NO792371L - Elektrisk akkumulator. - Google Patents

Abstract

Elektrisk akkumulator

Description

Oppfinnelsen angår elektriske akkumulatorer og mer spesielt, men ikke utelukkende, akkumulatorer som kan aktiveres ved hjelp av sjøvann, og en forbedret utførelsesform av en beholderkonstruksjon og en forbedret utførelsesform av en separatoranordning er beskrevet heri.

I britisk patentskrift nr. 1172517 er en akkumulator beskrevet som kan aktiveres ved hjelp av sjøvann og som har sine celler anordnet i avstand fra hverandre ved hjelp av barrierer eller et fleksibelt arkmateriale, idet akkumulatorens topp, bunn og to sidevegger er klebende festet til de motstående endevegger og til barrierene. Dette- er en vanskelig konstruksjon å montere og lar seg ikke lett masseprodusere.

Det tas ved oppfinnelsen sikte på å tilveiebringe en enklere beholderkonstruksjon enn hva som hittil har vært tilfellet, og en separatoranordning som forenkler monteringen av akkumulatoren.

Ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen angår denne en elektrisk akkumulator som er særpreget ved at den er bygget opp av en stabel av skilledeler som skiller cellene fra hverandre,

og har minst ett par motstående kanter (heri betegnet som topp-

og bunnkantene) som er anordnet ved siden av på forhånd formede ark eller plater, idet de motstående kanter passer tett til arkene, men er ikke forseglet til disse, og elektrodene er puttet i avdelinger som dannes av skilledelene, de på forhånd dannede ark og en anordning som omslutter de motstående flater av stabelen og det annet par av motstående sider av stabelen.

Skilledelene utgjøres fortrinnsvis av et tynt ark, f.eks.

med en tykkelse av 0,25 mm eller derunder, f.eks. 0,025-0,24 mm.

De kan. være laget et filmdannende polymert materiale som er motstandsdyktig overfor den angjeldende elektrolytt. For en sjø-

vannselektrolytt er celluloseacetat egnet.

Skilledelene strekker seg fortrinnsvis til utenfor elektrodenes sidekanter tilstrekkelig til at disse kan brettes slik at de overlapper den tilstøtende skilledel.

Akkumulatoren er fortrinnsvis også forsynt med endevegger, f.eks. av et på forhånd formet arkmateriale, hvori skilledelene som skiller cellene fra hverandre, og elektrodene er anordnet som en "sandwich"-anordning.

Ifølge en foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen er stabelen av skilledeler som skiller cellene fra hverandre, og elektrodene omsluttet.i en tett tilpasset på forhånd formet kasse, idet topp- og bunnkantene av skilledelene som skiller cellene fra hverandre, og de motstående sidekanter er anordnet innenfor en avstand A av ikke over 0,5 mm, spesielt innenfor en avstand av 0,25 mm, fra den innvendige flate av kassens topp- og bunnvegger over i det vesentlige kassens samlede bredde, og hvor lengden av banen rundt hver av topp- og bunnkantene for hver skilledel som skiller cellene fra hverandre, fra enden av en elektrode på en side av skilledelen til enden av elektroden på den annen side av skilledelen er minst 5 mm,, fortrinnsvis minst 5,5 mm. Elektrodenes topp- og bunnender er fortrinnsvis begge anordnet i en avstand B på minst 3 mm fra den innvendige flate av den på forhånd dannede kasses topp- og bunnvegger.

De motstående sidekanter må være slik laget at de i det minste tilfredsstiller de samme krav til en tett tilpasning, men de er fortrinnsvis laget slik at sidene av skilledelene som skiller cellene fra hverandre, strekker seg ut lenger enn de dimensjoner som er nødvendige for ganske enkelt å oppnå en tett tilpasning, slik at de for at stabelen skal kunne tilpasses i kassen må brettes over slik at hver del overlapper minst skilledelen for den til-støtende celle og fortrinnsvis også skilledelen for den neste celle. Derved nedsettes behovet for en nøyaktig kontroll med toleransene for disse kanter av skilledelene som skiller cellene fra hverandre, og det fås også en letteæ montasje av stabelen i kassen. Kassen er således fortrinnsvis laget med én side, som vil være motstående i forhold til en flate av stabelen, åpen,

men som ved bruk er stengt av en veggdel, og stabelen innføres

sideveis gjennom denne åpning mens de overlappede kanter av skilledelene som skiller cellene fra hverandre, peker bakover henimot den åpne side. Straks kassen er full, stenges den åpne side med en veggdel som ved hjelp av klips, lim eller sveising eller på annen måte festes på plass.

Avdelingene i akkumulatorene ifølge oppfinnelsen som kan aktiveres ved hjelp av sjøvann, er innbyrdes forbundet med hverandre via innløps- og utløpskanaler. Disse kan være.dannet i de ovenfor beskrevne topp- og bunnkanter og kan være utformet enten i tykkelsen av topp- og bunnveggene eller fortrinnsvis som utstikkende deler som strekker seg utad fra disse og er anordnet på tvers av veggene og mellom veggenes ender, f.eks. nær eller på veggenes mediallinje.

Kanalene har fortrinnsvis en bredde av ikke over 5 B og fortrinnsvis ikke over 20% av toppveggens bredde.

Elektrodene i naboceller kan være forbundet direkte via skilledelen som skiller cellene fra hverandre, f.eks. ved hjelp av en mekanisk, metallisk forbindelse, som en krampe eller nagle som står i inngrep med ledende deler av begge elektroder.

Istedenfor at kanalene er utformet i de på forhånd formede bunn- og toppark kan de være utformet i anordningen som omslutter de motstående flater av stabelen, eller i den anordning som omslutter det annet par av motstående sider av stabelen. Disse kanaler gjør det mulig for elektrolytt å komme inn i cellene og for gass å unnslippe. I en flercelleakkumulator må kanalene gi tilgang til alle deler av cellen. Dette kan oppnås direkte eller ved at hver skilledel som skiller cellene fra hverandre, er forsynt med åpninger ved sine frie ender klar av elektrodene.

Ifølge en utførelsesform av cellen er elektrodene forsynt med fordypninger eller utsparinger i hver av sine topp- og bunnender, og åpningene er anordnet motstående og fortrinnsvis i det minste delvis i eller i disse fordypninger eller spor i avstand fra elektrodene. Åpningene i tilstøtende skilledeler kan være anordnet på linje med hverandre eller i et forskutt forhold.

Elektrodene i akkumulatoren ifølge oppfinnelsen som kan aktiveres ved hjelp av sjøvann, kan bestå av en magnesiumanode og en blyklorid- eller sølvkloridkatode som holdes i avstand fra hverandre ved hjelp av en egnet separatoranordning, f.eks. PVC-staver, eller ved hjelp av en den foretrukne separatoranordning som er beskrevet nedenfor.

Det aktive materiale for blykloridkatoden kan bestå av 1-5 vekt% av organiske polymerfibre, f.eks. polyesterfibre, 1-5 vekt% av et polymert, fortrinnsvis elastomert, bindemiddel, f.eks. neoprengummi, eventuelt opp til 0,2 vekt%, f.eks. 0,01-0,1 vekt%, av et fuktemiddel og resten blyklorid i en mengde av minst 90 vekt%.

Blykloridet er fortrinnsvis tilstede i en mengde av 92-97 vekt%, fibrene i en mengde av 1-3 vekt% og bindemidlet i en mengde av 2-5 vekt%.

Fibrene har fortrinnsvis en gjennomsnittlig fiberlengde av

1 mm og en denier som ikke er tykkere en 5.

Anodene kan bestå av en metallanode, f.eks. en magnesiumanode, og de består fortrinnsvis av 0,05-3,5 vekt% mangan, fortrinnsvis 0,2-2,0 vekt% mangan, f.eks. 1,3-1,7 vekt% mangan, minst 9 6,3 vekt% magnesium og fortrinnsvis ikke over 0,2 vekt% for-urensninger.

En foretrukken utførelsesform av en separatoranordning omfatter adskilte avsetninger av et elektrisk ikke-ledende harpiksmateriale som hefter til adskilte lokale områder av metallanoden. Harpiksen kan være et varmsmelteklebemiddel, f.eks. et varmsmeltepolyamidklebemiddel. Avsetningene utgjøres fortrinnsvis av adskilte dråper med en største tverrdimensjon parallell til anodens plan av ikke over 10 ganger dråpenes tykkelse, fortrinnsvis 2-5 ganger dråpenes tykkelse. Avsetningene har fortrinnsvis et i det vesentlige sirkulært plan og en kontaktvinkel C av ikke under 9 0°C , idet C betegner vinkelen mellom en tangent til avsetningens overflate på dette kontaktpunkt med det plan som avsetningen hviler på, og planet. Avsetningene dannes- fortrinnsvis ved å avsette det varme harpiksmateriale på anoden når denne selv oppvarmes, for derved å hindre frysing av avsetningen og for å sikre denønskede profil og gode vedheftning.

Oppfinnelsen angår også enhver elektrisk akkumulator som i sin celle har en metallelektrode som er anordnet i avstand fra elektroden med motstående polaritet gangske enkelt ved hjelp av en fysisk avstandsanordning og ikke ved hjelp av en separator, idet avstandsanordningen oppnås ved hjelp av adskilte lokale områder av en elektrisk ikke-ledende harpiks som hefter til en av elektrodene.

Oppfinnelsen kan utøves i praksis på forskjellige måter, og to spesielle utførelsesformer vil bli nærmere beskrevet nedenfor for å illustrere oppfinnelsen under henvisning til de skjematiske tegninger av en akkumulator ifølge oppfinnelsen, hvorav

Fig. 1 er en perspektivskisse av fra hverandre frigjorte deler like før disse monteres, og viser en første utførelsesform av akkumulatoren ifølge oppfinnelsen, Fig. 2 er et tverrsnitt efter monteringen og før sideveggen er satt på plass, tatt langs linjen II ifølge Fig. 1, Fig. 3 er et tverrsnitt efter montasjen, men uten sideveggen, tatt langs linjen III ifølge Fig. I, Fig. 4 viser skjematisk deler av akkumulatoren frigjort fra hverandre og like før disse monteres, og viser en annen utførelses-form av akkumulatoren ifølge oppfinnelsen, Fig. 5 er et tverrsnitt efter at montasjen har funnet sted, men før sideveggen bringes på plass, tatt langs linjen V ifølge

Fig. 4,

Fig. 6 er et tverrsnitt efter at montasjen har funnet sted, men uten sideveggen, tatt langs linjen vi ifølge Fig. 4, Fig. 7 viser skjematisk og delvis i tverrsnitt ca. halvparten av akkumulatoren, idet elektrodenes tykkelse er overdrevet for å lette den tegningsmessige fremstilling, og Fig. 8 er et sideriss av en del av anoden og viser den kviselignende avstandsanordning.

Den på Fig. 1, 2 og 3 viste akkumulator omfatter en sprøyte-støpt termoplastkasse som beholder med topp- og bunnvegger 10 og. 11, sidevegger 12 og 13 og en bakvegg 14 som alle er støpt i ett stykke, og en egen frontvegg 15 som kan sveises eller limes til veggenes 10, 11, 12 og 13 åpne kanter.

Topp- og bunnveggene har typisk en dimensjon av 4,4 x 8 cm, sideveggene en dimensjon av 8,5 x 4,4 cm og front- og bakveggene en dimensjon av 8,5 x 8 cm. Veggtykkelsen er 1-1,5 mm. Frontveggen 15 er forsynt med innløps- og utløpskanaler 17 og 18 som gjør det mulig for sjøvann å trenge inn ved bunnen av akkumulatoren og for sjøvann og gass å strømme ut ved toppen av akkumulatoren.

Akkumulatorens aktive komponent omfatter en stabel av positive og negative elektroder 20, 21 som ved hjelp av en krampe 22 (se

Fig. 7) er forbundet med hverandre via midten av en skilledel 2 3 som skiller cellene fra hverandre og er anordnet mellom de to elektroder. En positiv elektrode er anordnet mot bakveggen 14, og en positiv pol 26 er ført ut gjennom et hull 25 i veggen 10, og en negativ

pol 27 er ført ut gjennom et hull 28 i den samme vegg (se Fig. 7). Disse- hull tettes igjen med en harpiks, f.eks. epoxyharpiks, efter at cellen er blitt montert. De positive og negative elektroder i en celle er skilt fra hverandre ved hjelp av PVC-staver, eller fortrinnsvis ved hjelp av kviselignende avstandsanordninger 30

med en generell halvkuleform og laget av et varmsmelteklebemiddel som hefter til den metalliske anode (se Fig. 7 og 8) .

Skilledelene 23 for å skille cellene fra hverandre er laget

av ark av celluloseacetat, og deres toppender 32 og bunnender flukter med de innvendige flater av kassens topp- og bunnvegger 10 og 11. Hver av skilledelenes topp- og bunnender skjæres om-hyggelig slik at de får den korrekte størrelse og er anordnet på hverandre og i register med hverandre slik at når stabelen er plassert i kassen, vil den største avstand ikke være over 0,25 mm. Avstanden B fra enden av hver av de positive og negative elektroder og til veggenes 10 og 11 innvendige flater kontrolleres også nøy-aktig slik at den ikke vil være mindre enn 3 mm, hvorved lekkasje-banen fra enden av en positiv elektrode 20 rundt enden av dens skilledel 23 til den negative elektrode alltid vil være minst 5 ; 5 mm.

Skilledelenes 23 sider strekker seg slik ut at de må bøyes, som vist på Fig. 2 og Fig. 7, og Fig. 6 og Fig. 7, for at stabelen skal kunne innpasses i kassen. De bøyede deler 33 overlapper fortrinnsvis bøyede deler av i det minste den overliggende celle, fortrinnsvis to overliggende celler.

Elektrodene har motsatte hjørner skåret bort ifølge den ut-førelsesform som er vist på Fig. 1 og 3. Et lite hull 34 er tatt ut i den trekantformige del 35 av hvert hjørne for hver skilledel 23 som således holdes åpent. Disse hull 34 befinner seg i register med innløps- og utløpskanalene 17 og 18 i kassens frontflate 15. Dette er den eneste mulighet for at elektrolytt skal få tilgang til cellene og fra en celle til en annen.

I avhengighet av den orientering akkumulatoren har når den kommer ned i vannet, vil enten hullet 17 eller hullet 18 utgjøre innløpsåpningen for sjøvannet, mens luft vil unnslippe fra det annet hull.

De på Fig. 4-8 viste anordninger ligner sterkt på den ovenfor beskrevne anordning, men med den unntagelse at for å spare plass kan elektrolytten komme inn i cellene på en annen måte. Istedenfor at hver elektrode har en trekantformet del som er blitt fjernet fra motsatte hjørner, og med uttatte hull 34, kommer elektrolytten inn via veggene 10 og 11. Hullene 17 og 18 i frontveggen 15 sløyfes.

Topp- og bunnveggene er . forsynt med tverrgående kanaler

17 og 18 som rager utad, men med en flate som åpner innad og oppviser spalter 19, 40 med en 6 mm, f.eks. 3-9 mm, vid åpning som fører inn i akkumulatoren og strekker seg over endene av skilledelene som skiller cellene fra hverandre. Kanalenes 19

og 4 0 ender befinner seg nær akkumulatorens bakre flate og er åpne ved akkumulatorens frontflate. Kanalene har en dybde av ca. 3 mm, f.eks. 1-6 mm.

Cellen nærmest veggen 14 som eventuelt (se Fig. 7) kan

være anordnet i en avstand fra denne ved hjelp av et ark av celluloseacetat, består av en katode 20 med kvadratisk form på 7,6 x 7,6 cm og derefter av et ark eller plate med kvadratisk form av 7,6 x 7,6 cm av magnesium og med en tykkelse av 0,64 mm og som tjener som anoden 21, skilt ved hjelp av fire rader av 51kviselignende avstandsanordninger av et varmsmelteklebemiddel 30 og som hver har en tykkelse av 1,5 mm og en tverrdimensjon av 6'mm, fra blykloridkatoden 20 som har en tykkelse av 1,4 mm. Denne katode er skilt fra -den neste anode 21 ved hjelp av celluloseacetatarket 23 som har en tykkelse av 0,1 mm.

Hver katode består av en strømsamler 3 7 av ekspandert kobber-duk og hvortil det aktive materiale er festet som kan utgjøres av et hvilket som helst egnet blykloridmateriale.

En seriekobling mellom hver katode 20, bortsett fra den første, og hver anode 21 oppnås ved å fjerne en bit av aktivt materiale fra midten av katoden 20 og ved å krampe fast duken

37 til anoden 21 via arket 23. En fastkramping uten å fjerne biten av aktivt materiale er også effektiv. Dette gjøres for hvert par med katoder og anoder. Anodepoien 27 sveises til et hjørne av anoden 21 nærmest veggen 15 og er ført ut av kassen gjennom hullet 28, og katodepolen 26 er sveiset til duken 37

som er avdekket i ett hjørne av katoden 20 nærmest bakveggen 14 ved det samme eller det motsatte hjørne, og er ført ut av kassen

■gjennom hullet 25.

I eksempel 1 nedenfor er et egnet aktivt blykloridmateriale for katoden beskrevet.

Eksempel 1

Det aktive materiale består av 96 vekt% blyklorid (99,9% rent), 1,5% polyesterfibre og 2,5% neoprengummi.

Blykloridpulveret, polyesterfiberen og neoprengummien som tilsettes i form av en vandig latex, blir derefter blandet sammen. Det tørre, sprøe materiale spres ut i en form, og duken 37 presses inn i materialet. Det hele tørkes derefter ved 40°C.

Eksempel 2

Anodene lages fortrinnsvis av en magnesiumlegering inneholdende 1,52% mangan, resten magnesium, og idet forurensningene utgjør mindre enn 0,055%.

Akkumulatoren monteres som følger:

Avstandsstykkene 30 dannes på hver anode 21 ved å oppvarme anoden til 80-90°C for derefter å avsette smeltede dråper av et varmsmelteklebemiddel, f.eks. med en temperatur av ca. 182°C eller 150-160°C på anoden, hvorved sirkelformige, kviselignende avstandsanordninger med en tykkelse av ca. 1 mm dannes som kleber godt til anoden og har en forholdsvis stor overflatekontakt, men som innvirker meget lite på strømningen av elektrolytt gjennom cellen sammenlignet med vanlige PVC-staver. Det antas at en forvarming av anoden hjelper til med å oppnå en.god form for avstandsanordningen 30 og en god kontakt. Celluloseacetatskille-delene som skiller cellene fra hverandre, skjæres til den egnede størrelse, og hver katode festes ved hjelp av en krampe og via en skilledel 23 til en anode ved sine avstandsanordninger 30 vendt utad,- idet det passes på at det sikres at komponentene anbringes i den korrekte stilling, som nærmere omtalt ovenfor.

Katodepolen sveises på den første katode som anbringes i

cellen mot bakveggens 14 innvendige flate. Stabelen av elektrode-par anbringes derefter i kassen med skilledelenes 23 sidedeler

33 foldet opp mot den innvendige flate av kassens sidevegger 12

og 13. De øvrige élektrodepar skyves derefter ned i kassen slik at hvert par overlappes langs' sine kanter av den foldede del 33 av skilledelen for det forutgående par. Om ønsket kan de

monteres på forhånd i form av en pakning og med de overlappede deler sveiset til hverandre, f.eks. ved anvendelse av et opp-løsningsmiddel, som aceton.

Anodepolen blir derefter dannet. Til slutt festes front-flaten 15 på plass, f.eks. ved hjelp av sveising eller klebing,

og polhullene 25 og 28 tettes igjen.

Oppfinnelsen gjelder spesielt, men ikke utelukkende,

elektriske akkumulatorer som kan aktiveres ved hjelp av sjøvann og som har små celler som anvendes ved en strømtapping av opp til 30 mA/cm 2 eller endog 100 mA/cm 2, for slike anvendelser som for redningsvester hvor de lagres i tørr tilstand og aktiveres når de dykker ned i sjøvann.

Claims (16)

1. Elektrisk akkumulator, karakterisert ved at den er bygget opp av en stabel av skilledeler som skiller cellene fra hverandre og med minst ett par motsatte kanter (betegnet heri som topp- og bunnkantene) sidestilt i forhold til på forhånd dannede ark, idet de motsatte kanter har en tett' tilpasning i forhold til arkene, men er ikke forseglet til disse, og idet elektrodene er omsluttet i avdelinger som dannes av skilledelene, de på forhånd dannede ark og anordninger som omslutter de motsatte flater av stabelen og det annet par av motsatte sider av stabelen.

2. Akkumulator ifølge krav 1, karakterisert ved at skilledelene har form av tynne ark og er laget av et filmdannende, polymert materiale som er motstandsdyktig overfor den angjeldende elektrolytt.

3. Akkumulator ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at skilledelene strekker seg til utenfor elektrodenes sidekanter tilstrekkelig til at de kan foldes over slik at de vil overlappe den tilstøtende skilledel.

4. Akkumulator ifølge krav 1-3, karakterisert ved at den er forsynt med bærende endevegger av på forhånd dannet arkmateriale og innenfor hvilke skilledelene som skiller cellene fra hverandre,, og elektrodene. er anordnet i et "sandwich"-arrangement.

5. Akkumulator ifølge krav 1-4, karakterisert ved at skilledelene som skiller cellene fra hverandre, og elektrodene er omsluttet i en tett tilpasset, på forhånd dannet kasse, idet topp- og bunnkantene av skilledelene som skiller cellene fra hverandre, og de motsatte sidekanter er anordnet innenfor-en avstand A av ikke over 0,5 mm fra den innvendige flate av kassens topp- og bunnvegger over i det vesentlige hele kassens bredde, idet lengden av banen rundt hver av topp- og bunnkantene for hver skilledel som skiller cellene fra hverandre, fra enden av en elektrode på én side av skilledelen til enden av elektroden på den annen side av skilledelen er minst 5 mm, og idet elektrodenes topp- og bunnender er anordnet i en avstand B av minst 3 mm fra den innvendige . flate av den på forhånd formede kasses topp- og bunnvegger.

6. Akkumulator ifølge krav 5, karakterisert ved at de motsatte sidekanter av skilledelene som skiller cellene fra hverandre, strekker seg utover de dimensjoner som er nødvendige for ganske enkelt å oppnå en tett tilpasning, slik at for at stabelen skal kunne innpasses i kassen må de foldes over slik at hver del overlapper minst skilledelen for den tilstøtende celle.

7. Akkumulator ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at kassen er utformet med en side, som vil være motstående i. forhold til en flate av stabelen, åpen, men som ved bruk er stengt av en veggdel, og ved at stabelen innføres sideveis gjennom denne åpning mens de overlappede kanter av skilledelene som skiller cellene fra hverandre, peker bakover henimot den åpne side som er stengt av en veggdel som ved hjelp av klemmer,'liming eller sveising eller på annen måte er festet på plass.

8. Akkumulator ifølge krav 1-7, karakterisert ved at innløps- og utløpskanaler er uttatt i topp- og bunnveggene i form av utstikkende deler som strekker seg utad fra disse og er anordnet på tvers i- forhold til veggene og mellom veggenes ender.

9. Akkumulator ifølge krav 8, karakterisert ved at kanalene har en bredde av ikke over 5 B og ikke over 20% av toppveggens bredde.

10. Akkumulator ifølge krav 1-9 i form av en akkumulator som kan aktiveres av sjøvann, karakterisert ved at den har elektroder som består av en magnesiumanode og av en blyklorid-eller sølv.kloridkatode og anordnet i avstand fra hverandre ved hjelp av en separeringsanordning.

11. Akkumulator ifølge krav 10, karakterisert ved at separeringsanordningen omfatter adskilte avsetninger av et elektrisk ikke-ledende harpiksmateriale som hefter til adskilte lokale områder av metallanoden.

12. Akkumulator ifølge krav 11, karakterisert ved at avsetningene utgjøres av adskilte dråper med en største tverrdimensjon parallell til anodens plan av ikke over 10 ganger dråpenes tykkelse.

13. Akkumulator ifølge krav 12, karakterisert ved at avsetningene har et i det vesentlige sirkelformig plan og en kontaktvinkel C av ikke under 90°C, idet C betegner vinkelen mellom en tangent til avsetningens overflate i" dens kontaktpunkt med planet som den hviler på, og planet.

14. Akkumulator ifølge krav 12 eller 13, karakterisert ved at avsetningene er avstedkommet ved avsetning av det varme harpiksmateriale på anoden mens denne selv var opp-varmet, for derved å hindre avkjøling av avsetningen og for å sikre denø nskede profil og gode vedheftning.

15. Akkumulator ifølge krav 11-14, karakterisert ved at harpiksen er et varmsmeltepolyamidklebemiddel.

16. Akkumulator, karakterisert ved at den har en metallelektrode som anordnet i avstand fra elektroden med mot-satt polaritet i akkumulatorens celle ved hjelp av en fysikalsk avstandsanordning og ikke ved hjelp av en separator, idet avstanden sikres ved hjelp av adskilte lokale områder av en elektrisk ikke-ledende harpiks som hefter til en av elektrodene.