NO791625L - Elektrodeelement for monopolare elektrolyseceller - Google Patents

Description

"Elektrodeelement for monopolare elektro-

lyseceller" .

Foreliggende oppfinnelse angår elektrodeelementer for monopolare elektrolyseceller med plane, innbyrdes motstående elektrodeflater anordnet vertikalt og hovedsakelig innbyrdes parallelt, samt festet sammen med elektrode-forbindelser til en elektroderamme. Sådanne elektrolyseceller er særlig anvendbare for klor/alkali-elektrolyse.

Elektrolyseceller av denne type er særlig egnet for klor/alkali-elektrolyse av den art hvor klor, hydrogen og alkalihydroksyder stilles fra vandige alkaliklorid-løsninger ved hjelp av elektrisk energi. Klor oppnås også som et biprodukt ved elektrolyse av smeltede salter som anvendes for fremstilling av alkalimetaller eller jordalkalimetaller. Celler av denne type har også i økende grad blitt anvendt for elektrolyttisk spalting av saltsyre og har fått øket betydning i denne forbindelse.

Noen av de ovenfor nevnte produkter fremstilles i meget store mengder som grunnleggende kjemikalier. Når det gjelder klor/alkali-elektrolyse er det anlegg i drift som kan ha løpende produksjonskapasitet på 500 til 1000 tonn klor pr. dag. I sådanne anlegg kan det fore-komme strømstyrker opp til ca. 500 000 ampere. Avhengig av den prosess som anvendes, kan et større eller mindre antall elektrolyseceller kombineres i en enkelt strøm— krets.

Hvis en elektrisk likestrøm flyter gjennom en elektro-kjemisk celle med en vandig elektrolytt som inneholder alkaliklorid, vil det dannes klorgass ved cellens positive pol eller anode, mens hydrogengass og alkali-hydroksyd dannes ved den negative pol eller katoden. Reverserende reaksjon på grunn av blanding av produktene bør naturligvis forhindres. For dette formål ble det opprinnelig utviklet to prosesser, nemlig den såkalte kvikksølvprosess og diafragmaprosessen.

I diafragmaprosessen er en porøs skillevegg (diafragma) anordnet for å skille anordekammeret fra katodekammeret, således at blanding og uønsket reverserende reaksjon unngås mellom de produkter som utskilles ved elektrodene.

I den senere tid har imidlertid en tredje elektrolyse-prosess, nemlig den såkalte membrancelle-prosessén, funnet øket anvendelse. Da dimensjonsstabile anoder og permselektive membraner nå er tilgjengelige, kan det nå fremstilles elektrolyseceller med en tynn skillemembran klemt mellom flate motstående elektroder.

Kombinasjon av flere elektrolyseceller av denne type

gir en celleblokk med en oppbygning som likner en filterpresse.

Disse elektrolyseceller av filterpresse—type er for eksempel kjent fra tysk patentskrift nr. 1.054.430 og tysk offentliggjørelseskrift nr. 2.222.637, som beskriver elektrolyse av vandig saltsyreløsning, samt fra tysk offentliggjørelseskrift nr. 2.510.396, som angår klor/ alkali-elektrolyse. Vanligvis fastholdes celleelementene i bærerammer. Ved hjelp av en passende pressanordning, for eksempel en hydraulisk presse, en spennstav eller et antall skruer, presses celleblokken sammen med pakninger plassert mellom celleelementene for avtetning av disse fra hverandre, for dannelse av en kompakt enhet som kan inneholde fra ca. 10 opptil ca. 100 celleelementer med tilsvarende produksjonskapasitet. En sådan enhet.kan, hvis så ønskes, monteres i en passende bæreramme.

Elektrolyseceller av filterpresse-type kan så sammen-kobles bipolart, slik som angitt i US-patentskrift..

nr. 4.056.458, eller alternativt monopolart. Hvis det anvendes et bipolart arrangement må den første og siste elektrode være utstyrt med hver sin strømforbindelse, således at elektrolysestrømmen kan flyte gjennom celleblokken i dens lengderetning. I en sådan krets anvendes enten væsketette elektroder, som har forskjellig polaritet på hver av sine to sider, eller også er det alternativt anordnet skillevegger for strømforbindelse mellom de motstående elektroder.

Ved en monopolart arrangement ±~elektrolyseceller av filterpresse-type, inneholder hver elektroderamme to elektroder av samme polaritet, idet elektrolysecellen dannes ved å anordne anoderammer og katoderammer veksel-vis i rékkefølge. En passende skillevegg, for eksempel en membran eller et diafragma, innsettes for å skille anodekammeret fra katodekammeret mellom nærliggende elektroderammer. Hver elektrode er forsynt med eh ytre strømforbindelse som er hensiktsmessig forbundet med den motsatte elektrode i en annen elektrolysecelle,

og den elektrolysestrøm som ledes inn i hver elektrolysecelle fordeles over elektrodens overflate, flyter perpendiklulært på denne overflate gjennom elektrolytt-gapet til den motsatte elektrode, og forlater den nærliggende elektroderamme med motsatt polaritet. Alle elektroder med samme polaritet er fortrinnsvis koblet i parallell. Et arrangement av denne art er inngående beskrevet, for eksempel i en patentansøkning som er innlevert av søkerne samtidig med foreliggende ansøkning og angår et elektrolysecelle-anlegg.

For å lette tilførselen av elektrolysestrøm til elektrodeflåtene på et elektrodeelement, er det mulig å anbringe et bølgepanel med utstansede ører mellom de to elektrodeflater på et elektrodeelement. Disse ører kan være forbundet med elektrodeflåtene, for eksempel ved motstandssveising. Disse ører sørger for overføring av strøm mellom de to elektrodeflater og bølgepanelet, da dé

rager ut over bølgeflaten og danner en gass-kanal mellom bølgepanelet og baksiden av elektrodeflaten. Denne gass-kanal er nødvendig for at den gass som frembringes ved elektrodene kan strømme oppover uten hindring.

Det er grenser for de tekniske forbedringer som kan oppnås i en elektrolysecelle ved hjelp av høyere strømbelastninger ved elektrodeelementer av denne type. Tverrsnittet av bølgepanelet mellom elektrodeflåtene kan for eksempel ikke økes i det uendelige på grunn av muligheten for deformasjon. I tillegg er fremstillingen av den elektrisk ledende forbindelse mellom avstandspanelet og elektroderammen eller med veggen av elektrolysekaret ganske vanskelig og kostnadskrevende.

Det er derfor et hovedformål for foreliggende oppfinnelse

å frembringe et forbedret elektrodeelement av den type som er beskrevet ovenfor og som har enkel konstruksjon samt tillater høy elektrolysestrøm.

For å oppnå dette formål er det ønskelig med en strøm-tilførselinnretning med størst mulig tverrsnitt mellom de to elektrodeflater på et elektrodeelement, idet strømtilførselsinnretningen i tillegg bare må være elektrisk forbundet med elektrodeflåtene i visse punkter for å gi plass til passasje av utskilt gass eller andre elektrolysefluider mellom strømtilførselspunktene og elektrodeflåtene.

I henhold til foreliggende oppfinnelse oppnås dette formål ved å anordne minst en elektrodestav som er ledende for bundet med elektrodekontakten og forløper parallelt med elektrodeflåtene i mellomrommet mellom disse flater, idet stavens diameter er mindre enn avstanden mellom elektrodeflåtene, og elektrodestaven er utstyrt med ledende avstandsstykker fordelt over dens lengdeutstrekning og forbundet elektrisk ledende såvel med elektrodeflåtene som med elektrodestaven. Flere sådanne elektroder kan i henhold til oppfinnelsen være anordnet, fortrinnsvis innbyrdes parallelt, mellom elektrodeflåtene, idet elektrodestavene fortrinnsvis har sirkelformet rektangulært eller kvadratisk tverrsnitt. Det eneste som er vesentlig i denne forbindelse er at elektrodestavens tverrsnittsdimensjoner er mindre enn avstanden mellom de to parallelle elektrodeflater. De ledende avstandsstykker som er fordelt på forskjellige punkter langs elektrodestavene, som også er direkte elektrisk ledende forbundet med elektrodeflåtene, gir god elektrisk strømovergang mellom elektrodestavene og de elektriske flater, samt sikrer også stort sett uhindret passasje for elektro- > lysemedia eller fluid gjennom elektrodeelementene.

Elektrodestavene strekker seg fortrinnsvis i horisontal retning og er rettet slik at de er hovedsakelig innbyrdes parallelle. På denne måte oppnås en jevn for-deling av de elektriske forbindelser med elektrodeflåtene.

For å nedsette antall elektrodestaver pr. elektrodeelement for samme strømbelastning, kan elektrodestavene i henhold til foreliggende oppfinnelse ha en kjerne med større elektrisk ledningsevne enn stavenes ytre kappe. Elektrodestengene og/eller lederseksjonene er fortrinnsvis utført i metall.

Antall elektrodestaver i et elektrodeelement velges i samsvar med den tilsiktede strømbelastning av de enkelte elektrodeelementer for å gi enkle muligheter for å øke elektrolysecellens kapasitet.

I en foretrukket utførelse-er de ledende avstandsstykker utført som strømfordelingspaneler og er fortrinnsvis anordnet vertikalt og perpendikulært på elektrodeflåtene.

I en annen foretrukket utførelse er de lendende avstandsstykker utført som koaksiale ringer på elektrodestavene, idet ringenes aksiale lengdeutstrekning fortrinnsvis er mindre enn avstanden mellom de forskjellige ringer på en og samme elektrodestav.

I ennå en annen foretrukket utførelse av oppfinnelsen er de ledende avstandsstykker utformet som er kamprofil som løper i skrueform omkring yttersiden av elektrodestaven. De forskjellige fordeler ved foreliggende oppfinnelsegjenstand vil nå bli nærmere beskrevet under henvisning til de vedføyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 viser en skjematisk perspektivskisse av to inn-tilliggende elektrodeelementer, idet strøm-retningen også er angitt, Fig. 2 er en perspektivskisse av en utførelse av elektrodeelementet i henhold til foreliggende oppfinnelse . Fig. 3, 4 og 5 viser forskjellige snitt gjennom det

elektrodeelement som er vist i fig. 2,

Fig. 6, 7 og 8 viser forskjellige snitt av samme art som

henholdsvis fig. 3, 4 og 5,

Fig. 9, 10 og 11 viser perspektivskisser av feste for

elektrodestaven i strømfordelingspanelene,

Fig. 12 viser et delsnitt av forbindelsen mellom en elektrodestav og elektroderammen, Fig. 13 og 14 viser henholdsvis sett fra siden og i tverrsnitt en elektrodestav med avstandsringer, Fig. 15 er et vertikalsnitt av et elektrodeelement med

elektrodestaver i samsvar med fig. 13 og 14,

Fig. 16 og 17 viser henholdsvis sett fra siden og i tverrsnitt en elektrodestav med kamprofil i skrueform, Fig. 18 og 19 er vertikale delsnitt gjennom et elektrodeelement med elektrodestaver i samsvar med fig.

16 og 17, henholdsvis før og etter sveising av kamprofilen til elektrodeflåtene, og

Fig. 20 er en perspektivskisse av en del av et elektrodeelement med elektrodestaver forsynt med kamprofiler i skrueform.

De elektrodeelementer som er vist i fig. 1 omfatter en rektangulær eller kvadratisk elektroderamme 1, som på begge sider er forsynt med elektrodeflater 2a og 2b anordnet parallelt og i innbyrdes avstand. Fortrinnsvis er både elektroderammen 1 og elektrodeflåtene 2a og 2b fremstilt i metall og sveiset sammen for å opprette elektrisk forbindelse. Strøm tilføres ved hjelp av strømforbindelser 4a og elektrodestaver 4 på utsiden av et sideparti la av elektroderammen 1, eller i det indre av elektroderammen mellom de parallélle elektrodeflater 2a og 2b.

I en monopolar elektrolysecelle av filterpresse-typen, flyter strømmen fra elektrodeforbindelsene 4a for elektrodeelementet 1 over den tilsvarende elektroderamme samt elektrodeflåtene 2a og 2b til elektrodeflåtene for de nærmest liggende elektrodeelementer 1', hvorav bare et er vist.

I fig. 2 er likeledes de ytre strømforbindelser 4a

anordnet på en vertikal sidevegg av elektroderammen 1.

De elektrodestaver som er forbundet med disse strømfor-bindelser 4a strekker seg over det indre av denne elektroderamme, og forløper horisontalt og parallelt med elektrodeflåtene 2a og 2b. Antallet elektrodestaver 4

er valgt i samsvar med den ønskede strømføringskapasitet for elektrodeelementet. I foréliggende utførelse er det anordnet fire parallelle elektrodestaver 4.

Det monopolare elektrodeelement 1 danner et elektrolytt-kammer som forsynes med elektrolytt gjennom et passende innløp 3. Den forbrukte elektrolytt så vel som elektrolyseproduktene forlater det indre kammer i elektrodeelementet 1 gjennom et utløp 6.

For å opprette en ytterligere elektrisk forbindelse mellom elektrodestavene 4 og elektrodeflåtene 2a og 2b, er det anordnet vertikale strømfordelingspaneler 5, som i sin tur langs sine lengdekanter i forskjellige punkter eller kontinuerlig er forbundet med elektrodeflåtene 2a og 2b, samt med elektrodestavene 4 som forløper horisontalt gjennom strømfordelingspanelene 5, idet alle forbindelser er utført elektrisk ledende, for eksempel ved svesing.

I kraft av sin plassering tjener strømfordelings-

panelene 5 samtidig som avstandsstykker for elektrode-flatene 2a og 2b, og utgjør hovedsakelig ingen hindring for strømmen av elektrolytt og elektrolyseprodukter.

Strømfordelingspanelene 5 er fortrinnsvis tilvirket

i samme material som elektroderammen,, 1. Den vertikale anordning av strømfordelings<p>anelene 5 gir kammeret hvor god blanding av elektrolytten kan finne sted på

grunn av kontakt med gassbobler. For å tillate ut-veksling av elektrolytt mellom de forskjellige kammere, er hull 7 hensiktsmessig anordnet i strømfor-delingspanelene 5.

Forkjellige delsnitt gjennom elektrodeelementet 1 i

fig. 2 er vist i fig. 3, 4 og 5. Elektrodestavene 4 omfatter fortrinnsvis en kjerne 9 av godt ledende metall, for eksempel kobber, som er omgitt av en metallkappe 10 som er stabil i det foreliggende elektrolysemedium. Jern eller nikkel vil således være egnet som kappe-material i katodeelementet, mens titan er egnet som konstruksjonsmaterial for stavkappen 10 i anodeelementet.

Strømfordelingspanelene 5 kan være tilvirket på enkel måte i nøyaktige dimensjoner, for eksempel ved stansing, hvorved panelenes ytre form samt gjennomløp og flens 8

for svesing til elektrodestavene 4 og dessuten, hullene 7 kan fremstilles i en arbeidsoperasjon.

Ved svesing av stavene 4 til strømfordelingspanelene 5 samt sveising av disse paneler 5 ved begge sidekanter til elektrodeflåtene 2a og 2b, som for eksempel kan være fremstilt av perforert tynn metallplate, ekspandert metall, metallgitter eller enkeltstående tynne stenger, oppnås en meget stabil sammensatt konstruksjon, hvorpå de to elektrodeflater 2a og 2b utgjør henholdsvis konstrukr sjonens for^og bakside.

I den utførelse som er vist i fig. 6, 7 og 8, består strømfordelingspanelene av to vinkelprofiler 5a og 5b, idet en vinkelarm, som for eksempel vist i fig. 8, strekker seg perpendikulært med elektrodeflåtene 2a og 2b mens den annen vinkelarm forløper parallelt med nevnte elektrodeflater. Den fri ende av den førstnevnte arm er sveiset til elektrodeflaten, mens den annen arm av vinkelprofilene 5a og 5b er sveiset til elektrodestaven 4.

Fig. 9, 10, 11 og 12 viser detaljert forskjellige mulige forbindelser mellom elektrodestaven 4 og strømfordelings-panelene 5 eller rammen 1. Elektroderammen 1 er fortrinnsvis utført i metall, idet forskjellige metaller anvendes for anoder og katoder. Egnede metaller for henholdsvis anodene og katodene er de samme som er omtalt ovenfor i forbindelse med stavkappen 10. En fordel ved sådant materialvalg er at elektrodestaven 4 ved sin passasje gjennom rammeveggen la kan sveises tett til rammemetallet, således at en dyr tetningskonstruksjon som lett kan skades, kan unngås.

I en annen utførelse i henhold til fig. 13, 14 og 15,

er elektrodestavene 14 forsynt med avstandsringer 15 av elektrisk ledende material og anordnet i innbyrdes avstand. Avstandsringene 15 er anordnet koaksialt med hverandre og med elektrodestaven 14, samt er fortrinnsvis utformet i et stykke med staven. En sådan elektrodestav kan for eksempel fremstilles med gunstige omkostninger i en automatisk dreiebenk.

For å sveise elektrodestaven 4 til elektrodeflåtene 2a og 2b i samsvar med fig. 15, er det anordnet radialt utragende festeringer 16 på utsiden av avstandsringene 15, idet disse festeringer har mindre aksial utstrekning enn avstandsringene 15. Ved sammenstilling kommer disse festeringer 15 i kontakt med horisontalt motstående punkter på de respektive elektrodeflater 2a og 2b, og smeltes ned under sveising, for eksempel motstandssveising, således at elektrodestavene forbindes med elektrodeoverflåtene. Avstanden mellom elektrodeflåtene 2a og 2b vil således

i sveiset tilstand være meget nøyaktig bestemt av diameteren av avstandsringene 15.

I den utførelse som er vist i fig. 16 - 20, er elektrodestaven 24 på sin utside forsynt med en kamprofil 25

i skrueform. Fortrinnsvis \er to eller et større antall sådanne kamprofiler anordnet på elektrodestaven 24, således at, som for eksempel vist i fig. 18 og 19, i et hvert tilfelle to kamprofil-avsnitt befinner seg horisontalt rett overfor hverandre og kan sveises til de

respektive elektrodeflater 2a og 2b. For å lette sveiseprosessen, er radialt utragende graderte kam-

fester 26 anordnet på kamprofilene 25, således at kam-festene sett i aksial retning vil være smalere enn kam-prof ilene 25. Liksom ved den utførelse som er vist i fig. 13, 14 og 15, vil ved sveising av elektrodestaven 24 til elektrodeflåtene 2a og 2b den del av kamfestet 26 som befinner seg i kontakt med elektrodeflåtene bli nedsmeltet, slik som antydet i fig. 18 og 19, således at avstanden 31 mellom elektrodeflåtene 2a og 2b etter sveising vil være noe mindre enn den tilsvarende avstand 30 før sveising, og er utelukkende bestemt av avstanden mellom utsiden av de horisontalt motstående kamprofiler 25.

De avsnitt av kamfestet som ikke er sveiset til elektrode— overflatene vil ikke hindre strømmen av elektrolysemedia, da de vil være forskjøvet til det indre av elektrodeelementet sett i forhold til elektrodeflåtene 2a og 2b. Avstanden mellom sveisepunktene på elektrodeflåtene 2a og 2b og elektrodestavene 24 kan lett tilpasses de foreliggende fordringer til strømbelastningen ved hensiktsmessig forandring av kamprofilens "vridning", hvilket vil si skrueformens stigning. Elektrodestavene 24 er hensikt-messig utført i valset stål, som så vris i ønsket grad etter endelig kalibrering av kamprofilen.

Liksom i utførelsene i henhold til fig. 13, 14 og 15,

vil nøyaktig kalibrering av stavene 14 og 24 gi høy til-virkningsnøyaktighet for avstanden mellom de to elektrodeflater 2a og 2b, og således også for avstanden av de nærmest liggende elektrodeelementer fra elektrodeoverflåtene.

Skjønt foreliggende oppfinnelse er blitt beskrevet ved hjelp av visse spesielle utførelser, vil det forstås at modifiseringer og variasjoner kan utføres uten at oppfinnelsens ramme overskrides, slik det lett vil forstås av fagfolk på området. Sådanne modifikasjoner og variasjoner ansees således å ligge innenfor deknings-området for de etterfølgende patentkrav.

Claims (30)

1. Elektrodeelement for monopolare elektrolyseceller og som i kombinasjon omfatter en elektroderamme med strøm-forbindelser, et par motstående og parallelle elektrodeflater i innbyrdes avstand og i elektrisk ledende forbindelse med elektroderammen, karakterisert ved at minst en elektrodestav er anordnet i elektrisk ledende forbindelse med et sideparti av elektroderammen på sådan måte åt staven strekker seg gjennom mellomrommet mellom de motstående elektroder og forløper hovedsakelig parallelt med disse flater, idet stavens diameter er mindre enn avstanden mellom elektrodeflåtene og elektrodestaven er forsynt med ledende avstandsstykker fordelt over stavens lengde og elektrisk forbundet såvel med elektrodeflåtene som med elektrodestaven.

2. Elektrodeelement som angitt i krav 1, karakterisert ved at elektrodestaven er anordnet hovedsakelig horisontalt i forhold til nevnte elektroderamme.

3. Elektrodeelement som angitt i krav 1, karakterisert ved at elektrodestaven har en kjerne med elektrisk ledningsevne større enn en stavkappe som ligger utenpå kjernen.

4. Elektrodeelement som angitt i krav 1, karakterisert ved at elektrodestaven er utført i metall.

5. Elektrodeelement som angitt i krav 1 eller 4, karakterisert ved at de ledende avstandsstykker er utført i metall.

6. Elektrodeelement som angitt i krav 5, karakterisert ved at de ledende avstandsstykker er sveiset til elektrodeflåtene.

7. Elektrodeelement som angitt i krav 1, karakterisert ved at de ledende avstandsstykker foreligger i form av strømfordelingspaneler.

8. Elektrodeelement som angitt i krav 7, karakterisert ved at strømfordelings-panelene er anordnet perpendikulært med elektrodeflåtene.

9. Elektrodeelement som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert ved at strømfordelings-panelene er anordnet vertikalt.

10. Elektrodeelement som angitt i krav 9, karakterisert ved at strømfordelings-panelene er utført med hull.

11. Elektrodeelement som angitt i krav 7, karakterisert ved at strømfordelings-panelene er sveiset til elektrodestavene.

12. Elektrodeelement som angitt i krav 7, karakterisert ved at strømfordelings-panelene utgjøres av vinkelprofiler.

13. Elektrodeelement som angitt i krav 1, karakterisert ved at de ledende avstandsstykker utgjøres av ringer som er anordnet koaksialt med elektrodestaven.

14. Elektrodeelement som angitt i krav 13, karakterisert ved åt avstandsringene er forsynt med radialt utragende festeringer hvis aksiale lengdeutstrekning er mindre enn den tilsvarende aksiale lengde av avstandsringene.

15. Elektrodeelement som angitt i krav 13, karakterisert ved at avstandsringene og elektrodestaven er utført i et eneste materialstykke.

16. Elektrodeelement som angitt i krav 13, karakterisert ved at avstandsringene er utstyrt med radialt utragende festeringer forbundet med elektrodeflåtene.

17. Elektrodeelement som angitt i krav 16, karakterisert ved at festeringene er forbundet med elektrodeflåtene ved motstandssveising.

18. Elektrodeelement som angitt i krav 1, karakterisert ved at de ledende avstandsstykker er forsynt med kamformede profiler som forløper i skrueform på utsiden av elektrodestaven.

19. Elektrodeelement som angitt i krav 18, karakterisert ved at et like antall symmetrisk anordnede kamformede ledende avstandsstykker er anordnet på utsiden av elektrodestaven.

20. Elektrodeelement som angitt i krav 18, karakterisert ved at radialt utragende, trinndannende kamskuldre er anordnet på de kamformede ledende avstandsstykker og er forbundet med elektrodeflåtene.

21. Elektrodeelement som. angitt i krav 20, karakterisert ved at de trinndannende kamskuldre er forbundet med elektrodeflåtene ved hjelp av motstandssveising.

22. Elektrodeelement som angitt i krav 1, karakterisert ved at elektrodestavene rager ut gjennom. elektroderammen og er gass- og væsketett forbundet med rammen.

23. Elektrodeelement som angitt i krav 22, karakterisert ved at elektrodestavene er forbundet med elektroderammen ved sveising.

24. Elektrodeelement som angitt i krav 1, karakterisert ved at elektrodeflåtene omfatter ekspandert metall.

25. Elektrodeelement som angitt i krav 1, karakterisert ved at elektrodeflåtene omfatter perforerte tynne metallplater.

26. Elektrodeelement som angitt i krav 1, karakterisert ved at elektrodeflåtene omfatter trådnett.

27. Elektrodeelement som angitt i krav 1, karakterisert ved at elektrodeflåtene omfatter enkeltstående tråder.

28. Elektrodeelement som angitt i krav 1, karakterisert ved at elektrodeflåtene er sveiset til elektroderammen.

29. Elektrodeelement som angitt i krav 1, karakterisert ved at elektrodeflåtene er katodeflater.

30. Elektrodeelement som angitt i krav 1, karakterisert ved at elektrodeflåtene er anodeflater.