NO790798L - Borkrone samt fremgangsmaate for dens fremstilling - Google Patents

Description

Borkrone samt fremgangsmåte

for dens fremstilling.

Foreliggende oppfinnelse angår jordboring, og mer bestemt en roterende skjærvalse-borkroné som er beregnet på boring i fjell og hvor delingen mellom tennene eller innsatsene i borkronen varierer.

Den hurtig økende etterspørsel etter jordens natur-lige resurser såsom olje og gass og forskjellige malmtyper som utvinnes av gruveindustrien, har skapt et behov for bedre borkroner. Rotasjons-borkroner av den type som foreliggende oppfinnelse hører inn under er innrettet til å tilkoples som ne-derste element i én rotas jons-borestreng. Urider borestrengens rotasjon knuser borkronen jordformasjonene slik at det dannes et borehull. Borkrone-skjærvalsenes levetid og effektivitet er av vesentlig betydning ved boring av slike borehull, ettersom borehastigheten står i forhold til borkrohens tilstand og opera-sjonseffektivitet.

Tradisjonelt har skjærvalse-borkroner tre enkelt-armer som strekker seg i vinkel nedover fra borkronens hoveddel. Den nedre ende av hver arm er formet som en spindel eller lagertapp. En konisk skjærvalse er montert på hver lagertapp og innrettet til å rotere på denne. Hver av skjærvålsene innbefatter omkretsmessig med innbyrdes avstand anordnede rekker av tenner eller innsetninger som er forskjøvet i forhold til tilsvarende rekker på de andre skjærvålsene for boring av jordformasjonene ved bunnen av borehullet. De partier av jordformasjonene som brytes opp av skjærstrukturen fjernes fra borehullet ved hjelp av et spyle- eller borefluid såsom boreslam eller luft. Skjærvalse-borkroner kan stort sett deles i to generelle klasser. Den første er tann-borkroner med stort sett meiselformede tenner utformet i ett med skjærvalsekroppen. Den andre er innsetnings-borkroner hvor individuelle innsetninger presses inn i hull i valsekroppen.. Innsetningshodet stikker ut fra skjærvalsekroppen og virker til å bryte opp jordformasjonene ved bunnen av borehullet. Foreliggende oppfinnelse kan anvendes ved begge typer borkroner.

En skjærvalse-borkrone er konstruert slik at diameter-rekken (gage row) av innsetninger/tenner på skjærvalsen bestemmer skjærvalsens omdreininger i forhold til borkronens omdreininger. Dersom skjærvalsen gjennomløp en sann rullebevegelse ville antall omdreininger av skjærvalsen være lik hullets omkrets delt på skjærvalsens omkrets ved diameterspissen (gage tip) multiplisert med borkronens omdreininger. Skjærvalsen ville rotere tilnærmet 1,7 ganger borkronens omdreininger. Skjærvålsene er imidlertid ikke konstruert for sann rullebevegelse og skjærvalsenes over-flate har utstikkende innsetninger/tenner. Skjærvålsene vil rotere tilnærmet 1,2 til 1,5 ganger borkronens omdreininger. For-skjellen mellom skjærvalsens omdreiningstall ved sann rullebevegelse og dens faktiske omdreiningstall utgjør slippet eller virkningen på bunnen.

Kjente borkroners ytelse ér begrenset på grunn av "sporing" og "snubling". Under borkronens omdreining "drives" hver skjærvalse av en rekke hæl- eller ytterinnsetninger/tenner i inngrep med inntrykk som utskjæres i bunnen av borehullet på grunn av virkningen fra de kombinerte hælinnsetninger/tenner i alle tre skjærvalser. Når forholdet mellom hælinnsetningene/tennene på en enkelt skjærvalse og de kombinerte hælinntrykk på bunnen av borehullet er slik at en indre rekke med innsetninger/tenner faller inn i sine egne tidligere inntrykk, foreligger sporing. Ettersom en innsetning eller tann ikke kan grave effektivt når den treffer sitt eget tidligere inntrykk bør sporing unngås. Snubling er forbundet med sporing ved at drivtennene på en skjærvalse slår mot tanninntrykk som tidligere er utformet av det kombinerte hæltannmønster, og sklir, glir eller "snubler" inn i tanninntrykkene. Årsaken synes å være utilstrekkelig spredning i delingene til drivtanntallene.

"Delingen" mellom borkronens innsetninger/tenner er den målte, rettlinjede avstand mellom senterlinjene, ved spissene, til nabo-innsetninger/tenner. Delingen mellom innsetninger/tenner benyttes for sammenligning mellom forskjellige konstruksjoner ettersom en gitt deling kan skjære tilfredsstillende i en formasjon med en viss hardhet og/eller slipevirkning, og ikke skjære tilfredsstillende i en formasjon med en annen hardhet. Delingene

varierer også fra større til mindre ettersom borkronekonstruk-sjonene varierer fra bløte til harde formasjoner. Innenfor en gitt borkronetype varierer delingene med borkronens diameter og innsetningenes/tennenes diameter, dvs. en større borkrone krever vanligvis større diametere og lengder for innsetningene/tennene, og følgelig vil det på grunn av den nødvendige klaring mellom større innsetninger/tenner, være nødvendig med større delinger. "Delinger" bevirker av og til problemer som er forbundet med sporing og/eller snubling.

En skjærvalse med jevnt fordelte innsetninger/tenner med stor deling vil skjære et grunnmønster i bunnen av hullet. Fjell- eller formasjonspartiet mellom utskjæringene i bunnen kalles fjelltennene. Med én skjærvalse på borkronen vil disse fjelltenner øke i størrelse fordi innsetningene/tennene på skjærvalsen vil søke å komme i "gir" med bunnen. Dersom skjærvalsen gjennomløp sann rullebevegelse ville den "gire" med bunnen og borkronen ville ikke bore. Denne tilstand innebærer sporing. Ettersom skjærvalsen ikke gjennomløper sann rullebevegelse vil innsetningene/tennene ikke spore og fjelltennene vil bli fjernet. Ved på hver skjærvalse å ha én rekke innsetninger/tenner, som skjærer samme spor ved borehullets ytre parti, fjernes fjelltennene eller de reduseres i størrelse, med den følge at borkronen vil bore fremover. Med to skjærvalser og ert mindre deling mellom diameter-innsetningene/tennene vil disse søke å falle i spor med de grove fjelltennene.

Et annet problem i forbindelse med kjente borkroner er indre rekkedominans. Istedenfor at de ytterste rekker av innsetninger/tenner bestemmer drivmønsteret vil leilighetsvis, som følge av kombinasjon av innsetnings/tannantall, en indre rekke, vanligvis den andre eller tredje rekke fra hullveggen, dominere mønsteret og bestemme drivmønsteret for denne spesielle skjærvalse. Dette drivmønster får den ytterste innsetnings/tannrekken til å løpe i et unormalt mønster som skaper sidekrefter som virker på innsetningene/tennene og virker til å brekke disse. Foreliggende oppfinnelse søker å hindre indre rekkedominans og bidrar til å hindre brudd i ytre rekke.

I US patentskrift nr. 3 727 705 er vist en borkrone med et forbedret arrangement av diameterinnsetningene. Det er vist en borkrone med et diameter-innsetningsarrangement som med-fører øket motstand mot diameterslitasje, diameterslitasje utlig- nes og tendensen til eksentrisk slitasje er minsket. Hælrekke-innsetningene på hver skjærvalse er generelt likt fordelt. Avstanden mellom hælrekke-innsetninger er imidlertid forskjellig fra valse til valse for å hindre at innsetningene sporer i de inntrykk som tidligere er utformet i borehuilbunnen. Tverrsnitts-dimensjonen til de diameterinnsetninger som rager ut fra og be-skytter diameteroverflaten på hver skjærvalse er forskjellig fra valse til valse. Følgelig er det totalt frilagte areal av alle diameterinnsetningene på én skjærvalse tilnærmet lik det totalt frilagte areal på alle diameterinnsetningene på hver av de andre skjærvalser.

TUS patent nr. 3 726 350 er vist en antisporings-borkrone med en skjærvalse hvor skjærtennene er innrettet til å danne inngrep med et valgt ringformet parti av borehuilbunnen på en ikke-sporende måte som hindrer errosjon av skjærvalsemantelen under borkronens omdreining. Den innbyrdes avstand mellom tennene i forskjellige omkretsrekker langs skjærvalsen varierer for å opprettholde en optimal avstand mellom tennene. Videre er tennene anordnet i grupper med avbrutt inndeling, og avbruddstenner benyttes selektivt for oppnåelse av et tannmønster som hindrer sporing og errosjon av skjærvalsemantelen.

I US patent nr. 3 126 973 er vist en rotasjons-borkrone. De rundtløpende tannrekker som er utformet på skjærvålsene er anordnet med innbyrdes avstand og er ofte forskjøvet i forhold til rekkene på tilstøtende skjærvalser, slik at de ikke forstyrrer skjærvalsenes omdreining, og slik at det oppnås fullstendig kon-takt mot bunnen i en brønn. Skjærvålsene er ikke-sirkulære og i stand til å frembringe en vibrasjonseffekt i borkronen, hvilket medfører øket inntrengningsevne. Den ytre tannrekke danner en ikke-sirkulær omkrets og den indre tannrekke danner en sirkulær omkrets. Den ytre rekke frembringer en vibrasjonseffekt i borkronen under dennes rotasjon mot jorden mens den indre rekke virker til å stabilisere og holde borkronen i en rett borebane.

I US patent nr. 2 994 390 er vist en skjærvalse for en borkrone. Et konisk skjærvalseelement hvis veggflate er forsynt med et antall rygger er vist. Ryggene på hvert skjærvalseelement er vesentlig parallelle med elementets grunnparti og strekker seg halvveis rundt elementets omkrets. Tilstøtende rygger har en innbyrdes avstand som tilnærmet lik den halve høyde av hver rygg. Tilstøtende rygger strekker seg rundt motsatte halv-omkretser på hvert element, slik at begynnelsen av en rygg faller mellom endene til tilstøtende rygger. Enkeltryggene er således innbyrdes forskjøvet og sporer derfor mellom de baner som følges av neste tilstøtende rygger på hver side.

I US patent nr. 2 533 260 er vist en rotasjons-borkrone samt en skjærevalse for denne. Skjærevalser er anordnet med stort sett jevnt tverrsnitt over hele sin dybde, og er i sine ytterender forsynt med elementtenner slik at den innledende skjærehastighet er høy under slitasjen av slike tenner, idet de indre partier av slike elementer er innrettet til å frembringe effektiv skjærvirkning idet elementtennene er blitt slitt bort og inntil skjærelementene er fullstendig ødelagt. Det er vist et antall skjærvalser med segment-skjærelemeriter fordelt omkretsmessig på skjærvalselegemene og forskjøvet langs slike legemer på en slik måte at skjærelementene i tilstøtende skjærvalser passer sammen med minst noen av slike elementer som er forsynt med elementtennene på sine toppartier. Elementer som supplerer og sam-virker med en ytre rekke hæltenner sikrer omdreining av skjærvalsen.

I US patent nr. 2 533 259 er vist en skjærvalse med gruppetanning. En skjærvalse-borkrone er tilveiebragt hvor avstanden mellom visse suksessive tenner er tilnærmet lik summen av avstandene mellom de øvrige tenner. En skjærvalse er forsynt med tenner som er anordnet i grupper i omkretsmessige rekker med tilstøtende tenner i hver gruppe anordnet med forholdsvis liten deling slik at rillemønsteret som dannes på borehuilbunnen like-ledes vil ha liten deling og således lett nedbrytes ved påvirkning av skjærvalsen. En tanngruppe er anordnet med slik deling i forhold til hverandre at de kombinerte delinger til alle tanngruppene er mindre enn utstrekningen av det tannløse rom på skjærvalsen mellom endene åv tanngruppene.

I US patent nr. 2 533 258 er vist en borkrone-skjærvalse. Et sirkulært skjærelement med flat topp er anordnet for de koniske skjærvalser, hvis topparti ikke vil øke hurtig under skjærelemen-tets slitasje, slik at borkronen vil bibeholde en ønskelig inn-trengningshastighet under hele skjærvalsenes levetid uten behov for utilbørlig øking av tilsatt vekt. En ytre rekke langsgående tenner i kombinasjon med et antall indre omkretsrekker av flattoppede skjærelementer er anordnet. Nevnte ytre rekke eller rekker bidrar til skjærvalsenes rotasjon.. Et sett stort sett koniske skjærvalser med sterke, segmentformede, flattoppede, omkretsmessig anordnede skjærelementer fordelt lengdemessig på.én av skjærvålsene er tilveiebragt. Summen av toppleddene på segmentene i hvilken som helst rekke er mindre enn rekkens totale omkrets, slik at lavere innledende vekt vil være nødvendig for at skjærelementene skal kunne trenge inn i formasjonen for hurtigere ut-graving av materialet som skal bores. Et sett stort sett koniske skjærvalser med segmentformede, flattoppede, omkretsmessig forlø-pende skjærelementer fordelt lengdemessig på skjærvålsene er tilveiebragt, med elementene på tilstøtende rekker innbyrdes forskjø-vet i lengderetningen, mens skjærelementene på hver av skjærvålsene er omkretsmessig forskjøvet slik at når skjærvålsene roterer vil vektene ikke bare være bedre fordelt rundt hver skjærvalse når denne ruller på brønnbunnen, men vekten vil være jevnere fordelt mellom tilhørende skjærvalser i settet for bedre trekk og for å hindre intermitterende overbelastning.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en forbedret skjærvalse-borkrone. En rotasjons-borkrone er konstruert med minst én skjærvalse for utforming av et borehull i jorden. Skjærvalsen innbefatter minst én ringformet rekke skjærelementer

i skjærvalsen for utskjæring av partier av borehullet. Det er benyttet varierende deling mellom skjærvalsens innsetninger/tenner. I en foretrukket utføringsform av oppfinnelsen er delingene mellom par av innsetninger/tenner variert slik at ingen av delingene mellom to par innsetninger/tenner i. en rekke eller gruppe er den samme. Ettersom ingen par innsetninger/tenner har samme deling blir sannsynligheten for sporing liten. Dette øker hastig-heten med hvilken borkronen trenger ned i formasjonen og minsker generelt sannsynligheten for innsetnings/tarin-brudd. Foreliggende oppfinnelse minsker eller eliminerer den sporing og snubling som forekommer ved bruk av kjente borkroner. Ovennevnte samt andre trekk og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå av føl-gende detaljerte beskrivelse av oppfinnelsen i sammenheng med tegningen.

Figur 1 er et perspektivriss av en borkrone som er konstruert i henhold til foreliggende oppfinnelse. Figur 2 er en skjematisk illustrasjon av et foretrukket mønster for fordelingen av skjærvalsens innsetninger eller tenner. Figur 3 er en skjematisk illustrasjon av tannfordelings-mønsteret ved en skjærvalse av kjent type.

I figur 1 er vist en rotasjons-borkrone i henhold til foreliggende oppfinnelse, generelt angitt ved henvisningtallet 10. Borkronen 10 innbefatter en hoveddel 13 innrettet til ved sin tappende 14 å koples til nedre ende av en rotasjons-borstreng (ikke vist). Borkrone-hoveddelen 13 innbefatter et innvendig kanalsystem som danner kommunikasjon for borefluid såsom boreslam eller lignende som strømmer ned gjennom borestrengen slik at borefluidet kan ledes til bunnen av brønnhullet. Borefluidet strømmer oppover i ringrommet mellom veggen i borehullet og bore-røret og bringer samtidig med seg borekutt og stenfragmenter.

Tre stort sett identiske armer rager ned fra hoveddelen. Armer 11 og 12 er vist i figur 1. Det nedre endeparti av hver arm er forsynt med en lagertapp. På hver arm er dreibart opplagret en vesentlig konisk skjærvalse 15. Lagertappen som bærer skjærvalsen 15 utgjør en rotasjonsakse om hvilken skjærvalsen 15 dreier. Ro-tasjonsaksen skråner nedover og innover i vinkel.

Hver skjærvalsé 15 innbefatter et neseparti 16 som er orientert mot borkronens omdreiniirgsakse, og et basisparti 17 som er beliggende ved skjæringslinjen mellom borehullets vegg og bunn. Hver skjærvalse 15 innbefatter en ringformet rekke hælinnsetninger eller -tenner som er anordnet nær basispartiet til hver skjærvalse. Rekken av hælinnsetninger/tenner virker i skjæringslinjen mellom borehullets vegg og bunn. Hver skjærvalse 15 innbefatter også minst én ringformet indre rekke av innsetninger eller tenner for nedbryting av borehullets indre parti. Tennene er utfrest på skjærvalsen mens innsetningene er montert i utborede hull i skjærvalsen.

Figur 2 viser fordelingsmønsteret for en rekke innsetninger/tenner i en skjærvalse-borkrone som er konstruert i henhold til foreliggende oppfinnelse. Dette innsetning/tann-fordelings-mønster for én av innsetning/tann-rekkene i en skjærvalse-borkrone såsom borkronen 10 vist i figur 1. Denne rekke omfatter sytten (17) individuelle innsetninger/tenner 18. Den normale vinkeldeling kan beregnes ved å dividere 360° med 17 dvs. 21,176° dersom innsetningene/tennene var likt fordelt. Foreliggende oppfinnelse benytter en versjon av skrenseboring/fresing for oppbry-ting av det mønster som fremkom ved den forutgående omdreining av borkronen. To like delinger forekommer ikke og delingene er helt tilfeldig anordnet. Ettersom der ikke finnes to par innsetninger/0 tenner med samme deling vil sannsynligheten for sporing være meget liten. Dette øker den.hastighet med hvilken borkronen trenger gjennom formasjonen og reduserer i høy grad sannsynligheten for innsetning/tann-brudd som følge av sporing. Avstanden mellom irinsetningen/tennene taes ut av en tabell over tilfeldige tall, slik at posisjonen til hver enkelt deling blir bestemt. Følgende tabell viser vinkeldelingen til innsetningen/tennene 18 med det tannmønster som er vist i figur 2.

Den tilfeldige avstand mellom innsetninger eller tenner

i den indre rekke minsker størrelsen av fjelltennene som utskjæres av disse rekker og medfører en øket borehastighet. Det eliminerer sjansen for at en bo/rkrone skal spore og støtter borkronen under boringen. Denne type kraterbryting vil hindre at én av de indre rekker driver skjærvalsen eller bestemmer skjærvalsens omdreiningstall, hvilket ville brekke eller slite av diametertennene. Dette øker også borehastigheten og skjærvalsekonstruksjonens levetid. Den tilfeldige plassering av tenner eller innsetninger på skjærvalsen vil bevirke at borkronen skjærer bunnen ren med fjelltenner av den minst mulige størrelse, og fører til en generell øking av borehastigheten.

Den tilfeldige plassering av tenner eller innsetninger på en skjærvalse er vanskelig. Utfresingen av tennene eller boringen av hullene for innsetningene må nøye kontrolleres. Ved bruk av båndstyrt maskinering er denne type fresing eller boring blitt mulig. Med en tilfeldig plassering av tenner eller innsetninger vil det ikke forekomme to nabotenner eller -innsetninger som har samme innbyrdes avstand eller deling. Delingen mellom tennene kan variere fra grunndelingen på 25,4 mm (1") som følger: 25,4 mm (1") deling, 23,8 mm (15/16") deling, 21,4 mm (7/8") deling,

26,9 mm (1 1/16") deling og 27,5 mm (1 1/8") deling. Dette ville gi et mønster på seks tenner. Dersom fresehodet har atten tenner vil man få tre slike mønster på tannrekken. Tennene kan være plassert i grupper på hvilket som helst antall tenner eller den kan variere hele veien rundt skjærvalsen. Med denne fordelings-type på alle tre skjærvalser vil tennene ikke spore eller "gire" med fjelltennene på bunnen. Dette minsker størrelsen av fjelltennene og øker derfor borehastigheten. Den tilfeldige tannfor-deling overvinner tennenes tendens til å falle tilbake i spor slik som ved skrensefresingsmetoden (skip milling method).

Dersom tennene ble plassert på.skjærvalsen med lik innbyrdes deling bortsett fra to steder med en deling lik \\ ganger grunndelingen, kalt skrensefresing (skipped miliing), ville dette kaste tennene ut av spor hver gang én av de brede delinger passerer bunnen av hullet. Denne type frese- eller tannmønster reduserer i større grad fjelltanri-oppbyggingen og øker borehastigheten. Dersom en skjærvalse har to tanngrupper med den brede delingen og mer enn fire tenner i en gruppe, ville tennene ha en tendens til å falle tilbake i spor og bevirke slitasje på begge sider av tannen. Denne slitasje ville redusere skjærkonstruksjo-nens levetid. Dersom tennene ble plassert i grupper på fire, på en skjærvalse med seksten tenner, ville mån ha fire brede delinger. Dette ville føre til en ujevn gange for borkronen og bevirke tannbrudd. Skrensefresemetoden begrenser antall tenner som kan plasseres på en skjærvalse, eller, dersom gruppen har mer enn fire tenner, ville den falle tilbake i sporet. Denne type fresing eller innsetningsplassering benyttes ifølge kjent teknikk for å fjerne fjelltennene. Skrensefresingen kan anvendes på én skjærvalse, to skjærvalser, eller alle tre skjærvalser.

På figur 3 er vist et innsetning/tann-avstandsmønster

på en sk jærvalse-borkrone av kjent type. Som vist på figur 3. benyttes ifølge den kjente teknikk lik innbyrdes avstand. Delingene P mellom innsetningene 19 er den samme overalt. Jordforma-sjonsmaterialet gjennomtrenges ikke med optimale hastigheter med

denne delingstype fordi borkrone-innsetningene/tennene sporer i de tidligere dannede inntrykk og brekker, slites sterkt, eller unnlater å skjære nye inntrykk- Denne type borkrone ut-settes for de tidligere nevnte problemer med "sporing" og "snubling".

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en rotasjons-borkrone med minst én skjærvalse for utforming av et borehull i jorden, hvilken skjærvalse er utstyrt med minst én ringformet rekke skjærelementer for utskjæring av partier av borehullet, karakterisert ved at skjærelementene plasseres på skjærvalsen i nevnte ringformede rekke slik at skjærelementene er anordnet med vesentlig ulik innbyrdes avstand.

2. Fremgangsmåte for fremstilling av en rotasjons-borkrone med minst én skjærvalse for utforming av et borehull i jorden, hvilken skjærvalse er utstyrt med minst én ringformet rekke skjærelementer for utskjæring av partier av borehullet, karakterisert ved at skjærelementene plasseres på skjærvalsen i det minste i én av nevnte ringformede rekker slik at avstanden mellom skjærelementer i den ringformede rekke er vesentlig ulike.

3. Fre mgangsmåte for fremstilling av en jordborkrone som har en skjærvalse for utforming av et jordborehull i jordformasjoner, hvilken skjærvalse er utstyrt med minst én ringformet rekke harde innsetninger montert i hull i skjærvalsen, karakterisert ved utboring av hullene i skjærvalsen slik at avstandene mellom hullene i ringrekken er vesentlig ulike, og montering av harde innsetninger i nevnte hull.

4. Rotasjons-borkrone med minst én skjærvalse for utforming av et borehull i jorden, hvilken skjærvalse er utstyrt med minst én ringformet rekke skjærelementer for utskjæring av partier av borehullet, karakterisert ved at skjærelementene er anordnet med vesentlig ulik innbyrdes avstand i nevnte ring-rekke.

5. Borkrone omfattende en hoveddel innrettet til å tilkop les en roterhede borestreng, minst én skjærvalse dreibart opplag ret i hoveddelen, en rekke skjærelementer i skjærvalsen som danner en rekke hælskjærelementer, og minst én rekke indre skjærelementer i skjærvalsen, hvilke indre skjærelementer er anordnet med vesentlig ulik innbyrdes avstand.

6. Rotasjons-borkrone med minst én skjærvalse for utforming av et borehull i jorden, hvilken skjærvalse er utstyrt med minst én rekke innsetninger montert i hull i skjærvalsen for utskjæring av partier av borehullet, karakterisert ved at hullene er anordnet med vesentlig ulik innbyrdes avstand i ringrekken.

7. Jordborkrone med en skjærvalse for utforming av et jordborehull ved nedbryting av jordformasjoner, hvilken skjærvalse har et neseparti og en konisk bunn med minst én indre ringformet rekke innsetninger mellom nesepartiet og bunnpartiet montert i hull i skjærvalsen, karakterisert ved at hullene dg innsetningene er anordnet med vesentlig ulik innbyrdes avstand.

8. Konisk skjærvalse for rotasjonsborkroner, omfattende en konisk hoveddel, en på hoveddelen anordnet rekke hælskjærelementer, minst én omkretsrekke med skjærelementer anordnet med innbyrdes avstand i lengderetningen langs den koniske hoveddels om-kretsoverflate innover fra hælskjærelementene, idet den omkretsmessige. rekke omfatter skjærelementer anordnet med ulik innbyrdes avstand slik at skjærelementene bevirker utskjæring og minsker eller eliminerer sporing og snubling.

9. Borkrone med et antall tilnærmet konisk formede skjærvalser montert for rulling på brønnbunnen, skjærelementer på hver skjærvalse, hvilke skjærelementer er anordnet i rekker omkretsmessig rundt skjærvålsene innover fra hælen, karakterisert ved at den innbyrdes avstand mellom skjærelementene i rekkene er vesentlig ulik.

10. Skjærvalse-borkrone, omfattende en hoveddel og tre skjærvalser dreibart montert på hoveddelen, hver av hvilke skjærvalser omfatter en vesentlig konusformet skjærvalsemantel, som er rettavkortet for å danne et neseparti og et hælparti med mellomliggende rekker av skjærelementer på skjærvalsemantelen anordnet lengdemessig med innbyrdes avstand langs skjærvalsemantelens om-kretsoverflate innover fra hælen, karakterisert ved at hver mellomliggende rekke består av med ulik innbyrdes avstand anordnede skjærelementer slik at skjærelementene i hver rekke bevirker utskjæring og minsker eller eliminerer sporing og subling.