NO791968L - Konstruksjonssystem og -element. - Google Patents

Description

Konstruksjonssystem og -element.

Oppfinnelsen vedrorer et konstruksjonssystem for bygging av byggverk, særlig murer med en stillasaktig bærende konstruksjon som er sammensatt av konstruksjonselementer og fylt med jord, hvor konstruksjonssystemet omfatter et antall konstruksjonselementer som fortrinnsvis er gjensidig formtilpasset.

Oppfinnelsens gjenstand omfatter videre et konstruksjonselement som bestanddel av et slikt konstruksjonssystem, samt en mur, fremstilt med slike elementer og anvendelse av nevnte konstruksjonssystem hhv. konstruksjonselementer ved fremstilling av mur.

Det er kjent konstruksjonssystemer av nevnte type med ramme-eller plateformede konstruksjonselementer. Slike konstruksjonselementer består f.eks. av en langsgående front- og en langsgående bakre bærer med flere tverrbærere og prismatiske avstandselementer. Elementene i et slikt konstruksjonssystem anordnes lagvis over hverandre og hulrommene i den således dannede, bærende konstruksjon fylles med jord. Disse konstruksjonselementer hhv. konstruksjonssystemer trenger bedring for så vidt som fremstillingen av elementene i betong på grunn av de tallrike perpendikulært mot hverandre stotende overflatepartier krever spesielle forskalingsanordninger, med mindre man godtar en viss risiko for skader.

Oppfinnelsen går ut på å bedre konstruksjonselementer hhv. konstruksjonssystemer av ovenstående type, særlig slik at de fast påformede avstandseleménter rett nok er mulige, men ikke nodvendige, slik at det ved behov fremkommer en forenklet pro-duksjonsmåte.

Losningen av denne oppgave ifolge oppfinnelsen utmerker seg ved at konstruksjonselementene til enhver tid har minst to innbyrdes motsatt orienterte anleggsflater i.innbyrdes parallelle plan. Vesentlige trekk ved et konstruksjonselement for dette formål er en ramme- eller plateformet gjenstand med ramme- eller platekomponenter anordnet i minst ett plan og med minst en anleggsf late på minst en ramme- eller plateside.

Muren som horer med til oppfinnelsens gjenstand erkarakterisertved at et antall ramme- eller plateformede konstruksjonselementer er anordnet liggende over hverandre i blokker.med innbyrdes sideavstand og at det over den således dannede veggåpning er anordnet minst et par i det minste tilnærmet mot hverandre sto-' tende bærerender av forste konstruksjonselementer og fortrinnsvis et tilleggs-konstruksjonselement som spenner over fugen mellom bærerendene.

Ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil bli nærmere omtalt i forbindelse med noen utforelseseksempler som er skjema- . tisk antydet i tegningen. Fig. 1 viser et rammelignende konstruksjonselement ifolge oppfinnelsen sett ovenfra på rammens plan. Fig. 2 er et lengdesnitt av konstruksjonselementet etter snitt-planet II-II i fig. 1.

Fig. 2a viser en detalj fra fig. 2 i storre målestokk.

Fig. 3 er et tverrsnitt av en annen utforelsesform av et rammelignende konstruksjonselement. Fig. 4 viser ytterligere en modifikasjon av en tverrsnittsform av et rammelignende konstruksjonselement ifolge oppfinnelsen. Fig. 5 er en tverrsnittsmodifikasjon med forskjellige bærerpro-filer på forsiden og baksiden. Fig. 6 er en videreutvikling av et konstruksjonselement ifolge oppfinnelsen i form av en dobbeltplate vist i tverrsnitt. Fig. 7 viser en oppstilling dreid 90° av konstruksjonselementet i form av en dobbeltplate. Fig. 8 er et oppriss av fugestedet mellom to nærliggende, plateformede konstruksjonselementer med utkragende bærerender og forbindelse med et mellomstykke. Fig. 9 er et frontriss av en anordning av nærliggende, plateformede konstruksjonselementer ifolge fig.. 8, som dessuten er blokklignende anordnet i lag over hverandre. Fig. 10 er et oppriss og fugestedet mellom to nærliggende, plateformede konstruksjonselementer med utkragende bærerender og et U-formet mellomstykke for dannelse av en nisje. Fig. 11 viser anordningen ifolge fig. 10 i et frontriss av nisje-åpningen. Fig. 12 er et frontriss av en muråpning, dannet av nærliggende hhv. sammenstøtende, plateformede konstruksjonselementer med et mellomstykke som spenner over fugen mellom to bærerender. Fig. 13 er en gjengivelse i perspektiv av de utkragende bærerender av et plate- eller rammeformet konstruksjonselement med avsluttende sideelementer. Fig. 14 er et oppriss av flere sammenføyde konstruksjonselementer i ytterligere en utforelsesform. Fig. 15 viser en slik anordning av konstruksjonselementer på skrå. Fig. 16-18 er sideriss av forskjellige utforelsesformer av konstruksjonselementene.

Fig. 19 viser ytterligere et konstruksjonselement på skrå.

Fig. 20 er et sideriss av en mur bygget med konstruksjonselementer ifolge fig. 19. Fig. 21 er et frontriss av et murparti med forskjellige konstruksjonselementer. Fig. 22a og fig. 22b hhv. fig. 23a og fig. 23b viser til enhver tid på en side av en midtlinje I-l en halv gjengivelse av et hulplatelignende konstruksjonselement med ytterligere et konstruksjonselement utformet som dekkplate i tverrsnitt hhv. som frontriss. Fig. 24 er et tverrsnitt av en kassemur med et fundament-konstruksjonselement og et dekkplate-konstruksjonselement.

Det rammelignende konstruksjonselement 1, som er vist i fig. 1 og 2, forloper i det vesentlige i et plateplan med sine ramme-deler 4, som er fagverksaktig utformet og atskilt av åpninger

4a. Fremre og bakre siktflate 2 hhv. 3 dannes av hver sin gjennomgående langsbærer innenfor rammens fagverk. Disse bærere ender i begge sider i utkragende bærerender 9 hhv. 10. Forbindel-sesstedet mellom dé utkragende bærerender og konstruksjonselementets basislegeme er forsterket og avstivet ved skråstilte overflatepartier 12 og 13 på over- og undersiden og 14 på innsiden av bærerendene. De utkragende bærerender 9 og 10 danner

en forlengelse av konstruksjonselementet i murens lengderetning. I bæreverkforbandet av en mur, som dannes ved.over hverandre og ved siden av hverandre anordnede konstruksjonselementer av denne type, omslutter de utkragende bærerender sammen med tilsvarende bærerender for nærliggende konstruksjonselement en felles jordfylling, slik at det mellom de nærliggende murblokker som består av over hverandre lagte konstruksjonselementer oppnås en fleksibel sammenheng via jordfyllingen. Derved er de nevnte av-stivninger med sine skrå overflatepartier hensiktsmessig utformet slik at de av estetiske hensyn ikke er synlige fra murens utside.

Det rammefagverk som er antydet i fig. 1, bevirker stor styrke, av konstruksjonselementene. Åpningene 4a medforer dessuten for-delen ved vektbesparelse og letter påfylling av jord ved oppfo-ring av en tung mur. Også for drenering av jorden som befinner seg i bæreverket har åpningene 4a betydning.

Eventuelt --kan formen og antallet av åpningene og dermed utform-l ningen av rammefagverket tilpasses aktuelle krav. Således vil det fortrinnsvis anordnes to eller tre åpninger med tilsvarende mellomliggende rammeelementer, men flere åpninger kan også komme på tale. Rammeelementenes og dermed åpningskantenes form kan være rettlinjet eller buet.

Som vist i fig. 1 og 2 er det på over- og undersiden av konstruksjonselementet 1 til enhver tid anordnet fire avstandselementer 7 hhv. 8. Disse avstandselementer kan i prinsippet utformes i ett med det ramme- eller plateformede konstruksjonselement. En separat utfdreise av avstandselementene kan dog også komme på tale og avstandselementene foyes da enkeltvis inn mellom konstruksjonselementene som legges i lag over hverandre. Denne utforelsesform har den store fordel at konstruksjonselementet kan gis en formgivning av over- og underflatene som gir i det vesentlige glatte flater. Likevel kan den til enhver tid hensiktsmessigste vertikalavstand mellom konstruksjonselementene for påfylling og holding av jorden velges.

Avstandselementene 7,8 danner videre anleggsflåtene 5 hhv. 6 for forbindelsen mellom de over hverandre liggende konstruksjonselementene.

Når konstruksjonselementenes plateplan ved bruk av den bærende konstruksjon i en stottemur anordnes skråstilt mot skråningsma-terialet som skal forstottes, vil adhesjonsfriksjonen mellom anleggsf låtene for de over hverandre beliggende konstruksjonselementene ofte strekke til for forskyvningsfri befestigelse. Om onsket kan det dog ifolge fig. 1 og 2 utformes et antall komplementære fortanningsorganer 15 hhv. 16 i form av fordypninger<p>g forhoyninger i anleggsf låtene 5 hhv. 6. Derved oppnås, en formtilpasset sikring mot innbyrdes forskyvning av konstruksjonselementene parallelt med platenes plan. I denne forbindelse har en pyramide- eller avskåret konusformet utformning av avstandselementene vist seg fordelaktig. Som antydet i fig. 2a for ett av-standselements 7 vedkommende, kan det dessuten for den innbyrdes befestigelse av konstruksjonselementene eventuelt anordnes ikke gjennomgående fortanningsorganer 5<1>, som har mindre tverrsnitts-dybde og fortrinnsvis har rilleform med vinkelboyd eller rektan-1 gulært forlop. På motstående konstruksjonselementer anordnes da tilsvarende komplementære organer. Det kan f.eks. dannes fortanningsorganer i form av not og fjær som tåler sterk belast-ning på tvers av.lengderetningen. Det vinkelboyde hhv. rektangu-lære forlop av fortannings<p>rganene bevirker derved en allsidig sikring mot forskyvning. 1 tverrsnittsgjengivelsen av et rammelignende konstruksjonselement i fig. 3 er det på listens underside antydet avskåret konusformede avstandselementer 8 med anleggsflater 6, mens det på oppsiden er dannet anleggsflater 5 uten slike avstandselementer hhv. ved hjelp av tverrbæreraktige fremspring 8b. På oversiden er det f.eks. anordnet rilleformede fortanningsorganer 5', som antydet i fig. 2a, mens det på hoyre, nedre avstandsorgan 8 er anordnet tilsvarende komplementære kamorganer 6'. Dessuten er det på hoyre side oppe og nede anordnet komplementære fortanningsorganer 15 og 16 i form av fordypninger og forhoyninger. På venstre side er det derimot antydet ytterligere en mulighet i form av en kanallignende uttagning 17, som er gjennomgående fra over-til undersiden. En slik, gjennomgående uttagning kan f.eks. benyttes for innforing av armeringsstål med etterfolgende igjenstoping med mortel eller betong. Også på denne måte oppnås en formtilpasset forbindelse mellom nærliggende konstruksjonselementer. En slik forbindelse vil også være solid mot atskillende krefter på grunn av substansbindingen.

Sideavstanden mellom nærliggende avstandselementer i platepla-net forer, til at det innenfor den monterte, bærende konstruksjon for en jordmur dannes horisontale, slissformede åpninger, hvor jordfyllingen er synlig. I mange tilfelle vil dette gi en fordelaktig estetisk virkning og det vil dessuten fremme intens beplantning av muren. Utforelsen i fig. 3 viser dessuten en spe-siell utformning av det rammelignende konstruksjonselementets, langsgående bærere i området for synsflaten på for- og baksiden 2 hhv. 3. Det foreligger flate bjelker 18 som skrår ned mot platens indre. Derved oppnås bedre feste for jorden i kantsonene og dette kan ofte være fordelaktig med henblikk på den påfylte jordens beskaffenhet.. En enda sterkere virkning i så måte oppnås ved en krummet tverrsnittsform av de langsgående bærere 19 ifolge fig. 4. De konvekst sylindrisk krummede ytter- hhv. syn-J

lige flater virker da særlig estetiske.Uforelsen ifolge fig. 5 'viser en lignende effekt på innsiden av de langsgående bærere hva angår påfylt jord som folge av de innad og nedad skrådde overflatepartier 23'. I tillegg kommer det spesielle trekk som ligger i den utadragende profilform av de langsgående bærere 22 på frontflaten med et utad og nedad skrådd overfLateparti 21. Denne overflatehelling gjor det umulig eller vanskelig å klatre opp på muren utenfra, særlig i forbindelse med profilfremsprin-get, som griper over profilspissen i området for ovre anleggsflate av nedenfor liggende konstruksjonselement og dermed gjor den utilgjengelig for en klatrers fot. På baksiden av konstruksjonselementet er det antydet en langsgående bærer 20 med vinkelboyd tverrsnittsprofil, som gir stor styrke ved siden av den allerede nevnte holdevirkning i forbindelse med påfylt jord. Én annen fordel ved de fremspringende profilpartier av de langsgående bærere er den gunstige utstrålingsretning av reflekterte lydbolger, slik at det oppnås en god virkning som lydbeskyttel-sesmur. Når det gjelder lydrefleksjon bor også virkningen av de pyramide- eller avskåret konusformede avstandselementer nevnes. De er anordnet i innbyrdes avstand og vil også gi en eventuelt ohsket, diffus refleksjon i murens forsideforband.

Fig. 6 og 7 viser en•modifikasjon i form av et dobbeltplate-konstruksjonselement la med ramme- eller plateelementer i to parallelle plateplan i området for ovre hhv. nedre anleggsflate 5 hhv. 6. I begge plateplan kan konstruksjonen være lukket og

flateformet eller gjennombrutt fagverksaktig i likhet med fig. 1. Delplatene som befinner seg i de to plateplan er fortrinnsvis utfort i ett med'avstandselementer 8a som forbinder dem. Ytre avstandselementer i likhet med utforelsen ifolge fig. 1 og 2 kan i tillegg anordnes i området for ovre og nedre anleggsflate 5 hhv. 6. Det kan også benyttes lost innforte avstands-stykker. Den spesielle fordel ved utforelsesformen ifolge fig. 6 og 7 er at konstruksjonselementene kan settes sammen i to

retninger 90° på hverandre. Den forste orientering er antydet med anleggsflåtene 5 og 6 i fig. 6, mens den rettvinklede orientering er antydet med anlagsflåtene 5a og 6a i fig. 7. Det oppnås således en fordelaktig tilpasningsevne for montering av konstruksjoner med forskjellige dimensjoner og for forskjellige'formål.

I fig. 8 til 12 er det antydet forskjellige muligheter for montering av ramme- eller plateformede konstruksjonselementer med tilleggselementer. Som vist i fig. 8, kan det f.eks. mellom utkragende bærerender 10 på forsiden av én bærende konstruksjon som er anordnet i vinkel, anordnes et tilleggselement 23, som likeledes er vinkelboyd. Tilleggselementet er anordnet i lengderetning og slik at det dekker de mot hverandre vendende ender 10. Slik oppnås en sikker avstotting av den påfylte jord på det sted hvor muren danner en vinkel eller på et sted hvor muren er åpen av en annen grunn.

Fig. 9 viser fronten av den synlige flate 2 på konstruksjonselementer 1, som er anordnet i to ved siden av hverandre beliggende blokker. To og to mot hverandre vendende bærerender 10 er til enhver tid innbyrdes forbundet ved et langstrakt og vinkelboyd tilleggselement 23, slik at tilleggselementene spenner over lukene mellom bærerendene og det dannes gjennomgående, bærende

strukturer. Slik kan det f.eks., bygges stotte- eller kledningsmurer. og lyddempende murer, som folger en gate og dennes svin-ger ved hjelp av de viste vinkelanordninger. Det oppnås en fleksibel montering av nærliggende murpartier.

I fig. 10 og 11 antydes muligheten for å lage en nisje 25 ved hjelp av et U-profillignende tilleggselement 24. Sistnevnte element spenner over de mot hverandre vendende bærerender 10 for to nærliggende murblokker på innsiden. Elementet 24 er da stilt opp i det indre rom mellom bærerendene 9 og 10 og blir holdt i fast anlegg mot innsiden av bærerendene 10 ved hjelp av den påfylte jord. På denne måte oppnås en særdeles okonomisk mulighet for å fremstille innbuktninger og lign. i jordmurer av den omtalte type, f.eks. for opptagelse av hydranter, belysningsmas-ter o.l. Ved anordning av flere U-profillignende konstruksjonselementer 24 kan det eventuelt opprettes lengre, sjaktlignende utsparinger. Egnede fortanningselementer på kortflåtene sorger da for sikring mot sideforskyvning.

Fig. 12 viser dannelse av en muråpning 21, f.eks. som tilflukts-åpning i en lyddempende mur som er bygget langs en vei. Her er det stilt opp to blokker 1C av ramme- eller plateformede konstruksjonselementer ved siden av hverandre, men i en viss innbyr-| des avstand for dannelse av muråpningen 27. Konstruksjonselementene lb mangler utkragende ender. For dannelse av ovre avslutning er det påsatt konstruksjonselementer 1 med utkragende bærerender 10, som i begge murblokker er anordnet ende mot ende. Skjotstedet for de bærerender som stoter mot hverandre i ett og samme plan, inklusive de bakre bærerender 9 (som ikke ses i fig. 12, men f.eks. i fig. 10), er dekket av et plateformet konstruksjonselement 26. Mellom de lukkede sideflater for de nedre konstruksjonselementene lb på den ene side og de utkragende bærerender 10 (hhv. 9) i forbindelse med konstruksjonselementet 26 dannes således en allsidig omsluttet åpning 27 i muren.

Fig. 13 viser muligheten for å avslutte rommet mellom utkragende bærerender 10 for et ramme- eller plateformet konstruksjonselement med et tilleggselement 28 som har vinkelformet tverrsnitt. Et slikt element, som enten fastholdes mot bærerendene av tryk-ket fra den påfylte jord eller ved hjelp av ekstra forbindelses-organer, tillater en brå avslutning ved enden av en jordmur og tverrsnittsendringer i en slik mur uten at påfylt materiale ra-ser ut og lager en skråning.

I fig. 14 og 15 ses et konstruksjonselement 40 som er dannet av to fortrinnsvis plane platepartier 41, som omslutter en vinkel på mindre enn 180°. Platepartiene 41 kan selvsagt også være kor-rugert eller profilert på annen måte. Et slikt konstruksjonselement 40 stilles opp frittstående i tilnærmet vertikal stilling. Vinkelboyningen vil derved gi elementet tilstrekkelig stabilitet. Disse konstruksjonselementer 40 stilles slik at etter hverandre folgende elementer foyer seg etter hverandre 180° dreid og fortrinnsvis med overlappende frie ender av platepartiene 41. Slik oppnås en lukket flate, som egner seg utmerket som ovre avslutning av en skrånings- eller lyddempende mur. Muren kan dermed på en enkel måte gjores vesentlig hoyere. Disse konstruksjonselementer 40 tillater en meget enkel beplantning med busker, da det dannes beplantningsnisjer 42 vekselvis på den ene og den andre siden.

Såfremt det er nodvendig, kan de etter hverandre folgende konstruksjonselementer 40 forbindes fast med hverandre i de overlappende områdene. Konstruktivt er det hensiktsmessig at lengden konstruksjonselementene 40 utfores slik at deres midtparti, dvs det vinkelboyde sted, og de frie endepartier til enhver tid blir liggende på et tverrsteg for et horisontalt anbrakt konstruksjonselement 1 (f.eks. ifolge fig. 1).

Ifolge fig. 16 er det på tverrstegene 43 for et konstruksjonselement anordnet forhøyninger 44, på hvilke avstandselementene 8 for etterfølgende konstruksjonselement 1 kan avstottes. Derved er sideforskyvning av de på hverandre anordningene konstruksjonselementer som folge av trykk fra jorden hindret på en effektiv måte.

Ved utforelsen som vist i fig. 17 er minst en langsgående bærer 45, hensiktsmessig begge bærere 45, gitt tilnærmet L-form i tverrsnitt. Derved ligger den ene gren av L-profilet i et horisontalt plan, mens den andre gren 46 er rettet ned, mot avstandselementene 8. Den nedadrettede gren 46 vender bort.fra konstruksjonselementets ytterkant. Ved denne konstruksjon sikres særdeles god stabilitet av konstruksjonselementet, samtidig som den synlige frontflate av de langsgående bærere er liten. Ved dette trekk er det dessuten sikret en enkel produksjonsmulighet av konstruksjonselementene, da konstruksjonselementenes overside er fulls tendig plan og derfor på en enkel måte kan strykes plan ved fremstillingen. Med hensyn til lyddempning er en slik ut-forelse særlig gunstig.

Ved utforelsen som vist i fig. 18 er det i minst en langsgående bærer, hensiktsmessig den langsgående bærer 47 som vender mot jorden, anordnet en langsgående kanal 48 med tilforselsåpninger 49. I stedet for enkelte tilforselsåpninger 49 kan det anordnes kortere eller lengre slisser eller eventuelt en gjennomgående sliss. Disse tilforselsåpninger hhv. slisser kan munne i den langsgående kanal 48 ovenfra og/eller fra siden. De langsgående kanaler 48 for flere konstruksjonselementer kan så tilkobles en avlopssamleledning. Dermed er det på en enkel måte skapt en dreneringsmulighet innenfor konstruksjonselementsystemet.

Fig. 19 viser et konstruksjonselement 50, som er dannet av en enkelt, langsgående bærer 51 og fritt utkragende tverrsteg 52. Det dreier seg her således om et konstruksjonselement som prak-| tisk talt svarer til et halt konstruksjonselement ifolge fig. 13. Tverrstegene 52 er således tilnærmet halvparten så lange som ved et normalt konstruksjonselement med to langsgående bærere 51. Av denne grunn må det ved de frie ender av tverrstegene 52 anordnes et nedadragende avstandselement 53, eller allerede foreliggende avstandselementer kan forlenges frem til enden av tverrstegene, slik at det fremkommer et listformet avstandselement. Avstandselementene 53 og tverrstegene 52 er på tilsvarende steder forsynt med en åpning 54, som forloper på tvers av konstruksjonselementets horisontale plan, slik at over hverandre beliggende konstruksjonselementer kan sikres innbyrdes ved innforing av en metallstav og igjenstoping av åpningen. I fig. 20 ses en oppbygning av en mur, hvor det forst anordnes ett eller flere konstruksjonselementer 1 med normal bredde over hverandre. Som en ovre avslutning er enkelte halve konstruksjonselementer 5 påsatt som en slags murkrone. For sikring er en metallstav 55 innfort i en tilsvarende åpning 54 og åpningen sto-pes igjen.

Sammen med basis-elementene, dvs. tilnærmet ramme- eller plateformede konstruksjonselementer 1, la, lb e.l., danner de forskjellige tilleggselementer til enhver tid et funksjonelt enhet-lig konstruksjonssystem. Et slikt konstruksjonssystem kan tas i bruk for forskjellige formål og kan som folge av- sin tilpasningsevne handelsfores og holdes på lager, for seg.

Murene som er fremstilt med konstruksjonselementer hhv. konstruksjonssystemer av omtalte type er fortrinnsvis utfort som kassemurer med påfylt materiale, d.v.s. som tunge murer. De kan gjore tjeneste som lyddempende eller skjermende murer eller som stotte- eller kledningsmurer for skråninger.

Særlig for de.ovennevnte anvendelser er det ofte fordelaktig å lukke eller dekke en åpning eller utsparing i muren hhv. de ramme- eller plateformede konstruksjonselementer ved hjelp av et konstruksjonselement som er utfort som dekkplate. En slik utf 6-relse med et dekkplate-konstruksjonselement 60, hvis bredde i det minste tilnærmet svarerbredden av konstruksjonselementene 1 ifolge fig. 11, som her er brukt for muren, er antydet i fig. ;21. En slik dekkplate kan folgelig trekkes inn som ekstra konstruksjonselement i et konstruksjonssystem for en kassemur. Slik tildekking er ofte hensiktsmessig i nedre avsluttende eller fundamentområde av en gjennombrutt kassemur,

I fig. 22a og 23a på den ene side og i fig. 22b og 23b på den annen side ses hver sitt ytterligere eksempel på et ekstra dekkplate-konstruksjonselement 70 hhv.. 70a. Elementets bredde og i det viste eksempel også dets hoyde er i det minste tilnærmet tilpasset dimensjonene av en utsparing 75 i et hulplate-konstruksjonselement ifolge fig. 6. Den utfdreise som er vist i de venstre bildehalvdeler, dvs. i fig. 22a og 23a, viser en dekkplate som er foyet inn og anbrakt i samme plan som frontflaten av konstruksjonselementet la og er festet med forankring 72 i avstandselementene 8a. Med lignende festeanordning er det ekstra konstruksjonselement 70a ifolge utforelsen i de hoyre bildehalvdeler, dvs. i fig. 22b og 23b utfort. Men elementet 70a er utfort som en dekkplate som settes foran og har et midtparti som er foyet inn i utsparingen 75. Med dette kan det opprettes særlig stabile murpartier, særlig i fundamentområdet.

Fig. 24 viser likeledes anordningen av et dekkplate-konstruksjonselement 60 eller 70 i fundamentområdet for en kassemur bygget av konstruksjonselementer 1. Her er det dog i tillegg anordnet konstruksjonselementer 80 for murens fundamentering. Slike fundamentelementer 80 kan også hensiktsmessig inngå i et

konstruksjonssystem for kassemurer. Dekkplatene festes med for-ankringsorganer 72 som griper inn i konstruksjonselementene 80.

Tildekking av nedre murende hhv. fundamentområdet med eventuelt lett utskiftbare plater har den fordel at beskadigelse eller sterk tilsmussing, slik de kan forekomme ved at parkerende bi-ler kjorer på platene eller at platene utsettes for intens ekshaustpåvirkning, kan rettes opp uten at murens bærende konstruksjon blir berort av det.

Claims (40)

1. Konstruksjonssystem for fremstilling av byggverk, særlig av murer med en stillasaktig bærende konstruksjon, som er mon-tert av konstruksjonselementer og fylt med jord og som omfatter et flertall konstruksjonselementer som fortrinnsvis har innbyrdes formtilpasning, karakterisert ved at konstruksjonselementene til enhver tid har minst to innbyrdes motsatt orienterte anleggsflater i innbyrdes parallelle plan.

2. Konstruksjonssystem som angitt i krav 1, karakterisert ved minst et ramme- eller plateformet konstruksjonselement (1,1a) med minst to utkragende bærerender (9,10), som er anordnet ved siden av hverandre og i innbyrdes avstand, og ved minst ett andre konstruksjonselement (28) med vinkelformet tverrsnitt for påsetting i det vesentlige på tvers på bærerendene (9,10) for et forste konstruksjonselement (1,1a).

3. Konstruksjonssystem som angitt i krav 1, karakterisert ved minst ett forste, ramme- eller plateformet konstruksjonselement (1,1a) med minst to utkragende bærerender (9,10), som er anordnet ved siden av hverandre og i innbyrdes avstand, samt ved minst ett tredje, langstrakt konstruksjonselement (23,26) for påsetting i det vesentlige på langs på mot hverandre vendende bærerender (9,10).

4. Konstruksjonssystem som angitt i krav 3, karakterisert ved minst ett tredje konstruksjonselement (23), som er vinkelboyd eller i det minste partivis krummet.

5. Konstruksjonssystem som angitt i krav 1, karakterisert ved minst ett ramme- eller platelignende konstruksjonselement (1,1a) med minst to utkragende bærerender (9,10), som er anordnet ved siden av hverandre og i innbyrdes avstand, og ved minst ett fjerde, plateformet eller U-profil-formet konstruksjonselement (24) for anordning slik at det spenner over motstående bærerender (9,10) for nærliggende forste konstruksjonselementer (1,1a).

'6. Konstruksjonssystem som angitt i krav 1, karakte-| risert ved minst to ramme- eller plateformede forste konstruksjonselementer (1,1a), samt ved et flertall av femte konstruksjonselementer (7,8), som er utformet som avstandsstyk-ker for innsetting mellom forste konstruksjonselementer som er anbrakt over hverandre.

7. Konstruksjonssystem som angitt i et av kravene 1-6, karakterisert ved minst et sjette konstruk sjonselement (60), som er utfort som dekkplate og har en bredde som i det minste tilnærmet svarer til bredden av et ramme- eller plateformet, forste konstruksjonselement (1.1a).

8. Konstruksjonselsystem som angitt i et av kravene 1-6, karakterisert ved minst ett syvende konstruksjonselement (70), som er utfort som dekkplate og har en bredde som i det minste tilnærmet svarer til bredden av en utsparing (75), som strekker seg i horisontal hhv. bredderetning av et ramme- eller plateformet, forste konstruksjonselement (la).

9. Konstruksjonssystem som angitt i et av kravene 6-8, karakterisert ved minst ett åttende fundament-element (80), som er utformet som feste for en dekkplate.

10. Konstruksjonselement for fremstilling av byggverk, særlig av murer med en stillasaktig bærende konstruksjon som er fylt med jord, karakterisert ved en ramme- eller plateformet utformning med ramme- eller platekomponenter anordnet i minst ett plan og med minst en anleggsflate på minst en ramme- eller plateside.

11. Konstruksjonselement som angitt i krav 10, karakterisert ved at et flertall avstandselementer (8) er påformet i ett stykke med elementet på en ramme- eller plateside.

12. Konstruksjonselement som angitt i krav 10 eller 11, karakterisert ved en utformning som dobbeltplate med ramme- eller plateelementer anordnet i minst to parallelle retninger bg innbyrdes forbundet ved avstandselementer ;(8a) som er anbrakt mellom de to ramme- eller plateplan. j

13. Konstruksjonselement som angitt i krav 11 eller 12, karakterisert ved at avstandselementene har konus- eller avskåret pyramideform.

14. Konstruksjonselement som angitt i et av kravene 10-13, karakterisert ved at det i minst ett ramme-eller plateplan foreligger ramme- eller plateelementer (4), som har avstand via.åpninger, og spesielt er fagverksaktig anordnet.

15. Konstruksjonselement som angitt i krav 12 eller som angitt i krav 12 og et av kravene 11, 13 og 14, karakte risert ved at det på et konstruksjonselement er anordnet minst to innbyrdes 90°. dreide par av anleggsflater (5,

6 hhv. 5a,6a) på motstående kanter.

16. Konstruksjonselement som angitt i et av kravene 10-15, karakterisert ved at det i minst en anleggsflate er anordnet fortanningsaktige fordypninger (15,16)og/eller forhoyninger.

17. Konstruksjonselement som angitt i krav 16, 'k-a r a k terisert ved at det er anordnet minst en utsparing.

(17), som er gjennomgående mellom to motsatt orienterte flater av konstruksjonselementet.

18. Konstruksjonselement som angitt i et av kravene 10-17, karakterisert ved at det er anordnet innbyrdes komplementære fordypninger og/eller forhoyninger i området mel lom minst to motsatt orienterte flater av konstruksjonselementet .

19. Konstruksjonselement som angitt i et av kravene 10-18, karakterisert ved at det i området for minst en kortside av det plate- eller rammeformede konstruksjonselement er anordnet en ytterflate (18,19,20,21) som er skråstilt og/ eller krummet mot platens hhv. rammens plan.

20. Konstruksjonselement som angitt i et av kravene 10-19, karakterisert ved at det i området for minst I en kortside av det plate- eller rammeformede konstruksjonsele ment er anordnet et utkragende profilparti (22) med en toppfla-te som heller ut- og nedover.

21. Konstruksjonselement som angitt i et av kravene 10-20, karakterisert ved at det i minst ett endeparti av det plate- eller rammeformede konstruksjonselement er anordnet minst en utkragende bærerende (9,10), som har en forsterken-de avfasning (12,13,14) i overgangsstedet til plate- hhv. ramme-legemet.

22. Konstruksjonselement som angitt i et av kravene 10-21, karakterisert ved at to, fortrinnsvis plane plate- hhv. rammepartier (41), som sammen omslutter en vinkel på mindre enn 180°, er utformet slik at konstruksjonselementet (40) kan stilles opp frittstående ved tilnærmet vertikal stilling av plate- hhv. rammepartiene (41) (fig. 14,15).

23. Konstruksjonselement som angitt i et av kravene 10-22, karakterisert ved at det på oversiden av konstruksjonselementets (1) tverrsteg (43) er anordnet forhoyninger (44), mot hvilke avstandselementene (8) for etterfølgende konstruksjonselément får anlegg (fig. 16).

24. Konstruksjonselement som angitt i et av kravene 10-23, karakterisert ved at minst en langsgående bærer (45) for elementet i det minste har tilnærmet L-formet tverrsnitt, at en gren av L-profilet ligger i et horisontalt plan og at den andre gren (46) er nedadrettet i retning av avstandsele-mentet (8).

25. Konstruksjonselement som angitt i krav 24, karakterisert ved at den nedadrettede.gren (46) av den L-formede, langsgående bærer vender bort fra konstruksjonselementets ytterkant.

26. Konstruksjonselement som angjjtt i et av kravene 10-25, karakterisert ved at det i minst en langsgående bærer (47) er anordnet en langsgående kanal (48) med tilforselsåpninger (49) og/eller slisser oppad og/eller til siden (fig. 18),

27. Konstruksjonselement som angitt i krav 26, karakterisert ved at en avlops-samleledning er koplet til de langsgående kanaler (48) for flere konstruksjonselementer.

28. Konstruksjonselement som angitt i et av kravene 10-27, karakterisert ved at består av en langsgående bærer (51) og fritt utkragende tverrsteg (52), at tverrstegene (52) har en lengde som i det minste tilnærmet svarer til halve bredden av et normalt konstruksjonselement og at det i de frie ender av tverrstegene (52) er anordnet nedadragende avstandselementer (53).

29. Konstruksjonselement som angitt i krav 28, karakterisert ved at avstandselementene (53) og tverrstegene (52) har en gjennomgangsåpning (54) som forloper på tvers av konstruksjonselementets horisontale plan.

30. Mur som består av en bærende konstruksjon av konstruksjonselementer hhv. konstruksjonssystemer som angitt i et av foranstående krav, og med en jordfylling, karakterisert ved at det i minst en murytterflate er anordnet en synlig åpning, som frigir jordfyllingen.

31. Mur som består av en bærende konstruksjon av minst ett konstruksjonssystem som angitt i et av kravene 1-9, karakterisert ved at et antall plate- eller rammeformede konstruksjonselementer (lb) er anordnet over hverandre i blokker (lc) anordnet i innbyrdes avstand, og at det over den dannede veggåpning (27) er anordnet minst ett par forste konstruksjonselementer (1) med i det minste tilnærmet mot hverandre stotende bærerender (10) og fortrinnsvis et ekstra konstruksjonselement (26) som spenner over skjotstedet mellom bærerendene (10).

32. Mur som består av en bærende konstruksjon av minst ett konstruksjonssystem som angitt i et av kravene 1-9, karakterisert ved at et antall forste konstruksjonselementer (1) med til siden utkragende bærerender (10) er anordnet lover hverandre i to blokker med innbyrdes sideavstand og at lu-j kene mellom bærerendene (10) som er anordnet innbyrdes motstående dekkes av et opprettstående, fjerde konstruksjonselement (24) på innsiden av bærerendene (10) under dannelse av en nisje (25) som strekker seg inn i muren.

33. Mur som er dannet av konstruksjonselementer som angitt i krav 22, karakterisert ved at flere konstruksjonselementer (40), som dannes av plane, i vinkel mot hverandre stotende platepartier (41) er anordnet 180° dreid etter hverand re og at de frie endene av de i vinkel sammenfoyde platepartier (41) fortrinnsvis er anordnet med innbyrdes overlapping (fig.

14,15).

34. Mur som angitt i krav 33, karakterisert ved at etter hverandre folgende konstruksjonselementer er fast forbundet med hverandre i de overlappende partier (fig.

14,15).

35. Mur som er dannet med minst ett konstruksjonssystem som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert ved at minst en åpning eller utsparing (75) i murflaten er dekket eller lukket med et konstruksjonselement (60,70) som er utfort som dekkplate.

36. Mur som er.dannet med minst ett konstruksjonssystem som angitt i krav 9, karakterisert ved at en åpning eller utsparing (75) i fundamentområdet, i det minste del-vis ovenfor bunnflaten, mellom fundamentdeler (80) er dekket eller lukket med et konstruksjonselement (60,70) som er utformet som dekkplate.

37. Anvendelse av et konstruksjonssystem hhv. ett eller flere konstruksjonselementer som angitt i et av kravene 1-29 til.fremstilling av en kassemur.

Anvendelse av et konstruksjonssystem hhv. ett eller flere konstruksjonselementer som angitt i et av kravene 1-29 for fremstilling av en kassemur som er utformet som lyddempende eller skjermende mur.

39. Anvendelse av et konstruksjonssystem hhv. ett eller flere konstruksjonselementer som angitt i et av kravene 1-29 for fremstilling av en kassemur utformet som stottemur.

40. Anvendelse av et konstruksjonssystem hhv. ett eller flere konstruksjonselementer som angitt i krav 1-29 for fremstilling av en kassemur som er utformet som kledningsmur.