NO780486L - Fremgangsmaate til fjerning av olje eller oljeholdige substanser - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fjerning av olje eller oljeholdige substanser.

Oppfinnelsen vedrbrer en fremgangsmåte til fjerning av olje eller oljeholdige substanser fra overflater.

Slike fremgangsmåter blir benyttet ved miljbvern, særlig ved vern mot vannforurensning, når ved katastrofer olje eller oljeholdige substanser frigjbres og kommer i berbr-ing med vannflater hhv. med jordbunden. Derved skal man be-kjempe den såkalte oljepest og den dermed forbundne fare for levevesner i vann, forurensning av drikkevann, tilsmussing av landkanten og særlig strender osv.

Det er kjent olje-dispersjons-sprbyteanlegg (Hansa-Schiffahrt-Schiffbau-Hafen (1977) spesialnummer STG/WEMT-mai, side 889), ved hvilke den behandlede olje blandes sammen med sprbytemidler på en slik måte at oljelaget opplbses i små dråper som synker ned på sjbbunnen og gir de angripende mikro-organismer en stbrst mulig overflate. Dertil må det imidlertid benyttes et sjbgående skip med spesiell oppbygging, særlig pumper og motorer, hvorved bestemte blandingsforhold mellom dispersjonmiddel og sjbvann, motorturtall, ventilstilling, dysestbrrelse, hastighet på utsprbyting og hastigheten på skipet må opprettholdes helt nbyaktig for å oppnå en optimal virkningsgrad. Denne fremgangsmåte er således apparatmessig meget komplisert og er dessuten komplisert i bruk.

Videre er det kjent oljeoppsamlingsbåter (Hansa-Schiffahrt-SchlVefbau-Hafen, 113. årgang 1976, nr. 22, side 1967), ved hvilke det for innsirkling og oppfanging av olje-tilsmusset overflatevann benyttes to V-formet utforte sperrer av oppblåsbare slanger med en lengde hver på ca. 150 m som trekkes av to motorbåter. Også denne fremgangsmåte er apparatmessig komplisert og krever installasjon av egnede innretning-er på båtene. Dessuten må det sorges for at på vannet flytende gjenstander ikke tas med.

Videre metoder for oljebekjempelse er inngrensing

og forskyving av oljefelt med oljelenser, anvendelsen av kjemiske bekjempelsesmidler samt anvendelse av bakterier (Hansa-Schiffahrt-Schiffbau-Hafen 113, årgang 1976, nr. 20, side 1733). Slike oljelenser kan imidlertid bare benyttes med god virkning ved godt vær. Kjemiske bekjempningsmidler som de allerede ovenfor nevnte dispergeringsmidler, krever spesiell hensyntagen til de morfologiske og meteorologiske forhold, hvorved dispergeringsmidlet virkning også i vesent-lig grad avhenger av oljens beskaffenhet. Særlig eldre olje forbruker store mengder dispergeringsmidler uten å oppnå noen nevneverdige resultater.

Også den kjente avbrenning av oljen er forbundet

med vanskeligheter, da det til dette formål er nbdvendig med en minimaltykkelse for oljesjiktet på 2 mm.^Dessuten må det iakttas spesielle sikkerhetstrekk. Ved bakteriell oksydasjon blir store oljemengder - også ved en forbedring av virknings-graden for den naturlige nedbrytningsprosess - forst opp-spaltet etter lengre tid. Akutt fare forr~kysten på grunn av drivende olje kan man alså ikke hindre V|'ed' anvendelse av bakterier .

Videre er det kjent en oljelense for øyeblikkelig anvendelse (Schiff & Hafen, hefte 4, 1976, 28. årgang, side 304) som består av en lukket krets av rbrledninger, som leg-ges om en tankkai og forankres i denne stilling på bunnen til kyst- eller havnefarvannet. Ligger det ikke noen tanker ved slukkebroen, så blir oljelensen senket ved tomming av de tre bærerbr så den ligger på bunnen. I anvendelsestilfelle pres-ser trykkluft vannet ut av bærerbrene og lensen stiger med en bestemt hastighet. Denne oljelense kan altså bare anvendes på bestemte, nbyaktig definerte steder, da den krever en stasjonær installasjon. Den er altså ikke egnet for anvendelse til sjbs.

Det er dessuten kjent et apparat for rengjbring av tilsmussede vannflater ved sugning" (Hansa-Schiffahrt-Schiffbau-Hafen, 113. årgang 1976, nr. 23, side 2074), som slepes gjennom vannet. Derved strommer olje og en del vann gjennom under vannoverflaten anordnede slisser med ledeplater inn i apparatets hus. Ved den spesielle anbrdhing^av slissene fremkommende rotasjon av olje-vannblandingen og dermed natur-lig oppdeling av blandingen i dens to komponenter. Den lettere olje samler seg i sentrum av huset og blir pumpet bort over et munnstykke, mens det rensede vann fores bort gjennom en åpning som er. anordnet i den nedre del av huset. Ved dette apparat er det altså nbdvendig med en viss bevegelse mellom den opptagende overflate og (apparatet. Videre må også herved installeres spesielle apparater på en båt og dessuten kan denne fremgangsmåte ikke benyttes for fjerning av olje fra ... jordoverflaten da det herved ikke kan oppnås den ovenfor nevnte relative hastighet.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen

er å tilveiebringe en fremgangsmåte til fjerning av olje eller oljeholdige substanser fra overflater hvor man ikke har de ovenfor nevnte ulemper.

Særlig skal det tilveiebringes en fremgangsmåte som ikke krever noe apparatmessig oppbud, har en hoy virkningsgrad og er egnet for opptak av olje såvel fra vannoverflater som også fra jordoverflater.

Denne oppgave blir ifblge oppfinnelsen lost ved at oljen henholdsvis den oljeholdige substans opptas ved hjelp av et adsorbsjonsdyktig materiale.

De med oppfinnelsen oppnådde fordeler beror spesielt på at oljen henholdsvis den oljeholdige substans ved adsorb-sjon foretrukket bygges opp på et egnet materiale og på denne måten atskilles fra vannet hhv. fra jordområdet.

Da dette adsorbsjonsdyktige materiale imidlertid ikke inngår noen fast forbindelse med oljen hhv. den oljeholdige substans, kan oljen hhv. den oljeholdige substans deretter igjen presses ut, slik at dette materiale på nytt kan benyttes. Denne prosess kan gjentas flere ganger.

Et særlig egnet adsorbsjonsdyktig materiale er mineralfibre som kan oppta en mengde på 4 - 5 ganger sin egenvekt av olje. Derved fremkommer en meget hby virkningsgrad for fjerning av olje hhv. oljeholdige substanser. Dessuten er mineralfibrene meget lette og kan sammenpresses, slik at de ved lagring bare inntar liten plass og fblgelig uten vanske-lighet kan transporteres til anvendelsesstedet. Dessuten gjelder mineraler som ikke brennbare, dvs. de blir fort i. bygningsmaterialklasse A I ifblge DIN 4102, noe som særlig er av stor betydning for anvelse og transport på skip.

Da de naturlige mineralfibre, særlig asbest, er

for dyre og for tunge, blir ifblge en foretrukket utfbrel-sesform benyttet stenfibre hhv. basaltfibre, som kan fremstil-les i store mengder på en rimelig måte.

Mineralfibre kan benyttes i alle i handelen vanlige former og formater, f.eks. i form av matter, plater, fnugg osv.

Særlig gunstige resultater har vist ved anvendelse av mineralfibre med en råtetthet på 30 - 50 kg/m^.

Hensiktsmessig blir mineralfibrene utstyrt med et bindemiddel, - f. eks. påsprbytet eller impregnert med binde-r middel. Som bindemiddel kan det benyttes naturharpiks, kunst-harpiks og andre vilkårlige bindemidler samt oljer, som even-tuelt befuktes med emulgatorer for å redusere grenseflate-spenningen mellom olje og væske, vanligvis vann, slik at de dispergerte dråper blir mindre og mellom grenseflatene mellom de to væsker danner et'fullstendig sammenhengende sjikt. Som emulgatorer kan det benyttes de vanlige substanser for olje-, i-vann-emulsjoner, som er opplbsbare i vann og har lipofile grupper.

Oppfinnelsen blir/i det fblgende nærmere forklart ved hjelp av et eksempel på fjerning av olje fra vannover-flate henholdsvis jordoverflate.

På vannoverflaten svbmmende oljeflak kan f.eks. opptre ved sammenstbt mellom ertf'tankskip og et annet skip, ved brudd i en oljerbrledning eller ved defekt av en ventil på en oljeboringsplattform. I disse tilfeller blir skip med stenfibre bragt til katastrofestedet. Disse stenfibre kan transporteres i vilkårlig form, f.eks. som rullbare matter, sugeputer, plater, som mineralfiberfnugg, ull osv.

De rullbare matter av st-einfibre blir festet på egnet måte og lagt som såkalte slepematter på oljeflaten og trukket av skipet over oljeflaten, hvorved oljen festet seg til stenfibrene og derved atskilles fra vannet. Stenfiber-fnugg hhv. stenfiberull kan trekkes i nett over oljeflaten hvorved den tilsvarende mekanisme forlbper.

Deretter blir stenfibrene med den adsorberte olje presset ut i eh^egnet innretning, hvorved den utstrbmmende olje samles og stemfibrene blir benyttet på nytt.

Ved katastrofetilfeller på lang blir slike matter, plater ell[ ér fnugg lagt henholdsvis utstrbdd på jordbunnen for å suge opp oljelekkasjen. Deretter blir stenfibrene presset ut og kan benyttes om igjen.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for fjerning av olje og oljeholdige substanser fra overflater, karakterisert ved at oljen hhv. den oljeholdige substans opptas av et adsorbsjonsdyktig materiale.

2. Fremgangsmåte ifblge krav 1, karakterisert ved at oljen hhv. den oljeholdige substans adsor-beres på mineralfibre.

3. Fr emgangsmåte ifblge krav 2, karakterisert ved at mineralfibrene benyttes • i matteform.

4. Fremgangsmåte ifblge krav 2, karakterisert ved at mineralfibrene benyttes i plateform.

5. Fremgangsmåte ifblge krav 2, karakterisert ved at mineralfibrene benyttes i fnuggform.

6. Fremgangsmåte ifblge et av kravene 2 - 5, karakterisert ved at det benyttes stenfibre og/ eller stenull.

7. Fremgangsmåte ifblge et av kravene 2 - 5, karakterisert ved at det benyttes basaltfibre og/ eller basaltull.

8. Fremgangsmåte ifblge et av kravene 1 - 7, karakterisert ved at det benyttes mineralfibre med en råtetthet på 30 - 120 kg/m <3> .

9. Fremgangsmåte ifblge krav 8, karakte r\ T- sert ved at det benyttes mineralfibre med en råtetthet på 30 - 50 kg/m <3> .

10. Fremgangsmåte ifblge et av kravene 2-9, karakterisert ved at mineralfibrene utstyres med et bindemiddel.

11. Fremgangsmåte ifblge krav 10, karakterisert ved at det som bindemiddel benyttes naturharpikser eller/og kunstharpikser.

12. Fremgangsmåte ifblge krav 10, karakterisert ved at det som bindemiddel benyttes mineralske oljer.

13. Fremgangsmåte ifblge let av kravene 10 - 12, karakterisert ved at bindemidlet sprbytes på mineralfibrene .

14. Fremgangsmåte ifblge et av kravene 10 - 12, karakterisert ved at mineralfibrene impregneres med bindemidlet.

15. Fremgangsmåte ifblge et av kravene 10 - 14, karakterisert ved at bindemidlet tilfores vanlig emulgatortilsetninger.