NO771548L - Hydraulisk strupeanordning for undervannsbruk - Google Patents

Description

Apparat for boring av en undervannsbrønn.

Op<p>finnelsen vedrører gjenvinning av kontroll over en brønn ved regulering av trykket i brønnhullet ved sirkulering og dreping av blåsestøt under boreoperasjoner som utføres fra et flytende fartøy eller boreplattform med boring på sjø-bunnen.

Boreoperasjoner som utføres fra flytende fartøyer omfatter vanligvis bruken av stigerør som forbinder det flytende fartøy med brønnhodet og annet utstyr på sjøbunnen. Slikt utstyr innbefatter vanligvis et kontrollsystem for hindring av utblåsning. Hensikten med systemet for hindring av utblåsning ved flytende boreoperasjoner er å tilveiebringe kontroll når det oppstår ét blåsestøt og tilveiebringe en innretning for sirkulering, kondisjonering og tilbakeføring av borehullet til statisk tilstand. Vanligvis innbefatter systemet for hindring av utblåsning sikkerhetsventiler mot utblåsning, en innretning for regulering av frigivningen av fluidum fra brønnen og en innretning for pumping av fluidum inn i brønnen.

Normalt er det hydrostatiske trykk for borefluidum-søylen i brønnen større enn trykket til formasjonsfluidumet og hindrer således strømmen av formasjonsfluidum inn i brønnhullet. Når en formasjon med et trykk større enn det hydrostatiske trykk i brønnen nås, er formasjonsfluidum istand til å gå inn i brøn-nen. Den første innstrømning av formasjonsfluidum blir vanligvis betegnet som et "blåsestøt". Sa lenge det hydrostatiske trykk kontrollerer brønnen, er sikkerhetsventilene mot utblåsning i åpen stilling. Opptrer imidlertid et støt, vil sikkerhetsventilen mot utblåsning og tilhørende utstyr påvirkes slik at det lukker brønnen.

I de fleste tilfeller vil det når sikkerhetsventilene mot utblåsning er i lukket tilstand på grunn av opptreden av et blåsestøt være nødvendig med ekstra tiltak for å gjenvinne kontroll av brønnen. Et problem i forbindelse med oppretthold-else av kontrollen kan bero på det faktum at formasjonsfluidum som kommer inn i brønnen nesten bestandig vil inneholde noe gass. Gass er potensielt farlig, selv når den er blandet med slam, fordi den kan ekspandere sterkt når den stiger i brønnen. Hvis brønnen er stengt etter inngangen av vesentlige gassmengder og ikke noe forsøk gjøres på å fjerne gassen ved sirkulasjon under kontrollerte betingelser, vil gassen stige i den stengte brønn under påvirkning av tyngdekraften uten vesentlig ekspansjon. Under disse betingelser og når gassen når punktet for stengnin-gen, vil trykket ved dette punkt nå slike størrelser at trykket i brønnhullet kan resultere i feil i overflateutstyret, feil i foringsrøret eller nedbrytning av formasjonen. En slik situa-sjon kan resultere i en utblåsning.

Det primære trekk ved kontroll av brønner som er blitt fylt med formasjonsfluidum er å sirkulere ut enhver forma-sjonsfluiduminnstrømning, mens man holder et konstant bunnhull-press noe større enn trykket for formasjonen fra det tidspunkt blåsestøtet fremkommer til vekten av slammet i hullet er til-strekkelig til å overbalansere formasjonstrykket. For å gjen-nomføre dette, kontrolleres strømmen fra ringrommet med en inn-stillbar strupeanordning, slik at trykket til fluidumet som pumpes gjennom borerøret for å sirkulere bort et blåsestøt kan kontrolleres for å holde konstant bunnhulltrykk. Ved kontroll av frigivningen av fluider fra brønnen kan fluidtrykket i brøn-nen reguleres for å tillate at forskjellen i vekt mellom et tungt fluidum som injiseres i brønnen og det lette slam eller gassen returnerer fluidumet og også tillater gassekspansjon. Kontrollert frigivning av fluidum fra brønnen kan også forhindre for sterk oppbygging av trykk som kan ødelegge formasjonen eller ødelegge foringsrøret. Etter at brønnfluider har passert gjennom strupeanordningen, kan det treffes anordninger for før-ing av fluidene til spillbeholdere, separatorer, slamtanker eller fakler etter ønske.

Tidligere ble ved flytende boreoperasjoner kontrollert frigivning av fluider fra brønnen gjennomført ved hjelp av kontrolledninger som utstrakte seg fra sikkerhetsventilen mot utblåsning eller brønnhodeanordningen til borefartøyet på vann flaten. Vanligvis ville kontrolledninger bli festet til utsiden av stigerøranordningen. På det flytende fartøy ble høytrykks-fluidene ført gjennom en strupeanordning for å regulere passasjen, av fluidum gjennom kontrolledningene fra under den lukkede sikkerhetsventil.

I dypt vann er det flere ulemper ved å ha brønnhull-fluidum lédet til fartøyet på denne måte. En ulempe er faren for at lekkasje kan utvikles i kontrolledningen eller i høy-trykksstrupeanordningens manifold på fartøyet. En ukontrollert frigivning av høytrykksfluider på borefartøyet kan medføre fare for borefartøyet såvel som for personalet på fartøyet. Uheldige betingelser til sjøs vil øke faren for at den lange fleksible kontrolledning kan briste eller lekke. En ekstra ulempe ved å ha høytrykkskontrolledningen utstrakt til borefartøyet er prob-lemet med utøvelsen av et ekstra trykk på foringsrøret og på den frilagte formasjon på grunn av dynamiske trykktap i den lange kontrolledning. En ytterligere ulempe i å ha høytrykks-brønnhullfluider ledet til flaten kan opptre ved at kontroll-ledningen blir tilplugget på grunn av dannelsen av hydrater i brønnfluidumet ved sjøbunnen eller før fluidumet når strupeanordningens manifold på overflaten.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å tilveiebringe et forbedret apparat og en fremgangsmåte for boring av en undervannsbrønn som tillater kontroll av brønnhulltrykket og sirkulering og dreping av et blåsestøt og hvor i hvert fall delvis de vanskeligheter som er antydet ovenfor unngås. Foreliggende oppfinnelse omfatter at fluidum tillates å strømme ut fra brønnen ved et punkt under noen eller alle sikkerhetsventiler for utblåsning ved hjelp av minst en fluidumledning med en innretning i ledningen under vannflaten for å regulere fluidumstrømmen.

Fremgangsmåten og apparatet i henhold til oppfinnel-.sen er særlig anvendbare ved boring av den type hvor en boreplattform er fast eller flyter på vannflaten med en stigerør-anordning som utstrekker seg mellom boreplattformen og brønnen og med en sikkerhetsventil mot utblåsning plasert derimellom nær den nedre ende av stigerøranordningen. I samsvar med foreliggende oppfinnelse tilveiebringer minst en fluidum shuntledning en bane for høytrykksfluider som strømmer ut fra brønnen ved et punkt under noen eller alle komponenter i sikkerhetsanordningen mot utblåsning. En innretning i hver av shuntledningene kontrollerer strømmen av fluidum gjennom ledningen for å regulere fluidumtrykket i brønnen etter at komponentene til sikkerhetsventilen mot utblåsning er i lukket stilling.

Ved den foretrukkede utførelse av oppfinnelsen kan to fluidum shuntledninger som hver inneholder en hydraulisk strupeanordning benyttes for å regulere fluidumtrykket i brønnen. Hver shuntledning er forbundet ved den ene ende til en sikker-hetsanordning mot utblåsning og ved den andre ende er den forbundet nær den nedre ende av stigerøranordningen. Sikkerhetsanordningen mot utblåsning kan omfatte, men er ikke begrenset til den type sikkerhetsventiler mot utblåsning med fire sperrer og to ringformede sikkerhetsventiler mot utblåsning. Sperretypen av sikkerhetsventiler mot utblåsning kan omfatte tre rørsperrer som er anordnet som nedre, midtre og øvre rørsperrer og en avskjær-ingssperre som er plasert over den øvre rørsperre. En eller flere sikkerhetsventiler mot utblåsning av ringtypen kan være plasert over avskjæringssperren. Den nedre ende av en fluidum shuntledning er forbundet til sikkerhetsventilanordningen mot utblåsning ved et punkt mellom den øvre rørsperre og den midtre rørsperre. Den nedre ende av den andre fluidum shuntledning er forbundet til sikkerhetsventilanordningen mot utblåsning ved et punkt mellom den nedre rørsperre og den midtre rørs<p>erre. Hver av shuntledningene inneholder en hydraulisk strupeanordning av konvensjonell utforming for regulering av fluidumstrøm gjennom ledningene. En trykktransduser er festet oppstrøms for den hydrauliské strupeanordning til hver av ledningene for å overvåke fluidumtrykket i brønnen. I tillegg inneholder hver shuntledning to eller flere ventiler for å kontrollere fluidum-strømmen gjennom ledningene.

I praksis for den foretrukkede utførelse, når en brønn er lukket av sikkerhetsventiler mot utblåsning, kan fluidumtrykket i brønnen reguleres ved kontrollert frigivning av fluider fra brønnen. I de fleste tilfeller er en brønn lukket ved lukking av de ringformede sikkerhetsventiler mot utblåsning, de øvre rørsperrer eller de midtre rørsperrer og forhindrer passasje av fluidum til den øvre kontrolledning og shuntledningene. Dette kan gjøres i shuntledningene ved å lukke ventilene eller strupeanordningene, hvis konstruert for full lukning, og den øvre kontrolledning ved lukkeventiler. Når det er ønskelig å sirkulere og å drepe et blåsestøt med borerøret ved eller nær bunnen, kan et fluidum pumpes inn i borerøret. Kontrollert frigivning av fluidum fra ringrommet mellom borerøret og forings-huset under den lukkede sikkerhetsventil mot utblåsning gjen-nomføres for å tillate fluidum å passere gjennom en fluidum-shuntledning som inneholder en hydraulisk aktivert strupeanordning. Strupeanordningen i hver shuntledning kan innstilles for å tillate en riktig strømningshastighet for å holde et ønsket bunntrykk. Ved lukking av strupeanordningen kan fluidumtrykket i brønnen økes og ved åpningen av strupeanordningen kan trykket senkes. Etter passering gjennom strupeanordningen kan fluidum injiseres i stigerøret ved et punkt nær den nedre ende av stigerøret hvor fluidene transporteres til. en shunt ved toppen av " stigerøret hvis ringrom med borerøret er avtettet med en pak-ning.

Ved andre utførelser av oppfinnelsen kan fluider som føres ut fra strupeanordningen ventileres til sjøen ved åpning av ventilen som står i forbindelse med sjøen eller injiseres i en lavtrykks kontrolledning som ender på borefartøyet.

Hver shuntledning kan innbefatte en innretning for overvåkning av fluidumtrykket i brønnen. Etter at brønnen først er lukket, er det ofte ønskelig å kjenne fluidumtrykket i brøn-nen. En trykktransduser som er festet til hver shuntledning kan overføre et signal til borefartøyet hvor trykket kan overvåkes .

Ved gjennomføring av oppfinnelsen unngås de proble-mer' som er forbundet med å ha høytrykksfluider.strupet på vannflaten. Da høytrykksfluidene fra brønnen strupes under vannflaten, er det ingen fare for en frigivning av høytrykksfluider på borefartøyet. I tillegg er ulempene ved å ha en lang flek-sibel kontrolledning som utstrekker seg til borefartøyet, i hvert fall delvis, unngått da fluidum shuntledningen er forbundet til stigerøret under vannflaten. Det er således en redusert fare for at shuntledningen kan brekke eller briste på grunn av uheldige betingelser i sjøen, og det er også betydelig mindre

trykkfall i shuntledningen. I tillegg hindrer oppfinnelsen til-plugging av kontrolledninger av hydrater. Fremgangsmåten og

anordningen ifølge oppfinnelsen kan derfor ses som et betydelig fremskritt over de tidligere kjente systemer.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere forklares

ved hjelp av et utførelseseksempel som er fremstilt på tegningen, som viser: fig. 1 et flytende borefartøy plasert på vannflaten med fluidum shuntledninger som forbinder den nedre del av sikkerhetsventilen mot utblåsning med stigerøret,

fig. 2 et skjematisk forstørret riss av fluidum shuntledningene som forbinder den nedre del av sikkerhetsventilen mot utblåsning med et stigerør.

Tegningen viser en anordning som er egnet for gjennom-føring av oppfinnelsen. Fig. 1 viser et borefartøy 11 som er plasert på vannflaten 12 og ligger over et undervanns brønnhode og tilhørende utstyr. Borefartøyet holdes på plass over stedet ved hjelp av fortøyningsliner 13 og 14 som utstrekker seg ned-over til ankre (ikke vist) som er innleiret i sjøbunnen 15. Fartøyet er utstyrt med et boretårn 16, et heisesystem 17, et dreiebord 18 og annet egnet utstyr som benyttes til boringer. Boretårnet er plasert over en brønn eller et spor 19 gjennom hvilket utstyret kan heves og senkes.

Undervannsbrønnhodeanordningen som er vist på fig. 1 innbefatter en mellombasisdel 20 som er plasert på sjøbunnen og er festet med et kuleledd til et ledningsrør 22 som utstrekker seg inn i brønnen. Ledningsrøret er sementert på plass som antydet med henvisningstallet 23. Et foringsrørhode 24 er festet til ledningsrøret og utstrekker seg gjennom basisdelen 20.

En borebrønnhodeinnretning over foringsrørhodet innbefatter en avtagbar brønnhodeforbindelse 26 av konvensjonell utforming.

Som tydeligere vist på fig. 2, er det over den øvre ende av dette anordnet sikkerhetsventiler mot utblåsning av sperretypen, som er betegnet med 27, 28, 29 og 30, og to sikkerhetsventiler mot utblåsning av den ringformede type, som er betegnet med 31

og 32. Sikkerhetsventiler mot utblåsning 28, 29 og 30 er rør-sperrer, og sikkerhetsventilen mot utblåsning 27 er en avskjær-ingssperre. En kuleforbindelse 33 er forbundet til anordningen over sikkerhetsventilene, og en fjerndrevet hurtig avtagnings-

og tetningsanordning (ikke vist på tegningene) kan også benyttes. Et seksjonsoppdelt ledningsrør eller stigerør 34 og en

øvre kontrolledning 15 utstrekker seg oppover til borefartøyet ved vannflaten.

Fluidum shuntledninger 3 6 og 4 5 er forbundet ved en ende til stigerøret 34 nær den ringformede sikkerhetsventil mot utblåsning 32 og ved den andre ende til systemet med sikkerhetsventilen mot1'Utblåsning. Shuntledningen 36 er forbundet til systemet av sikkerhetsventilen mot utblåsning ved et punkt mellom den nedre rørsperre 30 og den midtre rørsperre 29. Shuntledningen 4 5 er forbundet til systemet av sikkerhetsventilen mot utblåsning ved et punkt mellom den øvre rørsperre 28 og den midtre rørsperre 29. Hydrauliske strupeanordninger 37 og 43

er plasert i shuntledningene 36 og 45. Også i hver av shuntledningene er det plasert ventiler 46, 47, 48, 49, 53 og 54. Trykktrairsdusere 42 og 44 er plasert på shuntledningene 36 og 45 mellom de hydrauliske strupeanordninger og sikkerhetsventilene mot utblåsning.

Ved bruk av oppfinnelsen, når et blåsestøt opptrer, vil formasjonsfluider rundt brønnhullet begynne å strømme og systemet av sikkerhetsventilen mot utblåsning lukke brønnen. Det vises igjen til fig. 2 hvor sikkerhetsventilsystemet mot utblåsning lukker brønnen ved å lukke de ringformede sikkerhetsventiler mot utblåsning 31 og 32, avskjæringssperren 31 eller den øvre rørsperre 28 eller en hvilken som helst kombina-sjon av disse sikkerhetsventiler. Fortrinnsvis blir ventilene 46, 47, 48, 49, 40, 41, 51, 52, 53 og 54 også i lukket stilling for å forhindre passasje av fluidum gjennom shuntledningene eller den øvre kontrolledning. Fortrinnsvis blir strupeanordningen i shuntledningen også lukket. For å føre brønnen tilbake til stabilisert tilstand injiseres slam i brønnen gjennom et borerør til bunnen av brønnen og returneres gjennom borerør-foringshusringrommet. Vekten av dette slam økes for å utøve et hydrostatisk trykk som er noe større enn det beregnede forma-sjonstrykk for å stoppe innstrømning av formasjonsfluider. Slam-tettheten som er nødvendig for å drepe brønnen kan bestemmes av fagmannen. Valg av slaminnføringshastighet bør gjøres etter om-hyggelig betraktning av brønntilstanden, såsom lukketrykk, pumpekapasitet og friksjonstap som resulterer av sirkulasjon. Dette kan også bestemmes av fagmannen. Når stabilisert sirkulasjon er oppnådd, kan injeksjonshastigheten for slam være konstant til brønnen er lukket igjen eller den er drept.

Høytrykksfluider i brønnen tillates å unnvike gjennom enten fluidum shuntledningene 3 6 eller 45. Det er foretrukket at bare en fluidum shuntledning blir benyttet for å spare den andre ledning for bruk i tilfelle av at den første ledning lekker, brister, slites ned eller på annen måte kommer i ikke brukbar tilstand. Av sikkerhetsgrunner er det videre foretrukket å benytte shuntledningen 4 5 før bruk av shuntledningen 36. Hvis f. eks. en lekkasje utvikles i systemet ved et eller annet punkt over den midtre rørsperre 29, kan den midtre rørsperre lukkes for å stoppe lekkasjen, og shuntledningen 36 kan alter-nativt benyttes for kontrollert frigivning av fluidum fra brøn-nen.

Hydrauliske strupeanordninger 37 og 43 regulerer strømmen av fluidum gjennom shuntledningene 36 og 45. Strupeanordningens innstilling ved begynnelsen av drepeoperasjonen eller etter en forlenget stengeperiode bør være slik at ringrommets trykk under sirkulasjonen er noe høyere enn stengetrykket umid-delbart før sirkulasjon. Ved sirkulasjon av et blåsestøt i brønnen på denne måte, vil bunnhulltrykket være trykket for slam-søylen pluss det overtrykk som tilføyes til normal sirkulasjons-trykk. Derfor vil mengden av overtrykk kontrolleres av strupean-ordningstrykket. Hvis det f. eks. er ønsket å redusere bunnhulltrykket, kan den hydrauliske strupeanordning åpnes mer, og hvis det er ønsket å øke bunnhulltrykket, kan den hydrauliske strupeanordning lukkes mer for å begrense strømmen. Hvis vekten av slammet som sirkuleres ikke varierer, vil bunnhulltrykket forbli konstant. Hvis imidlertid tettheten for slammet øker på den måte som er angitt tidligere og slammet injiseres med en konstant hastighet, bør pumpetrykket reduseres for å kompensere for det økede hydrostatiske slamhode for å holde et konstant bunnhulltrykk. Ved innstilling av den hydrauliske strupeanordning i shuntledningen for å kontrollere hastigheten for fluidum-strøm fra brønnen, kan trykket som kreves for å injisere slam varieres og således kan bunnhulltrykket holdes ved et ønsket nivå for å hindre formasjonsfluider fra å strømme inn i brønnen.

Shuntledningene 36 og 45 fortsetter forbi de hydrauliske strupeanordninger til stigerøranordningen ved et punkt nær den ringformede sikkerhetsventil for utblåsning 32. I praksis for denne utførelse er ventilene 53 og 54 åpne og ventilene 51 og 52 lukket. Shuntledningene kan forbindes med stigerøret ved ethvert punkt. Det er imidlertid foretrukket å ha forbindelsen så nær som praktisk mulig til den øverste komponent i sikkerhetsventilen mot utblåsning. Det er foretrukket for å redusere strømningsbanen for høytrykksfluider gjennom shuntledningen.

Ved å ha en kort shuntledning reduseres det dynamiske trykktap, og chansen for lekkasje eller bruddutvikling i ledningen reduseres. Etter injisering i stigerøret tillates fluidene å passere opp stigerøret til en gass-shunt som er plasert ved toppen av stigerøret. Selv om en gass-shunt ikke bestandig ér krevet, er det fordelaktig å benytte slikt utstyr for å lede gass bort.fra riggen. For å hjelpe til med å løfte slammet, formasjonsfluider og borekutt opp stigerøret og å fortynne gassen som strøm-mer opp stigerøret, kan ekstra fluider føres gjennom strømnings-ledningen 50 og injiseres i stigerøret ved et punkt nær den nedre ende av stigerøret.

En alternativ vei fra nedstrøms for stru<p>eanordningen eller strupeanordningene kan være å føre ut det ventilerte brønn-fluidum i lavtrykksledninger 60 og 61 plasert hosliggende til eller festet til stigerøret med åpningsventil 51 og lukkeventil 53 eller åpningsventil 52 og lukkeventil 54. I de flésté tile-feller vil ledningene 60 og 61 benyttes for transport av fluider til borefartøyet når stigerøret er ødelagt.

En annen vei for fluidene fra nedstrøms for strupeanordningen eller strupeanordningene kan innbefatte føring av slike fluider inn i vannet forutsatt at fluidene ikke foruren-ser eller forgifter omgivelsene. Ventiler og ledninger som illustrerer denne utførelse er utelatt fra fig. 1 og 2 av over-siktsgrunner.

I det tilfelle at det flytende fartøy forlater stedet i en krisesituasjon som krever avskjæring av borerøret og frigivning av stigerøret, er borerøret opphengt i den øvre rør-sperre 28 og-oppdelt i to ved aktivering av avskjæringssperren 27 som også avtetter brønnhullet. Når borefartøyet kommer tilbake til stedet og stigerøret reinstalleres, åpnes ventilene 40 og 41 på den øvre kontrolledning 35, og fluidum pumpes til den øvre kontrolledning gjennom skjæringen og det o<p>phengte borerør til bunnen av brønnen og føres igjen opp ringrommet og gjennom en av shuntledningene. Tilbakeføringene kontrolleres av strupe anordningen i shuntledningen for å holde trykket som kreves for kontroll av formasjonstrykket. Som tidligere omtalt kan fluidum fra strupeanordningen føres ut i stigerøret, havet eller en separat lavtrykksledning som er festet til stigerøret og ender ved en fluidumseparator på boreskipet.

Det skal forstås i praksis av oppfinnelsen at en eller flere shuntledninger som inneholder en strupeanordning kan benyttes for å kontrollere frigivningen av høytrykksfluider fra brønnen. Minst en shuntledning er krevet ved gjennomføring av oppfinnelsen, men som det fremgår av ovenstående kan mer enn en shuntledning være ønskelig for å gi et overskudd til systemet .

De hydrauliske strupeanordninger som benyttes ved gjennomføring av oppfinnelsen kan være en hvilken som helst egnet strupeanordning som kan benyttes for å regulere strømning av fluidum på den måte som er anført. Et eksempel på to kommer-sielt tilgjengelige strupeanordninger som kan benyttes ved oppfinnelsen innbefatter "The Cameron Power Operated Choke" og "Super Choke - 10.000 psi". Disse er innstillbare strupeanordninger som tillater fjernstyrte forandringer i strupeanordningens størrelse som er nødvendig for drepingsprosedyrene som er anført. De hydrauliske strupeanordninger kan kontrolleres av kontrollsystemet for sikkerhetsventilen mot utblåsning. Mer spesielt kan hydrauliske fluider som benyttes for drift av systemet med sikkerhetsventil for utblåsning benyttes for å innstille eller regulere den hydrauliske strupeanordning.

For sirkulasjonsfleksibilitet og i tilfelle av at shunt-strupeledningen lekker eller brister er ventiler plasert i ledningene 36 og 45. I de fleste tilfeller anbefales hydraulisk drevne feilsikkerhetsventiler for utgangen til shuntledningene. Da sideutløpene er kjente områder for sandkutting og erosjon, bør disse ventiler plaseres så nær sikkerhetsventilen mot utblåsning som mulig og med et minimum av forbindelse mellom sikkerhetsanordningen og ventilene. Minst en av ventilene bør være forbundet direkte til sikkerhetsanordningen og fortrinnsvis før strømningsledningen eller ledningsbanen gjør en dreining. Det ville være bedre hvis begge kunne være plasert foran denne dreining i strømningsbanen. Det er imidlertid en breddebegrens-ning på anordningen, og ventilene er utsatt for å brytes av hvis de rager for langt ut. Av disse grunner kan en ventil plaseres direkte på anordningen og den andre etter dreiningen i strøm-ningsbanen.

En trykkovervåkningsinnretning kan være forbundet

til boreapparatet for å måle fluidumtrykket i brønnen. Det er foretrukket at trykkovervåkningsinnretningen er en trykktransduser som er forbundet til hver av shuntledningene mellom strupeanordningen og brønnen. Trykktransduseren kan sende et signal til overflaten som er representativ for fluidumtrykket i brønnen. Signalet kan mottas ved overflaten og fluidumtrykket i brønnen bestemmes. Fra slike informasjoner kan brønnoperatøren innstille stru<p>eanordningen i den egnede shuntledning for å regulere passasjen av fluidum gjennom ledningen for å kontrollere trykket i formasjonen. Hvis f. eks. fluidumtrykket i brønnen øker, kan operatøren innstille den hydrauliske strupeanordning for å tillate mer fluidum å passere gjennom ledningen for å redusere trykket i brønnen på en måte som tidligere beskrevet. På den annen side, hvis trykket i brønnen avtar, kan operatøren innstille strupeanordningen for å begrense passasjen av fluidum gjennom ledningen.

Denne fremgangsmåte for overvåkning av høytrykksflui-dum i brønnen for innstilling av den hydrauliske strupeanordning er særlig anvendbar under perioden etter at den er avstengt og før fluidum sirkuleres i brønnen. Når slam pumpes inn i brønnen med en konstant hastighet og tettheten for slammet øker, må for å holde et konstant bunnhulltrykk det trykk som kreves for å innføre slammet tillates å forandre seg. Ved kontrollert frigivning av fluidumet gjennom shuntledningene på den måte som er beskrevet ovenfor, kan det trykk som kreves for å injisere slammet i brønnen varieres på ønsket måte. Derfor vil operatøren lettere bruke en trykkovervåkningsinnretning for å måle trykket for slammet som innføres i brønnen isteden for fluidumtrykket i shuntledningen under disse omstendigheter hvor en brønn brin-ges under kontroll ved innføring av slam med høyere tetthet.

En automatisk strupeanordnings innstillingsinnretning kan benyttes ved oppfinnelsen for å regulere fluidumtrykket gjennom shuntledningen. F. eks. kan en overvåkningsinnretning være forbundet med brønnapparatet for å måle fluidumtrykket i brønnen. Overvåkningsinnretningen vil sende et signal til strupe-innstillingsinnretningen som vil regulere strupeanordningen auto matisk som svar på signalet fra overvåkningsinnretningen. Hvis trykket i brønnen begynner å øke, vil trykkovervåkningsinnretningen sende et signal til strupeanordningens innstillingsinnretning, hvilket signal indikerer dette, og innstillingsinnret-ningen vil på sin side innstille-strupeanordningen for å tillate mer fluidum å passere gjennom ledningen og således redusere trykket i brønnen. Generelt kan undervannsstrupeanordninger bli inn-stilt for å holde et konstant borerørtrykk på nøyaktig den samme måte som når strupeanordningen er plasert ved overflaten.

Det skal forstås at boreapparatet ifølge oppfinnelsen ikke er begrenset til den utførelse som er vist på tegningen og at mange forandringer kan foretas i form eller type fluidum shuntledning, strupeventil eller andre elementer innenfor opp-finnelsens ramme.

Claims (12)

1. Apparat for boring av en undervannsbrønn på sjøbunnen fra en boreplattform, karakterisert ved at det omfatter en stigeledning som utstrekker seg mellom plattformen og brønnen, minst en sikkerhetsventil mot utblåsning som er forbundet med stigerørledningen nær dens nedre ende, minst en fluidum shuntledning som tilveiebringer minst en fluidum strømnings-bane fra brønnen ved et punkt under sikkerhetsventilen mot utblåsning til den nedre indre del av stigerø rledningen ved et punkt over den øverste sikkerhetsventil mot utblåsning, og en innretning i shuntledningen for regulering av fluidumstrømmen gjennom shuntledningen.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at to fluidum shuntledninger tilveiebringer fluidum strømningsbaner fra brønnen ved et punkt under sikkerhetsventilen mot utblåsning.

3. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at innretningen for regulering av fluidumstrømmen er en hydraulisk strupeanordning.

4. Apparat ifølge krav 3, karakterisert v e d . at den hydrauliske strupeanordning er fjernstyrbar.

5. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det omfatter ventiler i hver av fluidum shuntledningene.

6. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at shuntledningen inneholder minst en trykkovervåkningsinnretning som er plasert i hver shuntledning mellom innretningen for regulering av fluidumstrøm og brønnen.

7. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved at.trykkovervåkningsinnretningen innbefatter en trykktransduser.

8. Apparat for boring av en undervannsbrønn i sjøbunnen fra en boreplattform, karakterisert ved at det omfatter en stigerørledning som utstrekker seg mellom plattformen og brønnen, en anordning for hindring av utblåsning som omfatter minst en sikkerhetsventil mot utblåsning som er forbundet med den nedre ende av stigerørledningen, minst en fluidum shuntledning som tilveiebringer minst en fluidum strømningsbane mellom brønnen ved et punkt under minst en av sikkerhetsventilene mot utblåsning og den nedre indre del av stigerø rledningen ved et punkt over den øverste sikkerhetsventil mot utblåsning, og en innretning i hver shuntledning for regulering av fluidumstrøm-men gjennom shuntledningen.

9. Fremgangsmåte for regulering av trykket i en under-vannsbrønn ved sirkulering og dreping av et blåsestøt under boreoperasjoner som ledes fra en boreplattform med utstyr som innbefatter en stigerørledning som utstrekker seg mellom boreplattformen ved vannflaten og brønnen og minst en sikkerhetsventil mot utblåsning som er plasert derimellom nær den nedre ende av stigerørledningen, karakterisert ved at brønnfluidet ledes fra et punkt under sikkerhetsventilen mot utblåsning til den nedre indre del av stigerørledningen ved et punkt over den øverste sikkerhetsventil mot utblåsning ved hjelp av minst en shuntledning for fluidum, og at passasjen av fluidum gjennom shuntledningen reguleres ved et punkt i shuntledningen.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at fluidumstrø mmen gjennom shuntledningen reguleres i ledningen nær dens nedre ende.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at trykket for fluidene i shuntledningen overvåkes mellom innretningen for regulering av fluidumstrømmen og brønnen ved hjelp av en trykkfølsom innretning, at innretningen for regulering av fluidumstrømmen innstilles i samsvar med en trykkforandring i shuntledningen for kontroll av fluidumtrykket i brønnen.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at trykket for fluidene overvåkes ved hjelp av minst en trykktransduser.