NO791802L - Trykkluftlager. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et trykkluftmagasin hvor trykkluften

i det minste delvis står under trykk fra en væskesøyle.

Trykkluftmagasiner hvor trykkluften står under trykket

fra en vannsøyle er kjent.

Ved de kjente innretninger går en luftkanal fra toppen

av en kaverne til en kompressor henholdsvis en luftturbin, fra bunnen av kavernen går en vannkanal til et høyereliggende vann-bekken. Denne innretning har den ulempe at naturlige kaverner sjelden er for hånden, mens anlegg av kunstige kaverner krever lang tid og store omkostninger.

Ifølge oppfinnelsen .unngår man disse ulemper ved at trykkluften befinner seg i minst én i væsken i et væskebasseng henholdsvis vannet i et vassdrag neddykket, svømmende, henholdsvis flytende, nedad åpen henholdsvis en med en væskegjennomgangsåpning utformet beholder 3 som i det minste delvis er belastet med løs-masse e. 1.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen er beskrevet under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser i vertikalsnitt I-l trykkluftbeholdere ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser i grunnriss tre trykkluftbeholdere forbundet med hverandre. Fig. 3 viser i. vertikalsnitt III-III en trykkluftbeholder som innbefatter flere kammere, celler e.l. Fig. 4 viser den samme beholder i grunnriss. Fig. 5 viser i vertikalsnitt V-V en trykkluftmagasininnretning hvor løsmasse e.l. ligger i et ringformet trau e.l.. som under-støttes av flere i det vesentlige ringformet anordnede trykkluft-.beholdere. Fig. 6 viser den samme innretning i grunnriss. Fig. 7 viser i vertikalsnitt en innretning hvor der er anordnet dis-tarisestykker mellom toppen av trykkluftbeholderen og bunnen e.l..

av et vannbasseng.

På figurene betegner 1 trykkluft. 2 betegner en væske, f.eks. vann, i hvilken beholderen 3 i det minste delvis befinner seg. 5 betegner en luftledning som fører til en kompressor 6 e.l. og/eller drivinnretning 7, turbin e.l. 8 betegner en generator e.l. 23 betegner løsmasse e.l. som i det minste delvis tjener som ballast for beholderen 3. 24 betegner et trau, plate, gitter, rist e.l., som bærer løsmassen 23 e.l. 25 betegner et forbindelseselement e.l. som forbinder to eller flere beholdere 3 med hverandre. 26 betegner et distanseelement, støtte, ribbe, ramme e.l. som er anordnet i. det vesentlige mellom beholderens 3 topp og bunnen av et væskebasseng eller -bekken, vassdrag e.l. og holder toppen av beholderen 3 og bunnen av væskebassenget e.l. i avstand fra hverandre.

Løsmassen 23 e.l. har fortrinnsvis ballastfunksjon, slik at den komprimerte luft 1 i trykkluftbeholderen 3 delvis står under trykk av løsmassen 23. Som løsmasse kommer f.eks. jord, leire, grus, rullestein, stein, sand, forskjellige minera-ler, salter, erts e.l. i betraktning.

Også diverse avfallsprodukter, skrapprodukter e.l. fra

industri henholdsvis bergverkforetak kan'anvendes.

Består løsmassen e.l. i det minste delvis av jord, hu-mus e.l. kan den beplantes som vist på fig. 7. En hydrokultur e.l. kan dyrkes på løsmassen 23. Løsmassen 23 e.l. kan imidlertid også i det vesentlige være avdekket. Foruten løsmassen 2 3 kan også andre ballastelementér plasseres på beholderen 3.

F.eks. kan bygninger, forskjellige gjenstander henholdsvis innretninger benyttes som ytterligere ballast. Også væske såsom vann kan benyttes som ytterligere ballast. Særlig for å holde trykk-luf tbeholderen 3 i riktig stilling og utligne eventuelle ballast-forandringer. I dette øyemed er der anordnet fortrinnsvis minst to innbyrdes adskilte væskebeholdere e.l. som er forbundet med hverandre fortrinnsvis gjennom minst én ledning og i hvilke bal-lastvæske befinner seg.

For å unngå at beholderen 3 skal vippe rundt er fortrinnsvis flere, i det vesentlige i innbyrdes nærliggende områder plasserte beholdere 3 forbundet med hverandre slik fig. 2 viser. Disse beholdere 3 kan være anordnet i samme høydestilling, men også i forskjellige høydestillinger. En lignende virkning opp-når man ved å anordne flere kammere, celler e.l. i en beholder 3, slik det'f.eks. er vist på fig. 3 og 4. For å hindre vipping kan imidlertid også andre innretninger såsom føringer, forankringér e.l. være anordnet.. Herunder må man imidlertid påakte at behol deren 3 uhindret må kunne bévege.s opp og ned over en bestemt strekning. Som fig. 3 viser kan beholderne 3 være innbyrdes forbundet via forbindelseselementer 25. Som vist på fig. 5 og 6 kan løsmassen 23 e.l. ligge middelbart eller umiddelbart på minst ett bæreelement 24 såsom trau, plate, rist, ramme, skål e.l., som er opplagret på beholderen 3. Dette er særlig for-delaktig med henblikk på vedlikehold av beholderne 3. F.eks.

kan der i det vesentlige også under drift av innretningen fjer-nesog utskiftes eller repareres henholdsvis vedlikeholdes en-kelte eller over hverandre liggende beholdere 3 som deretter igjen kan innsettes. På denne måte kan beholderne 3 enkelt tes-tes for lufttetthet henholdsvis avtettes pånytt. Er beholderne 3 av stål kan de fra tid til annen overtrekkes med et rustbeskyt-telsesmiddel, særlig males.

Beholderne 3 kan f.eks. være anordnet mellom ribber, vegger, rammer e.l. som rager ned fra et bæreelement 24. For av-stivning kan beholderne 3 og/eller bæreelementene 24 nedentil og/eller oventil være utstyrt med ribber, rammer, vegger e.l.

Mellom toppen av beholderen 3 og den derunder liggende bunn e.l. i et væskebasseng eller vann kan distanseelementer 26, støtter, ribber, rammer e.l. være anordnet. Derved blir beholderens 3 innvendige rom tilgjengelig for vedlikehold også når der ikke er luft i beholderen. Særlig kan tetningsarbeider e.l. ut-føres. Tetningsmasse, sparkelmasse e.l. kan påføres. Tetnings-baner kan påklebes, påsveises e.l: henholdsvis kan folier an-bringes. Som materiale kommer f .eks. metall, gummi henholdsvis kunstgummi, kunststoff e.l. i betraktning. Selvsagt kan dis-tanseelementene 26 e.l. også utformes på annen måte enn vist.

Der kan f.eks. også være anordnet bevegbare renner, kanaler e.l.

Beholderen 3 kan f.eks. oppvise én eller flere sluser e.l. ved hjelp av hvilke man kan få adkomst til beholderen henholdsvis forsyne denne med materialer eller diverse gjenstander. Beholderens 3 innvendige rom kan f.eks. delvis være utformet som lagerrom e.l. eller for underbringelse av diverse gjenstander henholdsvis innretninger.

Beholderne 3 er fortrinnsvis i det vesentlige sylinderformet. Ifølge figurene er de vesentlig hattformet. De kan imidlertid også være utformet som en kjegle, avkortet kjegle e.l. Består beholderne 3 av flere kammere henholdsvis celler e.l. kan de

. selvsagt også oppvise andre former. Som materiale kommer f.eks.

1

betong, stålbetong, spennbetong, metall såsom stål, aluminium e.l. og kunststoff e.l. i betraktning. Som vist på fig. 5 og 6 kan beholderne 3 følge på hverandre i kjedeform, eventuelt danne én eller flere ringer. Beholderne 3 kan imidlertid også være anordnet fortløpende langs en rett eller forskjellig krummet linje.

Ved sammenføyning av beholdere 3 kan der dannes kunstige øyer som oppviser diverse figurer. Slike øyer kan gis en form som virker organisk og føyer seg ubemerket inn i landskapet.

For at beholderne 3 ikke skal kunne bevege seg bort fra sin plass er de anordnet med en føring for opp- og nedadbevegelse henholdsvis forankret. Ved toppen av. beholderen 3 kan der være anordnet en røkfangformet forlengelse i hvilken enden av ledningen 5 rager inn når beholderen 3 synker nedad. Ifølge fig. 7 befinner beholderen 3 henholdsvis dens sidevegger seg i et vesentlig ringformet basseng, bekken e.l. Dette ringformede basseng e.l. kan eventuelt være meget smalt, slik at bare lite væske 2, f.eks. vann er nødvendig. Beholderen 3 kan imidlertid også være anordnet i havet eller en sjø. Som figur 3 og 4 viser kan trykkluftbeholderen 3 omfatte kammere, celler e.l. Derved hindres at trykk-luf tmagasininnretningen synker helt ned hvis der oppstår et utett sted i beholderen 3 henholdsvis i et kammer i beholderen 3. Des-suten vil en anordning av flere kammere eller celler e.l. hindre at beholderen 3 vipper"rundt.

Løsmassen 23 e.l. kan.bestå av forskjellige lag. Den kan bestå av grus- eller sandlag med forskjellig kornstørrelse. Lagene kan også bestå av forskjellige materialer, f.eks. av jord, sand, leire e.l. Som løsmasse 23 kommer også latentvarmemagasin-masser såsom salter e.l. i betraktning. Løsmassen 23 kan ved til-setning av andre stoffer, bindemidler e.l. gjøres relativ fast. Som vist på fig. 1-6 fører fortrinnsvis minst én ledning 5 fra beholderens 3 innvendige rom til minst én kompressor 6 henholdsvis til minst én drivinnretning- 7, turbin e.l. I forbindelse med kompressoren 6 e.l. kan minst én varmevekslerinnretning være anordnet. Den varme som oppstår ved drift av kompressoren 6 kan via en varmeveksler føres gjennom en ledning til en oppvarmingsinnret-ning eller et varmemagasin. Løsmassen 2 3 kan f.eks. tjene som varmemagasin. I løsmassen 2 3 kan være innbygget f.eks. kanaler, rørslanger e.l. gjennom hvilke varme avgis eller opptas. F.eks. kan varmluft blåses gjennom løsmassen 2 3 i form av grus hvorved grusen oppvarmes. Omvendt kan varme trekkes fra grusen ved ut- suging av luft. Ved siden av luft og gass kommer f.eks. også væske i betraktning som varmetransporterende medium. En ledning som fører gjennom løsmassen 23 kan utgå fra en varmeveksler som står i forbindelse med kompressoren 6. En del av den varme som oppstår ved komprimering av luften 1 kan gjennom denne ledning bringes inn i løsmassen 23. Ledningen som fører gjennom løsmas-sen 23 kan også utgå fra minst én solstrålesamler e.l. i hvilken solvarme absorberes. En ledning som fører gjennom løsmassen 2 3 kan. også være forbundet med minst én varmepumpe e.l. I dette tilfelle bringes den ved hjelp av varmepumpen utviklede varme inn i løsmassen 23. Løsmassen 2 3 kan i det minste delvis være omgitt av minst ett varmeisolerende henholdsvis eventuelt fuktighetsiso-lerende materiale, mantel e.l. På beholderens 3 innside kan minst én tetningshud, tetningsskikt e.l. være anordnet. Består beholderen av betong kan f.eks. ett eller flere lufttetteskikt være på-ført beholderens 3 innside. Som slike skikt kommer f.eks. maling, sparkelmassér, folier, gummi- eller kunststoffbaner i betraktning. Tetningsskiktene kan imidlertid også i det minste delvis bestå av metall. Beholderen 3 kan imidlertid også vesentlig bestå av metall. Særlig når den lett kanUtskiftes slik figur 5 og 6 viser.

Ved bruk av trykkluftmagasinet pumpes luft 1 ved hjelp av minst én kompressor 6 e.l. gjennom minst én ledning 5 inn i beholderen 3, hvorved denne beveger seg oppover.

Som følge av den økede bevegelsesenergi som er oppnådd ved hjelp av trykkluften 1 føres denne fra beholderen 3 gjennom minst én ledning 5 til minst én drivinnretning 1, turbin e.l. og slippes deretter ut i atmosfæren, hvorved beholderen 3 beveger seg nedover. Trykkluften kan oppvarmes før den når drivorganene i drivinnretningen 7, turbin e.l. Ved hjelp av drivinnretningen 7 e.l. kan en generator 8, en varmepumpe, vannpumpe eller annen innretning drives. Trykkluften 1 kan i det minste delvis oppvarmes ved hjelp av varme som er lagret i løsmassen 23, før den når drivorganene i drivinnretningen 7, turbin e.l.

Selvsagt er oppfinnelsen ikke begrenset til de på tegningen viste utføringsformer. F.eks. kan der på beholderen 3 være anordnet vindmøller, solstrålesamlere, kompressorer, drivinnretnin-ger', generatorer e.l. Beholderens 3 innvendige rom kan via ledningen 5 være forbundet med kompressorer 6 som drives av vindmøller

eller solkraftverk. Beholderne 3 kan ha en annen form enn den som er vist på tegningen. For. å unngå vipping kan minst tre beholdere

være forbundet med hverandre. I forbindelse med trykkluftmaga-sininnretningen ifølge oppfinnelsen kan andre innretninger være anordnet. F.eks. en innretning for å hindre ising i apparater, luftgjennomgangsåpninger e.l. ved ekspansjon av luften 1. Disse blir fortrinnsvis forvarmet, eventuelt i et brennkammer, i hvil-ket brennstoff forbrennes. Beholderen 3 kan være plassert i de

forskjelligste væskebassenger eller -bekken, vassdrag, sjøer e.l. henholdsvis i havet. Beholderne 3 kan være i det vesentlige kup-pelformede, idet løsmassen 23 pålegges i stort sett ensartet tyk-kelse og således får form som en kuppel eller haug. Løsmassen 23 kan plasseres i en viss-avstand over beholderen 3. Mellom beholderen 3 og løsmassen 23 henholdsvis bærelementet 24 e.l. som bærer løsmassen 23, kan der være anordnet distansesteg, distanseelementer, distanseribber, -rammer, -støtter, -klosser e.l. Slike steg e.l. kan f.eks. være dannet gjennom mellomliggende hulrom i bæreelementet 24-e.l. Selvsagt kan også dekket til beholderen 3 oppvise hulrom. Som avstandsholder mellom beholderen 3 og løs-, masse 2 3 kommer f.eks. også væskebeholder e.l. i betraktning.

Claims (11)

1. Trykkluftmagasin hvor trykkluften i det minste delvis står under trykk fra en vannsøyle, karakterisert , ved at trykkluften (1) befinner seg i minst én i væsken (2) i et væskebasseng henholdsvis vannet (2) i et vassdrag e.l. neddykket svømmende eller flytende, nedad, åpen henholdsvis med en væskegjennomgangsåpning utformet beholder (3) som i det minste delvis er belastet med løsmasse (23)..

2. Trykkluftmagasin ifølge krav 1, karakterisert ved at flere beholdere. (3) som er beliggende i det vesentlige i områder som ligger ved siden av hverandre, er forbundet med hverandre.

3. Trykkluftmagasin ifølge krav 1 og/eller 2, karakterisert ved at flere beholdere (3) er forbundet med hverandre ved hjelp av forbindelseselementer (25).

4. Trykkluftmagasin ifølge ett eller flere av kravene 1 - 3, karakterisert , ved at løsmassen (23) e.l. er plassert på minst ett bæreelement (24) såsom trau, skål, plate, rist, ramme e.l., som understøttes av én eller flere beholdere (3) .

5. Trykkluftmagasin ifølge ett eller flere av kravene 1 - 4, karakterisert ved at bæreelementet (24) e.l, på undersiden er utformet med ribber, vegger, rammer, ringer e.l., mellom hvilke henholdsvis innenfor hvilke beholderne (3) er anordnet.

6. Trykkluftmagasin ifølge ett eller flere av kravene 1 - 5, karakterisert ved at der mellom toppen av beholderen (3) og den underliggende bunn av væskebassenget, vannet e.l. er anordnet distanseelementer (26), støtter, ribber, rammer, ringer e.l.

7. Trykkluftmagasin ifølge ett eller flere av kravene 1 - 6, karakterisert ved at beholderen henholdsvis beholderne (3) i det vesentlige er sylinderformet.

8. Trykkluftmagasin ifølge ett eller flere av kravene 1 - .7, karakterisert ved at trykkluftbeholderen eller -beholderne (3) og med denne henholdsvis disse forbundne konstruk-sjonsdeler er oppad og nedad-bevegelig styrt henholdsvis forankret.

9. Trykkluftmagasin ifølge ett eller flere av kravene 1 - 8, karakterisert ved at trykkluftbeholderen (3) oventil oppviser minst én i det vesentlige røkfangformet forlengelse.

10. Trykkluftmagasin ifølge ett eller flere av kravene 1 - 9, karakterisert ved at trykkluftbeholderen (3) innbefatter kammere, celler e.l.

11., Trykkluftmagasin ifølge ett eller flere av kravene 1 - 10, karakterisert ved at der fra beholderen (3) strekker seg minst én ledning (5) til minst én kompressor (.6) e.l. henhholdsvis drivinnretning (7), turbin e.l.