NO783949L - Spak anordnet paa et parti av en aksel som vesentlig har form av et rotasjonslegeme - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en spak som er anordnet på et parti av en aksel som er vesentlig utformet, som et rotasjonslegeme og bestående av en arm og en med denne forbundet bøyleformet klemring som griper omkring nevnte parti av akselen, idet spaken er innrettet for trinnvis rotasjon av akselen ved hjelp av armens svinging frem og tilbake under klemringens medbringing av akselen i den ene dreieretningen og frigivelse i den andre dreieretningen.

Oppfinnelsen bygger på det prinsipp at en klemring påvirkes til å .spenne rundt et sylindrisk legeme hvorved normalkreftene blir så store at, når klemringen utsettes for en dreiende kraft omkring det sylindriske legemets senterlinje, det oppstår en friksjonslåsing mellom klemringen og det sylindriske legemet. Derved medbringes det sylindriske legemet med den dreiende.bevegelsen i ønsket retning. Ved frigang, dvs. når det sylindriske legemet glir inn i klemringen og så-ledes kan sies å være stillestående i forhold til klemringen, føres klemringen i motsatt retning. I denne retningen er det ingen spennkraft omkring det sylindriske legemet.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under henvisning til tegningen som viser .en foretrukket ut-førelsesform for spaken ifølge oppfinnelsen.

Et vesentlig sylindrisk legeme B omsluttes på den største delen av sin omkrets av en klemring 1 hvis oppgave er, når skaftet 2 dreies mot urviserretningen omkring leddet 3, og overfører en klemkraft over kontaktpunktet A til legemet B som bringes til å rotere omkring sitt sentrum når friksjonslåsing mellom klemringen 1 og legemet B er oppnådd. Klemringen 1 kan være utformet i ett stykke, eller fortrinnsvis være oppbygd av

to eller flere elementer.

I det tilfellet at klemringen består av flere elementer tjener hullene C-som sete for pinner eller lignende for om nødvendig å koordinere elementene til hverandre. Dette eliminerer negative varmebehandlingseffekter og letter hånd-teringen i produksjonen.

Kontaktpunktet A mellom en i skaftet 2 inngående flate og en i klemringen 1 konveks del, kan alternativt utformes med en i skaftet 2 innovergående preging eller en i skaftet 2 inndrevet sylindrisk pinne eller på annen måte, for å oppnå

et slipp slik at skaftet 2 dg klemringen 1 ikke berører hverandre i noe annet punkt enn det tilsiktede.

Skaftet 2 utgjør en hevarm over leddet 3 for det utøvde dreiemomentet på legemet B.

Klemringens hevarm D er innstukket i skaftets 2 nedre, åpne del, der klemringen 1 er leddet med leddet 3 som er aksielt låst av krympeslangen 5 som samtidig tjener som flatebeskyttelse og dekor. Skaftet 2 kan med fordel utgjøres av et rør. Leddet 3 kan alternativt låses aksielt ved nagling, inndriving eller på annen måte, eller erstattes av en skruefor-bindelse. Fjæren 4 har som oppgave å gi en nødvendig initialkraft i kontaktpunktet A for å overvinne treghet i systemet, samt for å sikre en minimumsfriksjon mellom klemringen 1 og legemet B for friksjonslåsing når skaftet 2 aktiveres. Fjærens 4 plassering kan varieres innen rammen for at den skal gi en initialkraft rettet slik at klemringen 1 påvirkes for å spenne rundt legemet B. Alternativt kan klemringen 1 være utført slik at den er forspent i montert stilling på legemet B og'således selv besørger den nødvendige initialkraften, idet fjæren h kan utgå. For frigang dreies skaftet 2 med urviserretningen omkring leddet 3, idet kontaktflatene i punktet A atskilles, samtidig som fjæren 4 trykkes sammen helt eller delvis, avhengig av hva som inntrer først - kraftjevnvekt mellom skaftet 2 og fjæren 4 eller mellom skaftet 2 og klemringens lengste hevarm D. Når det ikke virker noen spennende kraft på klemringen 1, glir den på legemet B når kraftjevnvekt er inntrådt i systemet.

Knappen 6 tjener som håndtak og kan naturligvis erstattes med andre typer håndtak.

Dersom skaftet 2 utgjøres av et standardrør, kan det vise seg- nødvendig å eliminere den klaring som nødvendigvis må være mellom klemringens 1 tykkelse og rørets innvendige mål på grunn av de forholdsvis store rørtoleransene. Dette kan ut-føres ved en eller flere nedpreginger av røret 2 etter at montering av klemringen 1 er foretatt. Nedpregning kan ut-føres alternativt på den ene eller på begge rørsidene. Elimi-neringen av ikke ønskelig klaring mellom skaftet 2 og klemringen 1 kan også oppnås f.eks. ved å slipe til den pinnen som kan plasseres i det øverste hullet C til en hensiktsmessig lengde som eliminerer klaringen. Denne justering bør da skje i forbindelse med montering av klemring og skaft. En annen mulighet for eliminering av klaringen, er at det rundt leddet 3, mellom rørets innside'og klemringen plasseres fjærelementer eller skims.

Claims (3)

1. Spak anordnet på et parti av en aksel (B) med vesentlig form av et rotasjonslegeme og bestående av en arm (2) og en med denne forbundet bøyleartet klemring (1) som griper omkring nevnte parti av akselen, idet spaken er innrettet for trinnvis rotasjon av akselen ved hjelp av armens (2) svingning frem og tilbake under klemringens med-bringelse av akselen i den ene dreieretningen og frigiving i den andre dreieretningen, karakterisert ved at klemringen (1) på begge sider av sin periferiåpning går over i to utover fra akselen (B) rettede ben som strekker seg inn i en utsparing i armen (2), idet det ene benet (D) er lagret i utsparingen omkring' et med akselen (B) parallelt lagerorgan (3) for svingbar bæring av klemringen (1) ved armen, mens det andre benet er innrettet for ved anlegg (A) mot utsparingens innside og bli presset nærmere det første benet (D) og dermed ansette klemringen (1) i medbringende kontakt omkring akselens (B) nevnte parti ved innbyrdes svinging mellom klemringen (1) og armen (2) som følge av armens føring i den ene dreieretningen.

2. Spak ifølge krav 1, karakterisert ved at armen (2) er utført som et rett skaft, fremstilt av et rør hvis hulrom danner den nevnte utsparingen, idet røret fortrinnsvis har vesentlig rektangulært tverrsnittsprofil.

3. Spak ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at anlegget (A) mellom det andre benet og den nevnte utsparingens innside formidles av et utspring, enten på benet eller i utsparingen. 4. ' Spak ifølge et eller flere av kravene fra 1-3, karakterisert ved at det første benet (D) er lengre og strekker seg lengre inn i den nevnte utsparingen enn det andre benet, idet det første benet (D) er lagret i armen (2) på et sted som ligger lengre inne i utsparingen enn stedet for anlegget (A) mellom det andre benet og utsparingens innside.