a i likhet med de andre utførelsesformer. Skaftet 3 5 skiller seg fra skaftet 2 5 ved at der er en avfasing 35m langs begge sider av den nedre bendel 37 for fastsveising av denne bendel til undersiden av skjæreeggen 14.

Fig. 12 og 13 på tegningene viser én av de tidligere nevnte kjen-te konstruksjoner, dvs. én hvor en tann er påsatt mellom det vertikale hjørneorgan på en skuff og skjæreeggen. Slik det best sees i fig. 13 har hjørneorganet 18 fått en stort sett kilefor-met del fjernet, og en tann 44 er påsatt i det Resulterende mel-lomrom, idet den er fastsveiset til begge sider av hjørneorganet langs oversiden av tannskaftet og er fastsveiset til den øvre flate av skjæreeggen langs begge sider av tannskaftet ved undersiden. Denne konstruksjon kan være tilfredsstillende ut fra styrke- og holdbarhetssynspunkt, men det er vanskelig og kostbart å skifte ut skaftet 44 når* det er nødvendig, og'den medfører på-'virkning på skuffens konstruksjonssveiser. Fig. 14 og 15 viser en annen kjent konstruksjon, som også er •-nevnt tidligere,-dvs. én hvor hjørnetannskaftet har et i dette innskåret spor for å passe til dét vertikale hjørneorgan. Som det sees i fig. 14 og 15 er et spor skåret bort fra det ved 54 angitte skaft, og den resterende del er innsatt innenfor hjørne-organet 18 og fastsveiset til dette. Skaftet 54 i fig. 14 og 15 omfatter også en innadgående eller nedre bendel som ligger nedenfor skjæreeggen.

Fig. 16, 17 og 18 viser nok en tidligere kjent konstruksjon som og-så er nevnt tidligere, dvs. én hvor hjørnetannen er utformet som en sammenhengende del av det vertikale hjørneorgan ved støping, smi-ing eller en oksygenskjærefremgangsmåte. Som man kan se i disse tre figurer er tannskaftdelen, som er vist ved 64, utformet som en del av et hjørneorgan 18. Denne konstruksjon kan også være tilfredsstillende ut fra styrke- og holdbarhetssynspunkt, men den er til og med mer kostbar og tidkrevende enn utførelsesformen i fig. 12 og 13, når det er nødvendig å skifte ut tannskaftet, fordi hele hjørneorganet, inklusive den vertikale forsterkningsdel 18 og. tannskaftdelen 64, må fjernes og settes tilbake, og^igjen

utsettes konstruksjonssveisene for påvirkning ved en slik opera-sjon.

Anvendelsen av foreliggende oppfinnelse fordrer et minimum av

endring av en vanlig skuff uten tenner, særlig for utførelsesfor-mene 2 og 3. Den første utførelsesform fordrer at det skjæres ut uttagninger i skjæreeggen, men bortsett fra dette er den en-este endring som fordres i en vanlig skuff for å anvende denne oppfinnelse, å skjære ut en del fra hvert hjørneforsterkningsor-gan 18 for å tilveiebringe forsenkningen som begrenses av den buede flate 18a. Dette foranlediger fjernelse av bare en liten del av hveift hjørneforsterkningsorgan og innvirker ikke merkbart på sammenholdingen og virkningen av skuffen sammenlignet med virkningen av den normale form av samme skuff uten tenner.

Det turde innses at det ikke er hensikten at tannskaftene ifølge foreliggende oppfinnelse skal skiftes ut ofte. De utskiftbare spisser er ment å oppta den største del av slitasjen, og det er tatt forholdsregler for å skifte dem ofte. Imidlertid hender det ved den slags arbeider som skuffer av denne karakter ut-..settes .for, at tennenes skaftdeler også må skiftes ut iblant, særlig hjørnetennene, og foreliggende oppfinnelse muliggjør slik utskifting med et minimum av vanskelighet og uten forstyrrelse av skuffens konstruksjonssveiser. Ett av skaftene kan skiftes ut bare ved avskjæring av sveisene på ett skaft og innsveising av et annet.

Illustrerende for de nevnte konstruksjonssveiser er sveisen 70 mellom skjæreeggen og hjørneforsterkningsorganet. Se fig. 1. Denne sveis og de øvrige som forener hjørneforsterkningsorganene og skjæreeggene er meget viktige, fordi når skuffen tippes bakover med brekkende virkning under graveoperasjoner utøves strekk-spenning på disse sveiser hvilken søker å trekke skjæreeggen nedover bort fra hjørneforsterkningsorganene. Ved anvendelse av foreliggende oppfinnelse reduseres ikke.sveisen 70 nevnever-dig i lengde sammenlignet med dens lengde i en normal skuff av samme type men uten tenner, og det er ikke nødvendig å forstyrre disse konstruksjonssveiser når tannskaft skiftes ut i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse.

En naturlig følge av det foregående er at en eksisterende skuff lett kan tilpasses for å bruke denne oppfinnelse bare ved å ' skjære en hensiktsmessig uttagning, som begrenset av den buede flate 18a, i hvert hjørneorgan og derpå påsveising av et tann-skaf torgan .

Det vil innses at tannskaftene ifølge foreliggende oppfinnelse fordrer de beskrevne fortykkede deler for å tilveiebringe tilstrekkelig styrke og fastholdelse av tannspissene, som bæres av hver slik fortykket del. Den avsmalnende konstruksjon av tannskaftene sørger for overføringen av disse krefter til resten av skuffen uten uakseptable spenningskonsentrasjoner og med en strømlinjeformet flate som minimalt hindrer bevegelsen av materialet som håndteres av skuffen. De inntil hverandre liggende fremre flater 39 resp. 23 av skaftet 35 og hjørneforsterknings-organet 18 danner en jevn oppadgående kurve, som ikke hindrer skuffens bevegelse gjennom materialet som håndteres. Se fig. 11. Som illustrert av fig. 11 absorberer den utadragende endedel 14c av skjæreeggen 14 også noe av.slitasjen og reduserer således •-slitasjen på andre deler av skuffhjørnekonstruksjonen. De nedre ben 37 av den tredje utførelsesform av oppfinnelsen hjelper like-ledes til å redusere slitasjen på den nedre flate av skjæreeggen 14.

Mens foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen her er blitt beskrevet-pg illustrert, hvilke anskueliggjør den beste hittil uttenkte utførelse av oppfinnelsen, vil det innses at modifikasjoner kan gjøres. Ved de vedlagte patentkrav skal alle slike modifikasjoner som faller innenfor oppfinnelsens ramme anses innbefattet i patentbeskyttelsen.

Beskrivelsen og kravene definerer oppfinnelsen som en skuff i dens normale lastestilling med hensyn til bunn, sider, forstykke og lignende, men det vil innses at skuffen, antar andre stilling-er i drift.

Claims (5)

1. Lasteskuff som har en bunnvegg (22), en skjæreegg (14) langs forkanten av bunnveggén, idet skjæreeggen (14) har en fremover og nedover forløpende skråflate (14a), en sidevegg (12), en sideskjæreegg (16) langs forkanten av sideveggen (12), et vertikalt anordnet hjørneorgan (18) som ligger i samme plan som sideveggen og sideskjæreeggen og har større tykkelse enn begge, idet alle de foregående er sammensveiset til en enhetlig konstruksjon, karakterisert ved at et nedover og fremover forløpende hjørnetannskaft (25), som danner en sammenhengende del av lasteskuffen, ligger an mot skråflaten (14a) på skjæreeggen (14) og ligger også an mot den fremre kant (18a) av hjørneorganet (18), at tannskaftet (25) har en fortykket del (25b) som er tykkere enn hjørneorganet (18) nær den fremre ende (14b) av skjæreeggen (14), at tannskaftet (25) har en avsmalnende del som strekker seg oppover og bakover fra den fortykkede del (12b), hvorved både de indre og ytre flater av tannskaftet går jevnt over i de inntilliggende indre og ytre flater av hjør- neorganet, og at tannskaftet (25). er fastsveiset til hjørneor-ganet (18) langs både de nevnte indre og ytre inntilliggende flater.

2. Lasteskuff som angitt i krav 1, karakterisert ved at skjæreeggen (14)- har en uttagning (19) foran hjørne-organet (18), at tannskaftet (25) omfatter en bakover ragende del (25h) som inntar nevnte uttagning (19) og at skaftet (25) og skjæreeggen (14) er fastsyeiset langs inntilliggende nedre •-flater av den bakover ragende del (25h) og uttagningen (19).

3. Lasteskuff som angitt i krav 1, karakterisert ved at de inntilliggende fremre flater av tannskaftet (25) og hjørneorganet (18) danner en kontinuerlig oppover krummet flate (39,23).

4. Lasteskuff som angitt i krav 1, karakterisert ved at tannskaftet (35) har en bakover forløpende bendel (37) nedenfor skjæreeggen (14) og at bendelen (37) er fastsveiset til den nedre flate av skjæreeggen (14).

5. Lasteskuff som angitt i krav 1, karakterisert ved at anleggsflaten på den fremre kant (18a) av hjørneorgan-et (18) er en innadbuet flate og den tilsvarende anleggsflate (25k eller 35k) på tannskaftet (25 eller 35) er en utadbuet flate som passer sammen med denne.