NO782869L - Fremgangsmaate til fremstilling av et fiberholdig arkmateriale - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av et fiberholdig arkmateriale. .Foreliggende oppfinnelse vedrører avsetning av vesentlig tørt fibermateriale som et lag, og etterfølgende sammenpressing av laget av fibermateriale for dannelse av et konsolidert ark av materialet. Det fiberholdige materiale kan være tørr tremasse, f.eks. fra en flash-tørker.

Arket av tørr tremasse kan oppvikles> eller opphakkes

og delene samles i baller.

Tørr tremasse for bruk i foreliggende oppfinnelse kan fremstilles som en suspensjon av tremasefibre i luft, og har fordelaktig et faststoffinnhold så høyt som 90-92 vekt-%. Slike suspensjoner fremstilles ved flash-tørking av tremasse. Tremassen blir deretter generelt separert fra det store luftvolum i en cyklonseparator før avsetning, for dannelse av et lag i foreliggende fremgangsmåte.

Foreliggende fremgangsmåte lar seg anvende i forbindelse med en hensiktsmessig kjølemetode av tremassen avsatt etter flash-tørking, fordi massen kan avkjøles ved å føre én kjølegass gjennom masselaget.

Ifølge foreliggende op<p>finnelse blir vesentlig tørt fiberholdig materiale dannet til et ark ved å tilføre fiberholdig materiale, som har et fuktighetsinnhold på høyst 30 vekt-%, beregnet på totalvekten av fiberholdig materiale, fortrinnsvis ved en tetthet på 0,02-0,10 g/cm 3, til en gassgjennomtrengelig mottagerflate, mens gass trekkes gjennom mottagerflaten (og gjennom det fiberholdige materiale på mottagerflaten), føre det tørre fiberholdige materiale på mottagerflaten under anordninger for redusering av oppragende deler for dannelse av et lag^.v det fiberholdige materiallaget, og påføre trykk på laget for å konsolidere fibermaterialet til dannelse av et sammenhengende ark.

Oppfinnelsen omfatter apparat for fremstilling av et konsolidert ark av vesentlig tørt fiberholdig materiale, hvor apparatet omfatter anordninger for tilføring av fibermateriale til en gassgjennomtrengelig mottageroverflate, anordninger for trekking av gass gjennom denne flate (og gjennom eventuelt fiberholdig materiale på flaten), anordninger for redusering av oppragende deler fra fibermaterialet for dannelse av et material-lag, og anordninger for påføring av trykk på laget for å konsolidere fibermaterialet til dannelse av et sammenhengende ark.

Fibermaterialet kan tilføres til mottagerflaten fra en cyklon hvorfra materialet transporteres ved hjelp av rørled-ninger.

Mottagerflaten kan utgjøres av overflaten på et ende-

løst gassgjennomtrengelig transportbånd. Anordningene for påføring av trykk på det fiberholdige materiale for dets konsolidering, kan være anbragt i avstand fra det'sted ved

hvilket fibermaterialet støter mot mottagerflaten, og mellom dette sted og trykkpåvirkningsanordningene kan gass føres gjennom fibermaterialet.

For å sørge for at laget av fibermateriale som føres

til nevnte trykkpåvirkningsanordninger på transportbåndet,

har en vesentlig ensartet tykkelse, kan en horisontal valse anordnes over transportbåndet med sin akse beliggende på tvers av båndet. Valsen kan ha utoverragende blad eller skovler og kan roteres relativt hurtig i forhold til transportbåndets bevegelseshastighet.

Transportbåndet kan ha tverribber på sin bæreflate

slik at.laget av fibermateriale dannes med tynnere områder,

hvilket gir potensielle brettelinjer i laget.

Det tørre fibermateriale kan anbringes på den gassgjennomtrengelige mottagerflate ved hjelp.av en trakt i enden på en tilførselsledning, idet bunnen på trakten utgjøres av den gassgjennomtrengelige mottagerflaten og idet utløpet fra trakten er beliggende mellom den gassgjennomtrengelige mottagerflate og bunnkanten på en vegg i trakten, samt idet nivået for det tørre fibermateriale i trakten opprettholdes, over utløpets øvre kant.

Foreliggende apparat og fremgangsmåte kan f.eks. frem-stille et lag av tremasse med basisvekt 150-3000 g/m 2 ved hastigheter på opptil 100 m/min.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives ytterligere under henvisning til de medfølgende tegninger, hvor: fig. 1 er et skjematisk sideriss av en utførelse av apparatet ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 er et skjematisk sideriss av en annen utførelse av foreliggende apparat,

fig. 3 er et skjematisk riss av en del av en tredje utførelse av foreliggende apparat, og

fig. 4 er et planriss av delen av apparatet i fig. 3.

I. apparatet på fig. 1 blir det ' tørre fibermaterialet

i form av tremasse fra en flash-tørker (ikke vist) transportert eller ført i en strøm av varmluft langs en ledning 5 til en cyklon 6. Materialet for resirkulering til flash-tørkeren føres bort fra cyklonen langs en ledning 7. Den tørkede masse faller fra cyklonen 6 inn i føringsanordninger som utgjøres av en vertikal sjakt 8, ned på den øvre overflate på et endeløst transportbånd 9 av gassgjennomtrengelig materiale slik som et trådnett eller et vevet stoff av monofilament-polyester. Det endeløse bånd eller belte 9 er ført rundt drivruller 10 og 11 og styreruller 12, og beltet mellom rullene 10 og 11 beveges mot høyere på fig. 1 når apparatet er i drift.

Ved dets fall gjennom sjakten 8, spres massen ved hjelp av stenger 15 som ligger på tvers av sjakten og er anordnet slik at massen spres jevnt over hele bunnarealet av sjakten.

En sugekasse 16 er beliggende under beltet 9 og har vegger som rekker opp til den nedre periferi av veggen i sjakten 8. En kanal 17 med åpninger inne i sugekassen 16

står i forbindelse med en vifte 18 som skal trekke gass. fra sjakten 8 gjennom beltet 9 og gjennom massen på beltet inn i sugekassen 16. Gassen føres fra kassen 16 gjennom kanalen 17.

Gasstrømningshastigheten som oppnås ved hjelp av

viften 18, er slik at det dannes et undertrykk i sjakten 8, hvilket dermed bevirker at luft lekker inn i sjakten fra den omgivende atmosfære og hindrer at støv unnslipper. For å unngå kondensasjon av fuktighet på veggene i sjakten 8, er sjakten fortrinnsvis isolert, og relativt tørr luft kan gis adgang til sjakten langs rør (ikke vist) som er forbundet med sjakten ved hensiktsmessige steder.

Med sin akse beliggende parallelt med den øvre overflate av beltet 9 og i kort avstand over denne flaten, er anbragt en valse 19. Valsen 19 ligger i en åpning i den nedre ende av veggen på sjakten 8 og er beliggende på tvers av beltet 9. Overflaten på valsen 19. er forsynt med skovler eller vinger 20, og i drift roteres valsen med klokken slik som vist på fig. 1, og med en hastighet som gir den en høy overflatehastighet sammenlignet med hastigheten på beltet 9. Valsen virker således som en trimmeanordning og kaster tilbake i sjakten 8 eventuell masse som rager over et visst nivå på beltet, og sørger for at et masselag av ensartet tykkelse transporteres bort fra sjakten 8

på beltet 9.

Ved regelmessige intervaller på beltet 9 er det festet

en rekke tverrgående staver 2 3 av polyuretanskum og på en slik måte at de vil befinne seg på den øvre overflate av beltet, i strekket mellom rullene 10 og 11. Stavene 2 3 sørger for at man på tvers av masselaget på beltet 9 får en rekke tynnere bånd 24 i regelmessig avstand fra hverandre.

Stavene 2 3 kan være laget av et stivere materiale enn sammenpressbart polyuretanskum, og i steden for å benytte staver for oppnåelse av tynnere bånd i masselaget, kan en lignende effekt oppnås ved å tette igjen perforeringene i.beltet 9 ved å påføre'ikke-gjennomtrengelige strimler på beltet ved regelmessige intervaller.

Etter at beltet 9 forlater sjakten 8, føres det under

et hus 25 som står i forbindelse med en kanal 26 for' tilførsel av gass til huset. Under beltet 9, umiddelbart under huset 25, er det anbragt en sugekasse 27. En kanal 28 med åpninger inn i sugekassen 27 står i forbindelse med en vifte 29. for trekking av gass fra huset 25 gjennom beltet 9 og gjennom eventuell masse på beltet, inn i sugekassen 27 og deretter gjennom kanalen 28.

Ytterligere sugekasser, hus og vifter kan være anordnet for tilførsel av gass gjennom beltet 9 og gjennom en eventuell masse på beltet, som indikert ved hjelp av brudte linjer 30

på fig. 1.

Ved hjelp av sugekassen 27 og eventuelle ytterligere sugekasser, kan den varme fuktige gass i masselaget erstattes av en kjølig gass. I tillegg til dette kan gass for behandling av massen, f.eks. svoveldioksyd, føres gjennom massen.

Masselaget på beltet 9 konsolideres ved passasje i et

gap mellom rull 11, som er beliggende under den beltedel som fører massen, og en rull 32 beliggende over beltet. Avstanden mellom rullene 11 og 32 er innstilt slik. at masselaget gis en slik tetthet at den kan guskes fra beltet 9, i form av et konsolidert ark bestående av en sammenhengende bane 33, og føres til en tung mangle bestående av' ruller 34 som sammen-

presser banen til en tetthet på 0,3-0,6 g/cm 3.

Den endeløse bane 33 av masse med tynnere tverrgående

bånd 24 i intervaller, passerer over en ytterligere rull 35 og faller vertikalt på grunn av sin egen vekt til en resiprokerende innretning 36 som beveger banen bakover og fremover, og bevirker at den foldes eller brettes ved hvert tynnere bånd 24, og dermed danner en stabel 37 av brettede masseark 38. Stablen 37 dannes på et periodevis bevegbart transportbånd 39 som bringes stablen vekk når den har fått den ønskede høyde, og dermed gir adgang

for dannelse av en ny stabel. Bevegelse av* transportbåndet 39

kan igangsettes ved hjelp av anordninger (ikke vist) som reagerer på vekten av den dannede stabel 37, eller som reagerer på et bestemt antall oscilleringer frembrakt av den resiprokerende anordning 36.

Massestablene 37 transporteres til en ballepresse 40

som sammenpresser hver stabel til en tetthet' på 1,0 g/cm.3.

De således dannede baller kan skilles fra hverandre ved å bryte banen 33 mellom dem og kan emballeres på konvensjonell måte.

E't eksempel på en metode for fremstilling av masse for oppnåelse av baller i apparatet i fig. 1 er som følger:

Flash-tørket masse med et fuktighetsinnhold på høyst

30 vekt-% (og typisk- fra 15-5 vekt-%), beregnet på totalvekten av massen, føres til cyklonen 6 i en hastighet på omtrent 240 lufttørkede tonn pr. dag. Cyklonen 6 separerer massen fra gassen slik at den kan falle, under påvirkning av tyngdekraften for dannelse av et masselag med en tykkelse på omkring 60 mm,

på beltet 9. Beltet 9 beveges med en hastighet på 9 3 m/min.

Stavene 2 3 på beltet 9 har en høyde på 30 mm slik at

det dannes tynnere bånd 24 i masselaget med en massetykkelse på bare 30 mm. Stavene 23 (og således de tynnere bånd 24) er anbragt i en avstand fra hverandre på 800 mm, og masselaget har en bredde på 600 mm.

Tykkelsen på banen som kommer ut av gapet mellom rullene

34, har en generell tykkelse på 6 mm og en tykkelse på 3 mm i båndene 24 som har en bredde på 30 mm. Banen samles i stabler på 140 ark som har en størrelse på 800 mm x 600 mm, i en hastighet på omtrent 50 stabler pr. time. Ballepressen 40 reduserer stab-lene til en tykkelse på omtrent 450 mm til dannelse av baller som hver veier omtrent 200 kg.

For ytterligere tørking av massen etter at den har forlatt cyklonen 6, kan varm tørr luft tilføres til sjakten 8 langs kanaler som ikke er vist på fig. 1.

Den masse som avsettes på beltet 9, kan typisk ha en temperatur på 60-100°C, men massen kan være avkjølt ved tilførsel av kjølig luft gjennom kanalen 26 til huset 25. Massen kan f.eks. være avkjølt til 35°Cpå denne måten. I tillegg til dette kan luften som trekkes fra huset 25 ved hjelp av viften 9, resirkuleres til sjakten 8 gjennom kanaler (ikke vist) som nevnt ovenfor, for å bevirke den tørking som også er omtalt ovenfor.

For å redusere pH-verdien til massen på beltet 9 til en verdi på under 6,5, kan svoveldioksyd blandes med luften som tilføres gjennom kanalen 26 til huset 25.

I en fordelaktig utførelse blir varm tørr luft innehold-ende svoveldioksyd tilført til huset 25 og kjølig luft tilført et ytterligere hus 30. Gassene som trekkes gjennom beltet 9 fra de to hus, tilføres til sjakten 8. Gassammensetningene innstil-les slik at gassene som føres til huset 25 og til sjakten 8, inneholder mindre enn 10 volum-% oksygen slik at eventuelle gnister som kommer fra cyklonen, slukkes i sjakten 8.

Apparatet på fig. 2 omfatter generelt ét gassgjennomtrengelig transportbånd 1, en trakt 52 og et hus 54.

Transportbåndet 51 består av .en trådduk av metall eller plast, f.eks. nylon eller polyestermonofilamenter. Det beveges i den viste retning rundt ruller 61, 62 og 63. Under trakten 52 beveges transportbåndet 51 over en statsjonær gassgjennomtrengelig plate 65.

Trakten 52 har et generelt rektangulært tverrsnitt med

en frontvegg 66 og en bakvegg 67, og den utvider seg mot transportbåndet 51 som virker som bunn for trakten. Trakten 52 er anbragt for å motta tørt fiberholdig materiale i form av tørr tremasse via en kanal 68, som f .eks. kan komme fra en cyklonseparator. Utløpet 69.på trakten 52 avgrenses av transport-

båndet 51 og den nedre kant av traktens frontvegg 66. Høyden på utløpet 69 bestemmer høyden av masselaget på transportbåndet 51.Bunnkanten på frontveggen 66 tjener til å redusere oppragende partier fra den øvre overflate av massen på transportbåndet 51 og gir dermed et lag som har en vesentlig ensartet tykkelse.

Som vist utgjøres den nedre del av frontveggen 66 av

en enkel kant; en valse kan alternativt anbringes fritt roterende ved den nedre del av frontveggen 66. Dette hjelper til å hindre at masse kleber seg fast i trakten 52 nær utløpet 69, særlig ved høye hastigheter. Ved å bevege massen på transportbåndet 51, vil. valsen rotere med urviseren i utførelsen på fig. 2. Valsen roterer slik at dens øvre del bringer masse nedover og bort fra veggen 66 i steden for at massen tillates å slippe rundt den øverste del av valsen, og oppragende partier i masselaget blir også redusert.

Den bakre vegg 67 (eller en av sideveggene) på trakten kan forsynes med et vindu slik at nivået_ på tremassen i trakten kan observeres. Trakten kan alternativt utstyres med en avføl-ingsanordning slik at massenivået i trakten kan holdes mellom øvre og nedre grenser 70 go 71.

En sugekasse 72 er anbragt under det gassgjennomtrengelige transportbånd 51 og trakten 52. Sugekassen 72 rager på tvers av traktens bredde og langsetter' fra traktens bakre vegg 67 til ut over frontveggen 66. En kanal 75 med åpning inn i sugekassen 72 står i forbindelse med en vifte (ikke vist) som er anordnet for å trekke gass fra trakten 52 gjennom massen i trakten og gjennom det gassgjennomtrengelige transportbånd 51 inn i sugekassen 72.

Anvendelsen av sug gjennom det gassgjennomtrengelige transportbånd 51 på tremassen i trakten 52, tjener til å hindre uønsket klebing eller brodannelse av tremasse i trakten, og til således å gi en ensartet tilførsel med jevn tykkelse gjennom utløpet 69. Graden av sug kan varieres, f.eks. mellom 1 cm vannsøyle og 60 cm vannsøyle. Øket sug vil holde tre-, massefibrene fastere mot transportbåndet 51 og danne en tettere fibermasse på båndet. Øket sug vil således øke bulk-tettheten i fiberlaget som føres gjennom utløpet 69, og dermed vekten pr. enhetsareal (basisvekt). av tremasselaget på transportbåndet 51. Bulk-tettheten til massen som føres gjennom utløpet 69, kan typisk være omkring 0,Q4 g/cm 3.

Variasjoner i suget mellom 1 cm vannsøyle og 10 cm vann-søyle kan forandre basisvekten til tremasselaget med en faktor på 2. Høyden av utløpet 69 kan reguleres dersom det er ønske-

lig med masseark av sterkt varierende basisvekter, men små for-skjeller i basisvekter kan oppnås ved å bruke forskjellige sugetrykk gjennom sugekassen 72.

Sug kan anvendes jevnt eller ujevnt over bredden av det gassgjennomtrengelige transportbånd 51 og trakten 52 ved å vari-

ere størrelsen og fordelingen av åpningene i den gassgjennomtrengelige plate 65 under trakten. Det kan være ønskelig å ,anvende'større sug ved sidene av trakten 52 enn ved midten, og dette kan eksempelvis oppnås dersom platen 65 har flere eller større åpninger enn. sidene. Når sug anvendes jevnt, vil det være en tendens for at utføring'av masse fra trakten er lettere ved midten av transportbåndet. Ved å anvende mer sug ved sidene på trakten enn i midten, kan denne tendens overvinnes.

I apparatet på fig. 2 fører transportbåndet 51 masse-

laget fra uttaket 69 i trakten 52 i huset 54 til konsolider-ingsvalser 55, 56 som sammenpresser massen med en kraft på

omkring 4,5 kg/lineær cm, til en bulk-tetthet som typisk kan være i området 0,05-0,10 g/cm 3. Valsen 55 ligger tett an mot

huset 54 ved 60. Konsolideringsvalsene sammenpresser massen

slik at fibrene ikke blåses av fra massens overflate, men slik

at masselaget fremdeles understøttes av transportbåndet 61

idet det passerer gjennom gapet mellom en trykkvalse 63 og

valsen 62, som sammentrykker masselaget ytterligere under anvendelse av en kraft på omkring 90 kg/lineær cm til et sammen-

hengende ark med en bulk-tetthet i området 0,10-0,50 g/cm 3. Transportbåndet 51 skiller seg fra massearket ved valsen 62. Massearket kan føres til kalandreringsvalser (ikke-vist) hvor

dets bulk-tetthet og sammenhengningsegenskaper ytterligere økes ved påføring av en kraft som kan være omkring 900 kg/lineær cm til en bulk-tetthet i området 0,7-1,2 g/cm . 3.

Sålenge tilstrekkelig masse befinner seg i trakten 52,

er basisvekten til det fremstilte masseark avhengig hoved-

sakelig av høyden på utløpet 69 og det trykk som anvendes gjennom sugekassen 72. Basisvekten er generelt avhengig av hastigheten på transportbåndet 51, og denne hastighet kan varieres for å opprettholde nivået på massen i trakten 52 innen de fore-

skrevne grenser. Apparatet i fig. 2 kan således gi et konti-nuerlig masseark med vesentlig ensartet basisvekt fra en noe uregelmessig massetilførsel, slik som tilførslen fra en konti-nuerlig drevet tørker og cyklonseparator. Apparatet kan- f.eks. gi et masselag med en basisvekt på 300-2000 g/m 2ved hastigheter på opptil 100 m/min.

Tekstilfibre og tørr tremasse kan sammen dannes til et lag, f.eks. kan polypropylenfibre blandes med tremasse ved kontrollert tilførsel av disse bestanddeler til trakten 52.

Apparatet i fig. 3 og 4 omfatter et gassgjennomtrengelig transportbånd 80 og en trakt 81 samt et hus 82.

Transportbåndet 80 omfatter et nettverk av metalltråd eller plastmateriale, f.eks. nylon eller polyestermonofilamenter. Beltet beveges i den viste retning rundt ruller 83, 84 og 85. Under trakten 81 og under en trimmingsanordning 86, beskrevet nedenunder, beveges transportbåndet 80 over statsjonære gassgjennomtrengelige plater 87 og 88, respektivt.

Trakten 81 har et generelt rektangulært tverrsnitt, med en frontvegg 91 og en bakre vegg 9 2,. hvilke er parallelle, samt parallelle sidevegger (ikke vist). Alle veggene er vertikale i apparatet på fig. 3 og 4. En del 93 av den bakre vegg til-støtende transportbåndet 80 er skråttstilt nedover og fremover i forhold til den øvre hoveddel av bakveggen 92. Transportbåndet 80 utgjør bunnen av trakten som mottar tørt fiberholdig materiale, slik som tørr tremasse, via en kanal 94, f.eks.- fra en cyklonseparator.

Utløpet 95 på trakten 81 avgrenses av transportbåndet

80 og en valse 96 som fritt kan rotere ved den nedre del av frontveggen 91 og som strekker seg parallelt med denne vegg og horisontalt på tvers av og over beltet 80. Valsens 96 funk-sjon er den samme til den valse som er beskrevet i apparatet på f i g.' 2 .

Trakten 81 kan ha et vindu eller en avfølingsanordning for å styre massenivået i trakten på samme måte som beskrevet i forbindelse med trakten i fig. 2.

En sugekasse 9 7 er anbragt under det gassgjennomtrengelige transportbånd 80 og trakten 81. Sugekassen 97 strekker seg på tvers av traktens bredde og langsetter beltet 80 fra det sted hvor den fremoverskrånende del 9 3 på traktens bakve.gg ligger nærmest båndet 80 til et sted foran valsen 96 i forhold til bevegelsesretningen for den øvre del av båndet 80. En kanal 98 som har åpning inn i sugekassen 97 står i forbindelse med en vifte (ikke vist) anordnet for å trekke gass fra trakten 81 gjennom massen i trakten og gjennom det gassgjennomtrengelige transportbånd 80 inn i sugekassen 97.

De resultater som oppnås ved sug gjennom sugekassen 97, er lik de som oppnås ved anvendelsen av sug i sugekassen 72 i apparatet på fig. 2, og graden av sug kan være lik den som benyttes i apparatet på fig. 2. Graden av sug kan varieres på tvers av transportbåndet 80, slik som også beskrevet i forbindelse med apparatet på fig. 2.

Bulk-tettheten for masselaget som bringes fremover fra trakten 81 til trimmingsanordningen 86 ved transportbåndet 80, er typisk omkring 0,0 2 g/cm 3.

Trimmingsanordningen 86 omfatter en valse 99 anbragt horisontalt over transportbåndet 80 og på tvers og parallelt med dette. Valsen har radielt utragende skovler 100 og blir i bruk dreiet mot urviseren slik det fremgår fra fig. 3, slik at den kaster bakover (dvs. i retningen motsatt bevegelsesretningen for den øvre del av transportbåndet 80) eventuell masse som stikker frem over nivået for den laveste grense for bevegelse av de ytterste ender av skovlene 100. Trimmingsanordningen tjener således til ytterligere å jevne ut masselaget på transportbåndet 80 og for å frembringe massen som et lag med vesentlig ensartet tykkelse for passasje til konsoli-deringsvalser 102 og 102, hvorav en er montert over og en under transportbåndet 80, og som sammenpresser massen slik valsene 55 og 56 i apparatet på fig. 2 gjør det, med en kraft på omkring 4,5 kg/lineær cm til en bulk-tetthet som typisk kan være i området 0,05-0,10 g/cm 3. Valsen 102 ligger tett an mot huset 82 ved 104.

Valsene 102 og 103 (som drives av ikke-viste innret-ninger), sammenpresser massen slik at fibrene ikke blåses av overflaten på masselaget, men slik at laget 105 trenger å understøttes av transportbåndet 80 når det bringes fremover av båndet 80 til gapet mellom en drevet trykkvalse 106 og den drevneValse 83. I dette gapet utsettes masselaget for en kraft på omkring 90 kg/lineær cm, og konsolideres slik at det utgjør et sammenhengende ark med en bulk-tetthet i området 0,10-0,50 g/cm 3. Massearket kan føres fremover fra valsene 106 og 83

til kalandreringsvalser (ikke-vist) slik at det kan utsettes for en kraft på omkring 900 kg/lineær cm-og sammenpresses til en bulk-tetthet i området 0,7-1,2 g/cm 3.

For å unngå alvorlig forstyrrelse av masselaget av trimmingsanordningen 86, er en sugekasse 107 anbragt under transportbåndet 80 ved området for trimmingsanordningen og ragende foran og bak anordningen under platen 88. En kanal 108 leder fra sugekassen 107 til en vifte, ikke vist, som trekker luft fra huset 82 gjennom masselaget i området ved trimmingsanordningen og inn i sugekassen 107.. Denne luftstrøm holder massen i nær kontakt med transportbåndet 80 i området for anordningen 86 og motstår eventuell tendens som trimmingsanordningen har til å forstyrre masselaget.

Luft-som trekkes inn i kanalene 98 og 108 kan resirkuleres tilbake til trakten 81 gjennom en kanal 109. I tillegg til dette kan noe luft resirkuleres fra kanalene 98 og 108, eller en av dem, direkte inn i huset 82 for å supplere luft-strømmen inn i sugekassen 107.

Forholdet mellom basisvekten for massearket fremstilt

i apparatet på fig. 3 og 4, høyden på traktutløpet 95 og graden av sug gjennom sugekassen 97, er lik forholdet mellom de tilsvarende faktorer i apparatet på fig. 2, og apparatet på fig. 3 og 4 kan anvendes til fremstilling av sammenhengende ark fra lag av blandede fibre slik som tilfellet er med apparatet på fig. 2.

Høyden A på trakten 81 i apparatet i fig. 3 og 4 er valgt i avhengighet av graden av variasjon i hastigheten for tilførsel av masse til trakten langs kanalen 94. Jo større den forventede variasjon er, jo større er den høyde som er nødvendig for at man skal ta hensyn til variasjonen i beliggen-heten av overflaten på den masse som lagres i trakten.

Lengden' (dvs. front-til-bakdimensjonen B) av trakten 81 og høyden C på utløpet 95 i trakten, er valgt i avhengighet av typen av.tørr fiberholdig materialtilførsel til trakten og av basisvekten til arket som skal fremstilles. Bredden på trakten-81 (fig. 4} bestemmer bredden på masselaget og således det fremstilte sammenhengende ark. Som det fremgår fra fig. 4, er sideveggene på huset 82, som er beliggende nær tilstøtende til den øvre overflate av transportbåndet 80, beliggende i en inn-vendig avstand fra hverandre i samsvar med bredden D, slik at masselaget som forlater trakten 81, beveger seg på båndet 80 i en bredde som vesentlig- tilsvarer bredden mellom sideveggene i huset.

I apparatet vist på fig. 3 og 4 er diameteren på valsen 96 omtrent 30 mm, og den foroverrettede skråstilling av den nedre del 9 3 på bakveggen i trakten 81, er slik at høyden på delen 9 3 er mellom 150 og 200 mm .og slik at trakten 81 er omtrent 25 mm smalere ved sin bunn enn ved nivået for den øvre kant av delen

.93. Det vil si at avstanden mellom projeksjonen på beltet 80

av frontveggen 91 og den nedre kant av delen 93, er 25 mm mindre enn lengden B av trakten.

I et eksempel på normal drift under anvendelse av tremasse med en fiberlengde på 0,9-1,0 mm med et fuktighetsinnhold på 8-12 vekt-%, beregnet på totalvekten av massen, og en tetthet på 0,02-0,10 g/cm 3, er B gitt en lengde på 15 cm og C 4,5 cm, og massen faller inn i trakten som løse klumper, kondensert fra enkeltfibre. En foretrukket tetthet på massen som faller under innvirkning av tyngdekraften fra cyklonen er 0,02 g/cm 3, og tettheten på massen i bunnen av trakten 81 stiger til 0,03 g/cm 3. Massen hoper seg opp i trakten 81, og innkommende masse tumles over masseopphopningen inntil den finner sin stilling på "toppen" av massen som beveger seg nedover i trakten som et legeme. Sug på 10 cm vannsøyle anvendes i sugekassen 97,

og en basisvekt pa omkring 2000 g/m 2oppnås ved bunnen av trakten. På grunn av at trakten 81 har en kort lengde B, driver båndet 80 bare en relativt liten mengde masse fremover mot utløpet 95. I tillegg til dette kan den fremoverskråttstilte del 93 i bakveggen av trakten 81 hjelpe til å oppnå en jevn strøm av massen nedover trakten og deretter fremover under valsen 96.

Dersom et masselag med større basisvekt oppnås ved å

øke høyden C på utløpet 95, kan det være ønskelig å øke mengden B på trakten. Likeledes, dersom C reduseres, kan det være ønskelig å redusere B, idet et forhold for C:B på 1:2 til 1:4,

og fortrinnsvis i området 1:3, er ønskelig for oppnåelse av god massestrømning gjennom trakten og en jevn gang på den

begynnende nedoverrettede bevegelse på beltet 80. Apparatet på fig. 2 kan ikke desto mindre velges for behandling av forskjellige typer tørt fiberholdig materiale ved et egnet sugenivå i kassen 72 .

Apparatet på fig. 2 og apparatet på fig. 3 og 4 kan til-passes til å gd passasje for en gass eller gasser gjennom masselaget på transportbåndet 51 eller 80 på en lignende måte til det som oppnås i apparatet på fig. 1, ved hjelp av huset 25 og sugekassen 27.

Valsen 96 i apparatet på fig. 3 og den tilsvarende valse som kan anvendes i apparatet på fig. 2, kan drives med en hastighet slik at den del av valsen som ligger nærmest transportbåndet, beveges i samme retning som båndet ved en høyere hastighet. Dette gjør ytterligere til at det oppnås et jevnt lag av fiberholdig materiale, og valsen kan ha den effekt at den utjevner fordyp-ninger i massens øvre overflate samt fjerner oppragende partier.

Dersom det fiberholdige materiale må tørkes før det tilføres til apparatet på fig. 1, fig. 2 eller fig. 3 og 4, for eksempel som i tilfelle med tremasse, blir den fortrinnsvis tørket i en maskin slik som beskrevet i britisk patent nr. 888.845, som oppdeler materialet til findelt tilstand og eventuelt til enkeltfibre.

.Bruken av en cyklon for. å separere det tørkede- fiberholdige materiale fra en gass som benyttes for å tørke dette materialet, og til å transportere det, resulterer i et materiale som er tett nok til å falle under innvirkning av tyngdekraften på mottageroverflaten som utgjøres av transportbåndet 9, 51

eller 80. Det anses som fordelaktig å tilføre til mottageroverflaten fiberholdig materiale hvorfra massen av ledende eller medført luft er fjernet og følgelig har en høyere tetthet enn det fibrøse materiale som anvendes i typisk konvensjonelle luftleggingsmetoder.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av et konsolidert ark av vesentlig t. <ø> rt fiberholdig materiale, karakterisert ,y e d at tørt fiberholdig materiale med et fuktighetsinnhold på høyst 30 vekt-%, beregnet på totalvekten av det fiberholdige materiale, tilføres til en gassgjennomtrengelig

mottageroverflate mens gass trekkes gjennom mottageroverflaten og gjennom det fiberholdige materiale på mottageroverflaten, det tørre fiberholdige materiale føres på mottageroverflaten under anordninger for redusering av oppover fremspringende partier for dannelse av et lag av det fiberholdige materiale, og ved at nevnte lag utsettes for innvirkning av trykkpåfø rings-anordninger for å konsolidere det og for derav å danne et sammenhengende ark.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at mottageroverflaten utgjøres av et endeløst gassgjennomtrengelig transportbånd for transportering av det fiberholdige materiale fra føringskanaler, gjennom hvilke det til-føres til transportbåndet, under nevnte reduseringsanordninger og fremover til nevnte anordninger for påføring av trykk, og ved at sluttelementet i fremføringskanalene utgjøres av en trakt, idet transportbåndet utgjør bunnen av trakten og idet utløpet fra trakten er beliggende mellom transportbåndet og den nedre del av traktens frontvegg, og videre idet den midlere avleverings-hastighet av tørt fiberholdig materiale inn i trakten, og fjerhingshastigheten på materialet ved hjelp av transportbåndet er slik at nivået av fiberholdig materiale holdes over et visst nivå på mottageroverflaten.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at trakten har en lengde mellom nevnte frontvegg og den parallelle bakre vegg på trakten, som er høyst fire ganger høyden på utløpet fra trakten.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at nevnte lengde er omtrent tre ganger høyden på nevnte utløp.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at transportbåndet fører det fiberholdige materiale bort fra nevnte frontvegg inn i et hus som omslutter det fiberholdige materiale på båndet, og ved at det fiberholdige materiale før det forlater nevnte hus, utsettes for innvirkningen av nevnte trykkpåvirkningsanordninger for å konsolidere det fiberholdige materiale til sammenhengende ark.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at det fiberholdige materiale på beltet innen i . området for nevnte hus, utsettes for innvirkning av en trimmings anordning for å fjerne materiale som stikker opp fra det fiberholdige materiale over et visst nivå, idet trimmingsanordningen utgjøres av en valse med utoverragende skovler som roteres ved en hastighet som er høy i forhold til bevegelseshastigheten på transportbåndet, og slik at skovlene nærmest båndet beveges i motsatt retning til båndet, idet laget av fiberholdig materiale i området for trimmingsanordningen, utsettes for sugevirkningen av gass som trekkes gjennom nevnte lag fra nevnte hus.

7. Apparat for fremstilling av et konsolidert ark av vesentlig tørt fiberholdig materiale, karakterisert ved at anordninger for tilførsel av fiberholdig materiale til en gassgjennomtrengelig mottageroverflate, anordninger for trekking av gass gjennom mottageroverflaten (og gjennom eventuelt fiberholdig materiale på denne flate), anordninger for redusering av oppover fremstikkende partier av det fiberholdige materiale på mottageroverflaten for dannelse av et lag av materialet, og anordninger for påføring av trykk på nevnte lag for å konsolidere det fiberholdige materiale til et sammenhengende ark.

8. Apparat ifølge krav 7, karakterisert ved at mottageroverflaten utgjøres av en flate av et endeløst gassgjennomtrengelig transportbånd for transport av det fiberholdige materiale fra fremføringskanaler, gjennom hvilke det til-føres til transportbåndet, under nevnte reduserende anordninger og foran nevnte anordninger for påfø ring av trykk på materialet, og ved at endedelen på nevnte fremføringskanaler utgjøres av en trakt, idet transportbåndet utgjør bunnen av trakten og idet utløpet fra trakten ligger mellom transportbåndet og den nedre del av en frontvegg på trakten.

9. Apparat ifølge krav 8, karakterisert ved at trakten har en lengde mellom nevnte frontvegg og en bakre vegg i avstand fra og parallelt med denne, som er høyst fire ganger høyden på nevnte utløp.

10. Apparat ifølge krav 9, karakterisert ved at nevnte lengde er omtrent tre ganger høyden på utløpet.

11. Apparat ifølge krav 10, karakterisert ved et hus som omslutter det fiberholdige materiale som føres bort fra nevnte frontvegg på trakten ved hjelp av nevnte transportbånd, idet anordningene for påføring av trykk på det fiberholdige materiale, er anordnet slik at det virker på dette materiale før det forlater nevnte hus.

12. Apparat ifølge krav 11, karakterisert ved en trimmingsanordning i huset for fjerning fra det fiberholdige materiale på transportbåndet av materiale som rager opp over et visst nivå, idet nevnte trimmingsanordning omfatter en valse med utragende skovler for rotasjon ved en hastighet som er høy i forhold til bevegelseshastigheten på transportbåndet, og slik at skovlene beliggende nærmest transportbåndet beveges i motsatt retning til båndet, idet apparatet videre omfatter anordninger for påføring av sug på det fiberholdige materiale i området ved nevnte trimmingsanordning ved at gass føres fra nevnte hus gjennom det fiberholdige materiale og gjennom transportbåndet.